Rapport fra prosjektet Fakta om frafall

Transkript

1 Saksbehandler: Arve Sletten, Vår dato: Ref.: 2012/1020 Deres dato: Til: Dekan Einar M. Hjorthol Avdeling for teknologi Rapport fra prosjektet Fakta om frafall Bakgrunn Høsten 2011 publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en rapport om frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen. 1 Sammen med fremlagte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 2 utløste dette økt oppmerksomhet i offentligheten omkring frafallsproblematikk i høyere utdanning. Aftenposten uttrykte på lederplass bekymring for at manglende studiekvalitet var årsak til det høye frafallet. 3 Datatilfanget vedrørende frafallsproblematikk er dessverre mangelfullt. Dels skyldes dette ulik tilnærming til utdanningsflyt og frafall i eksisterende webrapporter i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), dels også ulik praksis for innrapportering hos utdanningsinstitusjonene. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som driver DBH, er i ferd med å videreutvikle sine rapporter for å synliggjøre frafallet bedre. Det er særlig behov for en bedring av sammenheng mellom inntaksdata og resultatdata. At frafallet av studenter i høyere utdanning er omfattende er imidlertid uomtvistelig. SSB la i september i år frem tall som viste at kun 55 % av studentene som begynte ingeniørutdanning i 2006 fullførte sine studier innen normert tid. Etter 5 år hadde ikke mer enn ytterligere 10 % fullført. I 2010 gjorde Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) en beregning av hva deler av frafallet koster. De kom frem til at bare frafallet på ingeniør- og lærerutdanninger koster samfunnet minst 224 millioner kroner. 4 Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk gunstig at flest mulig fullfører sin utdannelse. Det er også en realitet at mange avbryter utdannelsesløpet, eller benytter mer tid enn det som er normert. For å kunne sette inn optimale målrettede tiltak mot frafall er det viktig å ha fakta om hvorfor studenter velger å avbryte studiene. Dekan ved Avdeling for teknologi (AFT) etablerte derfor i mai 2012 prosjektet «Fakta om frafall» for å kunne si noe om hvor stort potensialet er for å få flere til å gjennomføre studiene, og identifisere kostnadsoptimalt nivå for målrettede frafallsreduserende tiltak. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe og utarbeidet et mandat for denne. 1 P.O. Aamodt & E. Hovdhaugen, Frafall og gjennomføring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen En sammenlikning mellom begynnerkullene fra 1999, 2003 og 2005, NIFU rapport nr. 38/ G. Nygård & N.P. Sandbu, «Hovedtall for utdanning», s i Utdanning 2011 veien til arbeidslivet, SSBrapport oktober 2011: «Kvalitet og kvantitet på universitetene», Aftenposten, «Flere hopper av studiene», Aftenposten, NO-7004

2 Side 2 av 12 Gjennomføring Arbeidsgruppen har bestått av Arve Sletten (leder), Harald Bruland, Pål Risan, Eirik Spets, Ragnhild Madsen og Roger Mårvik. Det har vært gjennomført totalt fem møter i perioden mai-oktober Høgskolens FS-koordinator 6 utarbeidet oversikter over studenter som har sluttet ved avdelingens bachelorutdanninger de siste 3 år. 7 Fra FS ble det innhentet opplysninger om alder, hjemsted, kjønn, kulltilhørighet, opptaksgrunnlag, studieretning og tidspunkt for registrering av frafall. Videre ble disse studentenes eksamensresultater (bestått/ikke bestått) og eventuelt manglende innleveringer/øvinger og oppmøte i enkeltemner sammenfattet i en egen rapport. De personsensitive opplysningene ble gjenstand for nærmere statistisk analyse beskrevet nedenfor. Den statistiske analysen viste sammenhenger og kvantitative tendenser, men avdekket kun i mindre utstrekning årsaksforhold. Det ble derfor utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse, med mulighet for utdypning fra respondentene. Spørsmålsskjemaet finnes vedlagt. Listene over frafalte studenter ble korrigert for mulige feilkilder før de ble benyttet som populasjon for den kvalitative undersøkelsen. Av de 370 studentene som var registrert sluttet ved avdelingen i løpet av de siste tre årene, var hele 79 studenter enten opptatt igjen, eller søkere til ny studieplass ved HiST høsten Undersøkelsen ble utført i to faser for å sikre deltakelse fra et tilstrekkelig antall respondenter. Første fase ble gjennomført som telefonintervju. Tre sommervikarer ved høgskolens opptakstjeneste ringte til et utvalg bestående av totalt 287 tidligere studenter. I de tilfellene der vår henvendelse ikke ble besvart ble det gjort nye oppringninger de påfølgende to dager. 