MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 61/10 10/685 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 61/10 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 61/10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Formannskapet Kommunestyrets vedtak Saken utsettes til neste kommunestyremøte for å få klarhet i hvilke næringsbygg som blir berørt av vedtaket. Kommunestyret behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Saken utsettes til neste kommunestyremøte for å få klarhet i hvilke næringsbygg som blir berørt av vedtaket. Medlem Lillian Waaden fremmet følgende tilleggsforslag til ordførerens forslag:, og saken sendes på høring til kontaktutvalg for næring. Ved votering ble Gundersens utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Ved votering falt Waadens tilleggsforslag med 13 mot 10 (H/V/FrP) stemmer. Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattesats, vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Side 2 av 4

3 Sak 61/10 Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom. Formannskapet behandling : Medlem Kai Nordseth fremmet følgende tilleggsforslag: Formannskap/kommunestyre forutsetter at administrasjonen tar i bruk fritaksbestemmelsenes 7 i stort omfang videre i prosessen. Medlem Frode Røstum fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ved votering falt Røstums utsettelsesforslag med 7 mot 0 stemmer. Ved votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 (FrP/H) stemmer. Nordseth trakk tilleggsforslaget. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattetakst vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvring næringseiendom. SAKSUTREDNING Vedlegg Notat av Eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer. Saksopplysninger Klæbu kommune har i dag eiendomsskatt på verk og bruk lokalisert i kommunen. Verk og bruk er et relativt unøyaktig begrep, men omfatter i korthet næring som driver med en eller annen form for produksjonsvirksomhet. Dette gjelder blant annet kraftverk/-anlegg, telefonianlegg, samt en rekke lokale bedrifter (som bilverksteder, snekkerbedrifter, grustak og andre produksjonsbedrifter). Side 3 av 4

4 Sak 61/10 Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 åpnet for at det kan skrives ut eiendomsskatt også på annen næringseiendom enn det som går under begrepet verk og bruk. Unntatt er eiendommer som er særskilt unntatt eiendomsskatt (blant annet landbrukseiendommer), jf eigedomskattelova 5. Annen næringseiendom er blant annet kontorlokaler, butikker, varelagre, serveringssteder og overnattingssteder. Vurdering Innføring av en eventuell eiendomsskatt på øvrig næringseiendom er beskrevet i rådmannens budsjettforslag for 2011, som ble lagt fram for formannskapet den 28. oktober. Rådmannen vurderer saken dit hen at dette er en sak av prinsipiell karakter, slik at det er fornuftig at kommunestyret tar stilling til dette spørsmålet i egen sak, framfor kun som en del av budsjettvedtaket. Ut i fra et likebehandlingsprinsipp vil rådmannen anbefale at det skrives ut eiendomsskatt på all næringseiendom lokalisert i Klæbu kommune. Dagens ordning, hvor bare eiendommer som er definert som verk og bruk omfattes av eiendomsskatt, kan oppleves urettferdig og tilfeldig. Ordningen kan også gi utilsiktede konkurranseeffekter. I dag kan f.eks to konkurrerende virksomheter behandles ulikt. Hvis den ene bedriften har valgt å foreta både utvikling og produksjon lokalt må denne betale eiendomsskatt, mens den konkurrerende bedriften slipper unna eiendomsskatt hvis den har satt bort produksjonen til andre. Siste allmenne taksering ble gjennomført i I utgangspunktet skal denne taksten gjelde for 10 år. Når regjeringen nå åpner for å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom, kan det foretas en helt ny taksering for samtlige næringseiendommer (både verk og bruk, og øvrig næringseiendom), eller å legge samme takseringsprinsipper som i 2007 til grunn for øvrige næringseiendommer. Rådmannen vil av praktiske og administrative hensyn anbefale det sistnevnte alternativet. På denne måten vil behovet for ekstern bistand bli mindre, da mye av takseringsarbeidet kan gjøres med bruk av egne ressurser. Eiendomsskatt på øvring næringseiendom vil gi Klæbu kommune merinntekter som i utgangspunktet kan disponeres fritt av kommunestyret. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret gjennom de årlige budsjettprosesser vedtar hvordan denne merinntekten skal disponeres, samt nivået på skattetaksten. I rådmannens budsjettforslag for 2011, har rådmannen skissert en mulig anvendelse av eiendomsskatten fra øvrige næringseiendommer. Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer, utover verk og bruk, vil gi Klæbu kommune merinntekter. Per i dag er det ikke mulig å gi noe konkret anslag på hvor mye dette vil utgjøre. I tillegg må det i 2011 påregnes noen kostnader til bruk av ekstern takstmann, selv om mye av takseringsarbeidet kan gjøres ved bruk av egne ressurser. Side 4 av 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 232 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/685-2 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattetakst vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvring næringseiendom. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Klæbu kommune har i dag eiendomsskatt på verk og bruk lokalisert i kommunen. Verk og bruk er et relativt unøyaktig begrep, men omfatter i korthet næring som driver med en eller annen form for produksjonsvirksomhet. Dette gjelder blant annet kraftverk/-anlegg, telefonianlegg, samt en rekke lokale bedrifter (som bilverksteder, snekkerbedrifter, grustak og andre produksjonsbedrifter). Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 åpnet for at det kan skrives ut eiendomsskatt også på annen næringseiendom enn det som går under begrepet verk og bruk. Unntatt er eiendommer som er særskilt unntatt eiendomsskatt (blant annet landbrukseiendommer), jf eigedomskattelova 5. Annen næringseiendom er blant annet kontorlokaler, butikker, varelagre, serveringssteder og overnattingssteder. Vurdering Innføring av en eventuell eiendomsskatt på øvrig næringseiendom er beskrevet i rådmannens budsjettforslag for 2011, som ble lagt fram for formannskapet den 28. oktober. Rådmannen vurderer saken dit hen at dette er en sak av prinsipiell karakter, slik at det er fornuftig at kommunestyret tar stilling til dette spørsmålet i egen sak, framfor kun som en del av budsjettvedtaket.

