Møtestad: Hareid rådhus Dato: Torsdag, Tid:18:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar/Utvalsleiar MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtestad: Hareid rådhus Dato: Torsdag, Tid:18:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr Politiske saker PS 85/16 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 86/16 Godkjenning av protokoll førre møte Presentasjon av handlingsprogrammet ved rådmann Ragnhild Velsvik Berge Referat saker RS 26/16 Protokoll frå kontrollutvalsmøte /90 RS 27/16 HA utskrift sak Budsjett for kontrollutvalet 2017 frå 2016/90 protokoll kontrollutvalsmøte til behandling i kommunestyret Politiske saker PS 87/16 Protokoll kontrollutvalsmøte /90 PS 88/16 Godkjenning av heilskapleg ROS-analyse 2016/1207 PS 89/16 Organisering av interkommunalt IKT-samarbeid 2016/1265 PS 90/16 Rutinar for eigarskapsstyring 2016/1084 PS 91/16 Rekneskapsrapport pr. andre tertial 2016/621 PS 92/16 Budsjettrevisjon - November /1378 PS 93/16 Nytt helsehus Saka vert ettersendt 2014/2048 Hareid, Anders Riise ordførar Helga Bøe-Grimstad utvalsekretær 2

3 Politiske saker PS 85/16 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 86/16 Godkjenning av protokoll førre møte Referat saker RS 26/16 Protokoll frå kontrollutvalsmøte

4 HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Kontrollutvalet i Hareid kommune Møtestad: Hareid rådhus, «Formannskapsromet» Dato: Møte tok til Kl Møte slutta Kl Medlemane har vorte varsla skriftleg via e-post. Saksdokumenta har vore utlagde til ålment ettersyn på heimesida til Vest kontroll Sekretariat for kontrollutval. Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Jarl Schröder Leiar Berte Holstad Engen Nestleiar Inga Ishild Hareide Medlem Faste medlemar som ikkje møtte: Namn Funksjon Terje Dalsøren Medlem Medlem Varamedlemar som møtte: Namn Møtte for Greta Kirkebø Terje Dalsøren Vest kontroll - sekretariat: Namn Funksjon Jostein Støylen Dagleg leiar Sigrid Aa. Torbjørnson Konsulent Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS: Namn Funksjon Bodill Skeide Dagleg leiar/sjefsrevisor Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Side 1 av 10 4

5 HAREID KOMMUNE SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr SAK 22/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL 033 SAK 23/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE 049 SAK 24/16 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLAR &58 SAK 25/16 SAK 26/16 SAK 27/16 REKNESKAPSRAPPORT PR. 1.TERTIAL 2016 TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN: AVSLUTNING AV EGENMELDINGSTILSYN HAREID KOMMUNE 2015 BUDSJETT FOR KONTROLLUTVALET SAK 28/16 HØYRINGSUTTALE NOU 2016:4 NY KOMMUNELOV 033 SAK 29/16 OPPFØLGINGSLISTE 040 SAK 30/16 MELDINGAR 033&17 Side 2 av 10 5

6 HAREID KOMMUNE SAK 22/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL Samrøystes vedtak 1. Innkalling og sakliste vart godkjent. 2. Til å skrive under møteprotokollen saman med leiaren vart vald Berte Holstad Engen. SAK 23/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLLEN FRÅ SISTE MØTE Vedlegg Møteprotokoll frå møtet Samrøystes vedtak Møteprotokoll frå møtet vart godkjent. SAK 24/16 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLAR 2016 Møteprotokollar som var til gjennomgang: Administrasjonsutvalet Arbeidsmiljøutvalet Kommunestyret: Formannskapet: Levekårsutvalet: Nærings- og miljøutvalet: Eldrerådet: Råd for menneske med nedsett funksjonsevne: Valstyret SSR Representantskap Vert sendt til leiar i kontrolutvalet SSR Styret Vert sendt til leiar i kontrolutvalet Kontrollutvalet finn protokolltilgangen vanskeleg, og ofte umogleg å opne dokument. Dette er óg eit kjent problem utover kontrollutvalet. Ei anna side er at dette vert ei hindring for at saksdokument i kommunen er offentlege (så framt det ikkje er gjort unnatak). Samrøystes vedtak 1. Kontrollutvalet har, på noverande tidspunkt, ingen merknader til gjennomgådde Møteprotokollar. 2. Kontrollutvalet finn protokolltilgangen vanskeleg då det ofte uråd å opne dokument. Dette bør utbetrast så snart som råd. Side 3 av 10 6

7 HAREID KOMMUNE SAK 25/16 REKNESKAPSRAPPORT PR. 1.TERTIAL 2016 Vedlegg 1. Kommunestyrevedtak i sak 57/16 Rekneskapsrapport pr. 1. tertial 2016 utskrift frå møteprotokoll. 2. Rekneskapsrapport pr.1.tertial 2016 med BCM - finansieringsoversikt og Investeringsrekneskap. eid=mi (side ) Saksopplysning Kommunestyret hadde rekneskapsrapport 1. tertial til handsaming i sak 57/16, og gjorde samrøystes vedtak om å ta rekneskapsrapport pr. 1.tertial til vitende. I rådmann og økonomileiar si utgreiing i saka heiter det: Økonomirapporten pr. 1. tertial syner eit komplekst, men likevel positivt bilde, med omsyn til budsjettbalanse og kommunen sine mulegheiter til å oppretthalde det planlagde tenesteomfanget. Det er identifisert nye tenester som ikkje var planlagd i budsjettet. Desse vil bli gjennomgått i ein eiga sak i samband med revidert budsjett. Saksopplysningar: Heile kommunen under eitt vil ha tilnærma budsjettbalanse, jfr. driftsrekneskapet. På sektornivå er situasjonen at dei tre sektorane Oppvekst, Velferd og Næring, Miljø og Samfunnsutvikling har budsjettbalanse eller betre, mens sektorane Sentraladministrasjonen og Kommunalteknisk Drift har utfordringar, av ulike omfang. Drifta i seg sjølv er med på å kompensere for dette. Gjennom å omfordele frå sektorar med mindreforbruk til sektorar med meirforbruk, samt gjere overføringar frå finansområdet, vert det muleg å oppretthalde drifta, samla sett. Vurdering og konklusjon: Den planlagde drifta er i balanse pr. 1. tertial. Nye tiltak fordrar ein budsjettrevisjon. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Igjen kjende Økonomiske konsekvensar: Desse går fram av rapporten Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Viser elles til saksutgreiinga i Rekneskapsrapport pr. 1. tertial Samrøystes vedtak 1. Kontrollutvalet tek rekneskapsrapport pr. 1. tertial 2016 samt kommunestyret sitt vedtak i sak 57/16, til vitende. 2. Kontrollutvalet vil påpeike at rekneskapsrapportar skal til kontrollutvalet før det går til behandling i kommunestyret. 3. Kontrollutvalet etterlyser framdriftsplan for vedlikehald av offentlege bygg. Eventuelt kan ein forvaltningsrevisjon på vedlikehald av offentlege bygg verte å vurdere i samband med plan for forvaltningsrevisjon for planperioden Side 4 av 10 7

8 HAREID KOMMUNE SAK 26/16 TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN: AVSLUTNING AV EGENMELDINGSTILSYN HAREID KOMMUNE 2015 Vedlegg «Avslutning av egenmeldingstilsyn Hareid kommune 2015» Saksutgreiing Rapporten gjeld tilsyn av eigenmelding i Hareid kommune vedrørande tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Tilsynet var avgrensa til bebuarar på sjukeheimen i kommunen. Mellom anna ba fylkesmannen om tilbakemelding på om samtykkevurderingar vert tatt fortløpande ved sjukeheimen. Og vidare korleis kommunen sikrar at involvert helsepersonell vert kjent med oppfølging av vedtak. Tilbakemeldinga frå Hareid kommune ( ) viser m.a. at det ikkje vert gjort ei generell vurdering av samtykkekompetansen for den einskilde pasient. Der helsehjelpa er av liten inngripen og pasienten ikkje motset seg (heimla i pasient- og brukerrettighetsloven 4-6), blir det vurdert at det ikkje er nødvendig å vurdere samtykkekompetanse. Fylkesmannen påpeikar at dersom pasienten manglar samtykkekompetanse, men ikkje motset seg helsehjelp er det helsepersonellet som skal samtykke på vegne av pasienten jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-6. Det er då heilt nødvendig at personale er kjent med samtykkevurderinga og innhaldet i den. Fylkesmannen legg til grunn at kommunen endrar praksis og rutiner i samsvar med dette. I tilbakemeldinga er det gjort greie for praksis ved å gjere vedtak kjent for involvert helsepersonell. Fylkesmannen forutset at praksisen sikrar at involvert helsepersonell har Nødvendig kunnskap om vedtaket til å gi nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Konklusjon: Fylkesmannen finn ikkje grunnlag for at Hareid kommune ikkje opptrer i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A når det gjeld bebuarane på sjukeheimen i kommunen. Eigenmeldingstilsynet vert med det avslutta. Avlutningsvis minner Fylkesmannen kommunen om at den framover gjennom sin internkontroll må sørge for at eventuelle tvangstiltak vert vurdert opp mot aktuelt regelverk, og at kopi av eventuelle vedtak vert oversendt Fylkesmannen. Samrøystes vedtak Kontrollutvalet tek tilsynsrapporten Avslutning av egenmeldingstilsyn Hareid kommune 2015, til orientering. SAK 27/16 BUDSJETT FOR KONTROLLUTVALET 2017 Saksopplysningar Budsjett for Vest kontroll sekretariat for kontrollutval vert vedteke av styret for selskapet (samarbeidet). Dette budsjettvedtaket legg rådmannen inn i kommunebudsjettet. Sekretariatet er det utøvande lekk for kontrollutvalet. Side 5 av 10 8

9 HAREID KOMMUNE Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv mellom anna dette i Kontrollutvalsboka (2016): «Det er avgjerande for godt kontrollarbeid at kontrollutvalsmedlemer blir sette i stand til å utøve vervet sitt på ein god måte: Kommunestyret bør sørge for at det er tilstrekkeleg budsjett til at kontrollutvalsmedlemmene kan delta på kurs og konferanser.» «Kommunestyret er ansvarleg for at kontrollutvalsmedlemmene og varamedlemmene får tilstrekkeleg opplæring i sine kontroll- og tilsynsoppgåver.» «Kontrollutvalet bør sørgje for at medlemmene (både faste og vara) får tilstrekkeleg opplæring. Det vil vere nyttig at utvalet held seg orientert om arrangement i regi av bransjeorganisasjonar og foreiningar, og sjølv tek initiativ til kurs medlemmene har trong for» I tillegg til den grunnleggjande opplæringa er det viktig at kontrollutvalet held seg oppdaterte. Dette er ein kontinuerlig prosess som det må løyvast midlar til. For å gi kontrollutvalet gode arbeidsvilkår må kommunestyret stille naudsynte ressursar til disposisjon. (Kontrollutvalsboka 2016:16) Difor må kontrollutvalet ha sitt eige budsjett som mellom anna skal dekkje opplæring, kurs/konferansar, litteratur m.m. Dette gjer at kontrollutvalet må be kommunestyret om budsjett i 2017 pålydande kr ,-. Dette er same nivå som foregåande år, Større særskilde tiltak/saker slik som gransking og større forvaltningsrevisjonar er halde utan om dette budsjettet. Her gjeld hovudregelen om at kontrollutvalet i førekant søkjer kommunestyret for å få løyvd nødvendige midlar. Budsjettframlegget til kontrollutvalet kan berre endrast av kommunestyret. «Grunnen til at budsjettet til kontrollutvalet er i ei særstilling, er at utvalet skal vere fritt og uavhengig av dei organa som utvalet skal kontrollere. Det er uheldig om administrasjonen eller eit organ som kontrollutvalet skal kontrollere og ha tilsyn med, til dømes formannskapet eller administrasjonsutvalet, får innverknad på budsjettramma til tilsynsorganet. (Kontrollutvalsboka 2016:16) Budsjettframlegget til kontrollutvalet skal uendra følgje det samla budsjettframlegget til kommunestyret, slik at kommunestyret ved budsjetthandsaminga har informasjon om både kontrollutvalet sitt framlegg og formannskapet si innstilling til budsjett. Samrøystes vedtak Kontrollutvalet ber kommunestyret løyve kr ,- til fri disposisjon for kontrollutvalet i budsjett for Leiar- og møtegodtgjersle kjem i tillegg. SAK 28/16 HØYRINGSUTTALE NOU NY KOMMUNELOV Vedlegg 1. Høyringsuttale NOU Ny kommunelov. Utarbeidd av sekretærforum for kontrollutvalssekretariata i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. 2. NOU 2016: 4 Ny kommunelov, kap.25. Sjå elles link nedanfor: NOU 2016: 4 Ny kommunelov. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni Avgitt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 10. mars (Lasta ) Saksopplysningar/saksutgreiing Det er i gang arbeid med ny kommunelov. Som bakgrunn for at dette arbeidet er i gang heiter det frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Side 6 av 10 9

10 HAREID KOMMUNE «Det er 20 år siden kommuneloven trådte i kraft (1. januar 1993). Loven har blitt endret en rekke ganger, men det har ikke vært noen gjennomgripende revisjon av loven i de 20 årene den har virket. Flere trekk ved samfunnsutviklingen gjør det ønskelig med en samlet gjennomgang. Kommunene og fylkeskommunene har fått flere oppgaver, og organiseringen av kommunal og fylkeskommunal virksomhet og bruken av ulike styringsverktøy, herunder avtaler, har blitt mer kompleks. Internasjonale forpliktelser har fått økt betydning for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet, uten at det er gjort noen samlet vurdering av disse. Det har videre gjennom årene utviklet seg en betydelig praksis knyttet til lovens bestemmelser, og det kan være grunn til å foreta en samlet gjennomgang av denne praksisen for å avdekke uklarheter i dagens lov, spørsmål som bør reguleres, og spørsmål som bør reguleres på en annen måte enn i dag.» (Regjeringen.no) I høve arbeidet med ny kommunelov vart det oppnemnt eit kommunelovutval ved kongelig resolusjon 21. juni Ved Stortinget si behandling av Prop. 119 L. ( ) Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) uttalte ein samla Kommunal- og forvaltningskomité i Innst. 128 L ( ) at: «Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte.» Kommunelovutvalet fekk fylgjande mandat: «Utvalgets utredning og samlede gjennomgang av kommuneloven skal danne grunnlag for regjeringens tilbakemelding til Stortinget.» (Regjeringen.no) Når det kjem til kommunelovutvalet sitt mandat til arbeid med utredning av særlige spørsmål, heiter det i punkt 3.7 Egenkontroll: «Utvalget skal vurdere tiltak for å styrke den kommunale egenkontrollen. Det skal i den forbindelse vurdere: om det er behov for nærmere krav til forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. bestemmelsene om internkontroll. I den forbindelse kan utvalget vurdere om eksisterende bestemmelser om internkontroll i spesiallovgivningen bør oppheves og eventuelt innarbeides i ny kommunelov, eller erstattes av nye bestemmelser i kommuneloven. om det bør fastsettes regler for høring i regi av kontrollutvalget. revisjonsmandatet, særlig om omfanget av etterlevelsesrevisjon bør styrkes, samt om det bør innføres sertifiserings- og tilsynsordninger for revisor. om kommunestyret skal ha plikt til å følge opp revisors merknader. om det bør fastsettes regler om innsynsrett for kommunen når andre enn kommunalt heleide selskaper mv. utfører oppgaver/tjenester for kommunen. om det bør innføres regler om kommuners eierstyring av virksomhet som foregår i kommunale foretak, selskaper, samarbeid mv., for eksempel krav til eiermelding. om det bør innføres en regel om at kontrollutvalgets leder ikke kan være fra samme parti som ordføreren. reglene for valgbarhet til kontrollutvalget (ansatte i små stillingsbrøker, bostedskriteriet mv.)» (Vidare om kommunelovutvalet sitt mandat og arbeid viser ein til NOU 2016:4 Ny kommunelov.) Det som særleg vedkjem kontrollutvalet står omtala i kap.25 Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet (side 313) og kap.26 Revisjon (side 324). Ein kunne gått inn i dei einskilde punkta i desse kapitla i høve ein høyringsuttale, men rår til å fokusere på dei viktigaste punkta. Slik ein ser det er det kommunelovutvalet si utredning i pkt sekretariatets oppgåver (vedlegg 2) som har størst betydning. I NOU 2016: 4 Ny kommunelov finn ein i kap.25, pkt sekretariatets oppgåver finn ein m.a. fylgjande formulering: «Etter utvalgets mening har sekretariatet ikke anledning til å innhente informasjon og vurdere denne opp mot et regelverk, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor.» Side 7 av 10 10

11 HAREID KOMMUNE Sekretærforum for kontrollutvalssekretariata i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane består av sekretariata for alle kontrollutvala i Møre og Romsdal, sekretariata for kontrollutvala i 17 kommunar i Sogn og Fjordane samt kontrollutvalssekretariata i begge fylkeskommunene. Sekretærforumet har behandla NOU 2016: 4. Sekretærforumet meiner at kontrollutvalet sin funksjon vert svekka om ein reduserer sekretariatet sitt arbeid med å påsjå at sakene i utvalet er forsvarleg utgreidd. I dette arbeidet har sekretariata i dag ei viktig rolle. Sekretærforum for kontrollutvalssekretariata i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har utarbeidd ein høyringsuttale (vedlegg 1). Vi har lagt den til grunn i forslag til uttale om ny kommunelov frå kontrollutvalet. Forslag til uttale Kontrollutvalet meiner at forslaget i kap der det heiter at: «..har sekretariatet ikke anledning til å innhente informasjon og vurdere denne opp mot et regelverk, vedtak e.l.», er svært uheldig. Ved å redusere sekretariatet sitt ansvar for å påsjå at sakene i utvalet er forsvarleg utgreidd, vil ein svekke kontrollutvala sin funksjon At slike oppgåver ligg til sekretariatet er heilt avgjerande for bestiller-utfører modellen i kontroll- og tilsynsordninga vi har i dag. Sekretariatet for kontrollutvalet har tre hovudoppgåver. Dei tre oppgåvene er utgreiar, sakshandsamar og administrator. Ved å gå inn for at sekretariatet ikkje kan gjere vurderingar opp mot lover og reglar, avgrensar utvalet sekretariatet si rolle til berre å vere administrator. Dette vil svekke det kommunale sjølvstyret innanfor kontroll og tilsyn. Det er alvorleg. Kontrollutvalet vil difor gjere det tydelig ovanfor departementet at vi ikkje støttar formuleringa i kap : "Etter utvalgets mening har sekretariatet ikke anledning til å innhente informasjon og vurdere denne opp mot et regelverk, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor." Dette er ei formulering som gir ein så vid definisjon av omgrepet revisjon at det ikkje gir meining i høve det som reelt ligg i definisjonen av revisjon slik den er definert gjennom nasjonale og internasjonale standardar. Ein kan ikkje sjå kvifor utvalet då legg opp til å skulle utvide revisjonsomgrepet i kommunelova. Kontrollutvalet må sjølv kunne vurdere korleis oppgåver som ikkje fell inn under ein meir presis definisjon av revisjon, skal utførast og kven som skal utføre desse oppgåvene. Eksempelvis er eigarskapskontroll ei oppgåve som kontrollutvalet kan be sekretariatet eller andre kompetente organ om å utføre. Kommunelovutvalet sitt syn vil i tillegg svekke kontrollutvalet sitt ansvar med å påsjå at kommunen har ein forsvarleg revisjon. Dette er i dag ei av dei viktigaste rollene til sekretariata. Kontrollutvalet ser det som avgjerande at kontrollutvalssekretariatet vert oppretthalde som eit organ med kompetanse til å utføre oppgåver som utgreiar, sakshandsamar og administrator. Det bør vere krav i lov eller forskrift om minst ein tilsett med tre års høgare utdanning i eit kontrollutvalssekretariat. Samrøystes uttale Kontrollutvalet i Hareid kommune vil understreke at krav om årleg forvaltningsrevisjon (som i dag), er eit viktig verktøy i kontrollutvala sitt virke. Kontrollutvalet i Hareid kommune støttar kommunelovsutvalet sitt forslag om at kontrollutval skal bestå av minimum fem medlemer. Side 8 av 10 11

12 HAREID KOMMUNE Kontrollutvalet ser det som avgjerande at kontrollutvalssekretariat vert oppretthalde som eit organ med kompetanse til å utføre oppgåver som utgreiar, sakshandsamar og administrator. For dagleg leiar i eit kontrollutvalssekretariat, bør det vere krav i lov eller forskrift om relevant høgare utdanning på minimum tre år. Kontrollutvalet i Hareid kommune meiner at forslaget i kap der det heiter: "Etter utvalgets mening har sekretariatet ikke anledning til å innhente informasjon og vurdere denne opp mot et regelverk, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor.", er svært uheldig. Sekretariatet for kontrollutvalet har tre hovudoppgåver. Dei tre oppgåvene er utgreiar, sakshandsamar og administrator. Kommunelovutvalet sitt forslag avgrensar sekretariatet si rolle til berre å vere administrator ved å redusere nokre av dei viktigaste oppgåvene til sekretariatet som er ansvar for å påsjå at sakene i utvalet er forsvarleg utgreidd og at kommunen har ein forsvarleg revisjon. Dette er alvorleg då det vil svekke kontrollutvala sin funksjon, og dermed det kommunale sjølvstyret innanfor kontroll og tilsyn. At slike oppgåver ligg til sekretariatet er heilt avgjerande for bestiller-utfører modellen i kontroll- og tilsynsordninga vi har i dag. Ein slik bruk av omgrepet revisjon gir ikkje meining i høve revisjon slik den er definert gjennom nasjonale og internasjonale standardar, og ein bør ikkje utvide revisjonsomgrepet i kommunelova. Kontrollutvalet i Hareid kommune vil gjere det tydelig ovanfor departementet at vi ikkje støttar den ovanfor refererte formuleringa i kap Sekretariatet sørgjer for å sende den inn til departementet innan høyringsfristen SAK 29/16 OPPFØLGINGSLISTE Vedlegg Oppfølgingsliste Saksopplysningar Det var gjennomgang av oppfølgingslista i møtet. Samrøystes vedtak Oppfølgingslista vart teken til orientering. Kontrollutvalet ynskjer å invitere rådmannen til neste ordinære møte. Side 9 av 10 12

13 HAREID KOMMUNE SAK 30/16 MELDINGAR Vedlegg Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS: Openheitsrapport 2015 Saksopplysning o Openheitsrapport 2015 Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS Openheitsrapport frå Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS etter avtale med kontrollutvala i eigarkommunene. Samrøystes vedtak Kontrollutvalet tek meldinga til vitende. Møtet slutt. Hareid, Jarl Schröder leiar Berte Holstad Engen nestleiar Møteprotokoll går til: Kommunestyret som melding Kontrollutvalet for godkjenning i neste møte Ordførar til orientering Rådmann til orientering Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS til orientering Side 10 av 10 13

14 Hei! Lagt ved er protokoll frå kontrollutvalsmøte Skal til kommunestyret som melding. Med helsing Sigrid Aashild Torbjørnson Konsulent Tlf: /