9 Totalt ble 184 tidligere studenter kontaktet telefonisk. 10 Intervjuene ble i henhold til utarbeidet instruks innledet med en presentasjon av undersøkelsens formål, før spørsmålene ble stilt. 11 Svarene ble registrert direkte i det nettbaserte spørreskjemaet. Det var viktig å invitere til dialog omkring årsaker til frafall, og forslag til hvilke forbedringer som kan gjøres ved HiST for å forhindre frafall. I undersøkelsens andre fase fikk de resterende tidligere studentene vi ikke hadde lyktes å nå per telefon tilsendt en lenke til det nettbaserte spørreskjemaet på e-post. Kun 18 personer benyttet denne anledningen til å gi oss tilbakemelding , , , , FS står for Felles studentsystem. Dette er et studieadministrativt system for norske universiteter og høgskoler. 7 Totalt 370 studenter med opptak i 2009, 2010 og Dette utgjør hele 21,3 % av de som var registrert med avbrutte studier. 9 Totalt tre forsøk fordelt på tre ulike dager besvarte undersøkelsen. Resterende ønsket av ulike årsaker ikke å besvare undersøkelsen. 11 «Hei! Mitt navn er.. Jeg ringer fra. Vi ringer nå til studenter som har avbrutt studier hos oss for å finne ut hvorfor noen velger å avbryte studiet, og om det er noe vi kan gjøre for å forhindre dette. Vi ønsker at våre studier skal holde høy kvalitet, og at studentene skal føle seg ivaretatt og trives på studiet. For å få til dette er vi avhengige av å få tilbakemeldinger på studiets innhold og organisering. Kan jeg stille deg noen spørsmål om dette? Alle svar blir anonymisert, og jeg har taushetsplikt.» NO-7004

3 Side 3 av 12 Analyse Eksisterende rapporter i DBH gir ufullstendig oversikt over omfanget av frafallsproblematikken. Rapporten Fullførte studieprogrammer kan sammenholdes med rapporten Opptakstall, men det hefter en rekke feilkilder ved en slik kopling. DBH har for enkelte utdanningsområder forsøkt å bøte på dette gjennom rapporten Fullføring på utvalgte utdanninger. 12 Imidlertid er heller ikke den korrigert for endrede studievalg underveis, og den tar ikke hensyn til forsinket studieprogresjon. Rapporten Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan måler avlagte studiepoeng i relasjon til studentenes egen angivelse av planlagt studieprogresjon, og gir indirekte en pekepinn på faktisk frafall korrigert for forsinkelser i studieløpet. Rapporten fanger ikke opp endringer i studieløp i form av bytte mellom studieprogram. Disse rapportene anvendes likevel hyppig som referanseramme ved måling av frafall. Tabell 1 13 Ingeniørutdanning Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført Høgskolen/Universitet i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Telemark Høgskolen/Universitetet i Tromsø Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Tallene i tabellene 1, 2 og 3 innbefatter dataingeniørutdanning som ved HiST er organisert under Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL). De gir et interessant sammenlikningsgrunnlag på landsbasis. Ingeniørutdanningene ved HiST utviser en relativt stabil gjennomføringsgrad på normert tid (omkring 70 %). 14 Dette er landsledende, og noe over resultatene for sammenliknbare utdanninger som Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. 12 Allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, ingeniørutdanning, sykepleierutdanning og vernepleierutdanning. 13 Tabellen er basert på DBH-rapportene Fullførte studieprogrammer og Opptakstall. Rapporten Fullføring på utvalgte utdanninger gir et noe dystrere bilde. De to siste årene har ingeniørutdanningene ved HiST 57,5 % og 56,1 % fullføring på normert tid. I samme rapport er det imidlertid ingen andre ingeniørutdanninger som overstiger 50 % fullføring. 14 Fullføringsprosent for ingeniørutdanningene ved AFT (dvs. fratrukket AITeL) vil for årene 2010, 2011 og 2012 være henholdsvis 75,8 % 73,1 % og 75,5 %. NO-7004

