Innhold. Forord 3 Kap. 1. Status CSA 5. Kap. 2. Relevante forhold i Norge 10. Kap. 3. Aktuelle varer og tjenester som del av CSA i Norge 14

Transkript

1 Innhold Forord 3 Kap. 1. Status CSA Bakgrunn 1.2. Særtrekk ved CSA 1.3. Organisering 1.4. Produktspekter 1.5. Økonomi Økonomi for forbrukerne Økonomi for gårdbrukerne Kap. 2. Relevante forhold i Norge Gjeldende landbrukspolitikk 2.2. Erfaringer med direkte salg 2.3. Omsetningsform, produksjonsmåte og kvalitetsoppfatning Kap. 3. Aktuelle varer og tjenester som del av CSA i Norge Økologisk eller ikke økologisk mat? 3.2. Andre varer og tjenester Andre varer Tjenester Bolig - spredt bosetting/økolandsby 3.3. Foredlede varer Kap. 4. Modeller for CSA i Norge Organisering av CSA i Norge 4.2. Eksempelet Øverland gård i Bærum Hvem er gårdens kunder? Organisering av light-tilbudet Kap. 5. Oppsummering og konklusjoner Overføringsverdi for CSA i Norge 5.2. Forslag til videre tiltak Kap. 6. Kilder 25 Vedlegg: Eksempel på innhøstingsplan på en CSA-gård i USA (Henderson, s. 139). CSA - tilpasning til norske forhold 1

2 CSA - tilpasning til norske forhold 2

3 Forord «Noe må forandres ellers blir alt forandret». Guiseppe di Lampedusa i «Leoparden». CSA (Community Supported Agriculture) er en form for direkteomsetning av matvarer som har fått fotfeste i blant annet Japan, Sveits, USA og Canada, og som bør bli vurdert også for norske forhold. Det er bakgrunnen for denne forstudien. Kjernen i CSA er at forbrukere og gårdbrukere inngår avtale om at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon. Betaling skjer delvis på forskudd, og forbrukerne er således med og deler risikoen for årsvariasjoner i produksjonen. Fordelen for forbrukerne er tilgang til lokal mat med tilleggskvaliteter der de selv har en viss påvirkning på driftsmåten. Fordelen for gårdbrukerne er jevnere inntekt gjennom året, og garantert levering til avtalt pris til forbrukerne. En CSA er organisert som et lag eller andelslag der de som arbeider på gården, (gårdbruker(ne)) og andelshavere, er medlemmer. Valg av selskaps-/ organiseringsform varierer. CSA oppsto i Japan, og er et eksempel på at behov og løsninger som har vokst fram på grasrotnivå utvikler seg til nye organisatoriske løsninger som brer seg til ulike land med små justeringer tilpasset økonomiske og andre samfunnsmessige forhold i det enkelte land. Norges Vel ønsker med dette forprosjektet å beskrive ordningen, men særlig å vurdere hvorvidt og hvordan en tilpasning til norske forhold kan være interessant. Produktspekteret vil for eksempel se helt annerledes ut enn i Japan, der det leveres ferske grønnsaker i et utvalg vi bare kan drømme om, og der innhøstingen strekker seg over hele året. Med et flerfunksjonelt landbruk og åpnere grenser er det viktig å peke på mulighetene for at også andre varer og tjenester enn de tradisjonelle matvarene kan inngå i et framtidig produktspekter i norsk CSA. Kanskje CSA kan bidra til å gi «ansikt» til et differensiert produktspekter fra et flerfunksjonelt landbruk? Prosjektleder har vært Maria Bjune. Referansegruppen har bestått av Nathaniel Mead (Sogn Jord- og Hagebruksskule), Hanne Torjusen Campoverde (SIFO) og Ole Hvamstad (Norges Vel). Johan Ellingsen (Norges Vel) har skrevet kap. 4.2 om Øverland og Jolien Perotti, pioner innen CSA i Nederland, har vært gode diskusjonspartnere. Forprosjektet er støttet økonomisk av Statens Landbruksforvaltning. Vi vurderer temaet som så interessant at vi ønsker å gå videre med det, og forankre arbeidet i empiri fra norske eksempler. Vi foreslår derfor at arbeidet føres videre i et hovedprosjekt der referansegruppen utvides med representanter fra Oikos, Grønn Hverdag og kanskje flere. Vi håper forprosjektet kan danne grunnlag for videre kunnskaps- og næringsutvikling innen et ønsket mangfold av omsetningsformer og kontaktformer mellom landbruket og markedet/samfunnet. Hellerud, mars 2003 Maria Bjune CSA - tilpasning til norske forhold 3

4 CSA - tilpasning til norske forhold 4

5 Kap. 1. Status CSA 1.1. Bakgrunn 1965 i Japan: En forbrukerorganisasjon reagerte på utviklingen i det japanske landbruket som gikk i retning av økt forbruk av kjemiske sprøytemidler, mye industri-foredlede varer og mindre ferske og lokalt produserte matvarer. Grupper av forbrukere inviterte bønder til en ny form for samarbeid som fikk navnet TEIKEI. Teikei betyr noe slikt som samarbeid eller partnerskap, men har også en utvidet betydning i retning «Mat som bærer bondens ansikt» 1. Ordningen har spredd seg fra Japan via det sentrale Europa (særlig Sveits) og til USA og Canada hvor ca gårder nå er organisert etter det de der kaller Commmunity Supported Agriculture (CSA). CSA er som organiseringsmåte ikke nødvendigvis knyttet til økologiske varer, ei heller kun til matvarer. Men i praksis er CSA-gårdene drevet økologisk med vekt på planteproduksjon/hagebruk. Politisk sett er CSA et alternativ for forbrukere og gårdbrukere som ønsker en større nærhet mellom forbrukere og lokalt landbruk/lokalprodusert mat enn hva et globalisert matvaremarked kan tilby. Det innebærer bl.a. at forbrukerne betaler en pris for maten som står i forhold til det lokale kostnadsnivået i landbruket. Alternativet er å betale en pris som dekker en lav landarbeiderlønn et annet sted i verden, samt vesentlige kostnader til mellomleddene og transport. Tall fra USA viser at matprisene for CSA-medlemmer er på samme nivå som i butikk. For bønder er CSA et alternativ eller supplement til samvirkeorganiserte og andre foredlings- og grossistledd. Det er en form for direkteomsetning som fordrer stor grad av toleranse for det å slippe folk inn på tunet og inn i planlegging av driften. Dette vil oppleves som uønsket av noen, og som en ønsket markeds- og forbrukerretting av andre Særtrekk ved CSA I tillegg til å være en omsetningsform er CSA like mye en kommunikasjonskanal mellom landbruket på den ene siden, med dets iboende muligheter av matopplevelser og andre opplevelser, og samfunnet, eller markedet som det også blir kalt. Organiseringen bygger på ideen om kooperativt eierforhold til produksjonen og produktene. Medlemskap i et CSA gir vanligvis ikke eierskap til selve gårdseiendommen. Men gårdbruker(ne) er i de fleste tilfeller også gårdeier, og deltar da som medlem. CSA er altså et eksempel på at grupper som tradisjonelt har både sammenfallende og motstridende interesser (produsent og forbruker) organiserer seg sammen, ut fra tanken om at felles interesser veier tyngre enn de motstridende interessene. De felles interessene er ønske om å opprettholde lokalt landbruk, helst økologisk, og til en pris som både forbrukere og produsenter aksepterer. Et kjennetegn ved CSA er at bokstavene like gjerne kunne vært byttet om til ASC (Agriculture Supported Community). CSA - tilpasning til norske forhold 5