15 HAREID KOMMUNE - KONTROLLUTVALET U T S K R I F T frå M Ø T E P R O T O K O L L Utval: Sak nr.: Arkiv: Møtedato: Kontrollutvalet i Hareid kommune 27/ SAK 27/16 BUDSJETT FOR KONTROLLUTVALET 2017 Saksopplysningar Budsjett for Vest kontroll sekretariat for kontrollutval vert vedteke av styret for selskapet (samarbeidet). Dette budsjettvedtaket legg rådmannen inn i kommunebudsjettet. Sekretariatet er det utøvande lekk for kontrollutvalet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriv mellom anna dette i Kontrollutvalsboka (2016): «Det er avgjerande for godt kontrollarbeid at kontrollutvalsmedlemer blir sette i stand til å utøve vervet sitt på ein god måte: Kommunestyret bør sørge for at det er tilstrekkeleg budsjett til at kontrollutvalsmedlemmene kan delta på kurs og konferanser.» «Kommunestyret er ansvarleg for at kontrollutvalsmedlemmene og varamedlemmene får tilstrekkeleg opplæring i sine kontroll- og tilsynsoppgåver.» «Kontrollutvalet bør sørgje for at medlemmene (både faste og vara) får tilstrekkeleg opplæring. Det vil vere nyttig at utvalet held seg orientert om arrangement i regi av bransjeorganisasjonar og foreiningar, og sjølv tek initiativ til kurs medlemmene har trong for» I tillegg til den grunnleggjande opplæringa er det viktig at kontrollutvalet held seg oppdaterte. Dette er ein kontinuerlig prosess som det må løyvast midlar til. For å gi kontrollutvalet gode arbeidsvilkår må kommunestyret stille naudsynte ressursar til disposisjon. (Kontrollutvalsboka 2016:16) Difor må kontrollutvalet ha sitt eige budsjett som mellom anna skal dekkje opplæring, kurs/konferansar, litteratur m.m. Dette gjer at kontrollutvalet må be kommunestyret om budsjett i 2017 pålydande kr ,-. Dette er same nivå som foregåande år, Større særskilde tiltak/saker slik som gransking og større forvaltningsrevisjonar er halde utan om dette budsjettet. Her gjeld hovudregelen om at kontrollutvalet i førekant søkjer kommunestyret for å få løyvd nødvendige midlar. 15

16 Budsjettframlegget til kontrollutvalet kan berre endrast av kommunestyret. «Grunnen til at budsjettet til kontrollutvalet er i ei særstilling, er at utvalet skal vere fritt og uavhengig av dei organa som utvalet skal kontrollere. Det er uheldig om administrasjonen eller eit organ som kontrollutvalet skal kontrollere og ha tilsyn med, til dømes formannskapet eller administrasjonsutvalet, får innverknad på budsjettramma til tilsynsorganet. (Kontrollutvalsboka 2016:16) Budsjettframlegget til kontrollutvalet skal uendra følgje det samla budsjettframlegget til kommunestyret, slik at kommunestyret ved budsjetthandsaminga har informasjon om både kontrollutvalet sitt framlegg og formannskapet si innstilling til budsjett. Samrøystes vedtak Kontrollutvalet ber kommunestyret løyve kr ,- til fri disposisjon for kontrollutvalet i budsjett for Leiar- og møtegodtgjersle kjem i tillegg. Rett utskrift Åram, 04. oktober 2016 Utskrift: Kommunestyret for behandling Saka skal fylgje kommunen sitt budsjett for 2017 fram til kommunestyret. 16

17 Hei! Lagt ved er utskrift sak Budsjett for kontrollutvalet 2017 frå protokoll kontrollutvalsmøte Den skal til kommunestyret for behandling, og skal fylgje kommunen sitt budsjett for Med helsing Sigrid Aashild Torbjørnson Konsulent Tlf: /

18 Politiske saker PS 87/16 Protokoll kontrollutvalsmøte

19 HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Kontrollutvalet i Hareid kommune Møtestad: Hadartun Dato: Møte tok til Kl Møte slutta Kl Medlemane har vorte varsla skriftleg via e-post. Saksdokumenta har vore utlagde til ålment ettersyn på heimesida til Vest kontroll Sekretariat for kontrollutval. Faste medlemar som møtte: Namn Funksjon Jarl Schröder Leiar Berte Holstad Engen Nestleiar Inga Ishild Hareide Medlem Kjartan Grimstad Medlem Faste medlemar som ikkje møtte: Namn Funksjon Terje Dalsøren Medlem - Medlem Ikkje meldt fråfall Varamedlemar som møtte: Namn Møtte for Vest kontroll - sekretariat: Namn Funksjon Sigrid Aa. Torbjørnson Konsulent Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS: Namn Funksjon Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Berit Aasen Kommunalsjef Oddrun Alme Mork Rådgivar Side 1 av 3 19

20 HAREID KOMMUNE SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr SAK 31/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL 033 SAK 32/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE 049 SAK 33/16 ORIENTERINGSMØTE HADARTUN 049 Side 2 av 3 20

21 HAREID KOMMUNE SAK 31/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL Samrøystes vedtak 1. Innkalling og sakliste vart godkjent. 2. Til å skrive under møteprotokollen saman med leiaren vart vald Inga Ishild Hareide. SAK 32/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLLEN FRÅ SISTE MØTE Vedlegg Møteprotokoll frå møtet Samrøystes vedtak Møteprotokoll frå møtet vart godkjent. SAK 33/16 ORIENTERINGSBESØK HADARTUN Saksutgreiing Kontrollutvalet tok orienteringsbesøk på Hadartun. Kommunalsjef Berit Aasen ga ei orientering om sektor for velferd, som omfatta organisasjon, utfordringar og satsingsområde. Rådgivar Oddrun Alme Mork tok del på orienteringa. Einingsleiarane Monica Småge Skeide (somatisk eining), Nina Ulstein (skjerma eining) og Christina Aasen-Helvig (heimetenestene) var tilgjengeleg og orienterte under omvisinga. Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet tek orienteringa og synfaringa til vitende. Det vert utarbeidd ein enkel rapport frå orienteringsbesøket på Hadartun. Møtet slutt. Hareid, Jarl Schröder leiar Inga Ishild Hareide medlem Møteprotokoll går til: Kommunestyret som melding Kontrollutvalet for godkjenning i neste møte Ordførar til orientering Rådmann til orientering Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS til orientering Side 3 av 3 21

22 Hei! Denne gong er protokoll frå kontrollutvalsmøte , lagt ved. Skal til kommunestyret som melding. Med helsing Sigrid Aashild Torbjørnson Konsulent Tlf: /

23 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1207 Løpenr /2016 Klassering 140 Sakshandsamar: Camilla Tangen Nanseth, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 135/16 Formannskapet /16 Kommunestyret GODKJENNING AV HEILSKAPLEG ROS-ANALYSE / 2016/1207 Tilråding frå rådmannen: Med heimel i PBL 4-3, Sivilbeskyttelseslova 14 og føreskrift om kommunal beredskapsplikt 2 godkjenner Hareid kommunestyre heilskapleg risiko og sårbarheitsanalyse for Hareid kommune, sist revidert , slik den ligg føre. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 23

24 Vedlegg: Nr. Namn Dato 1 Heilskapleg ROS-analyse for Hareid kommune Uprenta saksvedlegg: - «Risiko- og sårbarheitsanalyse for Hareid», utført i samband med rullering av kommuneplanen for Hareid kommune for (KST PS 75/12). - Heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse, godkjent KST PS 99/12. Saksopplysningar: Sivilbeskyttelseslova 14. «Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse» føreskriv at kommunen pliktar å kartlegge kva for uønskte hendingar som kan inntreffe kommunen, vurdere sannsynet for at desse hendingane finn stad og korleis dei i så fall kan påverke kommunen. Dette skal samstillast i ei heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse. Plan- og bygningslova 4-3. «Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse» føreskriv at planmynde er plikta til å gjennomføre risiko- og sårbarheitsanalyse ved utarbeiding av planar for utbygging. Føreskrift om kommunal beredskapsplikt 2. «Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse» føreskiv minimumsinnhald for heilskapleg ROS-analyse. Ei revidering av Hareid kommune si heilskaplege ROS-analyse viste seg naudsynt då Fylkesmannen etter tilsyn av kommunal beredskapsplikt den , påpeika manglande vurdering av behovet for evakuering og befolkningsvarsling i kommunen si heilskaplege ROS-analyse «Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen» frå DSB har lagt føringar for arbeidet med den reviderte heilskaplege ROS-analysen slik ho føreligg i dag. I dette ligg det eit mål om at analysen skal gi kommunen ei betre oversikt over og auka medvit kring risikoog sårbarheitsområde i kommunen. Vidare skal den heilskaplege ROS-analysen danne grunnlaget for beredskapsplanverket. Heilskapleg ROS-analyse slik ho føreligg, inneheld ei skildring av kommunen på oversiktsnivå, inndelt i kategoriane «natur», «verksemd», «sårbare objekt» og «beredskap sett i samanheng med arealplanlegging». Tilhøyrande desse kategoriane er det identifisert uønskte hendingar basert på den informasjon som ligg til grunn om Hareid kommune. Informasjon om kommunen har i stor grad blitt henta frå «Risiko- og sårbarheitsanalyse for Hareid», utført i samband med rullering av kommuneplanen for Hareid kommune for (KST PS 75/12). Det har blitt identifisert 30 uønskte hendingar for Hareid kommune. Omfanget av hendingar som er blitt drøfta er avgrensa til hendingar som vil råke større gruppe menneske og/eller som famnar breiare enn det det ordinære hjelpeapparatet vil takle tilfredsstillande. Hendingane har blitt diskutert i lag med relevante sektorar og fagpersonell for å kunne gi ei best mogleg risikoklassifisering av dei ulike scenario. Vurdering og konklusjon: Den heilskaplege ROS-analysen for Hareid kommune, sist revidert , slik den føreligg, er vurdert til å oppfylle dei krav som lovverket føreskriv. Analysen gir ei oversiktleg skildring av Hareid kommune og gir gjennom dette og dei identifiserte uønskte hendingane grunnlaget som skal til for vidare arbeid med beredskapsplanverk. Rådmannen rår difor formannskapet/kommunestyret til å godkjenne heilskapleg ROS-analyse for Hareid kommune. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 24

25 Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Den heilskaplege ROS-analysen er med på å skape bevisstheit kring beredskapen i kommunen, og oppmodar på fleire punkt at beredskapsplanar blir reviderte og utarbeida. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Kai-Rune Bjørke Leiar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 25

26 HEILSKAPLEG RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE FOR HAREID KOMMUNE Plan, utvikling, byggesak og geodata Sist revidert:

27 INNHALD 1 INNLEIING Mål Lovverk Metode Korleis klassifisere Identifiserte uønskte hendingar med involverte aktørar NATURRISIKO Skredfare...10 Steinsprang i bustadfelt Skolmeklova, Grøthornet, rausar ut 2.2 Flaum...14 Flaum i bustadfelt 2.3 Stormflo Flodbølge frå Åknes Sterk vind...17 Orkan i bustadfelt Orkan i naturomgjevnader 2.6 Brann...20 Brann i skog og utmark Brann i tettbygd bustadfelt 2.7 Radon VERKSEMDRISIKO Verksemder med fare for brann eller eksplosjon Forureining...23 Tilsig av næringssalt frå landbruk til naturreservat Større ammoniakklekkasje frå verksemd til sjø 3.3 Transport av farleg gods...26 Større ulukke i trafikken med transportmiddel som fører farleg gods på fylkesveg Avfallsdeponi Demningsbrot...28 Deminingsbrot i Hammarstøylvatnet Deminingsbrot i Indredalselva 3.6 Elektromagnetisk stråling Trafikktryggleik...30 Større bussulukke 3.8 Skipsfart...31 Brann i passasjerfartøy 3.9 Kriminalitet og terror...32 Skyteepisode på skule Større kriminell handling ved arena som samlar store folkemengder Alvorleg trussel mot tilsett i kommunen 4 SÅRBARE OBJEKT Natur Kulturminne...37 Skade på kulturminne Forfall av kulturminne 4.3 Offentlege bygg...40 Brann i skule/barnehage/hadartun 4.4 Epidemi og pandemi...42 Influensapandemi 4.5 Knutepunkt i trafikken...44 Større ulukke i rundkøyringa, sentrum Svikt i ferjesamband 4.6 El-forsyning...46 Langvarig svikt i straumforsyning 4.7 Tunnelar og bruer...47 Større ras i Engeskardstunnelen 4.8 Drikkevassforsyning...49 Bevisst forureining av drikkevatn Brot på vassforsyningsleidning i distribusjonsnettet 4.9 Avløp...51 Svikt i avlaup eller kloakksystem 4.10 Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjonar...53 Bortfall av naudnett ved ekstremver eller brann 5 BEREDSKAP I SAMANHENG MED AREALPLAN Utrykkingstid for brannvern og ambulanse Arrangement...55 Blokkert tilkomst til skadestad/ulukkesstad ved arena som samlar store folkemengder 5.3 Sløkkjevasskapasitet TERMINOLOGI 57 7 KJELDER

28 INNLEIING Ein veit aldri kva tid ei uønskt hending vil inntreffe samfunnet vårt. Historisk sett veit ein likevel at uønskte hendingar på eit eller anna tidspunkt vil finne stad. Slike situasjonar set samfunnet på prøve, og stiller store krav til organisering, planlegging og prioritering i hendingsløpet. Medvit kring identifiserte og potensielle uønskte hendingar, vil på mange måtar vere det viktigaste førebyggande tiltaket for å kunne møte slike situasjonar på ein best mogleg måte. Ei heilskapleg ROS-analyse er ei systematisk kartlegging av sannsynet for at ei uønskt hending vil finne stad sett i samanheng med konsekvensane det medfører dersom hendinga finn stad. Produktet av desse faktorane dannar grunnlaget for risiko. Faktorane er avhengig av sårbarheita til systemet som blir utsett for hendinga, til dømes infrastruktur eller større organisatoriske system som til dømes kommunen. Gjennom sårbarheitsvurderingar kartlegg ein kor motstandsdyktige desse systema er for påkjenning, og evna systema har til å attreise normal drift. Kva toler dei og kva tid sviktar dei? I dei komande kapitla vil risiko kring ulike kategoriar i kommunen bli lagt fram på eit oversiktsnivå basert på det ein kjenner til av risikodata for Hareid kommune. Risikodata er i hovudsak henta frå statlege institusjonar og kommunen sin administrasjon. Omfanget av hendingar som blir drøfta er avgrensa til hendingar som vil råke større grupper menneske, og som famnar breiare enn det ordinære hjelpeapparatet taklar tilfredsstillande MÅL Målet med ei heilskapleg ROS-analyse er å gi kjennskap til og kunnskap om ulike risikofaktorar ved ei gitt hending med utgangspunkt i lokale utfordringar for Hareid kommune. Dette vil vidare danne grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen. ROS-analysen vil legge grunnlaget for vurderingar i høve nye utbyggingsområde ved å knyte risiko opp mot slike føremål. Det er eit mål for kommunen å styrke og skape tryggleik for innbyggarane i Hareid. Ei heilskapleg ROS-analyse vil vere med på å gjere samfunnet meir robust og betre budd ved at ein kjenner til risikoane og forholda rundt uønskte hendingar. 1.2 LOVVERK Krav om ROS-analyse er heimla i PBL 3-4 og Sivilbeskyttelseslova 14. I føreskrift om kommunal beredskapsplikt 2 er minimumskrav til kva ei heilskapleg ROSanalyse skal omfatte: Analysen skal minimum omfatte: a) Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering 28 2

29 1.3 METODE «Rettleiar til heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse i kommunen» frå DSB, har lagt føringar for arbeidet. Den heilskaplege ROS-analysen som følger vil bygge vidare på og vidareføre innhaldet i «Risiko- og sårbarheitsanalyse for Hareid» utført i samband med rullering av kommuneplanen for Hareid kommune for (KST PS 75/12). Det vart den gong ikkje utført ei klassifisering av risiko og sårbarheit. Det er gjennomført ei skildring av Hareid kommune på oversiktsnivå. Kommuneskildringane er inndelt i desse kategoriane: Naturrisiko Verksemdrisiko Sårbare objekt Beredskap sett i samanheng med arealplanlegging Kvar kategori går nærare inn på område, tilstandar eller verdiar som kan vere knytt opp mot ein risikofaktor. For å halde analysen på eit overordna nivå blir følgjande kriterium brukt for utveljing av uønskte hendingar og analyse av desse: Det er likevel gjort ei vurdering av emne utan tilhøyrande identifisert uønskt hending for å gjere merksam på kva som eventuelt kan utgjere ein risiko ved seinare høve. 1.4 KORLEIS KLASSIFISERE Ei klassifisering av ei uønskt hending kjem til syne gjennom bruk av risikomatriser og fargekodar. Det blir nytta ulike risikomatriser for ulike samfunnsverdiar. Desse er: Liv og helse Stabilitet Manglande dekning av grunnleggande behov Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Skade på naturmiljø Natur og miljø Skade på kulturmiljø Materielle verdiar Saman med identifisering av sannsyn vil ein ved hjelp av risikomatrisa for dei ulike konsekvensane kome fram til ei fargekode. Denne fargekoda skildrar risikobilete for ein gitt samfunnsverdi og korleis handtere risikoen vidare. Uønskte hendingar med potensielt store konsekvensar Uønskte hendingar som rører ved fleire sektorar/ansvarsområde og som krev samordning. Uønskte hendingar som går ut over kommunen sin kapasitet til handtering ved hjelp av ordinære rutinar og redningsteneste. Uønskte hendingar som skaper stor frykt/usikkerheit i befolkninga. 29 3

30 Identifisering av sannsyn for at ei hending finn stad Når ein har identifisert sannsynet for ei hending, nyttar ein bokstavkoden under kategori vidare i konsekvensmatrisene. Identifisering av konsekvens ved ei gitt hending Liv og helse: Dødsfall/skader og sjukdom Sannsyn A B C D E Konsekvens Dødsfall/skader og sjukdom Ingen/1-2 Ingen/1-2 Ingen/1-2 Ingen/1-2 Ingen/1-2 Låg 1-2/ / / / /3-5 Middels 3-5/ / / / /6-20 Høg 6-10/ / / / / Svært høg >10/>100 >10/>100 >10/>100 >10/>100 >10/>100 Stabilitet: Manglande dekning av grunnleggande behov Bebuarane i kommunen manglar mat, drikkevatn, varme og medisin som følgje av hendingar Sannsyn A B C D E Konsekvens Stabilitet - manglande dekning av grunnleggande behov. Personar/dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar Låg < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar Middels <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar Høg 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar Svært høg 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 30 4

31 Stabilitet: Forstyrringar i dagleglivet Bebuarane i kommunen får ikkje kommunisert via ordinære kanalar, kjem seg ikkje på skule eller arbeid, manglar tilgong på offentlege teneste, infrastruktur og varer Sannsyn A B C D E Konsekvens Stabilitet - forstyrringar i dagleglivet. Personar/dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar < pers/ <1-2 dagar Låg < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar < pers/ <1-7 dagar Middels <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar <50->1000 pers/ <1->7 dagar Høg 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar 50->1000 pers/ 1->7 dagar Svært høg 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar 200->1000 pers/ 2->7 dagar Natur og miljø: Skade på naturmiljø Forureining og skade på natur over lengre tid Sannsyn A B C D E Konsekvens Naturmiljø. Areal/år <3 km 2 /km 3-10 år <3 km 2 /km 3-10 år <3 km 2 /km 3-10 år <3 km 2 /km 3-10 år <3 km 2 /km 3-10 år Låg <3-30 km 2 /km 3->10 år <3-30 km 2 /km 3->10 år <3-30 km 2 /km 3->10 år <3-30 km 2 /km 3->10 år <3-30 km 2 /km 3->10 år Middels km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år Høg km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år km 2 /km 3->10 år Svært høg >300 km 2 /km >10 år >300 km 2 /km >10 år >300 km 2 /km >10 år >300 km 2 /km >10 år >300 km 2 /km >10 år 31 5

32 Natur og miljø: Skade på kulturmiljø Sannsyn A B C D E Konsekvens Kulturmiljø. Type minne/grad av øydelegging. Verneverdige kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturminne/ avgrensa øydelegging Låg Verneverdige kulturminne/ omfattande øydelegging Verneverdige kulturminne/ omfattande øydelegging Verneverdige kulturminne/ omfattande øydelegging Verneverdige kulturminne/ omfattande øydelegging Verneverdige kulturminne/ omfattande øydelegging Middels Verneverdige kulturmiljø/ omfattande øydelegging og freda kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturmiljø/ omfattande øydelegging og freda kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturmiljø/ omfattande øydelegging og freda kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturmiljø/ omfattande øydelegging og freda kulturminne/ avgrensa øydelegging Verneverdige kulturmiljø/ omfattande øydelegging og freda kulturminne/ avgrensa øydelegging Høg Freda kulturminne/ omfattande øydelegging og freda kulturmiljø/ avgrensa øydelegging Freda kulturminne/ omfattande øydelegging og freda kulturmiljø/ avgrensa øydelegging Freda kulturminne/ omfattande øydelegging og freda kulturmiljø/ avgrensa øydelegging Freda kulturminne/ omfattande øydelegging og freda kulturmiljø/ avgrensa øydelegging Freda kulturminne/ omfattande øydelegging og freda kulturmiljø/ avgrensa øydelegging Svært høg Freda kulturmiljø/ omfattande øydelegging Freda kulturmiljø/ omfattande øydelegging Freda kulturmiljø/ omfattande øydelegging Freda kulturmiljø/ omfattande øydelegging Freda kulturmiljø/ omfattande øydelegging Materielle verdiar: Økonomisk tap Direkte kostnader for lokalsamfunnet som følge av hendinga i form av økonomisk tap knytt til skade på eigedom, handtering og normalisering. Sannsyn A B C D E Konsekvens Økonomisk tap - kroner <1 mill <1 mill <1 mill <1 mill <1 mill Låg 1-10 mill 1-10 mill 1-10 mill 1-10 mill 1-10 mill Middels mill mill mill mill mill Høg 100 mill - 1 mrd 100 mill - 1 mrd 100 mill - 1 mrd 100 mill - 1 mrd 100 mill - 1 mrd Svært høg >1 mrd >1 mrd >1 mrd >1 mrd >1 mrd 32 6

33 Klassifisering av risiko for ei uønskt hending Ved å nytte matrisene over for ei identifisert uønskt hending, vil ein til slutt presentere klassifiseringane på denne måten: Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Middels - C Låg Låg Risiko = Sannsyn x Konsekvens Tilhøyrande finn ein tabell med kortfatta argument for klassifiseringa: Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Kva skildrar fargekodane? Grønt felt Gult felt Raudt felt I utgangspunktet akseptabel risiko, men fleire risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogeleg ut frå økonomiske og praktiske vurderingar. ALARP-sone, det vil seie at tiltak skal gjennomførast for å redusere risikoen så mykje som råd (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil ofte vere naturleg å leggje ein kost- nytteanalyse til grunn for vurdering av endå fleire risikoreduserande tiltak. Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS- analysar for eventuelt å avkrefte risikonivået. 33 7