4 Side 4 av 12 Tabell 2 Ingeniørutdanning Fullførte i prosent av opptak Høgskolen i Bergen 66,9 % 66,2 % 66,0 % Høgskole i Oslo og Akershus 72,0 % 59,0 % 57,0 % 70,0 % 69,0 % 71,5 % Denne tendensen gjenfinner vi også om vi forsøker å avdekke reelt frafall ved å korrigere for forsinket studieprogresjon. Studentene ved ingeniørutdanningene ved HiST produserer i større grad enn andre ingeniørstudenter studiepoeng i henhold til egen utdanningsplan. Tabell 3 Gjennomføring i hht. avtalt utdanningsplan: Ingeniørutdanning Gjennomføring % Gjennomføring % Gjennomføring % Høgskolen i Bergen 85,3 84,5 85,9 Høgskolen i Buskerud 80,8 79,3 81,4 Høgskolen i Gjøvik 78,3 78,5 81,3 Høgskolen i Narvik 86,9 68,9 71,7 Høgskolen i Oslo 80,7 80,0 81,4 Høgskolen i Sogn og Fjordane 83,8 90,6 81,5 86,9 86,8 88,5 Høgskolen i Telemark 94,0 89,6 91,1 Høgskolen i Vestfold - 81,1 72,7 Høgskolen i Østfold 80,2 81,3 82,4 Høgskolen i Ålesund 84,1 85,3 82,4 Høgskolen Stord/Haugesund 80,2 79,8 80,8 Universitetet i Agder 86,0 80,8 85,5 Universitetet i Stavanger 76,5 76,1 69,6 Universitetet i Tromsø 79,9 78,9 76,1 Snitt 83,6 81,7 82,1 Selv om ingeniørutdanningene ved HiST relativt sett fremviser en bedre gjennomføringsgrad enn andre ingeniørutdanninger er det fremdeles et omfattende frafall fra disse studiene målt mot enkelte andre profesjonsutdanninger. 15 Det må her også bemerkes at tilførsel av studenter fra andre høgskoler til vårt andre og tredje studieår kompenserer en del for frafall i vårt første studieår. Dette er studenter som måles som frafalt ved opprinnelig utdanningsinstitusjon. Avdelingens tradisjonelle ingeniørutdanninger har i henhold til våre egne beregninger samlet sett i underkant av 15 % frafall. Av disse har elektroingeniørutdanningen (EDT) sammen med logistikkingeniørutdanningen høyest prosentvis frafall. 18 % frafall utgjør hele 74 studenter ved EDT. Omfanget nødvendiggjør naturligvis tiltak for å endre denne situasjonen. Ved begge utdanningene er kvinner vesentlig overrepresentert i frafallsstatistikken. 16 Det er dessuten et fellestrekk for alle ingeniørutdanningene våre at svært store andeler av de som avbryter studiene ikke består den grunnleggende matematikkundervisningen Eksempelvis er det omkring 80 % fullføring på normert tid ved landets sykepleierutdanninger (jfr. DBH-rapporten Fullføring på utvalgte utdanninger) % av de kvinnelige studentene opptatt ved elektroingeniørutdanningen. 25 % av de kvinnelige studentene opptatt ved logistikkutdanningen. 17 ALM001M eller ALM005M NO-7004

5 Side 5 av 12 Det er imidlertid ikke de tradisjonelle ingeniørutdanningene som utmerker seg med størst frafall. Statistikken avdekker at det prosentvis høyeste frafallet ved avdelingen finnes ved Program for matteknologi (MAT), tett fulgt av radiografutdanningen (RAD). Henholdsvis 25 % og 24 % frafall er svært høyt, og gir grunn til utstrakt bekymring. Det totale frafallet ved avdelingen er 17 %. Tabell 4 Studieprogram Kull 2009 Kull 2009 Kull 2010 Kull 2010 Kull 2011 Kull 2011 SUM SUM ANDEL Opptak Frafall Opptak Frafall Opptak Frafall OPPTAK FRAFALL FRAFALT Bygg % Elektro % Kjemi % Logistikk % Maskin % Material % Bioingeniør % Matteknolog % Radiograf % Sum % Generelt Frafallet ved avdelingen er rimelig konstant. Det er små variasjoner mellom de ulike studieretninger og årskull. Frafallet er i overveiende grad forbundet med første studieår. Vi har sett nærmere på tidspunkt for avslutning i våre tilgjengelige rapporter for å kunne gi en mer nøyaktig tidsangivelse, men registreringen foregår for sjelden og tilfeldig til å gi tilfredsstillende data. Oversikter over manglende innleveringer, øvinger, og i noen tilfeller obligatorisk oppmøte, gir indikasjoner, men ikke noe grunnlag for underbygde konklusjoner. I spørreundersøkelsen oppgir imidlertid hele 91 % av respondentene at falt fra i løpet av første studieår. 60 % avsluttet studiene før andre semester begynte. Ut i fra en antakelse om at manglende sosial tilknytning til studiestedet øker sannsynligheten for frafall ble det utarbeidet statistiske rapporter over de frafalte studentenes hjemstedsadresser. Vi fant imidlertid ingen misrepresentasjon knyttet til geografisk tilhørighet. Dette var heller ikke blant forklaringene som fremkom i den kvalitative spørreundersøkelsen. At dette ikke lar seg påvise utelukker ikke muligheten for at man kan gjenfinne ulike former for hjemlengsel som motivasjon hos en del av respondentene som oppga personlige grunner til frafall. En antakelse om at inntakskvalitet innvirker på studentenes gjennomføringsevne lot seg ikke direkte belegge ved å sammenholde frafalte studenters opptaksgrunnlag med den totale studentpopulasjonens opptaksgrunnlag. Derimot observerte vi at studenter fra forkurs til ingeniørutdanning var underrepresentert i materialet, hvilket indikerer at de er bedre forberedt til ingeniørstudiene enn søkere som kommer direkte fra videregående skole. Vi registrerer også at økonomiske årsaker (lån og stipend) oppgis som årsak til frafall. NO-7004

