BRANNSTRATEGI Lunner kommune, Omsorgsboliger Frøystad

Transkript

1 Lunner kommune BRANNSTRATEGI, Omsorgsboliger Frøystad Utgave 1 Rammesøknad Prosjekt: Ansv. søker: RIBr: KPR brann: Pro.nr: Dato SG Arkitektur ved Ove Mork Roar Jørgensen AS Q177-1

2 Brannstrategi Rammesøknad Dato: Utgave nr.1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING GENERELT FORSKRIFTEROG VEILEDNINGER, DOKUMENTASJON SIKKERHET VED BRANNFORUTSETNINGERFORPROSJEKTERING A REALER OG VIRKSOMHET BRANNENERGI V URDERTEFRAVIK FRA PREAKSEPTERTELØSNINGER, VERIFISERESAV PROVIDERE I NESTEFASE FORUTSETNINGERFORDETALJPROSJEKTERING Særskilterisiko vedbygningen FORUTSETNINGERFORBYGGEFASEN FORUTSETNINGERFORBRUKSFASEN A VKLARINGER MED BRANNVESENET PREMISSERFOR ARK PREMISSERFOR RIB PREMISSERFOR RIE PREMISSERFOR RIV RISIKO- OG BRANNKLASSER 11-2, BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN SIKKERHET VED EKSPLOSJON MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN, BRANNCELLER 11-8, M ATERIALKRAV, KLEDNINGER OG OVERFLATER Kabler, funksjonstidbranntekniskeinstallasjoner Isolasjonsmaterialer BRANNCELLEINNDELING Dører/lukeri skillendekonstruksjoner Trapperom,heissjakt,røykventilasjon Brannsmitteinnvendighjørne V ERTIKAL BRANN-/ RØYKSMITTE, BALKONGER/TERRASSE BRANNSEKSJONERING Areal og seksjonering TEKNISKE INSTALLASJONER Gjennomføringer TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN ( 11-16) BRANNSPREDNINGMELLOM BYGGVERK ( 11-6) RØMNING AV PERSONER,SAMT TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER ( 11-11,11-12) BRANNALARMANLEGG L EDESYSTEM SPRINKLERANLEGG RØMNING Beskrivelseav rømningsveier Dør til og i rømningsveiog låsesystemer TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP ( 11-17) av 32

3 8.1TILGJENGELIGHETFORBRANNVESENET AVSTAND TIL BRANNVANNSUTTAK, TILGJENGELIGSLOKKEVANN OM STEDLIGBRANNVESEN MERKING OGINFORMASJON VEDLEGG...31 VEDLEGG2 BRANNTEKNISKE KLASSER av 32

4 Utarbeidet av: Dato: Sign: Tore Bratvold (ansvarlig prosjekterende) etter sk Sidemannskontroll: Dato: Sign: Ikke utført pr. dato. Sammendrag Strategien beskriver overordnet myndighetenes krav til brannsikkerhet, og hvilke tiltak som må prosjekteres og iverksettes for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå etter ytelsesnivået og forutsetningene i TEK10. Prosjektet omhandler oppføring av 2 nye omsorgsboliger på Frøystad i. 5 enheter i bygg 1, 10 enheter i bygg 2.1 tellende etasje bygg 1, 2 tellende etasjer bygg 2. Sengeliggende personer i bygg 2, dvs seksjonert. Byggene vil bestå av boliger, felles stue/kjøkken, kontorer, boder, vaktrom, ventilasjonsrom. Oversikt over samlet bruttoarealer og bruksområde for hver etasje: Bygg 1 Etasje Areal Bruksområde Plan m2 Boliger, felles stue/kjøkken, vaktrom, kontor, lager, teknisk rom Plan 2 37,9 m2 Teknisk rom Bygg 2 Plan m2 Boliger, felles stue/kjøkken, vaktrom, kontor, lager, tekniske rom Plan m2 Boliger, lager Plan 3 85 m2 Tekniske rom Prosjektet skal følge TEK10 og VTEK10 for brannteknisk prosjektering. Byggene prosjekteres etter risikoklasse 2 og 6. Brannklasse hhv 1 og 2 bygg 1 og 2. Prosjektet vil i all hovedsak søkes å ligge innenfor preaksepterte løsninger. 4 av 32

5 Hovedelementer i den passive og aktive brannsikringen blir følgende: Tilrettelagte rømningsveier i bygningen tilpasset brukere og ansatte for at organisasjonen skal fungere i en brannsituasjon Universell utforming Brannalarmanlegg kat 2 overføring 110 sentral, nøkkelboks Sprinkleranlegg jfr INSTA 900 type 3 anlegg for begge bygg Kullsyreslokkere ved/i alle tekniske rom Slokkeutstyr i form av brannslanger som skal dekke bygningene Ledesystem jfr NS 3926 (viser til NS EN 1838), primært høytsittende Tilrettelegging for brannvesenets innsats Brannhydrant (ny) på uteområdet Seksjoneringsvegg REIM120 Organisatorisk opplegg før bygget tas i bruk Beliggenhet er rett overfor krysset Fv16 Hadelandsvegen og Oppdalslinna Fv14 på Roa. Nærmeste brannvesen er Gran - Lunner brann og redning som har brannstasjon på Gran, Roa og Brandbu. Det er kun ca 1 km til nærmeste brannstasjon som er på Roa og har to hjemmevakter. Innsatstiden vil være inntil 10 minutter dag og natt. Krav til tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats spesielt når det gjelder kjøreveier og brannkummer og ivaretakelse av sikkerhet for brannvesenets innsats skal ivaretas iht kravene i TEK/VTEK og brannvesenets sine retningslinjer. Det bør drøftes med brannvesenet i neste fase vedrørende plassering av brannkummer, tilgjengelighet og angrepsveier, slik at forholdene er tilrettelagt lokale ressurser og kapasitet. Et midlertidig forslag er tegnet inn på situasjonsplanen. Underlag sendes brannvesenet elektronisk. Når de angitte premisser og tiltak blir ivaretatt, anser Roar Jørgensen AS at ytelsene og bygget kan prosjekteres videre og er løsbart innenfor krav gitt i TEK10 mv. Strategi er sidemannskontrollert i henhold til firmaets internkontrollsystem. Brannteknisk oppdeling, detaljering, dimensjonering av bærende konstruksjoner og prosjektering av tekniske installasjoner etter det som er beskrevet i denne rapporten skal ivaretas av ARK, RIB, RIE og RIV etter tradisjonell fagdeling og iht. ansvarsretter i byggesaken. LARK ivaretar utomhus. 5 av 32