34 1.5 IDENTIFISERTE UØNSKTE HENDINGAR MED INVOLVERTE AKTØRAR NATURRISIKO Hending Klassifisering i samarbeid med: Skred Steinsprang i bustadfelt Plan, utvikling, bygg og geodata Skolmeklova, Grøthornet, rausar ut Flaum Flaum i bustadfelt Sektor for kommunalteknisk drift Sterk vind Brann Orkan i bustadfelt Orkan i naturomgjevnader Brann i skog og utmark Brann i tettbygd bustadfelt Hareid brannvern Sektor for kommunalteknisk drift Hareid brannvern VERKSEMDRISIKO Hending Klassifisering i samarbeid med: Forureining Transport av farleg gods Demningsbrot Tilsig av næringssalt frå landbruk til naturreservat Større ammoniakklekkasje frå verksemd til sjø Større ulukke i trafikken med transportmiddel som fører farleg gods på fylkesveg 61 Deminingsbrot i Hammarstøylvatnet Demningsbrot i Indredalselva Sektor for kommunalteknisk drift Pelagia Liavåg Hareid brannvern Sektor for kommunalteknisk drift Trafikktryggleik Større bussulukke Ulstein og Hareid lensmannskontor Skipsfart Brann i passasjerfartøy Hareid brannvern Kriminalitet og terror Skyteepisode ved skule Større kriminell handling ved arena som samlar store folkemengder Alvorleg trussel mot tilsett i kommunen Ulstein og Hareid lensmannskontor 34 8

35 SÅRBARE OBJEKT Hending Klassifisering i samarbeid med: Kulturminne Skade på kulturminne Forfall av kulturminne Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Offentlege bygg Brann i skule/barnehage/hadartun Sektor for oppvekst Hareid brannvern Pandemi Influensapandemi Kommuneoverlege Knutepunkt i trafikken Større ulukke i rundkøyringa, sentrum Svikt i ferjesamband Sektor for kommunalteknisk drift El-forsyning Langvarig svikt i straumforsyning Sektor for kommunalteknisk drift Tunnelar og bruer Større ras i Engeskardstunnelen Sektor for kommunalteknisk drift Drikkevassforsyning Bevisst forureining av drikkevatn Sektor for kommunalteknisk drift Brot på vassforsyningsleidning i distribusjonsnettet Avløp Svikt i avlaup eller kloakksystem Sektor for kommunalteknisk drift Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjonar Bortfall av naudnett og mobilnett ved ekstremver eller brann Sektor for kommunalteknisk drift BEREDSKAP I SAMANHENG MED AREALPLAN Utrykkingstid for brannvern og ambulanse Hending Blokkert tilkomst til skadestad/ ulukkesstad ved arena som samlar store folkemengder Klassifisering i samarbeid med: Plan, utvikling, bygg og geodata 35 9

36 NATURRISIKO 2 Naturen rundt oss er stadig i endring grunna vêr, vind og menneskeleg aktivitet. Kommunen og utbyggjarar har ansvar for at ny busetnad er tilstrekkeleg sikker mot naturfarar, medan NVE har ansvar for å yte hjelp til kommunar og samfunnet elles med handtering av flaum- og skredfarar. For skredfare og flaum er det utarbeida aktsemdkart over Hareid. Desse karta viser potensiell fare for flaum og skred, men seier ingenting om sannsynet for faren. Karta er først og fremst eit hjelpemiddel, og gir kommunen eit godt grunnlag for ei første vurdering av farar i eit område. I følgje NVE sine heimesider har ingen område på Hareidlandet fått statusen «kartlagt faresone». Dette gjeld både flaumfare og skredfare. 2.1 SKREDFARE Fjellskred, lausmasseskred og snøskred; dette er dei tre hovudtypane skred i Noreg. Historisk sett har Hareid vore utsett for både steinsprang og snøskred (2.1.1). Som ei overordna oversikt over skredhendingar og aktsemdområde er kart frå eit godt verkty. Karttenestene til NGU gir ei detaljert oversikt over geologien til Hareid kommune: Steinskred (frå samarbeidspartnar) Steinskred (frå andre) Snøskred (frå samarbeidspartnar) Snøskred (frå andre) Lausemasseskred, uspes. (frå samarbeidspartnar) Lausmasseskred, uspes. (frå andre) Jordskred (frå samarbeidspartnar) Jordskred (frå andre) Skredmateriale, uspes Skredmateriale, tjukt dekke Skredmateriale, tynt dekke Steinbre Oversikt over registrerte skredhendingar i Hareid kommune. skrednett.no 36 10

37 Snøskred, steinsprang og jordskred NVE har i rapport 14/2011 «Plan for skredfarekartlegging» kome med forslag til kartlegging av snøskredfaren i Hareid etter innspel frå fylkesmann og fylkeskommune. Dette gjeld Skarbakken i Brandal, søraustsida av Hareidsdalen og søraustsida av Melshornet på Hjørungavåg. Områda er i rapporten blitt gitt prioritet 2 på ein skala frå 1-3. Jordskred blir ofte utløyste i samband med kraftig regnver i bratte skråningar. Hareid har ved fleire høve vore utsett for slike skred, då på strekninga ytre Hareid Brandal (2.1.1). I mars 2016 sprang ein stein på 6-7 m 3 ut frå fjellet i Brandalstranda (2.1.2). Som notatet skildrar, er ikkje kommunen kjend med at det i nyare tid har vore steinsprang i dette området (2016/400-1). Terrenget langs Brandalsvegen er bratt, og med historikken teke til følgje er det ikkje usannsynleg at jordskred og/eller steinsprang vil finne stad her i framtida. For lausmasseskred som dette kan moglege konsekvensar vere større øydeleggingar på infrastruktur samt øydelegging på eventuelt leidningsnett i grunn. I september 2016 vart Skolmeklova, austsida av Grøthornet i Brandal, ført opp som ein lokalitet NVE/NGU vil overvake periodisk. Det ustabile fjellpartiet utgjer eit volum på 0,5 mill m 3 og vil ved skred gå ned i Sulesund og utvikle flodbølgjer med fare for øydeleggingar i tilgrensande strandsone. Sjansen for at Skolmeklova rausar ut er sett til 1/5000, altså i løpet av 5000 år. Sjølv om sannsynet er svært lågt, vil konsekvensane vere «svært alvorlege» grunna mange busette i nærleiken i følgje NVE. Kvikkleireskred Kvikkleire er kort sagt ei marin leire som over tid kan bli utsett for svekka struktur ved at salt porevatn blir vaska ut. Porevatnet bidreg sterkt til fastheita i leira. Ved overbelastning eller andre forstyrringar (anleggsarbeid, erosjon osb.), kan dermed kvikkleire momentant gå frå fast til flytande konsistens (snl.no). I følgje NVE, er Hareid sett opp som ei prioritert kommune for kartlegging av kvikkleireskred. Dette gjeld også nabokommunen Ulstein. Prioriteringa er ikkje blitt rangert Steinsprang i Brandalstranda. Det er ikkje usannsynleg at dette vil kunne hende på ny

38 Førebels er ingen område i Hareid kartlagt for kvikkleireskred, men lausmassekart (2.1.3) frå NGU viser kvar i kommunen det er moglegheit for førekomst av marin leire. Hareidsdalen stikk seg ut som eit område med stor førekomst av samanhengande marin leire. Langs Hareidselva, Overå og rundt Liavågen er moglegheita for marin leire svært stor, men usamanhengande. Her bør grunntilhøva undersøkast nærare før ein set i gong med nye utbyggingsprosjekt eller anlegg. Skredhendingar bør registrerast på: Førebyggande tiltak Alle nyare reguleringsplanar for utbyggingsføremål er kvalitetssikra for ras gjennom undersøkingar av fylkesgeologen. Nye utbyggingsområde i kommuneplanen vil gjennomgå same prosess ved regulering. Då mange typar skred har ein tendens til å gjenta seg i same området, er registrering og logging av alle typar skred eit viktig førebyggande tiltak, samt god lagring av rapportar og data i kommunen sitt eige arkivsystem. Ved å registrere hendingar på er ein med på å danne grunnlag for kartlegging av skredfare og betre skredvarslingstenesta. Det er også utvikla mobilapplikasjon for denne tenesta. Politiet, Fylkesmannen og kommunane samarbeider om beredskapsplanverket for fjellskred i Møre og Romsdal Lausmassekart over Hareid viser moglegheit for førekomst av marin leire 38 12

39 Uønskte Steinsprang i bustadfelt identifiserte hendingar Årsak Nedbør, temperaturendring, menneskeleg aktivitet Sannsyn Liv og helse Middels - C Konsekvens Skade på menneske, materiell. Avhengig av evna til å evakuere Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Låg Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Aktsemdkart, kartlegging ved utbygging. Kommunalteknisk, Hareid brannvern Nei Faresonekartlegging Natur og miljø Kulturmiljø Kjedereaksjon til andre sårbare område Vegnett, kan skape endringar for eksisterande vassføringar Materielle verdiar - Økonomisk tap Låg Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Ja Skolmeklova, Grøthornet, rausar ut Sannsyn Liv og helse - A Låg Årsak Nedbør, temperaturendring, menneskeleg aktivitet Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Middels Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Skade på menneske, materiell. Avhengig av evna til å evakuere Kontinuerleg overvaking av NVE Kommunalteknisk, Hareid brannvern Natur og miljø Kulturmiljø Eksisterande beredskapsplan? Framlegg til tiltak Nei Beredskapsplan Materielle verdiar - Økonomisk tap Middels Kjedereaksjon til andre sårbare område Innbyggarar utan bustad Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Ja 39 13

40 2.2 FLAUM Flaum er ofte ei resultat av snøsmelting på våren eller periodar med intens nedbør. Begge tilfella aukar vasstanden i elvar og vassdrag, og spelar inn på den naturlege vassføringa i området. Ein konsekvens kan vere at flate område fløymer over eller at elvar finn nye leier grunna sprengt vassføringsevne. Kartlegging NVE har ikkje utarbeida faresonekart for Hareid kommune, men aktsemdskart frå NVE gir ein indikasjon på kvar flaumfara bør vurderast nærare dersom det er aktuelt med utbygging (2.2.1). Hareidsdalen stikk seg ut som eit flaumutsett område i kartet, men sannsynet for flaum er likevel redusert etter at Hareidselva vart senka i I tillegg har opparbeiding av golfbana i Hovdemyrane redusert området si magasineringsevne, og kan gje raskare avrenning i Riseelva og mot Snipsøyrvatnet. Flaumproblematikk i Hareid Flaumproblematikken i Hareid er hovudsakleg knytt til bustadutbygginga på og 80-talet, der det vart lagt for lite vekt på avskjerande kanalar i dalsidene på oversida av busetnaden. Dette gjeld særleg i Geilane og på Bigset. Store nedbørsmengder og snøsmelting har tidlegare gjort skader fleire stader i kommunen, der områda Gjerdeelva, Grimstad, Geilane og Bigset har vore særleg utsett Skade på veg på Bigset som følgjer av flaum. Foto: Hareid kommune Notat over flaumskadar i Hareid frå 2015 (2015/1475) rapporterer skade på 4 bustadhus i mogleg samband med overfløyming av Gjerdeelva. Det visast mellom anna til kommunen sitt omfattande arbeid i Teigevegen og Reina med separering av avløp, og slår fast at «alle rørføringar for drens og kloakk er intakt og har tilstrekkeleg kapasitet til å ta dei nedbørsmengdene som oppstod på skadedato» i dette området. I september 2016 vart det klart at flaumsikring av Gjerdeelva er ein del av regjeringa sin tiltakspakke for flaum- og rasførebygging. Eit hovudproblem med lokal flaumproblematikk ser ut til å vere store nedbørsmengder og tilbakeslag gjennom kjellarslukar/ drensanlegg Aktsemdkart over Hareid som viser areal som kan vere utsett for flaumfare. (NVE:2016) Vedrørande flaum på kommunal grunn er tette avløp og dreneringsproblem eit tilbakevendande problem i sakene som blir behandla vedrørande. Resultatet er store mengder overflatevatn

41 Førebyggande tiltak Hareid kommune har i stor grad investert i avskjerande kanalar for overflatevatn og forbetra inntaksarrangement. Leidningsnettet er under kontinuerlig oppgradering. I tillegg har kommunen ein beredskap i høve der store vassmengder skaper problem utanom det vanlege. Førebygging mot flaumskade er eit viktig fokusområde i kommunen, både på kommuneog reguleringsplannivå. Med dei erfaringane ein i dag har frå tidlegare bustadutbyggingar, er det blitt ein god praksis at nye utbyggingsområde blir avklart for denne typar skader Flaum fører ofte med seg kvistar og lauv som skaper problem for dreneringa. Dette reduserer kapasiteten til dreneringa og kan auke omfanget av flaumen. Uønskte Flaum i bustadfelt identifiserte hendingar Årsak Store mengder nedbør, snøsmelting, menneskeleg ativitet som endrar retning på eksisterande vassføringar, tette rør/kulvertar/rister, underdimensjonerte rør. Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet D Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Skade på kjellar, veg, vegetasjon og hage Jamne tilsyn med alle vassinntak, reinsing av grøfter, kontaktnettverk med entreprenørar Kommunalteknisk. Definerte arbeidsoppgåver, vedlikehaldssystem. Teknisk vakt. Natur og miljø Naturmiljø Eksisterande beredskapsplan Nei Natur og miljø Kulturmiljø Framlegg til tiltak Utbetring av kulvertar (Gjerdselva). Kjedereaksjon Stenging av veg Materielle verdiar - Økonomisk tap Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Nei 41 15

42 2.3 STORMFLO Stormflo oppstår når kombinasjonen av lågtrykk og vind pressar store vassmasser inn mot land og dermed hevar vasstanden. Dersom lufttrykket reduserast med ein hektopascal vil vatnet som ein tommelfingerregel stige med ein centimeter. Om stormflo fell saman med høgt tidevatn, får ein dei høgaste målingane på vasstanden ( Havnivå i Hareid Hausten 2016 går Hareid kommune over til eit nytt referansesystem for høgder over land. Høgdesystemet Normalnull 2000 (NN2000) er erstatninga for det utdaterte NN1954. Sjøkartnull og NN2000 har ein tendens til å bli snakka om kvarandre, men der sjøkartnull er nullreferansen for djupner i sjøkart og høgder i tidevasstabellen, er NN2000 nullreferanse for høgder over land. «Forskjellen mellom NN2000 og sjøkartnull varierer fra ca. 40 cm ved Egersund til omkring 2 meter ved Kirkenes. Det er derfor viktig å bruke riktig og felles referansenivå når en planlegger for fremtidig havnivåstigning. Ved planlegging for fremtidig havnivåstigning er det gjerne faren for at ting på land skal oversvømmes man må ta hensyn til. Det er derfor naturlig at NN2000 er referansenivået kommunene bør forholde seg til.» ( For Hareid ligg NN cm over sjøkartnull. Høgaste observerte vasstand over NN2000 er 179 cm: Høgaste observerte vasstand over sjøkartnull 305 cm - NN cm = Høgaste observerte vasstand over NN cm Høgde på molo og tilhøyrande kaier i Hareid hamn ligg på om lag cm over NN2000. Ei stormflo, slik kommunen har erfart den til no, har med andre ord ikkje vore eit problem med unntak av enkelte naust og sjøbuder. Kartverket og Bjerknessenteret skildrar i ein rapport frå 2015, «Fremtidig havnivå og stormflo i norske kystkommuner», korleis havnivået kan kome til å stige dette århundret. Tala for havnivåendringane er basert på ulike utsleppsscenario for klimagassar (2.3.1) Grafisk framstilling av korleis havnivået kjem til å stige i samanheng med: - Redusert utslepp - Høgt utslepp - Lavt utslepp Havnivåendringane på Hareid vil kunne nå ein middelverdi på 52 cm

43 Ved verst tenkeleg scenario, viser framskrivingane for Hareid at havnivåendringane i 2100 vil ha ein middelverdi på 52 cm (20 cm 83 cm). Verdiane i parentes viser øvre og nedre grense for sannsynleg intervall. Med utgangspunkt i dagens høgaste registrerte vasstand over NN2000, er altså sannsynet der for at havnivået i Hareid kan nå ei høgde på 179 cm + 52 cm = 231 cm over NN2000. Dette kan skape store konsekvensar for hamneområdet i Hareid kommune. 2.4 FLODBØLGE FRÅ ÅKNES Åkneset, eller Åkerneset, er eit rasfarleg parti i Stranda kommune. NVE definerer fjellpartiet som eitt av fire høgrisikoobjekt for store fjellskred i Norge. Detaljerte geologiske og geofysiske undersøkingar frå 2004 og fram til i dag tek føre seg to alternative skred: 2B: Eit flankeskred på om lag 18 mill m3 1C: Eit skred av heile fjellsida på om lag 54 mill m3 NGI har i rapporten «Hareid kommune flodbølger etter skred frå Åknes» utarbeidd oppskyllingshøgder for Hjørungavåg, Hareid og Brandal: Lokasjon 2B: 18m3 1C: 54 m3 Brandal < 1 m < 2 m Hareid sentrum < 2-3 m < 3-4 m Hjørungavåg < 2-3 m < 4-5 m Rapportane er å finne på Fylkesmannen sine heimeside. Det er gjort grundig kartlegging av konsekvensane etter eit fjellskred frå Åknes. Hendinga vil derfor ikkje blir drøfta vidare i denne ROS-analysen og det visast til rapportane. For meir informasjon kring emnet, visast det til ovannemnte rapport. Det er også utarbeidd ei konsekvensanalyse. Konsekvensanalysen har mellom anna kartlagt korleis funksjonar og infrastruktur i Hareid vil bli råka av eit fjellskred. (2.4.1) Førebyggande tiltak NVE utfører kontinuerleg overvaking av Åkneset. Bølga vil bruke 23 minutt frå Åknes til Hareid, men grunna registrering av auka rørsler i fjellsida, vil varselet kunne distribuerast minst 72 timar i førekant. Det er opp til kommunen å utarbeide ein beredskapsplan for den lokale krisehandteringa. I Hareid føreligg det enno ikkje ein slik beredskapsplan. I reguleringsplansamanheng og i det enkelte utbyggingsprosjekt må det takast omsyn til dei prognoser og analyser som ligg til grunn. 2.5 STERK VIND Referansevindstyrke er definert som gjennomsnittleg vindstyrke over 10 minutt, 10 meter over eit flatt landskap med spreidde små bygningar eller tre i vid omkrins. I Hareid er referansevindstyrken målt til 29 m/s. Når bygningar og anlegg skal dimensjonerast for vindlast, er det denne styrken som ligg til grunn i Hareid. Ved ekstremver der vindlasta er vesentleg større enn referanseverdien, er sannsynet for større skader på bygg og anlegg meir framtredande. «Mindre vindskader opptrer når farten i vindkastene overskrider 20 m/s, mens skader på tak, betydelig vindfall o.l. kommer når den øker til 30 m/s. Over 40 m/s kan skadene bli store. Skadene avhenger selvsagt av bygningenes geometri og styrke, og en storm gjør vanligvis mer skade hvis den forekommer i regioner der det vanligvis blåser lite.» (

44 Sterk vind i Hareid kommune Sidan 1994 har meteorologisk institutt varsla 57 tilfelle ekstreme vêrhendingar. Mest utsatt er Vestlandet og Nord-Norge ( Hareid har sidan Nyttårsorkanen i 1992 fått erfare fleire tilfelle ekstremvêr av vindfull karakter. Orkanen «Berit» viste seg frå ei dramatisk side i november 2011 då ei bølgje slo inn delar av fronten på hurtigbåten «Tideekspressen» som var på veg frå Hareid til Ålesund. Månaden etter herja orkanen «Dagmar» over Hareidlandet og gjorde stor skade på natur og eigedom. Særleg hardt råka var Ovrasanden og Ishavsmuseet Aarvak. Orkanen vart ved Vigra lufthamn målt til 43,9 m/s i høgaste vindkast ( Etter Dagmar vart det i ein evalueringsrapport (2012/69) avdekka problemstillingar for Hareid kommune i ein slik ekstremsituasjon. For meir detaljert informasjon visast det til rapporten, men eit særleg tilfelle som omhandlar manglande kommunikasjonsutstyr ved langvarig straumbrot bør trekkast fram. Stormen «Tor» inntok Hareidlandet 29. januar Også her vart det gjort skade på natur og eigedom, samt bortfall av straumnett, men skadane var på langt nær så omfattande som ved «Dagmar». Sunnmøre Regionråd uttalte i ei sak for Vikebladet ( ) at dei meiner naudnettet er for dårleg og at «utstyret ikkje er kraftig nok for ekte vestlandsvêr». Mellom anna påverkar dette moglegheita AMK har å oppnå kontakt med ambulansar og legar over naudnettet. Førebyggande tiltak Naudaggregat ved rådhuset og sjukeheim i kommunen har etter rapportar frå ekstremvêr å dømme vist seg å fungere tilfredsstillande og optimalt. Bortfall av straumnett er eit tilbakevendande problem og har konsekvensar for kommunikasjonsflyten. Kommunen kjøpte, etter erfaring med «Dagmar», inn tre satellitt-telefonar som eit redundant kommunikasjonssystem. Det må stillast krav til eit fungerande naudnett. Varsling til innbyggarar i kommunen må prioriterast. Infrastruktur må sikrast, eventuelt sperrast av, då det ved fleire tilfelle har vore eit problem med tre i vegbana Hareid har ved fleire høve blitt råka av ekstremver, og det er nærast sikkert at det vil hende igjen. Foto: vg.no, Hareid kommune

45 Uønskte identifiserte hendingar Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Høg - D Låg Natur og miljø Kulturmiljø - Materielle verdiar - Økonomisk tap Årsak Orkan i bustadfelt Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Naturlege årsaker Øydelagde bustader, flygande objekt, skade på menneske. Uteseksjon, sikringstiltak, patruljering, varsling via nettside, aggregat. Teknisk vakt Hareid brannvern. Nei Beredskapsplan. Plan for drivstoffforsyning til aggregat ved bortfall av straum. Bortfall av straum og kommunikasjonssamband. Ja Nei Orkan i naturomgjevnader Sannsyn Høg - D Årsak Naturlege årsaker Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Skogfelling, skade på natur Kurs i bruk av motorsag, patruljering, varsling via nettside Uteseksjon Hareid brannvern Nei Natur og miljø Kulturmiljø Framlegg til tiltak Ingen Materielle verdiar - Økonomisk tap Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Stenging av veg Ja Behov for evakuering Nei 45 19