6 Side 6 av 12 Matteknologi Tabell 5 Bachelor i matteknologi Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført MAT har de senere årene slitt med å rekruttere nok studenter. Antallet primærsøkere har vært synkende. 18 Studieplassene blir årlig gjort tilgjengelige på Samordna opptaks restetorg. Til tross for dette har søkermassens karaktersnitt fra videregående skole forbedret seg. Dette er et interessant paradoks all den tid vi tradisjonelt har antatt at antall primærsøkere gir en indikasjon på inntakskvalitet, og at denne innvirker på studentmassens gjennomføringsevne og resultater. NOKUT har imidlertid i liten grad funnet sammenhenger mellom kvalitative inntaksdata og resultatdata under sine ulike nasjonale programevalueringer. 19 I vårt tilfelle vil det nok likevel være rimelig å fastslå at dette har bidratt til høye frafallstall. Det er hovedsakelig to forhold som understøttes av funnene i vår undersøkelse. For det første vil et åpent studium medføre opptak av flere mindre motiverte og dårligere informerte studenter. Halvparten av de frafalte studentene fra MAT deltok i den kvalitative undersøkelsen. I telefonintervjuene oppga mange at de ikke hadde planer om å fullføre studiet, og at de så på det hele som en nødløsning. For det andre fremgår det av våre kvantitative undersøkelser at mer enn 70 % av de som sluttet ved denne utdanningen ikke bestod de grunnleggende emnene i matematikk og kjemi. 20 Det er ikke noe opptakskrav utover generell studiekompetanse. Selv om karaktersnittet fra videregående skole er stigende er altså mange studenter svakere rustet i møte med et realfagstungt studium. I kombinasjon med manglende motivasjon og kjennskap til studiets innhold forklarer dette mye av frafallet, men ikke den markante kjønnsmessige skjevfordelingen. Hele 30 % av de mannlige studentene forlater matteknologi. Radiograf Ved RAD er rekrutteringssituasjonen mye bedre enn ved MAT. I årets opptak hadde utdanningen to kvalifiserte primærsøkere pr. studieplass. 21 Inntakskvaliteten er altså ikke noen gyldig årsaksfaktor i forhold til høyt frafall. Vår radiografutdanning skiller seg heller ikke nevneverdig ut om vi sammenlikner med landets øvrige utdanninger innen dette fagområdet. Det antyder at det kan være fagspesifikke årsaker til deler av frafallet. Resultatene fra spørreundersøkelsen gir da også en indikasjon om at det kan være et misforhold mellom studentenes forventninger om studiets innhold, og dets faktiske egenart. 22 Det er en utfordring å kommunisere dette tydelig til aktuelle søkere. 18 0,4 primærsøkere pr. studieplass i P. Bakken, Kvalitetsreformen: gjennomstrømning og frafall blant studenter, NOKUT-notat % av de 46 studentene ved MAT som enten har sluttet eller begynt på annet studium ved HiST (totalt 368 studenter) strøk i Matematikk (MAT001M), 70 % strøk i Generell kjemi (MAT020M), mens 59 % strøk i Anvendt fysikk (MAT010M). 21 Dette er en stigning fra opptaket høsten 2011 da utdanningen hadde 1,8 primærsøkere pr. studieplass % av de frafalte studentene ved RAD deltok i spørreundersøkelsen. NO-7004

7 Side 7 av 12 Tabell 5 Radiografutdanning Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Tromsø Tabell 6 Radiografutdanning Fullførte i prosent av opptak Høgskolen i Bergen 50 % 50 % 58 % Høgskole i Oslo og Akershus 50 % 52 % 59 % 66 % 69 % 54 % Det er en overvekt av kvinnelige studenter ved RAD. 23 Denne skjevfordelingen er muligens selvforsterkende i den forstand at hele 30 % av de mannlige studentene faller fra. Denne kjønnsdimensjonen må møtes med målrettede miljøtiltak innrettet med sikte på å beholde mannlige studenter. Bioingeniør Tabell 7 Bioingeniørutdanning Opptak Opptak Opptak Fullført Fullført Fullført Høgskolen/Universitetet