6 Illustrasjon av byggets plassering/områdeplan (ligger vedlagt som brann sit plan): 6 av 32

7 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Roar Jørgensen AS har på oppdrag fra gjennomgått prosjektet mht. brannprosjektering, Anbuds/rammenivå. Strategi og branntegninger er sidemannskontrollert. Tiltaksklasse for brannrådgivningen er satt til klasse 2. SØK = SG Arkitektur AS ved Ove Mork Tiltakshaver = Bruker = Entreprenør = Ikke relevant pt. Rapport er distribuert til: -ARK/SØK -Tiltakshaver -Prosjekteringsgruppen 1.2 Forskrifter og veiledninger, dokumentasjon Vi har valgt nivå A for nivå på prosjekteringen, men med innhold også ned i nivå B for dokumentasjon, der både funksjonskrav, men også ytelser blir gjennomgått til en stor del, jfr. Bf De branntekniske forhold reguleres av Plan og Bygningsloven siste utg. med veiledninger. Mer konkrete funksjonskrav til sikringsnivået i den enkelte bygningskategori stilles i Veiledning til Teknisk forskrift 2010 (TEK10), veiledning (VTEK10). Paragrafhenvisninger i den videre teksten viser til VTEK10. Det påpekes at tilfredsstillende sikkerhet i bruk betinger ivaretakelse av organisatoriske forhold som beskrevet i Forebyggendeforskriften. FDV i form av branndokumentasjon med rutiner og instrukser samt evakueringsplan skal foreligge innen første bruksdag. 7 av 32

8 Branntekniske ytelseskrav overordnet For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder av 2013 Ansvar for planlegging av brannsikkerhet angir grensesnitt for gråsoner mellom fagansvarlige og er et godt utgangspunkt for avgrensing av ansvarsområder for detaljprosjektfasen. Grensesnittmatrisen anbefales lagt til grunn sammen med Forskrift om byggesak når det gjelder ansvarsdeling og innholdet i den ansvarliges rolle for hvert fagområde. Ansvarlig søker har ansvar for å identifisere og avklare ansvarsområdene i henhold til Forskrift om byggesak. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i flg Forskrift om saksbehandling meldes av Ansvarlig søker. Ansvarlig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Videre underlag for prosjekteringen er følgende: 1. Plan og bygningsloven 2. TEK10 og VTEK10 (dynamisk) 3. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg NEK 400 siste utgave 4. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) Tegninger fra arkitekt, siste versjon Byggforskserien relevante blader (vises til fortløpende) 7. NS 3926 Ledesystemer (som igjen viser til NS 1838) 8. NS INSTA 900 Boligsprinkleranlegg 9. Brann- og eksplosjonsvernloven 10. NS 3960 Brannalarmanlegg 11. TV001 temaveiledning fra Norsk Brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere Øvrig brannteknisk litteratur og underlag Brannteknisk dimensjonering av nye bærende konstruksjoner og prosjektering av tekniske installasjoner samt valg av materialkvaliteter som er beskrevet i denne strategien skal ivaretas av alle øvrige prosjekterende for å ivareta tverrfagligheten. Branntettinger må vies særskilt oppmerksomhet av arkitekt, entreprenør og øvrige utførende. Øvrige fag står ansvarlige for å detaljere også mht brann, spørsmål i denne forbindelse Vår utarbeidede dokumentasjon i dette prosjektet består pt av følgende: A) Denne strategi B) Branntegninger digitale, planer, snitt og utomhusplan C) KS dokumenter bestående av kontrollplan og sjekkliste for egen og sidemannskontroll 8 av 32

9 1.3 Sikkerhet ved brannforutsetninger for prosjektering Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres på tre måter, enten 1. ved at byggverket helt og fullt utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller 2. ved delanalyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende kombinert med preaksepterte løsninger eller 3. ved full analyse og beregninger. Dette prosjektet blir i all hovedsak prosjektert etter nivå 1 med vekt på preaksepterte løsninger fra VTEK10. 9 av 32

10 Teknisk forskrift G/bnr Kommune TEK10 med veiledning Lunner Bruksområde/Virksomhet Omsorgsboliger Bygningskonstruksjon Entreprenør velger, kan benyttes brennbar Tellende etasjer 1 og 2 Personbelastning I beboeretasjer lite antall personer, ikke dimensjonerende for trappebredder mv. Spesifikk brannenergi MJ/m 2, se pkt. 1.5 Brannvesenets innsatstid Det er kun ca 1 km til nærmeste brannstasjon som er på Roa og har to hjemmevakter. Innsatstiden vil være inntil 10 minutter dag og natt. Bruksfase Ivareta brannorganisering, opplæring mv iht Forebyggendeforskriften, utnevne brannvernleder som skal ha opplæring til sine oppgaver, etablere service og vedlikeholdsavtaler på aktivt brannvernutstyr, alt skal vedlikeholdes slik at det beholder sin branntekniske funksjon. Planlegge assistert evakuering i samarbeid med brannvesenet. Egenpålagt sikkerhetsnivå har ikke ytret noe særskilt sikkerhetsnivå utover normal prosjektering. s krav skal følges, se anbudsdokumenter. Brannfarlig vare Gass prosjekteres av leverandør særskilt hvis dette planlegges. Gass kan ikke oppbevares i etasjer under bakkenivå. Viser til: Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Eksplosjonssikring Ikke mottatt opplysninger om slikt. Trafo plasseres utvendig. Industribrannvern Ikke aktuelt. Særskilte vedtekter i kommunen Ikke som berører dette prosjektet. Arkivloven Etablere egen branncelle hvis arkiv omfattes av forskrift om offentlige arkiv. Avhenger av type arkiv. Kulturminneloven Ikke aktuelt. 1.4 Arealer og virksomhet Bygg 1 Etasje Areal Bruksområde Plan m2 Boliger, felles stue/kjøkken, vaktrom, kontor, lager, teknisk rom Plan 2 37,9 m2 Teknisk rom Bygg 2 Plan m2 Boliger, felles stue/kjøkken, vaktrom, kontor, lager, tekniske rom Plan m2 Boliger, lager Plan 3 85 m2 Tekniske rom 10 av 32