46 2.6 BRANN Skogbrann I Noreg oppstår det i snitt om lag 1100 skogbrannar i året. Dei aller fleste er små og relativt enkle å få kontroll over. Det er særleg klimatiske forhold som påverkar omfang av skogbrannar. Skogen er mest sårbar i vår- og sommarsesongar med lange tørkeperiode. Vêrforhold som nedbør og vind og korleis landskapet er utforma, er viktig for kor omfattande skogbrannen blir. Ein reknar med at så mange som ni av ti skogbrannar er forårsaka av menneske, sjølv om det er eit betydeleg tal skogbrannar ein ikkje finn årsaken til. Den vanlegaste årsaken skuldast bruk av open eld og eingongsgrillar. Andre årsakar kan vere sigarettar, nedfall av straumleidningar, gneistar frå kantslått langs veg eller gneistar frå verkty og skogsmaskiner i arbeid i skogen. Naturutløyst skogbrann skuldast lynnedslag. Slokking av skogbrann er kommunen sitt ansvar, og det er brannvesenet som skal slokke. Forsvaret og sivilforsvaret kan bli bedt om å bistå. ( Brann i Hareid - gras/kratt Det har på 2000-talet ikkje vore registrert skogbrannar i Hareid kommune. Der i mot har det blitt registrert ein del tilfelle med brann i gras/kratt. Frå 2000 til 2009 var det registrert 11 gras/krattbrannar, medan det frå 2010 til 2015 var registrert tre slike brannar. ( Det kan med andre ord sjå ut til at frekvensen på denne type brannar har gått ned i nyare tid. Brann i Hareid - bygningar I Noreg brenn det i snitt åtte bygningar kvar dag. Dei fleste brannar skuldast menneskeleg svikt, til dømes uforsiktigheit eller at det er gjort med vilje. Frå 2009 til 2015 har det vore 25 tilfelle av bygningsbrannar i Hareid (2.6.1) Tal på bygningsbrannar, etter kommune, brannstad og år Alle brannstader Hareid Frå og med 2010 er pipebrannar inkludert i bygningsbrannar Statistikk frå DSB. Førebyggande tiltak Hareid Brannvern har ansvaret for beredskap og førebyggande tiltak ved brann. Det kan mellom anna nemnast branntilsyn, feiing, kurstilbod og kontakt med skular, barnehagar, sjukeheimar og bedrifter. Alle store forsamlingslokale og offentlege stader må tilfredsstille krav til brannsikring. DSB sine heimesider er eit godt hjelpemiddel for meir informasjon om dette emnet. Det er inngått avtale om gjensidig sløkkjehjelp med Ulstein kommune. For meir informasjon visast det til Hareid brannvern sine heimesider:

47 Uønskte Brann i skog og utmark identifiserte hendingar Årsak Tore og lyn, menneskeleg aktivitet (bål, leik, forsettleg), feil i straumkablar over området Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Svært høg - E Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Øydelagde verdiar (ved og tømmer), øydelagt naturområde, røykplager. Konsekvens aukar med vind. Føreskrift om brannførebygging Tankbil og mannskap. Ressursavtale med nabokommunar og DSB. Natur og miljø Naturmiljø Eksistererande beredskapsplan Ja, internt i Hareid brannvern Natur og miljø Kulturmiljø Framlegg til tiltak Dagens tiltak er tilfredsstillande Materielle verdiar - Økonomisk tap Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarling Brannutvikling til bustadområde Nei Behov for evakuering Nei Brann i tettbygd bustadfelt Sannsyn Liv og helse Låg - B Låg Årsak Menneskeleg aktivitet (open eld, kokeplater, leik, forsetteleg), elektrisk, tore og lyn. Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Fleire utan bustad, røykplager, seinskader. Føreskrift om brannførebygging Tankbil og mannskap. Ressursavtale med nabokommunar og DSB Ja, internt i Hareid brannvern Dagens tiltak er tilfredsstillande Materielle verdiar - Økonomisk tap Kjedereaksjon Brannutvikling til naturområde til andre sårbare område Behov for Nei befolkningsvarsling Behov for evakuering Ja, i utsett område 47 21

48 2.7 RADON Radon er usynleg og luktfri gass som blir danna i jordskorpa. I friluft er ikkje gassen farleg, men i det den siv inn og konsentrerast innandørs, oppstår det helsefare. Måleininga for radon er becquerel, og ved måling av radonkonsentrasjon i luft nyttar ein Bq/m 3. ( Frå 2009 sette Strålevernet ei tiltaksgrense på 100 bq/m 3 i innelufta. Dette er den grenseverdien der Strålevernet alltid anbefaler at radonreduserande tiltak blir sett i verk. Maksimumsgrensa er sett til 200 bq/m3. Ved ei måling over dette anbefaler Strålevernet at radonreduserande tiltak blir sett i verk heilt til verdiane er så låge som mogleg. Radon i Hareid I følgje aktsomheitskart frå NGU, er Hareid ei kommune med moderat til lågt radonnivå. Nokre område er usikre (2.7.1) t Aktsemdkart for radon over Hareid kommune. Det er ikkje utarbeia faresonekart for radon i Hareid kommune. Kartet gir derfor berre ein indikasjon på kva ein kan forvente dersom ein kartlegg grundigare, Byggesaksavdelinga kjenner til to radonmålingar i Hareid (2011). Begge målingane kjem frå same bygning der radonkonsentrasjon i kjellar vart målt til 32 bq/m 3 og radonkonsentrasjon i stove målt til 5 bq/m 3. Radon aktsomheitsgrad Særleg høg Høg Moderat til låg Usikker Førebyggande tiltak Tiltak mot radon og grenseverdiar er skildra i ulike føreskrifter og lovverk: Byggteknisk føreskrift (TEK10) - Nybygg Strålevernføreskrifta - Skular og barnehagar - Utleigebustader Avhendingslova - Kjøp og sal av bustad Plan- og bygningslova - Arealplanlegging Arbeidsmiljølova - Arbeidsplassar 48 22

49 VERKSEMDRISIKO 3 Sannsynet for at ein situasjon skal oppstå er avhengig av den enkelte verksemd sitt fokus på HMS og kartlegging av/kjennskap til fareområde. 3.1 VERKSEMDER MED FARE FOR BRANN ELLER EKSPLOSJON Risikoen her er knytt til oppbevaring av eksplosiv vare, brannfarleg vare, drivstofftankar, gasstankar med meir. Dei viktigaste verksemdene i Hareid med farar knytt til eksplosjon og utlepp av giftig gass er: Pelagia Liavåg (ammoniakk) Hareid fryselager (ammoniakk) Godsterminalen (hydrogenperoksyd) Circkle K (bensin, diesel, propan) Franzefoss (spesialavfall) Førebyggande tiltak Ammoniakk er ikke klassifisert som brannfarlig i ADR, men den har likevel et eksplosjonsområde mellom 15 og 27 prosent. Den krever høy konsentrasjon og tenntemperatur for å brenne. Forsøk som er gjort ved Hydro i Landskrona, viser av man må ha en volumprosent på 22 og en temperatur på 2000 grader C for å få til en eksplosjon. ( Ved planar om utbygging i nærleiken av slike anlegg må risikoen vurderast. Det må også vurderast om utbygging i nærleiken av slike eksisterande anlegg vil avgrense vidareutvikling av desse anlegga. 3.2 FORUREINING Alle verksemder må handle i samsvar med forureiningslova der det i 7 første ledd går fram at: «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11.» Om lag 1500 verksemder må ha klarsignal til verksemda etter denne lova. Av desse har i overkant av 600 også eit krav om å rapportere årlege utslepp, produksjonsmengde, forbruk av energi og mengde avfall og farleg avfall ( I Hareid finst det verksemder som kan ha ein potensiell fare for forureinande utslepp: Libra Plast AS (giftige gassar ved brann) Pelagia Liavåg (ammoniakk) Circle K (drivstoff) Hareid fryselager (ammoniakk) Franzefoss AS (spesialavfall) Aasen Bilopphøggeri (spesialavfall) 49 23

50 Farleg avfall Dette er avfall som av omsynsmessige årsaker ikkje kan handterast saman med ordinært avfall fordi det kan føre til alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. I Hareid har «Pelagia Liavåg» i Hjørungavåg årleg krav om rapportering til Miljødirektoratet og Fylkesmannen. Det er fleire stader i kommunen at grunnen er forureina. Ved det som tidlegare var Hjørungavaag verft, er det påvist kraftig forureining i grunnen. Førebyggande tiltak Hareid er i lag med dei 18 andre kommunane i regionen ein del av IUA - Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning. Beredskapen er dimensjonert for å handtere mindre akutte utslepp. For samarbeidet på Sunnmøre er det Ålesund kommune ved Ålesund brannvesen KF som er vertskommune. Vidare er det viktig at kvar bedrift ser sitt ansvar i handtering av avfall og/eller andre stoff som kan gjere skade på menneske, miljø og materiell, og har gode og velfungerande HMS prosedyrar på området. Ei kartlegging av forureina område i kommunen, også med informasjon om nedgravne tankar, bør utarbeidast. Kartet kan mellom anna vere eit oversiktleg hjelpemiddel i planprosessar Næringsstoff på avvegar kan skape sterk oppblomstring av uønskte alger. Biletet viser ei av avrenningane til Hjørungdalsvatnet. Foto: Åsmund Skålvik Landbruk Tal frå Miljødirektoratet viser at landbruk er den fjerde største kjelda til klimagassutslepp i Noreg. Størsteparten av utsleppa kjem av metan frå husdyr og lystgass frå gjødsel. I Hareid kommune finst det i alt 19 gardsbruk i drift. 2 av desse er mjølkebruk ( Talet på gardsbruk er sterkt redusert siste 20 åra: År Gardsbruk Av desse mjølkebruk Avrenning frå gjødselspreiing har tidlegare vore eit problem i Hareid kommune, og skapt konsekvensar for elvar og vatn i kommunen. I ein rapport frå Miljøvernavdelinga (2000) i Møre og Romsdal, «Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal » visast det til stor førekomst av sopp og algar som eit resultat av silo- og meieriutslepp i mellom anna Nerlielva, Hjørdalselva og Riseelva. Andre vassdrag i kommunen har også blitt påverka, men ikkje i like stor grad. I «Forvaltningsplan for Hjørungdalsvatnet naturreservat» (2011), vert det i kapittel 3.2 sett fokus på ulike utfordringar med tilsig av næringssalt frå landbruk rundt naturreservatet samt forvaltningsmål for å betre situasjonen. Det er ei kjend problemstilling at Hjørungdalsvatnet har vore sterkt prega av giftproduserande blågrønalgar. (3.2.1) Hjørungdalsvatnet naturreservat Foto: CTN 50 24

51 Førebyggande tiltak På nasjonalt plan har tiltaka for å redusere utslepp frå jordbruk først og fremst vore retta mot å redusere forureining og avrenning til vassdrag. I Hareid er «Forvaltningsplan for Hjørungdalsvatnet naturreservat» eit døme på at det blir gjort konkrete tiltak for å redusere veksten av uønskte algar. Talet på gardsbruk i Hareid er som vist sterkt redusert. Dette reduserer sannsynet for forureining i stor grad. Klimagassutslepp frå jordbruk kan mellom anna reduserast ved å bruke husdyrgjødsel til produksjon av biogass eller kaste mindre mat. ( Det vart i februar 2016 kjent at reinhaldsverket i Ørsta og Volda ønskte å finne ut om det var mogleg å bygge eit fullverdig biogassanlegg i Ørsta. SSR meldar også at dei frå 2018 vil samle inn matavfall. «Me ønskjer å finne ei løysing som tar seg av både matavfall, slam, avfall frå jordbruk og hageavfall.» (www. Uønskte identifiserte Tilsig av næringssalt frå landbruk til naturreservat hendingar Årsak Gjødsling, utslepp frå silo Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet B - Låg Konsekvens Eksisterande tiltak Oppblomstring av sopp og algar, forureining, skade på biologisk mangfald, estetiske skader Vern gjennom forvaltningsplan, gjødslingsplan fastsett av Landbrukskontoret Natur og miljø Naturmiljø Kommunal beredskap Ingen Natur og miljø Kulturmiljø Eksisterande beredskapsplan Nei Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Oppfølging av forvaltningsplan Irritasjon for menneske, trugsel for freda dyreartar Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Nei 51 25

52 Større ammoniakklekkasje frå verksemd til sjø Sannsyn Liv og helse Middels - C Årsak Lekkasje i samband med vedlikehald, svikt i rutiner, slangebrot ved tankfylling, Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Konsekvens Eksisterande tiltak Skade på nærliggande miljø. Avhengig av vind og straum. Skade på menneske og andre levande organismar i sjøen, lukt i nærliggande område. Automatisk varslingssystem, ammoniakkalarm, sjekklister og rutiner, beredskap. Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Hareid brannvern, IUA. Ja, internt i verksemd Tilfredsstillande. Kjedereaksjon til andre sårbare område Forureining i nærliggande havområde, skade på nærliggande materiell. Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Ja, internt i verksemda 3.3 TRANSPORT AV FARLEG GODS Ei kartlegging gjort av DSB og TØI viser at det vart transportert om lag 8,3 mill t/m 3 farleg gods på norske vegar i Av desse utgjer brannfarlege gassar, klasse 3, heile 78,8%. Deretter følger gassar, fareklasse 2, med 7,7%. Størsteparten av farleg gods i Hareid, går gjennom Hareidsdalen på fylkesveg 61, og vidare til kommunane Ulstein, Herøy og Sande. Risikoen knytt til slik trafikk, kan bli svært kritisk ved ei ulukke då farleg avfall vil kunne lekke ut og gjere skade på menneske, miljø og materiell. Førebyggande tiltak Frakt av farleg gods på veg og jernbane er sikra gjennom «Føreskrift om transport av farleg gods på veg og jernbane». Som kommune bør ein vurdere arealplanar og vegnett i forhold til den kjende og venta trafikksituasjonen. MARPOL er det viktigaste miljøregelverket for skipsfarta og har som føremål å minske forureining frå skip, og då både forureining frå dagleg drift og forureining grunna ulukker. Sjøtrafikken er kontinuerleg overvaka av Sjøtrafikksentraltenesten, drifta av Kystverket. Hareid er omringa av fjordar som blir nytta av skipstrafikken. Sulafjorden og Vartdalsfjorden blir dagleg nytta av alle typar skip, til dømes rutegåande ferjer mellom Hareid og Sulesund, hurtigbåt mellom Hareid og Ålesund, passasjerskip, fritidsbåtar, lasteskip og fiskefartøy. På same måte som ved frakt av farleg last på veg, vil frakt av farleg last på skip først utgjere ei særleg fare ved ulukker, til dømes kollisjon eller grunnstøyting, der forureining av sjø og strandsoner vil vere utsette område

53 Uønskte identifiserte hendingar Årsak Større ulukke i trafikken med transportmiddel som fører farleg gods på fylkesveg 61 Menneskeleg svikt, verforhold Sannsyn Liv og helse C Låg Konsekvens Forureining ved tilsig til miljø og natur, stenging av veg, spreiing av farleg gass Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Lensemateriell, oppsamlingskar, gravemaskin. Hareid brannvern. IUA. Ja Områdevarsling. Natur og miljø Kulturmiljø Kjedereaksjon til andre sårbare område Forureining. Skade på naturreservat. Materielle verdiar - Økonomisk tap Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Ja Ja, på bakgrunn av kva type farleg gods. 3.4 AVFALLSDEPONI Det finst ingen avfallsdeponi i Hareid i Tidlegare har det mellom anna eksistert deponi i Hareidsmyrane nær Hareid Ungdomsskule. Avfallet her er nedgrave, og sannsynet for ei viss forureining frå sigevatnet til grunnvatnet frå dette anlegget er til stades. Det er ikkje uttak av drikkevatn frå dette grunnvatnet. Førebyggande tiltak Ei oversikt over tidlegare avfallsdeponi bør leggast fram i vurderinga ved utbygging nær slike område. Greinavfallsplassen i Hareidsmyrane vart i 2015 stengt grunna misbruk av avfallsordninga (3.4.1) Misbruk av avfallsordninga. Foto: Vikebladet 53 27

54 3.5 DEMNINGSBROT Ei demning har som oppgåve å samle vatnet i sjøar og elvar for å kunne utnytte vatnet til ulike føremål eller for å verne landområde mot oversvømming. I Hareid kommune finst det ingen demningar av ein slik storleik at eit eventuelt demningsbrot ville skapt alvorlege konsekvensar. Demningsbrot i Hareid blir også sett på som lite sannsynleg. Hareidsvassdraget Demningar knytt til dette vassdraget er av nyare dato og etablert i samarbeid med NVE. Svartevatnet Demninga er knytt til kraftproduksjon og består av ei svært låg steinfylling. Førebyggande tiltak Demningar treng kontinuerleg vedlikehald og ettersyn. Ved utbygging i område med fare for deminingsbrot, bør risikoen vurderast. Hammarstøylvatnet Demninga er knytt til kraftproduksjon og vassforsyning til 80% av Hareid si befolkning. Steinfyllinga er låg og med lekkasjar som bør utbetrast i nær framtid. Indredalselva Brot på denne demninga vil kunne påverke busetnad nær elva. Det bør gjerast ei vurdering frå NVE om dammen bør forsterkast. Uønskte Demningsbrot i Hammarstøylvatnet identifiserte hendingar Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Låg - B Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Større mengder nedbør, svikt i vedlikehald, forfall Vaske ut vegen knytt til anlegget, kan råke trykkreduksjonshuset, mindre skade på vegetasjon. Betra tilkomst via anleggsveg for vedlikehald, tilsyn. Fastsett at drikkevatn skal prioriterast før kraftproduksjon. Bygd slik at demning ikkje er naudsynt for den normale drikkevassdrifta. Samarbeid om vassreserver med Ulstein. Natur og miljø Naturmiljø Eksisterande beredskapsplan Nei Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Utbetring av skader på demninga, eventuell full rehabilitering. Skade på veg. Nei Behov for evakuering Nei 54 28

55 Demningsbrot i Indredalselva Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Middels - C Låg Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Større mengder nedbør, snøsmelting og temperaturauke, svikt i vedlikehald, forfall Skade i elveløp, rammar hus langs elva Tilsyn Uteseksjon Nei Meir tilsyn, utbetring, kartlegging. Flaum i bustadfelt 3.6 ELEKTROMAGNETISK STRÅLING Rundt alle elektriske anlegg oppstår det elektromagnetiske felt. Magnetfelt oppstår når det går straum gjennom ei leidning og er avhengig av straumstyrken. Elektriske felt omgir elektriske apparat som er tilkopla straumnettet, og kan eksistere sjølv når apparatet er slått av. Forsking på elektromagnetiske felt og negative helseverknader har lenge vore eit tema, men det er vanskeleg å gi noko eintydig svar på problemstillinga. I ein forskingsrapport frå 2001 klassifiserte IARC magnetfelt frå høgspentleidningar som mogleg kreftframkallande for menneske. «Sammenfattet antyder disse befolkningsstudiene en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der hvor gjennomsnittsverdien for magnetfeltet i hjemmet er over 0,4 µt.» ( Magnetfelt er målt i mikrotesla (µt). Grenseverdien for kortvarig eksponering er 200 µt. Det er sett eit utredningsnivå på 0,4 µt for vurdering av langvarig eksponering. Hovudforsyninga til Hareid er lagt i 132 kv sjøkabel frå Sula. Denne kjem opp ved Ovra der lina går i jordkabel til Rise/Hareidseidet og Hareidsberget trafostasjon. Ved trafostasjonen blir nettet fordelt i luftliner med 22 kv spenning (3.6.1). Ja Nei Det er Mørenett som er ansvarleg straumleverandør i Hareid Kart over luftliner i Hareid 55 29

56 Førebyggande tiltak I reguleringsplansamanheng blir det lagt sikringssoner langs høgspenttraseane for å sikre minimumsavstandar til busetnad. 3.7 TRAFIKKTRYGGLEIK Faktorane knytt til trafikkulukker er mange og omfattande. Gjennom djupnestudiar gjort av Statens Vegvesen over fleire år, kjem det fram i rapporten «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2015», at dei viktigaste medverkande faktorane til dødsulukker er knytta til trafikanten. Veg, vegmiljø, vêr- og føreforhold er også medverkande årsaker, men ikkje i like stor grad. ( Tabell) Ulukkesstatistikken i Hareid viser at det frå var registrert 86 personskader og 3 dødsulukker i trafikken. For tidsrommet var det registrert 120 personskader og 2 dødsulukker. Tal på personbilar i kommunen har auka jamt, og mot 2000 personbilar i 2005, var vi oppe i 2720 personbilar i Trass i eit meir omfattande trafikkbilete har tal på personskadde og døydde i trafikken i Hareid gått ned Tabell frå rapporten til Statens Vegvesen. Knyt dødsulukker opp mot medvirkande faktor. Førebyggande tiltak Gjennom «Trafikktryggingsplan (2018)» er målet å skape auka fokus på trafikktrygging og auka innsats i trafikktryggingsarbeidet i Hareid kommune. Trafikkbiletet er stadig i endring og det bør derfor settast i verk tiltak for å sikre at planen har nådd måla samt sikre oppdatering av innhald. Store delar av kommunen er tilrettelagt for at såkalla mjuke trafikantar skal kunne ferdast trygt. Risikoen for trafikkulukker er særleg redusert gjennom godt opparbeida gangog sykkelveg langs den svært trafikkerte ferjesambandstrekninga fylkesveg 61 og strekninga Hareid Brandal. Strekninga Hareid Hjørungavåg har ikkje gang- og sykkelveg, men øvstevegen er lite trafikkert og blir av dei fleste mjuke trafikantar nytta i staden for hovudvegen. Ved utbygging av nye bustad- og næringsområde som endrar eller aukar trafikkbelastninga i eit betydeleg omfang, bør det gjennom reguleringsplanarbeid setjast rekkjefølgjekrav for utbygginga med mål om å ta vare på den trafikktryggleiken som er bygd inn i planen heilt frå starten av

57 Uønskte Større bussulukke identifiserte hendingar Sannsyn Liv og helse Middels - C Låg Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Menneskeleg svikt, teknisk svikt, verforhold Skade på menneske og/eller død, materielle skader. Kvalifiserte sjåførar, standard på buss og vegnett, bilberging. Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Kommunal beredskap Hareid brannvern, politi, helsevesen Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Eksisterande beredskapsplan Ja, internt i involverte beredskapsinstansar Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø - Materielle verdiar - Økonomisk tap 3.8 SKIPSFART Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering God skilting på aktuelle vegstrekningar. Dagens tiltak er tifredsstillande. Forureining, kapasitet helsevesenet, stenging av veg. Nei Nei Vartdalsfjorden og Sulafjorden omringar begge Hareid kommune og er farleier med til dels stor trafikk. I tillegg til hurtigbåtsambandet til Valderøya og Ålesund, er det i ferjesambandet mellom Hareid og Sulesund sett inn to ferjer samt ei seglande reserveferje. Ferjesambandet er kryssande trafikk for andre skip som følgjer leia. Farvatnet er reint utan holmar og skjer og er slik sett ingen risiko for fartøy. Likevel finst der ei viss fare for kollisjon mellom skip eller skip og land. Utløysande årsak til begge desse tilfella vil mest sannsynleg vere eit resultat av menneskeleg eller teknisk svikt. Ved ei ulukke vil det vere fare knytt opp mot personskader og mot forureining i sjø og strandliner grunna oljesøl. Kollisjon mellom fartøy og land har ved fleire tilfelle funne stad ved Hareid ferjeleie, men ingen alvorlege personskader har funne stad. Førebyggande tiltak Internasjonalt utval for akutt forureining, stasjonert i Ålesund, tek vare på beredskaps- og aksjonsplikta. Ved større ulukker vil den statlege beredskapen nytte sine ressursar