i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen/Universitetet i Tromsø Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Bioingeniørutdanningen er også et svært kvinnedominert studium, men det gir seg ingen negative utslag i form av kjønnsbasert skjevfordeling av frafall. Gjennomføringsprosenten på landsbasis er varierende, og HiST skiller seg ikke i nevneverdig grad fra de øvrige bioingeniørutdanningene. I likhet med ved RAD kan vi registrere et visst misforhold mellom studentenes forventninger til studiet, og de faktiske forhold. Dette vises som en svak overrepresentasjon av tidligere bioingeniørstudenter blant de som har fått eller søkt om nytt opptak ved annet studium på høgskolen. 24 I tillegg til disse kommer 8 tidligere studenter som i spørreundersøkelsen oppgir at de har byttet studium. 25 Halvparten av dem oppga at de skulle % av studentene opptatt i den undersøkte perioden tidligere bioingeniørstudenter var registrert ved andre studier ved HiST høsten Dette utgjør 20 % av de frafalte bioingeniørstudentene. Totalt 29 stk. (72 %) besvarte undersøkelsen. NO-7004

8 Side 8 av 12 hatt bedre informasjon om studiet og yrket før de begynte. Flere av respondentene mente at bedre kommunikasjon med lærere i undervisningssituasjonen ville ha bidratt til å forhindre deres frafall. Byggingeniør Program for bygg og miljø (BYG) har avdelingens laveste frafallsprosent (11 %). Det er heller ingen påtagelig kjønnsmessig skjevfordeling av frafallet. Vi registrerer dog at faglige grunner angis som sluttårsak i større utstrekning enn ved avdelingens øvrige ingeniørutdanninger. I underkant av halvparten av de som har avbrutt studier ved dette programmet er registrert med ikke bestått i emnet Matematikk 1 (ALM001M). 26 Sammenholdt med resultatene for avdelingens øvrige ingeniørutdanninger er ikke dette alarmerende høyt, men det viser tydelig at det er en utfordring knyttet til matematikkundervisningen. Respondentene i undersøkelsen peker for øvrig på pedagogiske utfordringer og språklige problemer ved BYG som kunne vært løst bedre. Elektroingeniør EDT er utdanningen med desidert flest studenter ved AFT. Samtidig har den også høyest prosentvis frafall blant de tradisjonelle ingeniørutdanningene. Omfanget gjør dette til en betydelig utfordring. Forbedring av frafallstallene ved EDT vil utgjøre en vesentlig forskjell. I likhet med MAT har også EDT hatt vanskeligheter med å fylle de tilgjengelige studieplasser. Inntakskvaliteten innvirker på studentmassens gjennomføringsevne og resultater. Et åpent studium medfører opptak av flere mindre motiverte, dårligere informerte og faglig svakere studenter, som i mange tilfeller benytter opptaket som en mulighet til å søke om overflytting til andre studier ved avdelingen % av de frafalte studentene ved EDT deltok i den kvalitative spørreundersøkelsen. En tredel av disse oppga faglige grunner som årsak til avsluttet studium, mens mer enn 40 % oppga personlige årsaker. Mye tyder på at dette er en tett sammenvevd og gjensidig forsterkende årsakskombinasjon. Det er særlig to emner som utpeker seg som problematiske for de frafalte studentene. Flertallet av de som har avbrutt studier ved EDT er registrert med ikke bestått i matematikk og elektrisitetslære. 28 Undersøkelsen avdekker dessuten et sterkt behov for studiemiljøforbedrende tiltak. Tilbakemeldingene fra de frafalte studentene er entydige når det gjelder behov for bedring av klassemiljøet. Mange oppgir manglende integrering med de andre studentene som årsak til frafall. De etterlyser en mer aktiv og reflektert gruppesammensetning for å skape et sammensveiset og robust studiemiljø. Herunder hører at man bør unngå uhensiktsmessige konstellasjoner, og ta hensyn til kjønnsdimensjonen. Kvinnelige studenter er sterkt underrepresentert ved EDT, 29 men sterkt overrepresentert i frafallsstatistikken. 30 Mye tyder dermed på at skjevfordelingen er 26 Beregningen omfatter både tidligere studenter som har byttet til andre studier ved HiST, og studenter som har avbrutt sine studier ved høgskolen. 27 I vårt utvalg av frafalte studenter fra de siste tre årene hadde hele 17 studenter påbegynt annet studium ved HiST. I tillegg kommer en anslagsvis like stor andel som velger å avbryte utdanningen ved EDT for å studere ved eksterne institusjoner. I den kvalitative spørreundersøkelsen foretatt blant tidligere studenter som ikke er registrert ved HiST gjaldt dette 32 % av respondentene. 28 Matematikk 1 (ALM005M): 73 %. Elektrisitetslære (EDT002T): 60 % 29 7 % av studentene ved EDT i det undersøkte tidsrommet % frafall blant de kvinnelige studentene ved EDT. NO-7004

