REFERAT FRA ÅRSSAMLING I CHANGEMAKER

Transkript

1 REFERAT FRA ÅRSSAMLING I CHANGEMAKER Ellingsrud april 2013 Start: 12. april kl Slutt: 14. april kl Vedlegg: Vedtaksprotokoll Endringsforslag 1

2 Saksliste Sak 1: Sak 2: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Sak 10: Sak 11: Sak 12: Sak 13: Sak 14: Sak 15: Sak 16: Godkjenning av innkalling, saksliste, dagsorden og kjøreregler (vedtakssak) Konstituering (vedtakssak) Valg av: a) Ordstyrere b) Referenter c) Tellekorps d) Redaksjonskomiteer Sak 3: Årsmeldinger og rapporter - Hva skjer i Changemaker (vedtakssak) Bevegelse i bevegelse Politisk kampanje i fasteaksjonen (vedtakssak) Klimautvalget og mandat for nasjonale fornybartiltak i plattformen Revidering av Changemakers politiske plattform (vedtakssak) Revidering av Changemakers vedtekter (vedtakssak) Changemakers økonomi (vedtakssak) Regionale frivillighets- og Changemaker-kontor Revidering av Changemakers handlingsplan Hovedtema m/valg Uttalelser Presentasjon av kandidater til verv a) Valg og vedtak - vedtekter b) Valg og vedtak - plattform, uttalelser, handlingsplan c) Valg og vedtak - verv Eventuelt og møtekritikk Leder Ingrid Aas Borge ønsker velkommen til årssamlingen (ÅS). Ber om lov til å hoppe over sak 1 og gå rett til sak 2 og valg av ordstyrere. Forslag til ordstyrere: Stian Seland, Jarand Ullestad og Jon André Hvoslef-Eide. Ordstyrere valgt ved akklamasjon. 2

3 Sak 1: Godkjenning av innkalling, saksliste, dagsorden og kjøreregler Saksfører: Sentralstyret Delegat 20: I Changemaker er det vanlig å starte møtet med Til ungdommen. Ordstyrerbordet stiller seg bak dette forslaget. Ingen argument mot. Sang. Forslag til vedtak: årssamlingen godkjenner innkalling og vedtar saksliste, dagsorden og kjøreregler. Delegat 42: Forslag på sak 12: Frist for innlevering hovedtema: Møteslutt i dag. (Vedtatt m/flertall) Delegat 20: 1) Endring i dagsorden: En hilsningstale 12.45, foreslår at Sak 5 begynner Etter pause hilsningstale. Ordstyrer: Tid vil endres fortløpende. 2) Forslag til kjøreregler: Stryke del av punkt 11 Deretter holdes det tre min. støttetaler, først for innstilt kandidat, deretter benkekandidat (Forslag falt med overveldende flertall) Delegat 69: Ikke stryke, viktig med støttetaler. Delegat 76: I forbindelsen årsrapport fra Kontrollkomiteen, ønsker komiteen ekstra tid til å legge fram tanker om Kontrollkomiteens rolle fremover. Delegat 67: Hvordan leveres endringsforslag? - Leveres opp til ordstyrerbenk. Tidsfrist kveld. Delegat 55: Knirkelydens kilde? - Ordstyrerbord. Enstemmig vedtatt å sette frist til å melde inn forslag til hovedtema til fredag kveld. Sak 2: Konstituering Forslag til ordstyrere: Stian Seland, Jarand Ullestad og Jon André Hvoslef-Eide. Forslag til referenter: Sven Larsen og Caroline Midttun Rostrup. Forslag til tellekorps: Changemakers sekretariat. Forslag til redaksjonskomiteer: Vedtekter: Maria Soot-Ryen, Brit Nerhus og Jon Schjelderup. Handlingsplan: Johanne Ligaards, Mari Aune og Live Margrethe Langmoen Kvelland. Uttalelser: Hanna Sofie Lindahl, Åsmund Oltedal og Tuva Widskjold. Politisk plattform: Hans Inge Alander, Helene Onshuus og Ingebrikt Kvam. Forslag til underskrivere av protokoll: Diego Vaula Foss og Johanne Ligaard. Alle forslag ble valgt ved akklamasjon. Sak 3: Årsmeldinger og rapporter - Hva skjer i Changemaker Saksfører: Ingrid Aas Borge Sentralstyrets årsmelding skal godkjennes av årssamlingen. Lokalgruppenes årsmeldinger blir lagt frem for årssamlingen til orientering og inspirasjon, og skal ikke godkjennes. 3

4 Dokument: Årsmeldingen Presentasjon fra Sentralstyret: Ingrid Aas Borge går gjennom Changemaker Årsmeldingen Presentasjon fra kontrollkomité: Pål Bergset Ulvedal legger frem rapport. I komiteen sitter også Andreas Aarflott. Komiteen gått gjennom Årsmelding fra Sentralstyret, og pga. lite brudd på vedtekter, eller spørsmål om det, har kontrollkomiteen hatt lite å gjøre. Dokument: Uttalelser - Kontrollkomiteens rolle i organisasjonen 2013 Uttalelsen foreligger skriftlig. Kontrollkomiteen vet ikke om det er bruk for dem. Gjennomføre vedtektsendringer: Kontrollkomité som organ får innkalling og referat fra komiteer og sentralstyret for å kunne ha oversikt. Ønsker også å kunne bli kontaktet av lokalgrupper/ sentralstyre/andre interesserte ved usikkerhet rundt vedtekter. Sentralstyrets Årsmelding ble godkjent. Sak 4: Bevegelse i bevegelse Saksfører: Arbeidsutvalget Mari (nestleder) introduserer Bevegelse i bevegelse er fast sak på ÅS i Changemaker. Det er en debatt der store spørsmål om hvem vi er, hvordan vi jobber og hva vi vil, blir tatt opp. Det er ikke en vedtakssak, det gir rom for å være visjonære og tenke store og gjerne impulsstyrte tanker. Diskutere i grupper, alle kommer til orde. Sentralstyret i Changemaker avgjør årlig hva som skal diskuteres. I år vil vi diskutere lokalgruppenes plass i Changemaker og veien videre for at vi skal fortsette å ha de beste lokalgruppene i organisasjonsverden. Bakgrunn for saken: Vi har rekordmange lokalgrupper i Changemaker for tiden, 20 lokalgrupper spredt rundt om i landet. Det er både studentgrupper og lokalgrupper. Gruppene har ulike interesser og ulike temaer de ønsker å jobbe med. Faddergruppa i sentralstyret koordinerer oppfølging og kontakt med lokalgruppene. Sentralstyret og kontoret arrangerer ledertreningshelg hver høst, gruppene får tilbud om ca. 1 besøk pr. halvår og alle gruppene får tilbud om Changemaker-kurset. Vi ønsker at alle gruppene skal bestå og aller helst vil vi ha flere grupper samt å styrke eksisterende grupper på en bærekraftig måte for lokalgruppen og for sentralleddet. Til diskusjon: 1) Hva skal en lokalgruppe i Changemaker jobbe med? Bestemmer de dette helt selv, eller finnes det begrensinger som de må forholde seg til? Hvem kan i tilfelle bestemme det? 2)Hvilken plass bør lokalgruppene ha i hovedtemakampanjen til Changemaker? 3) Hvordan kan vi som organisasjon jobbe for nye lokalgrupper, og sikre at eksisterende lokalgrupper fortsetter etter sommeren? 4

