Bydelsløftet. Kroken og Stakkevollan. Forprosjekt januar 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bydelsløftet. Kroken og Stakkevollan. Forprosjekt januar 2012"

Transkript

1 Bydelsløftet Kroken og Stakkevollan Forprosjekt januar 2012

2 Forord Forprosjekt «Bydelsløftet» har hatt som oppgave å utforme et Handlingsprogram for stedsutvikling i bydelene Stakkevollan og Kroken i Tromsø kommune. Vedtak om igangsetting av prosjektet ble fattet i byutviklingskomiteen (sak 62/11). Forprosjektet har gått over en tre måneders periode (oktober 2011 januar 2012), og skal etter planen fortsette i et hovedprosjekt. Kommunestyret har satt fokus på de to bydelene ved å sette av kr årlig til bydelsløft for de to bydelene i perioden (ksak 0136/11, ), samt en bevilgning på to millioner kroner under behandlingen av ksak 0056/11 årsregnskapet, behandlet Dvs. totalt fire millioner kroner. Videre har kommunestyret fattet vedtak om utarbeidelse av kommunedelplan for de to bydelene i møtet (ksak 0116/11). Idésmia v/jan Erik Kristoffersen ble engasjert for gjennomføring av oppstartsseminar. Seminaret ble holdt som en workshop 9. og 10. november Rundt 60 personer deltok. Tore Olsen Pran fra Husbanken innledet med foredrag om «Områdeløft metoder, prosesser, erfaringer og fallgruver». Rundt halvparten av deltakerne kom fra bydelene. De resterende representerte utbyggere, næringsdrivende, et bredt spekter av kommunale fagområder, TBBL, Husbanken og én politiker. Workshopen ga en pangstart til forprosjektet, og de to dagene ble maksimalt utnyttet til diskusjoner, idéutvekslinger, tiltaksformuleringer og ettertanke. Deltakerne ble kjent med hverandre, og med hverandres roller og posisjoner. Deltakerne kunne også informere hverandre om «hva skjer?» Resultatet fra seminaret er samlet i rapporten «Bydelsløftet, rapport fra Idésmie» Forprosjektet har «scannet» kommunale avdelinger og fagområder, rapporter og planer så langt mulig for å få oversikt over hva de ulike fagområdene holder på med, og som kan ha berøringspunkter med «Bydelsløftet». Hensikten har vært å se sammenhenger: Hekte «Bydelsløftet» på prosesser og arbeider som allerede pågår i de to områdene, og å sette tanker og ideer om tiltak og utvikling inn i et større bilde. To viktige sider av «Bydelsløftet» kanskje de to viktigste er gjennomføring og finansiering. Tiltakene indentifisert på seminaret i november, ble, et stykke på vei, gitt prioritert rekkefølge. Behovene er framsatt. Spørsmålene som automatisk dukker opp: Hvordan organisere gjennomføringen, og hvordan finansiere? Om «Bydelsløftet» skal bli vellykket, gjelder ikke bare å få tak i penger. Skal «løftet» bli tilført tilstrekkelig kraft og energi er involvering nøkkelen. Involvering av de unge, de frivillige, borettslagene, næringsaktører, det brede spekteret av fagfolk som arbeider ute i bydelene, politikere, fagfolk i kommunen, TBBL, Husbanken og departementene. Forprosjektet er blitt omfattende. Materialtilfanget har økt siden november Forprosjektet skal ikke løse alt. Det skal tvert imot vise fram alt som kan gjøres og skal gjøres. Forprosjektet skal stille spørsmålene som gir retning og felles oppfatning av hvor skoen trykker, og hvilke arbeidsoppgaver som det må tas fatt i. Hva gis prioritet? Er innbyggerne enig i problem- og tiltakslistene fra novemberseminaret? Ikke alle var der. Sammen med deltakerne på november-seminaret, sammen med ulike kommunale fagenheter og andre aktører, og ved hjelp av gjennomgang av tidligere arbeider utført i de to bydelene, har forprosjektet «sveipet» områdene. Informasjonen framskaffet er forsøkt satt sammen til et lettlest og informativt dokument som igjen kan inspirerer til å gå videre. Det er bevisst åpent i formen. Ideen har vært å

3 skape felles bilder, samle felles tanker, peke på felles retninger som vil være fruktbare å følge for hovedprosjektet, og for veien videre. Prosjektleder for forprosjektet har vært Kjersti Kollbotn, plan Y. Prosjektmedarbeider har vært planlegger Kristine Tønnesen, Byutvikling, Tromsø kommune. Tromsø, februar 2012 Erik Øwre byutviklingssjef 2

4 Innhold side Forord 2 DEL I Bakgrunn 1 Innledning 5 2 Hva kan et «Bydelsløft» være? 5 3 Husbankens anbefalinger 6 4 Bydelene Kroken og Stakkevollan 7 5 Visjoner drømmebilder for framtida 8 6 Mål for «Bydelsløftet» 8 7 Problemstillinger tematiske drøftinger 9 DEL II Handlingsprogram 8 Tiltak 16 9 Analyser og kartlegginger Er dette et stedsutviklingsprosjekt? Gjennomføring forutsetninger for å lykkes? Finansieringsmuligheter Organisering 32 3

5 DEL I: Bakgrunn Rapporten er delt i to deler. Del I gir oversikt over bakgrunn for prosjektet, hva et «Bydelsløft» kan inneholde, Husbankens anbefalinger når det gjelder «Bydelsløft», en kort presentasjon av de to bydelene, visjoner og mål, og problemstillinger knyttet til en rekke aktuelle temaer. Del II lister opp mulige tiltak og prosjekter, analyser og kartlegginger som bør gjennomføres, hva skal til for å lykkes, hvordan tiltak og prosjekter kan finansieres, og hvordan samarbeid og organisering kan gjøres. 1. Innledning «Det tar tid å utvikle en bydel. En avgjørende forutsetning for ethvert samfunns utvikling, er å ha steder å møtes slik at innbyggerne har mulighet til å kommunisere, jobbe sammen, og å skape resultater gjennom felles innsats. Hyggelige og trygge møteplasser er et sentralt kriterium dersom et område skal bli godt å bo i. Mangfold er et annet kriterium. At bydelen har noe å tilby alle, og at det eksisterer aksept for forskjellighet, for det fremmede, og for de som trenger hjelp til å kunne bo. Å styrke det lokale kulturlivet er det beste omdømme- og trivselsbyggende tiltaket man kan sette i gang. Og satses det bredt og med kvalitet i alle ledd, vil de gode resultatene komme.» Omtrent slik ordla arkitekt Peter Butenschøn seg i et radioprogram om gode byer å bo i, høsten På november-seminaret samlet mange av innspillene seg rundt lignende kjerneelementer: møteplasser, aktivitetstilbud til alle, integrering og inkludering, streben etter kvalitet, og kultursatsing. Samtidig ble det kommunisert at Kroken og Stakkevollan er bydeler som folk har lyst til å bo i. Det ble også gitt uttrykk for at man ønsker å være gode ambassadører for sin bydel. 2. Hva kan et «Bydelsløft» være? Hva kan det innebære å rette fokus mot bydeler med det tilsynelatende enkle målet å gjøre «et løft»? Straks kommer flere spørsmål: Hva er en bydel? Hvilke liv leves her? Hvordan vil innbyggerne ha det? Hvilket eller hvilke «løft» er det snakk om? Hvem skal løfte? Hvordan skal det løftes? Hvem skal bestemme og prioritere? Hvem skal betale? «Områdeløft» 1 sørpå er blitt igangsatt i bydeler som har særlige levekårsutfordringer. Målsettingen har vært å stanse negative trender, eller utviklingstendenser. Videre har målsettingen i områdeløftene vært å utjevne ulikheter, styrke integreringen og ta tak i begynnende forfall både når det gjelder bygningsmasse og uteområder/infrastruktur, m.m.. Områdeløft retter seg i hovedsak mot fire typer problemer: fysiske, sosiale, kulturelle og miljømessige. Det ligger i begrepet «løft» at det er noe ordentlig som skal settes i gang, noe mer enn bare sporadiske og isolerte prosjekter. Et bydelsløft kan (og bør) munne ut i en eller annen form for plan der både arealer og ikke-fysiske tema behandles. Det kan for eksempel dreie seg om å utarbeide områdeplan for utvalgte områder. Kommunestyret har imidlertid vedtatt at det skal utarbeides kommunedelplan (ksak 1 I Tromsø har man valgt å bruke begrepet «Bydelsløft» til forskjell fra Områdeløft som benyttes av i prosjektene satt i gang sørpå, for eksempel i Groruddalen. 4