11 1.5 Brannenergi Spesifikk brannenergi per m 2 i forskjellige typer bygninger er angitt i NS EN 1991, samt Byggforsk. I kontor angir standarden 511MJ/m 2 golvareal for 80% fraktilen, 630 MJ/m 2 for beboerrom. For å gi et overslag på brannenergien per m 2 omhyllingsflate vurderes omhyllingsflaten tre ganger så stor som golvarealet. Dette gir 170 MJ/ m2 omhyllingsflate for kontor og ca. 175 MJ/m 2 omhyllingsflate for beboerrom. Med utgangspunkt i dette legges en spesifikk brannenergi per m 2 omhyllingsflate mellom MJ/m 2 til grunn for prosjekteringen. Det skal etter som vi vet heller ikke legges til rette for lagring av særskilte mengder brannfarlig vare. 1.6 Vurderte fravik fra preaksepterte løsninger, verifiseres av PRO videre i neste fase Fravik fra TEK Konsekvens Vurdering / Kompenserende tiltak Ikke fravik! 1.7 Forutsetninger for detaljprosjektering Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å følge de premissene som settes i overordnet strategi for å få et godt sluttresultat. For å videreføre brannsikkerhetsstrategien via detaljprosjekteringen til praktisk utførelse kreves samarbeid mellom de ulike aktørene som skal utføre, kontrollere og dokumentere tiltaket. Godt samarbeid reduserer sannsynligheten for at det oppstår feil og mangler. Ref. Byggdetaljer og Det skal av de prosjekterende utarbeides SHA analyse for prosjekteringsarbeidet, også gjeldende brannfaglige hensyn. Brannteknisk prosjektering /dimensjonering av bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner ivaretas hovedsakelig av ARK, RIB, RIV og RIE, samt underrådgivere/leverandører. Se RIF`s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Som underlag for brannrapport og branntegninger er benyttet tegninger fra arkitekt, samt møter, referater og e-poster mv Særskilte risiko ved bygningen Plassering av søppelcontainere (her eget avfallsrom ute, tiltak ikke nødvendig) Brann i avfallsbeholdere og containere kan utvikle seg fort og gi en rask brannspredning dersom de er plassert for nærme byggverk. Med tanke på tiltak jf. «Temaveiledning fra Norsk brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere» samt FOBTOT 2-1. Eventuell bruk og lagring av brannfarlig vare (gass og væske) Rom for oppbevaring av brannfarlig vare må merkes tydelig. Ved oppbevaring av brannfarlig vare må eier/bruker sørge for at dette gjøres iht gjeldende regelverk, Jf. Forskrift 8. juni 2010 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen samt veiledningen til forskriften. Røyking behandling av brannfarlig avfall 11 av 32

12 Sørge for tilrettelegging, beholdere for ildsfarlig avfall, utplassering av askebeger, rutiner for tømming. Blokkering av rømningsveier vinterstid Alle rømningsveier må kunne benyttes uhindret, uavhengig av årstid. Snø og is må ikke blokkere eller vanskeliggjøre rømning. Dette er et forhold som må ivaretas i driftsfasen. 1.8 Forutsetninger for byggefasen Entreprenøren(e) skal utarbeide en egen SHA/HMS plan for brannvernarbeidet på byggeplassen under byggeperioden. Denne skal etterleves av entreprenører og stedlig byggeplassledelse og tas jevnlig opp til vurdering og revisjon etter hvert som arbeidene skrider frem. SHA/HMS planen skal ivareta organiseringen, ansvarsfordelingen, tiltak som må gjøres, rutiner og instrukser mv. Ved evt. delovertagelser / oppdelte brukstillatelser for bygget skal dette særskilt vurderes med hensyn til grad av ferdigstillelse i byggverket slik at aktivt og passivt brannvern vurderes for den aktuelle situasjon som måtte oppstå. Dette vurderes særskilt av Ribr. Det forutsettes at det på byggeplassen benyttes sertifiserte og godkjente byggevarer / komponenter / produkter og løsninger. Avvik fra dette må vurderes særskilt. Se tabell 2 Byggdetaljblad Forutsetninger for bruksfasen I henhold til Brannvernlovens 13 og FOBTOT kommer byggene til å bli særskilte brannobjekter. Det skal for byggverket utarbeides en branndokumentasjon i form av sluttrapport brann med som bygget branntegninger, samt laminerte planer for oppheng, samt rømningsplaner. Dette skal inngå i etableringen av en branndokumentasjonsperm. Det forutsettes at det etableres kontroll- og serviceavtaler på aktive brannsikringsanlegg inkludert vedlikeholdsprogram for disse installasjonene som inngår i drift av bygningsmassen Avklaringer med brannvesenet Underlag sendes brannvesenet elektronisk for kommentar slik at dette kan bli inntatt i detaljeringen i neste fase til 1-14 er ikke uttømmende når det gjelder prosjektering, kun en påpeking av de viktigste forhold å ivareta. ARK og RIène utfører selv egen prosjektering på selvstendig grunnlag! 1.11 Premisser for ARK Følgende overordnede premisser gjelder overordnet for arkitekt ved videre detaljprosjektering: Overføre fra brannstrategi og branntegninger inn i sine planer og detaljer. Ivareta i samarbeid med RIB nødvendig detaljering av brannbeskyttelse av bærende bygningsdeler. Valg av konstruksjoner, materialer, dør og vindusklasser mv der ytelser i brannrapport og branntegninger ivaretas. I utgangspunktet velge løsninger basert på ubrennbar isolasjon. 12 av 32