6 Ut i fra et likebehandlingsprinsipp vil rådmannen anbefale at det skrives ut eiendomsskatt på all næringseiendom lokalisert i Klæbu kommune. Dagens ordning, hvor bare eiendommer som er definert som verk og bruk omfattes av eiendomsskatt, kan oppleves urettferdig og tilfeldig. Ordningen kan også gi utilsiktede konkurranseeffekter. I dag kan f.eks to konkurrerende virksomheter behandles ulikt. Hvis den ene bedriften har valgt å foreta både utvikling og produksjon lokalt må denne betale eiendomsskatt, mens den konkurrerende bedriften slipper unna eiendomsskatt hvis den har satt bort produksjonen til andre. Siste allmenne taksering ble gjennomført i I utgangspunktet skal denne taksten gjelde for 10 år. Når regjeringen nå åpner for å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom, kan det foretas en helt ny taksering for samtlige næringseiendommer (både verk og bruk, og øvrig næringseiendom), eller å legge samme takseringsprinsipper som i 2007 til grunn for øvrige næringseiendommer. Rådmannen vil av praktiske og administrative hensyn anbefale det sistnevnte alternativet. På denne måten vil behovet for ekstern bistand bli mindre, da mye av takseringsarbeidet kan gjøres med bruk av egne ressurser. Eiendomsskatt på øvring næringseiendom vil gi Klæbu kommune merinntekter som i utgangspunktet kan disponeres fritt av kommunestyret. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret gjennom de årlige budsjettprosesser vedtar hvordan denne merinntekten skal disponeres, samt nivået på skattetaksten. I rådmannens budsjettforslag for 2011, har rådmannen skissert en mulig anvendelse av eiendomsskatten fra øvrige næringseiendommer. Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer, utover verk og bruk, vil gi Klæbu kommune merinntekter. Per i dag er det ikke mulig å gi noe konkret anslag på hvor mye dette vil utgjøre. I tillegg må det i 2011 påregnes noen kostnader til bruk av ekstern takstmann, selv om mye av takseringsarbeidet kan gjøres ved bruk av egne ressurser.