5 4) Hvordan kan vi sørge for at sentralleddets oppfølging av lokalgruppene er bærekraftig, etter hvert som vi (forhåpentligvis) får flere lokalgrupper? Bør lokalgruppene bli mer selvdrevne? Hvordan kan de eventuelt bli det? 5)Burde vi satse mer på opplæring av lokalgruppeledere i Changemaker? I tilfelle, hvordan burde vi gjør det? 6) Hva slags rolle bør Changemakers lokalgrupper ha på helgearrangementer som SNU? Skal de bare være deltakere eller skal de være med som arrangørressurser. Gruppefremlegg: 1) Diskuterte punkt 1 og 2: Forslag om å få en mer lokal vinkling på kampanjen, mer rettet mot kommune, fylker, bydeler. Hvordan kan disse gjøre ting annerledes? Sende brev til også lokale folkevalgte. Lokalgruppe kan også jobbe fritt med lokale saker, ikke bare hovedkampanjer. Forslag om lokalgruppe-kokebok - hva kan en lokalgruppe gjøre i løpet av et år. Mer delegering i forbindelse med hovedkampanje. 2) Diskuterte punkt 1 og 2: også snakket om kokebok/retningslinjer for lokalgruppearbeid på årsbasis, hva kan man engasjere seg i som Changemakere - retningslinjer for dette, når er man Changemaker og når er man privatperson. Lokalgruppene har en rolle med å få ut informasjon, men ønsker mer konkrete tiltak rettet mot kommuner, mer spissede tiltak. Omstrukturering av hovedtemakampanjeproduksjon. 3) Diskutert punkt 3 og 4: I gruppene: frie møter, god og lett stemning, regelmessige møter. Rekruttering: konfirmanter, ungdomsklubber, viktig å være synlig lokalt, lokalpolitikere, media, vgs. og mer besøk fra Kirkens Nødhjelp. Lokalgruppeutveksling, eller opplæring/oppstart fra en erfaren lokalgruppe til en mindre erfaren / nystartet- 4) Diskutert punkt 3 og 4: Potensiale for Changemakergrupper og Changemaker-valgfag på folkehøgskoler. Utfordring her er nye grupper hvert kull, avhenger av kontinuitet i valgfag skolen og mulighet for studentgrupper etter endt folkehøgskoleår. Starte lokalgrupper der det er Changemaker-konfirmanter. Lokalgruppene selv må ha fokus på rekruttering, øke medlemstall, selvskolering, få mer konkrete mål til lokalgruppene (kokebok) Changemaker-kurs, spesielt de yngste gruppene. Fadderordning, kontaktperson i sentralstyret. Changemaker-skolen kan potensielt bli et ledertreningsopplegg, viktig med gode kurs osv. for å få et bærekraftig Changemaker. 5) Diskutert punkt 5 og 6: Tenkt mer på generell skolering av lokalgrupper, fordi ledere/sterke ressurspersoner vil etterhvert forlate gruppen. Ha det senere på høsten, et eget kurs/seminar på SNU. Lokalgruppens rolle på internasjonale arrangementer, bra med engasjement. Ved valg av område for SNU er det viktig å legge til grunn at man har gode og velfungerende lokalgrupper. 6) Diskutere punkt 5 og 6: Bredere fokus på enkeltmedlemmer og lokalgruppen generelt, og ikke bare ledere. Bedre med Changemaker-skolen, og ikke bare ledertreningshelg. Må være aktuelt for nye og gamle medlemmer å delta, ergo ikke bare introduksjonskurs. Det kan fort bli mye arrangering for lokalgrupper, diskutert rundt hvor mye en lokalgruppe skal være med å arrangere. 5

6 7) Diskutere punkt 6 og 1: Se an gruppestyrken når det gjelder arrangement, ved for tunge oppgaver kan det drepe lysten til lokalgruppen. Kan sentralstyret/sentralledd ta det organisatoriske ansvaret, mens lokalgruppen kan ha mer programansvar. Få arrangert på en folkehøgskole, få med hele skolen, rekruttere nye medlemmer. Grense for hva hver lokalgruppe kan gjøre, vanskelig å vite hva lokalgruppen vil gjøre er i samsvar med Changemaker-politikk. Knytte lokalgruppe mer opp mot politisk utvalg. Ved oppstart ha en velkomstskolering av et politisk utvalg, og kanskje velge det lokalgruppen helst vil jobbe med. 8) Diskutere punkt 6 og 1: Viktig å ha stor takhøyde og rom for lokale uttrykk, men samtidig skape tilhørighet til Changemaker. Passe på at ikke Sentralstyret styrer hva lokalgruppene skal jobbe med. Utveksle råd/tips ved neste ÅS om hvordan man jobber med. Forslag: Mal for arrangement, slik at lokalgruppene kan se hva som skal planlegges og hva som må tenkes på. Felles ramme for arrangement. Kan godt være mer ansvar til lokalgruppene, men ikke nødvendigvis fullt ansvar. Kan forvente at studentgruppene mer ansvar og at de kan arrangere studenthelg i stor grad selv. Kommentarer: Delegat 79: Kartlegging ved årets start, se på hva lokalgrupper ønsker å bidra med. Delegat 94. Godt forslag med kokebok. Kan bli mye usikkerhet rundt hva lokalgruppen skal gjøre, da spesielt for de som er nystartet og står på egen bein. Delegat 55: Perm med løsark i en slags kokebok, slik at når politikken i Changemaker endres kan dette også endres. Sak 5: Politisk kampanje i fasteaksjonen Saksførere: Elisabeth G. Ruud og Hanna L. Wernø Overordnet fokus for Fasteaksjonen 2013 og 2014 er enkeltmennesker og deres mulighet til å være endringsaktører ( Sammen For Andre ). Kampanjemateriellet viser mennesker i Sør som gjør en forskjell gjennom utviklingsprosjekter og beslutningspåvirkning. Den politiske kampanjen handler om at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland. Det politiske kravet er: Norge må investere betydelig mer av Oljefondet i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode! Bakgrunnsinformasjonen: Verden mangler mer enn 600 millioner jobber. Det norske oljefondet er en av verdens største sparegriser, som kan skape arbeidsplasser og bekjempe fattigdom. Men oljefondet er plassert nesten bare i rike land. Sakens kjerne: Vi ønsker å diskutere kampanjen og det politiske kravet på nytt, og vil gi årssamlingen mulighet til på nytt å vurdere om dette er en kampanje Changemaker kan stå inne for. Vårt inntrykk av prosessen fra i fjor og fram til det endelige posisjonsnotatet lå klart i midten av mars er at det har vært mange innspill og mye skepsis fra Changemaker, både Landsstyret og Sentralstyret, som ikke er reflektert i politikken som ligger til grunn for kampanjen. Grunner til at vi, saksframleggerne, er skeptiske til det politiske kravet: 1 Vi mener at det politiske kravet, og politikken i posisjonsnotatet, ikke dekkes av Changemakers politiske plattform sånn den er i dag. 6