13 1.12 Premisser for RIB Følgende premisser gjelder overordnet for RIB ved videre detaljprosjektering: Ivareta branndimensjonering av alle bærende bygningsdeler, angi brannisolering/maling. Brannisolasjon evt. brannmaling avklares med arkitekt og inntas på tegninger og beskrivelse også hos RIB for at dette ikke skal bli uteglemt i detaljerings- og byggeprosessen. Utnyttelsesgrader i ulykkesgrensetilstand angis fra RIB på alle konstruksjoner. Ivareta øvrige funksjons- og ytelseskrav i denne rapport og angitt på branntegningene. Dimensjonere REIM120 vegg (A120, A2,s1, d0) Premisser for RIE Følgende premisser gjelder overordnet for RIE ved videre detaljprosjektering: Ivareta ytelser i denne strategi og branntegninger. Beskrive brannalarmanlegg og ledesystem (NS 3926, NS 1838). Hensynta robusthet i forhold til både bruk og drift. OK med stille alarm ved deteksjon, går til full alarm i respektive bygg ved 2 detektorvarsling eller manuell melder. Plassere manuelle meldere beskyttet fra beboere. Ivareta beskrivelse av branntettinger der dette er nødvendig for å ivareta ytelseskrav. Ivareta brannteknisk løsning der det benyttes bokser for skjulte opplegg, kabelbroer, kabling gjennom branncellebegrensende konstruksjoner mv. Nødvendig ivaretakelse av batteribackup til branntekniske installasjoner. Ivareta øvrige ytelser i denne rapport og angitt på branntegningene Premisser for RIV Følgende premisser gjelder overordnet for RIV ved videre detaljprosjektering: Ivareta branntetting av ventilasjonskanaler. Det skal støpes/branntettes i dekkene der kanalene skal gå. Være med å planlegge utsparinger. Prosjektere brannslokkeanlegg etter funksjons- og ytelseskrav angitt i denne strategi. Undersøke vannkapasitet i området for tilførsel til sprinkleranlegg og kommunalt slokkevann. Bruke MA rør for avløp slik at man slipper unna med brannmansjetter for hvert rør, samt ivaretar lydisolering. Ivareta øvrige ytelser i denne rapport og angitt på branntegningene. Ivareta gjennomføringer hvis aktuelt gjennom seksjonering, krav til spjeld elektriske styrte. Merknad: kanaler trengs ikke brannisolert ved normalt prosjektert sprinkleranlegg i bygget. 2. RISIKO- OG BRANNKLASSER 11-2, 11-3 Etasje Risikoklasse Brannklasse 1 etasje 2 og 6 BKL1 bygg 1, BKL2 bygg 2 2 etasje 2 og 6 BKL1 bygg 1, BKL2 bygg 2 3 etasje / loft 2 BKL2 bygg 2 13 av 32

14 3. BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 11-4 Bærende og stabiliserende bygningselementer må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under en brann men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Hovedbærende og sekundærbærende bygningsdeler, etasjeskillere skal tilfredsstille R30 (B30) for bygg 1 og R60 (B60) for bygg 2. Takkonstruksjon: R30 bygg 1, R60 bygg 2. Se for øvrig branntegninger plan og snitt for kommentarer. Takkonstruksjoner følger hhv R30 og R60 klasse etter brannklasse 1 og 2 bortsett fra de overgurter som ligger over betongdekke på loft som tar to-sidig brannmotstandsevne, se snitt samt kommentarer på snitt brannskisser. Hvis seksjoneringsvegg ikke løper 0,5m over høyestliggende tak skal taket på hver side være et begrenset brennbart tak i R60 klasse minst en akse til hver side. Bæreevne utstikkende takelementer over innganger mv minimum B30/R30. Trappeløp: R30 (B30) bygg 2, ikke særskilt krav bygg 1 til interntrapp teknisk rom). Kommentar: Ved beregningsmessig påvisning av bæreevne under brann kan brannenergi beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN Eurocode 1: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann. Ved seksjoneringsvegger skal bæreevne og stabilitet ivareta R120 i sammenheng med REIM120 vegger/dekker. Ivaretas av RIB. Balkonger, utkragede bygningsdeler og lignende må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Se krav til tak over hovedadkomst bygg Sikkerhet ved eksplosjon Trafo plasseres utenfor bygningskroppen. Følge REN blad for sikkerhetsavstander mv. Avlastningsflate skal ikke vende mot bygget. 14 av 32

15 4. MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN, BRANNCELLER 11-8, Materialkrav, kledninger og overflater Følgende krav til overflater og kledninger for bygget skal tilfredsstilles (kolonne for brannklasse 1 for bygg 1 og kolonne 2 for bygg 2) Tabell 1B: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6: Overflater og kledninger Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak, og i sjakter og hulrom Brannklasse B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv Dfl-s1 [G] Dfl-s1 [G] Dfl-s1 [G] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] B-s3,d0 [Ut 1] Kledninger Kledning i brannceller K210 B-s1,d0 [K1] Kledninger i branncelle som er rømningsvei K210 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 B-s1,d0 [K1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 B-s1,d0 [K1] K210 A2-s1,d0 [K1-A] K210 A2-s1,d0 [K1-A] Bygg 1 Bygg 2 15 av 32

16 Kommentarer: Taktekking klasse BROOF(t2) [Ta]. Ett-sjikts tak av duk og folie må tilfredsstille klasse B-s3,d0 (Ut1). Utvendig kledning kan være uklassifisert her med sprinkleranlegg. Alle tekniske rom skal ha overflater og kledninger som i rømningsvei. Isolasjonskrav Isolasjonsmaterialer i bygget skal være ubrennbare. Rør og kanalisolasjon i rømningsvei B L-s1,d0 [PI] 1)2). For øvrig C L-s3,d0 [PII] 1). 1) Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjon utgjør mer enn 20% av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 (ubrennbar eller begrenset brennbar) eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflater. 2) Isolasjon på enkeltstående rør eller kanaler med ytre diameter til og med 200mm, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, må minst tilfredsstille CL-s3,d0. Hulrom i yttervegg Overflater i hulrom i ytterveggkonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Her stilles det ikke krav til utvendig kledning, men sjiktet for vindtetting innenfor skal ha klasse Ut 1. Rom for brannfarlig virksomhet Rom for brannfarlig virksomhet må ha kledning K 210 i kombinasjon med A2-s1,d0 [K1-A]. Nedforet himling Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. En nedforet himling vil kunne bli eksponert for brann på begge sider og således bidra til rask brannspredning. Overflater i hulrom over nedforet himling må derfor ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflater i rømningsveien. Vanskelig tilgjengelige hulrom bak nedforet himling må ha overflate In 1 anbrakt på begrenset brennbart materiale eller bedre. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1, d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering. Alternativt kan det benyttes kledning klassifisert som K 210 i kombinasjon med A2-s1,d0 [K1-A]. Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon i konstruksjoner må i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan likevel benyttes såfremt bygningen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel ivaretas ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. 16 av 32

17 Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller. Kommentar: All bruk av isolasjonsmaterialer som ikke tilfredsstiller A2-s1,d0 må avklares og skriftlig godkjennes av RIBR Kabler, funksjonstid branntekniske installasjoner Kabler som skal sikre strømforsyning til aktive brannsikringsanlegg må ha ekstra beskyttelse. Større mengder ikke ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre de utgjør liten brannenergi (Inntil 50 MJ/lm korridor/hulrom). Dette sørger RIE/El-entreprenør for å sjekke. Brannenergi utover 50MJ sikres med innkassing i brannceller. Hovedstiger skal brannmales eller kasses inn hvis den legges i trapp. Underfordelinger som legges i rømningsvei eller trappeløp skal bygges inn i egne brannceller EI60 med EI30SA dør, se også nedenfor under branncelleinndeling. Branntekniske installasjoner skal funksjonssikres til 30 minutter bygg 1, 60 minutter bygg 2. Se under pkt. 4.5 nedenfor Isolasjonsmaterialer Isolasjon skal generelt være ubrennbar. Gjelder også takisolering. Veggelementer skal inneholde kun ubrennbar isolasjon. Se pkt. 4.1 ovenfor. 4.2 Branncelleinndeling 11-8 Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner og brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres, med mindre andre tiltak forebygger slik spredning. EI30 i bygg 1, EI60 i bygg 2, kan bygges i normalt bindingsverk. Se vedlagte branntegninger. Kommentarer: Branncellebegrensende konstruksjoner er angitt på vedlagte tegninger. Kjølesoner ikke krav i fullsprinklede bygg. Følgende skal utgjøre egne brannceller: Trapperom Beboerrom Sluser/korridorer Hvert plan Sjakter hvis åpne eller om de skal fungere som brannskiller Heissjakter som ikke ligger i røykventilert trapp Tekniske rom Fellesrom Evt. el-tavlerom Kjøkken/stue Bodgrupper 17 av 32

18 4.2.2 Dører/luker i skillende konstruksjoner Preaksepterte ytelser dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel Følgende ytelser må minst være oppfylt: 1. Dør og luke må ha samme brannmotstand som konstruksjonen den står i og ha klasse S a, med unntak som angitt i nr. 2 og Dør i eller til rømningsvei i branncellebegrensende vegg kan ha brannmotstand EI 2 30-S a [B 30] med mindre annet er angitt i tabell Dør og luke som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.], og som dermed ikke har S a- klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. 4. Dør fra boenhet til trapperom Tr 1 trenger ikke være selvlukkende. 5. Selvlukkende dør må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. 6. Dør til fyrrom må være selvlukkende. Der hvor det er forbindelse mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler, må dørene slå inn i kjelrommet. 7. C-klasse (C1 C5) velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid. 8. Brannklassifisert dør som skal være selvlukkende (C) og ha dørautomatikk, må være klassifisert med slikt utstyr. Øvrige krav til dører: Ikke krav til heisdør/front så lenge heisen står inne i røykventilert trapperom. Foruten dette skal heisdører ha klasse E90C som minimum. Dør som forventes holdes oppe i normal bruk utstyres med pumpe og magnethold som utløses ved lokal deteksjon. Inspeksjonsluker skal ha tilsvarende klasse som veggen den monteres i og ha anslag alle 4 sider. Øvrige krav til vinduer: Kjølesone ikke krav i fullsprinklet bygg. Innvendige hjørner mellom brannceller ivaretas ved tette vegger Trapperom, heissjakt, røykventilasjon Bygg 1 har kun interntrapp opp til teknisk rom. Bygg 2 har ett innvendig Tr2 trapperom med røykluke, samt et utvendig trappeløp på gavlfasade (luftet til det fri). Dersom sjakter branntettes i etasjeskillere vil sjaktveggen kunne oppføres med brannmotstand EI 30 og det vil ikke stilles krav til røykventilering av sjakten. Heissjakt bygg 2 skal røykventileres med luke i str. orden 0,6-0,7 m 2 i toppen. Med sikker vifte kan avtrekksvifte fra sjakt benyttes også til røykavtrekk. Starter på deteksjon i topp heissjakt. Krever sikker strømtilførsel. 18 av 32

