Bunkerologi prosjektbeskrivelse Bunkerologi. Bunkerne på Lista - fra ubrukt ressurs til ny bruk

Transkript

1 Bunkerologi Bunkerne på Lista - fra ubrukt ressurs til ny bruk Bunkerologi er et prosjekt som ser på mulighetene for å omskape bunkerne på Lista til en verdifull ressurs for kommunen og dens innbyggere. Lista har mellom bunkere og flere av disse har et potensial for ny bruk rettet både mot lokalbefolkning, grunneiere og turister. Prosjektet Bunkerologi strekker seg over flere år, og det første året vil bestå i å kartlegge, registrer, formidle og utprøve nye bruksområder. Med dette vil vi få folk til å se med nye øyne på bunkerne Side 1 av 5

2 Bakgrunn og historikk Bunkere har tidligere først og fremst vært sett på som krigshistoriske minnesmerker. Av denne grunn har også enkelte større anlegg langs norskekysten og på Lista blitt rustet opp og gjort tilgjengelige for publikum, for eksempel bunkerne på Nordberg fort. Formålet har som oftest vært å formidle en krigshistorie. Prosjektet Bunkerologi ser på Listas bunkere med nye øyne og ut fra nye perspektiv. I området rundt Lista finnes det mellom 100 og 200 bunkere som stammer fra 2. v.k. Bunkerne står og vitner om det som skjedde under krigen, og i begynnelsen så mange på dem som sår i landskapet. Sår kan som kjent gro og etter noen tiår så man at folk begynte å ta i bruk enkelte av bunkerne, men da på nye måter. Eksempler på denne nye bruken var jordkjeller, vedskjul, redskapsboder og fjøs. Denne bruken ble styrt av praktiske behov som for eksempel behovet for ekstra lagringsplass. Bunkerne ble benyttet fordi de var velegnede til de nevnte formål og det var billigere enn å bygge nytt. I de seneste årene har vi også sett eksempler på at bunkere på Lista har blitt omskapt til både feriehus og festlokale i tillegg til å ha vært arena for kunstprosjektet Bunkers -95. Gjenbruk av bunkerne er med andre ord ikke et nytt fenomen. Hva er det da som er nytt med Bunkerologi? Om prosjektet Bunkerologi Bunkerologi ser at bunkerne på Lista har en verdi i seg selv. Som byggverk har de både arkitektonisk verdi og skulpturelle kvaliteter i tillegg til å være viktige kulturminner og krigshistoriske minnesmerker. Bunkerologi ønsker å fremheve alle disse aspektene, samtidig som vi vil utforske og utnytte potensialet for ny og annerledes bruk. Mulighetene er mange, hvorfor ikke bruke en bunkers som tilfluktsrom og rasteplass for turgåere, overnatting for turister, eventyrfortellingssted for skoler og barnehager, tyrkisk bad, friluftskirke, arkitekturworkshop for grunnskoleelever, sommergalleri, bunkersturløyper, teaterscene, bunkermuseum eller kanskje kafé. Bak prosjektet ligger en overordnet tanke, mål og ideologi: Bunkerologi skal, fra flere sider og perspektiv, jobbe for å fremheve bunkerne som en ubrukt ressurs for Lista. Med hjelp av ulike virkemidler og fremgangsmåter vil vi redefinere bruksområdene til bunkerne. I første omgang vil vi jobbe med et utvalg bunkere som utmerker seg ved plassering, form eller muligheter for å romme nye formål. Ut fra dette vil Bunkerologi jobbe med bunkerne på to ulike måter: 1) La enkelte bunkere være som de er, men tilrettelegge for bunkersvandringer og på andre måter synliggjøre bunkerne ved hjelp av å utarbeide kart, informasjon og arrangementer som viser bunkerne fra nye sider. 