7 2 Vi frykter at konsekvensene av et krav om økte investeringer til utviklingsland kan bli å måtte godta bilaterale investeringsavtaler (BITS) som et nødvendig onde. Changemaker har lenge vært sterkt i mot alle planer om investeringsavtaler mellom Norge og utviklingsland, og det er mulig at denne kampanjen undergraver vår motstand mot BITS, særlig siden Kirkens Nødhjelp ikke har bestemt seg for hva de mener om slike investeringsavtaler. 3 Vi mener at det er unødvendig at Changemaker har fokus på økte investeringer til utviklingsland. Det er flere og flere utviklingsland som regnes som stadig mindre risikofylte og det er mange land og selskaper som mener at det er lurt å investere i framvoksende økonomier. Særlig har Afrika i løpet av de siste årene blitt løftet fram som kontinentet å investere i. Det er mange stemmer som roper om dette, vi trengs ikke her, vi har andre oppgaver. 4 Vi mener kampanjen framstiller kontroversiell politikk uten å diskutere mulige negative konsekvenser. I utviklingspraten har det gradvis vært en overgang fra å snakke mye om viktigheten av handel for å skape utvikling til å fokusere på viktigheten av å tiltrekke seg investeringer. Den prosentvise økningen i investeringer (foreign direct investments) er nå høyere enn prosentvis økning i handel. Dette er mange utviklingsland veldig opptatt av, og de gjør seg attraktive ved å love skattefritak, inngå bilaterale investeringsavtaler og gjennom andre investeringspromoterende tiltak. De gir fra seg politisk handlingsrom og vi ser kanskje konturene av et nytt race to the bottom. 5 Det er sterk korrelasjon mellom økonomisk vekst og investeringer, men det finnes ingen sterke bevis for at investeringer fører til økonomisk vekst. Det er dessuten store forskjeller fra sektor til sektor. Det er også slik at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til utvikling. Dette avhenger av regelverk og økonomiske instrumenter som ikke nødvendigvis er på plass i fattige land. 6 Det er mange grunner til at Oljefondet bør være investert i flere land, også fattige land det er blant annet økonomisk lurt å spre risiko. Men vi mener at dette ikke er utviklingspolitikk. 7 Vi mener at Changemaker, og i og for seg også Kirkens Nødhjelp, har en mye viktigere jobb å gjøre med å sikre at de investeringene som kommer til fattige land, for de kommer, faktisk kommer fattige mennesker til gode. Vi må jobbe for å få på plass strukturer som sikrer at land får investeringer uten å måtte gi slipp på politisk kontroll, vi må jobbe for å få på plass sterke internasjonale retningslinjer for investeringer og vi må jobbe for at det stilles krav til investor, ikke bare til vertslandet. Den etiske forvaltninga av Oljefondet er ikke god nok, men det er i hvert fall et fond med relativt sterke etiske retningslinjer sammenlignet med andre selskaper vil vi virkelig være blant dem som presser på for at selskaper skal investere mer i sårbare økonomier når det er så mangelfulle internasjonale rammeverk som det vi ser i dag? Spørsmål til diskusjon: Burde Oljefondet brukes som et utviklingspolitisk verktøy? Er det urettferdig at Oljefondet per i dag investerer veldig lite i utviklingsland? Fører denne kampanjen til en endring av strukturer? Burde vi heller fokusere på regelverk og instrumenter for å sikre at investeringer kommer fattige til gode? Har vi blitt hørt i prosessen? Er dette også Changemakers kampanje? Forslag til vedtak: Changemakers Arbeidsutvalg setter ned en gruppe bestående av personer fra Sentralstyret og politiske utvalg som i samarbeid med Kirkens Nødhjelp utarbeider et nytt krav til neste års fasteaksjon som fortsatt ligger under temaet investeringer. Dette kravet må ha forankring i Changemaker sin plattform. Det nye kravet må vedtas av landsstyret. 7

8 Dersom dette ikke lar seg gjøre, og kampanjen fortsetter i sin nåværende form trekker Changemaker seg fra den politiske kampanjen i Dette betyr at foredrag i fasteaksjonstiden ikke arrangeres i sentral Changemakerregi. (Changemakere kan selvsagt fortsatt bidra om de ønsker det). Bakgrunn om fasteaksjonen: Hvert år i fastetiden (de siste ukene før påske) arrangerer Kirkens Nødhjelp en innsamlingsaksjon der menigheter i hele landet samler inn penger til Kirkens Nødhjelps prosjekter. I samme periode arrangeres en politisk kampanje som utgjør en viktig del av fasteaksjonen. Changemaker eier 50 % av den politiske kampanjen som inngår i fasteaksjonen, så Changemaker og Kirkens Nødhjelp samarbeider om den politiske kampanjen og bestemmer sammen hvilket politisk tema det skal drives kampanje på og hva som skal være det politiske kravet. Changemaker kommer med innspill gjennom vedtak på årssamlingen, som bestemmer hva Changemaker ønsker at skal være tema for den politiske kampanjen, og gjennom vedtak i Landsstyret, som vedtar ordlyd på kravet. Videre er det Sentralstyret og Arbeidsutvalget som i møter med Kirkens Nødhjelp diskuterer hvordan den politiske kampanjen skal se ut. Dersom det er et politisk utvalg som jobber med temaet som er valgt så er de også involvert i prosessen. Bakgrunn om fjorårets prosess: Dokument: se sakspapir Diskusjon: Forslagsstillere: Teoretisk og empirisk forskning viser ikke at investeringer i utviklingsland fører til utvikling. Vi må ha et politisk rammeverk som sikrer at investeringer fører til bærekraftig utvikling. Etiske rammeverk og codes of conduct er ikke adekvat, fordi det viser seg at dette ikke har sterk nok effekt. Delegat 85: Hva kan det nye kravet være? Forslagstillere: i forslaget står mye i rammeverket som foreligger. Et rammeverk må være juridisk forpliktende. Støtte krav om investeringsplikter, ikke bare investeringsrettigheter. Må sikre at investeringene fører til bra ting, det er ikke sikkert slik kampanjekravet er utformet nå. Delegat 65: Man er ikke sikker på at investeringene blir etiske? Forslagstillere: ja, det kan være en ting. Det blir feil å promotere dette som et sikkert verktøy, fordi det er et usikkert verktøy for utvikling. Delegat 20: ja, det trengs rammeverk for gode investeringer i u-land. Det savner vi i KN og CM. Godt forslag at man skal sette ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med KN på dette. Bra å gå inn i en slik dialog, og det er antakeligvis KN villig til å bli med på. Delegat 68: er ikke enig. Vi bør ikke trekke oss fra fasteaksjonen. Investeringer skal gå til sektorer som gir mange arbeidsplasser. Det er nødvendig for utvikling. God innvending: ikke godt nok utviklet rammeverk på investeringer. Vi bør ikke vente på rammeverk før vi handler, vi må jobbe parallelt. Delegat 77: ofte har vi gjort tingene først, og det har hatt gode konsekvenser. Om 15 år må vi også stå for det vi gjør 8