19 4.2.4 Brannsmitte innvendig hjørne Generelt ikke krav ved fullsprinklet bygg med unntak av skjerming mot rømningsveier. Vinduer som beskytter rømningsvei kan ikke utføres uten brannmotstand selv om bygget er sprinklet med mindre det er gjort en særskilt vurdering som påviser at brannmotstanden ikke er nødvendig. Ingen særskilte slike hjørner, kun tette vegger. 4.3 Vertikal brann-/ røyksmitte, balkonger/terrasse Kjølesone: Ikke krav ved sprinklet bygg. Hulrom bak utvendig panel, utvendig panel, gesimser: Hulrom krav Ut1 på vindtetting. Ikke krav utvendig panel i fullsprinklet bygg. Ikke krav særskilt gesimstetting ved fullsprinkling, annet enn ved definerte branncellervegger utfra hjørner. Balkonger: Balkonger bygg 2 utføres i ubrennbare materialer og festes til byggets hovedbæresystem. Skal ikke fungere som brannskjerm Brannseksjonering 11-7 Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. Bygg i risikoklasse 6 med sengeliggende pasienter skal evakueres horisontalt. Kommentar: Bygg 2 deles i 2 seksjoner der hensikten er å evakuere beboere som ikke kan ta seg ut ved egen hjelp horisontalt til annen seksjon Areal og seksjonering Byggene faller ikke innunder seksjoneringskrav i seg selv. Areal under grensen. På grunn av behov for assistert rømning skal bygg 2 deles i 2 seksjoner med vegg REIM Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner - generelt Tekniske rom som betjener flere brannceller skal skilles ut som egne brannceller. Tekniske installasjoner skal utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Brannsikring av tekniske installasjoner skal ivaretas i henhold til forskriftenes krav. Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, skal utføres slik at de bibeholder sin funksjon under hele rømnings- og redningsfasen, det vil si minst 30/60 minutter i BKL 1/2. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon Gjennomføringer Alle tekniske gjennomføringer som elektriske kabler, ventilasjonskanaler og VVS-rør i definerte branncellebegrensende bygningsdeler må branntettes med godkjente klassifiserte produkter som tilfredsstiller angitt brannmotstand. Se vedlagte branntegninger. Utførelsen må være i h.h.t den montasjeanvisning som er gjeldende for hvert enkelt produkt. Kabler, elektrorør, ettertrekkingsrør elektro og VVS-rør som bryter brannskiller skal følge de anvisninger som er gitt i byggforskblad : Gjennomføringer i brannskiller. 19 av 32

20 Kanaler gjennom brannskiller skal branntettes på begge sider, ikke brannisoleres her i sprinklet bygg. Figur fra Byggforsk : For øvrige gjennomføringer skal prinsipper fra VTEK følges, tas inn i detaljprosjektering Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg utføres i egne brannceller, ett aggregat er prosjektert på hver side av seksjonering. Ventilasjonsanlegg tilrettelegges for styring av brannvesenet ved brannsentraler. Forslag til styring av ventilasjonsanlegget: Ved å bruke ventilasjonsanlegget aktivt under en brann er det realistisk å anta at en betydelig andel av røykproduksjonen fjernes eller i det minste kontrolleres. Anbefaler at ventilasjonsanlegget holdes i drift også etter at en eventuell brann har oppstått, for å forhindre røykspredning i ventilasjonskanaler, ref det følgende. Tilluft: Tilluftviften skal gå inntil deteksjon av røyk etter tilluftviften. Det vil si at det må være detektor i tilluftsystemet etter aggregatet. Når det detekteres røyk etter tilluftviften, dvs ved røyk i innluft eller ved aggregatbrann, skal tilluftsanlegget stanses. Avtrekk: Avtrekket skal fortsatt gå, og kjøres til full styrke ved deteksjon av røyk foran avtrekksviften. Det vil si at det må være detektor like foran avtrekksviften. Signal for å kjøre avtrekket til full styrke kan alternativt hentes fra vanlige detektorer i bygget, men dette medfører at ventilasjonsanlegget kjøres i full styrke også ved ubetydelig utløsning av brannalarmen (feilutløsning, damp fra vannkoker etc.). Ved deteksjon foran avtrekket er det sannsynlig at dette opptrer sjeldnere. Avtrekket bør gå så lenge som mulig, inntil det havarerer som følge av brannen, eventuelt stoppes av brannvesenet eller strømstans. Eventuelle roterende varmegjenvinnere skal stoppe når det er detektert røyk foran avtrekksviften. Forventet funksjon: Inntil det detekteres røyk etter tilluftviften vil ventilasjonsanlegget ikke bidra til ukontrollert røykspredning, men avhjelpe situasjonen i så lang tid som mulig. Det kan antas at overtrykket i tilluftkanalene vil overstige trykket i brannrommet ved en normal brannutvikling. Når det er detektert røyk i tilluftsystemet stenges tilluftviften, for å minimalisere røykspredningen. Avtrekket bør gå så lenge som mulig fordi dette vil ha et positivt bidrag til situasjonen ved at det bidrar til å fjerne/kontrollere røyk og branngasser. Ventilasjonsanlegget skal utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0. (ubrennbare materialer). For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Omluft må vi også si noe om da dette blir benyttet for å tilfredsstille energikrav i byggene. Her må det være en by-pass løsning som kobler ut omluftsystemet. 20 av 32

21 Kjøkkenavtrekk Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Brannmotstand EI30 A2-s1, d0 helt til utblåsning, evt. legges i sjakt med minst samme brannmotstand. Oppheng i samme klasse. Gassutstyr Ved eventuelt bruk av gassutstyr i bygningen, må utstyr og anlegg merkes forskriftsmessig. Ved installasjon av anlegg skal det gjennomføres kontroll utført av dokumentert kvalifisert person for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert. Den branntekniske prosjekteringen av gassanlegget skal ivaretas av installatør/leverandør iht. gjeldende lover og forskrifter. Risikovurdering skal foretas Kabelføringer På grunn av faren for brannspredning og røykutvikling, må kabelbro med kabler ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre kabelbroen kabler sammenlagt utgjør liten brannenergi (50MJ/løpemeter korridor). Tilstrekkelig beskyttelse vil være å legge kabelbro i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon eller at hulrommet sprinkles. Gjennomføringer av kabelbroer skal gjøres slik at bro avsluttes fra hver side og ikke bringes gjennom skillet, kabler spres før branntetting. Figur fra byggforsk : Elektriske installasjoner Installasjoner som skal fungere under brann (ved rømning, redning og slukning) må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. I BKL 1/2 vil det si minimum 30/60 minutter. Dette kan gjøres på en av følgende måter: - ved å beskytte med automatisk slokkeanlegg - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30mm - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning i minimum 60 minutter Møbelkrav Dette punkt kommer inn for møbler i korridorer og fellesarealer. Møblering skal her bestå av tungt antennbart / ubrennbart materiale så som skinn, stål, ullvare og skal ikke bestå av brennbar stopping. Møblering må enkelte steder skrus fast til gulv/vegger og ha klart definerte plasseringer (gjerne merket av på gulv) slik at rømningstraseer og bredder på disse opprettholdes. Må vurderes i samråd med arkitekt over møbleringsplanene. 21 av 32

22 5 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN ( 11-16) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå skal det være brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. Bygninger i RKL 6, hvor det er trykkvann, må ha brannslanger. Begge bygg skal dekkes med brannslanger. Slangene bør ikke være over 30 meter lange, og skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige, synlige og dekker alle rom. Brannslangeskap skal ikke plasseres i trapperom, og skal være på hver side av seksjoneringsvegg. I tillegg skal det suppleres med håndslokkere kullsyre inne i tekniske rom, samt branntepper på kjøkken. Håndslokkeapparat må minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Det anbefales også å utstyre kjøkken med brannteppe. Det skal ikke fra noe sted i bygget være mer enn 25m til nærmeste slokkeutstyr. Antall og dekningsområde med slokkeutstyr må være slik at alle rom i hele byggverket dekkes. Brannslokkeutstyret merkes tydelig med etterlysende skilt på tvers av ferdselsretning. Brannslangeskap som plasseres innfelt i branncellevegg skal være klassifisert for innfelling. 6. BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK ( 11-6) Minst 8m til nærmeste nabobygg, OK. 7. RØMNING AV PERSONER, SAMT TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER ( 11-11, 11-12) Et byggverk skal utføres slik at personer i eller på bygget under en brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Risikoklasser skal legges til grunn for prosjektering av rømningsforholdene. I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. 7.1 Brannalarmanlegg Krav til anlegg og dekningsområder Fulldekkende anlegg kategori 2 minst tilfredsstillende etter melding HO-2/98. Forriglinger mot 110 sentral, sprinkleralarm, lysstyring og dørholdemagneter mv. Brannmannspaneler er nødvendig. Prosjekteres etter NS3960. Det må særskilt hensyntas hvordan alarmorganiseringen skal ivaretas i bygningene. RIE må utarbeide et premissdokument som ivaretar dette og som avklares i møter underveis. Alarmorganiseres med stille alarm på sentral. Premissdokumentet må inneholde følgende som minimum: Beskrivelse av antall sentralapparater, tablåer mv og plasseringer av disse Beskrivelsestekster på displayer i forhold til etasje, romnavn/nr mv må samsvare med brannsentral og O-plan. Forrigling til andre branntekniske tiltak. Varslingsorganer (klokker, høyttalere, lysvarsling, tilpasning for døve mv) Brannfall av heiser til utgangsplan, heisforrigling Alarmorganisering via Safetel og utgangene, sms/tekstmelding/telefonvarsling, mv Dører på magneter og styring av disse. Signaler til evt. adgangskontrollanlegg. 22 av 32

23 Detektortyper som er valgt og begrunnelse for dette. Spesielt kjøkken og inne i leiligheter, samt fellesrom!! RIE må spesielt vurdere fare for tørrkoking m.m. Nøkkelboks forrigling Type overvåkningssystem for brannalarmanlegget Lys skal slås på i leiligheter ved brannalarm Sammen med brannsentral og branntablå plasseres O-planer for byggene i laminert form som kan tas med ut av byggene sammen med brannplaner for bygget. Iht TEK10 skal alle bygg i RKL 2 og 6 ha brannalarmanlegg. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger, må det i tillegg til lydvarsling være varsling ved lyssignal. Det er mange typer funksjonsnedsettelser og det må vurderes om det er behov for ytterligere funksjoner for å sikre tidlig varsling og evakuering. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i a) de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf fjerde ledd b) fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf femte ledd c) rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd d) bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd. VTEK10 stiller krav til brannalarmanlegg kategori 2, heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å vurdere avvik mtp røykdetektorer. Spesielle miljøer kan påvirke eller begrense bruken av røykdetektorer. Det aksepteres derfor bruk av alternativ detektorteknologi i driftsmiljøer hvor dette kan dokumenteres som bedre egnet. Dette avklares i så tilfelle. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til alarmstasjon (110), samt personell i bygget som har ansvar for å iverksette aksjon iht. alarmorganisering. For oppfyllelse av myndighetenes krav til brannalarmanlegg må melding HO-2/98 Brannalarm legges til grunn så langt den passer. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del Prosjektering skal følge NS3960. Kommentar: Det skal installeres brannalarmanlegg i begge bygg som tilfredsstiller myndighetskravene. I dette bygget stilles det iht VTEK10 krav brannalarmanlegg kategori 2, varsling ved lyssignal samt alarmoverføring som beskrevet over. Det må videre gjøres en vurdering rundt forventede brukergrupper og eventuelle behovet for ytterligere funksjoner mtp varsling. I driftsfasen er det krav til at brannalarmanlegget gjennomgår årlig kontroll utført av autorisert firma. Frittliggende avfallsrom detekteres inn på hovedanlegget. 23 av 32

24 7.2 Ledesystem Byggene i sin helhet skal utstyres med ledesystem. Dette skal bestå av ledelys, markeringslys og henvisningsskilt ved retningsforandringer. Plassering og omfang av armaturer skal forelegges Ribr for kvalitetssikring. Rømningstraseer skal ha minst 1 lux i senter av veien, og fluktsoner for øvrig merkes i nødvendig grad tilsvarende rømningsveiene. Prosjekteres etter retningslinjer iht. NS-EN 1838, NEK 400:2006, og NEK EN 50172:2004. Det kan også vurderes etterlysende systemer etter NS 3926 som er sidestilt elektriske systemer. Dette krever et samspill mellom arkitekt, bruker og utbygger om oppbygning og utseende av et slikt system. Må avklares innen IG. I rømningsveier, store uoversiktlige brannceller, lokaler med mange personer og der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen frem til rømningsveien. Ledesystem i RKL 6 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning og i minimum 30/60 minutter i BKL 1/2 etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Alle branntekniske installasjoner samt risikoområder som for eksempel gass under trykk, skal merkes. I RKL 6 samt øvrige byggverk for publikum og arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. I bygninger hvor det er viktig med rask innsats fra brannvesenet, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en oversiktsplan. Oversiktsplanen bør være mest mulig oversiktlig og tilpasset innsatssituasjonen. Planen bør inneholde all nødvendig informasjon, men ikke være for detaljert. Tegninger og lignende bør ikke være større enn format A3, gjerne i farge, laminerte og med mulighet for innsatsmannskapene å bære med seg ut av bygget ved en brann. NS 3926 del 1, samt NS EN 1838 legges til grunn for prosjektering. Ytelsesnivået til ledesystemet skal gi tilfredsstillende siktforhold i rømningsveien. Luminansnivået må tilpasses type ledesystem, jf. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Det skal installeres ledesystem i alle fellesarealer. Dette systemet skal prosjekteres i nært samarbeide med Ribr, samt etter prinsipper i NS-EN 1881 ved elektriske lamper. Det kan vurderes etterlysende visuelt ledesystem istedenfor elektrisk basert. Prosjektering og utførelse skal da følge NS 3926 del 1 planlegging og utforming og forelegges Ribr for en vurdering før utførelse. System må avklares i IG fase. Installasjoner som manuelle brannmeldere og sentraler for slokkeinstallasjoner, brannalarm, røykluker og nødlys samt brannslanger, håndslokkeapparater, branntepper, spesielle verktøy som har en funksjon ved rømning, nøkkelbokser og spesielt utstyr som er plassert i byggverket for å gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere skal være tydelig merket. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. 24 av 32

25 7.3 Evakueringsplan Det skal utarbeides evakueringsplaner før bygget tas i bruk. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. Evakueringsplanen må bl.a. omfatte: Prosedyre for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning Rømningsplaner. Dvs tegninger som viser planlagte fluktveier, rømningsveier og utganger samt plassering av slokkeutstyr og manuelle meldere. 7.4 Sprinkleranlegg Bygg med virksomhet i RKL 6 skal iht TEK10 ha automatisk slokkeanlegg. Kommentar: Det stilles krav til automatisk slokkeanlegg i begge bygg. Byggene kan sprinkles etter NS-INSTA 900 type 3, også i tekniske rom, boder, mv da disse rom er svært begrenset i størrelse i disse bygg og forventes ikke å ha vesentlig annerledes brannenergi enn beboerrom og kjøkken/stue mv. Balkonger skal sprinkles om de ikke tilfredsstiller åpenhetskrav jfr. VTEK. Det skal benyttes hurtigutløsende (QR-quick response) sprinklere for beboelsesrom og tilhørende rømningsveier. Særskilte hensyn skal tas for sensitive rom, samt rom med sentraler for aktivt brannvern så som tavlerom, fordelingsrom, tekniske rom mv. Hovedtavle kan også sprinkles, må da ha tørrørsinnføring, se spesifikasjon fra RIV. Tavlerom øvrig sprinkles på vanlig måte. Sprinkleralarm skal seksjoneres/oppdeles slik at man kan gjenkjenne etasjer og bygg via flow-switcher montert i anlegget. Sprinklerrom skal være egen branncelle alternativt sentral plassert i teknisk rom sammen med øvrig utstyr. Sprinklerrommet skal merkes tydelig, samt også veien frem til rommet fra brannvesenets angrepsvei. Vanntetthetskrav settes til minimum 4,1 mm/m 2, slik at anlegget ikke bare fungerer som sikring av liv/rømning, men også verdisikring (NFPA 13 verdi). 25 av 32

26 7.5 Rømning Avstand fra et hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang må ikke bli lengre enn 25m i RKL 6 og 50m i RKL 2. Fra risikoklasse 6 rom kan det benyttes ensidig rømning inntil 7m til nærmeste rømningsutgang. Dette er ok. Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. Gjelder ikke her. Brannceller i byggverk i RKL 6 må ha minst ett vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Tilrettelegges av arkitekt. Rømningsveiene/fluktveiene skal være lett fremkommelige og ryddige. Samlet fri bredde i utgangene må bestemmes ut fra det antall personer branncellen er beregnet for. Samlet fri bredde i utgangene dimensjoneres etter 1 cm pr. person, og det er en forutsetning at utgangene er hensiktsmessig fordelt i lokalet. Få antall personer her, ikke dimensjonerende. For bygg 1 vurderes at 90 cm fri bredde i rømningsvei er ok i bygg 1, trapper 120 cm, mens det legges opp til 120 cm i bygg 2 i rømningsveier helt ut (tilpasses senger). Men universelt skal det utformes slik at også bygg 1 er funksjonell for rullestoler, evt. annet rullegående materiell mv, samt det å kunne få senger inn i bygget/rom. 90 cm er preakseptert bredde i rkl 6 beregnet for boligbruk. Dører i/til rømningsvei må ha fri høyde minimum 2,0m. Der det angis 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør kan det benyttes dør med modulmål hhv. 10 M og 13 M for utvendig karm. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til angitt fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m. I byggverk med krav om universell utforming skal korridor og eventuelle dører i korridor ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer (over 30m) skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning. 26 av 32