9 Side 9 av 12 selvforsterkende. Studieprogrammet har en svært stor utfordring forbundet med å beholde kvinnelige studenter. Videre fremkommer det at ordningen med studentassistenter ved gruppeøvinger ikke fungerer etter intensjonen. Dagens øvingsopplegg gir for liten anledning til personlig hjelp og veiledning. Program for kjemi og materialteknikk Både kjemiingeniør og materialteknologi er relativt små utdanninger med oversiktlige studentkull. Undersøkelsen fremviser en svak overvekt av personlige grunner for avsluttet studium. I den utstrekning faglige utfordringer kan tillegges vekt viser statistikken at en overveiende andel av de frafalte ikke har bestått Matematikk 1 (ALM001M), og at Kjemiteknikk (KMT202T) også har bydd på vanskeligheter for studentene. 31 Opptaket ved kjemiingeniørstudiet utviser en ganske balansert kjønnsfordeling, men mannlige studenter er overrepresentert i frafallsstatistikken. Dette bør møtes med målrettede miljøtiltak innrettet med sikte på å beholde mannlige studenter Program for maskinteknikk og logistikk Ved logistikkutdanningen fremviser statistikken en kjønnsmessig skjevfordeling i form av en overrepresentasjon av kvinner blant de frafalte studentene. Utvalget er imidlertid så lite at det vanskelig lar seg gjøre å trekke konklusjoner av det tilgjengelige materialet. Maskiningeniørutdanningen er langt større, og tidligere studenter derfra utviste også god oppslutning om undersøkelsen. 32 Av deres tilbakemeldinger fremgår det tydelig at utdanningen har pedagogiske utfordringer som det bør gripes fatt i. Flere formidlet frustrasjon over at klager vedrørende undervisningskvalitet ikke ble fulgt opp i form av tiltak, og at dette var en konkret årsak til frafall fra dette studiet. I likhet med ved de øvrige ingeniørutdanningene utmerker matematikkemnet i første semester (ALM001M) seg som en hindring for våre frafalte studenter. 33 Potensiale Frafallet medfører lavere studiepoengsproduksjon enn forutsatt, hvilket gir et inntektstap for avdelingen. AFT får etter satser for 2012 årlig tilført NOK ,- pr. avlagt studiepoengsenhet (SPE) i kategori E, og NOK ,- pr. avlagt SPE i kategori D. En student med normert studieforløp avlegger en SPE i året. Rensket for ulike feilkilder viser høgskolens oversikter at 290 studenter avsluttet sine studier ved AFT i løpet av en treårsperiode. Totalt gjennomsnittlig årlig inntektstap knyttet til frafall vil dermed beregnes til NOK ,-. 34 Omkring en fjerdedel av dette inntektstapet kan relateres til frafallet ved EDT. 35 Det vil følgelig være kostnadseffektivt å prioritere tiltak som bidrar til forbedring av studieprogresjonen ved dette programmet. 31 Kjemiingeniør: ALM001M: 65 %, KMT202T: 53 %. Materialteknologi: ALM001M: 67 %, KMT202T: 47 % % av de frafalte maskiningeniørstudentene besvarte den kvalitative spørreundersøkelsen. 33 Maskin: 74 % av de frafalte studentene har ikke bestått ALM001M. Logistikk: 53 % av de frafalte studentene har ikke bestått ALM001M. 34 Frafall kategori D (BIO og RAD): ( studenter)/3 år * kroner = ,- Frafall kategori E (Øvrige): 213 studenter / 3 år * kroner = , studenter / 3 år * kroner = ,- NO-7004

10 Side 10 av 12 Det skisserte inntektspotensialet forutsetter optimal studieprogresjon og en nullvisjon for frafall. Om vi forholder oss til andelen tidligere studenter som oppgir at HiST kunne ha forhindret deres frafall vil vi få et mer realistisk anslag. 18 % av respondentene i spørreundersøkelsen oppga at HiST kunne ha forhindret at de avsluttet sine studier. Forutsetter vi at dette er et representativt utvalg vil et minimumsanslag over årlig inntektspotensial være i underkant av NOK ,-. 