2) Modifisere og tilpasse enkelte bunkere til nye formål. Dette kan innebære både innvendig og utvendig modifikasjon. En viktig del av prosjektet er å jobbe for solid lokal forankring i alle ledd. Dette gjøres bl.a. gjennom dialog med grunneiere og arrangementer og tilstelninger rettet mot lokalbefolkningen. Det arbeides også med workshop og prosjekter rettet mot barneskolen. Bunkerologi tror at nøkkelen til suksess går gjennom å skape lokalt engasjement, stolthet for lokalmiljøet og vilje til nytenkning. Kombinerer man dette med vår egen glede, energi, fascinasjon og kunnskap kan Bunkerologi vokse seg stort og levedyktig. Mål Prosjektet Bunkerologi har følgende overordnede målsetninger: Vise frem et unikt stykke arkitektur, landskap og lokalhistorie på nye og uventede måter. Styrke Listas egenart og identitet og bygge videre på Lista som et sted for unike opplevelser. Gjøre Listas bunkere til et spennende reisemål. Skape fremtidige arbeidsplasser Skape attraksjoner rettet mot lokalbefolkning og turister Utvikle prosjektet over tid i samarbeid med grunneiere og lokalbefolkning Jobbe for at Bunkerologi kan være en base for nye prosjekter, direkte eller indirekte tilknyttet. Side 2 av 5

3 FORPROSJEKT januar august 2005 Et av hovedmålene for forprosjektet er å få lokalbefolkningen og turister til å rette blikket mot bunkerne. Gjennom ulike tiltak og arrangementer ønsker vi å vise frem Listas bunkere på nye og uvante måter. Følgende konkrete tiltak vil vi gjennomføre vår og sommer 2005: Registrering I perioden frem til april 2005 ønsker vi å gjøre ferdig en registrering av de bunkerne som i første omgang har et potensial i form av god beliggenhet, tilgjengelighet og stand. I tillegg til dette vil vi også registrere de største fortetningspunktene (Lista fyr, Marka skytefelt og Tjørveneset). Arbeidet med registreringen startet i juli 2004 og innen utgangen av april 2005 regner vi med å registrere mellom 100 og 200 ulike bunkere. Deler av dette arbeidet består i å spore opp originale kart og annen dokumentasjon fra tiden bunkerne ble bygget. Dette er en lang og tidkrevende prosess og følgelig er det vanskelig å si nøyaktig hvor mange bunkere vi kan regne med å registrere frem til april På sikt ønsker vi å lage en oversikt over samtlige bunkere på Lista. Registreringen består av fotodokumentasjon, typebestemmelse og geografisk plassering i tillegg til å avgjøre stand og arkitektonisk verdi. Brosjyre Registreringen skal resultere i en brosjyre som skal være ferdig innen utgangen av mai. Brosjyren skal rette seg mot turister og lokalbefolkning og vil inneholde kart, oversikt over de ulike typene av bunkere i tillegg til bilder og tekst. Kartet vil vise hvor de registrerte bunkerne ligger samtidig som det viser forslag til ulike vandringsruter. Brosjyren er ment som en håndbok for bunkersjegere i alle aldre et praktisk verktøy som man kan ta med på en bunkersvandring. Bilder og tekst skal belyse bunkerne fra både kjente og ukjente sider. Brosjyren har en viktig funksjon i arbeidet med å spre informasjon, fascinasjon og ellers gjøre folk oppmerksomme på bunkerne og mulighetene som finnes. Tekstene vil være både på norsk, tysk og engelsk og brosjyren skal distribueres både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Bunkersafari Et av målene med registreringen og brosjyren er å tilrettelegge for bunkersvandringer eller bunkersafari som vi kaller det. En bunkersafari kan man gjøre på egen hånd eller man kan delta på en eller flere av de planlagte guidede bunkerssafariene. På disse turene kan publikum både se og høre om bunkerne fra nye og spennende sider. Hvorfor ikke invitere en landskapsarkitekt til å fortelle om bunkere og listalandskapet sett fra ut fra sitt perspektiv. Bunkersafari, med eller uten guide, er en unik sjanse for turister og lokalbefolkning til å stifte nærmere bekjentskap med et utvalg av Listas bunkere. Arrangementer I løpet av sommeren 2005 vil vi gjennomføre en håndfull arrangementer i og ved utvalgte bunkere. Det kan for eksempel være konsert med Lista trekkspillklubb, eventyrstund for barna, bunkerfotoutstilling eller friluftsgudstjeneste. Hensikten med disse arrangementene er å få aktivitet rundt bunkerne og vise de frem på uventede måter. I forbindelse med de ulike arrangementene ønsker vi i størst mulig grad å bruke lokale krefter. Parallelt med de nevnte