Behandling av hypovolemi ved akutt blodtap når krystalloider alene ikke vurderes som tilstrekkelig (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4).

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1

2 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pkt. 4.8 for informasjon om bivirkningsrapportering. 1. LEGEMIDLETS NAVN Tetraspan 60 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml oppløsning inneholder: Hydroksyetylstivelse (HES) 60,0 g (Molar substitusjon: 0,42) (Gjennomsnittlig molekylvekt: Da) Natriumklorid Kaliumklorid Kalsiumkloriddihydrat Magnesiumkloridheksahydrat Natriumacetattrihydrat L-Eplesyre 6,25 g 0,30 g 0,37 g 0,20 g 3,27 g 0,67 g Elektrolyttkonsentrasjoner: Natrium 140 mmol/l Kalium 4,0 mmol/l Kalsium 2,5 mmol/l Magnesium 1,0 mmol/l Klorid 118 mmol/l Acetat 24 mmol/l L-Malat 5,0 mmol/l For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Infusjonsvæske, oppløsning Klar, fargeløs, vandig oppløsning, fri for synlige partikler. ph: Teoretisk osmolaritet: Surhetsgrad (titrering til ph 7,4): 5,6 6,4 296 mosmol/liter <2,0 mmol/liter 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Behandling av hypovolemi ved akutt blodtap når krystalloider alene ikke vurderes som tilstrekkelig (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4). 4.2 Dosering og administrasjonsmåte 2

3 Dosering Bruk av HES skal begrenses til den innledende fasen av volumerstatningen og til en maksimal tid på 24 timer. Det daglige volumet og infusjonshastigheten avhenger av hvor stort blodtapet er og hvor mye væske som kreves for å gjenopprette hemodynamiske parametre. De første ml skal infunderes langsomt og under nøye overvåking av pasienten, slik at en eventuelle anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner oppdages så tidlig som mulig. Volumbegrensningene, som er bestemt ut fra graden av hemodilusjon, bør følges. Se pkt. 4.4 og 4.8. Voksne Maksimalt daglig volum: Den maksimale daglige dosen er 30 ml/kg kroppsvekt (tilsvarende 1,8 g HES per kg kroppsvekt). Dette tilsvarer 2100 ml Tetraspan 60 mg/ml til en pasient som veier 70 kg. Maksimal infusjonshastighet: Maksimal infusjonshastighet avhenger av den kliniske tilstanden. Pasienter i akutt sjokk kan gis inntil 20 ml/kg kroppsvekt per time (tilsvarende 0,33 ml/kg kroppsvekt per minutt eller 1,2 g HES per kg kroppsvekt per time). Ved livstruende tilstander kan 500 ml administreres raskt som trykkinfusjon. Se også pkt. 4.2 "Administrasjonsmåte". Lavest mulig effektive dose skal benyttes. Behandlingen bør styres ved kontinuerlig hemodynamisk overvåking, slik at infusjonen kan stoppes så snart tilstrekkelige hemodynamiske mål er oppnådd. Maksimal anbefalt daglig dose må ikke overskrides. Eldre Se pkt Pediatrisk populasjon Det er begrensede data hos barn, og det er derfor ikke anbefalt å bruke HES-preparater til denne populasjonen. Administrasjonsmåte Intravenøs bruk. Ved rask trykkinfusjon og bruk av plastbeholder som inneholder luft, skal plastbeholderen og infusjonssettet tømmes helt for luft før infusjonen startes. Dette gjøres for å unngå risiko for luftemboli som ellers kan oppstå i forbindelse med infusjonen. 4.3 Kontraindikasjoner overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 sepsis brannskader nedsatt nyrefunksjon eller nyreerstatningsbehandling intrakraniell blødning eller cerebral blødning kritisk syke pasienter (vanligvis innlagt på intensivavdeling) væskeoverbelastning lungeødem dehydrering hyperkalemi 3