9 Delegat 20: investeringer kan også føre til negative konsekvenser. Bønder kan miste mulighet til å kjøpe verktøy osv. Økonomisk utvikling kan føre til økt ulikhet. Fattige kan oppleve en relativ nedgang. Forslagsstillere: noe får det bedre og noen får det verre. Men det er ikke en innsigelse mot endring. Investeringer i små og mellomstore bedrifter kan gi positive konsekvenser for fattige. Hilsningstale Harald Zaccarias B. Hansen fra Spire årssamlingen godtok hilsningstale inni sak 5. Delegat 69: spørsmål først: hvem bestemmer om CM skal trekke seg fra kampanjen? Kampanjen er absolutt forankret i CM. CM ble ikke alltid hørt, men sentralstyret i fjor mente at dette var en kul måte å jobbe på. Hva kan oljefondet gjøre som er bra for verden? Kan vi tenke gode investeringer først, og gjøre gode investeringer med det store fondet vi er. Delegat 83: vedtaket er hvis KN ikke går med på å endre bør CM trekke seg. Delegat 20: ja, vi har vært involvert i prosessen. Hva har gjort at vi likevel føler på mangel av tilhørighet? Vi kan ikke nok om politikken, den er ny for CM. Arbeidsgruppa er et konstruktivt forslag for å skape eierskap. Delegat 69: politikken kan formes innenfor kampanjen som ligger der. Det er en god politikk. Det er utfordrende å jobbe med tema vi ikke kjenner fra før, men arbeidsgruppe kan jobbe innenfor eksisterende politikk. Delegat87: kan komme med andre forslag til vedtak, og det bør nevnes i debatten. Delegat 76: ingen enighet om hva som fører til vekst i noen forskning. Heller ikke med investeringer i u-land. Dårlige investeringer kan være med å sementere dårlige maktforhold gjennom korrupsjon. Investeringer i infrastruktur kan være bra for utvikling, men har ikke troen på at denne kampanjen kommer til å bidra til investeringer i infrastruktur. Det er folk i finansdep. som er skeptiske til å reservere bit av oljefondet til u-land. Delegat 69: bekymringene er ivaretatt, det er ikke med en andel av oljefondet som er reservert til investeringer i u-land. Delegat 81: vi håper at investeringene blir bedre. Det er risiko for at investeringene går dritt hvis ikke vi har et skikkelig rammeverk for utvikling. Mange land trenger kapital. Hva er kriteriene for når vi trengs og ikke trengs? Delegat 31: det er alltid risiko. Vi tar steget for tidlig, vi må ha gode rammeverk før vi sier kjør på med investeringer. Det kan gå utover fattige mennesker. Delegat 21: det er mye fokus på den første delen. Det ligger i kortene at vi ikke vet hvordan vi skal få investeringer på en god måte. Vi er ikke selvsikre på kampanjen, men det er et bra krav. Vi ønsker at Norge skal finne løsninger i framtiden. Skummelt å trekke fram forskning generelt når det gjelder investeringer, fordi det er store variasjoner. Delegat 20: siden vi ikke vet og forskere ikke er enige, burde vi ha et rammeverk først. Vi må være en aktør som finner gode løsninger. Delegat 81: rart om vi ikke skal basere oss på forskning. 9

10 Delegat 87: rart at vi ikke trengs som pådriver for dette. Det handler ikke om hvorvidt investeringer trengs eller ikke. Men det handler om konkrete investeringer og hva vi ønsker å pålegge oljefondet. Fokus på at investeringer som løsning er udelt positivt, er problematisk. Kampanjen for handel handlet om politiske handlingsrom og ringvirkninger kan undergraves av u-land gir fra seg handlingsrom. F.eks. bilaterale handelsavtaler som gir investor store rettigheter. Delegat 31: det er et argument mot endring hvis det er mulighet for flere negative enn positive konsekvenser. Vi har kampanje på negative investeringer. Vi må sikre at ting går etisk for seg. Det kan komme ringvirkninger. Vi må tenke gode investeringer, ikke bare investeringer. Rammeverket må komme først. Delegat 68: vi trenger et nytt etisk rammeverk. Ikke bare i utvinningssektoren. Vi har dekket mye av kritikken allerede. Vi fokuserer på gode investeringer. Delegat 69: vi skal få til gode investeringer. Det kan være tydelig i en uttalelse herfra. Jeg kommer til å foreslå at vi endrer vedtak. Delegat 31: det er et sterkt posisjonsnotat. Vi kan bygge på dette hvis vi endrer uttalelsen. Hvordan kan vi forsvare når vi ikke har nok kunnskap om et godt rammeverk. Vi må ha kunnskap først. Delegat J: i forslag til vedtak 13: (refererer fra forslag til vedtak). Forklarer konsekvenser: vi holder 90 foredrag i fasteaksjonen. Det er en kjempeviktig arena for CM med tanke på verving og spre kunnskap. Tradisjonen med KN og menigheten har blitt bygget over lang tid. Det å la være å kutte deltakelsen i fasteaksjonen kan få store negative konsekvenser. Delegat 77: vi kan ikke nå ut til folk med et budskap vi ikke er enig i. Det er ingen vits. Delegat 75: hvis vi velger å gå hardt til verks kan det få konsekvenser for relasjon til KN. Vi har makt over ordlyden. Vi vil ikke være nikkedukke til KN. Delegat J: det handler om å finne alternative løsninger. Vi må finne måter å jobbe for det kravet vi allerede har. Vi har mange andre måter det på enn å trekke oss fullstendig fra fasteaksjonen. Delegat 68: hva er en god investering? Det er ikke mulig å finne en eneste god investeringsdefinisjon. Det å trekke seg fra kampanjen er et veldig sterkt signal at vi er mot investeringer, det blir feil. Vi kan jobbe med kampanjen og fronte et godt rammeverk. Jeg fremmer nytt vedtak til denne saken. Vi kan se det problematiske ved investeringer, uten å ta fullstendig avstand fra kampanjen. Delegat 68: jeg syns ikke vi skal trekke oss fra kampanjen. Delegat 75: vi skal vise hva en god investering er, som er selvmotsigende når vi ikke vet hva en god investering er. Jeg er i mot fokus på energi og landbrukssektor. Det vil si ekspropriering i land hvor det er svak demokratisk styring. Landbruksbedrifter bør ikke ha noe med aksjeselskap å gjøre. Vi trenger ikke aksjeselskap, men enkeltmannsforetak i samvirke. Små og mellombedrifter: vi kan kun investere i aksjeselskap. Vi kan ikke investere i små bedrifter, altså. Delegat E: det kommer ikke klart nok fram: det er viktig at det er gode investeringer. Investeringene skal bli slik at de kommer fattige folk til gode. Delegat 69: vi mener at investeringen skal ikke gå til aksjeselskap. Men vi kan investere i landbruksbanker i sørlig Afrika. Direkteinvesteringer kan være i prosjekter eller banker. Delegat 83: skille mellom gode intensjoner og gode effekter. Det er ikke sikkert at det gir gode resultater selv om viljen er god. Vi må ha juridisk rammeverk. Bilaterale avtaler er en trussel mot 10