punktene vil vi hele tiden jobbe med videre utvikling av prosjektet, nettverksbygging og generell heving av kompetanse- og kunnskapsnivået. Bunkerologi er et prosjekt som er ment å strekke seg over flere år og det er viktig å fremheve at Bunkerologi ikke er ferdig formet pr. i dag. Dette er i stor grad et forskningsprosjekt som formes underveis, og forprosjektet er bare første del. Her legger vi grunnlaget og gjør noen innledende testprosjekter. I første rekke handler forprosjektet om å vise frem bunkerne på nye og uvante måter få folk til å se med friske øyne på bunkerne. Side 3 av 5

4 Prosjektets fremtid og videre utvikling Høsten 2005 og våren 2006 vil vi å bruke til videre idégenerering, kunnskap- og kompetansesheving, nettverksbygging og lokal forankring. Nye former for bruk, og særlig de som krever ombygging og omforming av bunkerne, vil stå sentralt i den videre utviklingen av prosjektet. I denne prosessen mener vi at det er svært viktig å involvere lokalbefolkningen. Blant annet planlegges det et skoleprosjekt rettet mot 4-6 klassinger på en eller flere lokale skoler. Skoleprosjektet er en viktig del Bunkerologi både med tanke på idégenerering og lokal forankring. Et slikt skoleprosjekt kan også være en fin måte å engasjere både elever og foreldre på. Videre vil vi gjennomføre en workshop med arkitekt- og landskapsarkitektstudenter fra Oslo, Trondheim Bergen og Ås. Workshopen vil fokusere på bunkere, arkitektur og landskap og hvordan man kan formidle og utvikle Listas bunkere ut fra de målene og tankene som er skissert i prosjektbeskrivelsen. I tillegg vil de begynne arbeidet med utformingen av noen arkitektoniske retningslinjer til bruk i det videre arbeidet. Målet med workshopen er å få konkrete innspill, forslag og ideer til den videre utviklingen. Økt kunnskap, kompetanse og nettverksbygging står også sentralt i den videre satsningen. Derfor planlegger vi å gjennomføre en nordisk bunkerskonferanse på Lista, våren Formålet med konferansen er å presentere Lista og prosjektet Bunkerologi for potensielle samarbeidspartnere, bygge nettverk, knytte kontakter, få tilgang til ny kunnskap og kompetanse i tillegg til innspill, ideer og tanker rundt den nye bruken. Følgende forslag til pilotprosjekter viser noen av de potensielle bruksområdene som finnes. Det er viktig å presisere at dette kun er ideer, ment for å illustrere de mange mulige bruksområdene. Vi vil hele tiden være åpne for at prosjektet kan gå nye og uventede veier. Selskapslokale / Forsamlingshus En omformet bunker kunne vært et sted for de helt spesielle anledningene, eller bare et sted for dem som ønsker noe litt utenom det vanlige. Utleiehytter Flere av bunkerne har et potensial som utleiehytter. Investeringene behøver ikke nødvendigvis å være større en normalt og man vil sitte igjen med utleiehytter som vil være unike i norsk sammenheng. Kombinert med det praktfulle listalandskapet og riktig markedsføring kan dette bli en fremtidsrettet satsning. Vår del vil bestå i å utarbeide de nevnte arkitektoniske retningslinjene og sammen med arkitekter og landskapsarkitekter gi tips og råd i det videre arbeidet. Artist in recidence boling og verksted Mange byer har etter hvert opprettet gjesteatelier og ulike Artist in Residence ordninger. Dette er en god måte å bygge opp et steds kunst- og kulturnettverk. I forbindelse med en kunstners opphold er det vanlig at denne personen også gir noe tilbake til vertene. Dette kan være i form av en konsert, undervisning, workshop, en utstilling, et verk som blir gitt til byen o.l. Ringvirkningen av et slikt opphold kan være mange dersom man utnytter mulighetene. Sauna Tanken om en sauna ytterst i fjærsteinene kan kanskje virke både sprø og uvirkelig. Vi ser derimot dette som et prosjekt som kunne vært med på å skape noe helt spesielt på Lista. Et badstuanlegg med helårs- eller sesongdrift rettet mot både lokalbefolkning og turister. Like mye et bruksanlegg som en kuriositet og potensielt signalbygg. Et bygg man kom til Lista for åse-ogbruke. Sakralt rom / Friluftskirke / Rom for meditasjon Av alle steder er det kanskje akkurat i møtet med Listas storslåtte natur at mange føler at det må finnes en høyere makt et eller annet sted. Hva er vel flottere en å plassere et sakralt rom midt ute i dette landskapet. Et rom hvor man kan søke stillhet, be eller meditere. Opplevelsen av stillheten inne i en bunker er en særegen opplevelse. Etterpå kan man merke at naturens Side 4 av 5

5 lyder fremtrer med fornyet styrke. Det ligger også en sterk og fin symbolikk i det å forvandle en bunkers fra 2. v.k. til et sted for bønn og ettertanke. En nødvendig faktor for å sikre fremdrift og suksess er den enkelte grunneiers vilje og ideer. Omtrent alle bunkerne på Lista eies av private grunneiere og prosjektet avhenger derfor mye av at de ønsker og tør å satse annerledes. Bunkerologi vil åpne mest mulig opp for at grunneierne kan initiere egne prosjekter og søke eksterne midler til finansiering. Bunkerologi vil jobbe for at de nye prosjektene som iverksettes holder en felles linje, estetisk som innholdsmessig. Et viktig verktøy, ved siden av en kontinuerlig dialog med grunneierne, vil være utarbeidelsen av noen arkitektoniske retningslinjer for hvordan man bør tenke og bygge i arbeidet med omformingen av en bunker. I dette arbeidet vil vi involvere arkitekter, landskapsarkitekter, studenter og andre relevante fagpersoner. De fremtidige planene er å bygge opp et andelslag bestående av grunneiere og et styre som sammen skal forvalte og videreutvikle bunkerne etter en helhetstanke. Ettersom vi ønsker og oppfordrer til eget initiativ er det viktig å ha et organ som sikrer at alle prosjekter er i tråd med hovedfilosofien. Suksesskriterier Bygge videre på den positive dialogen med grunneierne. Sikre autenistet og fremheve det unike ved bunkerne og landskapet. Sikre solid lokal forankring. Skape fremtidige arbeidsplasser. Tilgang på ny viten og økt kompetanse. Etablere et nasjonalt og internasjonalt kontaktnett Opprette en fungerende modell for et andelslag og et styre. Prosjektgruppen Prosjektgruppen utgjøres av følgende fire personer: Jan Gunnar Skjeldsøy, Alf Waage, Hilde Sternang og Eva Brodtkorb. Skjeldsøy er initiativtaker til prosjektet og er til daglig student ved Arkitekthøyskolen i Oslo. Waage fungerer som prosjektleder og er utdannet Kreativ produsent med fokus på innovative kultursatsninger. Waage arbeider til daglig som frilans produsent gjennom sitt foretak Stiv kuling produksjon. Sternang studerer til landskapsarkitekt ved Landbrukshøyskolen i Ås. Sternang har også en magistergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Bergen. Brodtkorb studerer til daglig fotografi i Trondheim. Både Skjeldsøy, Waage og Brodtkorb er alle født og oppvokst på Lista. Prosjektgruppens ulike bakgrunn og kompetanse tillater at prosjektet har flere ulike innfallsvinkler. Organisering Bunkerologi gjøres pr. i dag i samarbeid med Farsund Næringsselskap, Lista Museum og lokale grunneiere. Bunkerologi er pr. i dag ikke underordnet noen av de nevnte aktørene og er således et fristående prosjekt som styres av prosjektgruppen. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at dette prosjektet jobber for et godt samarbeid med lokale så vel som regionale samarbeidspartnere og støttespillere. Et av målene med prosjektet er at det på sikt skal gå over i en form bestående av et styre og et andelslag som sammen skal utvikle og drive prosjektet videre. Samarbeidspartnere og mulige støttespillere Lokale grunneiere Farsund Næringselskap Lista Museum Farsund kommune Fylkesmannen Vest-Agder fylkeskommune, NSK avdelingen ABM Utvikling Norsk kulturråd Forsvarsbygg Side 5 av 5