4 alvorlig hypernatremi eller alvorlig hyperkloremi alvorlig nedsatt leverfunksjon kongestiv hjertesvikt alvorlig koagulopati pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler På grunn av risiko for allergiske (anafylaktiske/anafylaktoide) reaksjoner bør pasienten overvåkes nøye, og infusjonen bør gis med lav hastighet (se pkt. 4.8). Indikasjonen for volumerstatning med HES må vurderes nøye, og hemodynamisk overvåking er nødvendig for volum- og dosekontroll. (Se også pkt. 4.2.) Væskeoverbelastning forårsaket av overdosering eller for rask infusjon må alltid unngås. Dosen må justeres nøye, spesielt hos pasienter med lunge- og hjerte-kar-problemer. Serumelektrolytter, væskebalanse og nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Elektrolytter og væske bør erstattes ut fra individuelle krav. HES-preparater er kontraindisert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller som får nyreerstatningsbehandling (se pkt. 4.3). Bruk av HES må avbrytes ved første tegn på nyreskade. Økt behov for nyreerstatningsbehandling har vært rapportert opp til 90 dager etter administrering av HES. Nyrefunksjonen bør monitoreres hos pasientene i minst 90 dager. Spesiell forsiktighet skal utvises ved behandling av pasienter med nedsatt leverfunksjon eller av pasienter med koagulasjonsforstyrrelser. Alvorlig hemodilusjon som følge av høye doser av HES-løsninger må unngås ved behandling av pasienter med hypovolemi. Ved gjentatt administrering bør koagulasjonsfaktorer overvåkes nøye. Avbryt behandlingen med HES ved første tegn på koagulopati. Hos pasienter som gjennomgår åpen hjertekirurgi i forbindelse med kardiopulmonal bypass, anbefales ikke bruk av HES-preparater på grunn av blødningsrisikoen. Det må sørges for tilstrekkelig væskeinntak. Eldre Eldre pasienter, som har større sannsynlighet for nedsatt hjerte- og nyrefunksjon, bør overvåkes nøye under behandlingen, og dosen bør justeres med forsiktighet for å unngå komplikasjoner i hjertekarsystemet og nyrene forårsaket av hypervolemi. Kirurgi og traume: Det mangler gode langtids sikkerhetsdata for pasienter som gjennomgår kirurgi og for traumepasienter. Den forventede fordelen ved behandlingen bør veies nøye opp mot usikkerhetene knyttet til sikkerhet ved langtidsbruk. Andre tilgjengelige behandlingsmuligheter bør vurderes. Pediatrisk populasjon: Det er begrensede data hos barn, og det er derfor ikke anbefalt å bruke HES-preparater til denne populasjonen (se pkt. 4.2). Påvirkning på laboratorietester Forbigående forhøyede konsentrasjoner av alfa-amylase kan oppstå etter administrering av HESoppløsninger. Dette bør ikke tolkes som tegn på forstyrrelser i pankreas (se pkt. 4.8). 4

5 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Aminoglykosider De renale bivirkningene forårsaket av aminoglykosider kan øke ved samtidig bruk av HESoppløsninger. Legemidler som forårsaker retensjon av kalium eller natrium Det bør tas hensyn til samtidig administrering av legemidler som kan forårsake retensjon av kalium eller natrium. Digitalisglykosider Forhøyede kalsiumnivåer kan øke risikoen for toksiske effekter av digitalisglykosider. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av HES hos gravide kvinner. I reproduksjonstoksisitetsstudier med tilsvarende preparater hos dyr er det vist vaginalblødning, embryotoksisitet og teratogenitet etter gjentatt behandling hos forsøksdyr (se pkt. 5.3). Ved HES-relaterte anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner hos behandlede gravide kvinner, kan det oppstå skadelige effekter på fosteret. Tetraspan 60 mg/ml bør kun brukes under graviditet hvis potensielle fordeler oppveier mulig risiko for fosteret. Dette bør tas spesielt hensyn til dersom behandling med Tetraspan 60 mg/ml vurderes i første trimester. Det må utvises spesiell forsiktighet for å unngå overdosering som forårsaker hypervolemi med påfølgende patologisk hemodilusjon og fosterhypoksi (se pkt. 5.3). Amming Det er ikke kjent om HES skilles ut i morsmelk, og det bør utvises forsiktighet ved administrering til kvinner som ammer. Midlertidig opphold i ammingen kan vurderes. Fertilitet Det er ingen tilgjengelige data. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Dette legemidlet har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Generelt De hyppigst rapporterte bivirkningene er direkte relatert til den terapeutiske effekten av stivelsesoppløsninger og administrert volum, dvs. blodfortynning som følge av oppfylling av det intravaskulære rom uten samtidig administrering av blodkomponenter. Fortynning av koagulasjonsfaktorer kan også forekomme. Alvorlige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert, og disse kan kreve umiddelbare tiltak (se også "Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner" nedenfor). 5