58 Uønskte identifiserte Brann i passasjerfartøy hendingar Årsak Menneskeleg svikt, teknisk svikt Sannsyn C Konsekvens Skade på miljø, menneske, materiell Liv og helse Låg Eksisterande tiltak SOLAS, øvingar Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Samarbeid mellom Hareid brannvern og statlege ressursar. Ja, internt i involverte instansar Framlegg til tiltak Ingen kjende - tilfredsstillande tiltak. Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Forureining, førespurnad om kaiplass i Hareid. Redusert kapasitet for ferjesamband. Nei Ja, internt i fartøyet 3.8 KRIMINALITET OG TERROR Lovbrot er meir vanleg der folk bur tett samanlikna med område der folk bur meir spreidd. Dei tretten mest folkerike kommunane, med meir enn innbyggjarar, har i gjennomsnitt meir enn dobbelt så mange registrerte lovbrot som kommunar med mindre enn 5000 innbyggjarar. Vinningslovbrot utgjer størsteparten av lovbrota på landsbasis. (Kriminalitet og rettsvesen:2009). Lovbrot i Hareid For åra viser tal frå SSB at det vart meldt inn 226 lovbrot i Hareid kommune av ymse karakter. Dette utgjer i gjennomsnitt 45 lovbrot per 1000 innbyggar. Trafikkriminalitet og vinningskriminalitet utgjer størsteparten av lovbrota. Sett i samanheng med nabokommunen Ulstein, er det i Hareid kommune registrert fleire tilfelle narkotikakriminalitet, trafikkriminalitet og valdskriminalitet per 1000 innbyggar, men færre tilfelle vinningskriminalitet. I forhold til resten av Møre og Romsdal ligg Hareid kommune like over gjennomsnittet for innmelde lovbrot. Terror PST si «Trusselvurdering 2016» vurderer framleis ekstrem islamisme for å utgjere den største terrortrusselen mot norske interesser, og eit terrorangrep i 2016 blir sett på som mogleg. Trusselen frå det høgreekstreme miljøet blir vurdert som aukande og auka tal på asylsøkjarar vil kunne vere ei sak som mobiliserer høgreekstreme miljø i Det blir sett på som svært lite sannsynleg at Hareid er eit mål for terror. Sårbare objekt i ein tenkt situasjon vil vere: Offentlege bygningar Teknisk infrastruktur som informasjons- og kommunikasjonsinstallasjonar, straumforsyning og vassforsyning. Sikkerheitsapparat som brann- og redningsteneste og polititet. Stader som samlar mykje folk/sosiale samankomstar 58 32

59 Førebyggande tiltak Ved utbygging må ein vurdere risikoen i samband med eventuell samlokalisering av verksemder, busetnad og sårbare objekt. Hamnetrygginga ved Hareid Godsterminal er teke vare på gjennom ISPS koden. Truslar på arbeidsplassen Det er stadig meir vanleg med vald og truslar på arbeidsplassen i Noreg, melder Arbeidstilsynet, og særskilt i tenesteytande næringar. Dei mest utesette bransjane er: Helse og sosial Sjukehus, psykiatri, sosiale tenester, barnevern, heimeteneste Offentleg administrasjon Politi, kriminalomsorg, trygdetenester, kommunale parkeringsvakter Førebyggande tiltak Ein bør vurdere risikoen for vald og truslar på den enkelte arbeidsplass og lage handlingsplanar ut frå denne kunnskapen. I dette ligg det tiltak som førebygging, handtering av situasjonen, oppfølging, registring av hendingar, opplæring og kriseberedskap. Arbeidstilsynet sin publikasjon Vold og trusler på arbeidsplassen er anbefalt for meir info om førebygging, handtering og oppfølging av truslar på arbeidsplassen. Undervisning Hotell og restaurant Transport Taxi, buss, trikk, t-bane, tog Sjølv om vald og truslar skal rapporterast og registrerast i verksemda er det i dag store mørketal. Dette kan vere fordi terskelen for kva tid noko skal meldast, er høg. I verksemder der førekomsten av vald og truslar er høg, viser det seg også at sannsynet for at verksemda arbeider aktivt med temaet er mindre. Dette gir igjen utslag på mangelfulle rapporteringsrutiner

60 Uønskte identifiserte hendingar Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Låg - B Middels Middels - - Låg Skyteepisode på skule Årsak Pyskisk reaksjon, religion, mobbing, ideologi Konsekvens Skade på menneske, skade på lokalsamfunn. Mediepress. Eksisterande tiltak Øving Fårikål Interne planar i politi og helsevesen. Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Kriseleiing, handbok for krise- og omsorgsgruppa Ja Revidering av kommunale beredskapsplanar, utarbeide effektive varslingslister. Plan for mediehandtering. Tryggleik i lokalsamfunnet, oppblomstring av ulike miljø Ja Behov for evakuering Ja, på skulen Større kriminell handling ved arena som samlar store folkemengder Årsak Pyskisk reaksjon, religion, mobbing, ideologi Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Låg - B Middels Middels - Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Skade på menneske, skade på lokalsamfunn. Mediepress Interne planar i politi og helsevesen. Kriseleiing, handbok for kriseog omsorgsgruppa Ja, internt i politiet. Revidering av kommunale beredskapsplanar, varslingssystem. Plan for mediehandtering. Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap - Låg Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Tryggleik i lokalsamfunnet, oppblomstring av ulike miljø Ja Behov for evakuering Ja, på staden 60 34

61 Alvorleg trussel mot tilsett i kommunen Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Svært høg - E Middels - Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Irritasjon, misnøye, frustrasjon, frykt Pyskiske traumer, frykt, fysiske skader, forstyrringar i dagleglivet Fysisk avsperring, besøksforbod, samarbeid med politiet, rettssystemet, helsevesen. Arbeidstilsynet. HMS, helsevesen. Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap - Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Ja Gjennomgang av rapporteringsrutiner. Tilbod om profesjonell hjelp etter hending, gode rutiner for debrifing og kollegastøtte. Kurs og øvingar. Kjedereaksjon til andre sårbare område Usikkerheit blant kollega. Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Nei 61 35

62 4 SÅRBARE OBJEKT Eit sårbart objekt er alt som vil kunne påverke menneske, miljø og materiell negativt dersom det blir utsett for ein uønskt ytre påverknad. Graden av sårbarheit er avhengig av korleis objektet reagerer på påverknadene, konsekvensomfanget og evna til å atterreise tilfredsstillande drift i etterkant. 4.1 NATUR Hovudføremålet for å verne om natur er å sikre eit representativt utval av Noregs naturtypar og landskap for komande generasjonar. Naturmangfaldlova er det viktigaste verkemiddelet for å auke og skape eit meir representativt vern i Noreg. Eit naturreservat kan totalfredast mot all verksemd, tiltak og ferdsel. ( Naturbase gir deg kartfesta informasjon om utvalde natur- og friluftslivsområde. Kartet er nyttig for mellom anna kommunale planleggjarar, konsulentar, grunneigarar og lokalt reiseliv. Du kan òg skreddarsy ditt eige turkart. Database/Naturbase/ 2 I Hareid finst det i alt 3 naturreservat: 1 3 Miljødirektoratet: naturdatabase kart 1. Grimstadvatnet naturreservat med fuglefreding 2. Alstranda naturreservat 3. Hjørungdalsvatnet naturreservat 62 36

63 Førebyggande tiltak Det er behov for eit auka fokus og ei grundigare vurdering av område med spesielle verdiar i kommunen. Dette vil redusere risikoen for å øydelegge det naturlege miljøet rundt oss i samband med til dømes nye utbyggingar. Ved utbyggingar og nye reguleringar i nærleiken av naturreservat, må føreskriftene for det enkelte naturreservat leggast fram og vurderast opp i mot eventuelle påverknader. 4.2 KULTURMINNE Ein kan skilje mellom to ulike databaser når det kjem til registrering av kulturminner i Noreg. ASKELADDEN er ein database som inneheld automatisk freda kulturminne frå før 1536, vedtaksfreda kulturminne etter 1536 og erklært automatisk freda kulturminne frå tidsrommet SEFRAK er ein database som inneheld bygningar og restar etter bygningar som er bygde før 1900 (4.2.1). Grønland med lokal tilknyting. Det er også planar om tiltak for å bevare festningsanlegget på Kvitneset frå siste verdskrig. På Ovrasanden ynskjer ein å byggje opp eit historisk anlegg i knytt til «Slaget ved Hjørungavåg» i 986. Det er også etablert ei stifting som har som mål å ta vare på den kunstnariske arven etter Rasofiel Rise gjennom opparbeiding av «Bygdetunet Vonheim». I følgje ASKELADDEN sitt register er det i alt registrert 50 kulturminner i kommunen. I åra mellom 1975 og 1995 vart også alle gamle hus i Noreg, bygde før 1900 registrert og fotografert gjennom eit landsomfattande kulturprosjekt. Hareid kommune og frivillige har registrert 547 slike bygningar i SEFRAK. Det er ikkje registrert kulturminne på havbotnen eller under vatn. «Ishavsmuseet Aarvak» (4.2.2) i Brandal tek vare på kulturminner frå selfangst og aktivitet på Svalbard og Kartet viser alle SEFRAK-registrerte bygningar i Hareid. For meir detaljert visning anbefalast det å nytte karttenestene til Ishavsmuseet Aarvak Foto:

64 Førebyggande tiltak Kulturminner skal ivaretakast og sikrast gjennom reguleringsplanar for å unngå at dei går tapt. Det er anbefalt av Askeladden og Riksantikvaren at regional kulturminneforvalting blir kontakta i detaljplanlegging då det er sannsynleg at databasen inneheld feil og manglar. Konsekvensane av mangelfullt vedlikehald og ettersyn er forfall og tap av kulturminne. Ofte er dette eit resultat av økonomiske avgrensingar. For å verne om kulturminne og kulturarv kan ein søkje staten om støtte gjennom Kulturminnefondet. For skriftlege offentlege kulturverdiar er risikoen for tap svært låg grunna vern gjennom «Lov om arkiv» (arkivlova). Uønskte identifiserte hendingar Sannsyn D Årsak Skade på kulturminne Konsekvens Hærverk, vind, vatn, sollys, brann, vasslekkasje Tap av kulturelle verdiar Liv og helse - Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap - - Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Innebygde kulturverdiar, til dømes Ishavsmuseet og Vonheim: Alarm, sprinkelanlegg. Omsynssone i plansamanheng. Kulturminneplan under arbeid. Kommunalteknisk avdeling Nei Styrke kulturavdelinga. Feste ansvar for tilsyn/vedlikehald av kulturminne til avdeling. Ingen kjende Nei Nei 64 38

65 Forfall av kulturminne Sannsyn Liv og helse - Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap D - - Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Mangel på vedlikehald, vind, vatn, sollys Tap av kulturelle verdiar Kulturminnedatabase med oversikt, kulturminnesøk. Noko vedlikehald. Kommunale økonomiske støtteordningar Nei Feste ansvar for tilsyn/vedlikehald av kulturminne til avdeling. Ingen kjende Nei Nei 65 39

66 4.3 OFFENTLEGE BYGG Offentlege bygg er sårbare i kritiske situasjonar ved at drift for eit spesifikt område i samfunnet blir svekka. Dette kan skape konsekvensar andre stader i kommunen. Skular og barnehagar Barnehagar - kommunale Barnehagar - private Barneskular - kommunale Barneskule - privat Ungdomsskule Hareid Hjørungavåg Brandal Bigset Hareid barnehage Bigset barnehage Syverplassen barnehage Gnist barnehage Hareid barneskule Hareid ungdomsskule Hjørungavåg barneskule Brandal friskule Bigset barneskule Teknisk funksjon Hareid rådhus Vassverksentralen på Nesset Brannstasjonen/driftsbygning teknisk etat Høgdebasseng indre Hareid Helse- og omsorgsinstitusjonar Hadartun: - Skjerma avdeling: 17 plassar - Korttids- og bueining: 32 plassar Hjellebakken bu- og habiliteringssenter Rasmusmarka Trafostasjon Hareidsberget Godsterminalen 66 40

67 Uønskte identifiserte hendingar Større brann i skule/barnehage/gamleheim Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet B - Låg Låg Middels Natur og miljø Naturmiljø - Natur og miljø Kulturmiljø - Materielle verdiar - Økonomisk tap Middels Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Menneskeleg feil, teknisk svikt, påtenning Skade på menneske og materiell. Bygning ute av drift over lengre tid Byggteknisk føreskrift, alarmanlegg, kurs og øvingar. Hareid brannvern Ja, internt ved alle offentlege bygg og Hareid brannvern. Betre kommunikasjon mellom involverte aktørar. Varslingsliste ved alarm. Revidering av planar. Mangel på erstatningsbygg, transport til erstatningsbygg, Ja Ja, på staden 67 41

68 4.4 EPIDEMI OG PANDEMI Epidemi er utbrot av sjukdom som spreier seg raskt mellom menneske, medan omgrepet pandemi blir brukt når ein epidemi spreier seg over store delar av verden. Influensavirus Svineinfluensapandemien i 2009 skapte stor frykt og 11.juni same år var det rapportert smitte i 74 land. I Noreg er det registrert 33 dødsfall som følgje av svineinfluensaviruset H1N1, men truleg er talet høgare. Ein variant av H1N1-viruset utgjer i dag eit av dei vanlege sesonginfluensavirus, og er derfor sidan 2010 inkludert i den årlege influensavaksinen. Sesonginfluensavaksinen inneheld dei influensavariantane som WHO anbefalar. ( I følgje Folkehelseinstituttet sine heimesider må ein vere forberedt på at ved ein ny influensapandemi vil prosent av befolkninga bli smitta i løpet av det første halvåret, og at halvparten av desse blir sjuke og sengeliggande. I følgje Hareid kommune sine heimesider er desse gruppene spesielt tilrådde å ta influensavaksine: Gravide frå 12. svangerskapsveke Bebuarar i omsorgsbustader og sjukeheim Alle som har fylt 65 år Barn og vaksne med: - Diabetes type 1 og 2 - Kronisk luftvegssjukdom - Kronisk hjarte og karsjukdom - Kronisk leversvik - Kronisk nyresvikt - Kronisk nevrologisk sjukdom eller skade - Nedsett immunforsvar - Svært alvorleg fedme (BMI over 40) - Annan alvorleg eller kronisk sjukdom Førebyggande tiltak Generelle smitteførebyggande råd er å vaske hendene ofte, og unngå å hoste og nyse på andre. Ein bør elles halde seg heime dersom ein er sjuk med feber

69 Uønskte identifiserte Influensapandemi hendingar Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet C Middels Middels Natur og miljø Naturmiljø - Natur og miljø Kulturmiljø - Materielle verdiar - Økonomisk tap Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Utvikling av virus som gjer at menneske ikkje er like godt verna gjennom immunforsvar. Sjukdom. Dødsfall. Fråver frå arbeid der helsevesenet er ekstra sårbart. Behov for meir kapasitet i helsevesenet. Vaksine. Informasjon om smitteførebygging. Smittevernplan for Hareid kommune. Gode hygieniske rutiner. Ja Utvida vaksinasjon ved mistanke om ny pandemi. Restriksjonar frå sosiale samankomstar ved ekstreme tilfelle. Frykt. Kapasitet i helsevesenet. Nei Nei 69 43

70 4.5 KNUTEPUNKT I TRAFIKKEN Det er mykje trafikk gjennom Hareid sentrum grunna Rv 61 og ferjesambandet over Storfjorden til Sula og vidare til Ålesund. I tillegg til bilferjetrafikken, er også snøggbåten eit mykje brukt transportmiddel for pendlarar og andre reisande som skal til Ålesund eller Valderøya med vidare korrespondanse til flyplassen på Vigra. Hareid er med andre ord eit svært viktig knutepunkt for transportflyten både frå Ålesund-regionen og nabokommunane Ulstein, Sande, Herøy og Vanylven, og til dels Ørsta og Volda. Rundkøyringa i Hareid sentrum er knutepunkt for ferjetrafikken, krinsane i Hareid og nabokommunane. Til visse tider er gjennomkøyringa svært stor og kan skape uheldige situasjonar. Ved ulukke eller liknande tilfelle som hindrar gjennomkøyring i rundkøyringa, kan det oppstå problemstillingar knytt til omdirigering (4.5.1). Førebyggande tiltak Ved utarbeiding av vegnett må ein take omsyn til redundante vegsystem som kan fungere optimalt ved svikt i hovudfartsåra. I Hareid sentrum vil det vere mogleg å dirigere trafikken om rundkøyringa ved bruk av nærliggande vegnett. Det vil vere ein føresetnad at tiltak blir sett raskt til verks for å til dømes hindre kaos Rundkøyringa i Hareid sentrum er knutepunkt for trafikk frå alle krinsar samt ferjetrafikk. Ei ulukke her vil kunne by på utfordringar

71 Uønskte Større ulukke i rundkøyringa, sentrum identifiserte hendingar Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Middels - C Natur og miljø Kulturmiljø - Materielle verdiar - Økonomisk tap Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Menneskeleg svikt, teknisk svikt Stenging av veg, kø, ventetid, manuell dirigering, omkøyring Alternativ og dimensjonert infrastruktur tilgjengeleg, lokalkunnskap Kommunalteknisk. Kurs i trafikkdirigering gir løyve til manuell dirigering. Hareid brannvern. Nei Plan for skilting, plan for alternative køyreruter Tyngre trafikk på meir sårbare vegstrekningar, til dømes gjennom Kjøpmannsgata Nei Nei Svikt i ferjesamband Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Middels - C Natur og miljø Naturmiljø - Natur og miljø Kulturmiljø - Årsak Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Vêrforhold, teknisk svikt, ferjelem ute av drift Kø, ventetid. Eiksundsambandet med tilkomst til Volda sjukehus Teknisk vakt Nei Ingen Materielle verdiar - Økonomisk tap Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Redusert eller ingen tilkomst til Åse sjukehus. Nei Behov for evakuering Nei 71 45

72 4.6 EL-FORSYNING Hovudforsyninga av elektrisk straum til Hareid kjem som skrive i kapittel 3.6 i forsyningslinje over Storfjorden til trafostasjonen i Hareidsberget. Trafostasjonen er drifta og halde ved like av Mørenett. Uønskte identifiserte Langvarig svikt i straumforsyning hendingar Årsak Ekstremver, systemfeil, sabotasje. Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet C Konsekvens Eksisterande tiltak Kloakkpumpestasjon går ut fløymer over til natur. Bustader over kvote 80 mister vatn. Dieselaggregat for vassforsyning. Reservemagasin for vatn. Back up batteri på nyaste kloakkanlegg. Natur og miljø Naturmiljø Kommunal beredskap Uteseksjon. Erfaring med å låne aggregat frå til dømes Tussa. Natur og miljø Kulturmiljø Eksisterande beredskapsplan Nei Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Beredskapsplan, kloakkaggregat Kloakk og forureining i Grimstadvatnet og Snipsøyrdalsvatnet. Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Nei 72 46

73 4.7 TUNNELAR OG BRUER Det finst to biltunnelar i kommunen. Tunnelen i Engeskardet (25 m) er avgjerande for vegsambandet til hytteområde og bustader i Engeskardet og på Alme (4.7.1). Tunnelen er i svært dårleg stand og krev vedlikehald snarast. Observasjonar viser mellozm anna lause steinmasser, og tunellhøgda er for låg i forhold til dagens standard. Dette har skapt og vil skape problem for visse køyrety. Utbetring har vist seg å ha visse utfordringar mellom anna på grunn av type masse i fjellet over tunnelen samt ein gjennomgåande nedgraven høgspentkabel. Tunnelen på fylkesveg 61 (50m), i Hareid sentrum, er av nyare dato og i god stand. Det finst gode omkøyringsmoglegheiter gjennom Hareidsmyrane dersom denne må stengast. Hareidsbrua på fylkesveg til Hjørungavåg blir nytta av mykje tungtrafikk frå industriverksemder, mellom anna betongindustri, skipsindustri og steinknuseverk. Konsekvensane av skade på denne brua vil gå utover transportflyten frå til og frå verksemdene då øvstevegen, som einaste alternative omkøyring, ikkje er eigna til slik trafikk Det er fylkeskommunen som skal føre tilsyn med brua. Vidare er det minst 3 bruer knytt til Hareidsvassdraget med stort behov for teknisk kontroll av sertifisert personell. Tilstanden på bruene er uviss, men med tanke på alder og bruksfrekvens er sannsynet for at dei ikkje oppfyller dagens krav til stades. Det same gjeld for bruene over Indredalselva (4.7.2) og Ytredalselva (4.7.3) i Brandal. Det er mogleg med omkøyring dersom ei av bruene kollapsar. Kollapsar begge bruene samstundes er det ikkje moglegheit for omkøyring Gjennom Indredalen i Brandal, renn Indredalselva. Det finst to bruer over elva, men tilstanden er uviss Ytredalselva skil busetnad i Ytredalen frå Brandal sentrum. Det finst to bruer over elva, men tilstanden er uviss Vegen gjennom Engeskardstunnelen er einaste fartsåre mellom Hjørungavåg og Alme

74 Uønskte Større ras i Engeskardstunnelen identifiserte hendingar Årsak Vanskeleg og oppsprukke geologi Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Middels - C Middels Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Stenging av veg, isolert samfunn frå tunnelen til Alme. Reinske lausmasser og lause blokker, eit visst tilsyn, mykje basert på tilbakemelding frå publikum. Uteseksjon. Nei Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Låg Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Utbetring og sikring av tunnelen. Plan for isolert busetnad. Isolert samfunn. Ingen tilkomst. Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Nei 74 48

75 4.8 DRIKKEVASSFORSYNING Det kommunale vassverket i kommunen har kjelda si frå Hammarstøylsvatnet og dekkjer 80% av kommunen. Drikkevasskjelda er overflatevatn som blir behandla, og kjelda med tilhøyrande nedbørsfelt er bandlagd. I tillegg finst der eit privat vassverk, Hjørungavåg vassverk, med grunnvatn som kjelde. Vassverket dekkjer 10% av busetnaden i kommunen. Mattilsynet har pålagt både Ulstein og Hareid å ha ei reservevasskjelde i tilfelle alvorleg forureining av hovudvasskjelda. Hareid og Ulstein kommunale vassverk er derfor knytt opp i mot kvarandre slik at oss kan fungere som reserve for kvarandre ved behov. Løysinga er testa med vellukka resultat, men systemet er enno ikkje offentleg. I kommunen har ein også høgdebasseng i Hareid og Brandal som kan fungere som reserve ved kortvarige stopp i tilførsel. Det kommunale vassverket vil kunne dekkje Hjørungavåg vassverk sitt område ved problem fordi dei fysisk er kopla saman, men avskilt med sluser. Hjørungavåg vassverk vil berre kunne hjelpe det kommunale vassverket i liten grad grunna mangel på kapasitet