11 etiske investeringer. Oljefond som utviklingspolitisk verktøy er jeg skeptisk til. Nå krever vi investeringer, men det er begrenset hvor mye man kan styre oljefondet. Delegat 79: gode intensjoner, det har vi. Vi skal endre grunnleggende årsaker. Hvordan endrer kampanjen dette? Pengene går fra sør til nord. Delegat 81: det er et politisk valg at oljefondet ikke er utviklingspolitisk verktøy. Delegat 83: da må vi endre mandatet til oljefondet først. Det vil ta lang tid. Delegat 77: CM kampanjer tidligere har man ikke heller vært sikkert på resultatet før heller. Jeg syns kravet er bra nok slik som det er. Arbeid er inkludert og typer investeringer er inkludert. Det betyr at de har kommet langt. Det er en oppfordring til hvordan vi kan være med etisk i framtiden. La oss tenke mer på dette. Dette kommer fram av posisjoner til KN og CM. Votering: Endringsforslag fra Mathias og Helene vedtatt mot egentlig forslag. Changemakers arbeidsutvalg setter ned en arbeidsgruppe som samarbeider med Kirkens Nødhjelp om å videreutvikle investeringskampanjen. Arbeidsgruppen skal ta med seg kritikken som har kommet på årssamlingen og forsøke å implementere den i kampanjen. Sak 6: Klimautvalget og mandat for nasjonale fornybartiltak i plattformen Saksfører: Politisk utvalg for klima og miljø, Ingrid og Maja Utgangspunkt: Hvor går grensen for hvor spesifikk politikk Changemaker bør ha på nasjonal klima- og miljøpolitikk? Kan vi for eksempel ha spesifikke punkter på nasjonale fornybartiltak i plattformen, eller faller dette utenfor vårt mandat? Changemaker arbeider med klima- og miljøpolitikk fordi dette er et urettferdighetsspørsmål, med klare Nord-Sør-strukturer. At utslipp i rike land skaper problemer i fattige land er åpenbart urettferdig, og naturlig at Changemaker jobber med. Men selv om klimaproblemet er globalt av natur, er mange av løsningene på problemet nasjonale, og ofte også lokale. Å minske utslipp krever dyptgående og omfattende samfunnsendringer i alle land, og spesielt i høyutslippsland som Norge. Changemaker får ofte henvendelser både til Klimautvalget og til leder og AU om å uttale oss om norsk politikk på fornybar energi. Det er usikkerhet rundt hva man kan mene om nasjonale og lokale tiltak. Dette er en av de største utfordringene for Changemaker som aktør på miljøvern, og har vært et diskusjonstema i mange år. Vi vil på den ene siden uttale oss generelt om ansvar og klimarettferdighet, og være prinsipielle, noe vi kan uten å gå inn på enkeltsaker. Men samtidig vil uttale oss om nasjonal politikk slik vi gjør i saker som angår Changemakers andre politiske tema. På norsk oljepolitikk har vi funnet en balanse her. Men når det gjelder fornybartiltak føler vi enten; at vi ikke kan uttale oss om enkeltsaker pga manglende belegg i plattformen, eller vi uttaler oss og støtter opp om tiltak på grunnlag av tillit til andres vurderinger vi egentlig ikke har satt oss inn i, annet enn at vi stoler på at det er bra med fornybart. NU er blant organisasjonene som har etterspurt at aktører som Changemaker med Nord-Sør-perspektivet bør sette seg mer inn i nasjonale tiltak. Fordeler: Bedre innsikt i og politikk på nasjonale tiltak kan gi tyngde til organisasjonen/utvalget ved at vi tvinges til å skolere oss og vurdere ulik tiltak opp mot hverandre og sette oss inn i temaer som kan 11

12 eksemplifisere våre argumenter. Kan gi grobunn for mer aktiv politisk påvirkning på løsninger i stedet for alltid bare å si kutt, og sør blør. Samtidig kan det også styrke oljeavhengighetsretorikken, fordi vi faktisk har gjort oss opp meninger om alternativene. Ulemper: Kan rote oss inn i innenriksdiskusjoner som vil kunne falle utenfor Nord-Sør-spørsmål. Vi er utviklingsorganisasjon, ikke miljøorganisasjon. Vanskelig balansegang. Hvor skal man sette grensen for hva vi kan vedta og detaljnivå? Fornybar energi er et landskap som vil være skiftende til en hver tid. Dette er vanskelige saker, veldig få tiltak er enten bra eller dårlig i et klimaperspektiv. Vi kan fort gå litt i baret om vi mener for mye om detaljsaker i plattformen. Noe kan være miljøvennlig relativt sett ut i fra en beregning, men trenger ikke å være et bra alternativ. Ønsker ikke vedtak, men å forankre en bevissthet rundt problemstillingen Diskusjon: Delegat 55: Problem og paradoks at Changemaker skal forholde oss til Nord-Sør-problematikk og forholde oss til norsk politikk. Skal man få gjort noe med norsk politikk, må vi vite noe om dette. Vi må ha troverdighet for å delta i debatten. Samtidig viktig å vite om ulike virkemidler. En annen debatt Delegat 20: Forskjell på miljøpolitikk og klimapolitikk. I Nord-Sør-problematikk er det klimapolitikk som gjelder. Når det gjelder miljøpolitikk er det en mye bredere forståelse. Samtidig er det viktig for Changemaker å forholde seg til nasjonal miljøpolitikk, men at man setter det inn i klimapolitikk. Hvordan påvirker dette Nord-Sør-problematikk? Delegat 75: Lett for Changemaker å si nei til ting i klimapolitikk, vanskelig å si ja. Vanskeligere å be om mer fornybar energi, enn å si kutt. Vår rolle i klimadebatten er å være klimastemmen og å være kuttestemmen. Alt for lite ambisiøst mål å kutte 30 % klimautslipp innen Det er ikke vårt mandat å estimere godt mål. Delegat 68: Vanskelig å si noe om enkelttiltak når det gjelder klima, da må man diskutere hver enkelt sak. Men vi kan si: Norge må gå vekk fra oljeproduksjon, satse mer på fornybar energi. Sette inn i klimaperspektiv. Delegat 55: Satse mer på fornybar energi. Samtidig må vi sette oss inn i det. Delegat 77: Snakker mye i det blå, vi snakker rundt grøten. Ønsker at klimautvalget setter seg ned og prøver å sette seg inn i det, slik at det blir lettere å kunne mene noe på ÅS Delegat 70: Kjenner til frustrasjon, hvordan jobber vi med andre temaer? Vi ber folk slutte/kutte. Når det gjelder klima er det et internasjonalt problem som vi ønsker å få norsk politikk til å gjøre noe med. Vi bør ikke forville oss inn i nasjonale debatter når det gjelder enkeltsaker. Vi har mandat til å mene det som kan bedre Nord-Sør-problematikken. Mener ikke vi går rundt grøten, men vi tar tak i nasjonale problemstillinger, men vi velger å ha et mer internasjonalt perspektiv og ikke fokus på nasjonale tiltak. Delegat55: Gå rundt grøten. Hvis vi skal mene at fornybart er bra, må vi mene noe mer, mene noe om forbruket. Det er et standpunkt og vi burde ha et grunnlag for dette 12

