FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING"

Transkript

1 KOMMUNAL 3/2011 TEKNIKK Uterom, veg og trafikk HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF - KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN KOMMUNAL 3/2011 TEKNIKK 104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Fax: E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: Journalist/redaktør (vikar): Birgitte Kirkholm / ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: HA Grafisk Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf.: Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x Leder Hvordan står det egentlig til med kommunevegene? Av Helene Vorren, Leder i NKF veg og trafikk Avdelingsingeniør, virksomhet for veg, anlegg og park, i Ålesund kommune Som vegholdere er det vår oppgave å forvalte vegen på best mulig måte. Det er en kjempeoppgave i et kommuneveg-norge som preges av lite midler til drift, vedlikehold og reinvesteringer. Tidens tann, trafikk og klima tærer på vegene selv under ideelle forhold. Manglende drift og vedlikehold i tillegg gir selvfølgelig ingen veg med lang levetid. Hadde vi hatt midler til å foreta enkle inngrep tidsnok kunne vi ofte ha spart oss for et langt dyrere alternativ senere. Det er som kjent dyrt å være fattig. I tillegg har vi en nedbrytingsfaktor som ikke alltid er like enkel å forutsi, men vi antar at graving i vegen står for cirka 1/3 av vegens nedbrytning i tettbygde strøk. I tillegg til mer fokus på drift og vedlikehold er det her vi kan gjøre en innsats for å bevare vegkapitalen. Mange kommuner har vedtatt reglement for graving i veg som et resultat av at blant annet graveskader har blitt et stort problem. Vegen er en viktig framføringstrasé for annen infrastruktur, men man må ikke glemme at den også er en viktig infrastruktur i seg selv. Utfordringen er å få entreprenører, oppdragsgivere og ikke minst politikere til å forstå viktigheten av at det blir satt krav til planlegging og utførelse av gravearbeidene. Til slutt er det innbyggerne som må betale kostnadene for graveskadene, i tillegg til dyre «nettleier» som følge av at tilsynelatende rimelige løsninger gir ustabile anlegg med mange brudd. Vi som jobber med veg må formidle problemstillingene. Både trafikkanter, naboer, øvrige infrastruktureiere og beslutningstakere stiller forskjellige krav til vegen og til oss som vegholdere. Skal vegen kunne opprettholde den funksjonen den er tiltenkt er det like viktig at vi stiller krav tilbake, samtidig som vi informerer om hvilke konsekvenser det har at kravene ikke blir oppfylt. Vi kan faktisk ikke forvente at andre skal kunne se eller skjønne hvilke problemer vi står overfor dersom vi ikke forteller om det på en måte som gir mening for dem. MILJØMERKET Utfordringene på vegfronten er store og det er mange oppgaver å ta tak i, ofte rekker vi heller ikke over alt vi skulle ha gjort. Derfor er det både viktig og lurt å kunne lære av hverandre og utveksle kunnskap. Kanskje er det noen som alt har gjort det dere ønsker å gjøre? Trykksak Så min oppfordring til alle som jobber med veg er å gå sammen om å danne vegnettverk, eller reis på Kommunevegdagene i Tromsø mai for faglig påfyll! Forsidefoto: Parken i Stavanger. Foto: Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Har du tips til tidsskriftet? Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam

4 Hva med et medlemskap i NKF? L UNA KOMM NKF gir deg ny kunnskap gjennom seminarer, fagfora, nettverk, nettsted, diskusjonsforum, tidsskrift og temahefter. 3/2011 K TEKNIK KOM NAL 1-2/2 TEKUN medlem får du: IKK011 Som Mulighet til å delta i en nettverksgruppe M Vann o ww w.kom munaltek nik k.no MUN SK KOM N FOR NOR ALTEKN p Terren g og sk inngrep redfa re afikk veg og tr Uterom, RGA HOVEDO g avlø ENING ISK FOR HOVE ww w. DORG komm AN FO R NO RS unalte knik k. K KO MMUN Tidsskriftet KOMMUNALTEKNIKK Nyhetsbrev med aktuelle temaer Lavere pris på kurs og seminarer Et bredt kontaktnett, nasjonalt og internasjonalt Temahefter Tilgang til diskusjonsforum på nett no ALTE KN ISK FO RE NING NKF har fagfora innen: Ledelse Byggesak Plansak Offentlige bygg og eiendommer Veg og trafikk Årskontingent: Virksomhetsmedlemskap kr 2 550, Personlig medlemskap kr 510,- MUNAL T OM K RSK NO FO NISK EK NKF R ENIN G NKF - Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.:

5 Innhold Aktuelt Aktuelt... 6 Rekord i antall klager på ulovlige innkjøp. Rapport for 2010 fra KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser Veg og trafikk Transportøkonomisk institutt - Gode løsninger for gangfelt...13 Ålesund kommune fikk oversikt over skiltparken...16 Kommuner pålegges nye kostnader for veilys...18 Uterom Hamar kommune ruster opp plasser, park og gater Kronikk: Grøntarealer, helse og trivsel i hver kvadratmeter...25 Kadettangens gjestebrygge og elvepromenade...30 Bioforsk: Bedre grøntarealer og mindre skjøtsel ved rett vegetasjon Bygg og Eiendom Ny type ventilasjon ved seks skoler og Kringsjå idrettshall i Oslo. Undervisningsbygg sparer årlig cirka to millioner kroner Vann og avløp Stavanger kommune legger nyutviklede betongrør...41 Andre saker Nytt fra NKF Forening for Byggesak og Samarbeide går inn i NKF byggesak...45 Leverandørguide Messer & Konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Ultralydsnivåmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

6 Aktuelt Åpnet kontorbygg i A-klassen I februar åpnet Bellona det mest energieffektive kontorbygget i landet. Miljøorganisasjonen har flyttet inn i et energiklasse A-bygg ved Akerselva i Oslo. Bellona ønsker å vise at det går an å sette opp et slikt bygg innen økonomisk forsvarlige rammer. De vil også gjerne inspirere flere til å følge etter. LPO arkitekter AS har tegnet bygget, og entreprenør har vært Veidekke. Mens eiendomsutvikler har vært Aspelin Ramm i samarbeid med Bellona. Lokal energisentral Sentrale aktører som har vært involvert helt fra tegnebrettet til innredningen deltok på åpningen. De fortalte om løsningene som er valgt, og de er både kjente og tilgjengelige. Bygget har en lokal energisentral med varmepumpe/ geobrønner, fjernvarme fra Hafslund og 291 kvadratmeter solfangere. Ventilasjon, belysning og varme er behovsstyrt med sensorer for bevegelse, temperatur, CO2 og dagslys. Det som startet med en avtale om et energieffektivt bygg for Bellona, har utviklet seg til å bli et omfattende og ambisiøst klima- og miljøprosjekt for hele Vulkanområdet. Der møtes både kultur, kreativ industri, miljø og næringsliv. Bellonahuset er et Enova-forbildeprosjekt. Kommuner informerer for dårlig om pris Kommunene informerer for dårlig, i følge Forbrukerrådet. Bare seks av ti priser på offentlige tjenester er mulig å finne på kommunale nettsider. Og dersom det finnes en pris, er det stor sjanse for at den er feil. Forbrukerrådet har testet kommuner på service og informasjon i seks år. Dette var den sjette undersøkelsen, og fortsatt er det store mangler og vesentlige avvik, i følge rådet. Vanlige tjenester Forbrukerrådet har innhentet priser fra 150 kommuner. Denne gangen har de utelukkende sett på prisinformasjonen for seks vanlige kommunale tjenester: skolefritidsordning, kulturskole, vann og avløpsavgift, trygghetsalarm, hjemmehjelp og bibliotekgebyr. Resultatet fra vår undersøkelse er skremmende. Vi søkte 900 priser. Bare 300 av disse viste seg å være tilgjengelige og riktige. Dette ville aldri passert hos andre tjenesteleverandører og vitner om en kommunal ukultur, sier Forbrukerrådets fagdirektør Terje Kili til Forbrukerportalen.no I tillegg har Forbrukerrådet utarbeidet tabeller som viser at det er store prisforskjeller. Strengere krav i skredutsatte områder Radon i skoler og barnehager strengere regelverk Fra 1. januar gjelder en ny strålevernforskrift. Den omfatter radon i skoler, barnehager og alle typer utleieboliger. Alle slike bygninger skal ha så lave radonnivåer som mulig. Nivåene skal aldri overskride maksimumsgrensen på 200 Bq/m 3. Statens vegvesens Håndbok 018-vegbygging inneholder skjerpede og mer detaljerte krav til forundersøkelser og sikkerhet ved arbeid i skredutsatte områder. De detaljerte kravene gjelder spesielt arbeid i fjellskjæringer og kvikkleire. Så lavt som mulig I tillegg skal det alltid iverksettes tiltak hvis radonnivået overstiger 100 Bq/m 3. Jo lavere radonnivåene er, jo lavere er risikoen for lungekreft. Derfor bør radonnivåene alltid være så lave som praktisk mulig. Dette er også et generelt krav i strålevernforskriften, i tillegg til grenseverdiene. Innen 2014 De nye grenseverdiene er bindende. Kravene må være oppfylt innen 1. januar For grenseverdiene er det en tre års overgangsperiode slik at alle skoler og barnehager nå skal få tid til å måle radon og iverksette tiltak. Det opplyser Statens strålevern i en pressemelding. 6