76 Uønskte Bevisst forureining av drikkevatn identifiserte Årsak Lovbrot hendingar Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit - A Middels Middels Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Kjemisk forureining, bakteriell forureining. Sjukdom. Må stenge vasstilførsel. Vassreinseanlegg. Innbrotsalarm til anlegg. Desinfeksjonsanlegg. Uteseksjon. Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Høg Eksisterande beredskapsplan Nei Natur og miljø Naturmiljø Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Etablere reservevasskjelde som ikkje går gjennom infiserte rør. Avtale med andre vassverk, til dømes Hjørungavåg vassverk. Kapasitet i helsevesenet, pandemi, økonomiske situasjonar (saksøking, attreising). Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Nei Brot på vassforsyningsleidning i distribusjonsnettet Årsak Skade på rør, menneskeleg aktivitet Sannsyn Middels - C Konsekvens Bortfall av vatn til busetnad i kortare periodar Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Kontinuerleg utskifting av rørnett. Ingen asbestsementrør att. Redundant rørsystem styrt med sluser. Bevisstheit til redundant system og kapasitet ved nye utbyggingar. Uteseksjon. Teknisk vakt. Alarmering. Registrert sårbare bedrifter. Natur og miljø Naturmiljø Eksisterande beredskapsplan Nei Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Behov for befolkningsvarsling Elles tilfredsstillande. Ingen kjende. Ja Behov for evakuering Nei 76 50

77 4.9 AVLØP Gjennom «Hovudplan for avløp (2018)» er rammene og planane for Hareid kommune sitt avløpssystem satt. Rammene er heimla i lovverket og Forureiningsføreskrifta. Målet med planen er oppdatering av avløpsnettet slik at det oppfyller krava til Statens Forureiningstilsyn, til dømes oppdatering og opprydding i eksisterande utsleppsløyve som ikkje tilfredsstiller dei nye minstekrava. I dag har ikkje kommunen reinseanlegg og både dreneringsvatn og kloakk går i felles rør ut i Storfjorden. I Hareid sentrum finst der to hovudutslepp, eit ved Godsterminalen og eit like sør for sørlegaste molo. Teknisk avdeling ved Hareid kommune melder at avløpsnettet ikkje har typiske driftsproblem, men at systemets mest sårbare punkt er tett rørnett. Dette kan mellom anna føre til at avløpsflaum i kjellarar. «Landbruksavrenning og tilsig av avløpsvatn frå separate avløpsløysingar, lekkasjar/- overløp frå offentleg avløpsnett, er truleg hovudårsaka til at både Hjørdalsvatnet, Hjørdalselva, Grimstadvatnet og Hareidselva må klassifiserast som klart påverka/overgjødsla vassdrag». (Hovudplan for avløp s. 4). Førebyggande tiltak Avløpsnettet i kommunen er under kontinuerlig arbeid der utskifting av gamle rør og arbeidet med separasjonssystem for kloakk og dreneringsvatn er fokusområde. Ved opparbeiding av to sjølvstendige rørnett for separering av kloakk og drenering reduserer ein vassmengda som skal reinsast. Dermed gjer ein jobben for eit framtidig reinseanlegg mindre omfattande i og med at kloakk blir ført til reinseanlegg og dreneringsvatn blir ført direkte i Storfjorden. Talet på bruk av private septiktankar blir stadig redusert då fleire bueiningar koplar seg på det kommunale avløpsnettet. Framdrift for anleggstiltaka er skildra i «Hovudplan for avløp». Ved at fleire husstandar koplar seg på det kommunale avløpsnettet reduserer ein risikoen for forureining. Det er eit mål at alle nye husstandar blir kopla til det kommunale avløpsnettet. Busetnad utan tilknytingsmoglegheiter må anten ha godkjent utsleppsløyve eller tett avløpstank

78 Uønskte identifiserte Svikt i avlaup eller kloakksystem hendingar Sannsyn Svært høg - E Årsak Kollaps av eldre avløpsleidning, straumsvikt Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Konsekvens Eksisterande tiltak Tilbakeslag i kjellar, mindre avrenningskapasitet særleg ved stor nedbør og snøsmelting, forureining av natur. Oppgradering av rør, tilsyn, vedlikehald. Høgtrykkspyling av rør i kjende problemområde. Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Framlegg til tiltak Uteseksjon. Nei Spyleplan over avløpsnett. Kjedereaksjon til andre sårbare område Forureining. Sjukdom. Behov for befolkningsvarsling Ja Behov for evakuering Nei 78 52

79 4.10 INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSINSTALLASJONAR All kommunikasjon mellom kommunen og internett eller offentlege nett går via node på rådhuset med direkte kopling til ekstern fiber. Mellom rådhuset og andre kommunale bygningar, finst der følgjande kommunikasjonsløysingar: Sjukeheimen Eigen fiber og naudstraumsaggregat 4 skular Eigen fiber 3 barnehagar Leigde koparsamband Hareid barnehage Eige trådlaust samband Straumbrot på rådhuset, også naudstraumsaggregat, vil kunne påverke kommunikasjonssystemet slik at all datakommunikasjon i heile den kommunale organisasjonen fell bort. Dette gjeld også telefontrafikken utanom mobiltelefonar. Tenesteproduksjon og administrativt arbeid i heile organisasjonen vil vere utilgjengelig. For omsorgsområde kan dette skape direkte store konsekvensar ved at dei ikkje få tilgang på mellom anna pasientjournalar i akutte situasjonar. Førebyggande tiltak Både sjukeheimen og rådhuset har eige naudstraumsaggregat. Dette reduserer risikoen betydeleg ved straumbrot. Brannstasjon/servicebygg teknisk område Eige trådlaust samband Reinseanlegg vassforsyning Eige trådlaust samband. Rådhuset har eigen berbar beredskaps- PC. Datamaskina er robust og vasstett og er eit mobilt administrasjons- og kommunikasjonsverkty i ein krisesituasjon

80 Uønskte identifiserte Bortfall av naudnett ved ekstremver eller brann hendingar Årsak Systemfeil grunna verforhold Sannsyn Liv og helse Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Natur og miljø Naturmiljø Svært høg - E Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Eksisterande beredskapsplan Mistar kontakt med andre etatar, til dømes 110 Sette opp nett internt, satellittelefon, varsling i førekant av ekstremver, oppryddingstiltak i førekant, patruljering, base og kontaktpunkt på stasjonen. Eige naudnett, internt naudnett Ja Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Opplæring i bruk av korleis utnytte naudnettet ved bortfall. Betre varslingssystem. Overbelastning på 110 kan kome i vegen for alvorlege hendingar. Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Nei 80 54

81 BEREDSKAP I SAMANHENG MED AREALPLAN UTRYKNINGSTID FOR BRANNVESEN OG AMBULANSE Responstid for brannvesenet er 6 minutt, det vil seie tida frå meldinga vert motteken til utrykkingsstyrken køyrer ut frå brannstasjonen. Dei aller fleste område er innanfor ein radius på minutt. Ambulansane er stasjonert i Saunesmarka i Ulstein kommune og vil kunne når dei fleste område innan minutt frå stasjonen. Vegar som er dårlege, smale eller har hindringingar vil kunne skape problem for uttrykkingskøyretøy. 5.2 ARRANGEMENT Arrangement som Hareidsstemna, Hareidsdagane eller andre hendingar som trekk mykje folk, til dømes i Parken, er det særs viktig å samhandle med utrykningseiningar i førekant av opplegget. Under Hareidsstemna er dette til dømes løyst ved bruk av parkeringsvakter. Førebyggande tiltak Nye utbyggingsområde er vurdert og ligg innanfor uttrykkingstidene til dei ulike instansane. Lokalisering av nye objekt med særskilde krav skal vurderast i kvar enkelt sak. Gjennom parkeringsreglement og Hapark reduserer ein risikoen for til dømes feilparkering som kan vere til hinder for utrykkingskøyretøy. 5.3 SLØKKJEVASSKAPASITET Område med spreidd busetnad i kommunen har i dag ingen eller dårleg tilgang på sløkkjevatn. Brannvernet har, med brannbil på 2000 liter og tankbil på liter, god kapasitet til førsteinnsats. Denne kapasiteten vil vere tilstrekkeleg ved husbrannar og mindre brannar. Elles kan dei fleste område nåast gjennom pumping frå sjø eller vatn/vassdrag der kapasiteten frå brannvernet ikkje er tilstrekkeleg

82 Uønskte identifiserte Blokkert tilkomst til skadestad/ulukkesstad ved arena som samlar store folkemengder hendingar Sannsyn Liv og helse Svært høg - E Årsak Ikkje tilviste parkeringsplassar, ikkje planlagt for utrykningsfartøy, snø, anna materiell i vegen. Stabilitet - Manglande dekning av grunnleggande behov. Tal råka/varigheit Stabilitet Forstyrringar i dagleglivet Konsekvens Eksisterande tiltak Kommunal beredskap Skadeomfanget blir større Arrangement er oppe til vurdering av politiet. Ingen Natur og miljø Naturmiljø Eksisterande beredskapsplan Nei Natur og miljø Kulturmiljø Materielle verdiar - Økonomisk tap Framlegg til tiltak Kjedereaksjon til andre sårbare område Tett samarbeid med utrykkningsetatar i høve store arrangement Ingen kjende Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for befolkningsvarsling Nei 82 56

83 TERMINOLOGI 6 DSB ISPS IARC IUA NGI NGU NN2000 NRPA NVE PBL SEFRAK SFT SOLAS TØI WHO Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap International Ship and Port Facility Security International Agency for Research on Cancer Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Norges Geologiske Institutt Norges Geologiske Undersøkelse Normalnull 2000 Norwegian Radiation Protection Authority (Statens strålevern) Norges vassdrags- og energidirektorat Plan- og bygningslova Sektretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge Statens Forureiningstilsyn Safety of Life at Sea Transportøkonomisk institutt World Health Organization 83 57

84 KJELDER 7 DSB.no URL/dokument/tittel Rettleiar til heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse i kommunen Statistikk, brann i Hareid: Mnd henta September 16 September 16 FYLKESMANNEN.no HAREID KOMMUNE ÅLESUND KOMMUNE KARTVERKET KOMMUNEPROFILEN SSB KRISEINFO LOVDATA NORSKE UTSLIPP NAUTIKK.NET RIKSANTIKVAREN STATENS VEGVESEN STATNETT TØI VIKEBLADET Konsekvensanalyse, fjellskred frå Åkneset Fylkes-ROS Hareid kommune, flodbølge etter skred frå Åkneset Landbrukspåverka vassdrag i Møre og Romsdal Forvaltningsplan for Hjørungdalsvatnet naturreservat Hovudplan for avløp Risiko- og sårbarheitsanalyse for Hareid kommune 2012 Trafikktryggingsplan (2018) 2016/400: Steinsprang i Brandalstranda (Fv. 37) 2015/1475: Rapport over flaumskader i Hareid /69: Samla evalueringsrapport - Dagmar Interkommunalt utval mot akutt forurensing Referansenivå Sjøkart Norgeskart Diverse statistikk Kriminalitet og rettsvesen Kriseinfo Grimstadvatnet naturreservat Hjørungdalsvatnet naturreservat Pelagia Liavåg MARPOL SEFRAK Askeladden Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2015 Elektromagnetisk stråling Kartlegging av farlig gods Meiner naudnettet er for dårleg Frå 2018 vil SSR samle inn matavfall Stereoanlegg og kommode på hageavfallsplassen Skal samle kulturminne i Hareid Det visast også til kjeldetilvisningar gjennomgåande i teksten 84 September 16 September 16 Oktober 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September/oktober 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September 16 Oktober 16 September 16 Oktober 16 Oktober 16 September 16 Oktober 16 Oktober 16 Oktober 16 September 16 September 16 September 16 September 16 September 16 Oktober 16 58

85 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1265 Løpenr /2016 Klassering 056 Sakshandsamar: Ragnhild Velsvik Berge, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 137/16 Formannskapet /16 Kommunestyret ORGANISERING AV INTERKOMMUNALT IKT-SAMARBEID / 2016/1265 Tilråding frå rådmannen: 1. Kommunestyret sluttar seg til at IKT-drifta vert organisert under felles leiing i eit interkommunalt selskap. Hareid kommune stiller til disposisjon 2 halve stillingar til selskapet frå 1. januar 2017 ved at stillingane/ikt-konsulentane som går i stillingane) vert leigd ut. 2. Kommunestyret kjem attende til godkjenning av avtale og vedtekter i samband med etablering av selskapet. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 85

86 Vedlegg: Nr. Namn Saksopplysningar: Forslag til ny organisering Gjennom IKT-samarbeidet for Søre Sunnmøre er det utarbeidd eit forslag til ny organisering: Hovudinnhaldet i denne kan visast ved slik oppstilling: Ansvar Formål Arbeidsgjevar Lokalisering Forankring Forslag til IKT-organisering for kommunane på Søre Sunnmøre Strategi / bestillar Drift / utførar Strategigruppe (samansett av ein tilsett frå kvar kommune) Definere behov og drive planlegging for bruk av IKT i utvikling av administrative oppgåver og kommunal tenesteyting. Sikre gevinstrealisering av IKT- investeringar/- satsingar. Den enkelte kommune sjølv el i samarbeid har IKTstrategisk medarbeidar I den enkelte kommune Overordna IKTstrategi som skal vedtakast av kvart kommunestyre Ansvar Int.k selskap (Kl 27 med rådm som styre) Formål Arbeidsgjevar Lokalisering Leveringsoppdrag Syte for drift av all IKTinfrastruktur og nettverk i alle 7 kommunane. Implementere nye system og drive prosjekt. Brukarstøtte og vaktordning. Interkommunalt selskap der alt IKTdriftspersonell er tilsett Desentralisert i den enkelte kommune i tillegg til sentralt driftssenter Tenesteskildring og tenesteleveranseavtale som er forpliktande på kva som skal leverast, til kva tid og på kva nivå. Modellen for organisering samsvarar med dei råda som er gitt av KS, jf. forskingsrapport utarbeidd av konsulentselskapet PWC (KS FoU- prosjektnr ) Eg viser til utgreiinga frå strategigruppa og forslaget til tenesteskildring/tenesteleveranseavtale som følgjer vedlagt. Dagens organisering Hareid kommune har 2 halve IKT-stillingar der dei 2 andre halvdelane allereie er i SSIKT. IKT-leiaren er med i kommunen si kriseleiing. Utvalssak nr: Side: 2 av 7 86

87 Vi er med i det interkommunale samarbeidet på Søre Sunnmøre. Siste åra har fleire av databasene vorte flytta ut til felles driftssenter på Hareid og drifta derfrå. Dette resulterer i at drifta dels vert organisert frå driftssenteret på Hareid (SSIKT) og dels frå kommunane sine eigne tilsette IKT-konsulentar. Driftssenteret er organisert som vertskommunesamarbeid med Hareid som vertskommune (jf. Kl 28 b) Det er også etablert eit interkommunalt selskap med rådmennene som styre. Tanken var at dette selskapet skulle ha ein tilsett med strategisk funksjon. Dette har ikkje vorte realisert, og med dagens organisering så har det strategiske arbeidet vore organisert gjennom ei strategigruppe samansett av IKT-konsulentar og administrative leiarar for dei 7 kommunane. Det har ikkje vore reservert ressursar til førebuingar til strategigruppa, og medlemmene har måtta prioritere dette arbeidet på toppen av sine primæroppgåver. Ulstein kommune har teke den største belastninga her. Flytting av fleire databaser til driftssenteret i løpet av kort tid siste tida har vore utfordrande for IKT-konsulentane. Det er i utfordring i dag at vi har parallelle driftsmiljø, der noko vert drifta av kommunane sine IKT-konsulentar, og noko vert drifta frå det interkommunale driftssenteret på Hareid. Det interkommunale IKT-samarbeidet har vore nødvendig, og den enkelte kommune har ikkje greidd å kome dit vi er i dag i eigen regi. Vi hentar ut stordriftsfordelar på investering og drift, og vi samarbeider om å få meir utvikling ved bruk fagsystema. IKT har auka formidabelt både i volum og kompleksitet. Samanlikna med berre for nokre få år sidan, så har så å seie alle tilsette i kommunen brukarnamn og passord til ei datamaskin. Pleie- og omsorg brukar data i opplæring, administrasjon og pasientoppfølging. I skulane er IKT i praksis integrert i alle fag, og ikkje berre eitt av krava til grunnleggjande ferdigheiter. I nær framtid vert også den digitale kvardagen enda meir aktuell også i føreskulealder. IKT-konsulentane har eit stort og komplekst område som dei skal følgje opp, og dei tilsette strekkjer seg langt i det daglege for å halde systema operative. Kapasiteten er avgrensa, og sjølv med dei gode haldningane og store innsatsen hos IKT-konsulentane, så meiner rådmannen vi no har kome til eit smertepunkt der vi må gjere noko for å sikre utviklinga framover. Den operative drifta er så krevjande at det vert minimal tid til å drive digitalt utviklingsarbeid. Innanfor fleire tenesteområde aktualiserer det seg eit behov for å avklare retning og satsing for å utvikle tenestene. Vi manglar strategiske planar for digitalisert utvikling i Hareid kommune. Den digitale utviklinga IKT-teknologien påverkar utviklinga av heile samfunnet. KS har utvikla IKT-strategi for kommunesektoren. Her er nokre utdrag frå KS sin strategi: «Kommunens og fylkeskommunens egen digitaliseringsstrategi bør bestå av to deler. Del en bør være av strategisk karakter som definerer hovedlinjene for hvordan IKT skal støtte opp under planlagt tjenesteutvikling og bidra til å løse egne utfordringer. Denne delen bør være langsiktig og ses i sammenheng med overordnede strategier. Den bør også ta hensyn til framtidige behov og peke på hva som er regionens og kommunens felles satsingsområder. Del to er en handlingsplan med aktiviteter og tiltak for ett år av gangen. Den beskriver hvilke tiltak som må igangsettes per år for at de overordnede målene i strategien skal nås. Denne delen bør oppgraderes og justeres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for og sikre at det settes av nok ressurser til at målene i strategien nås. Den bør også følges opp med en kompetanseutviklingsplan for å sikre at ansatte har nødvendig kompetanse. Satsningsområder i strategiperioden Digitaliseringsstrategien har følgende visjon, basert på KS langtidsstrategi: Utvalssak nr: Side: 3 av 7 87

88 En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Digitaliseringsstrategien konkretiserer visjonen i seks tverrgående og tre sektorielle satsningsområder. I arbeidet med egen digitaliseringsstrategi står den enkelte kommune og fylkeskommune fritt å prioritere satsningsområder ut fra eget behov. Tverrgående satsingsområder 1. Digital dialog 2. Strategisk ledelse og IKT 3. Kompetanse 4. Arkiv og dokumenthåndtering 5. Personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet 6. Arkitektur og standardisering Sektorielle satsningsområder: 1. Helse og velferd 2. Oppvekst og utdanning 3. Plan, bygg og geodata» Sjå elles lenke til KS sin digitaleringsstrategi for Strategien skal reviderast i haust og gjelde for perioden Regjeringa har forventingar til at digitalisering i kommunesektoren skal føre til forenkling, fornying og forbetring, jf. Kommuneproposisjonen for 2017 og Stortingsmelding om IKTpolitikk (Meld. St. 27 ( ) - Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet) m dddpdfs.pdf Ei hovudprioriteringane til regjeringa i IKT-politikken er å setje brukaren i sentrum og å få ei effektiv digitalisering av offentleg sektor. Ved å ta utgangspunkt i brukarane sine behov, kan det offentlege lage tenester som brukarane har nytte av, og som dekkjer eit reelt behov. Målet er at dei digitale løysingane er så gode at dei fleste vel bort manuelle kanalar. Gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil regjeringa skape eit enklare møte med ein døgnopen offentleg sektor, høgare kvalitet i tenestene, auka verdiskaping og betre avgjerder. Regjeringa ser på IKT som ein vesentleg innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet. Regjeringa har også forventingar til at kommunesektoren skal drive meir kostnadseffektivt. Både i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2017 og i nemnde Stortingsmelding for digitalisering er det vist til Produktivitetskommisjonen leia av professor Rattsø, jfr m.a: «Bruk av teknologi står sentralt for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og at det er et stort uutnyttet potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT». I den nemnde stortingsmeldinga varslar regjeringa eit taktskifte og høgare ambisjonsnivå for den digitale satsinga. Tenestene skal opplevast som heilskaplege og samanhengande. Digitalt førsteval skal styrkast retta mot sjølvbeteningsløysingar og automatisert sakshandsaming. Statlege verksemder skal ta eit større ansvar for å utvikle tenester som kommunesektoren kan nytte. Utover dei hovudstøttesystema vi har hatt sidan vi tok i bruk data, så har vi dei seinare digitalisert fleire tenester og forenkla administrative oppgåver, som til dømes: - bruk av sosiale medium i kommunal informasjon - integrering mellom hovudssystema (økonomi, sak/arkiv) og andre system for bruk av registrerte data mv Utvalssak nr: Side: 4 av 7 88

89 - elektronisk søknadshandsaming av barnehageopptak - elektronisk registrering av timelister - elektronisk meldingsutveksling mellom primærhelsetenesta og sjukehus - elektronisk kvalitetsinformasjonssystem og avviksystem - elektronisk registrering og databehandlarsystem for vedlikehald i kommunale bygg - elektronisk rapportering og registreringssystem i heimetenesta - m.v I løpet av kort tid kjem også elektronisk fakturering og digital post som tillegg i den elektroniske tenesteportefølgja. Stadig fleire av innbyggjarane brukar digitale verkty, og det ligg eit stort både behov og potensiale for å utvikle dei kommunale tenestene ved bruk av denne teknologien. I Danmark er det kommunar som har svært ambisiøse målsettingar for digitalisering, og København har kome svært langt på dette området. Kommentarar til forslaget til ny organisering Med unntak av dei store bykommunane må kommunane samarbeide om drift og utvikling innanfor IKT. Nemnde Stortingsmelding (Digital agenda for Norge) peikar også på at det er stordriftsfordelar å hente ved samarbeid. Det er fleire samarbeid som har organisert seg liknande slik det er gjort framlegg om for kommunane på Søre Sunnmøre. Med dagens volum og kompleksitet innanfor IKT-området manglar vi kapasitet. Dette må løysast gjennom samarbeid, der ein kan samle det som ein i dag driftar i kvar kommune i eitt driftssenter. Dette frigjer ressursar til investeringar, abonnementutgifter og arbeidskapasitet, der dette kan samlast til ei i staden for 7 uavhengige driftseiningar. Ved å samordne IKT-kompetansen i dei 7 kommunane får ein eit miljø for både spesialisering, mindre sårbart driftsmiljø og vaktordning. Det er eit viktig mål at drifta av IKT vert så enkel og effektiv som mogleg. Skal ein få til dette må kommunane samarbeide om å standardisere drifta mest mogleg. Dette inneber å investere i same infrastruktur og programvarer for å få dette så straumlineforma som mogleg. Da kan det samla IKT-miljøet byggje opp eigen kompetanse som i stor grad kan erstatte dyre konsulenttimar frå programvareleverandørane. Mindre kommunar må samarbeide for å oppnå same effekt som store bykommunar får til. Vi bør operere som vi er ein felles virtuell kommune. Dette er krevjande ettersom det krev semje om kva som er dei mest tenlege systema. Optimal effekt ut av ein slik samarbeidsmodell krev vidare at kommunane ikkje har eiga drift med eigne tilsette som skal operere parallelt med den sentrale driftsorganisasjonen. Det vil skape gråsoner og situasjonar der det vert uoversiktleg kven som har ansvar når ting ikkje fungerer. Dette er sjølvsagt utfordrande i ein overgangsfase der ein enda har lokale løysingar som etter kvart skal standardiserast/samordnast i felles drift. I botnen for forslaget til ny organisering ligg det ei tenesteskildring og tenesteleveranseavtale som spesifiserer ansvaret til den interkommunale driftsorganisasjonen. Denne skal ivareta alle behova som ligg til drifta av IKT i den enkelte kommune. Ein kritisk nøkkelfaktor er at denne vert følgt opp i praksis. Det er avgjerande at driftsorganisasjonen (det interkommunale selskapet) får god leiing som får det optimale ut av ressursane. Rekruttering av leiar er gjort ved ekstern utlysing. Her var mange godt kvalifiserte søkjarar, og rekrutteringsprosessen er pr. dato ikkje fullført. Det er vidare viktige føresetnader som må følgjast opp i den enkelte kommune for at modellen skal fungere. Det vil bli eit sterkare skilje mellom det som er IKT-tekniske oppgåver og funksjonar som er knytt til bruken av programvarer og teknisk utstyr. Dette inneber at kommunane må peike ut og skulere opp ansvarlege for dei ulike programvarene (superbrukarar). Vi må også finne fram til ei intern organisering av bruken av AV-utstyret (videokanon mv på møteromma, videoframvising i kommunestyresalen mv). Utvalssak nr: Side: 5 av 7 89