6 0116/11). Hvilken type plan og for hvilke (del)områder det ev. skal utarbeides plan for, må drøftes etter hvert som hovedprosjektet utvikler seg. Kommuneplanens arealdel vil også kunne være et egnet planverktøy for å fange opp nye prosjekter. Man må være oppmerksom på at enkelte finansieringskilder krever forankring i vedtatte planer for å kunne gi støtte. 3. Husbankens anbefalinger Husbanken gir noen klare anbefalinger når det gjelder «områdeløft». Disse kan oppsummeres slik: Gjør det vakkert. Gjør det med kvalitet. Gjør det med involvering. Gjør det med god planlegging. Gjør noe mer enn bare det fysiske. Gjør noe for alle, ikke bare for de som liker det organiserte. Gjør noe for de eldre, og for de som ikke har det så bra. Gjør noe for fellesskapet. Gjør noe som varer og som setter spor. Gjør stas på de som setter spor. På de som drømmer på vegne av noe større. Størrelse: Husbanken har definert områder med mer enn tre tusen innbyggere som egnet for områdeløft (i områder med færre innbyggere bør det kun gjøres punktinnsats). Dette tilsier at både Kroken og Stakkevollan er størrelsesmessig gode bydeler å gå inn i. Er bydelen utsatt? Når man går inn i bydeler i den hensikt å gjøre et «løft», må det stilles følgende spørsmål: Er det noen tendenser man bør være oppmerksomme på? Er området nedslitt på noe vis; fysisk, sosialt, kulturelt eller miljømessig? Skjer det en sosial filtrering? Økonomisk filtrering? Utstøtning? Hva kan gjøres noe med? Husbanken anbefaler å fokusere på det som kan gjøres noe med. De anbefaler å se bort fra boligpriser, omdømme, beboersammensetning. De ber «oss» fokusere på nærmiljøkvaliteter «det er disse vi kan gjøre noe med». Det være seg tjenestetilbud, de fysiske omgivelser, det sosiale livet og trygghetsfølelse. Det vil si: «det enkle». Men selv «det enkle» krever sitt. Finnes tilstrekkelig lokalmiljøressurser? Man bør legge vekt på å kartlegge de ressursene som finnes. Ressurser i denne sammenhengen er mennesker, tid, utstyr, arealer, tankekraft og penger. Medvirkning og deltakelse er de viktigste ressursene «områdeløft» har, understreker Husbanken. Det blir ikke noe løft om ikke dette er på plass og til stede. Lære av andre: Bli kjent med erfaringer fra andre steder, fra de som har gjennomført områdeløft. Det kan trekkes lærdom fra disse og slik unngå å gjøre samme feil som de ev. har gjort. Finnes stigma? Husbanken framhever at det er viktig å gripe tak i ev. stigma som eksisterer i områdene. Finnes stigma for de to bydelene, og i så fall; hvilke? Ingen effekt bare av fysiske tiltak: Husbanken påpeker at om det bare satses på fysiske tiltak, vil det stort sett ikke ha effekt. Husbanken understreker at om bydelsløft gjøres på den beste måten man evner, vil resultatet bli bedre fysiske og sosiale kvaliteter, og dermed trygghet, trivsel og livskvalitet. Kjernefaktorer. Husbanken er opptatt av følgende kjernefaktorer, og legger disse til grunn når søknader om midler til prosjekt skal vurderes: Lokal motivasjon, kommunen må eie og drive prosjektet, politisk forankring, lokal medfinansiering, åpen og mobiliserende prosess, helhetlig satsing dvs. både fysiske og sosiale tiltak. I tillegg påpeker de viktigheten av organisasjoner og lag som drifter tiltakene. 5

7 Anbefalte analyser: Husbanken anbefaler gjennomføring av en sosiokulturell studie før man i det hele tatt setter i gang et bydelsløft. De anbefaler videre at ressurspersoner kartlegges og identifiseres i antall. De stipulerer at det vil ta to år fra de første stegene i prosessen settes i gang, til sektorene kobles på. Profesjonell organisering: Husbanken framhever at et bydelsløft må organiseres profesjonelt med en klar ledelse, og klar styring. Prosjektet må framvise systematikk og tydelige ansvarsforhold. Positivt fokus: Husbanken understreker at det positive fokuset må være til stede. Altså: 1) Oppmerksomheten rettes mot ressurser og muligheter. 2) Resultater underveis (de 4 «S-ene»: små, synlige, suksesser, snart) 3) Holde på minst 5 år (om man vil holde på kortere enn 5 år, er det bedre å la være å gjøre noe) 4) Ta vare på ildsjelene! Fallgruver: Husbanken ber oss være oppmerksomme faren ved «å ta løs» på for dårlig analysegrunnlag. De har helt klart et poeng. Kunnskap om de to bydelene finnes, fakta finnes innenfor de ulike fagområdene og hos de ulike aktørene som virker i områdene. Men finnes det et helhetsbilde i tilstrekkelig grad? Er bredden i vår forståelse god og stor nok? Er fundamentet «Bydelsløftet» skal stå på sterkt nok p.t.? Mobiliseringstidspunkt: Husbanken ber oss videre være skjerpet på mobiliseringstidspunktet. Det finnes rett tidspunkt, og det finnes feil tidspunkt. Feil tidspunkt kan medføre misnøye og forventningskriser. Husbanken har påpekt et annet tidsløp enn hva «Bydelsløftet» hittil har fulgt. De anbefaler et helt planleggingsår før «folk og sektorer» blir koblet på. I vårt tilfelle var påkobling av «folk og sektorer» det første som ble gjort med seminaret. Det er ikke sikkert at det var så uheldig, selv om det er stikk i strid med Husbankens anbefaling som sier at befolkningen først skal trekkes inn når de nødvendige analyser foreligger. 4. Bydelene Kroken og Stakkevollan Hvilke kjennetegn biter man seg merke i når det gjelder disse to bydelene? Bydeler «i førtiårskrise»: Bydelene er i førtiårene. De er bydeler som egentlig har mange tilbud gjennom offentlig investeringer som idrettshaller, svømmehall, fotballbaner, ungdomsklubber, helsestasjoner, legekontor, kollektivtransport, friluftsområder, stier og lysløyper m.fl.. Nedbrukt: Men årene har tært på bydelene, og investeringene gjort for flere tiår siden begynner å bli nedbrukt: veier, gater, belysning, uteområder, skoler, idrettsanlegg, etc.. Som små byer: Bydelene er folkerike. Kroken har ca innbyggere, Stakkevollan rundt De er som små byer å regne. Dette innebærer at et bydelsløft må ha en helhetlig tilnærming. Begge bydelene har vært aktive og synlige. De har hatt bydelsråd og velforening over mange år. I tillegg er det i Kroken og på Stakkevollan at TBBL forvalter en stor andel av sin bygningsmasse. «Grønne bydeler»: Både Kroken og Stakkevollan er bydeler som ligger «høyt og fritt», nådeløst badet i utsikt og sol når været tillater det. Store friluftsområder ligger både inne i områdene, og i nær tilknytning. Man kan snakke om de «grønne bydelene». 6

