Finansiering av heisprosjekt. Husbankens finansieringsordningar v/ Sigbjørn Spurkeland, rådgjevar i Husbanken

Transkript

1 Finansiering av heisprosjekt Husbankens finansieringsordningar v/ Sigbjørn Spurkeland, rådgjevar i Husbanken

2 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken 2

3 Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal vere tilpassa ein stadig aldrande befolkning Spesielt fokus på universell utforming 3

4 Eldrebølga når land Frå 11 prosent til 19 prosent over 70 år fram mot 2060 ca. kvar 5 innbyggar Talet på eldre over 80 år tredoblast 4

5 «Fleire eldre må gå trapp» personar, eller 12 prosent, bur i dag i andre etasje eller høgare utan heis. Av desse er over 80 år. I tillegg er mellom år 5

6 6

7 «Den onde sirkelen» Glemsomhet, manglende koordinasjon og mindre oppmerksomhet Fall, og ubehagelig opplevelse med fall Utvikling av kognitiv svikt Redsel for nytt fall Sosial isolasjon og inaktivitet «Innovasjon i omsorg» (NOU 2011:11). 7

8 8

9 9

10 Bra for alle Barnevogn Handleposer Inn med nye, og ut med gamle møbler og vaskemaskiner Besøk 10

11 Aukar bustadane sin verdi Forsking viser at etterinstallering av heis har positiv innverknad på leilegheitene sin verdi også i 1. etasje Aukar i gjennomsnitt mellom 5,7 7,9 %* I Årdal er for eksempel prisen per m2 BRA for bustadar i dei burettslaga som har etterinstallering om lag kr høgare enn i dei liknande blokkene som ikkje har heis. * NIBR-rapport 2009:15: «Husholdningens verdsetting av heis i boligblokker» 11

12 Virkemidler - eksisterende boligmasse Ordninger rettet mot borettslag, sameier m. v. Tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag Tilskudd til heis Tilskudd i staden for trappeheis (NAV) Grunnlån til oppgradering Personrettede ordninger Tilskudd til utbedring og prosjektering Tilskudd til tilpassing Bustøtte 12

13 Tilskot til tilstandsvurdering Minst 6 bustadar og opptil 50 prosent tilskot 13

14 Tilskot til tilstandsvurdering Har fra i år et større fokus på universell utforming og det er krav om lage en plan for oppgradering for bygningen Alle bygningsdelenes kvaliteter innen energi og miljø skal kartlegges Tiltak for å styrke universell utforming av bygningsmassen skal utredes og vurderes Med utgangspunkt i tilstandsvurderingen skal det lages en plan for oppgradering av boligene, med tiltak som skal gjøres nå, og tiltak som må gjøres etter hvert som bygningene eldes 14

15 Tilskudd til etterinstallering av heis Det blir gitt tilskudd til både prosjektering i forkant av et heisprosjekt, og til installering av heis Tilskuddet kan utgjøre inntil 50 prosent av de dokumenterte kostnadene Kan gis til eiere av boligeiendommer med minst 3 etasjer 15

16 Tilskudd til etterinstallering av heis Prosjektering av heis Ved prosjektering av heis må følgende forhold vurderest: I hvilken grad det er mulighet for å installere en heis på en hensiktsmessig måte Muligheter for å styrke den universelle utformingen av uteområder og andre felles områder som f. eks. oppgang Mulighet for å kombinere etterinstallering av heis med miljø og energitiltak Alternative løsninger. Arkitektoniske hensyn Aktuelle virkemidler 16

17 Tilskudd til etterinstallering av heis Installering av heis Installering omfattar alle utgifter relatert til heisbygginga, inkludert kostnaden for eksempel å opparbeida uteområde for å sikra trinnfri tilkomst til heis, og bygging av nytt trappeløp. 17

18 Utviklinga i tilskotsordninga HEISTILSKOTET Tilgjenelege leilegheiter Tilskotssum gitt

19 Prioritering av heisprosjekt a) Om det er prosjektering av framtidige prosjekt b) Om prosjektet har fått tilskot til tilrettelegging av bustad i staden for hjelpemiddel frå NAV Hjelpemidler c) Talet på leilegheiter som kunne betenast av heisen d) Grad av tilrettelegging av heis og bygning for rullestolbruk e) Leilegheitene sin moglegheit for tilpassing for bevegelseshemma 19

20 Heisprosjektet i Årdal i Årdal 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 Heisprosjektet i Årdal Installert heis i tre burettslag Totalt 34 heiser til 180 leilegheiter Har letta presset på omsorgsbustadar og sjukeheimsplassar i kommunen Lettare Auka verdien til leilegheitene 27