90 Vidare er det viktig at vi får behalde kompetansen og får flest mogleg av IKTmedarbeidarane i kommunane med på den nye organiseringa. Medarbeidarane får ulike funksjonar fordelt på driftssenteret og desentralisert lokalisering. Nokre vil arbeide meir spesialisert på ulike nivå. Nokre vil arbeide på eit breiare område som også deltek i turnus på brukarstøtte. IKT er eit fagfelt med så raske endringar at kompetansen meir eller mindre vil vere ferskvare. Det bør derfor vere ein motivasjonsfaktor å kunne tilhøyre eit større fagmiljø. Andre alternativ Til tross for dei gode haldningane og den store innsatsen som kommunen sine IKTmedarbeidarar står for, så meiner rådmannen det er nådd ei smertegrense der vi må gjere noko for å sikre framtidig digitalisert utvikling i kommunen. Rådmannen meiner det vert for kostbart og lite realistisk å byggje opp eigen kapasitet. Alternativet til interkommunalt samarbeid er å leige tenester ute i den private marknaden. Slik rådmannen vurderer dette så er det berre på delar av leveransen dette kunne vere aktuelt, dvs. det som går på rein teknisk drift av serverar (lokasjon og straum). Dei fagtekniske tenestene via databasene krev særskilt kommunalfagleg kompetanse i eit breidt samansett miljø. Denne er bygt opp over lang tid gjennom det interkommunale samarbeidet. Dette er eit område som ikkje private selskap berre kan overta utan vidare. Det interkommunale samarbeidet byggjer på at ein må vere med på samarbeidet om basisdrifta. Ein kommune kan derfor ikkje stå delvis utanfor og leie private selskap til å «house» serverane. Rådmannen ser det ikkje som realistisk at Hareid kommune åleine kan gå ut i konkurranse på delleveranse, og at dette i så fall må skje samla for alle kommunane i samarbeidet. Vurdering og konklusjon: Rådmannen rår til at Hareid kommune sluttar seg til den nye organiseringa for det interkommunale IKT-samarbeidet for kommunane på Søre Sunnmøre. Det vert foreslått at to halve stillingar inngår i den samla kompetanseressursen som vert styrt av leiaren i det interkommunale selskapet ut frå tenesteskildringa og tenesteleveranseavtalen. Ein må finne løysingar for å dekke behov i kommunen si kriseleiing, og deltaking i kommunen sitt strategiarbeid. Stortingsmelding nr 27 ( ), Digital Agenda for Norge, definerer strategisk IKT-kompetanse slik: - Se muligheter digitalisering gir, og se kva det kan skape av verdier for virksomheten. - Kunnskap om hvordan man styrer og gjennomfører digitaliseringsinitiativer, og henter ut gevinster av disse. - Forstå hva som kreves for å sikre at teknologien utnyttes, og at digitaliseringsinititiativet styre og ledes riktig. Det er ein intensjon at IKT-medarbeidarane i kommunane på Søre Sunnmøre går inn i samla driftsmiljø i det interkommunale selskapet. Drifta vert fordelt på kommunane etter framforhandla fordelingsnøkkel. IKT er ein innsatsfaktor for å kunne ta ut gevinst i form av effektivisering og betre tenester både i administrasjon og tenesteyting. Kommunane må pårekne å bruke meir ressursar på denne innsatsfaktoren. Denne funksjonen er sentral for å initiere og identifisere løysingar, koordinere prosessar der ein involverer sektorane i å planleggje, gjennomføre og ta ut effekt av tiltaka. Funksjonen er sentral i det strategiske arbeidet mellom kommunane og som bestillar inn til driftssenteret. Det er ikkje teke stilling til korleis dette best kan løysast. Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Utvalssak nr: Side: 6 av 7 90

91 Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Utvalssak nr: Side: 7 av 7 91

92 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1084 Løpenr. 7977/2016 Klassering 037 Sakshandsamar: Egil-André Ness Mortensen, Økonomiavdeling Utvalsaksnr Utval Møtedato 138/16 Formannskapet /16 Kommunestyret RUTINAR FOR EIGARSKAPSSTYRING / 2016/1084 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune godkjenner «Rutine for eigarskapsstyring» slik desse framgår av vedlegg til saka. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 92

93 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rutinar for eigarskapsstyring Uprenta saksvedlegg: Det er laga ein oppfølgingsmodell i excel-format. Dette kan sendast på e-post. Saksopplysningar: Kommunane har eigarinteresser i ei mengde ulike selskap, og det er viktig at kommunane er gode eigarar. Som eigar bør ein vurdere kva ein skal eige, og korleis ein skal eige. Ved å utøve eigarskapet på ein måte som sikrar langsiktegheit og forutsigbarheit, skapar ein gode rammevilkår for selskapa. Oppgåver og tenester som tidlegare vart ytt direkte av kommunane, vert i dag ofte utført av eigne selskap som er eigd av ei kommune, eller er eigd i fellesskap av fleire kommunar og/eller private. At oppgåveløysing/tenesteproduksjon som normalt er eit kommunalt ansvar vert løyst via eigne selskap, skaper utfordringar vedkomande demokratisk kontroll, innsyn, ansvar m.m. for eigarane av desse selskapa. I tillegg til lovmessige krav om at kommunane skal føre kontroll med desse selskapa, vil utføring av godt eigarskap være svært viktig for å sikre den oppgåveløysinga og tenesteproduksjonen som skjer i desse selskapa. På grunnlag av lovmessige krav om tilsyn og kontroll, tok kontrollutvala i alle sju kommunane på Søre Sunnmøre initiativ til å få utarbeida rutinar for forvaltinga av kommunane sine interesse i ulike selskap. Framlegg til rutinar for eigarskapskontroll vart utarbeidd av økonomisjefane i kommunane Ulstein, Herøy og Vanylven i 2007, og kommunestyra vedtok desse i 2007/2008 Rådmannsgruppa etablerte i 2015 ei arbeidsgruppe for å revidere rutinen, og å kome med eit felles saksframlegg til ny rutine. Arbeidsgruppa har bestått av representantar frå Herøy, Ulstein, Vanylven og Ørsta. Arbeidsgruppa har vurdert den tidlegare rutinen som god når det gjeld innsyn og kontroll, men at den delen som gjeld eigarskapsstyring bør løftast opp. Administrasjonen si oppfølging av rutinen har ikkje vore god nok i alle kommunane, og det er naudsynt å konkretisere og forenkle rutinen for å sikre oppfølging og utføring. Utøving av eigarskap Tradisjonelt har dei politiske rollene til folkevalde vore: ombodsrolla myndeutøvingsrolla samfunnsutviklarrolla I tillegg kjem to roller som ofte vert utelatne, når folkevalderoller er tema. Desse er eigarrolla og arbeidsgjevarrolla. I denne saka er det eigarrolla som er tema. Kommunestyret har ei eigarrolle med omsyn til selskap der kommunen er eigar/deleigar. Godt eigarskap betyr at kommunen brukar moglegheita til aktivt å utøve strategisk eigarskap. For å kunne utøve strategisk eigarskap er det naudsynt med ein klar og presis eigarstrategi, der eigar sine forventningar til selskapet er formulert. Er føremålet å skape inntekter til eigarane, eller er føremålet å realisere ulike politiske og samfunnsmessige oppgåver/føremål. Det er viktig med ei tverrpolitisk forståing for kvifor kommunen eig selskapet. Utvalssak nr: Side: 2 av 7 93

94 Ein strategisk eigar deltek aktivt i representantskap og generalforsamling i dei aktuelle selskapa. Eigarrepresentanten representerer kommunen som eigar og såleis ikkje seg sjølv eller som representant for noko parti. Sidan eigarrepresentantane i generalforsamling og representantskap skal formidle kommunestyret sitt fleirtal i den enkelte sak, vil eigarrepresentanten måtte undersøke fullmaktene sine og kommunestyret sine føringar før vedkomande møter på vegne av kommunen i desse organa. Det viktigaste motivet ein kommune har ved å etablere eller engasjere seg i eit sjølvstendig selskap, må vere at selskapet gir eit ekstra bidrag til kommunen sin samla tenesteproduksjon. Så lenge selskapet er med på å realisere kommunen sine målsetjingar, er eigarskapet nyttig og interessant. Dersom selskapet ikkje lenger er naudsynt for å nå kommunale mål, eller kanskje til og med er ein trussel mot kommunal måloppnåing, må engasjementet i selskapet vurderast på nytt. Mange kommunale selskap er oppretta for å tilby tenester til innbyggarane i kommunen. I slike selskap vil det vere spesielt krevjande å uttøve eigarrolla, då dei folkevalde både skal representere brukarane (ombodsrolla) og eigarrolla i selskapet. Kommunen sitt eigarskap vert direkte utøvd i føretaket sitt eigarorgan, som er generalforsamlinga i eit AS eller representantskapet i eit IKS. Det er eit viktig selskapsrettsleg skilje mellom dette eigarorganet, og styret. Kommunen kan formelt ikkje utøve direkte eigarskap i styret, eller involvere seg i den daglege drifta. Styret er utnemnt av eigarorganet, og har saman med dagleg leiar, ansvaret for den daglege drifta. Dette er likevel ikkje til hinder for uformelle kontaktar mellom eigar og styre/dagleg leiar, om prinsipielle og viktige saker. Gjennomføring av eigarmøter mellom eigar og styre/dagleg leiar vil være eit eigna forum for slike saker. Ein kommunestyrerepresentant har ulike roller og det kan til tider vere vanskeleg å skilje dei. Fleire kommunar har innført reglar eller vurderer å innføre reglar der kommunestyre- eller formannskapsmedlemmer ikkje skal ha styreverv i selskap der kommunen har eigarinteresser. Slike reglar blir ikkje foreslått her, men det vert anbefalt at ikkje same representant sit både i eigarorganet og styret. Det er viktig at eigarrepresentanten er kjent med si rolle, og det ansvar han har som eigarrepresentant. Det er viktig at eigarrepresentanten kan søke råd i kommunen sin administrasjon, og at han er gjort kjent med kva som er eigaren sine synspunkt i saker som vert teke opp i eigarorganet. Det er viktig at kommunen syt for å lære opp og løpande følgje opp desse representantane. Eigarrepresentanten har ansvar for å vidareformidle informasjon til eigar, og å aktivt søke å få avklara eigar sine synspunkt inn mot møter i eigarskapsorganet. I viktige saker som vedtektsendringar og kapitalendringar, bør representanten alltid søke slik avklaring før møtet i eigarskapsorganet. Formål og overordna prinsipp for god eigarstyring Formål og vedtekter Kommunen må ha eit definert føremål og strategi med sitt eigarskap. Føremålet kan være finansielt, politisk eller samfunnsmessig. Ofte vil desse føremåla overlappe, og føremålet kan og endrast over tid. Ein eigarstrategi bør definere kvifor kommunen eig selskapet eller har eigarinteresser i det. Dersom formålet med eigarskapet endrar seg, bør kommunen vurdere sitt eigarskap. Selskapet si verksemd og føremål bør tydeleggjerast i selskapet sine vedtekter. Innan rammene for vedtektene bør selskapet ha klare mål og strategiar for si verksemd. Vedtektene dannar ramma for selskapet si verksemd, og desse bør være tilstrekkeleg klare til at verksemda vert drive i samsvar med eigar sitt føremål. Ønskjer eigarane å innskjerpe styret og dagleg leiar sitt handlingsrom, kan dette skje via vedtektsendringar. For kommunen som eigar, er det viktig å ha ei aktiv rolle i samband med vedtektsendringar. Utvalssak nr: Side: 3 av 7 94

95 Prinsipp for god eigarstyring Norsk utval for eigarstyring og selskapsleiing (NUES) har 30.okt 2014 gitt ei anbefaling for eigarstyring og selskapsleiing. Anbefalinga er primært retta mot børsnoterte selskap, men gjev uttrykk for ein «beste praksis» for godt eigarskap og selskapsleiing. Oppstillinga nedanfor er delvis basert på NUES si anbefaling, samt Bergen, Kristiansand og Tromsø sine eigarskapsmeldingar. Kommunen ønskjer å ha følgjande prinsipp nedfelt for sitt eigarskap: 1. Selskapet si verksemd bør tydeleggjerast i vedtektene 2. Selskapet bør ha ein eigenkapital som er tilpassa mål, strategi og risiko 3. Eigarane skal handssamast likt 4. Eigarskapet vert utøvd i selskapet sine eigarorgan 5. Det skal være openheit knytta til kommunen sitt eigarskap 6. Styresamansetninga skal representere kompetanse og mangfald 7. Kommunen gjev som eigar klare langsiktige mål for selskapet. Styret er ansvarleg for realiseringa av måla. 8. Godtgjersle til styre og leiar skal ligge på eit moderat nivå i selskap der kommunen er ein stor eigar 9. Eigarskapet skal fremme samfunnsansvarleg forretningsdrift 10. Selskapet er ansvarlig for rapportering til eigarane REPRESENTASJON I SELSKAPSORGAN Kriterium for val av representantar til eigarorgan, styre o. l. Her må ein skilje mellom kommunen sine representantar i eigarorgana representantskap og generalforsamling på den eine sida og styrerepresentantar på den andre sida. Kommunen utøvar direkte eigarmakt berre i eigarorgana representantskap og generalforsamling. Kommunestyret utpeikar kommunen sine representantar til representantskap og generalforsamling. Det er ikkje nødvendig at desse er medlemmar av kommunestyret eller er folkevalde, men det vert likevel anbefalt at ordførar eller andre sentrale politikarar vert utpeika til kommunen sin representant i eigarorgana. Den viktigaste oppgåva for generalforsamlinga og representantskapet er å velje styre. Eigarane sine representantar som møter i generalforsamling eller representantskap, må derfor vite kva eigarane ynskjer med selskapet og velje det styret som samla er best til å ivareta selskapet på vegne av alle eigarane. Det er anbefalt å nytte valnemnd ved val av styrerepresentantar. Eigarorganet ( eventuelt valnemnda ) må ha ei meining om kva kompetanse ein skal sjå etter når ein skal utpeike styrerepresentantar. Nokre selskap har ei rein kommersiell målsetjing, medan andre kan til dømes vere oppretta for å få gjennomført ei konkret samferdselssak. Det vil derfor vere ulike kriterium som bør vektleggast ved val av styremedlemmar. Følgjande kriterium bør vektleggast: kva kompetanse treng selskapet kva erfaring er viktig å få inn i styret tid/kapasitet til å utføre styrevervet mangfald og kjønnsfordeling habilitet Styret har det overordna ansvaret for forvaltinga av selskapet, og skal ivareta den strategiske leiinga av selskapet innan dei rammene som er gitt av eigaren. Det er kva som er tenleg for selskapet som skal være det primære fokuset til styremedlemmane i utøvinga av styrevervet. Styremedlemmar kan bli haldne personleg erstatnings- og straffeansvarleg for sine disposisjonar i styret. Utvalssak nr: Side: 4 av 7 95

96 Opplæring og oppfølging Det er eit stort ansvar å skulle representere betydelege samfunnsinteresser gjennom røystefullmakt på generalforsamling/representantskap eller gjennom styreverv i ulike selskap. Eigar bør derfor legge forholda til rette slik at den som blir utpeika til slike verv, får nødvendig kompetanse til å utføre vervet, og naudsynt kunnskap om det ansvaret som ligg til den oppgåva som han/ho blir sett til å utføre. Kommunen som eigar har eit ansvar for at denne type opplæring blir gitt. I 2012 og 2016 har Vest kontrollutvalssekretariat arrangert kurset «Eigar-, styre-, og kontrollrolla i kommunale/interkommunale selskap og AS» for kommunale styrerepresentantar, eigarskapsrepresentantar og administrasjonen i kommunane. Administrasjonen i kommunen må vere tilgjengeleg for rådgjeving overfor kommunalt valde representantar. Ved generalforsamlingar og representantskapsmøte kan kommunen sin representant på førehand drøfte og vurdere selskapet sitt rekneskap og årsmelding med kommunen si økonomiavdeling. Tilsvarande vil det vere naturleg å bruke juridisk eller anna kommunal kompetanse når det er behov for det. I samband med generalforsamlingar og representantskapsmøte kan det vere aktuelt at administrasjonen deltek saman med politisk valde utsendingar for å gje råd i saker som kjem fram under møtet. Rapportering til eigar For å kunne ivareta si rolle som ein god og strategisk eigar, er kommunen avhengig av god kommunikasjon med sine eigarrepresentantar, og at informasjon frå selskapet vert arkivert og gjort tilgjengeleg for politikarar, offentlegheit og administrasjon i kommunen. I Norge har vi eit prinsipp om offentlegheit i forvaltinga, og openheit og forutsigbarheit aukar tillita til det kommunale eigarskapet. Kommunen ønskjer å legge til rette for meiroffentlegheit i kommunalt eigde selskap så langt det er mogleg, og ikkje i strid med teieplikt og forretningsmessige omsyn. Eigarane skal varslast om møter i representantskapet (IKS) med minst 4 vekers varsel, og om møter i generalforsamling (AS) med minst 1 vekers varsel. Korte fristar gjer det vanskeleg å handsame viktige saker for eigarane politisk innan fristen. Det er derfor viktig at eigarrepresentanten i forkant orienterer kommunen om spesielt viktige saker eller saker som er svært relevante for kommunen sitt engasjement i selskapet, slik at kommunen kan vurdere sitt standpunkt, før saka kjem opp til avgjer i selskapet sine styrande organ. Det vert anbefalt at ordførar eller andre sentrale politikarar vert utpeika til kommunen sin representant i eigarorgana. Dette for å sikre at kommunikasjon mellom selskapet og eigarkommunen skjer raskt, og at informasjon tilflyt politiske organ. Kontroll og økonomisk oppfølging Kommunen sitt eigarskap i selskap, er underlagt kontroll av både kontrollutval, revisor og administrasjon. Kontrollutvalet, revisor og administrasjonen si oppfølging er som følgjer: Selskapskontroll Kommunelova 80 Kommunen sin revisor og kontrollutvalet har etter 80 i kommunelova rett til utvida innsyn i alle interkommunale selskap (IKS) og i aksjeselskap som er 100 % eigde av ei eller fleire kommunar i fellesskap, samt i heileigde dotterselskap av desse. Kommunestyret vedtek eigne retningsliner for kontrollutvalet sin selskapskontroll, og det er kontrollutvalet som avgjer omfanget av sin eigen selskapskontroll. Formålet med selskapskontrollen er å kontrollere om den som utøver kommunen si eigarinteresse, utøvar denne mynda i samsvar med lovverket og følgjer opp kommunen sine eigarinteresser slik desse er klargjorde i dei vedtak og formål som ligg til grunn for eigarskapet i selskapet. Selskapskontrollen omfattar ikkje ein regelmessig kontroll med forretningsmessige disposisjonar. Dette er ein kontroll som fell inn under styret sitt ansvarsområde. Utvalssak nr: Side: 5 av 7 96

97 Kontroll med forvaltninga av kommunen sine interesser i selskap m. m. Kommunelova 77 nr 5 Kontroll / oppfølging med kommunen sine engasjement i selskap som fell utanfor kontrollutvalet sin innsynsrett etter kommunelova 80, kan gjennomførast utifrå 77 nr 5: Kontrollutvalet skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet m. m. Omgrepet interesser i kommunelova. 77 nr 5 vil omfamne dei fleste engasjement, som kommunen har i ulike selskap, foreiningar, stiftingar o. l. Grunnlaget for kontrollen er kommunestyret sitt eige frittståande formål for å engasjere seg i organisasjonen/selskapet. For at kommunen skal krevje innsyn/kontroll i desse engasjementa, er det naudsynt å krevje rett til innsyn/kontroll i selskapsavtalen eller vedtektene. Krav om innsyn/kontroll kan og setjast som ein føresetnad for kommunale tilskot eller næringsstøtte. Det kan til dømes setjast krav til innsyn/kontroll i samband med kommunale garantiar. Administrativ oppfølging av selskapa sin økonomi Den administrative oppfølginga av kommunen sitt eigarskap og interesser, vil bli gjort i ei årleg sak til kommunestyret. Saka skal omfatte ei samla oversikt av kommunen sine eigarinteresser i ulike selskap, samt ei oversikt over næringslån og garantiar. I selskap der kommunen har vesentlege eigarinteresser, vil det bli gjort ei økonomisk analyse av selskapet si økonomiske utvikling. Det er utarbeida ein oppfølgingsmodell der viktige økonomiske nøkkeltal vert nytta til ei enkel analyse. Nøkkeltala er henta frå offentleg tilgjengeleg informasjon. Dersom det er behov for ytterlegare informasjon, kan selskapet kontaktast for nærare avklaringar. I selskap der kommunen har mindre eigarinteresser og med låg risiko, vil den årlege rapporteringa berre omfatte balanseverdi og eigarpart. Eigarskapsmelding KS anbefalar alle kommunane å utarbeide ei eiga Eigarskapsmelding over kommunen sine eigarinteresser i ulike selskap. Formålet med ei Eigarskapsmelding vil være å skape ei større merksemd kring kommunen sitt eigarskap, og å gjere kommunen til ein tydelegare eigar, ved mellom anna å stille eigarkrav til selskapa basert på nærare definerte formål og mål med eigarskapet. I NOU 2016:4 Ny kommunelov vert det føreslått å gjere det obligatorisk for kommunane å utarbeide Eigarskapsmelding. Denne rutinen omhandlar dei fleste moment som ei Eigarskapsmelding skal innehalde. Dersom Eigarskapsmelding vert obligatorisk, vil denne rutinen være eit godt grunnlag for å utarbeide ei ordinær Eigarskapsmelding. Sjå vedlegg der forslaget til rutinar framgår. Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Økt bevissthet og eigarskapskontroll Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Utvalssak nr: Side: 6 av 7 97