36 Vi tør imidlertid anta at avdelingen vil kunne treffe flere ulike tiltak som respondentene ikke har tatt i betraktning ved en vurdering av høgskolens mulighet til å hindre dem fra å avslutte sitt studium. Det er også en noe høyere tilbøyelighet til å mene at det kunne vært iverksatt virksomme tiltak blant respondentene fra EDT. Dette tyder på at målrettede tiltak ved dette studieprogrammet vil ha særlig god effekt, og øke potensialet enda mer. Det skisserte anslag av realistisk inntektspotensial utgjør anbefalt maksimal kostnadsramme for frafallsreduserende tiltak med tanke på kostnadseffektivitet. Tiltak Gjennomgangen av resultatstatistikk for frafalte studenter avslørte at matematikkemnene i første studieår ikke uventet utgjør en betydelig faglig hindring for denne gruppen ved samtlige studieprogram. Med innføringen av ny rammeplan for ingeniørutdanning er matematikkemnene i første studieår fra høsten 2012 utvidet til 10 studiepoengs omfang ved BYG, EDT, KMT og MAL. 37 Våre funn er derfor ikke direkte overførbare til eksisterende emner, men fullt gyldige da de entydig fastslår at studentene har store utfordringer med matematiske fag. Dette gjelder også for HBIO1003 og TMAT1003. Arbeidsgruppen foreslår at det i første undervisningstime arrangeres en test av studentenes ferdigheter i matematikk. Vi anbefaler at Norsk matematikkråds forkunnskapstest benyttes. 38 Kartleggingen kan danne grunnlag for gruppeinndeling der en i det pedagogiske opplegget tar hensyn til studentenes kunnskapsnivå. Studenter som oppnår lavere poengsum enn gjennomsnitt for aspirerende ingeniørstudenter bør få oppfølging gjennom et obligatorisk ekstra øvingsopplegg. 39 Mange studenter etterspør et bedre og tydeligere organisert øvingsopplegg med mer oppgaveløsning i mindre grupper. Kostnadene ved ett slikt opplegg er avhengig av hvordan man velger å organisere dette. Dagens matematikkundervisning ved ingeniørutdanningene foregår over femten uker. Et ekstra obligatorisk øvingsopplegg vil medføre økt arbeidsinnsats for faglærer, og engasjement av flere studentassistenter. Forutsetter vi én ekstra øvingstime i uken der én studentassistent betjener fem grupper bestående av fem studenter vil det ukentlig utgjøre nitten studentassistenter/timer med høstens opptakstall til ingeniørutdanningene. Tiltaket vil koste i underkant av NOK ,- om det omfatter alle studenter. 40 Tilføyer vi tilsvarende for HBIO1003 og TMAT1003 blir utgiften totalt omkring NOK ,-. 41 Faglærer kan i et slikt opplegg gi flere undervisningstimer, eller selv være tilgjengelig under oppgaveløsning. Én times ekstra ukentlig arbeidsinnsats i femten uker vil anslagsvis utgjøre i underkant av NOK 6000,- for en førsteamanuensis med 10 års ansiennitet. 42 For de syv ingeniørutdanningene gir dette en minimumskostnad á NOK ,-. Nødvendig antall 36 Anslaget er en fremskriving basert på prosentvis fordeling i den undersøkte populasjonen. 37 TALM1001 ved BYG, KMT & MAL. TALM1003 ved EDT. 38 Testen lages annethvert år. Siste utgave høsten Den til enhver tid nyeste utgave kan anvendes. 39 Gjennomsnittlig poengsum for studenter som begynner ingeniørutdanning: 20,44 av totalt 44 poeng studentassistenter * NOK 200,54 (timelønn) * 15 uker = NOK , studentassistenter * NOK 200,54 (timelønn) *15 uker = ,50 42 Gjennomsnittlig total timelønnskostnad ved AFT for førsteamanuensis med 10 års ansiennitet er NOK 394,80. Eksemplet omfatter ikke eventuell forberedelsestid til undervisning. NO-7004

11 Side 11 av 12 ekstra ukentlige undervisnings og veiledningstimer må vurderes i det enkelte tilfelle. Da arbeidsgruppens forslag kun omfatter studenter med dokumentert svake kunnskaper innen matematikk vil kostnadene bli noe lavere enn her skissert. EDT har størst andel av det totale frafallet. Det vil følgelig være kostnadseffektivt å prioritere tiltak som bidrar til forbedring av studieprogresjonen ved dette programmet. Undersøkelsen har avdekket en betydelig kjønnsmessig ubalanse, og behov for studiemiljøforbedrende tiltak. Arbeidsgruppen anbefaler økt bevissthet omkring gruppedynamikk, og fastlegging av kriterier for gruppesammensetning. Det underrepresenterte kjønn bør sikres egne arenaer som underbygger inklusjon. Man bør vurdere om det ved EDT skal opprettes grupper bestående kun av kvinnelige studenter. Alderssammensetning bør også være et kriterium ved gruppesammensetning. Dette vil imidlertid ikke være tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak. EDT bør derfor utarbeide en plan for hvordan de ønsker å styrke studentenes følelse av tilhørighet til studiet. Det vil muligens være hensiktsmessig med sosiale aktiviteter med en tilnærmet obligatorisk deltakelse. Det har videre fremkommet at dagens øvingsopplegg med studentassistenter ikke fungerer etter intensjonen. 