6 Sykdommer i blod og lymfatiske organer Sykdommer i lever og galleveier Forstyrrelser i immunsystemet Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Undersøkelser Svært vanlige ( 1/10) Redusert hematokrit, redusert konsentrasjon av plasmaproteiner Forhøyet konsentrasjon av alfa-amylase i serum (3). Vanlige ( 1/100 til <1/10) Fortynning av koagulasjonsfaktorer, forlenget blødningstid og aptt, redusert nivå av FVIII/vWFkomplekset (1) (se pkt. 4.4 ) Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100) Kløe som responderer dårlig på all behandling (2) Sjeldne ( 1/ til <1/1000) Anafylaktiske- /anafylaktoide reaksjoner av varierende intensitet (se "Anafylaktiske- /anafylaktoide reaksjoner" nedenfor) Frekvens ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) Leverskade Nyreskade (1) Effektene oppstår etter administrering av relativt store volum av HES og kan påvirke blodkoagulasjonen. Se pkt (2) Denne kløen kan oppstå flere uker etter at infusjonen av stivelse er avsluttet og kan vare i flere måneder. Sannsynligheten for at denne bivirkningen oppstår er ikke tilstrekkelig undersøkt for Tetraspan 60 mg/ml. (3) Denne effekten skyldes dannelsen av et amylasekompleks av HES med forsinket renal og ekstrarenal eliminering. Dette bør ikke tolkes som tegn på forstyrrelser i pankreas. Anafylaktiske-/anafylaktoide reaksjoner Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner av varierende intensitet kan forekomme etter administrering av HES og er ikke doseavhengig. Alle pasienter som får infusjon med stivelse bør derfor overvåkes nøye med tanke på anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Dersom en anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon oppstår, bør infusjonen avbrytes umiddelbart og vanlig akuttbehandling gis. 6

7 Det er ikke mulig ved bruk av tester å forutsi hvilke pasienter som kan forventes å få en anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, og det er heller ikke mulig å forutsi forløpet og alvorlighetsgraden av en slik reaksjon. Det er ikke vist at profylaktisk behandling med kortikosteroider har noen forebyggende effekt. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Symptomer Overdosering med Tetraspan fører til utilsiktet hypervolemi og sirkulatorisk overbelastning med en signifikant reduksjon i hematokrit og plasmaproteiner. Dette kan være forbundet med påfølgende reduksjon i hjerte- og lungefunksjon (lungeødem).. Behandling I slike tilfeller må infusjonen stoppes umiddelbart, og tilførsel av diuretika må vurderes. Ved overdosering bør pasienten behandles symptomatisk, og elektrolytter bør overvåkes. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Blodsubstitutter og plasmaproteinfraksjoner ATC-kode: B05A A07 Virkningsmekanisme, farmakodynamiske effekter Tetraspan er et kolloidalt plasmavolumsubstitutt som inneholder HES i en balansert elektrolyttoppløsning. Gjennomsnittlig molekylvekt er dalton og molar substitusjon er 0,42. Tetraspan 60 mg/ml er isoonkotisk, dvs. at økningen i intravaskulært plasmavolum tilsvarer infundert volum. Etter isovolemisk administrering vedvarer den volumekspanderende effekten i minst 4-9 timer. Varigheten av volumeffekten avhenger først og fremst av molar substitusjon og i mindre grad av gjennomsnittlig molekylvekt. Intravaskulær hydrolyse av HES-polymerer fører til kontinuerlig frigjøring av mindre molekyler som også er onkotisk aktive før de skilles ut via nyrene. Tetraspan 60 mg/ml kan gi redusert hematokrit og plasmaviskositet. Tetraspan har også en gunstig effekt på mikrosirkulasjonen ved at det endrer blodets strømningsegenskaper. Kationinnholdet i den krystalloide komponenten i Tetraspan 60 mg/ml er tilpasset de fysiologiske elektrolyttkonsentrasjonene i plasma. Anioninnholdet er en kombinasjon av klorid, acetat og malat, og har til hensikt å minimalisere risikoen for hyperkloremi og acidose. Tilsetting av acetat og malat istedenfor laktatanioner er ment å redusere risikoen for laktacidose. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Generelt Egenskapene til elektrolyttene i Tetraspan er de samme som ved normal fysiologi. 7