6 1.3. Organisering Målsetningen er at forbrukere, ved delvis forskuddsbetaling for produkter fra den bestemte gården og gjennom forpliktende avtale med gården, er med og deler risiko knyttet til avlingsvariasjoner. Gårdbruker(ne) på sin side forplikter seg gjennom den samme avtalen til å drive i tråd med medlemmenes ønsker. Forbrukere som inngår en slik avtale er omtalt som «andelshaver» eller «medlem». I det følgende vil vi bruke begrepet medlem, da andelshaver viser til en bestemt organiseringsform. Robyn van En, en av grunnleggerne av CSA i USA, sa: «Food producers + food consumers + annual commitment to one another = CSA and untold possibilities». La oss ikke glemme de «untold possibilities». Potensialet for utvikling av CSA på nye områder burde være stor. Grad og form av medlemmenes deltakelse og innflytelse varierer mye, f.eks.: Avtaler der arbeid inngår som del av andelshavernes betaling, eller avtaler der arbeid på gården ikke er ønsket. Avtaler som forutsetter en kjernegruppe et slags styre bestående av både forbrukere og folk på gården, eller avtaler som forutsetter at bonden bestyrer avtalen mellom hvert årsmøte. Avtaler som i ulik grad regulerer driftsform inklusive valg av teknologi Levering fra gården eller levering hjemme hos forbrukerne Fast abonnement på varer eller gårdsutsalg med rabatt for andelshavere. Avtalene har alle mulige kombinasjoner av disse elementene, og ulik grad av sammenheng mellom hva som betales og hva som leveres. En betingelse er at CSA skal sørge for både en akseptabel godtgjørelse for produsentene, dekke årlige driftsutgifter og reproduksjonskostnader for gården (vedlikehold, investeringer). Valg av selskapsform er avhengig av hva den enkelte CSA ønsker. Henderson har listet opp 7 ulike selskapsformer som er brukt i USA og som fungerer i henhold til eksisterende selskapsrett der. 1. Noen er en enkel forlengelse av vanlige enmannsforetak der gårdeier også er gårdbruker, og der det lages avtaler mellom gårdbruker og CSA-medlemmer. 2. Andre beholder selve gårdseiendommen som et eiendomsselskap (enmannsforetak) mens driften er organisert som et eget selskap, for eksempel et BA, der medlemmene velger et ansvarlig styre (core-group). Forholdet mellom eiendomsselskapet (gården) og driftsselskapet (CSA-selskapet) må da reguleres gjennom avtale. 3. En tredje variant er at både gårdseiendommen og driften er organisert som ett selskap der medlemmene også er medeiere av selve gården. Gruppe 1. og 2. er vanligst Produktspekter Et spørsmål som raskt melder seg vedrørende CSA i Norge er hvilke produkter som er aktuelle. I USA og Japan er det vanlig å tilby ulike grønnsaksarter med innhøsting og levering 8-12 måneder i året (se vedlagt tabell, s. 169 i Henderson). Animalske produkter har kommet til, ofte som et tilbud i tillegg til «hovedavtalen» mellom gård og forbruker. I tillegg har enkelte CSA-gårder utviklet feiringer av årstids-festivaler m.m som et tilbud til medlemmene. Det anses som viktig å skape rammer for et sosialt fellesskap i CSA. CSA - tilpasning til norske forhold 6

7 Melk og foredlede melkeprodukter er sjelden, men forekommer. Et relativt krevende regelverk knyttet til det å selge upasteurisert melk direkte fra gården eller å foredle melka på gården, setter naturlige grenser for dette. Andre foredlede varer er ikke vanlig, men det finnes CSA-gårder som leverer hjemmebakt brød. Mottak av organisk avfall og matrester til compostering ble initiert av Will Brinton i Maine under navnet «Community Supported Composting». Dette bringer ikke inn penger direkte, men bidrar til resirkulering av næringsstoffer. På The Northeast CSA Conference i 1997 var en seksjon viet til spørsmål om ytterligere produktutvikling innenfor CSA. Seksjonen het «CSAnything». Mange ideer kom opp, fisk, ved, juletrær, hjemmepleie med alternative medisiner, enkelt vedlikehold av maskiner og biler, reparasjon og søm av klær m.m. Seksjonen ble rundet av med forslag om tjenester knyttet til alderspleie og begravelser, og med følgende galgenhumoristiske forslag til markedsføring : «We ll bury you cheap in our compost heap» Økonomi De lærde strides om det er mulig å kombinere børs og katedral. E.F. Schumacher har sagt at «There can be nothing sacred in something that has a price». Vårt utgangspunkt er mer prosaisk, - at børs og katedral lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Virksomheter uten annet formål enn å tjene penger er uinteressant, og idealisme uten mulighet for realisering i en økonomisk virkelighet vil ikke overleve og har dermed også begrenset interesse. Teikei-bevegelsen i Japan bygde på to hovedmotiver: 1. Det japanske landbruket var presset av billig import, og trengte en lokalt forankret begrunnelse for å kunne videreføres. 2. Ønske om økologiske («rene») produkter, i en situasjon der forurensingene i landbruket og rester av giftstoffer i maten, var påfallende. I USA har man opplevd noe av det samme, - familiejordbruket er erstattet av selskaps-eid produksjon, der gjennomsnittsvaren transporteres 1300 US miles fra produksjonsstedet til forbruker, og der økologien har en lei tendens til å bli nedprioritert av bedriftsøkonomiske hensyn. Utgangspunktet begge steder var altså at daværende økonomiske virkelighet ikke sikret forbrukerne ønsket produktkvalitet. Valget besto i å gå utenom mellomleddene i omsetningen og dekke opp lokalt kostnadsnivå i landbruket mot at man var garantert en viss produkt- og produksjonskvalitet. Som en garanti for gårdbrukerne betalte forbrukerne delvis på forskudd, og bare delvis avhengig av den varemengden gården faktisk leverte. Dette var en praktisk måte å dele risiko for årsvariasjoner i avlingen på. Man kan vel også si at det var en produksjonsuavhengig godtgjørelse, og en samfunns- og forbrukerorientering av landbruket på lavest mulig nivå! Henderson har gjort en inndeling i tre nivåer av sammenheng mellom betaling og levert vare: 1. Abonnement-lignende avtale der varene ikke er priset på detaljnivå, men der det er klar sammenheng mellom betaling og levert vare. CSA - tilpasning til norske forhold 7