8 Boligstrukturen varierer noe innad i hver bydel, og noe mellom bydelene. I Kroken er det blanding av eneboliger, rekkehus, lavblokker. Stakkevollan er en blanding av terrassehus, rekkehus og eneboliger. Geografisk avgrensing: Avgrensingen er ikke gjort spesifikt og helt nøyaktig i forprosjektet. Avgrensingen vil være avhengig av problemstilling og tiltak. Det er viktig å ikke snevre inn for tidlig, eller bli helt utflytende. En mellomting er best der man føler berøring med de omkringliggende områdene. De geografiske grensene bør være fleksible inntil man ser hvilke influensområder som oppstår som naturlige. Kroken er til nå avgrenset fra Skjelnan skole i nord til Kroken kirke og alpinanlegget i sør, og til sundet i vest. Stakkevollan er avgrenset til det store boligområde øverst i Nordøyaveien, inkludert Sørlia og studentboligene. 5. Visjoner drømmebilder for framtida Å skape og formulere visjoner for framtida er ikke det enkleste man gjør. Det krever en kombinasjon av nøkternhet og «utemmet» forestillingsevne: verken fly for lavt, eller for høyt. Deltakerne på november-seminaret ble bedt om å «se» inn i framtida. De fra Kroken skulle formulere seg om hvordan det kunne være i bydelen om ti år, og ditto for de som kom fra Stakkevollan. Nedenfor er de største og vakreste drømmene til de ulike gruppene valgt ut, tolket, og satt sammen i hele setninger. Utvalget av visjoner ville ganske sikkert ha vært annerledes om det hadde vært andre som hadde foretatt utvelgelsen. Men: Ingen visjoner er skrevet i stein. Om ti år er Kroken en forgangsbydel med et levende senter og med gode møtesteder utendørs og innendørs der folk kan ha det fint sammen, og kan hjelpe hverandre. Om ti år er all stigmatisering av Kroken borte vekk, og alle vil til Kroken fordi det er slikt et fint sted å bo og besøke. Om ti år er dagens nedslitte atmosfære forduftet. Lyset er kommet på. Å komme til Kroken er ensbetydende med å møte oppgraderte uteområder, opprustet infrastruktur, parker, bydelshus (som har «det meste»), flotte friområder i fjæra, i skogen, i bakken og alt er universelt utformet. Om ti år jobber alle for bydelen. Og alle tilhører «Nye Kroken-gjengen» - den beste dugnadsgjengen i byen! Og hjemmesida har mangesifret treff i døgnet. Om ti år kan befolkningen på Stakkevollan rusle til det lokale kulturhuset/flerbrukshuset som er et åpent og inkluderende møtested for alle. Om ti år er det lokale kulturhuset selve muskelen i bydelen. Her kan Stakkevollan-beboeren ung eller gammel norsk, eller fra en av de andre 40 nasjonalitetene med eller uten rullestol med eller uten et spesielt talent for noe som helst komme, bidra, snakke, lære, eller lære bort, diskutere saker og tiltak, planlegge tur og dugnader kort sagt: «leve-i-lag». Om ti år har Stakkevollan et torg og et nyttig knippe butikker. 7

9 Om ti år finnes mange og herlige utendørsaktiviteter for hele familien på oppgraderte friområder. Her går innbyggerne på Stakkevollan på tur, de leker og bader, de fisker eller går på skøyter, de skater og klatrer, de lufter hundene i Ørndalen, og de eldre danser. Om ti år kommer en fremmed til Stakkevollan, og den fremmede finner frem i den godt skiltede bydelen med lys langs stier, gater og torg. Om ti år er bygningsmassen på Stakkevollan renovert, parkeringen er lagt under bakken og antall større leiligheter har økt. Der er kommet sykehjem, bo- og eldresenter, og menneskene kan fortsette å bo i bydelen sin kanskje livet ut. Og om ti år har ungdommen i begge bydelene et eget råd og et eget styre. Ungdommene har representanter i bydelsrådet og de drifter egne prosjekter og aktiviteter. Bydelene er blant de fremste i landet på «ungdomskapital». Om ti år har kommunen, gjennom utviklingsarbeidet «Bydelsløftet», etablert en vev av tverrsektorielle samarbeidsformer som«går av seg selv». 6. Mål for «Bydelsløftet» Stakkevollan og Kroken vakler ikke. De er likevel bydeler som har sine utfordringer og problemer, og som må gripes fatt i før de får vokse og bli uhåndterlige. En oversikt over problemområder er oppsummert i Rapport fra Idésmie november. Utgangspunktet er at Stakkevollan og Kroken er trivelige bydeler å bo i, og hovedmålet er: «Bydelsløftet» skal gjøre de to bydelene enda bedre bydeler å bo i for alle gjennom i fellesskap å gå løs på de utfordringene som innbyggerne selv har pekt ut som prekære. Videre mål er: «Bydelsløftet» skal bidra til øke trivsel, tilhørighet og samhold mellom innbyggerne. «Bydelsløftet» skal bidra til å oppgradere de fysisk aldrende bydelene. «Bydelsløftet» skal styrke samarbeidet internt i bydelene og gi langvarig organisatorisk effekt. «Bydelsløftet» skal knytte slitesterke bånd mellom kommune og bydel. «Bydelsløftet» skal bygge tverrsektorielle broer mellom fagetatene. «Bydelsløftet» skal komme på Statsbudsjettet innen Problemstillinger tematiske drøftinger Bydelsløft kan i utgangspunktet bestå av både fysiske, sosiale, helsemessige, næringsmessige, organisatoriske, informasjonmessige, miljømessige og kulturelle planer, tiltak og problemstillinger (puh). Det handler om å ruste bydelen som en helhet. En bred og langsiktig tiltakstilnærming er trolig den beste for ikke å si en helt nødvendig strategi. 8