98 Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Egil-André Ness Mortensen Økonomileiar Utvalssak nr: Side: 7 av 7 98

99 Rutine for eigarskapsstyring 1. Etablering av selskap og nye engasjement. Bakgrunnen for at kommunen engasjerer seg som eigar i eit selskap skal gå fram av etableringsvedtaket. Ved etablering av selskap skal ein spesielt vurdere dei forholda som går fram av punkta under: 1.1. Strategi for kva ein vil oppnå med eigarskapet/engasjementet Det skal gå klart fram kva formål og strategi kommunen har for oppretting av selskapet, og om formålet kan oppfyllast innanfor eksisterande organisasjonsstruktur Val av selskapsform Ved val av selskapsform må det vurderast kva selskapsform som er best egna til å oppnå målsetjingane med eigarskapet. Kva ansvar/risiko tek kommunen ved val av denne selskapsforma, og gir selskapsforma tilstrekkeleg innsynsrett og representasjon i styrande organ for kommunen? Kva behov ligg til grunn for oppretting og drift av selskapet? Selskap som driv konkurranseutsett verksemd i tillegg til monopolverksemd, bør som hovudregel skilje ut den marknadsretta delen av verksemda for å unngå rolleblanding og kryss-subsidiering Finansiering / eigenkapital til oppretting av selskapet Kommunen skal budsjettere med midlar til eigenkapital / tilskot til opprettinga. Om behov skal det også budsjetterast med ytterlegare tilskot i økonomiplanperioden. Kostnads- og ansvarsfordeling mellom eigarane skal definerast Krav om innsyn I IKS, selskap etter 27 i koml. og heileigde kommunale aksjeselskap har kommunen sitt kontrollutval og revisor rett til innsyn i selskapet, jf. koml. 80. Ved oppretting av andre selskapsformer skal kommunestyret vurdere om kommunen skal krevje rett til innsyn i selskapet, jf koml. 77, 5. ledd. Slik innsynsrett skal normalt krevjast. Rett til innsyn må takast inn i selskapsavtalen eller i vedtektene. Ved tilsegn om kommunale garantiar, næringstøtte og andre tilskot skal kommunestyret vurdere om det skal krevjast rett til innsyn i selskapet / organisasjonen, jf. koml. 77, 5. ledd. Slik innsynsrett skal normalt krevjast. 2. Endringar av kommunen sin eigarandel i selskap og endringar av vedtekter Ved endringar i vedtekter eller eigarstruktur i selskap der kommunen er inne som eigar, skal ein spesielt vurdere dei forholda som går fram av punkta under: 2.1. Strategi for vidare eigarskap Det skal vurderast om selskapet framleis oppfyller formålet som ligg til grunn for eigarskapet/engasjementet Økonomisk utvikling Følgjande forhold skal spesielt vurderast: Er innskoten kapital i behald? 99

100 Er det naudsynt med utviding av eigenkapitalen og eventuelt innskot av ny eigenkapital? Er drifta økonomisk forsvarleg, og i samsvar med regelverket? Representerer dagens drift ein økonomisk risiko for eigarane? Gjev den økonomiske analysen etter analysemodellen grunn til særskilt oppfølging, og er trenden i utviklinga positiv / negativ? Er tidlegare merknader vedkomande drifta følgd opp? Ved endring av drifta bør ein som hovudregel skilje ut den marknadsretta delen av verksemda for å unngå rolleblanding og kryss-subsidiering Kommunen sin representasjon i eigarorgan Er kommunen representert i forhold til eigardel eller selskapsavtale? Har kommunen vore representert på generalforsamling eller representantskap? Er det behov for å endre kommunen sin representasjon? 2.4. Generalforsamling og representantskap Gjev årsrekneskap, årsmelding eller andre saker på generalforsamlinga eller representantskapet grunnlag for å skifte ut eller gjere endringar i styret? Er forslag til vedtektsendringar i samsvar med lov og kommunen sine politiske vedtak? Vert det gitt tilbakemelding til kommunestyret frå generalforsamlinga eller representantskapet? 2.5. Kommunen sin kontroll av eigarskap og økonomiske engasjement Er kommunen sikra rett til innsyn i selskapet i medhald av koml. 77, 5. ledd? Er det ønskeleg med eit utvida rett til innsyn? Er det kravd og gjennomført innsyn i selskapet, og er eventuelle avvik i rapportar følgd opp? Gjev utført administrativ oppfølgjing, jf pkt 3, grunn til å vurdere kommunen sitt eigarskap i selskapet? 3. Oppfølging av selskapa Kommunen skal til ei kvar tid ha oversikt over dei selskapa som kommunen er engasjert i, kven som til ei kvar tid representerer kommunen som eigar i selskapet og kva føremålet med engasjementet er. Det skal gjennomførast ein årleg kontroll. Utgangspunktet for kontrollen er å følgje opp økonomisk utvikling og strategi med eigarskapet. Det kan skiljast mellom generell rapportering og enkeltrapportering. Alle rapportar skal som utgangspunkt til kommunestyret. Kommunestyret kan pålegge kontrollutvalet å utføre ytterlegare kontroll Generell rapportering Generell rapportering skal leggast fram for kommunestyret kvart år. Kontrollen med økonomiske nøkkeltal og kommentarar skal vere grunnlaget i rapporten. Dette er ein generell rapport som viser status. Kommunestyret kan med bakgrunn i rapporten be administrasjonen utføre vidare kontrollar, jfr punkt 3.2. I rapporteringa skal det leggast fram liste over alle selskapa som kommunen har eigardel i, Det vert foretatt ei administrativ vurdering av kva selskap som vert analysert med oppfølgjingsmodellen, jfr vedlegg. Selskap av liten verdi eller med liten risiko inngår normalt ikkje i denne analysen. 100

101 Grunnlaget for analysen er den økonomiske situasjonen til selskapa basert på årsmelding og årsrekneskap frå offentleg tilgjenglege rapportering. Dersom det gjennom analysen kjem fram særskilde avvik, kan det vere naturleg å ta kontakt med selskapet for nærare avklaring av situasjonen. 3.2 Enkeltrapportering Kommunestyret kan på bakgrunn av rapporteringa i punkt 3.1, be om at det vert gjennomført eigen utvida rapport for eit enkelt selskap. 4. Representasjon i styre og generalforsamling/representantskap Generelt: Ved innstilling av representantar bør det vurderast om det er eit kommersielt selskap eller eit selskap med eit ideelt eller politisk formål. KS anbefalar at ordførar eller rådmann ikkje bør vere medlem av styre. Vidare vert det anbefalt at styremedlemmar i morselskap ikkje bør sitje i styre til dotterselskap. For å skilje dei ulike rollene bør ein unngå at same person møter i både styret og eigarorganet (generalforsamling og representantskapet). Styremedlemmar: Styremedlemmar vert valt av generalforsamling eller representantskapet. KS anbefalar bruk av valnemnd ved val av styremedlemmar. Følgjande kriterium bør vektleggast ved val av styremedlemmar: a) kva kompetanse treng selskapet b) kva erfaring er viktig å få inn i styret c) tid/kapasitet til å utføre styrevervet d) mangfald og kjønnsfordeling e) habilitet Folkevalde bør registrere alle styreverv i Styrevervregisteret. Representasjon i generalforsamling/representantsakap KS har i anbefaling om eigarskap anbefalt at komunestyret oppnemner sentrale folkevalde som eigarrepresentantar i generalforsamling/representantskapsmøte. Oppnemning av sentrale folkevalde til eigarorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyret og eigarorganet. Ved val av eigarrepresentantar bør ein vurdere om ein fast folkevald (t.d ordførar) gjennomgåande skal vere kommunen sin representant. 5. Opplæring og oppfølging 5.1 Opplæring Representantar i styre, representantskap og generalforsamlingar, skal få tilbod om opplæring i starten av ny kommunestyreperiode. I opplæringa skal ein spesielt legge vekt på: informere om rettar og plikter representanten tek på seg ved å la seg velje til vervet la representanten få innsikt i kva ansvar han/ho kan pådra seg orientere om kven ein skal vere lojal overfor som vald representant. I dette ligg å skilje mellom verv der ein skal representere kommunen som eigar og styreverv der ein har ansvar overfor generalforsamlinga/representantskapet og selskapet 101

102 informere om korleis eit selskap er organisert, forskjellen mellom generalforsamling og styre få generell opplæring i styrearbeid Denne opplæringa kan med fordel gjennomførast felles for fleire kommunar Oppfølging Representantane kan be kommuneadministrasjonen om å få utlevert offentleg dokumentasjon som kommunen har om formålet med kommunen sitt engasjement i selskapet eventuelle strategiar for eigarskapet vedtak i kommunen om forhold som gjeld selskapet økonomiske vurderingar som administrasjonen har gjort mot selskapet anna relevant informasjon som kan vere viktig for representanten for å kunne utøve vervet Dei valde representantane skal gjerast kjende med at dei kan nytte den kommunale administrasjonen som støttespelar i utøvinga av vervet dei er valde til å ivareta. 6. Løpande dialog med eigarrepresentantane Representantane som møter på representantskap og generalforsamling, skal representere kommunen og følgje dei vedtaka som kommunen har gjort enten dette gjeld: eit konkret politisk vedtak som gjeld ei spesiell sak som skal til behandling i selskapet generelle føringar som gjeld selskapet eller som framgår av grunngjevinga for at kommunen oppretta eller engasjerte seg i selskapet generelle retningsliner i kommunen sin eigarskapspolitikk. Representantane må på eige sjølvstendig initiativ løpande vurdere om: saker til handsaming skal drøftast med kommunen på førehand. saker som gjeld vedtektsendring, bør leggast fram for kommunen på førehand. opplysningar som dei blir kjende med ved utøving av vervet, skal tilbakerapporterast eller vurderast av kommunen, ein ynskjer å ha med seg representantar frå administrasjonen til generalforsamling/representantskap, 102

103 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/621 Løpenr. 9795/2016 Klassering 210 Sakshandsamar: Egil-André Ness Mortensen, Økonomiavdeling Utvalsaksnr Utval Møtedato 140/16 Formannskapet /16 Kommunestyret REKNESKAPSRAPPORT PR. ANDRE TERTIAL / 2016/621 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet tek rapporten til etterretning. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 103

104 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rekneskapsrapport pr. andre tertial -Rapport Hareid kommune - rapport gjeldsporteføljen - pr Investeringsrekneskap Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Sjå vedlegg. Saksopplysningar: Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Grunnlag for komande revisjon av budsjett. Sjå vedlegg. Beredskapsmessige konsekvensar: Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Egil-André Ness Mortensen Økonomileiar Utvalssak nr: Side: 2 av 2 104

105 Rekneskapsrapport pr. 2. tertial 2016 Netto driftsresultat, tal i heile NOK Rekneskap jan-aug 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik Budsjett janaug Prognose Sektor: 2016 Avvik 2016 POLITIKK SENTRALADMINISTRASJONE N OPPVEKST VELFERD NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNUTVIKLING Vedlegg: KOMMUNALTEKNISK DRIFT FINANS SUM Finansrapport - Investeringsrekneskap 105

106 Rådmannen sin kommentar Økonomirapporten pr. 2. tertial syner eit positivt bilde med omsyn til budsjettbalanse og kommunen sine mulegheiter til å oppretthalde det planlagde tenesteomfanget. Med mindre det skulle oppstå uforutsette hendingar er dei ulike sektorane sine meirog mindreforbruk ikkje verre enn at kommunen held budsjettbalansen. På sektornivå er situasjonen at dei to sektorane Kommunalteknisk Drift og Næring Kultur og Samfunnsutvikling har eit mindreforbruk. Samstundes har Sentraladministrasjonen eit meirforbruk. Her er ansvara revisjon, brannvern og rådmannskontoret mellom dei med moderate utfordringar, men særleg felleskostnader, byggesakshandsaming og NAVkommune, er mellom dei med større utfordringar. Utfordringa knytt til NAV-kommune kjem av kostnader til økonomisk sosialhjelp. Dei sektorane som står att går meir eller mindre i null. Etter det ein kan sjå vil kommunen dermed under eitt ha budsjettbalanse. Rådmannen tek atterhald i høve dei endelege pensjonskostnadane som ikkje vert kjende før våren Det er framleis aktuelt å gjere framlegg om ein del budsjettjusteringar mellom einingar i sektor samt nokre mindre endringar i den einskilde sektor sine rammer. 106

107 Økonomisk oversikt drift Hareid Kommune Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik Tal i kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekn. av tidl. års regnsk. merforbr Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

108 Resultateining: POLITIKK, ein del av Sentraladministrasjonen Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett Ansvar Avvik ORDFØRARKONTOR KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP LEVEKÅRSUTVAL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL ANDRE POLITISKE UTVAL STORTINGS- OG KOMMUNEVAL STØNAD TIL POLITISKE PARTI REGIONRÅDSSAMARBEID KONTROLLUTVAL ELDRERÅD RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA VILT- OG INNLANDSFISKENEMND HOVUDVERNEOMBOD

109 Resultateining: POLITIKK, ein del av Sentraladministrasjonen Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik TILLEGSLØYVINGAR Sum Kommentarar: August Kommentaren gjeld ansvar: 1111, 1112, 1113, 1114, 115, 1120, 1130, 1140, 1151, 1161, 1162, 1170 og 1190 Avvik i høve tildelt ramme. Det er ein del møtegodtgjersle og tapt arbeidsforteneste som skulle vore utbetalt i 2015 som har kome på Dette gjer at det kan bli eit meir forbruk på desse kontoane ved slutten av året. Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si. Det vert ikkje sett i verk noko tiltak pr. dags dato. Ramme kan halde om for eksempel det ikkje vert satt opp ekstra møter og liknande Grunna at utbetalingar for 2015 haust vart seint innlevert har ikkje den vorte utbetalt før i januar Dette vil medføre eit overforbruk på kring kr Her er holdt ei folkerøysting og det skal haldast ei til. Det vil kome eit tilskot på kr Slik det ser ut no vil forbruket samla ligge på kr Samla er ansvar i balanse. Signatur Helga Bøe-Grimstad 109

110 SENTRALADMINISTRASJONEN Sektor: SENTRALADMINISTRASJONEN eksl. resultateininga Politikk Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett Resultateining Avvik RÅDMANNSKONTOR ØKONOMIAVDELING PERSONALAVDELING PLAN OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICETORG OG POLITISK SEKRETARIAT IT-AVDELING NAV-KOMMUNE BRANNVERN Sum

111 Kommentarar: August 2016: Sektor for sentraladministrasjonen omfattar økonomien for dei sentrale stab- og støttetenestene, den kommunale delen av NAV, samt løyvingar knytt til den politiske aktiviteten. Som ved førre rapporteringa opplever sektoren økonomiske utfordringar. Mykje av dette er mindre utfordringar, men nokre einingar har moderate til store utfordringar. Ansvara revisjon, brannvern og rådmannskontoret er mellom dei med moderate utfordringar, men særleg felleskostnader, byggesakshandsaming og NAV-kommune, er mellom dei med større utfordringar. I dei aller fleste høva er det kostnadssida som er problemet, til dømes kostnader til økonomisk sosialhjelp, auke i / underbudsjettering av lisensar og kontigentar, lønskostnader, kjøp av varer og tenester er mellom dei mange forklaringane til auke i kostnadane. Men vi ser også ei eining som har kontroll på kostnadane sine, men som ikkje når budsjettmålet sitt i høve gebyrinntektene. Samla sett kan det sjå ut som om sektoren vil mangle om lag 0,5 mill. kroner, ifølgje prognosen. Situasjonen har altså forverre seg noko sidan førre rapportering. Ein vil no ha trong for ein budsjettrevisjon og/eller innsparingstiltak. 22. september 2016 Bent Arild Grytten rådgjevar 111

112 Sektor: OPPVEKST Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug Rekneskap 2016 Avvik jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug Rekneskap 2016 Avvik jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett Resultateining Avvik OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Sum Kommentarar: 112

113 August 2016 Avvik lønsutgifter ved slutten året. Prognosen syner samla lønsutgift innafor budsjettert ramme. Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma (behov for budsjettregulering).feilbudsjetering som gjeld refusjon sjukeløn på kr Gjeld overvurdering i høve til faktisk sjukefråver. Svikt i inntekt på kr som gjeld ny moderasjonsordning iht behovsprøvd foreldrebetaling Eivind Longva 113

114 VELFERD Sektor: VELFERD Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett Resultateining Avvik HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SKJERMA EINING SOMATISK ENING KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU OG HABILITERING Sum

115 Kommentarar: Avvik i høve tildelt ramme. Det er ikkje forventa å bli avvik i løpet av året på tildelt ramme. Avvik lønsutgifter ved slutten av året. Vikarbudsjettet må sjåast i samanheng med refusjonar. Det er lagt inn restriksjonar på innleige ved alt fråvær, og nødvendig helsehjelp blir prioritert. Dette jamført Handlingsprogrammet Det har vore utfordrande med faglig forsvarligheit i samband med ferieavviklinga, og dette har utløyst eit høgare overtidsbruk enn forventa. Dette ser vi auka i august 2016, pga mangel på ferievikarar på slutten av sommaren. Det blir satt inn tiltak for å redusere bruk av overtid resten av året- som t.d. forhandlingsturnus, redusert innleige ved fråvær. Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Lønsutgiftene per 2. tertial er i balanse i høve budsjettet. Faste lønsmidlar, vikarbudsjettet og refusjonar må sjåast i samanheng, og er forventa å utjamne kvarandre på slutten av året. Sektoren fekk tildelt auka stillingar i juni 2016, og det er forventa at auka grunnbemanning vil redusere behovet for vikarar og bruk av overtid. Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si. Det blir innført forhandlingsturnus i samarbeid med HTV frå mai Målet er redusert bruk av overtid, sikre kompetanse behovet i sektoren og bidra til mindre uønska deltid. Innføring av fagutviklingsdag har bidrege til auka søkarmasse til ledige stillingar. God rekruttering av fagpersonell vil reduserer behov for overtid og ekstra belastning på fast fagpersonell. Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma (behov for budsjettregulering). Per dato kjenner ikkje sektoren til vedtak som ikkje kan løysast innanfor tildelt budsjettramme Rapport om tenesteutvikling: Leiarutviklingsprogram i samarbeid med Høgskulen i Volda. Fysioterapeut og ergoterapeut har hatt undervisning om trening/ rehabilitering for alle tilsette på fagutviklingsdag. Oppstart av ernæringsprosjekt, jamfør nyare forsking Utviklings av sakhandsamingsrutiner og Gerica rutiner Framdrift på rutiner for etterrekning vederlag Framdriftsplan for oppstart av Compilo Konklusjon: Sektor for velferd er forventa å vere i balanse ved årsslutt Kommunalsjef for velferd Berit Aasen

116 Sektor: NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNUTVIKLING Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett Resultateining Avvik HAREID MUSIKK- OG KULTURSKULE RESSURSSENTERET KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRING TRUSAMFUNN Sum

117 Kommentarar: August-rapportering tertialrapportering Avvik i høve tildelt ramme. Sektoren ser ut til å kunne halde sine rammer ved årsslutt. Ressurssenteret er finansiert av statlege tilskot, førebels ser eininga ut til å kunne halde sine budsjettrammer. Musikk- og kulturskulen og biblioteket held sine rammer, det same gjer ansvar kultur. Avvik lønsutgifter ved slutten av året. Sektoren har lønnsutgiftene under kontroll. Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? I liten grad. Sektoren har lønnsutgiftene under kontroll. Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si. Førebels ingen. Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma (behov for budsjettregulering). Ingen kjende. Oddbj Grimstad September

118 KOMMUNALTEKNISK DRIFT Sektor: KOMMUNALTEKNISK DRIFT Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug Rekneskap 2016 Avvik jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug Rekneskap 2016 Avvik jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett Resultateining Avvik KOMMUNALTEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG Sum

119 Kommentarar: Driftskostnader innan kommunalteknisk drift varierer med årstida og ikkje minst investeringar i nyanlegg. Høge driftsutgifter til vintervedlikehald av vegar går m.a. ut over drifta for resten av året. Mange av dei kommunale vegane er no i så dårleg stand at det går utover trafikktryggleiken. Auka nedbørsmengder betyr også at det må satsast meir på flaumsikring. Budsjettet har ikkje i seg løyvingar til slik sikring. Flaumskadar på privat eigedom som fylgje av manglande utbygging av kommunale anlegg fører ofte til regresskrav mot kommunen. Sjølvkostområdet: Innan drift av vatn vil vi i 2016 bruke ein betydeleg del av oppsparte fond til å dekke driftskostnadane. På avløpsområdet er det lite fond å ta av, slik at drifta må balansere i kostnader. Dersom ikkje uføresette ting oppstår burde det gå greitt Bygg 7010: Kommunal eigedom har vore forsiktig så langt i år med bruk av midler til forvaltning, drift og vedlikehald (FDV). Vi kjem innan kort tid til å sette opp ei prioritering over kva som skal vedlikehaldast i Så langt i år har 7010 brukt mindre penger enn budsjettert. 7020: Reinhald er ei bransje som har utfordringar med at personellet blir utsatt for slitasje med repiterande arbeidsoppgaver. Sjukemeldinger er ikkje til å unngå. Samtidig prøver vi å redusere bruk av vikarar, for å halde budsjettet. Så langt i år er budsjettet i pluss. 7030: No i ettertid har ein oppdaga ein feil på inntekter på utleige. Det har gjennom mange år vore budsjettert med før høge leigeinntekter. Oppretting av feil har ført til at leigeinntektene no er redusert med 1,5 mill. kroner. I tillegg ønsker vi å synleggjere kostnader på vedlikehald, dvs. at desse utgiftene må ligge under Når vi justerer opp budsjettkostnadane, må vi redusere budsjettet på 7010 tilsvarande. Generelt: Kommunal eigedom har som mål å arbeide meir planmessig framover slik at vi veit kva vi kan/ bør prioritere av vedlikehald. Det betyr utarbeiding av vedlikehaldsplanar for alle dei kommunale bygga. Det er arbeidskrevjande å få på plass, men naudsynt for å synleggjere faktiske behov basert på kvalifisert fagkompetanse Dette vert ofte ein hårfin balansegang mellom teknisk nødvendig vedlikehald, og ynskja oppgradering frå brukarane av kommunale bygg. Kommunalsjef Nils Yngve Nupen 119

120 Sektor: FINANS Tal i kroner Rekneskap jan-aug 2016 Budsjett jan-aug 2016 Avvik Rekneskap jan-aug 2015 Prognose 2016 Gjeldande budsjett 2016 Avvik DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt verk og bruk Eiendomskatt annen fast einendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Kommentarar: Inntekta synes å være i tråd med revidert budsjett. Det er ei stor auke på ca. 14 mill. kr i forhold til førre år. Dessverre er det budsjettert med for lave rentekostnader på låna. Dette gjer at det blir eit avvik på området. Egil Mortensen Økonomileiar

121 121

122 122