8 2. Avtaler der gårdbruker presenterer et budsjett (som blir diskutert), og både kostnader og varer blir delt likt på antall medlemmer/andeler. 3. Avtaler der gårdbruker presenterer et budsjett (som blir diskutert), og kostnadene blir fordelt på medlemmene etter betalingsevne. Nivå 1 og 2 er de vanligste 2. Medlemmene betaler fast beløp hver måned, kvartal eller halvår, varierende fra sted til sted Økonomi for forbrukerne En studie fra USA i 1995 viser at medlemmene i CSA har relativt høy utdannelse og høye inntekter. Bevisstheten om økonomisk gevinst ved deltakelse i CSA ser ut til å være liten. Det er forbrukere som betaler for kvalitet og idealisme uten å se for mye på pris. Andre undersøkelser fra samme tidsrom viser at CSA-prisene for økologiske varer faktisk var lavere enn om man skulle kjøpt tilsvarende vare i butikk! Sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle varer var prisnivået nokså likt. Mange CSA-gårder har en sosial profil som gir seg ulike utslag: 1. Andelen betales etter evne innenfor gitte rammer. For eksempel kan en andel være priset til dollar/år, der medlemmene selv fastsetter pris på egen andel innenfor denne rammen. 2. En annen variant er «Food for work», der medlemmene helt eller delvis gjør opp for seg med arbeid i stedet for penger. Verdien av slikt arbeid er satt til 3,5 5 US $ pr. time. Dette er ikke nødvendigvis resultat av lav betalingsevne. Det finnes eksempler på at styringsgruppen (core group) legger opp til felles arbeidsdager i forbindelse med arbeidstopper som luking og innhøsting for å redusere kostnader i driften, og som en måte å styrke samhold og generell kontakt blant medlemmene. 3. En tredje variant som er spesiell for USA er bruk av «food stamps» som betalingsmiddel. Dette er «mat-sjekker» som deles ut av sosialkontorer, og som kan brukes som betalingsmiddel for mat i godkjente matforretninger. Enkelte CSA-gårder har søkt om og blitt godkjent for bruk av «food stamps» Økonomi for gårdbrukerne En hovedmålsetting for CSA er at forbrukerne tar et direkte medansvar for opprettholdelsen av et lokalt landbruk i land der både landbruk og annen arbeidskrevende produksjon flyttes til andre land med lavere lønnskostnader. Et spennende spørsmål er om denne målsettingen ivaretas. En studie i USA av Tim Laird (1995) viste at godtgjørelse for gårdbrukerne varierte fra US$ 0,- til ,- med et gjennomsnitt på US$ 11,200,-. Studiet viste også en påfallende korrelasjon mellom CSA-gårdbrukernes inntektsnivå og avstand til større byer/befolkningskonsentrasjoner. Inntekter fra CSA økte jo nærmere man var store befolkningskonsentrasjoner. Befolkningsgrunnlag i regionen: Gårdbrukernes gjennomsnitts årsinntekt fra CSA i US $ : Over , , ,- Mindre enn 5000 Nær 0,- CSA - tilpasning til norske forhold 8

9 Det finnes også eksempler på velfungerende CSA-gårder lokalisert svært langt fra større byer. Løsningen der er at varene kjøres ukentlig til faste hentesteder, gjerne hjemme hos et medlem, og hentes derfra av de andre medlemmene. Så mange som 74 % av CSA-gårdbrukerne svarte at de brukte andre omsetningskanaler for gårdens produkter i tillegg til CSA. Bare unntaksvis var pensjonsfond for gårdbrukerne, som i USA er en nødvendig og ganske betydelig utgift, inkludert i CSA budsjettene. (Footnotes) 1 Henderson 1999, s. Xvi. 2 Henderson, Elizabeth 1999, side 89. CSA - tilpasning til norske forhold 9

10 Kap. 2. Relevante forhold i Norge 2.1. Gjeldende landbrukspolitikk Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon har formuleringer som er viktige ved vurdering av eventuell introduksjon av CSA i Norge. Regjeringen sier de vil øke forbrukerrettingen av landbruket og landbruksbasert matproduksjon. I den forbindelse er det behov for å se hele matvarekjeden i sammenheng. Alle aktører har et selvstendig ansvar for å markedsrette sin virksomhet og sikre at forbrukerne får tilstrekkelig informasjon om produkter og produksjonsmetoder. Regjeringen mener at vi trolig går inn i en utvikling der forbrukerkravene i økende grad vil rette seg mot dokumentert produksjon, sporbarhet, dyrevelferd og etikk. Landbrukspolitikken skal derfor legge forholdene til rette for at næringen kan imøtekomme forbrukerne på disse områdene. Økende velferdsnivå og endrede samfunnsforhold bidrar til økt etterspørsel etter foredlede produkter og spesielle varianter og kvaliteter. Forbrukerinteressene er sammensatte, og næringen må fange opp bredden i forbrukernes preferanser. Opplysning om matvarenes opprinnelse er viktig for mange forbrukere. Det er videre en interesse blant forbrukerne å kunne velge produkter fra spesielle regioner eller særegne tradisjonsprodukter. Regjeringen har som mål at 10 prosent av jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk drift innen 2010 (2,6 prosent nå). Formålet med satsningen er produksjonsmetodens bidrag til mattrygghet og økte valgmuligheter for forbrukerne, samtidig som produksjonsformen kan gi utvidede inntektsmuligheter for næringen. Utviklingen av økologisk landbruk bidrar også til å gjøre hele det norske landbruket mer bærekraftig. Driftsmetodene har positive miljøeffekter og viktig overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket. Regjeringen har ved gjennomgang av landbrukspolitikken lagt vekt på landbrukets samfunnsnytte på kort og lang sikt. Landbruket skal i tråd med samfunnets behov: - Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser. - Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser. - Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og en langsiktig matforsyning. Den samlede virkningen av landbrukets ulike funksjoner representerer næringens samfunnsnytte. Regjeringen hevder at framtidens utfordringer i tradisjonelt landbruk og i tilknyttede næringer understreker behovet for å utvikle og utnytte kunnskap og kompetanse bedre. Dette er viktige forutsetninger for nytenkning og kreativitet som er grunnleggende for selvstendig næringsdrift. Regjeringen sier i meldingen at de vil føre en landbrukspolitikk som er økonomisk og sosialt bærekraftig, og som bygger på at naturens ressurser skal forvaltes ut fra prinsippet om langsiktig økologisk bærekraft. Ut fra sitt verdigrunnlag ønsker regjeringen en samfunnsutvikling med en omfattende velferds- og byrdefordeling. CSA - tilpasning til norske forhold 10