10 Samtidig vil en to-akset prosess være å stille spørsmålene: Hva kan gjøres nå? Enkelt og greit og på kort sikt? Og hvilke tiltak må underlegges en inkluderende og langsiktig prosess der bydel og fagetater jobber i takt for å realisere de mer omfattende og større prosjektene? På november-seminaret ble deltakerne, som nevnt, utfordret på å diskutere seg fram til de største problemene og utfordringene som bydelene erfarer gjelder for nå-situasjonen. Gruppediskusjonene gav helt konkrete resultater, og de var langt på vei sammenfallende for de to bydelene, men selvsagt med noen viktige nyanser. Gruppediskusjonene ligger til grunn for de tematiske drøftingene som følger. Fysisk situasjon: uteområder, bygninger, infrastruktur og utforming Problemstillinger når det gjelder de fysiske forholdene i bydelene, er knyttet til nedslitte uteområder og en eldre bygningsmasse med behov for oppgraderinger, herunder heis. Innbyggerne har formulert seg tydelig og mye er felles for begge bydelene: Det er mangel på lys, skilting, asfalt, stier, og møteplasser møteplasser både utendørs og innendørs. Videre er det gitt uttrykk for at det fysiske miljøet er skittent, veiene er hullete, det som finnes av gangveier og turstier må oppgraderes, det er kaotisk og uoversiktlig i deler av områdene. Seminaret gav tydelig beskjed om at «man må få struktur på utearealene spesielt de som ligger i bydelens hjerte». Restarealene florerer. «Inngangsporten» innkjørselen til bydelene, det som møter de som kommer hjem fra jobb og skole, og de som kommer på besøk, blir gitt karakteristikken «nedslarvet». Prosjektet «Stakkevollan utomhus» (Stakkevollan torg) er i gang med å realisere opprustningsprosjekt her. Lignende er forsøkt gjort i Kroken, men foreløpig uten resultater. Dette kan komme i «Bydelsløftet». Manglende lys i lysløypa i Kroken, steiner og kratt i stien. Her står imidlertid oppgradering og noe omlegging av lysløypa på dagsorden, men det må avventes et år eller så med tanke på TBBLs nye boligprosjekt ovenfor Malmveien. Manglende ivaretakelse av vannene i friområdene på Stakkevollan har vært definert som noen som må tas tak i. Gang- og sykkelstien forbi universitet og videre til Grønnåsen er en viktig skolevei både på barmark og på vinterføre. Prosjektet «Tiltak i Tromsømarka» er i gang med gjennomføring av disse uttrykte ønskene fra november-seminaret. Lys skaper trygghet og trivsel og man fristes til å ta en tur ut alene eller sammen med andre. «Manglende lys» var en gjenganger på seminaret. Det mangler lys mellom borettslagene, lys i lysløypa i Kroken som nevnt, lys ved Bobla, lys langs stier, lys ved ballområder, osv.. Når det gjelder utforming så er anbefalingene helt klare på at materialer som brukes må være av god kvalitet, og at det som skapes må være arkitektonisk og helhetlig. Å smelle opp ett eller annet for å løse et akutt problem, og for å få noe gjort, er ingen god strategi. Selv små tiltak må være seg sin betydning bevisst, og lettvinte løsninger må styres unna. Et eksempel knyttet til belysning: Bortsett fra å skifte pærer som er gått i svart, må nye lysprosjekter gå inn i en større belysningsplan der det må fattes beslutning om design, plassering, høyde (lave lys for ivaretakelse av månehimmel og stjernehimmel), etc.. Belysning må selvsagt være i tråd med kravene i lovverket, men utover det bør man basere seg på en større tanke nedfelt i prinsipper for belysning i hele bydelen slik at man ikke ender opp med ett sammensurium. Universell utforming er en del av ethvert prosjekt, ikke bare fordi det er nedfelt i lovverket, men også fordi det gjør noe med et samfunn der likeverd og like muligheter for å delta, etterstrebes. 9

11 TBBL forvalter bygningsmassen i de seksten borettslagene (ni i Kroken og sju på Stakkevollan), med til sammen nær 2400 leiligheter. En av de største utfordringene når det gjelder vedlikehold, er at det nødvendigvis påfører borettslagene utgifter som må dekkes inn gjennom økt husleie. Dette faktum påvirker sannsynligvis lysten/evnen til å bidra til spleis for opprustning av fellesarealer ute. Når det gjelder boligene på Stakkevollan er det en problemstilling at «folk vokser ut av huset sitt, vi trenger nye, større leiligheter slik at folk slipper å flytte». «Vi vil bli gamle på Stakkevollan, vi vil ha sykehjem og bo- og servicesenter». Dette utsagnet peker på noe vesentlig: at det skal være mulig å bo og leve i bydelen «sin» livet ut. I Kroken har de signalisert at de ønsker en bevisst satsing inn mot de unge når det gjelder bolig. Fire utbygginger er på trappene i Kroken: Stenberget, Kroken vest, Steinbruddet og Malmveien. Disse utgjør til sammen rundt 1200 boenheter. I tillegg kommer ev. utbygginger nordover fra Skjelnan. Like sør for Stakkevollan er ca. 500 studentboliger under planlegging. 300 enheter skal bygges først, deretter 200 i neste byggetrinn. Utbygginger gir utviklingsmuligheter gjennom at de bidrar til prosjekter for et større fellesskap. Men de kan også frata et område kvaliteter. I forbindelse med utbyggingen i strandsona er planarbeidet kommet så langt at planene muligens ikke kan endres. Likevel er det viktig å referere de unge i Kroken sin frustrasjon: «Vi er imot utbygging i fjæra. Vi bruker fjæra og nå skal den bygges ned. Folk blir lei seg. Utbyggingsområdet Kroken vest er den eneste stranda som er igjen.» De foreslår at om toget er gått, så skal utbyggingene i hvert fall skaffe badeanlegg, turstier, leikeparker, etc., som et plaster på såret. Folketallet kan øke med 3000 innbyggere, og folketallet i Kroken kan runde Dette vil selvsagt ha betydning for all infrastruktur. Stakkevollan har ikke de samme mulighetene for finansielle bidrag til felleskapstiltak gjennom framtidige boligbyggeprosjekter da det pr. i dag kun er studentboligplanen som er under arbeid. Helse: møteplasser, turer og andre fysiske aktiviteter Begge bydelene har god tilgang på helsetjenester i nærområdet. Og de som bor i bydelene har de beste forutsetningene for å kunne være fysisk aktive. Bydelene ligger midt i det store grønne og hvite. Tilgang på natur må sies å være på linje med det aller beste. Muligheter for å drive fysisk aktivitet sommer som vinter, er så absolutt til stede. Helse er så mye. Det er å rusle en tur i parken. Gå på fjellet. Springe bakkeintervall. Gå tur med hunden og møte et annet menneske å slå av en prat. Helse er også å kunne delta der andre deltar ikke bli utestengt på grunn av manglende universell utforming, på grunn av problemer med det norske språket, eller på grunn av at man mangler penger til tur- og idrettsutstyr, etc.. Hva hindrer mennesker i å være fysisk aktive? Hva kan gjøres for å få flere med? Begge bydelene påpekte i november-seminaret viktigheten av å inkludere, få opp deltakelsen, få opp kondisen, bygge sosiale nettverk gjennom å gjøre ting sammen, bygge sammen. Men da må man ha møteplasser. Både ute og inne. «Kroken-folket hadde blitt glade om vi kunne skape koselige møteplasser», ble det uttrykt. Møteplasser er som nevnt løftet fram som en mangelvare i begge bydelene. Skal en samhandle er «møtet» sentralt. De uformelle møteplassene er like viktige som de formelle, kanskje viktigere? 10