7 rer har utvalget i rtør mekaniske av våre mekaniske feiemaskiner! ner! d en oppsamler- NORDIC, slepbare med en oppsamlerbeholder på hele liter. 0 liter. TWIST, slepbare med en oppsamlerbeholder TWIST, slepbare med en oppsamlerbeholder på liter.mekanisk eller hydraulisk på drift. liter.mekanisk eller hydraulisk drift. ed en oppsamlerminuttkapasitet på 1,3 tonn/minutt. SCANDIA, slepbare med en oppsamler- EUROPA, slepbar med transporthastighet EUROPA, slepbar med transporthastighet inntil 80 km. Feiemaskin med sug!! inntil 80 km. Feiemaskin med sug!! 113, 0582 Oslo Brobekkveien Telefon , Oslo Telefaks Telefon Telefaks multimaskin.as Internett: E-post: E-post: skin As ble etablert i 1985 Multimaskin og er importør As ble for etablert blant annet: i 1985 og er importør for blant annet: ille redskapsbærere, RAVO, Azura Wille feie/sugemaskiner, redskapsbærere, RAVO, Azura feie/sugemaskiner, Brodd-Son feiemaskiner og Bomford Brodd-Son kantklippere. feiemaskiner og Bomford kantklippere. Forhandlere i Bergen, Myre og Trondheim. Forhandlere i Bergen, Myre og Trondheim. rksteder i Bergen, Bryne, Serviceverksteder Kristiansand, Myre i Bergen, og Trondheim. Bryne, Kristiansand, Myre og Trondheim. grimsheigrafiske.no 01/08 7 grimsheigrafiske.no 01/08

8 Aktuelt «NM» i godt bymiljø Årets tema for Statens Bymiljøpris er uterom og møteplasser. Gode møteplasser Hensikten med årets pris er å løfte fram betydningen av parker, plasser, gågater og gangveier i byer og tettsteder. Slike møteplasser er viktige for det sosiale livet på stedet og kan gi mulighet for et mangfold av aktiviteter, skriver Miljøverndepartementet i en pressemelding. Små og mellomstore Det er ofte de største byene som får mest oppmerksomhet om sin byutvikling. Jeg ønsker derfor at små og mellomstore kommuner melder seg på i konkurransen denne gangen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, i følge Påmeldingsfristen var 1.mars og forhåpentligvis har mange meldt seg på. Trondheim vant i fjor I fjor vant Trondheim kommune denne prisen. Trondheim har åpnet Ilabekken som lå i rør tidligere. Det er ryddet langs elvebredden og lagt til rette slik at folk kan gå langs bekken fra Bymarka gjennom et boligområde og ned til fjorden kroner Både byer og tettsteder kan motta den årlige bymiljøprisen. Den består av en plakett og kroner, og skal deles ut på et arrangement høsten Vinneren utpekes av en uavhengig jury oppnevnt av Miljøverndepartementet. Prisen skal inspirere til mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling og miljøvennlig praksis. I fjor vant Trondheim kommune Statens Bymiljøpris. Kommunen har åpnet Ilabekken som lå i rør tidligere. (Foto: Regjeringen) EU-støtte til VA-forskning Skandinavisk samarbeid skal gi mer kunnskap om risiko knyttet til virus i drikkevann. Dette er stort prosjekt knyttet til vann og avløp i nordisk sammenheng. Prosjektet kan gi viktige resultater som skal bidra til å sikre drikkevannskvaliteten for fremtiden. 4,2 millioner euro Prosjektet VISK har en total ramme på 4,2 millioner euro. Det finansieres både via partnere i Norge, Sverige og Danmark. I tillegg til Eu-programmet Interreg IV A Öresund-Kattegat-Skagerrak. Prosjektet hadde oppstart i april 2010 og vil pågå i tre år. De norske partnerne i prosjektet er: Norsk Vann, Nedre Romerike Vannverk, MOVAR IKS i Rygge, FREVAR KF i Fredrikstad, Norges Veterinærhøgskole, UMB og NTNU. God og trygg vannforsyning Dette er hovedproblemstillingen som utredes: Økte nedbørsmengder som følge av klimaendringene vil kunne medføre redusert vannkvalitet i drikkevannskildene som følge av større utslipp av urenset avløpsvann. Økt kunnskap om forekomst og spredning av virus, og hvilke tiltak som bør iverksettes, er viktig for å sikre en god og trygg vannforsyning for fremtiden. Les mer på Skal lære om universell utforming I februar startet Statens bygningstekniske etat(be) et opplæringsprogram i universell utforming. Det er laget for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Dette er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet : Målet er at Norge er universelt utformet i Det er laget en nettside med informasjon, filmer og presentasjoner. Det blir utdannet kursinstruktører som skal tilby kurs i hele landet. Informasjon om kurs blir kunngjort på Oppdrag for 300 millioner Kristian Olimb AS og Østergaard AS har sikret seg oppdrag for nærmere 300 millioner kroner i VA-prosjektet Midgardsormen i Oslo, skriver Rehabnytt. De to firmaene har gått seirende ut i anbudsrunden om delprosjekt E og G i prosjektet. Det har en kostnadsramme på cirka 1,3 milliarder kroner. Midgardsormen er et av tidenes største VA-prosjekter i Norge. Det 130 år gamle avløpssystemet i indre Oslo skal moderniseres. I tillegg skal det legges til rette for byutvikling i Bjørvika. 8

9 Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plastog adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: Feiemaskin til hverdag og fest Kvalitet blir alltid rimeligst! Midjestyrt eller firehjulsstyring? Du velger! Vi har CityCat 2020 og CityCat 5000 klar for levering til feiesesongen! CityCat 1000 CityCat 2020 CityCat 5000 eper: Fant 6000 icient street POSTBOKS 6159 ETTERSTAD 0602 OSLO. TLF FAX