43 Vi anbefaler at det utarbeides en detaljert arbeidsinstruks som innskjerpes ovenfor studentassistentene. Det er særdeles viktig at studentene får reell tilgang til veiledning i øvingstimene. Mange ønsker seg dessuten intensivert veiledningskapasitet i form av flere studentassistenter før eksamen enn ellers i semesteret. Dette må vurderes for emnene Elektrisitetslære (TELE1002) og Matematikk 1 (TALM1003). Mange emner med obligatoriske øvingsopplegg opplever relativt høyt frafall. Arbeidsgruppen mener at det vil være hensiktsmessig å etablere bedre rutiner for registrering av innlevering underveis i semesteret slik at studenter som ikke består, eller ikke leverer innen fastsatt frist, kan fanges opp i tide, og gis tilbud om rådgivningssamtaler med studieveileder ved SKB. Ved noen studieprogram er det en markert misnøye med undervisningskvaliteten. Tiltak må iverksettes der dette avdekkes ved rutinemessig emneevaluering. Det bør avsettes tid til formell pedagogisk kompetanseheving og kontinuerlige oppfriskningskurs. Ved tilsetting bør formell pedagogisk kompetanse være en forutsetning. I tilfeller der dette fravikes bør det være et vilkår at formell pedagogisk kompetanse oppnås innen et visst antall år. Det må da utarbeides forpliktende fremdriftsplaner for den enkelte. Der undervisningen ikke foregår på norsk registrerer vi at det har negative utslag på studentenes oppfattelse av undervisningskvaliteten. Arbeidsgruppen mener at det må vurderes om undervisningen i første studieår utelukkende bør foregå på norsk. En mulig innfallsvinkel vil være å kreve Folkeuniversitetets Norsk språktest høyere nivå (såkalt «Bergenstest») ved nyansettelser av utlendinger. Ved BIO og RAD viser resultatene fra spørreundersøkelsen at studentenes forventninger til studiene ikke samsvarte med virkeligheten, og at dette var en betydelig årsak til frafall. Ved markedsføring av disse studiene er det en stor utfordring å gjøre tydelig forhåndsinformasjon bedre tilgjengelig for søkermassen. 43 Studentassistenter benytter nå øvingstimene til å rette innleverte oppgaver. Studentene vegrer seg da for å be om hjelp. NO-7004

12 Side 12 av 12 Høyt frafall av mannlige studenter ved MAT og RAD nødvendiggjør målrettede tiltak ved disse studieprogrammene. Undersøkelsen ga dessverre ikke entydige indikasjoner når det gjaldt årsakene til overrepresentasjonen av menn i frafallsstatistikken. Dette må derfor undersøkes nærmere ved det enkelte program. Vi anbefaler derfor at det nedsettes arbeidsgrupper ved MAT og RAD som utarbeider forslag til målrettede tiltak rettet mot mannlige studenter. Prioritering 1. Obligatorisk øvingsopplegg for studenter som presterer under gjennomsnittet i Norsk matematikkråds forkunnskapstest 2. Plan for studiemiljøforbedrende tiltak ved EDT 3. Kriterier for gruppesammensetning ved EDT. Redusert gruppestørrelse og mer oppgaveløsning 4. Etablere rutiner for registrering av innleverte obligatoriske arbeider, og videre henvisning til rådgivningssamtale hos studieveileder ved SKB 5. Instruks for studentassistenter 6. Bedre formidling av forhåndsinformasjon om studiene ved BIO og RAD 7. Nedsette arbeidsgrupper ved MAT og RAD som skal utarbeide forslag til målrettede miljøtiltak blant mannlige studenter ved disse studieprogrammene 8. Pedagogisk kompetanseheving 9. Formell pedagogisk kompetanse som vilkår ved tilsetting 10. Kun norskspråklig undervisning i første studieår 11. Flere studentassistenter før eksamen 12. Norsk språktest høyere nivå, ved nyansettelse av utlendinger Arve Sletten Harald Bruland Roger Mårvik Eirik Spets Pål Risan Ragnhild Madsen rådgiver tillitsvalgt NITO studenttillitsvalgt førsteamanuensis studierådgiver konsulent Vedlegg: Mandat prosjektet «Fakta om frafall» Spørreundersøkelse «Fakta om frafall» Kopi: Studieleder Tomas Rønsberg Studieleder Ketil Arnesen Studieleder Terje Robert Meisler Studieleder Rolf Edvard Petersen Studieleder Hallstein Hemmer Studieleder Kari Skjesol Torbergsen Studieleder Benny Per-Axel Ehrnholm Studieleder Atle Hannisdal Studiekoordinator May Sigrid Olsen Studiedirektør Gunnar Bendheim Prorektor Arnulf Omdal Rektor Trond Michael Andersen NO-7004