12 Stakkevollan har satt i gang «dørstokkmila» et glitrende eksempel på at «man bare gjør det». I dette tiltaket kan folk gå på tur i lag. Slikt bygger sosiale relasjoner og sosial kapital i en bydel. Det gir helsegevinst både for den enkelte, og for lokalsamfunnet som helhet som gjennom slikt uformelt fellesskap ruster opp sitt samhandlingspotensial. Nytt av 2012 er ny folkehelselov som trådte i kraft I den nye versjonen forplikter alle sektorer å ha folkehelseperspektivet med i arbeidet. En stor del av tiltakene som ble formulert på seminaret i november har folkehelse i seg. Samtidig er mange av tiltakene tverrsektorielle. Dette betyr at ulike fagområder må involveres for gjennomføring. Sosiale problemstillinger: stigma og positive forhold «Er du fra Kroken?» «Ja.» «Åh? hm» Representanter fra Kroken har gitt uttrykk for at stigma fra tidligere tider ikke så lett lar seg knipse bort. Det er også bemerket at bydelen har svært variert befolkning når det kommer til økonomi, og at en rekke familier lever under fattigdomsgrensen. Stakkevollan har ikke et lignende historisk stigma knyttet til sin bydel, men det er uttalt følgende: «Dette er byens slumområde. Her bor de fattige.» Uansett, stigma eller ikke stigma, sant eller nesten-sant, det sentrale i første omgang er å få fram de reelle positive sidene ved bydelene. Gjennom å samarbeide om konkrete oppgaver som skal gjøres, gjennom å gjøre ting for området, og gjennom å gjøre ting på tvers av alder, bygger man de sosiale nettverkene og slik gjøres bydelen sterkere. Når de sosiale båndene er etablert på tvers og på langs, er man bedre rustet til å ta fatt på, og sammen løfte bydelen sin videre. Da blir samarbeidet en lettere affære. Man er blitt kjent. Man er på en positiv måte blitt innhentet av en gjensidig forpliktelse overfor hverandre. Hvordan bli kjent? Mange ble kjent på november-seminaret. Noen går «dørstokkmila» sammen. «Inviter et annet borettslag på grillfest.» Ideen kom fra en ungdom på Stakkevollan. Å bli kjent på tvers av alder er muligens en «nøtt å knekke». Familiens hus ble etablert på Stakkevollan i 2011 og her har de høstet gode erfaringer. Dette tiltaket kan betegnes som et prosjekt med mange flotte hatter: helseprosjekt, et sosialt prosjekt, et inkluderingstiltak, et språktiltak, og det er et lavterskeltilbud. Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune står bak. De planlegger det samme tilbudet på fastlandet et sted, men dette er foreløpig satt på vent. November-seminaret lanserte en drøm om at Familiens hus også kunne være åpent på kveldstid. De små og uformelle møtearenaer er gratis å bruke, og er derfor viktige å få på plass for å øke tilhørigheten og samholdet. Stakkevollan har påpekt at en fritidspark à la en «Geopark» som er bygget opp av utrangert oljeutstyr (gjort i Stavanger). Slike utendørs møteplasser kan gjøre integrering lettere spesielt for foreldre som ennå ikke behersker norsk og som er i læringsfasen. Inkluderingsønsket har vært nevnt i flere ganger. Innbyggerne opplever behov for virkelig å bidra til at de mange med annen nasjonalitet og de som er ny i landet, kan få delta, at de blir en del av lokalsamfunnet, og at de også kan oppnå dugnadskompetanse. Ønske om inkludering og god dugnadsinnsats kan måle samhold og «jeg-bryr-meg-om»-faktoren i en bydel. 11

13 Det er også uttrykt noe bekymring for at en del barn og unge ikke kan være med på aktiviteter fordi familien ikke har råd. Manglende tilbud til de eldre er også understreket som noe som innbyggerne ønsker å gjøre noe med. «Vi må få de eldre på banen og lytte til hva de ønsker». En god idé lansert når det gjelder å bekjempe stigma, er å bli flinkere til å fortelle hvorfor man velger å bo der man bor de positive grunnene til at det faktisk er her man vil være. Slik bandet The Wolves fra Kroken gjør det. De har laget sangen «Straight Outta Krooklyn» med utgangspunkt i Krokens rykte. Det handler om å være gode ambassadører, og det handler om å skape nyskjerrighet og interesse for stedet der man bor. Næring: få næringer, flere ønskes Bydelene, i hvert fall innenfor de områdene der boliger dominerer, har et «smalt» næringsliv. Det er i all hovedsak tjenesteytende med dagligvarer, frisør, catering, etc.. Det er gitt uttrykk for ønske om et mer variert næringsliv: apotek, treningsstudio, kafé. Men noen må finne det interessant og økonomisk bærekraftig å starte næringsaktivitet. Det jobbes per i dag aktivt med å utvikle og tiltrekke seg aktører i Stakkevollan sentre (Lagopus). Bydelene har befolkningsgrunnlag for å drive enkelte næringer. Ser man til Hamna bydel har en aktør nettopp startet et pizza-sted. Organisatoriske forhold: gjennomføringspotensial Kroken og omegn bydelsråd ble etablert for flere år siden. De har også en hjemmeside. På Stakkevollan finnes Stakkevollan vel. De har en Facebook-side. Stakkevollan mangler bydelsråd og de har et mål om å etablere bydelsråd innen få år. Av annet organisasjonsliv finnes ungdomsklubber, elevråd, borettslag, idrettslag, pensjonistlag, menigheter, m.fl.. I «Bydelsløftet» sitt hovedprosjekt vil det være av avgjørende betydning at bydelsinteressene i et bredt mangfold og disses aktører er godt representert. Det handler om å skape noe som er viktig i lag, noe som skal vokse og virke om lang tid. Borettslagene med sine respektive styrer, er en organisatorisk ressurs som må benyttes. TBBL gir uttrykk for at de ønsker Tromsø kommune mer aktiv i sitt eierskap. De ser også nytten av om man greier å gjennomføre større fellesprosjekter på tvers av juridiske eierskap. Dette ligner tankegangen som lå til grunn i Spillet om Tromsø: samarbeid på tvers av eiendomsgrensene. Siden borettslagene utgjør en stor del av boligmassen i begge bydelene, vil disse være en stor ressurs i «løftet». Informasjon: informasjonskanalene er p.t. svake Ikke alle kjenner naboene, eller nabolaget, og vil det kanskje ikke heller. Men skal man samarbeide om oppgaver som gjelder utvikling av bydeler, må man kunne ha effektive og enkle informasjonskanaler. På seminaret i november kom det fram at dette var et problem. Man manglet rett og slett en fungerende kanal som kunne formidle informasjon internt i bydelene. Hjemmesiden som Kroken har etablert, visste for eksempel ikke de unge om. Dette kom overraskende på i disse informasjonstider. Men den «gamle infotavla» er borte, og noen er ikke på nett, de som er på nett, er kanskje ikke på de samme digitale arenaer. 12

14 På sikt vil et lokale, eller et eget flerbrukshus/bydelshus kunne være «hjerte og kommandosentral». I dag sitter Stakkevollan velforeningen klemt oppunder taket på et lite loft på Utsikten når de har møte. Informasjonskanalene må utformes slik at de når alle: de som ikke ennå kan norsk, de som ser og hører dårlig, eller ikke i det hele tatt, de gamle og de unge. Det er ingenting i veien for å benytte flere informasjonskanaler, herunder Facebook og Twitter. Men én kanal må garantere tilgang for alle. I tillegg til digitale infokanaler, finnes byens aviser (herunder Byavisa), TBBL sin medlemsavis, kronikker og leserinnlegg, og «munn-til-munn»-metoden. Miljø. Energi Noen borettslag har rustet opp. Noen er underveis i nødvendig renovering. På Stakkevollan er bl.a. takene i fokus for rehabilitering. På Stakkevollan har man nevnt paradokset at «man bor så tett som ingen andre gjør i hele Nord-Norge, og vi driver en vanvittig energisløsing, dette må vi virkelig gjøre noe med». Man har også stilt spørsmål ved all energien som «bare renner bort» fra svømmebassenget på Stakkevollan. Om det er mulig å gjøre seg nytte av denne energien på ett eller annet vis? TBBL har gitt uttrykk for at det er en ambisjon å ta tak i dette, skape et «energifyrtårn/grønn bydel» på Stakkevollan. Men dette er selvsagt opp til styrene i borettslagene å fatte ev. beslutninger om. En miljøvennlig bydel står også høyt på ønskelista i Kroken. Renovasjon og energi er nevnt som to felter man ønsker mer fokus. Stakkevollan var tidlig ute med å etablere avfallssug. Kultur. Idrett. Fritid. Friluftsliv Kulturen og idretten er limet og sementen i bygging av et samfunn. Både Kroken og Stakkevollan har fritidsklubber og idrettslag. Kroken har i tillegg Krokenrevyen som er en av byens markante revyinstitusjoner (10 år i 2011). De har også Kroken-klubben med aktiviteter rettet mot ulike unge aldersgrupper. Klubben Treffpunkt drives i regi av Kroken kirke. Treffpunkt er i 2012 inne i sitt tjuende år. På Stakkevollan finnes Stakkevollan aktivitetssenter. Seminaret påpekte at bydelene likevel har en del å gå på når det gjelder tilbud. Det kom også fram at informasjon om hvilke muligheter som faktisk allerede eksisterer, ikke er kjent for alle (jf. Manglende kjennskap til ikrokens nettside.) Det kan bli (for) mye fotball i byen. Både Kroken og Stakkevollan har gode fotballmuligheter. Stakkevollan har Bobla og kunstgressbane. Kroken får trolig kunstgressbane ferdigstilt våren Men ikke alle kjenner seg hjemme i fotballens verden. Ei heller i organisert aktivitet overhode. Begge bydelene ønsker å etablere tilbud for «de uorganiserte». Kroken huser Tromsdalen rideklubb og Troms hundeklubb. De har trange kår ved sjøen. Det ligger store utfordringer i å skape gode forhold for disse aktivitetene som er viktige for deler av befolkninga. Tilrettelegging av løypenett og gode treningsområder. 13