11 2.2. Erfaringer med direkte salg Tradisjonelt betyr direkte salg at produsenten selv selger sine produkt til sluttbruker. Den aktuelle oppfatningen blant direkteselgere er at begrepet også for eksempel omfatter salg til butikk hvor en har kuttet ut grossistleddet, men ikke møtt konsumenten direkte. Produsenten blir en aktiv salgsaktør og kommer nærmere sluttbruker. De siste årene har direktesalg økt sterkt, både i salgsmetoder, antall tilbydere og verdi. Dette er for øvrig et internasjonalt fenomen. En revitalisering og økning av direkte omsetningsformer av mat, refereres som en trend i USA. Utviklingen oppfattes som et tegn på en styrkning av lokalt forankrede matvaresystemer og et signal om at forbrukere søker å gjenskape en nærere forbindelse mellom produsent og konsument. I Norge er direkte salg av økologiske produkter den mest utbredte form for direktesalg. Det rapporteres om at 250 gårder med økologisk produksjon benytter direktesalg (Vittersø 2001). Nye salgsmetoder, eksempelvis abonnementssalg, har kommet til. Gamle metoder, som torgsalg, har fått sin renessanse og er utbredt over hele landet. Leveranser direkte til restaurant og butikk øker, og internett er et viktig redskap for mange. Aktørene selv hevder at direktesalg av økologiske produkter har kommet fordi: Direktesalg gjør at produsenten kan formidle kvaliteter ved produktene helt ut til forbruker, og yte service som gjør det mulig å ta ut en høyere pris. Økologiske produkter har kvaliteter som folk og servicenæring (eks. reiseliv) etterspør. De vanlige omsetningskanalene har ikke fungert tilfredsstillende for de økologiske produktene. Direktesalg sikrer at produktene når forbruker Direktesalg gjør det mulig for produsenten å ta ut en høyere pris ved å hoppe over ett eller flere omsetningsledd og få del i verdistigningen som skjer ved salg. Direktesalg muliggjør omsetning av foredlet vare som kan gi grunnlag for betydelig høyere råvarepris og timebetaling. Myndighetene, og i økende grad landbrukssamvirket og andre institusjoner, er positive til en slik utvikling. Allsidighet/variert varespekter. Hovedgrunnen til at direktesalg utvikles og lykkes, er den nære kontakten med kunden og den entusiasme og informasjon som kan formidles. Evnen til å informere om kvaliteten ved den økologiske driftmåten og dens produkter er viktig for å få til lønnsomhet. Lykkes det, gjør man ikke bare seg selv en stor tjeneste gjennom stort salg, men hele landbruket nyter godt av slike utstillingsvinduer hvor folk kan oppleve menneskene bak produktene, smake, se hvordan dyra har det og høre hvordan et kretsløp i balanse fungerer. Direktesalg øker kontakten mellom bonden og folk flest. Det har næringen behov for, og mange av konsumentene ønsker slik kontakt. Den store interessen for ulike varianter av «Åpen gård» tyder på det Omsetningsform, produksjonsmåte og kvalitetsoppfatning Undersøkelser viser at produksjonsmåte og omsetningsform har betydning for forbrukernes oppfatning av matvarens kvalitet. CSA - tilpasning til norske forhold 11

12 I en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) (Lien og Døving1996) ble de forskjellige kvalitetsegenskapene inndelt i tre kategorier: Synlig kvalitet, erfaringsbasert kvalitet og tillitsbasert kvalitet. Med synlig kvalitet menes de egenskaper som kan fastslås forut for kjøp av et produkt, slik som form og farge. Erfaringsbasert kvalitet henspiller på kvalitetsegenskaper som først og fremst kan fastslås gjennom bruk, for eksempel smak og tilberedningsegenskaper. Tillitsbasert kvalitet omfatter kvalitetsegenskaper som sett fra forbrukernes perspektiv er vanskelig å fastslå, ettersom de verken kan ses eller erfares. Eksempel på tillitsbaserte kvalitetsegenskaper er innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer. Undersøkelsen omhandler synet på kvalitet i de forskjellige leddene i matvarekjeden. Resultatene viser betydelige forskjeller i oppfatning av kvalitet blant bransjeaktører og blant forbrukere. De tydeligste skillelinjene går mellom forbrukere på den ene siden og grossist- og detaljlistledd på den annen. Mens forbrukere i stor grad vektlegger kvalitetsegenskaper som vanskelig kan fastslås i kjøpssituasjonen, som smak, næringsinnhold og miljøvennlig produksjon, vektlegger grossist- og detaljistleddet egenskaper som er synlige og objektivt målbare, som størrelse og form. Produsenten befinner seg på mange måter i en dobbeltrolle. Dels er han i likhet med forbrukeren opptatt av kvalitetsegenskaper som ikke uten videre lar seg måle, dels må han forholde seg til regelverk der kvalitet i stor grad er definert i form av målbare kriterier knyttet til blant annet størrelse og form. De forskjellene i oppfatning av kvalitet som her er dokumentert, kan synes overraskende i lys av bransjens bestrebelser på å tilby det forbrukeren til enhver tid vil ha. En av årsakene til at kvalitet likevel oppfattes så forskjellig, kan ha å gjøre med at bransjens egne markedsundersøkelser stort sett tar utgangspunkt i forbrukernes preferanser i kjøpsøyeblikket. Da oppdages i liten grad preferanser som krever skikkelig informasjon i forkant for å kunne artikuleres gjennom kjøp. Forbrukernes vektlegging av erfaringsbasert og tillitsbasert kvalitet kommer også til uttrykk i en annen SIFO-undersøkelse (Torjusen med flere 1999, 2001). I denne undersøkelsen havner synlige kvalitetskriterier som omfatter størrelse, form og farge lengst ned på lista. Ferskhet, friskhet og smak, samt en rekke tillitsbaserte egenskaper vektlegges i større grad. Det gjelder forhold som at matvaren ikke er produsert ved hjelp av genmodifiserte organismer, bruk av tilsetningsstoffer, innholdet av næringsstoffer og miljøvennlig produksjon. Ferskhet og friskhet er egenskaper som de fleste undersøkelser viser at forbrukerne legger stor vekt på. Resultatene tyder på at forbrukerne trenger informasjon om en rekke egenskaper ved matvaren for å kunne velge de egenskaper som er viktig for dem. I den samme undersøkelsen ble det også spurt om hvilke egenskaper som er viktige ved valg av innkjøpssted. Høy kvalitet på matvarene og bredt vareutvalg er viktig. I tillegg er en rekke andre praktiske, sosiale og økonomiske sider viktige for forbrukerne. Mange konsumenter ønsker ved sitt forbruk å bidra til verdiskaping lokalt. Hele 70 prosent av de spurte mener at det er svært viktig eller ganske viktig for dem å kunne kjøpe lokalt produserte varer. Undersøkelsene viser at det gir mening for en del forbrukere å inkludere egenskaper ved både produksjonsmetoden og innkjøpssituasjonen i sin vurdering av matvaren, og at dette kan oppleves som en del av produktkvaliteten. For forbrukere som vektlegger helsemessige, miljømessige, sosiale og etiske hensyn ved matvarevalg blir tillit til maten og aktørene i matvaresystemet viktig. Direkte omsetningsformer gir mulighet for mer direkte kontakt og personlige tillitsforhold. For disse kan lokal produksjon eller et lokalt preg på matvarene CSA - tilpasning til norske forhold 12