28 Tilskot per leilegheit Sauekvei BRL i Årdal Kr i tilskot (45 prosent) 74 leilegheiter Lik fordeling av utgifter 28

29 Tilskot per leilegheit Sauekvei BRL i Årdal Kr i tilskot (45 prosent) 74 leilegheiter Lik fordeling av utgifter

30 Økonomi heisprosjekt, Larvik Tilskudd HB: kr Tilskudd NAV: kr Grunnlån HB: kr TOTALT: kr Totalt 4 heiser Tilskudd fra NAV til alle fire oppgangene Husbanken gav 43 prosent tilskudd Totalt 46 prosent i tilskudd fra det offentlege 30

31 Utnytta avdragsfri periode Husbanken kan gje avdragsfrihet i 5 år I spesielle tilfelle opp til 8 år Mange burettslag har eksisterande lån med kort nedbetalingstid Kan utnytte den avdragsfrie perioden for å hindre for stor auke i fellesutgifter 2-roms leilighet Felleskostnadar Auke Ny felleskostnad Auke avdrag år Balkonglån ferdig år Ny felleskostnad frå år Total auke i felleskostnad

32 Neste søknadsfrist er 1. mars

33 Grunnlån til oppgradering Skal ha vesentlege element av universell utforming og energi/miljø for å kvalifisere til lån. Om det er tilfredsstillande pantesikkerheit, tilbyr Husbanken inntil 100 prosent finansiering med grunnlån til oppgradering Til privatpersonar, burettslag, utbyggarar, kommunar Gunstige rentevilkår 33

34 34

35 Tiltak som kvalifiserer til grunnlån 1. Etterinstallering av heis 2. Tilgjengeleg og synleg inngangsparti 3. Tiltak som gjev alle nødvendige bustadfunksjonar på inngangsplanet 4. Utbetring av baderom 5. Enovas krav for oppgradering 35

36 36

37 Personretta ordningar Husbanken har også andre ordningar som ein bør sjå i samanheng med når ein skal etterinstallera heis: Tilskot til utredning og prosjektering Tilskot til tilpassing Bustønad 37

38 Tilskot til prosjektering og utreiing Tilskuddet kan gis til: 1. Funksjonshemmede og andre som har behov for -tilrettelegging 2. Eldre som har framtidig behov og forebyggende tiltak Skal kartlegge nødvendige tiltak for å gjøre boligen mer tilgjengelig Inntil ,- kroner i støtte per husstand Inntil ,- kroner i forkant til utredning av teknisk tilstand Inntil ,- kroner til selve prosjekteringen 38

39 Tilskudd til tilpassing Tilskuddet skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne bli boende i egen bolig lengst mulig. Hvem kan få tilskudd til tilpassing? husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpassing av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggende tilpassingstiltak Kva kan det gis tilskudd til? både enkle tiltak for å betre tilkomsten til bolig og til større ombygginger for å tilrettelegge bustaden både leid og eid bolig 39

40 Prioriterte prosjekt 1. Familier med funksjonshemmede barn og foreliggende behov 2. Husstander med foreliggende behov og svak økonomi 3. Husstander med foreliggende behov og normal/god økonomi 4. Husstander som ønsker å tilrettelegge for fremtidig behov 40

41 Bustøtte Om det vert ei auke i fellesutgifter for burettslaget/sameiget kan det kanskje verta aktuelt for nokon av bebuarane Bustønad er det største, viktigaste og mest målretta bustadøkonomiske verkemiddelet Bustønad skal bidra til at husstandar med låge inntekter og høge bu-utgifter kan etablera seg og bli buande i ein god bustad 41

42 Bustøtte Bustønaden er behovsprøvd. Det vert stilt krav til husstanden og bustaden. Dette inneber at det er forholdet mellom bu-utgift og inntekt som avgjer om ein får bustønad og kor mykje ein kan få. Inntektsgrenser for Bergen (2016) Personer i husstanden 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer Vanlig bolig Tilpasset bolig Vanlig bustad (unge unføre) Tilpasset bustad (unge uføre)

43 Eksempel på utrekning for Bergen Stønaden justerer seg etter kvart som utgifter og inntekter endrar seg. Tall for pensjonistar 1 PERSON Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. 2 PERS. Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. Boutgifter kr/mnd. Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år Brutto inntekt kr/år

44 Rekneeksempel, minstepensjonist Ein einsleg minstepensjonist i burettslag får ein samla pensjon på kr med fellesutgifter og utgifter til bustadlån på totalt 5000 kr vil kunne få 1356 kr i månaden i bustønad. Når burettslaget etterinstallerer heis aukar fellesutgiftene med 500 kr per månad, og totale utgifter til å bu aukar då til 5500 kr per månad. Minstepensjonisten vil no ha rett på ein bustønad på 1725 kr i månaden. Bustønad kan i mange tilfelle gjere det lettare for bebuarar å takle den auken i fellesutgifter som kjem i etterkant av ei utbetring. * Om likningsverdien for bustad overstig kr, blir 65 % av overskytande lagt til inntekta. 44

45 Oppsummering av verkemidla Burettslag, sameiger og liknande Personretta verkemiddel 45

46 Om du har spørsmål, ta kontakt!