15 Oppsummering problemstillinger Problemstillingene med de åtte overordnede tema drøftet ovenfor, viser tydelig at de henger tett sammen: Det fysiske påvirker det sosiale, som påvirker helse, som påvirker og vice versa. Av den grunn kan det være nyttig å låne øre til Husbanken som påpeker at om «man gjør bare fysiske tiltak, så bør man heller la det være». Men de fysiske tiltakene må være med, og de må være med fra dag én og gi en synlig effekt av innsatsen så snart som mulig. 14

16 Del 2: Handlingsprogram 8. Tiltak Dokumentet «Bydelsløftet, rapport fra Idésmie november 2012», samt innspill gitt i diskusjoner og samtaler seminaret igjennom, danner hovedgrunnlaget for tiltakslista i handlingsprogrammet. Rapporten fra Idésmia er et sentralt støttedokument for det videre arbeidet, da det er stappet med små og store ideer om tiltak. Disse må ikke gå tapt. Underveis i prosessen med forprosjektet flere innspill kommet til fra formelle og uformelle dialoger med fagfolk i de ulike etatene i kommunen, fra avisene, fra erfaringer fra «områdeløft» i de sørnorske byene, ideer fra hva som gjøres i andre bydeler i Tromsø, etc.. Handlingsprogrammet rammer inn de tiltakene som bydelene bryr seg om, og som de ønsker å få gjennomført. Handlingsprogrammet gjenspeiler det vi kan gjøre noe med, eller rettere: det mange kan bidra inn mot å gjøre noe med. Noen innspilte tiltak er større prosjekter. De er større enn «Bydelsløftet». Prosjekter som for eksempel svømmehall, skøytehall, kulturhus vil trolig være et løft utover «Bydelsløftet». Disse innspillene er samlet i egen tabell. I arbeidet med å systematisere innspillene til en håndterbar og ærlig form, kom tanken på behovet for et slagord, eller et «kamprop». Det nærmeste som falt på var «forvandling». Om bydelene selv kommer opp med et slagord for «bydelsløftet» i sine respektive bydeler, vil det være det beste. Begge bydelene har gitt uttrykk for at der er et skrikende behov for opprustning. En real oppstramming av de fysiske omgivelsene. Dette behovet gjenspeiles i tiltakslista. Tiltakene er systematisert i fysiske, sosiale og kulturelle grupper. Det er gitt en kort kommentar til hvert tiltak. Og det er gitt forslag til ansvarsplassering, og forslag om samarbeidspartnere (konfereringspartnere). Hovedprosjektleder har det overordnede faglige og koordinerende ansvaret. Kolonnen til høyre i tabellen er selvsagt gjenstand for diskusjon. Noen kan være direkte feilplassert og noen kan være uteglemt, eller fått feil benevnelse. Man vil trolig etterlyse Råd for funksjonshemmede, Ungdomsrådet, og Eldrerådet. Disse er foreslått plassert som samarbeidsaktører i referansegruppa. Statlige og fylkeskommunale nøkkelaktører er ikke med i tabellene på de neste sidene, og det er ikke Ishavskysten friluftsråd, heller. Disse fanges må fanges opp i prosessene underveis når hensiktsmessig. Kolonnen med ansvarsplassering og samarbeidspartnere er tatt med for å vise hvordan tiltakene potensielt berører ulike fagområder. Kanskje berører de lite kanskje ingenting kanskje mye? Hovedsaken er at innholdet i kolonnen viser «veven av samarbeid» for «Bydelsløftet». Betegnelsene «bydelene/bydelen» benyttet i høyre kolonne i tabellen, betyr representanter for de respektive bydelene: fortrinnsvis bydelsrådet/velforening, som i sin tur delegerer ansvar videre til grupperinger/organisasjoner internt i bydelen. Tiltakene er ikke satt opp etter bydeler. De er bevisst blandet for å oppnå mulige synergier og gjensidig inspirasjon. Blir ideene for ferdigtygde og gjennomstrukturerte, forsvinner all fantasi og tankekraft. Mange av tiltakene er nært beslektet og man kan etablere «prosjektpakker». Slike «pakker» vil kunne inngå i en større sammenhengende helhet. Eksempelvis plassering og design når det gjelder benker (og andre møbler), belysning, beplanting, stier, skilting, etc.. 15

17 Fysiske tiltak: Tiltak: Kommentarer: Ansvar og samarbeidspartnere: Kroken: opprusting av Krokenbingen Begge bydelene: belysning Begge bydelene: avfallsbokser Tiltaket står høyt på lista. Det er et møtested. Reparere dekket, lys, avfallsbokser, m.m.. Tiltaket står høyt på lista. Trygghet og trivsel. Lyspunkter. Strekninger. Stier. Spesiell oppmerksomhet rettet mot design og utforming (helhet). Mangel på bokser til søppel fra mennesker (og fra hunder) medfører unødvendig gris utomhus. Spesiell oppmerksomhet rettet mot design (helhet). A: Park S: Kultur og idrett, Byutvikling, Eiendom, bydelen, Plan og næring A: Byutvikling S: Bydrift, Eiendom, Kultur og idrett, bydelene A: Park S: Bydrift, Byutvikling, bydelene Begge bydelene: skilting Kroken: kirkepark Stakkevollan: Geopark Begge bydelene: grillsteder Begge bydelene: benker Mangel på skilting til og i borettslagene, skilting i turløyper, skilting til friområder og løyper, m.m. Bruke skilt som er «gjengs» til formålet. En opparbeidet park ved Kroken kirke står høyt på lista. Beplanting, benker, plen, etc. En lekepark med apparater formet av gjenbruk av materialer fra utrangert utstyr fra oljebransjen. Grillsteder «mellom husan», ved vann, i turstier, på utsiktspunkt. Grillsteder er ypperlige møteplasser. Benker er også møtesteder. De er også et sted å hvile for gamle/slitne bein. Spesiell oppmerksomhet rettes mot design og utforming. A: borettslagene, Kultur og idrett S: Park, Byutvikling, bydelene A: bydelen, menighetsrådet S: Park, Byutvikling, A: bydelen, Byutvikling S: Park, Eiendom, Plan og næring A: bydelene, borettslagene S: Kultur og idrett, Park, Plan og næring A: bydelene S: Kultur og idrett, Park, Bydrift, Byutvikling 16