10 Ledelse Rekordmange klager på ulovlige innkjøp For å gjøre gode innkjøp kreves det tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. Dette kan være særlig utfordrende for de minste kommunene. Foto: ScanStockPhoto Nesten en fjerdedel av klagesakene til KOFA i 2010 gjaldt ulovlige direkte anskaffelser. Av Ronny Turøy Informasjonsrådgiver, KOFA Økt konkurranse om å få oppdragene og bedret kunnskap om klagemuligheten hos leverandørene er nok viktige faktorer for å forklare den rekordstore økningen i antall saker som KOFA mottok i fjor, sier Erlend Pedersen, fungerende sekretariatsleder i KOFA. Gebyrsaker I 2010 ila KOFA gebyrer på nesten 56 millioner kroner fordelt på 14 saker. Dette er en markant økning både i gebyrenes størrelse og antall saker fra (se graf) Nå utgjør gebyrsakene omlag en fjerdedel av alle sakene som kommer inn til KOFA, sier Pedersen. Utviklingen av gebyrsaker og ileggelse av gebyr fra 2007 til 2010 Det har vært en betydelig økning av saker til KOFA er et rekordår med 382 * mottatte klager. Dette er 34 prosent flere klager enn i 2009.* Blant de mottatte sakene var 90 såkalte gebyrsaker, det vil si klager på ulovlige direkte anskaffelser. 10

11 Mer komplekse saker Innføringen av gebyrmyndighet i 2007 har resultert i at både KOFA og lovverket har fått mye større oppmerksomhet. Dette kan vi se igjen i antall klager og type klager vi mottar, sier Pedersen. I tillegg til at antall saker har økt, øker også sakenes kompleksitet. Et økende antall klagere er også representert ved advokat, noe som gir seg utslag i at påstandene som fremmes ofte er mer kompliserte. Det er derfor færre av de åpenbart grunnløse klagene. Innkjøp er et lederansvar Til tross for at leverandørene ser ut til å vite stadig mer om anbudsreglene, synes ikke alltid dette å være tilfellet for de offentlige innkjøperne. Det kan sikkert være flere grunner til dette. Men det er uansett viktig at de i organisasjonen som er satt til å gjøre innkjøpene har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å gjøre dette på en ordentlig måte. Å sørge for dette, er et lederansvar. Videre er det også viktig at lederne selv, og andre som treffer de endelige beslutningene, forstår at regelverket gjelder like mye for dem som for den som har foretatt den praktiske gjennomføringen av anskaffelsen. Her ser vi innimellom at det skorter, uttaler Pedersen. Noen feil går igjen og er mer alvorlig enn andre Selv om sakene som KOFA behandler viser at det er en rekke ulike feil som begås i innkjøpsprosessen, er det noen feil som oftere går igjen og som også er mer alvorlig enn andre. I fjor høst foretok KOFA-sekretariatet en gjennomgang av dette. Disse typiske feilene kan listes opp etter gjennomgangen: Ulovlig direkte anskaffelse Mangelfull eller uklar kunngjøring/konkurransegrunnlag Ulovlig tildelingskriterium Avvisning av leverandør eller tilbud Mangelfull tildelingsevaluering MORE BITE FOR YOUR MONEY KVX VEISTÅL for alle forhold P300 - ORIGINALEN! Velprøvd og anerkjent universal-alskjær for hardpakket snø og is.. Egner seg også utmerket til høvling øvling av grusveier både sommer og vinter. vinter. PLANT SKJÆR BRINELL! Opptil 40 % lengre levetid enn tradisjonelt veistål! Et ekstremt slitesterkt universalskjær for brøyting og høvling. ISRIVESKJÆR Olofsfors klassiske isriveskjær håndterer selv den hardeste stålisen. Skjæret leveres i forskjellige modeller. P300 GUMMIBELAGT Har de samme enestående egenskaper som P300. I tillegg kommer redusert støynivå og en renere overflate. FORHANDLERE: Nord-Norge: AS Sigurd Hesselberg Tromsø v/tore Volden. Tlf: Østlandet: Entrack Norge AS Grinder. Tlf: Vestlandet Nord: Øverum Slitedeler AS Bergen. Tlf: Vestlandet Sør: Volvo Maskin Service Sandnes. Tlf.: Sørlandet: Partners Kristiansand AS Kristiansand. Tlf.: flate. KOMATSU KVX LLC Orstadvegen 134, 4353 Klepp Stasjon Tlf.: Faks: E-post : 11

12 Ledelse Uriktig avlysning/totalforkastelse Mangelfull begrunnelse Mangelfull protokollføring Kan ha store konsekvenser I tillegg til at dette er feil som ofte går igjen, er dette også feil som kan ha ganske store konsekvenser for innkjøper. Førstenevnte feil kan medføre overtredelsesgebyr fra KOFA, og de øvrige kan i mange tilfeller medføre en plikt til å avlyse konkurransen og/eller erstatningsansvar overfor leverandører. Sistnevnte kan medføre at viktige bevis for hva som faktisk har foregått i innkjøpsprosessen, kan gå tapt. Dette er således feil innkjøper særlig bør fokusere på å unngå. Særlig utfordring for små kommuner De fleste av de feilene som KOFA konstaterer er gjort av kommunene. I 2010 gjaldt 127 av sakene KOFA behandlet kommuner og 26 fylkeskommuner. For å gjøre gode innkjøp kreves det tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. Dette kan være særlig utfordrende for de minste kommunene. Et alternativ da kan kanskje være å inngå innkjøpssamarbeid, slik man ser at en del kommuner nå har begynt å gjøre, sier Erlend Pedersen i KOFA. Både totalt antall klager og andelen klager på ulovlige direkte anskaffelser økte i 2010 Erlend Pedersen er fungerende sekretariatsleder i KOFA. Foto: Georges Boschloos Saksomfang KOFA Innkomne * Avgjorte Avviste Brudd Klagenemnda for offentlige anskaffelser KOFA er et rådgivende organ som behandler klager om brudd på lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Fra 1.januar 2007 har KOFA hatt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. Siden 2007 har nemnda behandlet totalt 175 gebyrsaker, og ilagt 25 gebyrer på i overkant av 63 millioner kroner. Web: kofa.no Ikke brudd * Dette tallet kan bli noe høyere noen innkomne saker i 2010 forventes å bli splittet opp i flere separate saker 12

13 Gangfelt kan bli sikrere Gode gangfeltsløsninger Rødt gangfelt i Abu Dhabi. Dette er et eksempel på alternativt oppmerket gangfelt. En slik oppmerking kan medvirke til å gi økt synlighet av gangfelt, større oppmerksomhet fra bilister og lavere fart. Foto: Michael W. J. Sørensen Det er bedre å ha færre gode og sikre gangfelt enn mange dårlige og farlige gangfelt. I bykryss kan fotgjengernes forhold forbedres ved å bruke fem ulike fysiske tiltak og tre ulike oppmerkingstiltak. De åtte tiltakene kan brukes som selvstendige tiltak, men kan med fordel kombineres. En pakke av flere gode løsninger vil trolig gi en samlet god effekt og vil kunne medvirke til å gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger. Av Michael W. J. Sørensen Forsker II, Transportøkonomisk institutt (TØI). De siste årene har det vært mye fokus på at gangfelt øker fotgjengernes ulykkesrisiko. En gjennomgang av litteratur viser at supplerende gangfeltstiltak eliminerer denne negative effekten. Samtidig forbedres fotgjengernes fremkommelighet og trygghetsfølelse. Trafikksikkerhetsproblem Et av de største trafikksikkerhetsproblemer i mange større byer er fotgjengerulykker. Det gjelder for eksempel i Oslo. Her er 35 % av alle de drepte og hardt skadde i trafikken fotgjengere. Fotgjengerulykker er dermed den ulykkesgruppe som medfører markant flest drepte og skadde i byen. De fleste alvorlige fotgjengerulykker (rundt 70 %) skjer ved kryssing av veg. Falsk trygghet? Mange fotgjengere blir påkjørt i gangfelt. Flere studier viser at gangfelt kan forverre sikkerheten for fotgjengere hvis oppmerkingen ikke er kombinert med andre tiltak. Dette forklares med at gangfelt gir falsk trygghet og dermed redusert oppmerksomhet. Mange gangfelt er imidlertid likevel blitt oppmerket, da de forbedrer fotgjengernes trygghetsfølelse og fremkommelighet. Tiltak med positiv effekt Fellestrekkene for de åtte tiltakene er at de gir mer synlige gangfelt, forbedrer siktforhold for både fotgjengere og bilister samt virker fartsdempende for biltrafikken. I tillegg gir ulike trafikkøyer og ulike former for fortausutvidelser kortere kryssinger og et mer overskuelig trafikkmiljø. Dette medfører positiv effekt for både fotgjengeres sikkerhet, trygghet og fremkommelighet. 13