13 oppfattes som en kvalitetsegenskap i seg selv. Lokalt produsert mat og alternative, mer direkte omsetningsformer kan foretrekkes ut fra miljømessige hensyn på grunn av kortere transportavstander. Merking med dokumentert produksjonsmåte, som for eksempel Ø-merket for økologisk produksjon, kan også oppleves som en viktig kvalitetsegenskap på grunn av at forbrukerne får kjennskap til forhold som er viktige for dem, med et merke som de har tillit til. Resultatene fra undersøkelsene som er nevnt her tyder på at forbrukere i dag forholder seg til matkvalitet på mange ulike måter. Tilnærmingen er ofte langt mer kompleks enn det som tradisjonelt har vært i fokus på tilbydersiden og som systemer for kvalitetsvurdering og varehåndtering er bygd på. Noe av det som forbrukere kan oppleve som en del av produktkvaliteten er knyttet til produksjonsmåte og omsetningsform. Hensyn til en miljøvennlig produksjonsmåte, fravær av genmanipulering, dyrevelferd, rettferdig handel, kunnskap om produksjonssted og et direkte tillitsforhold til bonden er eksempler på slike forhold. Lokalt forankrede matvaresystemer vil, som et supplement til matvaresystemet ellers, kunne være en kilde til økt kunnskap om maten og produksjonsforholdene, for eksempel knyttet til etiske og miljømessige hensyn, naturressursene i området og den kulturelle og sosiale sammenhengen matproduksjonen foregår i. En sterkere tilknytning til årstid og sesong kan også berike opplevelsen rundt måltidene. Det at undersøkelser viser likheter mellom bønders og forbrukeres verdivurderinger og kvalitetsoppfatninger, er interessant i forhold til potensialet for nye omsetningsformer og kan være et godt grunnlag for dialog om hvilke forhold som skal vektlegges knyttet til matkvalitet. Mye innsats rettes mot å vinne forbrukernes gunst, men det skjer i stor grad uten egentlig dialog. CSA vil bidra til å rette på dette og representerer en mulighet til å forbrukerrette landbruksproduksjonen. CSA - tilpasning til norske forhold 13

14 Kap. 3. Aktuelle varer og tjenester som del av CSA i Norge CSA bør kunne utvikles til å bli det flerfunksjonelle landbrukets «ansikt». Økologiske grønnsaker er en marginal produktgruppe i Norge. Klima og tradisjoner for planteproduksjon bidrar til at kopiering av produktene fra andre lands CSAgårder ikke er tilstrekkelig. CSA slik det framstår i andre land omfatter i stor grad planteprodukter, og lite animalske og foredlede produkter. I Norge leverer de fleste økologisk gårder animalske produkter, og landbruket har generelt en sterk tradisjon for dyrehold. Det vil derfor være naturlig å legge mer vekt på animalske produkter i en norsk CSA. Historisk har landbruket alltid produsert mer enn matvarer for befolkningen. Tegn i tiden peker på at et større mangfold i produktspekteret (multifunksjonelt eller flerfunksjonelt landbruk) er ønsket også i framtida. I den grad flerfunksjonalitet skal utvikles på gårdsnivå eller som et tilbud fra noen gårder som samarbeider, kan CSA være særlig interessant. Gårdbrukerne har da en mulighet til å utnytte fordelene ved direkteomsetning: Høyere pris enn ved levering til grossist, mulighet for økt verdiskaping gjennom foredling og flere arbeidsplasser på gården. Gårdbrukerne kan da også utnytte et større spekter av gårdens samlede ressurser som: Matproduksjon, skog/utmark, jakt/fiske, kulturminner, bygninger, maskinpark, kunnskap/humankapital. Forbrukere/medlemmer vil da få dekket et større spekter av sine behov, og gården blir mer attraktiv både som en mangfoldig tilbyder og som et sted hvor man kan oppleve den «organisme» som en gård med variert drift kan være. CSA kan også være aktuelt for gårder med stor grad av spesialisering, men disse bør da inngå samarbeid med andre gårder med andre produkter slik at samlet tilbud til medlemmene blir variert. De sikreste produktene er de som av ulike grunner ikke møter for hard konkurranse i pris eller kvalitet med importerte varer. Et høykostland som Norge opplever på stadig flere områder at det er tilnærmet umulig å konkurrere på produksjonspris, men vi kan på en del områder konkurrere på kvalitet. Dette gjelder også landbruket. De gårdbrukerne som velger CSA som omsetningsform, velger også en livsstil der evne til nært samarbeid og tilpasninger er en forutsetning Økologisk eller ikke økologisk mat? CSA forutsetter omsetning av varer og tjenester med kvaliteter som skiller seg fra det ordinære. Dette er selve begrunnelsen for at forbrukere vil velge CSA framfor den enklere løsningen, - å handle i nærmeste og billigste butikk. Hva disse særlige kvalitetene skal være, bør være gjenstand for diskusjon og markedstilpasning. I andre land er CSA en ordning for lokalt produserte økologiske varer, altså kvaliteter som appellerer til et tynt skikt av befolkningen som er opptatt av miljø og levende bygder. CSA - tilpasning til norske forhold 14

15 Skjønt, hvor tynt er nå det skiktet egentlig? 70 % svarer at lokalt produsert mat er viktig, og ca. 40% svarer at de foretrekker økologisk mat når det er tilgjengelig. Nå vet vi at det er en viss avstand mellom teori og praksis når det gjelder slike forbrukerundersøkelser, men tallene er allikevel interessante. Vi vet også at forbrukerinteressene er atskillig bedre organisert, og er mer opptatt av å velge alternativer i andre land der matskandalene har vært mer plagsomme enn i Norge. Forbrukere i Europa og USA har rett og slett mer å reagere mot. En markert «mainstream» skaper en markert «counterstream». Det er en viss naturlig sammenheng mellom lokalt produsert og økologisk produsert. Selv om dette er to ulike størrelser ligger det en klar overlapping i målsetninger, jfr. Debio-reglene : Økologisk landbruk baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Økologisk landbruk skal understøtte god kontakt mellom landbruket og samfunnet ellers. Mat basert på lokale ressurser og tradisjoner har vært sterkt fokusert de siste årene bl.a. som et satsingsområde innenfor Verdiskapingsprogrammet for mat. En norsk variant av opprinnelsesmerking er nå på plass. Markedet for disse produktene er ikke primært lokalbefolkningen. Målgruppen er i stor grad tilreisende som ønsker lokal/regional mat som en del av steds-opplevelsen, og utvalgte forretninger andre steder. Generelt økende bevissthet om lokal forankring som tilleggskvalitet til mat vil allikevel trolig bidra til å øke målgruppen for CSA. Man kan godt tenke seg flere kriterier ved matkvaliteten som ville kunne engasjere både gårdbrukere og forbrukere til å organisere CSA, kriterier knyttet til idealisme/ samfunnsengasjement eller knyttet til ønske om adgang til begrensede goder. Dersom CSA baseres på adgang til begrensede goder, blir det en slags «key club» til for eksempel jakt/fiske, eller økologiske varer i den grad disse er et begrenset gode. Konklusjonen så langt er altså at CSA er en ordning som bygges på idealisme/ samfunnsengasjement, eller ønske om adgang til begrensede goder. Økologisk drift er erfaringsmessig en hovedpilar i CSA. Prinsipielt kan man likevel godt tenke seg CSA med utgangspunkt i andre kvalitetskriterier, som lokal produksjon eller ulike etiske kriterier. De ulike kvalitetskriteriene utelukker ikke hverandre Andre varer og tjenester Fantasien setter grenser for hva man kan få ut av landbruk/naturbruk. Krav til virksomhetene må være at det fungerer i et marked, det må være økologisk forsvarlig, og det må fungere innenfor gårdens sosiale liv - altså passe med de menneskelige ressursene som er der. Summen av disse tre faktorene angir virksomhetenes «bærekraft». I tillegg til varer og tjenester som kan tilbys enkeltpersoner eller lokalsamfunn direkte, er det rimelig og også vurdere i hvilken grad CSA fremmer verdier knyttet til fellesgoder som livskraftige bygder, miljø- og kulturgoder og en langsiktig matvaresikkerhet. CSA - tilpasning til norske forhold 15