7 Klæbu kommune Notat Til: Kopi til: Fra: Kommunestyret Rådmann Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 10/ Eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer Dagens situasjon Per i dag skrives det eiendomsskatt kun på næringseiendommer som kommer inn under definisjonen verk og bruk. Gråsonesakene i dag gjelder hvorvidt en næringseiendom, eller hvilke deler av en næringseiendom, som kommer inn under verk og bruk. Pr. i dag synes dette avklart i Klæbu kommune. Ny situasjon Dersom det vedtas å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom i kommunen, er ikke spørsmålet om en næringseiendom er verk og bruk eller ikke noen aktuell problemstilling lengre. De nye gråsonesakene vil da være hvorvidt en næringseiendom kommer inn under eiendomsskattelovens unntaksparagrafer ( 5 og 7). De fleste obligatoriske unntakene er greie å forholde seg til, men når det gjelder 5 bokstav h ( eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, ) kan det dukke opp enkelte grensetilfeller. Spørsmålet dreier seg om hva som inngår i betegnelsen driven som gardsbruk eller skogbruk. Unntaket for gårds og skogsbruk omfatter typiske driftsbygninger, jorder, beitemark og skog. Kravet er at eiendommen er i aktiv bruk. Med aktiv bruk menes at eiendommen drives i samsvar med det som er vanlig jord og skogbruksdrift i området. Det antas at salg av f.eks jaktrettigheter i utmark omfattes av unntaket. Gartnerier og planteskoler tilknyttet gårdsdrift er omfattet av unntaket, men ikke selvstendige gartnerier og planteskoler. Drift av smie, sandtak, småkraftverk, sagbruk eller utsalgssteder (med hovedvekt av salg av ikke egenproduserte varer) er skattepliktige. Av de eiendommer som kan fritas for eiendomsskatt ihht 7 er det først og fremst eiendommer nevnt i bokstav a som er relevant for Klæbu kommune: Eigedom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Eventuelle fritak her må behandles som enkeltsaker etter søknad. Til grunn for en slik vurdering kan det legges vekt på flere forhold; blant annet eierkonstellasjoner og hvilke tjenester som tilbys. Det kan være forskjell på en privat barnehage som eier bygget selv, kontra en barnehage

8 som leier lokaler hos et eiendomsselskap. Det er uansett eier, og ikke leier, av eiendommen som blir pålagt eiendomsskatt. Følgende næringseiendommer vil omfattes av eiendomsskatt (ikke uttømmende): Kontorlokaler Serveringssteder Butikker Frisører Blomsterforretninger Campingplasser Byggvarehus Kombinerte bygg (kun den delen som brukes til næring) Bensinstasjoner Andre næringseiendommer Bilverksteder (verk og bruk) Småkraftverk (verk og bruk) Kraftanlegg produksjon/nett (verk og bruk) Grustak (verk og bruk) Teleanlegg/kabel tv (verk og bruk) Sagbruk (verk og bruk) Annen produksjonsvirksomhet (verk og bruk) Landbruksverksted (verk og bruk)tomteareal tilhørende næringseiendommer, inkl. p plasser Gård og skogbrukseiendommer med annen næring enn jord og skogbruk Følgende næringseiendommer kan bli omfattet av eiendomsskatt (ikke uttømmende): Private barnehager Helsetjenester Tannhelsetjenester Skisenter Golfbane Gård og skogbrukseiendommer med annen næring enn jord og skogbruk Når det gjelder skisenter og golfbane er det ingen klare regler per i dag. Retningsgivende vil være om disse kan defineres som idrettsanlegg eller om anleggene drives på kommersielt grunnlag. Et moment i denne vurderingen vil være eierform (vedtekter) og om anlegget har blitt delfinansiert via spillemidler. Følgende (nærings)eiendommer omfattes ikke av eiendomsskatt (ikke uttømmende): Utleie av boliger Takseringspraksis Ved taksering av øvrig næringseiendom foreslår kommunen å legge til grunn samme prinsipper som ble benyttet for verdsettelse av verk og bruk i 2007.

9 Taksten bygger på en basisverdi per kvadratmeter på kroner. Avhengig av type bygg blir basisverdien korrigert for en faktor. Eksempelvis har kontorbygg en faktor på 0,6 (dvs kroner per kvadratmeter), mens en uisolert lagerbygning har en faktor på 0,2. I tillegg korrigeres de ulike etasjene med en etasjefaktor. Hovedetasjen har en faktor på 1,0, mens underetasjen har en faktor på 0,8. Videre er det en egen sonefaktor avhengig av beliggenhet. Eksempelvis vil regulerte næringsområder ha en faktor på 1,0, mens andre områder har en faktor på 0,9. Tilslutt korrigeres verdien i henhold til byggets alder. Bygninger oppført i tidsrommet har en faktor på 1,0, mens nyere bygg har en gradvis høyere faktor (opp til 1,2 etter 2003) og eldre bygg har en gradvis lavere faktor (ned til 0,7 før 1945).