14 Veg og trafikk Tekst før gangfelt rettet mot fotgjengere i Oslo i forbindelse med en kampanje i Formålet var å øke fotgjengernes oppmerksomhet i trafikken. Ifølge utenlandske erfaringer kan slik tekst gi en positiv sikkerhetseffekt. Foto: Michael W. J. Sørensen Størst og best effekt Det er størst og best dokumentert effekt for de tradisjonelle fysiske tiltakene; opphøyd gangfelt, trafikkøy og Bakgrunn Som en del av Statens vegvesens etatsprosjekt Miljøvennlig bytransport har Transportøkonomisk institutt (TØI) publisert en rapportserie. Den består av tre rapporter om hvordan bykryss kan designes for å sikre gode forhold for syklister, gående og busser. Denne artikkel tar utgangpunkt i den tredje rapporten (Sørensen og Loftsgarden 2010). Artikkelen handler om hvordan fotgjengernes forhold i bykryss kan forbedres ved å bruke fem ulike fysiske tiltak og tre ulike oppmerkingstiltak, se tabell 1. Vi har med andre ord undersøkt hvordan den negative sikkerhetseffekten av vanlig gangfelt kan minimeres. fortausutvidelse. Dette gjelder især for de to første tiltakene. Tiltakene benyttes allerede i en viss grad i dag, men de bør benyttes mer fordi de har god effekt. Mindre godt dokumentert For oppmerkingstiltakene; alternativ oppmerking, oppmerket tekst og diagonalt gangfelt er effekten mindre godt dokumentert. Det er også tenkelig at effekten for alternativ oppmerking og oppmerket tekst er mindre enn de forrige nevnte fysiske tiltakene, fordi tiltakene er mindre omfattende. Det bør gjennomføres pilotprosjekter og evaluering av disse tiltakene for å få bedre kunnskap om tiltakenes effekt i norske bykryss. Bør studeres Det er ikke funnet empiriske studier for tiltakene; trafikkøy ved høyresvingsfelt og redusert radius i kantsteinskurve. Derfor er vurderingen av tiltakenes effekt basert på ekspertvurderinger og anbefalinger i fotgjengerhåndbøker. For å få mer kunnskap om tiltakene, bør det gjennomføres studier av eksisterende løsninger, pilotprosjekter og evalueringer. Det bør også foretas temainspeksjon av eksisterende trafikkøyer ved høyresvingsfelt, idet studier viser at de ofte har en uhensiktsmessig utforming. De åtte tiltakene kan brukes som selvstendige tiltak, men kan med fordel kombineres. En pakke av flere gode løsninger vil trolig gi en samlet god effekt og vil kunne medvirke til å gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger. Betydning for andre trafikanter I gjennomgangen har vi fokusert på hvilken effekt tiltakene har for fotgjengerne. Det er viktig å påpeke at flere av tiltakene forringer biltrafikkens fremkommelighet. Redusert fremkommelighet for privatbilisme kan og blir imidlertid bevisst brukt for å fremme en mer miljøvennlig bytransport. At tiltakene 14

15 medfører dårligere forhold for privatbiler er således ingen ulempe, dersom målet er å fremme miljøvennlig bytransport. I noen tilfeller kan tiltakene skape flere bilulykker. Det gjelder særlig for fysiske tiltak som trafikkøyer og fortausutvidelser. Problemet er størst i mørke og hvis tiltakene er dekket med snø. Det er derfor viktig å utforme dem slik at dette problem minimeres ved bruk av blant annet vegbelysning, skilting og god vintervedlikehold. Vedlikehold er avgjørende Inspeksjon av eksisterende gangfelt i blant annet Oslo viser at mange gangfelt er dårlig vedlikeholdt. Det ser dermed ut til at vegmyndighetene ikke har ressurser til å drifte eksisterende gangfelt på en god måte. Mange av studiene påpeker imidlertid at løpende drift av tiltakene er særdeles viktig for at tiltakene skal bevare sin positive effekt. De supplerende fotgjengertiltakene vil øke kostnadene til både etablering og vedlikehold av anleggene. Dette vil trolig utgjøre et problem når det på nå - værende tidspunkt ser ut til at det ikke er tilstrekkelig med resurser til drift av gangfelt. Dersom de supplerende tiltakene skal virke etter hensikten og gi god effekt, er det derfor behov for flere resurser til anlegg og drift eller annerledes prioritering av eksisterende resurser. Fjerne eller oppgradere I tillegg til dårlig vedlikehold viser flere inspeksjoner av eksisterende gangfelt at mellom to og fire av ti gangfelt ikke oppfyller Statens vegvesens gangfeltkriterier. Selv om det kan være kontroversielt å foreslå vil den beste løsningen i noen tilfeller være å fjerne disse gangfeltene. Det gjelder især hvis det sjeldent er kryssende fotgjengere. I andre tilfeller vil den beste løsningen være å oppgradere gangfeltet. Ved en slik oppgradering vil det være aktuelt å benytte de gjennomgåtte gangfeltstiltak. Formålet er med andre ord å forbedre forholdene for fotgjengerne, og her er det bedre å ha færre gode og sikre gangfelt enn mange dårlige og farlige gangfelt. Referanse Sørensen, Michael W. J. og Loftsgarden, Tanja (2010). Tiltak for fotgjengere og kollektivtrafikk i bykryss - Internasjonale erfaringer og effektstudier, rapport 1108, Transportøkonomisk institutt. Tiltak Beskrivelse Nåværende og anbefalt fremtidig bruk i Norge Vanlig gangfelt Trafikkøy Opphøyd gangfelt Fortausutvidelse Trafikkøy i høyresvingsfelt Redusert radius i kurve Alternativ oppmerket gangfelt Oppmerket tekst ved gangfelt Diagonalt gangfelt Sebraoppmerking av gangfelt på kjørebane uten noen supplerende tiltak Trafikkøy midt i vegen som kan brukes som støttepunkt for fotgjengere ved kryssing Gangfelt over en fartshump med en plan overflate på omtrent samme høyde som fortauet Utvidelse av fortau som gir kortere kryssingsavstand Trafikkøy i kryss med ulike former for parallellført eller kileformet høyresvingsfelt Liten radius av kantsteinkurve i kryss som gir kortere kryssingsavstand Oppmerking av gangfelt med ulike mønstre, farger og/eller belegg Tekst på kjørebanen rettet mot bilistene eller på ventearealet rettet mot fotgjengerne Supplerende oppmerket gangfelt diagonalt i kryss med separat grønnfase for fotgjengere Brukes i meget stor omfang Bør fortsatt brukes, men i kombinasjon med andre tiltak Det bør foretas inspeksjon av eksisterende gangfelt og uhensiktsmessige gangfelt bør oppgraderes eller fjernes Brukes i stort omfang Bør fortsatt brukes og bruken bør intensiveres Brukes i stort omfang Bør fortsatt brukes og bruken bør intensiveres Brukes i ukjent omfang Bør fortsatt brukes, men effekten bør evalueres Brukes ved separat høyresvingfelt Det bør foretas inspeksjon av eksisterende løsninger Brukes, men kanskje ikke bevisst som et fotgjengertiltak Tiltak kan/bør utprøves og evalueres som fotgjengertiltak Brukes i begrenset omfang Tiltak kan/bør utprøves og evalueres Brukes i begrenset omfang Tiltak kan/bør utprøves og evalueres Brukes ikke Tiltak kan/bør utprøves og evalueres Tabell 1. Beskrivelse av åtte fotgjengertiltak samt nåværende og anbefalt fremtidig bruk i Norge. 15