16 Andre varer. Noen eksempler: Vare Marked Merknad Ved Enkeltpersoner Selvhogst eller ferdig eller institusjoner hogget, kløvet og tørket. Annen energi Enkeltpersoner Pellets el.l. av trevirke, biogass eller institusjoner fra gjødsel, vindmølle, mini-vannkraftverk m.m. Juletrær/pyntegrønt Enkeltpersoner Selvhogst eller ferdig levert Ull/ skinn Enkeltpersoner Fra ulike dyreslag. Annet Utfordringen her er å synliggjøre, og å tilby, bredden av produkter fra landbruket i tillegg til mat. Hvilke produkter som er aktuelle vil variere fra sted til sted og fra gård til gård Tjenester Noen eksempler: Vare Marked Merknad Mottak av Enkeltpersoner Mest aktuelt for husdyrløse gårder organisk avfall og kommuner som trenger gjødsel. Aktuelt i kommuner uten forbrenningsanlegg, og med differensierte avgifter på avfall. Plass til husdyr Enkeltpersoner Kan være alt fra stallplass til plass for bikuber eller pass av kjeledyr i ferier. Opplæring - gården Kommuner og Stort potensiale, foreløpig lav som alternativt fylkeskommuner betalingsvilje. Må skje som del av klasserom ordinær opplæring i skolene. Grønn omsorg, sosial- Kommuner og terapeutisk arena fylkeskommuner Voksende interesse og betalingsvilje Enkle verksteds- og Enkeltpersoner Det er ofte ledig kapasitet på redskap maskinjobber og verksteder, jfr. Bygdeservice. Bruk av bygninger Enkeltpersoner Hytter/setre, lagerplass, bryggerhus/ foredlingshus, egnede lokaler for selskap, m.m. CSA - tilpasning til norske forhold 16

17 Vare Marked Merknad Gården som Enkeltpersoner Ulike tradisjoner knyttet til høytider, samlingspunkt for å der en gård kan være en god arena. markere høytider/ merkedager Jakt og fiske Enkeltpersoner Private jakt- og fiskerettigheter har en omsetningsverdi som kan tas ut også innenfor rammene av CSA. «Lekeplasser» Enkeltpersoner - Gjelder bruk av arealer til ulike barn i alle aldre fritidsaktiviteter som ikke inngår i allemannsretten. Annet Her er det trukket inn en ny medlemskategori kommuner. Erfaringer viser at de fleste avtaler mellom kommuner og gårdbrukere om opplæring og grønn omsorg tar form av tilsettingsavtaler med fast månedlig utbetaling, men ofte med noe varierende innsats gjennom året. For de rette personene og de rette gårdene vil det være en god synergieffekt å kombinere slike arbeidsavtaler med CSA. En brei produktutvikling på gården vil også gjøre den mer attraktiv som arena for opplæring og omsorg Bolig spredt bosetting/økolandsby Vare Marked Merknad Bolig eller tomt som Enkeltpersoner Spennende felt, men mye utviklingsdel av andelslag/ arbeid gjenstår. Kan også fungere som boligbyggerlag boliger til mennesker med særskilt omsorgsbehov. Annet Tekniske og økonomiske forhold har lagt restriksjoner på spredt bebyggelse på landbrukseiendommer. Nye tekniske løsninger og politiske signaler peker i retning av en mer liberal praktisering av slik bebyggelse. Økonomiske og andre forhold mellom gården og slik ny bebyggelse må reguleres nøye. Det finnes i dag få eksempler på spredt bebyggelse på landbrukseiendommer (vi ser her bort fra kårhus). Det finnes imidlertid flere tilløp til slike ordninger, med noe ulikt omfang og motiv. Flere arbeider med å finne en god balanse mellom rettigheter og plikter for både grunneier og beboere. «Global Eco-village Network Europe» ga i 1998 ut en oversikt over øko-landsbyer i Europa, der flere problemstillinger rundt organisering, økonomi m.m. ble diskutert. I tillegg finnes en presentasjon av øko-landsbyer i hele Europa. Oversikten viser blant annet landsbyer omtalt som «co-operative living, combining the autonomy of private dwellings with many of the resource advantages of community living». En annen kilde til erfaring på dette området er Norsk boligbyggerlag (NBBL), som har signalisert at de vurderer dette som interessant for framtidig utviklingsarbeid. CSA - tilpasning til norske forhold 17

18 Vi ser på dette feltet som svært interessant som bør utdypes i et eget avgrenset prosjekt Foredlede varer Noe av grunnlaget for Verdiskapingsprogrammet for mat ligger i å utnytte mulighetene for inntjening ved å ta ansvar for flere ledd i verdikjeden på gårds- eller bygdenivå. Dette forutsetter selvsagt hensiktsmessig organisering, teknologi/ kunnskap og markedskontakt. Dersom dette ikke er på plass, risikerer man å sitte igjen med alle smådriftsulempene i stedet for smådriftsfordelene. En CSA kan godt tenkes å kunne fylle et behov for foredling av (deler av) varene hos medlemmene. Krav til hygiene i foredlingsrom er ofte et hinder pga. både kostnader, byråkrati og kunnskaper. Slike krav er mindre ved direkte omsetning enn ved annen omsetning, altså en fordel for CSA. Det enkleste er foredling av frukt, bær og grønnsaker, dernest kjøttprodukter og melkeprodukter. Fra USA hørte vi om CSA-gårder som leverte ferdige bakevarer. Hvilke produkter og hvilke foredlingsmåter som velges, vil selvsagt variere. Poenget er at en CSA-gård med for eksempel 100 medlemmer vil ha mulighet til en viss grad av rasjonalisering ved bruk av mellomskala teknologi, og samtidig ha fordelen av fleksibilitet og håndtverkskvalitet. Kunnskap og interesse er en selvsagt forutsetning hele veien. CSA - tilpasning til norske forhold 18

19 Kap. 4. Modeller for CSA i Norge Det er ikke registrert eksempler på CSA i Norge i dag. Det finnes eksempler på ulike måter for direkte omsetning av matvarer som abonnement og parsellhager på gårder, men ikke medlemskap med deling av risiko på den måten som kjennetegner CSA. Til tross for en relativt svak forbruker-organisering i Norge finnes enkelte gode eksempler på at forbrukergrupper (for eksempel lokallag av Fremtiden i våre hender) har tatt initiativet til direkte leveranse av økologiske varer Organisering av CSA i Norge Det er vesentlig at CSA-gårder er organisert på en slik måte at de er berettiget til de økonomiske ordningene som finnes i nasjonal landbrukspolitikk. Ny «Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket» fra Landbruksdept. i 2002 legger til rette for mer kreative løsninger når det gjelder samarbeids- og selskapsformer, også i andre produksjoner enn melk. Produksjonstilskudd gis til gårdbruker/driftsselskap som kan være - Enkeltmannsforetak. - Ulike typer foretak som aksjeselskap, andelslag, stiftelse eller annet. Gårdbruker/driftsselskap må være - Registrert i Brønnøysundregisteret og ha organisasjonsnummer. - Registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Det er ikke gjort endringer for retten til å eie landbrukseiendom, altså konsesjon, bo- og driveplikt m.m. Dette gir flere muligheter også innen CSA. Driftsansvarlig/gårdbruker står fritt til å velge selskapsform, og fortsatt være berettiget produksjonsstøtte. Dette gjør modellen med uendret eierskap til gården og etablering av et driftsselskap (CSA-selskap) mer aktuelt. Vi vurderer to hovedmodeller som mest aktuelle i Norge: 1. Gårdbruker(ne) inngår avtale med hver enkelt forbruker om idégrunnlag, produkt og godtgjøring. Alle forbrukerne samt gårdbruker(ne) danner en forening som bidrar på ulike vis til planlegging og gjennomføring. 2. Det dannes et driftsselskap der forbrukerne og gårdbruker(ne) er medeiere. Selskapet eier ikke gården. Valg av selskapsform er viktig og avhengig av virksomhetens formål. Forholdet mellom eier og driftsselskap må reguleres i egen avtale. Begge alternativene gir rom for mange artige diskusjoner og fallgruver. Uansett organiseringsmåte må man forutsette at gårdbruker(ne) er suverene med hensyn til mer detaljerte agronomiske vurderinger. Hvilke forbrukerorganisasjoner og forbrukerpreferanser som vil engasjere seg i CSA i Norge, er litt tidlig å si, men det er ikke uvesentlig for framtidig organisering. Ulike ideelle og/eller organisasjonsmessige forankringer blant forbrukerne vil også påvirke organiseringen av samlet CSA. Alternative organiseringsformer for CSA i Norge må utredes i et hovedprosjekt. CSA - tilpasning til norske forhold 19

20 4.2. Eksempelet Øverland gård i Bærum Norges Vel er eier av den ca. 450 dekar store gården Øverland i Bærum beliggende innunder Garlausåsen i randsonen mellom Bærumsmarka og villabebyggelsen. Til gården hører det også ca dekar skog. Bygningene og jorda er i dag midlertidig bortleid til ulike formål bl.a. til Stabekk videregående skoles linje for naturbruk. Gården planlegges nå omlagt til allsidig økologisk drift, og det søkes Bærum kommune om tillatelse til å bygge en miljøgrend i tilknytning til gården. Grenda vil bestå av 19 mindre rekkehus med ca. 100 leiligheter i lia sør for gården. Boligene skal varmes opp ved hjelp av bioenergi, og alt avløpsvannet fra boligene skal kildesepareres og gjenvinnes på stedet. Norges Vels hensikt med planene er å vise ulike alternativer for bynært landbruk som flere steder i landet er sterkt truet av nedbygging. I Bærum gjør kombinasjonen av svak økonomi i landbruket og landets kanskje høyeste tomtepriser det vanskelig å opprettholde tradisjonell landbruksdrift. Samtidig er det et sterkt og bredt politisk ønske om å opprettholde kulturlandskapet som en grønn sone rundt bebyggelsen både av hensyn til det landskapsestetiske, det biologiske mangfoldet og av hensyn til friluftslivet. Det er i alles interesse at gårdsbruk av denne type finner en form som ivaretar hensynet til kulturlandskapet som befolkningen ønsker å bevare samtidig som virksomheten gir et levebrød til gårdbruker(ne). Bærums befolkning vurdert som en kundegruppe er kjennetegnet med en høy gjennomsnittsinntekt og en stor interesse for natur og friluftsliv. Norges Vels mål med å skape alternative sysselsettingsmuligheter på Øverland er derfor å finne alternative inntektskilder fra nye produkter med appell til en moderne bybefolkning. Ikke minst er det en utfordring å formidle gjensidig forståelse og respekt for naturens prosesser og landbrukets rolle som naturforvalter og matvareprodusent i et moderne samfunn til den oppvoksende slekt av barn og unge Hvem er gårdens kunder? En landbrukseiendom som Øverland kan tilby et stort mangfold av meningsfulle og sunne aktiviteter som den moderne underholdningsindustrien ikke kan konkurrere med. Gården kan tilby to typer «kundeforhold», en tett og intensiv relasjon til beboerne i grenda og et mindre forpliktende til alle andre. Gårdens bynære beliggenhet blir da utnyttet maksimalt. Det moderne menneskes generelle tidsklemme kombinert med en stor kjøpekraft, har skapt et marked for godt tilrettelagte, ekte opplevelser som en gård av denne type kan tilby. Utfordringen er å gi dette en form som sikrer gårdbruker en stabil inntekt og en meningsfull og respektert arbeidsplass. Gårdens kunder kan deles i to hovedgrupper: Kundegruppe 1: Beboerne i Øverland Miljøgrends selveierleiligheter. Kundegruppe 2: Andre i gårdens nærområde. Kundegruppe 1 er miljøgrendas kjernegruppe og vil være sterkt knyttet til gården ved at de kjøper energi i form av varme og diverse betalte tjenester fra gården. Tjenestene kan spenne fra rensing av avløpsvann, håndtering av organisk avfall og stell av felles-/grøntarealer. Denne intensive kundegruppen med et høyt servicenivå må nødvendigvis være begrenset i volum da gården her tar på seg et stort ansvar og en stor arbeidsmengde. Planen er å engasjere beboerne og gården i et felles drifts- CSA - tilpasning til norske forhold 20

21 selskap som gir ansvarsfølelse og innsyn i drifta. Dette innebærer et tett og forpliktende samarbeid mellom gården og kundene der det er tjenestene mer enn varene som preger forholdet. Samarbeidet vil bli nøye beskrevet i en avtale mellom gården og hver enkelt boenhet i grenda. Gården påtar seg et teknisk avansert ansvar, og det forutsettes at gården har et godt kvalifisert driftspersonale som på en faglig dyktig måte kan følge opp avtalen. Dette tilbudet har en framtidsrettet, økologisk bærekraftig profil som kanskje med større hell like gjerne kan brukes i mer grisgrendte strøk av landet der tilgjengelig infrastruktur faktisk begrenser utbyggingsmulighetene. En fellesnevner er at en miljøgrend som Øverland i beste LA21-ånd selv tar ansvar for mye av miljøutfordringene knyttet til det å bo. Kundegruppe 2 kan karakteriseres som en «CSA-light» som tilbys en rekke varer, tjenester og opplevelser som også kundegruppe 1 vil kunne ha glede av. Vi mener det er riktig at kundegruppe 1 med sin nære tilknytning til gården har noe større kundefordeler enn kundegruppe 2, men at tilbudene i hovedsak er like. Kjernegruppa må allikevel ha en viss forkjøpsrett der tilbudene er begrenset Organisering av light-tilbudet Den økonomiske virksomheten knyttet til alternative inntektskilder, har minst to formål: Å gi et økonomisk grunnlag for investeringer i alternative inntektskilder og å skaffe forutsigbare inntekter til denne virksomheten. I vårt tilfelle i Bærum tror vi det er viktig at dette gjøres på en enkel måte som sikrer bondens suverenitet over egen eiendom og ikke involverer kundene for sterkt økonomisk eller tidsmessig i de avgjørelsene som skal fattes. Modellen som er tenkt brukt på Øverland, er egentlig bare en systematisert synliggjøring av gårdens ulike funksjoner, i tillegg til den ordinære jordbruksdriften. En gård som Øverland har en viktig funksjon med å opprettholde en aktiv skjøtsel og bruk av kulturlandskapet på en slik måte at jordbruksdrift forblir gårdens hovedoppgave. Det må understrekes at en underliggende hensikt med den sterke forbrukerkontakten også er å styrke båndene mellom landbruk og samfunn uten at gården endres til å bli en ren fornøyelsespark. Begge kundegruppene tilbys medlemskap i et lag med en årlig medlemskontingent som skal dekke bondens kostnader med å administrere tilbudet (eks. 750 kr/år). Medlemsmassen må nødvendigvis være begrenset i forhold til kapasiteten på de tilbudene gården har. Medlemmene tilbys hver høst en pakke med tilbud for neste års aktiviteter som det fritt kan velges fra. Tilbudene ligger også nærmere beskrevet på gårdens hjemmeside. For en gård som Øverland kan aktuelle produkter være som i tabellen på neste side. Vi regner med 50% forskuddsbetaling som en realistisk ordning. Et svært løst overslag basert på 100 medlemmer, kan innebære følgende omsetning: CSA - tilpasning til norske forhold 21

22 Aktivitet Kr. Jakt storvilt/rådyr/småvilt Selskap i hovedhus Bursdagsfeiring for barn Selvhogst av ved Juletrehogst Abonnement på grønnsaker? Kjøtt fra gårdens dyr? Parselldyrking på gården? Stell av kjæledyr i ferien osv Opplagsplass for campingvogn/båt 3000 Oppstalling av hest Sum minimum % forhåndsbetaling: Medlemsavgift 100 stk á kr Til disposisjon årlig minimum: Det er bare kreativiteten som setter grenser for nye tilbud som kan utvikles på gården. Til hvert produkt følger et avtaleformular som beskriver betalingsvilkår, innhold, gjensidige forpliktelser, avbestillingsregler osv. CSA-light versjonen innebærer at vi i dette tilfellet ikke finner det aktuelt å involvere kundegruppene sterkere inn i et eiermessig forhold i form av et andelslag knyttet til gårdens produksjon. I stedet for andelskapital har vi derfor heller valgt forhåndsbetaling som finansieringsgrunnlag for investering i nye produkter fra gården. Bonden kan for eksempel velge å investere i en vedmaskin som gjør veden svært attraktivt for kundene. Vi mener det er riktig at det hele tiden er gården som er eier av driftsmidlene. Et kompliserende forhold er det juridiske ansvaret gården påtar seg når utenforstående personer benytter seg av gårdens redskap. Dette må spesifiseres og avklares i kontrakten bak hver tjeneste. Når det for eksempel gjelder et farlig redskap som en vedmaskin, er gårdbruker pålagt å ha en skriftlig bekreftelse fra leietakeren at vedkommende har fått den nødvendige opplæring i bruken av redskapen. CSA - tilpasning til norske forhold 22

23 Kap. 5. Oppsummering og konklusjoner Denne rapporten er resultat av en litteraturstudie samt diskusjoner med personer som kjenner CSA i praksis fra andre land. I tillegg har prosjektansvarlig for Øverland gård gjort en vurdering av et mulig CSA knyttet til den gården. CSA er en særegen ordning som neppe får noen dominerende utbredelse i Norge. Vi mener allikevel det er interessant for produsenter og forbrukerinteresser med spesielle kvalitetskrav, og at dette segmentet helt klart kommer til å vokse i omfang. Vi ser det som interessant å bidra til et større mangfold av omsetningsformer og markedsretting basert på verdikjedetankegang. Å lete etter en løsning hører hjemme i andre regimer. Erfaringer fra andre land viser at ordningen er fleksibel, og har et interessant potensiale for deler av landbruket og for miljøbevisste forbrukere. Signaler fra forbrukerhold er at overraskende mange svarer de ønsker lokalt produserte og økologiske matvarer. Enkelte forbrukerorganisasjoner gjør tiltak for å komme dette i møte. Signaler fra landbruket er at landbruksmyndighetene utvetydig støtter en forbrukerretting av landbruket, og er også en drivkraft for å fremme økologisk og et flerfunksjonelt landbruk. Verdiskapingsprogrammet for mat er basert på ideen om å utnytte muligheter i lokal omsetning og foredling. Ulike former for direkteomsetning brer om seg, også utenfor miljøet rundt økologisk landbruk, jfr. «Bondens marked» Overføringsverdi for CSA i Norge CSA er en særlig aktuell modell for omsetning av produkter fra Et flerfunksjonelt landbruk på gårdsnivå eller i samarbeid mellom gårder. Relativt by-nære gårder. Økologisk drevne gårder, eller gårder med en driftsform som representerer spesielle verdier og kvaliteter som er etterspurt. Gårder som velger verdiskaping gjennom lokal foredling. Forbrukerinteresser knyttet til slike kvaliteter som CSA representerer, er relativt spede i Norge sammenlignet med Japan, USA og andre land der CSA fungerer. Vi ser allikevel et godt potensiale på bakgrunn av utspill fra enkelte forbrukerorganisasjoner, og på bakgrunn av forskningsresultater. Erfaringer fra USA viser at forskning, utvikling og veiledning har vært og er viktig for framveksten av CSA. Flere universiteter og private organisasjoner bidrar i den retning, i tillegg til at det amerikanske landbruksdept. (USDA) har en egen informasjons- og veiledningstjeneste knyttet til CSA. Dette er godt dokumentert på internett. Slikt tilbud må også etableres i Norge parallelt med - eller helst i forkant av - framveksten av konkrete eksempler Forslag til videre tiltak Vi foreslår at arbeidet med å utvikle CSA også i Norge føres videre i et hovedprosjekt. Start av hovedprosjekt bør gjøres avhengig av at konkrete gårder og forbrukergrupper blir med på praktisk eksempelutvikling. Dersom denne forutsetningen CSA - tilpasning til norske forhold 23