18 Fysiske tiltak forts. Stakkevollan: badepark ved Langvannet Prosjektet «Tiltak i Tromsømarka» er i gang med dette tiltaket. A: Eiendom S: bydelen Kroken: opprusting og forlenging av lysløypa Stakkevollan: helårig sti til Grønnåsen skole Oppgradering og omlegging av eksisterende trasé, forlenging av traseen til Lunheim og til Tønsvika. Grunnarbeider, rydding av tre, busk og kratt. Prosjektet «Tiltak i Tromsømarka» er i gang med dette tiltaket. A: bydelen, Kultur og idrett S: TBBL, Byutvikling, Park, Eiendom A: Eiendom S: bydelen Kroken: kunstgressbane Prosjekt under ferdigstillelse. A: Eiendom S: Kultur og idrett, bydelen Kroken: tursti til Movika Helsefremmende trivselstiltak. A: bydelen, Park Begge bydeler: stier, snarveier Begge bydeler: bydelstorg Stakkevollan: fisk i Rundvannet Begge bydeler: vinterleikeparker Begge bydeler: sykkelcross, terrengsykling Stakkevollan: istandsetting av uteområdet ved Bobla Kartlegging, opparbeiding og opprusting av stiveinettet internt i bydelene. Herunder kortere trimløyper tilrettelagt for eldre. Begge bydeler ønsker å realisere drømmen om bydelstorg. Fortrinnsvis i tilknytning til bydelshuset. Prosjektet «Tiltak i Tromsømarka» er i gang med dette tiltaket. Opparbeiding av leikeparker for vinterbruk (og sommerbruk?) i nærmiljøet. Utvikle områder der det kan drives med ulike former for sykling. Opparbeiding. Både fordi det kan bli en flott utendørs møteplass, og fordi som de sier «det er en skam slik det ser ut». S: Kultur og idrett, Eiendom A: bydelen, Park S: Byutvikling A: Byutvikling S: bydelene, Eiendom, Park, Plan og næring A: Eiendom S: bydelen A: bydelene S: A: bydelen, Kultur og idrett S: Byutvikling, Park A: Stakkevollan IF S: Byutvikling, Kultur og idrett 17

19 Fysiske tiltak forts. Kroken: fasiliteter for hest og hund Stakkevollan: hundelufteplass i Ørndalen Stakkevollan: paviljong i skiløypa Kroken: etablering av Kroken idrettspark Området de to klubbene disponerer ligger inneklemt på små arealer. Hundeeiere savner et sted der hundene kan løpe fritt uten å være til sjenanse. Ørndalen kan være et slikt sted. Tilretteleggende innsats må til. En paviljong i tilknytning til skiløypa. En møteplass med mulig servering og utgangspunkt for fellesturer, m.m.. Opprustning og oppbygging av en større idrettspark i området rundt idrettshallen? A: Tromsdalen rideklubb og Tromsø hundeklubb S: Byutvikling, Kultur og Idrett, Park A: bydelen S: Byutvikling A: bydelen S: Eiendom (Prosjekt «Tiltak i Tromsømarka») A: bydelen, Byutvikling S: Kultur og idrett, Park, Eiendom Fysiske prosjekter: «litt større enn» «Bydelsløftet», men prosjekter som er med å løfte bydelene Stakkevollan: flerbrukshus/bydelshus Kroken: aktivitetshus Stakkevollan: sykehjem Kroken: akebakke En idé lansert er å bruke skolen på ettermiddag/kveld. En annen idé er få til et slikt «hus» ved senteret. Ev. i tilknytning til Stakkevollan IF sitt nye klubbhus. Et «hus» med bibliotek, scene, kafé, allrom, møterom, mediesenter, etc.. Ønske om sykehjem for å kunne leve livet ut i bydelen. Eiendom jobber med analysen «Strategier for utvikling av eiendom til helse og omsorg» - et toårig prosjekt. Dette skal bli Norges beste akebakke ned Krokelvdalen. I World-cup-format. Ligger inne i Tromsø alpinsentret sine planer. A: bydelen, Kultur og idrett S: Byutvikling, Eiendom, Park, Plan og næring A: bydelen, Kultur og idrett, S: Biblioteket, Byutvikling, Eiendom, Plan og næring A: Eiendom, Helse- og sosial. S: Byutvikling, Plan- og næring A: Tromsø alpinsenter, Byutvikling S: Plan og næring, Kultur og idrett 18

20 Kroken: park, badeplass og småbåthavn, m.m. Kroken: svømmehall i steinbruddet Kroken: neste ishall i byen Stakkevollan: større leiligheter Kroken: ungdomsboliger Stakkevollan: eldreboliger Kroken: lekeland i skibakken Kroken: lokale for fest og feiring Kroken: skiheiser helt til toppen av fjellet Kroken: strandpromenade med plass á la «Telegrafbukta» med sandvolleyball Kroken: trygg ferdsel til fjæra Stakkevollan: parkering under bakken Stakkevollan: boligbygging I forbindelse med utbygging av Stenberg-eiendommen Et vakkert arkitektonisk signalbygg. Kroken har signalisert at de vil gjerne at det som bygges skal være vakre blikkfang. Ishall i kombinasjon med svømmehallen. Bygge over eksisterende parkeringsanlegg ble lansert som en mulighet. Behov for boligsatsing rettet mot ungdom. I dette ligger et ønske om å kunne få leve livet ut i bydelen. Pr. i dag er få over 80 år i bydelen. Dette vil endre seg de kommende tiår. Tromsø alpinsenter sin plan om å etablere et lekeland i skibakken for aldersgruppa 3 10 år. Ny restaurant er planlagt av Tromsø alpinsenter. Tiltaket blir godt tatt i mot da Kroken bydel mangler et festlokale. I påvente av eget aktivitetshus. Tromsø alpinsenter planlegger å forlenge heislinja. Ungdommene i Kroken vil ha endret planene for utbygging av Kroken vest. De vil heller fortsatt ha en plass å ferdes, og å oppholde seg ved havet. Senke fylkesveien ev. annen løsning? Mye av parkeringen på Stakkevollan er i dagen. Ønske om at dette kan endres. Se på muligheter for boligutbygging langs H. Hansens vei. A: Utbygger, Byutvikling S: bydelen, Kultur og idrett, Eiendom, Park Mange Mange Privat regi Privat regi Privat regi. A: Tromsø alpinsenter S: Kultur og idrett, Byutvikling, Park A: Tromsø alpinsenter S: Byutvikling A: Tromsø alpinsenter S: Kultur og idrett, Byutvikling, Park Løpet kjørt? Løpet kjørt? A: bydelen, borettslagene, Byutvikling 19

21 Sosiale og kulturelle aktivitets- og helseforebyggende tiltak Kroken: Tvibit-Kroken etter modell fra Tvibit-Sentrum Stakkevollan: eldresenter/dagsenter Begge bydelene: skøytebaner «is på løkka» Stakkevollan: «Familiens hus» Kroken: Utvikle Kroken-klubben Begge bydelene: «fortellinger fra bydelene» (film, tekster, dans, teater, osv.) Mini-Tvibit etter modell fra Tvibit-sentrum. Møteplass eldre på dagen, unge på ettermiddag og kveld. Benyttes «kontor» for bydelen? Ønske om møteplass for eldre. Kan ev. legges til «bydelshus». Trening, tur, dans, film, spill, (pub?), annet. «Is på løkka» legges nå rundt omkring i ulike bydeler i Tromsø by. Med relativt enkle grep, og med noen timers innsats i kulda, kanskje i samarbeid med vaktmester/brannvesenet, kan dette gjøres på små flater nært der folk bor. Ønske om at dette gode tiltaket blir kveldsåpent. Slagordet er: «Kroken-klubben for hele byen.». En måte å skape identitet og tilhørighet på. Fortellinger fra fortid, nåtid og framtid. Kan for eks. gjøres gjennom Den kulturelle spaserstokken, og gjennom Den kulturelle skolesekken. Og selvsagt i samarbeid med allerede etablerte institusjoner (som Krokenrevyen). Fortellinger formidler også bydelene «ut i verden»: «Dette er mitt sted.» A: bydelen S: Kultur og idrett, Helseog omsorg, Fritidsseksjonen, Skole og SFO, Samfunnsmedisin A: Helse og omsorg S: bydelen, Samfunnsmedisin, Kultur og idrett, Forebyggende helsetjenester A: bydelene S: Kultur og idrett, Brannvesenet, Fritidsseksjonen, Eiendom A: Forebyggende helsetjenester S: bydelen A: bydelene, Fritidsseksjoen S: Kultur og idrett, Skole og SFO A: bydelene S: Kultur og idrett, DKS, Fritidsseksjonen, Skole og SFO, byens aviser, TBBL 20