16 Veg og trafikk Ålesund kommune Fikk oversikt over skiltparken Ålesund kommune har tatt i bruk et nytt system for skiltene sine. Dette har gitt en oppdatert oversikt over skiltparken, i tillegg til en 5 års plan for å komme à jour med etterslepet. Antall pr serie/ etterslep Av Helene Vorren Avdelingsingeniør, Ålesund kommune Nytt system Det nye systemet som brukes i Ålesund kommune heter 3M Roadway Maintenance Service (RMS). Før skiltene ble satt i system ble budsjetter, antall og verdi på skiltparken basert på estimat og tidligere forbruk. Kommunen hadde ingen samlet oversikt over tilstanden på parken. Vi kunne helt tydelig se at vi hadde en voksende utfordring, men vi visste ikke hvor vi skulle begynne. Strukturert utskifting Firmaet 3M kartla skiltene for Ålesund kommune og etter kort opplæring kunne de ansatte ta i bruk systemet. Web-portalen gir oss den informasjonen vi trenger for å starte opp et strukturert utskiftingsarbeid. I tillegg gir den nødvendig dokumentasjon for å synliggjøre behovet for å gjøre nettopp dette. I webportalen ser vi også hvor hvert enkelt skilt er plassert, i tillegg til bilder og den informasjonen som er registrert om skiltet. A jour i 2016 Dokumentasjonen har resultert i at vi har fått avsatt midler og gått inn for en fem års plan for å komme à jour med skiltparken. Ressursene vi bruker for å lage en prisforespørsel er minimale i forhold Total Etterslep til omfanget, og ved å samle skiltene i en større forespørsel får vi også mer skilt for pengene. Bakgrunn Usynlige trafikkskilt? Det antas at % av kommunale skilt burde vært byttet fordi de ikke lenger er lesbare under alle forhold. Trafikkskilt er en viktig del av kommunikasjonen med bilføreren. Forskning viser at man kan redusere ulykker med 3-5 prosent ved å ha friske skilt, noe som er viktig sett i forhold til Null-visjonen. Hva mangler; penger, ressurser eller system? Vi regner med at det er en kombinasjon hos de fleste, men det er klart at et system vil kunne dokumentere behov for både penger og ressurser. Historisk har det ikke vært noe godt system for kommunale trafikkskilt, og dette i kombinasjon med lite ressurser er en forklaring på den dårlige tilstanden. 16

17 Praktisk på veien I tillegg har vi anskaffet fire PDA med programvare (RMS) for å kunne kontrollere, oppdatere og registrere nye skilt på veien. Dette er en meget praktisk metode for å kunne ha en oppdatert oversikt til enhver tid, og for å ha med seg riktig informasjon ut på veien. Så langt er vi i Ålesund godt fornøyd med systemet og kan anbefale dette til alle som sliter med manglende oversikt over skiltparken sin. Oppsynsmann Njål Nesvik registrerer utskiftning av skilt med PDA. Foto: Magne Bjørhovde Designet nytt system for å vedlikeholde skilt Det nye systemet er designet etter ønsker og behov fra "skiltfolk", basert på krav og anbefalinger fra Statens Vegvesen. Av Nils Torsteinsen 3M Norge AS Siden 1938 har 3M jobbet med skilt. De siste årene har firmaet utviklet et skiltsystem for norske forhold. Systemet er basert på skiltfolks ønsker og behov, og det er lagt stor vekt på at det skal være: Brukervennlig, det krever ingen forkunnskaper og har lav brukerterskel Enkelt, det er logisk oppbygget Oversiktlig, det er enkelt å orientere seg om tilstand, priser og budsjetter Oppdateringsvennlig, om ikke systemet oppdateres blir investeringen med å hente inn data verdiløs etter få år. Fleksibelt, data eksporteres til excel eller andre system. Skilt har en forventet levetid, RMS holder orden på dette og kan fortelle når skiltet bør skiftes, hvor skiltet befinner seg og hva det koster å skifte skiltet. Fremtidens verktøy? Vi i 3M Norge AS har snakket mye med frustrerte skiltfolk som føler at oppgaven er overveldende og altfor dyr. Vi søkte markedet for egnede systemer, men fant fort ut at tilbudet ikke stod i stil med etterspørselen. Derfor designet vi et helt nytt system. Systemet er også laget for de som jobber med skilt ute på veien. Løsningen viser seg å være svært kostnadseffektiv. Det er en klar trend at myndighetene (USA) krever at alle som har ansvar for skilt også skal ha et system. Vi tror at dette er positivt fordi det da er dokumentert tilstand som vil styre budsjetter og ressurser, - det er tross alt trafikksikkerhet vi snakker om. 17

18 Veg og trafikk Nettselskap pålegger kommuner nye veilyskostnader Landets største nettselskap krever at kommunene skal betale for tap i veilysnettet for umålte kommunale veilysanlegg. Hvorfor kommer dette kravet nå? Gjelder dette bare 22 av landets kommuner? Hva vil neste krav inneholde? Et veilysanlegg i Lillestrøm. Foto: Roger Solli, Skedsmo kommune Av Morten Woldseth Rådgiver, Skedsmo kommune, teknisk sektor Bakgrunn for kravet På 90-tallet oppfordret myndighetene kommunene til å selge sine energiverk. Forsyningsområdet til Hafslund Nett AS (heretter benevnt Hafslund) dekker nå 22 kommuner i Oslo, Akershus og Østfold, etter flere år med oppkjøp av mindre kommunale energiverk. I 2006 fremmet Hafslund sitt første krav om 25 % påslag på energikostnadene for påstått tap i umålte veilysanlegg. Dette med hjemmel i en intern retningslinje av 22. mars I dette distriktet utgjorde umålte veilysanlegg cirka 90 % av anleggene. Kravet kom uten noen form for dokumentasjon. Avslo kravet Kommunene avslo kravet og etterlyste dokumentasjon. I 2007 fikk Hafslund utarbeidet en konsulentrapport om tap i veilysnettet. Rapporten viser at tapet varierer alt etter type anlegg, men konkluderer ikke i forhold til en konkret tapsprosent. Hafslund fremmet nytt krav om 20 % påslag i 2007 og innførte dette fra 1. januar Bakgrunn Hafslund Nett AS oversendte krav til kommunene om 25 % påslag på energikostnadene for tap i veilysnettet for umålte veilysanlegg. Kommunene samarbeidet i klage saker til NVE og Olje- og energidepartementet. Det resulterte i 20 % påslag, store økonomiske konsekvenser for kommunene samt en samfunnsøkonomisk dårlig sak. 18

19 Prosjektgruppen f. v.: Per Arne Olausen, Lørenskog kommune, Roger Solli, Skedsmo kommune, Ingar Almark Skedsmo kommune og Morten Woldseth, Skedsmo kommune. Foto: Rolf Otto Bergh, Skedsmo kommune Kommunene samarbeider Kommunene hadde allerede et etablert samarbeid om veilyssaker i regionen, se artikkel i Kommunalteknikk 5/2010. Med bistand fra Advokatfirmaet Haavind AS, Mesta AS og støtte fra KS og Enova, ble saken klaget inn for NVE og senere Olje- og Energidepartementet. Myndighetene ga Hafslund medhold i 20 %-kravet uten å realitetsbehandle konsulentrapporten. Alternativet var å installere strømmålere eller at kommunene selv skaffet dokumentasjon på annen tapsprosent som nettselskapet skulle godkjenne. Kommunenes begrunnelse Til Hafslunds konsulentrapport anførte kommunene følgende momenter i klagesaken: For få kommuner var omfattet av tapsmålinger (kun måling av anlegg i 1 av 19 kommuner) Svært forskjellig oppbygging av anleggene i kommunene med varierende tapsprosent Stort avvik mellom konsulentrapportens resultat og den berørte kommunes kontrollmåling Rettferdig fordeling av kostnader til etablering av strømmålere Egen nettleietariff som gjenspeiler partenes utgifter Kun ett av flere forhold ved veilystariffering berøres Tilstrekkelig tid for kommunene til ombygging av veilysanlegg Stipulert forbruk Et av kommunenes øvrige forslag var å videreføre ordningen om stipulering av forbruket for umålte veilysanlegg iht. Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv nr. 10/2005 og avløst av nr. 10/2009 basert på en årlig brenntid på 4000 timer, inntil målere ble etablert. Eksempelvis hadde Skedsmo kommune en dokumentert brenntid i 1995 på 3046 timer. Hafslund har imidlertid benyttet 4000 i sin avregning det siste 10-året. I andre kommuner fakturerte Hafslund for årlig brenntid på 4100 timer. Det virker urimelig at Hafslund skal kunne kreve et påslag på ytterligere 20 %. Enova og KS gir kommunene støtte I brev til NVE av 3. januar 2007 gir Enova støtte til kommunene. Enova har bidratt økonomisk til veilysprosjekter med innføring av ny teknologi, som på sikt kan innebære årlig 19

20 Veg og trafikk sparepotensiale i Norge på % tilsvarende 1 TWh (ett Alta-kraftverk) eller 600 millioner kroner (2006). De ser bekymringsfullt på at gevinsten av dette arbeidet tas av nettselskapene i form av påslag for tap i nettet, som de nå ønsker å legge over på kommunene. Presedens KS hevdet i klagesaken at dette er en viktig sak for landets kommuner, og at utfallet av klagesaken med store økonomiske konsekvenser danner presedens for hele Kommune-Norge. De er imot Hafslunds påslag, og vil vurdere å bringe saken inn for konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Konsekvenser For Skedsmo kommune med veilysarmaturer og et årlig driftsbudsjett på 2,5 millioner kroner, utgjør 20 % påslaget en årlig merkostnad på kroner. Samlet for 19 berørte kommuner utgjør dette påslaget nærmere 4 millioner kroner årlig. I tillegg har Asker, Bærum og Oslo kommuner mottatt det samme kravet. I tillegg får nettselskapets 20 % vedtak en tilsvarende konsekvens for kommunenes kostnader for energiforbruket til kraftleverandøren. 900 tilknytningspunkter I 2007 hadde en av kommunene på Romerike veilysarmaturer og Oslo kommune hadde Begge kommunene hadde cirka 900 tilknytningspunkter. Dette på bakgrunn av et stort antall 1 fas tennledningsanlegg i Romerikskommunen. En av ledningene i hvert armatur er koblet direkte i lavspenningsnettet. Flere kommuner har en stor andel av slike anlegg. Dersom kommunen hadde montert strømmålere i anleggene og fulgt opp Hafslunds forslag til årlig målerleie, ville dette ha oversteget kommunens årlige driftsbudsjett eksklusiv energi for veilys. Det økonomiske forholdet er ikke endelig avklart med Hafslund, men synliggjør behov for planlegging og ombygging av veilysanlegg med færre tilknytningspunkter, før målere etableres. Vurderes nærmere NVE arbeider med ny AMS-forskrift (Avanserte Måle- og Styringssystem). Dette er toveis kommunikasjon med strømførende anlegg i landet og skal innføres om få år. Kommunene, som veilyseiere, har i en høringsuttalelse uttalt et behov for tilgang til AMSmålere for oppfølging av energiforbruket og styring av veilysanleggene. NVE skal vurdere forholdet nærmere. Klagesaken I klagesaken kom Olje- og Energidepartementet frem til at nettselskapet er forpliktet til å besørge at anlegg måles, og at de skal bekoste installasjon av målere. Kommunene avdekket imidlertid at realiteten var at kommunene må bekoste cirka 95 % av kostnadene, som utgjør tilretteleggingskostnader på kroner per tilknytningspunkt. Kommunene er kjent med at det er tap i forkoblingsutstyr og svært varierende tap i ulike typer veilysanlegg. Samfunnsøkonomisk er dette en dårlig sak, hvor kun en av partene får fordeler, og hvor kun et av flere forhold ved tariffering av umålte veilysanlegg hensyntas. Hafslunds 20%-påslag kommer som et av flere krav og pålegg de senere årene, som en konsekvens av ny energilov i Ulike konsekvenser av den nye energiloven omtales ofte i fagtidskrifter og massemedia. Våre tanker går til foredraget, som tidligere industriminister Finn Lied holdt om energipolitikk i 1990 med tittel: Feil lov i feil land til feil tidspunkt. Postboks 439, 1601 FREDRIKSTAD, TLF Rambøll er Nordens største leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk, og har totalt ca ansatte. I Norge er vi ca medarbeidere fordelt på 26 kontorer. Østfoldavdelingen med kontor i Fredrikstad og Sarpsborg er i dag 42 ansatte Vi ønsker flere kloke hoder og har behov for VA-teknisk rådgiver: 1-2 personer med 2-5 års erfaring. Vi ønsker å ansette rett person så snart som mulig så ikke nøl med å ta kontakt! For fullstendig stillingsbeskrivelse og mer firmainfo, se 20

21 Kulturhus. Illustrasjon: Tegnestuen Vandkunsten, Danmark Stor satsing på offentlig uterom i Hamar sentrum Starten på en total makeover De fire neste årene skal Hamar sentrum gjennom mange opprustinger av offentlig rom i form av plass, park eller gate. De siste årene har bevisstheten og interessen for det offentlige rom økt betraktelig. Hamars befolkning kan glede seg over at det er besluttet å gjennomføre mange tiltak, som vil komme innbyggerne til gode. Her gir vi et kort innblikk i noen av prosjektene. Av Anne Midtveit Landskapsarkitekt, teknisk plan, Hamar kommune Stortorget Stortorget i Hamar er kanskje det viktigste byrommet. Torget er paradeplassen på 17.mai, når folketoget marsjerer ned Kirkebakken til sin avslutning på Stortorget. Kirkebakken går i dag over torget. Torget har lenge trengt en opprusting, og anledningen bød seg da det besluttet å plassere nytt kulturhus ved Torget. Kunstprosjekt Det ble besluttet at det skulle arbeides med et kunstprosjektet for torget først. Deretter skal selve planen for opprustingen av torget komme. Det ble utlyst en åpen prekvalifisering til konkurranse for kunstprosjektet. Fem grupper fra fire ulike land i Europa kvalifiserte seg. Gruppa som ble valgt var Lluís Sabadell Artiga med Ecosistema Urbano. Kunstprosjektet som ble valgt skal i stedet for å reise et objekt, etablere en base på torget og digital base, for så å invitere innbyggerne og profesjonelle arkitekter og kunstnere fra hele verden til å bli med i formgivningen av torget. Uavhengig av kunstprosjektet, er det bestemt at torget skal utformes etter prinsippet om shared-space, 21

22 Uterom Øverst: Illustrasjon: Tegnestuen Vandkunsten, Danmark Nederst: Bildet er fra Hedmarksmuseets fotoarkiv Et konkurransebidrag til Stortorget fra Lars Kjemphol og Lalaland hvor biler og myke trafikkanter skal omgås med respekt for hverandre. Strandgata og Strandgateparken Strandgata er en hovedgate som går gjennom Hamar sentrum. I dag har den et landevegspreg. Gata har stor trafikkbelastning og har vært den mest ulykkesbelastede strekningen i Hamar. Var paradegate Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen og Hamar kommune, er det utarbeidet et forprosjekt for opprusting av gata. Opprustingen planlegges i løpet av 2012 og Fra gammelt av var Strandgata en paradegate med trær. I forprosjektet har det vært et mål å gjenskape noe av det samme preget av paradegate. Samtidig har dagens bruk og behov Strandgata var en paradegate med trær. Bildet er fra Hedmarksmuseets fotoarkiv 22

23 ført til at fortausarealet skal utvides fra 2,5 meter til 5 meter. Pilotprosjekt Prosjektet er et pilotprosjekt for uni - versell utforming. Opprustingen vil føre til at man griper noe inn i parken. Men tanken er at når man tilrettelegger bedre for endret bruk og ferdsel i parken langs Strandgata, så vil også parken oppleve en vitalisering og økt bruk. Triangelplatået og Triangelparken Triangelplatået ligger i knekkpunktet for kvadraturen Hamar sentrum. Plassdannelsen er en av Hamars viktigste og mest brukte torg. Plassen skal rustes opp i Den vil få nytt dekke, ny belysning og møblering. Triangelplatået grenser til Triangelparken. For Triangelparken er det utarbeidet en rapport som beskriver hvilken funksjon parken skal ha i det framtidige bybildet. Parkens plassering tilsier at den er viktig, at den bør få en opprusting og en utforming som tilrettelegger bedre for aktivitet enn dagens utforming gjør. Historisk sett var parken et viktig møtested på store dager som 1. mai og 17. mai. Hamar park Hamar park er en stor park som ble åpnet sankthans i Arealet ble gitt i gave til Selskabet for Hamar bys vel. Betingelsen var at det skulle opparbeides til park. Påfugler og dansested Parken har en spennende historie og har vært svært viktig for Hamars befolkning i mange år. Den første utformingen inneholdt blant annet en dam med ender og i parken var det også påfugler og et serveringssted. Fram til midten av 1900-tallet lå Hamars kanskje viktigste dansested på den tiden, Båsen, i parken. Parken sovnet deretter hen og forfalt mot slutten av Andedammen ble gjenfylt og mange av grusgangene fikk gro igjen. Skulpturen Ynglingen av Gustav Vigeland som står midt i Triangelparken. Bildet er fra Hedmarksmuseets fotoarkiv Dammen slik den så ut før gjenfylling. Bildet er fra Hedmarksmuseets fotoarkiv Dammen i 2010, utgravd og med ny steinlegging. Foto: Dag Martin Moen, Hamar kommune 23

24 Uterom Parken rustes opp I 2005 fikk Hamar kommune laget en plan for opprusting av parken. Av tre ulike alternative strategier for opprusting, ble det valgt et alternativ som tok hensyn til den gamle løsningen, uten å være konserverende. Første skritt i en opprusting er tatt, ved at Andedammen ble gravd ut og gjenoppbygget. Dette ble gjort takket være initiativ fra en brukergruppe. Det er foreløpig ingen nye planer om å fortsette opprustingen. Men når de eventuelt kommer blir neste skritt å opparbeide grusganger og etablere ny beplantning. Campus Hamar Midt i Hamar ligger området som het Hamar seminarium på slutten av 1800-tallet. Høgskoleområdet kalles i dag for Campus Hamar, og er en viktig grønn lunge og et viktig rom i Campus Hamar og gateterminal for buss. 3D fra Campus av Frode Sætre, Statens Vegvesen byen. Studentene her er viktige brukere av byen, de har aktiviteter som konserter og quiz på byens utesteder. Midtbyen skole er en gammel monumental bygning som i dag utgjør porten til Campus. Målet med prosjektet er å knytte Campus nærmere sammen med bysentrum, ved å lage et offentlig byrom foran Midtbyen skole, med plass til gateterminal for regionbusser. Prosjektet har fått tilskudd fra Statens Vegvesens BRA-midler og skal ha stort fokus på universell utforming. Stolt, glad og frisk av det grønne i Hamar Parkseksjonen i Hamar har sin egen visjon. Byens øvrige parker I tillegg til alle byens byggeprosjekter de neste årene, har parkforvaltningen i Hamar mange grønne lunger som skjøttes til glede for byens innbyggere. Noen er så små at de karakteriseres som pocket parks eller lommeparker. De siste årene har kommunen og politikerne hatt stort fokus på opprusting av offentlige rom. Parkseksjonen har gått enda lenger, og manifestert sine ambisjoner gjennom visjonen: Stolt, glad og frisk av det grønne i Hamar. Sentrumsnær brukspark Tidligere har kommunen fått opparbeidet en sentrumsnær brukspark langs Mjøsstranda, Koigen. Denne er tidligere beskrevet i Kommunalteknikk. Parken innholder badestrand, sandvolleyballbaner, basketbane, En av perlene er Jernbaneparken. Parken ligger sentralt ved Jernbanestasjonen, og mange går gjennom der daglig. Foto: Tellef Frøysaa, Hamar kommune skate-anlegg og store gressarealer for lek og ballspill. Byggeprosjektet har vært en stor suksess, og parken er svært mye brukt av alle aldersgrupper. Utfordringen framover vil bli å lage gode og attraktive forbindelser fra Koigen til sentrum, og langs Mjøsa gjennom sentrum. 24

25 Grøntarealer; helse og trivsel i hver kvadratmeter! Planter fascinerer, kanskje mest i de urbane rom, der plantene er lett synlige og lett tilgjengelige for alle. Foto: Arne Sæbø Norske byer får flere innbyggere, arealene bebygges og grøntarealene reduseres. Det mener vi er resultatet av en kortsiktig tankegang, i strid med kunnskapen om grøntarealer som ett av våre viktigste og mest kostnadseffektive tiltak for å nå målet om bedre folkehelse. I diskusjonen rundt hvor og hvordan en skal utvikle våre byer, der kampen om arealene er hard, vil de negative konsekvensene bli synlige først i framtiden. Av Arne Sæbø Forskningsleder, Bioforsk Vest Særheim Av Svein O. Grimstad Direktør, Bioforsk Vest Særheim Forskningen viser at attraktive grøntarealer fører til: bedre miljø, mer fysisk aktivitet, større trivsel og bedre mental og fysisk helse hos folk flest. Men konkurransen om arealene i byer og tettsteder er stor, og utbyggerne finner det ofte mer interessant å disponere arealene til boliger og næringsbygg. Økt fortetting og sterk konkurranse om arealene i norske byer og tettsteder har gitt en nedgang i grøntarealene fra 2000 til 2006 i åtte av ti undersøkte norske byer. Det er på tide at politikerne tenker langsiktig på dette området og setter av attraktive arealer til turområder og rekreasjon der folk bor. For å få mest mulig igjen for midlene, bør en i framtiden satse på rimelige og økologisk tilpassede løsninger i etablering og skjøtsel av grøntarealer. I Norge har en vært framsynt i forhold til allmennretten og rett til fri ferdsel. Flere byer har sin bymark, som er viktig for rekreasjon og friluftsliv. Selv om vi har mye natur og gode muligheter til friluftsliv, så har folk i tettstedene ofte så lang vei til attraktive rekreasjonsarealer, at det ikke er mulig å prioritere turer utenom helger og ferier. Sett i lys av at det er et mål at norske byer og tettsteder skal være gode bosteder, gir nedgangen i grøntarealene grunn til bekymring. Det er forståelig at private grunneiere i og rundt tettstedene har interesse for å legge ut arealene til boliger eller næring, siden dette betales godt. Imidlertid dreier det seg om langsiktighet i planleggingen. Sentralt må 25

Midtstilt sykkelfelt

Midtstilt sykkelfelt Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for

Detaljer

Tvil om trafikksikkerhetseffekten

Tvil om trafikksikkerhetseffekten 1 NTNU/Tekna - Kursdagene 2009 Samferdsel 2009 2 Oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt Utfordringen: GANGFELT strategiske valg knyttet til sikkerhet, fart og utforming Foreleser: Professor Stein Johannessen

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2007/138 Innklaget virksomhet: Klager: Fræna kommune, Sunde Interiør AS Saksnummer: 2007/138 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Gang- og sykkelløsninger

Gang- og sykkelløsninger Sammendrag: sykkelløsninger Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming TØI rapport 1228/2012 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2012 73 sider Kravene i den norske

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Samferdselsdepartementet Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Dato 1. september 2014 Vi viser til høring av forslag til nytt felles

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Dansk cykelsti Noe for Norge? Dansk cykelsti Noe for Norge? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Den nasjonale sykkelkonferansen Oslo, 14. oktober 2014 Bakgrunn for presentasjon

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

NVEs vurdering i klage på kostnader ved flytting av nettanlegg - vedtak

NVEs vurdering i klage på kostnader ved flytting av nettanlegg - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 22.02.2016 Vår ref.: 201506336-5 Arkiv: 623

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Planleggingen av Stortorget på Hamar

Planleggingen av Stortorget på Hamar Planleggingen av Stortorget på Hamar Hamar kommune Kari Nilssen, byplansjef Geir Cock, arkitekt Ecosistema Urbano Belinda Tato www.hamar.no/stortorget www.hamarplan.blogspot.com www.dreamhamar.org 1 1

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2009/115 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2009/115 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Tenders Norge v/ Christine Fleischer Bygdøy Allé 14 0262 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0120-8 25.11.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Erlend Pedersen Fungerende sekretariatsleder i KOFA 1 Presentasjon av foredraget 1. Innledning. 2. Hvorfor

Detaljer

ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano

ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano ONE THOUSAND SQUARE/Lluis Sabadell Artiga/Ecosistema Urbano Vinnerforslaget fra konkurransen om kunst på Stortorget -avslutningsrapport forprosjekt for Stortorget Etter en planleggingsperiode for Stortorget

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet Vegdirektoratet 2014 Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) P i lot p ro s j e k t i N a s j o n a lt p ro g r a m fo r l e v e r a n d ø ru t v i k l i n g Bedre Sikkerhet i Trafikken Innhold Bakgrunn 3 Eget

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser IFinger Limited Strandveien 35 1366 LYSAKER Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0088-10 20.03.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 17. september 2007 i sak 2007/73. Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Kai Krüger, Andreas Wahl.

Klagenemndas avgjørelse 17. september 2007 i sak 2007/73. Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Kai Krüger, Andreas Wahl. Klager deltok i en bygge- og anleggskonkurranse vedrørende Fauske Strandområde. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten i forskriftens 11-14 (1) og har gitt forskriftsstridig

Detaljer

Arbeidsvarsling vurdert av entreprenør

Arbeidsvarsling vurdert av entreprenør Kjell Bohnhorst, Daglig leder i Visafo AS og Visafo AB. 18 år i veioppmerking og trafikksikkerhetsarbeid. Bredt internasjonalt kontaktnett. På vegne av ene har jeg påtatt meg å komme med innspill som gir

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

RIKSARKIVAREN Kommuner Fylkeskommuner Interkommunale arkivdepot Deres ref Vår ref Dato 2009/4512 ANNDOR 02.07.2010 Riksarkivarens tilsyn med kommunale arkivordninger Arkivordningen i kommunal sektor er

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede arrangerte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av sanntids PCR-maskiner til sine laboratorier i Trondheim og Oslo. Innklagede avlyste konkurransen

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Forebygging.no er åpent for alle, og er særlig rettet inn mot følgende målgrupper:

Forebygging.no er åpent for alle, og er særlig rettet inn mot følgende målgrupper: Årsmelding 2014 Forebygging.no Forebygging.no er en nasjonal kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Tjenesten er initiert av Helsedirektoratet og driftes av KoRus-Nord. Forebygging.no

Detaljer

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom Kommunevegplan Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom ved Sidsel Bryne, Steinkjer kommune Kommunevegdagene 2007 1 Kommunevegplan 2007-2010

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune

VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune VA konferansen 2009 Molde 25 juni Kristine Grünert Bærum Kommune Hvorfor lage veiledning Norsk Vann prosjekt 2007 08 Regelverk for off. anskaffelser stiller krav Usikkerhet omkring hvilke krav som bør

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. "Tildelingskriterier Vekting med utslag +/- 5 % Ca 10 %

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tildelingskriterier Vekting med utslag +/- 5 % Ca 10 % Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse om en rammeavtale for levering av møbler blant annet til skoler og barnehager. Klagenemnda fant at det angitte tildelingskriteriet

Detaljer

(2) I kunngjøringen pkt. III. 2.1.3 fremgikk det blant annet følgende om kvalifikasjonskrav:

(2) I kunngjøringen pkt. III. 2.1.3 fremgikk det blant annet følgende om kvalifikasjonskrav: Innklagede hadde kunngjort en konkurranse med forhandling vedrørende anskaffelse av et boligforvaltningssystem. To leverandører som ikke var kvalifisert, ble likevel invitert til forhandlinger, og kontrakt

Detaljer

Fastsettelse av tilknytningsgebyr

Fastsettelse av tilknytningsgebyr Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/30-6-231 Elin Dolmseth 06.05.2014 Fastsettelse av tilknytningsgebyr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 37/14 27.05.2014 Lokalstyret 38/14 17.06.2014

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Askøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg

Askøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Skogli, 55 57 23 63 Vår dato 21.08.2014 Deres dato 02.06.2014 Vår referanse 2014/6923 423.1 Deres referanse 13/1256 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Askøy

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015 Velkommen Nytt i anskaffelsesregelverket Kristine Vigander, KS Advokatene Innhold Sommerendringene Andre endringer Håndhevelse og Kofas kompetanse Status nye

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser TNS Gallup AS Postboks 240 Sentrum 0103 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0185-7 15.02.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Avvisning av leverandør. Tildelingsevaluering. De generelle kravene i 5. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2000/2001 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk på lette kjøretøy i vintersesongen 2000/2001 er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus med Jostein Myre som prosjektleder.

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Alfa Dykk AS Svelvikveien 81 3039 DRAMMEN Norge Deres ref.: Vår ref.: 2014/0088-14 Saksbehandler: Tine Sæbø Dato: 09.02.2015 Avvisningsbeslutning i klagesak

Detaljer