13 Delegat 70: Mener vi kan fint mene at fornybar energi er bra, uten å gå inn på enkelttiltak, da uten å gå rundt grøten. Hilsningstale: Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender. Sak 7 Revidering av Changemakers politiske plattform Saksfører: Plattformkomiteen Bakgrunn: Changemakers plattform er et av våre fire formelle dokumenter (vedtekter, politisk plattform, handlingsplan og strategidokument). Plattformen forteller hva Changemaker mener i de sakene vi jobber med. Med andre ord uttrykker plattformen Changemakers politikk når det gjelder de ulike temaene våre. Plattformen blir revidert av Changemakers ÅS hvert år. Del A: Redaksjonelt endret plattform Forslagsstiller: Plattformkomiteen v/ Ingebrikt Plattformkomiteen har i samarbeid med de politiske utvalgene kommet med en redaksjonelt endret plattform. Det er blitt rettet på skrivefeil og linjenummerfeil og lignende. I det dokumentet som her legges fram er det ikke gjort noen politiske endringer. Plattformkomiteen foreslår at den redaksjonelt endrede plattformen blir vedtatt og brukt som utgangspunkt for resten av årssamlingen. Vedtak: Legger redaksjonelt endret plattform til grunn. Enstemmig vedtatt å legge redaksjonelt endret plattform til grunn Dokument: Sak 7: Politisk plattform - Forslag årssamling Redaksjonelt endret (Track changes) Forslag til vedtak: Den redaksjonelt endrede plattformen, lagt fram av plattformkomiteen, vedtas i sin helhet. Denne blir grunnlaget for alle endringsforslag og plattformdiskusjon Del B: Eget investeringskapittel og oppdeling av kapitlet «Gjeld- og kapitalflukt» Forslagsstiller: Ingrid Aas Borge, Mattias Bergset, Helene Onshuus og Hanne Sofie Lindahl Mange av Changemakers politiske tema overlapper hverandre, og det er ikke alltid like lett å plassere vår politikk innenfor de fem hovedtemaene. Changemaker har mye politikk på investeringer som er spredt rundt i plattformen under de forskjellige temaene. Forslagsstillerne foreslår på bakgrunn av dette at all politikk som handler om investeringer samles i et eget kapittel. Dette vil gjøre det lettere å ha en helhetlig tilnærming til temaet investeringer, og vil gjøre det lettere å oppdage motstridende utsagn i plattformen. Gjennom Etisk oljefond-kampanjen og fasteaksjonen har vi det siste året jobbet med Norges investeringspolitikk. Selv om det var Global Helse-utvalget som jobbet med Etisk oljefond-kampanjen var dette en kampanje som like godt kunne havnet i et annet utvalg. 13

14 Fasteaksjonen har heller ikke hørt hjemme i et bestemt politisk utvalg. Forslagsstillerne ønsker også å flytte kapittelet om bedrifters samfunnsansvar til kapittel 7. "andre områder", og dette er en del av forslaget til plattform som man skal vedta om skal ligge til grunn for diskusjonen eller ikke. Dette er en prinsipiell diskusjon hvor man bestemmer seg for om plattformen fortsatt i like stor grad skal være strukturert av de fem hovedtemaene eller ikke. Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt mener det er naturlig å dele opp kapitlet om Gjeld- og kapitalflukt i to kapitler hvis man først ikke ønsker å ha en like streng inndeling av plattformen etter de fem hovedtemaene. Vi vedtar her hvilken redaksjonelt endrede plattform vi legger til grunn for videre diskusjon av politiske endringer. I dette forslaget har vi flyttet avsnitt fra andre steder i plattformen (Gjeld og kapitalflukt, Handel, Global Helse og Klima) inn i et nytt kapittel som heter investeringer. Ingen tekst er endret, men det foreligger endringsforslag til den videre diskusjonen som vil gjøre kapittelet mer sammenhengende og helhetlig. Vi vedtar også her om årssamlingen ønsker å dele kapittelet om gjeld og kapitalflukt i to, selv om det ikke står i det redaksjonelt endrede forslaget til plattform. Det vil endres i ettertid. Dokument: Sak 7: Politisk plattform - Forslag årssamling inkl. eget kapittel om investeringer (Track changes) Forslag til vedtak: 1 årssamlingen vedtar å opprette et eget kapittel om investeringspolitikk i den politiske plattformen. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer 2 årssamlingen vedtar å flytte underkapittel «Bedrifters samfunnsansvar» og «Arbeidsrettigheter» til andre områder. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer 3 årssamlingen vedtar å dele kapittelet om gjeld og kapitalflukt i to kapitler: Gjeld og Kapitalflukt. Vedtar om blå eller rosa blekke. Ordstyrer: Rosa: Redaksjonelt endret plattform. Essens: opprettet eget kapittel om investering. Blå: Redaksjonelt endret plattform, som inkluderer del B. Votering: Debatt av del B under ett eller hvert punkt i del B for seg Vedtak: Tar del B under ett. Delegat 68: det er nødvendig på bakgrunn av debatt om investeringer de siste årene. Argumentasjonen har vært spredt og delvis motsigende. Vi trenger å samle argumentasjonen, slik at vi lettere kan vise at vi har en helhetlig politikk. Motargument: plattform har alltid vært sortert etter utvalg, og et tverrpolitisk kapittel kan bli forvirrende. Delegat 83: vi trenger den strukturen som er nå. Det er mer ryddig. Delegat 68: investeringer er et viktig område, og vi trenger en samlet argumentasjon. Delegat 87: uenig i at det bør deles opp. Intensjonen er god, men bør ikke deles fordi det har praktiske negative implikasjoner. Plattform er arbeidsdokument for utvalgene. Det er oversikt over hva som er innenfor ansvarsområdet. Vi har en struktur som fungerer godt. Vi bør ha mer dialog med utvalgsledere uansett. Det er ikke direkte handelspolitisk relatert, men det kan forsvinne av radaren dersom vi deler det opp. 14

15 Delegat 85: ønsker eget kapittel om investeringer. Det er praktisk, vi stopper ikke å jobbe med dette selv om vi får et eget kapittel. Det skal være lett å finne ut av hva vi mener. CSR som helseutvalg har jobbet med, er det feil at helse jobber med dette? Vi må tørre å tenke større. Delegat 79: investeringer blir et 6. område. Det er rotete. Delegat 83: nå jobber vi med investeringer, men det er ikke sikkert at vi kommer til å gjøre det i framtiden. Det er ingenting i veien for at vi jobber tverrtematisk, selv om vi ikke har et eget kapittel. Å dele opp plattformen hjelper ikke. Delegat 85: et nytt kapittel vi løse en del utfordringer knyttet til bruk av plattform, nytt kapittel vil ikke gjøre oss ansvarsløse med tanke på temaet. Delegat 67: Det er bra å dele inn et nytt eget kapittel om investeringer. Plattformen er ikke et verktøy for kun utvalgene, men for hele organisasjonen. Derfor vil det være vanskelig for andre å manøvrere i plattformen, fordi man ikke vet hva man skal se etter. CSR er naturlig å jobbe med for handel, men også helse, klima og fred. Unaturlig at det skal stå under handel alene. Delegat 42: å dele opp gir ikke mer sammenheng, fordi det er knyttet til utvalgenes tema. Delegat 85: det blir ikke mer uklart å flytte til et eget kapittel. Tvert i mot, det blir lettere å forstå, ikke vanskeligere Delegat 70: plattformene er ikke arbeidsdokument. Det er først og fremst Changemaker sin analyse av hva som er galt med verden, og hva vi skal gjøre med dette. Vi kan ikke bygge plattformen på hvordan organisasjonen er organisert. Det er bedre med et dokument som er en god analyse for endringer for en rettferdig verden. Delegat 83: enig i prinsipp. Men når vi skal bruke plattformen er det viktig hvordan plattformen er strukturert. Vi må derfor ta hensyn til dette. Vi kan risikere å få en plattform som ikke er oppdaterte på politikk om tre år. Delegat 70: det går fint å ha et eget kapittel om investeringer. Vi har en generell utfordring på å kunne jobbe mer tverrtematisk. Det kan vi fint klare å løse med en ny struktur på plattformen. Delegat 68: stiller meg bak Delegat 70. FTT stemmer ikke at det er nedprioritert. Det er nedprioriter fordi det ikke er interesse, ikke fordi det er skjult i plattformen. Vi trenger ikke være så bundet av plattformen. Det handler om hvordan vi organiserer oss framover. Votering: Forslag1: årssamlingen vedtar å opprette et eget kapittel om investeringspolitikk i den politiske plattformen. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer Vedtatt (ble ikke registrert kontra, avholdende) Forslag 2: årssamlingen vedtar å flytte underkapittel «Bedrifters samfunnsansvar» og «Arbeidsrettigheter» til andre områder. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer: For: 28 - Kontra: 12 - Avholdende: 11 Vedtatt Forslag 3: årssamlingen vedtar å dele kapittelet om gjeld og kapitalflukt i to kapitler: Gjeld og 15

16 Kapitalflukt. For: 34 - Kontra: 10 - Avholdende: 7 Vedtatt Del C: Politiske endringer i plattformen Forslagsstiller: Plattformkomiteen, på vegne av de politiske utvalgene Det er kommet inn mange forslag til endring i den politiske plattformen Dokument: Sak 7: Politiske endringsforslag - forslagsblekke Debatt: Gjeld og kapitalflukt Innledning v/politisk utvalg Kun utgangspunkt nå i kapitalflukt. Ingen store kontroversielle endringsforslag. PGK1 ikke realitetsbehandles PGK3: Advokaters taushetsplikt PGK4: En oppdatering på det som har skjedd PGK5: Ikke realitetsbehandles, vil komme et nytt vedtak. PGK6: Ikke kontroversielt, men ny politikk PGK7: Ny politikk på noe vi har jobbet med tidligere Debatt: Delegat 68: Endringsforslag til kapittel om gjeld, ikke oppdatert på lenge. Linje erstattes med setning + mer. Se endringsforslag søndag. Viktig der det gjelder illegitim gjeld. Har skjedd mye det siste året på gjeldsrevisjon. Delegat 81: Om advokaters taushetsplikt. Hva har kandidatene sagt om dette? Delegat 68: Advokatforeningen er negativ til dette forslaget, det mener vi er en unyansert kritikk. Advokater har to roller: forhold advokat - klient i straffesaker vil vi ikke gjøre noe med, men når advokater utfører transaksjoner for en klient (ofte selskap) som skjer i forretningsjus. Advokater kan nekte å gi info om transaksjoner når det overføres til skatteparadis. Delegat 81: Hva er bakgrunnen, argument? Vil gjerne vite mer. Delegat 20: For advokater egner lovverket seg til å gjøre slike transaksjoner. Liker PKG7 om skatteparadis, Norfund. Delegat 95: Vil ikke ta vekk hele taushetsplikten til advokatene, men det som faktisk er ulovlig. Ikke spesielt radikalt forslag. Delegat48: stryker seg Fred 16

17 Innledning: Lagt til en bit om droner. Debatt: Delegat 87: forslag om droner, linje 203: er det meningen? Eller skal det være på våpenindustri? Delegat 1: skulle egentlig inn i våpenhandel. Betydelig aktører inn i Israelsk våpenindustri. Men kan gjerne putte i våpenindustri. Delegat 87: kommer til å stille endringsforslag. Delegat 1: kommer til å legge fram endring om ATT. Står under våpenhandel. Småpirk. Ønsker å stryke P5 i det forslaget som kommer opp. Handel Innledning: Ikke store politiske endringer. B1: Vil strukturere plattformen innenfor temaer innenfor handelspolitikk, og ikke strukturere den etter WTO B2: Putte det som handler om handel med fisk under handel med mat. Pluss noen småendringer. Se blekke. Debatt: Delegat 83: Argumentere for. Ønsker spørsmål om hvorfor vi ønsker disse endringene, ønsker debatt Delegat 42: Hvorfor har dere fremmet disse forslagene? Delegat 67: Handler om to ting: 1) lite oversiktlig å følge WTO-strukturen. 2) WTO er mindre viktig når det gjelder internasjonal handel nå enn da dokumentet ble skrevet Delegat 67: strykes Delegat 69: PHA 17. Mot å stryke setning at rike hindres i å la fattige land gjøre noe Delegat 68: Bra å gå vekk fra WTO, spesielt når det gjelder fisk for det er en matvare. Og det er dumt at fisk i WTO går under industri. Hindrer fattige lands aktør-rolle i handel. Delegat 87: forslag 17 - innholdet riktig, men det må bli enklere for fattige land å benytte seg av det. Handler også om juridiske ressurser, og ikke bare at de har fått rike land på nakken. Ønsker å tone ned slemme rike land - stakkars fattige land - språket, men beholde politikken. Global helse Innledning: Punkt 1 og 2 faller bort. Hvorfor ikke forholde seg til dette? Fordi endringsforslagene står i grønn blekke. Debatt: 17

18 Klima og miljø Innledning: Mest C-forslag. 7: ikke klima og miljø som fremmer, men Astrid Ånestad 11: Ikke klima og miljø som fremmer, men Astrid Ånestad - viktigste. CCS. Tre forslag. 12 kan strykes, hvis vedtak 1 vedtas. Saksopplysning delegat 55: Nye blir ikke å spesifisere, men likevel spesifisere tiltak i byer. Hva skal vi være for når det kommer til fornybar energi? Norge har potensiale til å produsere mer fornybar energi, men ikke vits hvis vi ikke kan sende energien noe sted. Derfor trengs det kraftlinjer. Delegat 75: Forslag 8, forslag fra Ånestad, handler om at Changemaker stiller seg positiv til at det bygges ut kraftlinjer innenlands og til Europa. Norge skal forsyne Europa med fornybar energi. CCS: ser ikke på dette som en varig løsning. 11a er mest kritisk til CCS, men utelukker det ikke. 11b er mellomting. 11c er positiv til CCS, for man der ønsker å stryke ikke varig løsning Debatt: Delegat 93: Foreslår å stryke forslag 6 om utslippskutt. Stor debatt å innføre en klimalov. Vil kjenne mer til denne debatten, ønsker å fordype seg i det, før man vedtar en lov. Delegat 68: I redaksjonelle endring var det noe som falt ut av klimakapittelet, som ikke skulle gjøre det. Endringsforslag leveres inn. Bevare at det står noe om Oljefondet i klimakapittelet. Forslag 11: Synes vi skal gå for forslag c. Selv om det ikke er den beste løsning. Delegat 75: Uenig med å gå for 11c, viktig at vi viser at karbonfangst ikke er en hovedløsning. Viser skepsis til teknologioptimisme. Delegat 79: Forskjell klimakvote og karbonfangst - Karbonfangst: teknologi som fanger opp utslipp - Klimakvote: betale seg ut Delegat 95: Har noen argumenter for og mot CCS? Delegat 93: Er en prinsippsak å gå på årsak og ikke resultet. Ikke dreie debatten vekk fra debatten som er klimakutt Delegat 95: Gjerne positive argumenter. Delegat 20: Slå et slag for PKM 7 - Stemme for, et viktig prinsipp som kommer frem. PKM 8 er litt skeptisk til dette, går for mye i detalj. Usikker på om vi blander oss inn i en nasjonal miljødebatt som Changemaker ikke trenger å delta i. PKM 4 og 3 som snakker om biodrivstoff ønsker jeg mer info/argumenter om. Delegat 75: PKM 8 - bør ikke satse på mer fornybar energi hvis vi ikke planlegger hva man skal bruke den til (erstatte fossil energi). Delegat 55: Ikke henge oss så opp i detaljer likevel. Delegat 20: Klima er veldig viktig, men vil ikke at Changemaker skal være for å ødelegge miljøet for å redde klima. Ønsker nytt forslag for å se litt mindre på detaljer. 18

19 Delegat 67: PKM 8 mener noe spesielt om fornybar energi, men ikke blander oss inn i enkeltdebatter. Men gjerne med på å utarbeide annet forslag for å gå vekk fra enkeltdebatter. Ønsker 11 a. Delegat 83: Spørsmål om det er blitt diskutert subsidiering om klimaforlik. Delegat 55: Kommer til å fremme forslag på ulike PKM 8, PKM Ikke så spesifikt. Delegat 75: Biodrivstoff 2.-3.generasjons biodrivstoff handler om avfall, og ikke fra mat. Derfor burde vi stille oss positive til dette, for det kommer til å råtne uansett. Delegat 68: Står PKM 3 og PKM 4 opp mot hverandre? Hva er forskjellen? Delegat 75: det ene kompliserer kun biogass. PKM 4 har mer fokus på teknologien. Håper på et endringsforslag som inkluderer begge. Delegat 81: 8 er et fint punkt, vi skal ikke være redd for å gå inn i detaljer og skal ikke vegre oss for å gå inn i en nasjonal debatt. Er det viktig å bygge monstermaster, hvis det bedrer klimaproblematikken kan vi argumentere for det? Delegat 21: Det finnes også sjøkabler, er ikke bare monstermaster. Delegat 55: Det er definitivt mulig med sjøkabler, det kan være en løsning. Kommer med endringsforslag Innledning og andre områder Debatt: Delegat 69: enig i mange forslag. Men vi trenger mer om vedtaksmyndighet til etikkrådet. De er viktig. Vi trenger en grundigere politikk på AND 1 der vi nevner bilaterale avtaler. Delegat 67: forslag 10: bra at mye blir kutta. Vi bør skrive mer om forholdet mellom etikkråd og finansdepartement. Delegat 68: forslag 12: feil i linjenr.? Det gir ikke mening. Dette forslaget er dekket av forslag under klimadebatten. Dette bør ikke realitetsbehandles. Delegat 83: skriver alternativt forslag til 11. Linje 839 kommer jeg med endringsforslag. Endring som går på at forskere kommer til ulike resultater, ikke bare nevne ting som støtter vårt forslag. Inkludere investorplikter. Delegat 85: stryker seg. Delegat 42: forslag 43 er litt rart. Det er forvirrende mellom etikk og profitt. Norske myndighet skal bygge på Norfund sin jobb som allerede arbeider med dette. Delegat 48: forslag i linje 45 og 44: om rasisme: legge til: legning og etnisitet. Andre områder Saksopplysning delegat 47: er noen endringsforslag som er presentert tidligere. 19

20 Delegat 20: usikker på hvorvidt avsnitt om rasisme er relevant for Changmakers formål; grunnleggende årsak til urettferdighet i verden. Skrive om punktet til hvordan mennesker fremstilles i andre deler av verden? Hva gjør medias fremstilling av fattigdom med vår evne til å gjøre noe med situasjonen? Kanskje vi skal bake dette inn i avsnittet? Delegat 83: vi har mange strykningsforslag, men ønsker muligheter til å beholde forslag også. Hilsningstale Anja Bakken Rise fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Sak 8: Revidering av Changemakers vedtekter Saksfører: Vedtektskomiteen Bakgrunn: Vedtektene er det som bestemmer hvordan Changemaker skal fungere; hvordan vi er bygd opp og hvordan vi løser organisatoriske utfordringer for å forandre verden på en mest mulig effektiv måte. Synes du noe burde fungert annerledes? Burde lokalgruppene ha mer ansvar for Landsstyret? Eller burde Landsstyret velges av ÅS og bestå av enkeltmedlemmer og utvalgsmedlemmer også? Skal man kutte alt samarbeid med Kirkens Nødhjelp? Eller kanskje man burde pensjonere seg fra Changemaker når man ble 25 år? Slike tema bestemmes i vedtektene. Formålsparagrafen behandles bare hvert tredje år, og blir ikke behandlet i år. Debatt: v2 - v6: Endre sammensetningen til Landsstyret Delegat 82: Lagt frem forslag 2 - omstrukturering. Vil at det ikke bare skal bestå av lokalgruppemedlem, men også enkeltmedlemmer. Dette fordi dagens løsning ikke representerer medlemsmassen til Changemaker. Er det delegater som blir valgt på ÅS, vil de være bundet til Landsstyret og det vil da skapes en mer kontinuitet i Landsstyret. Ønsker å ha med medlemmer fra politisk utvalg, enklere å diskutere politikk. Delegat 31: Gjerne 3 eller 4 medlemmer fra politiske utvalg, Landsstyret vedtar politikk og det er viktig at eksperter i politikken som har stemmerett. Delegat 82: I forslaget står det at det skal være minimum 2 politiske utvalgsmedlemmer. Delegat 31: Nå det ikke er kontinuitet i Landsstyret, forskjellige folk hver gang, skapes det ikke en god grobunn for videre fastverv. Skal ha fast verv i Landsstyret, skaper kontinuitet. Delegat 68:Hovedgrunn til forslag er mangel på kontinuitet og representasjon, ofte enkeltmedlemmers og PU-medlemmers synspunkter forsvinner i diskusjonen. Ønsker ikke å ta makt vekk fra lokalgruppe, men å bedre diskusjon. Motforslag til oss: Lokalgruppene har fremdeles fast delegatplass i landsstyret, men samtidig har plass til enkeltmedlemmer. Forslaget ivaretar bredere representasjon. Det er viktig med kontinuitet. Delegat 85: Hva skjer med lokalgruppene, kan alle ha representanter? Vil ikke disse falle utenfor 20