8 Absorpsjon Ettersom Tetraspan administreres intravenøst er biotilgjengeligheten 100 %. Distribusjon HES er en blanding av flere ulike molekyler med forskjellig molekylvekt og substitusjonsgrad. Eliminering avhenger av molekylvekt og substitusjonsgrad. I likhet med alle kolloider lagres også HES midlertidig, spesielt i cellene i det mononukleære fagocyttsystemet, men uten å forårsake irreversible toksiske effekter på lever, lunger, milt og lymfeknuter. Mindre mengder av virkestoffet som lagres i huden er fremdeles histologisk målbare flere måneder etter administrering. Slike lagringsfenomener antas å være årsaken til kløen som er observert etter langtidsadministrering av høye doser med HES. HES krysser ikke blod-hjernebarrieren. Det er ikke målt relevante konsentrasjoner av HES i blodet fra navlestrengen, noe som utelukker muligheten for at HES overføres fra mor til foster. Biotransformasjon/eliminasjon Eliminasjon avhenger av substitusjonsgrad og i mindre grad av molekylvekt. Molekyler med størrelse mindre enn den såkalte renale grensen skilles ut ved glomerulær filtrering. Større molekyler brytes først ned av alfa-amylase før de skilles ut via nyrene. Molekylenes nedbrytningshastighet reduseres med økende substitusjonsgrad. Etter én enkelt infusjon av 1000 ml Tetraspan 60 mg/ml er plasmaclearance 19 ml/minutt og AUC 58 mg time/ml. Terminal halveringstid i serum er ca. 4-5 timer. Farmakokinetikk hos pediatriske pasienter Det foreligger ingen farmakokinetiske data fra behandling hos barn. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Det er ikke utført toksisitetsstudier med Tetraspan 60 mg/ml hos dyr. Publiserte toksisitetsstudier med gjentatt hypervolemisk behandling med tilsvarende HES-preparater hos dyr, har vist blødninger og omfattende histiocytose (akkumulering av skumlignende histiocytter/makrofager) i flere organer, med økt vekt av lever, nyrer og milt. Det er rapportert fettinfiltrasjon og vakuolisering av organer, i tillegg til forhøyede plasmanivåer av ASAT og ALAT. Det har vært antydet at noen av effektene som er beskrevet kan være forårsaket av hemodilusjon, økt sirkulatorisk overbelastning og opptak og akkumulering av stivelse i fagocytterende celler. Tilsvarende HES-preparater er rapportert å være ikke-gentoksiske i standardtester. Studier av reproduksjonstoksisitet med HES-preparater har vist vaginalbløding og tegn på embryo- /føtotoksiske og teratogene effekter ved gjentatt dosering i dyreforsøk. Disse effektene kan skyldes hemodilusjon og kan føre til føtal hypoksi og hypervolemi. Blødninger kan også delvis være en direkte konsekvens av effektene HES har på blodkoagulasjonen. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Natriumhydroksid (til justering av ph) Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler. 8

9 6.3 Holdbarhet Uåpnet Plastflaske av polyetylen (Ecoflac plus): Plastpose (Ecobag): 3 år 2 år Etter anbrudd Preparatet skal administreres umiddelbart etter at beholderen er koblet til infusjonssettet. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Skal ikke fryses. 6.5 Emballasje (type og innhold) Tetraspan 60 mg/ml finnes i følgende emballasje og pakningsstørrelser: Polyetylen plastflaske (Ecoflac plus) 10 x 500 ml Plastpose (Ecobag) av trelags laminat (indre lag av polyproylen) med lukkeanordning av butylgummi og ytterpose av polypropylen. 20 x 250 ml 20 x 500 ml Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler for destruksjon. Administrering skal starte umiddelbart etter at beholderen er koblet til infusjonssettet. Kun til engangsbruk. Brukes umiddelbart etter at indre pakning er åpnet. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. Oppløsningen skal bare brukes hvis den er klar, fargeløs og pakningen er uskadet. Delvis brukte beholdere skal ikke kobles til på nytt. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN B. Braun Melsungen AG Carl-Braun-Strasse Melsungen Tyskland Postadresse: Melsungen Tyskland Tlf.: Faks: MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

10 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 6. desember 2006 Dato for siste fornyelse: 9. desember OPPDATERINGSDATO