22 Sosiale og kulturelle aktivitets- og helseforebyggende tiltak Begge bydeler: bytteringer, utlån utstyr Begge bydelene: «småjobbsentral» Begge bydelene: «Dørstokkmila» Begge bydelene: inkluderingstiltak Stakkevollan: kulturskoleaktiviteter Kroken: biblioteket som møteplass Stakkevollan: bibliotekfilial Stakkevollan: skøytebane på Skattøravannet Stakkevollan: mini-zoo med geiter Stakkevollan: allidrett Bytte og/eller utlån utstyr, samt annet (klær, ting og tang). Et system for å holde oversikt over små og større jobber i bydelene. Rydding av busk og kratt, opprydding (søppel), plenklipping, barnevakter, snørydding, handlejobber, etc. Stakkevollan gjør dette allerede gjennom «lev-i-lag»-prosjektet. Man går rett og slett på tur sammen som en hverdagsaktivitet. Mange ideer på inkluderingstiltak: lære å gå på ski, innvandrerkvinner som ønsker å mestre kunsten å sykle, delta på sparkiade, «invitere på te», kor, «ti-på-topp», osv. Det ønskes en avlegger av kulturskolen til bydelen. Lydstudio står høyt på ønskelista. Ønske om at biblioteket kan få en utvidet rolle som møteplass. Ønske om å se på muligheten for en bibliotekfilial på Stakkevollan. Gjenoppta vinterbruk av Skattøravannet. Forslag om å etablere mini-zoo med geiter. Borgtun skole hadde i sin tid sauer. Det kan la seg gjøre. Stakkevollan IF ønsker å utvide sitt idrettstilbud for å nå flere. (Intet galt med fotball.) A: bydelene S: biblioteket i Kroken, Familiens hus A: bydelene S: Park, Renovasjon, COOP, Skole og SFO A: bydelene A: bydelene A: bydelen, Fritidsseksjonen S: Tromsø kulturskole, Kultur og idrett, Skole og SFO A: bydelen, Biblioteket A: bydelen, Biblioteket A: bydelen A: bydelen, Skole og SFO S: Fylkesmannen, Byutvikling, Mattilsynet, A: Stakkevollan IF, bydelen S: Tromsø idrettsråd 21

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være Velkommen til nye Velkommen til nye Engerdal sentrum med fokus på Engerdal Torg nærmiljøsenter Rett og slett et triveligere sted å være Informasjon Innledning Hovedprosjektet Sentrumsutvikling har definert

Detaljer

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Bærekraftige verdier. Evalueringskart for aktuelle tema. Chris Butters - GAIA International Kommuneplanens arealdel 2006-2017

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

FREMTIDSVERKSTED Oppsummering av innspill fra Frem1dsverksted med unge 27. november 2015. KATRINE SVANGTUN kulturell kartlegger/kultur arkitekt

FREMTIDSVERKSTED Oppsummering av innspill fra Frem1dsverksted med unge 27. november 2015. KATRINE SVANGTUN kulturell kartlegger/kultur arkitekt FREMTIDSVERKSTED Oppsummering av innspill fra Frem1dsverksted med unge 27. november 2015. Les om kommunereformen og se klipp fra frem1dsverkstedet om frem1dens kommuner på minnyekommune.no FremtidsVERKSTED

Detaljer

Mulighetsstudie Høgenhall 2015

Mulighetsstudie Høgenhall 2015 Uttalelse fra GØIF ifm Mulighetsstudie Høgenhall Det vises til: Møte med arealplanlegger Maria Haugen 1. juni 2015 Sandefjord 5. juni 2015 Dokumenter: Mulighetsstudie Høgenhall og tilhørende alternative

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Regional strategi for folkehelse 2012 2016

Regional strategi for folkehelse 2012 2016 Regional strategi for folkehelse 2012 2016 SAMMENDRAG FRA GRUPPEARBEIDET UNDER KICKOFF 7. MARS 2013 Bearbeidet av Jonn Syse, Høgskolen i Vestfold 17 grupper med til sammen ca 85 deltakere gjennomførte

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema for Bolyst 2011. (/((---(N 1. Hva er navnet på Tettstedutvikling i et folkehelseperspektiv! 2. Hvem er juridisk eier av 3. Søknadsbeløp: 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR HANDLINGSPLAN Foto: Mattias Jansson Vedtatt av Tydal kommunestyre 22.03.2012 INNLEDNING Kommunedelplan for kultur er utarbeidet i eget strategidokument for perioden 2026. Denne

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL

Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL Kommunedelplan 2014-2017 Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra fremsender herved innspill til «KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2014-2017» som er på 1.gangs

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Program 2015 2019 Høyres ideologi går ut på å ta vare på de konservative løsningene og grunnverdiene, samtidig som vi tilrettelegger politikken etter hvert som samfunnet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune

Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune. v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune Medvirkning i praksis eksempler fra Kristiansand kommune v/rita Galteland rådgiver Kristiansand kommune BARN OG AREALPLANLEGGING Barn og unge skiller seg ut fra andre grupper. De er umyndige, har ikke

Detaljer

Saksprotokoll. Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02253

Saksprotokoll. Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02253 Saksprotokoll Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02253 Behandlet av Møtedato 1 Administrasjonsutvalget 17/14 05.11.2014 10 Ungdomsrådet 9/14 04.11.2014 2

Detaljer

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nesodden kommune v/leder Cato Lie Solvangveien 6 1454 FAGERSTRAND Nesodden kommune Pb 123 1451 NESODDTANGEN Fagerstrand 17. mars 2011 KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

"Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø?

Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø? "Hvordan kan vi planlegge helsefremmende nærmiljø? Erfaringer fra Lev-vel i Malvik Ruca Maass Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Lev vel Samarbeid mellom Malvik Kommune Senter for helsefremmende

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur

Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke. Plan og kultur Barn, unge og planlegging Steinkjer, 9. april 2010 Barnetråkk i praksis Else Bjørke Sturla Skancke Barnetråkk? Barnetråkk - et rart navn. Hvorfor heter det barnetråkk? Eva Almhjell i Vestfold (Staten til

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag LAMPHOLMEN TENNFJORD TROLLDALEN TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke.

I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke. I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl. 19.00 21.00 Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke. Formål Tema Bli kjent med hva som skal gjøres i området,

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv Sauherad kommune Frukthovedstaden Økologisk bolyst - Gvarv Gvarv sentrum 2 1. Pjolterhaugen 2. Kjærlighetsstien 3. Farstadparken (Kartfestivalområdet) 4. Aunebygget (Temperatureplet) 5. Gamlegate 6. Gvarv

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer