MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Tittel 56/14 14/2560 Kommuneplanens arealdel Sluttbehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Tittel 56/14 14/2560 Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - Sluttbehandling"

Transkript

1 Kongsberg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00-14:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Protokoll fra møtet Tittel 56/14 14/2560 Kommuneplanens arealdel Sluttbehandling 57/14 14/2851 Eventuelt formannskapet /14 14/ TERTIALRAPPORT KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF 59/14 14/2935 Økonomirapport periode Formannskapets budsjettområde 60/14 14/2936 Økonomirapport periode Hovedtall Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kongsberg, dato Vidar Lande Ordfører Wenche Grinderud Rådmann

2 Sak 56/14 Kommuneplanens arealdel Sluttbehandling Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/2560 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kongsberg kommunestyre 55/14 Utvalg for miljø og utvikling /14 Formannskapet RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kommuneplanens arealdel med beskrivelse, kartpakke og bestemmelser datert 30. april, vedtas i hht i plan- og bygningsloven. 2. Før planen sendes til kommunestyret, oversendes følgende innsigelser til Fylkemannen for mekling: -Boligfelt ved Raumyr; Kampestadlia sør og to mindre felter (gnr 8306/1 og 8217/1). -Boligfelt i Saggrenda, nr 46 b (Velde). -Del av boligfelt ved Påterudveien ved Heistadmoen, beliggende på dyrka mark (7,7 daa av 14,5 daa). 3. Rådmannen bes igangsette et arbeide med å avklare kommunens rolle i tilrettelegging av og oppfølging av turstier, turveier og løyper og å se dette i sammenheng med en plan for den blågrønne strukturen og lekeområder. 4. Rådmannen bes å arbeide videre med kvalitetskrav og utnyttingsgrader i sone A. UTVALGETS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kommuneplanens arealdel med beskrivelse, kartpakke og bestemmelser datert 30. april, vedtas i hht i plan- og bygningsloven. 2. Før planen sendes til kommunestyret, oversendes følgende innsigelser til Fylkemannen for mekling: -Boligfelt ved Raumyr; Kampestadlia sør og to mindre felter (gnr 8306/1 og 8217/1). - Boligfelt i Saggrenda, nr 46 b (Velde). -Del av boligfelt ved Påterudveien ved Heistadmoen, beliggende på dyrka mark (7,7 daa av 14,5 daa). Side 2 av 29

3 Sak 56/14 3. Rådmannen bes igangsette et arbeide med å avklare kommunens rolle i tilrettelegging av og oppfølging av turstier, turveier og løyper og å se dette i sammenheng med en plan for den blågrønne strukturen og lekeområder. 4. Rådmannen bes å arbeide videre med kvalitetskrav og utnyttingsgrader i sone A. Forslag: Veg og avkjørsler. Tredje avsnitt siste setning. Stryke «Maksimal tillatt» Landskap, vegetasjon og tilpasning til terreng. «Skal» endres til «bør» i : -første setning -første setning andre avsnitt -tredje setning andre avsnitt -tredje avsnitt andre linje Løkkelandskap. Stryke siste prikkpunkt : «Søknader og meldinger om tiltak som vil få konsekvenser for løkkelandskapet i hensynssonen,skal sendes til uttalelse til regional kulturminnemyndighet.» 4. Retningslinje. side 14 under 1.18 estetikk. Stryke første avsnitt : «Alle planmessige virkemidler skal søkes brukt for å sikre estetikk og funksjonalitet i bolig og næringsprosjekter.» Krav til lokalisering av virksomhet. Stryke siste bisetning : «maksimalt 50 m²» Lokalisering av næringsbebyggelse og fritids- og turistformål. Femte prikkpunkt. Legge til Omholtfjell 7. Retningslinje under 3.2 Byggegrense. Stryke siste bisetning : «eller inngrepsfrie naturområder ( INON )» 8. a. 3.4 LNF-områder åpnet for ny spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring. Andre avsnitt : endre 200 m² til 400m² Side 3 av 29

4 Sak 56/14 b. Retningslinje : Stryke siste bisetning pkt 2. siste kulepunkt : «eller inngrepsfrie naturområder ( INON )» Organisasjonssak Vedlegg: 1. Beskrivelse, datert 30. april Bestemmelser, datert 30. april Kartpakke med plankart og hensynssoner. Lagt ut i sin helhet på kart på gisline. Formålskart er vedlagt. 4. Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens vurdering og anbefaling. 5. Alle høringsuttalelsene er lagt ut i sin helhet på kommunens hjemmeside. (http://www.kongsberg.kommune.no/planer-og-prosjekter/styringssystemet-til-kongsberg- kommune/styringsdokumenter/kommuneplan/horingsuttalelser-ved-2-gangs-horing-frist-28- mars-14/) 6. Planpermer (ikke trykket) Ingress: Ny arealdel til kommuneplanen dekker behovene for bolig-og næringsareal i en god periode framover. Det ligger nå til rette for videre boligutvikling i sentrum, som fortetting, i bygdene og Kongsberg syd. En forsterket handelsarealstrategi, legger til rette for mer aktivitet i sentrum i Kongsberg og Hvittingfoss, noe Kongsberg har fått stor anerkjennelse for. Utbyggingsmønstret legger til opp til at en økende andel av transportbehovet skal kunne dekkes med miljøvennlig transport; Buss, tog, sykkel og gåing. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret igangsatte arbeidet med revidering av arealdelen i vedtak om fastsetting av planprogrammet 17. oktober 2012, sak 109/12. Deretter har kommunestyret behandlet en siling av innkomne forslag til arealbruksendringer i februar 2013 og formannskapet behandlet planarbeidet i flere politiske saker. Forslag til 1. gangs høring og offentlig etter syn er behandlet 26. juni Siste behandlingen i formannskapet var 29. januar. Endringene medførte behov for ny høring og offentlig ettersyn. Dette ble gjennomført med frist 28. mars. I denne høringen ble endringene vektlagt. Kommuneplanens arealdel legges nå fram til sluttbehandling. Planprogrammet beskriver målsettinger for arealbruken, status for behovene og utredningstemaene for denne revideringen. Forslag til ny arealdel følger i stor grad utredningstemaene som er beskrevet i planprogrammet. I tillegg er de tatt inn et arbeide med handelarealstrategi. Nedenfor beskrives sentrale temaer i arbeidet. Side 4 av 29

5 Sak 56/14 Boligbygging og fortetting Boligtilrettelegging har vært et hovedtema i planarbeidet. Planen tilrettelegger for en variert boligutbygging i alle deler av kommunen. Planen har et volum som dekker boligbehovet for to 12 årsperioder forutsatt et årlig behov for 250 nye boenheter. Planen tilrettelegger boligareal for vel 2000 nye boenheter. I tillegg kommer potensialet i eksisterende planer på vel 4300 boenheter slik at det nå er tilrettelagt for boenheter på kommuneplannivå. Planen bygger på en utbyggingsstrategi med utbygging i sentrum og sentrale områder, Kongsberg syd/skrubbmoen som nytt langsiktig utviklingsområde og utbygging i bygdene. Planen legger nå opp til at videre utvikling av Kongsberg syd/skrubbmoen kan igangsettes. Planprogrammet har en føring på at det skal utarbeides strategier og virkemidler for å nå målsetting om at økende andel av veksten skjer i sentrum/hovedvekstområdet. Planen legger opp til soneinndeling i A, B og C-sone, med differensierte bestemmelser for utnyttingsgrader, parkering, lokalisering av funksjoner m.m. Utifra innkommet høringsmateriale, anbefales det å arbeide videre med utviklingen i sone A etter vedtak av kommuneplanens arealdel. I dette arbeidet bør det vurderes om det skal fremmes en egen sak som forarbeide til neste arealplanrevidering eller om det fremmes en egen områdereguleringsplan. Utredningen bør omfatte: Virkemidler for å løses kvalitetskravene i infrastrukturen, spesielt felles lekeplasser og gater. Ytterligere differensiering av sone A Forholdet til eksisterende bebyggelse. Inntil denne saken er behandlet, foreslås å sette følgende bestemmelser om utnyttingsgrader i sone A utenfor sentrumsplanområdet: BYA 60% og MUA 75m2. Ressurser til arbeidet vurderes i handlingsprogrammet. I sentrumsplanområdet gjelder sentrumsplanens bestemmelser. Næringsarealer Det er avsatt betydelig med nye næringsarealer og det legges til rette for videreutvikling av eksisterende næringsarealer og det tilrettelegges for utvikling av næringsklynger og i de sentrale områdene. Handelsarealstrategi Planen har som hovedstrategi at detaljvarehandel skal ligge i sentrum av Kongsberg og Hvittingfoss. Dette for å styrke sentrum. Det gjøres unntak for dagligvareforretninger og plasskrevende varehandel. Transport Planen bygger på føringer om at det skal legges opp til et arealbruksmønster som begrenser transportbehovet og tilrettelegger for økning i bruken av miljøvennlige transportformer. Et vegsystem for byområdet som er innarbeidet i Sentrumsplan og ny E134 videreføres. Ringsvegssystem rundt sentrum med ny bru fra Withsgate til Numedalveien inngår. Side 5 av 29

6 Sak 56/14 For buss, bygger planen på anbefalinger fra Brakar. Planen tar ikke opp selve rutetilbudet. Togstopp for Teknologiparken ved Gomsrud, er innarbeidet i planen. Realisering av denne avklares gjennom Buskerudbysamarbeidet. Det er lagt en hensynssone ved området der en evt ny tunnel for forkortet jernbanelinje til Kongsberg vil komme ut i dagen. I denne sonen skal Jernbaneverket uttale seg ved søknader om tiltak. Grøntstruktur Planen legger opp til differensiering av kravene til uteoppholdsareal, noe reduksjon i sentrale om råder og at kvalitetskravene til uteoppholdarealer økes. Turveier langs Lågen er et tema som mye oppmerksomhet i prosessen. Mange høringsuttalelser tar opp tilgang til rekreasjonsarealer og turstier/friluftskorridorer. Dette går på foreslåtte traseer, sikring av manglende korridorer/utganger, manglende opparbeidelse og manglende oppfølging av bestemmelser i utbyggingssaker (spesielt Kampestad). Dette er et viktig tema, spesielt når sentrumsområdene fortettes. Denne tematikken bør gjennomgås konkret der følgende forhold vurderes i egen politisk sak: Kommunens oppfølging av turstier/veier i utbyggingssaker Virkemidler og ressurser til gjennomføring. Prioritert liste over turveier, skiløyper og korridorer som skal følges opp av kommunen. Konsekvenser for private eiendommer av turvei langs Lågen på byens østside (ved Gomsrud). Turveien langs Lågen ved Gomsrud, foreslås og beholdes på plankartet i sin helhet som alternativer, inntil denne utredningen er gjennomført. Avgjørelse om turveien skal følge Gamle Gomsrudvei eller trasee langs Lågen gjøres som del av behandlingen av denne utredningen. Turvei langs Teknoloigparken avgjøres i egen reguleringsplan Høring og offentlig ettersyn Det har vært gjennomført to offentlig ettersyn og høringer. Alle innkomne uttalelser er lagt ut i sin helhet på hjemmesiden og det er skrevet sammendrag av innkomne uttalelser med rådmannens vurdering/anbefaling. Anbefalte endringer etter første gangs høring ble etter formannskapets vedtak innarbeidet i planmateriale til annen gangs høring. Nedenfor kommenteres uttalelser fra regionale myndigheter med vekt på annen gangs høring. Faglige råd fra regionale myndigheter Statens vegvesen og Fylkesmannen i Buskerud anbefaler kommunen å revurdere flere av de mindre mindre boligfeltene som er lagt inn i planen. (Hele feltet Påterudveien ved Heistadmoen, Rud gård og Kittilsplass). Fylkesmannens miljøvernavdeling anbefaler å legge opp til høy utnytting i sone A. Innsigelser Til de to høringsforslagene, er det innkommet en rekke innsigelser. Etter drøftinger med de respektive myndighetene, gjenstår følgende innsigelser: Boligfelt ved Raumyr; Kampestadlia sør og to mindre felter (gnr 8306/1 og 8217/1). Innsigelse fra Riksantikvaren. Side 6 av 29

7 Sak 56/14 Boligfelt i Saggrenda, nr 46 b (Velde). Innsigelse fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Del av boligfelt ved Påterudveien ved Heistadmoen, beliggende på dyrka mark (7,7 daa av 14,5 daa). Innsigelse fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen. Del av boligfelt ved Rud gård på Steglet, delen som er beliggende over tunnel for E134. Prosedyrer ved innsigelse Normalt anbefales at formannskapet anmoder om mekling og at denne gjennomføres før kommunestyret sluttbehandler arealdelen. Fylkesmannen leder meklingen. Pga av sommerferien kan det trolig ikke gjennomføres meklingsmøte t begynnelsen av september Alternativt kan kommunestyret oversende arealdelen direkte til departementet, med anmodning om at departementet avgjør innsigelsene og godkjenner arealdelen. Tidsperspektivet er usikkert. Fylkesmannen anbefaler mekling når det er flere uløste innsigesler. Vurdering og konklusjon Planen som nå legges fram for sluttbehandling, svarer ut oppgavene beskrevet i planprogrammet og legger til rette for måloppnåelse for hovedmålene. Arealbehovene er godt dekket, det tilrettelegges for mindre energiforbruk, sentrumshandel styrkes og det legges opp til noe enklere saksbehandling for mindre saker. Planarbeidet og høringsmaterialet viser at det er noen temaer som bør arbeides videre med; Utnyttingsgrader og kvalitetskrav i sone A Grøntområder og turveier; Kommunens rolle, traseavklaringer, oppfølging av turveier i reguleringssaker, virkemidler og ressurser til gjennomføring. Arbeidet bør vurderes i i sammenheng med en plan for den blågrønne strukturen og lekeområder. Barn i by Transportutvikling Rådmannen anbefaler at ressurser til disse arbeidene vurderes i handlingsprogrammet Høringsmaterialet viser at boligfelt ved Rud gård ved Steglet vil være vanskelig å realisere. Naboeiendommen som opprinnelig inngikk i planforslaget, vil utbygger ikke få tilgang til og området må begrenses vesentlig pga av støy fra jernbane. Det tillates ikke sprenging over vegtunnel og det er faglige råd om ikke å legge inn boligformål som en «kile» inn i et sammenhengende friluftsområde. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og innsigelse, anbefaler rådmannen at dette feltet tas ut av planen. Lysløypa på Heistadmoen anbefales å ta ut som formål. Sivile aktiviteter i forsvarets områder, skal avklares i en flerbruksplan i regi av Forsvarsbygg. For de øvrige innsigelsene må formannskapet velge enten å ta innsigelsene til følge med dirkete sluttbehandling i kommunestyret eller eller anmode om mekling, gjennomføre mekling for deretter å behandle arealdelen i kommunestyret. Side 7 av 29

8 Sak 56/14 Rådmannen anbefaler at formannskapet anmoder fylkesmannen om å gjennomføre formell mekling av de gjenstående innsigelsene. Behandlet i utvalg for miljø og utvikling : Behandling: Stellef Hundseid (H) fremmet følgende forslag: Veg og avkjørsler. Tredje avsnitt siste setning. Stryke «Maksimal tillatt» Landskap, vegetasjon og tilpasning til terreng. «Skal» endres til «bør» i : -første setning -første setning andre avsnitt -tredje setning andre avsnitt -tredje avsnitt andre linje Løkkelandskap. Stryke siste prikkpunkt : «Søknader og meldinger om tiltak som vil få konsekvenser for løkkelandskapet i hensynssonen,skal sendes til uttalelse til regional kulturminnemyndighet.» 4. Retningslinje. side 14 under 1.18 estetikk. Stryke første avsnitt : «Alle planmessige virkemidler skal søkes brukt for å sikre estetikk og funksjonalitet i bolig og næringsprosjekter.» Krav til lokalisering av virksomhet. Stryke siste bisetning : «maksimalt 50 m²» Lokalisering av næringsbebyggelse og fritids- og turistformål. Femte prikkpunkt. Legge til Omholtfjell 7. Retningslinje under 3.2 Byggegrense. Stryke siste bisetning : «eller inngrepsfrie naturområder ( INON )» 8. Side 8 av 29

9 Sak 56/14 a. 3.4 LNF-områder åpnet for ny spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring. Andre avsnitt : endre 200 m² til 400m² b. Retningslinje : Stryke siste bisetning pkt 2. siste kulepunkt : «eller inngrepsfrie naturområder ( INON )» Rådmannens innstilling med forslag fra Høyre ble enstemmig vedtatt å være uttalelse fra utvalget. UTVALGETS ANBEFALTE INNSTILLING: 5. Kommuneplanens arealdel med beskrivelse, kartpakke og bestemmelser datert 30. april, vedtas i hht i plan- og bygningsloven. 6. Før planen sendes til kommunestyret, oversendes følgende innsigelser til Fylkemannen for mekling: -Boligfelt ved Raumyr; Kampestadlia sør og to mindre felter (gnr 8306/1 og 8217/1). - Boligfelt i Saggrenda, nr 46 b (Velde). -Del av boligfelt ved Påterudveien ved Heistadmoen, beliggende på dyrka mark (7,7 daa av 14,5 daa). 7. Rådmannen bes igangsette et arbeide med å avklare kommunens rolle i tilrettelegging av og oppfølging av turstier, turveier og løyper og å se dette i sammenheng med en plan for den blågrønne strukturen og lekeområder. 8. Rådmannen bes å arbeide videre med kvalitetskrav og utnyttingsgrader i sone A. Forslag: Veg og avkjørsler. Tredje avsnitt siste setning. Stryke «Maksimal tillatt» Landskap, vegetasjon og tilpasning til terreng. «Skal» endres til «bør» i : -første setning -første setning andre avsnitt -tredje setning andre avsnitt -tredje avsnitt andre linje. Side 9 av 29

10 Sak 56/ Løkkelandskap. Stryke siste prikkpunkt : «Søknader og meldinger om tiltak som vil få konsekvenser for løkkelandskapet i hensynssonen,skal sendes til uttalelse til regional kulturminnemyndighet.» 4. Retningslinje. side 14 under 1.18 estetikk. Stryke første avsnitt : «Alle planmessige virkemidler skal søkes brukt for å sikre estetikk og funksjonalitet i bolig og næringsprosjekter.» Krav til lokalisering av virksomhet. Stryke siste bisetning : «maksimalt 50 m²» Lokalisering av næringsbebyggelse og fritids- og turistformål. Femte prikkpunkt. Legge til Omholtfjell 7. Retningslinje under 3.2 Byggegrense. Stryke siste bisetning : «eller inngrepsfrie naturområder ( INON )» 8. a. 3.4 LNF-områder åpnet for ny spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring. Andre avsnitt : endre 200 m² til 400m² b. Retningslinje : Stryke siste bisetning pkt 2. siste kulepunkt : «eller inngrepsfrie naturområder ( INON )» Side 10 av 29

11 Sak 57/14 Eventuelt formannskapet Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/2851 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/14 Formannskapet Side 11 av 29

12 Sak 58/14 1. TERTIALRAPPORT KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF Saksbehandler: Kristoffer Grette Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/858 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/14 Styre for Kongsberg kommunale eiendom /14 Styre for Kongsberg kommunale eiendom /14 Formannskapet /14 Styre for Kongsberg kommunale eiendom EIENDOMSDIREKTØRENS ANBEFALTE INNSTILLING: Økonomirapport 1. tertial 2014 Kongsberg kommunale eiendom KF tas til orientering. Organisasjonssak Vedlegg: Rapport byggprosjekter KKE KF, pr 30. april Ingress: Denne saken bygger på styrets vedtak av særbudsjett for Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE) den Dette vedtaket baserer seg igjen på kommunestyrets budsjettvedtak fra Saken gir et bilde av foretakets regnskapssituasjon ved utgangen av 1. tertial Utredning Driftsregnskap: Pr har KKE et regnskapsresultat som er 0,1 millioner dårligere enn periodebudsjett, se vedlegg. Side 12 av 29

13 Sak 58/14 Foretaket har samlet sett et merforbruk på lønnskostnader på 0,9 millioner kroner. Her har renholdsavdelingen et merforbruk på 0,5 millioner kroner etter 4 måneder. Det er iverksatt tiltak for å bedre denne situasjonen. Det er også mindre inntekter på refusjon sykelønn enn budsjettert, men dette har sammenheng med lavere bruk av vikarer og er totalt sett et positivt avvik. Når det gjelder kjøp av varer/tjenester er forbruket 1,1 millioner lavere enn periodebudsjett. Dette skyldes hovedsaklig at man er senere igang med vedlikeholdstiltak enn budsjettert. KKE leverer vedlikeholdstiltak tilsvarende avtalt nivå i husleiekontraktene også i For inntektssiden er det små avvik utover mindre mva-refusjon enn budsjettert og nevnte sykerefusjon. Mindre mva-refusjon skriver seg fra lavere aktivitet enn budsjettert hittil og har også en mindre kostnad enn budsjettert. Totalt sett prognoserer KKE med et resultat som er lik budsjett for Investeringsregnskapet: KKEs investeringsregnskap består av nybyggprosjekter og byggutviklingsprosjekter. Byggutvikling er arbeider på eksisterende eiendommer som ikke skal klassifiseres som vedlikehold, dette er oppgraderinger av byggene til et høyere nivå. Vedlikehold er å opprettholde byggets standard. KKE sin oppsummering av nybyggprosjektene og byggutviklingstiltakene ligger som vedlegg til saken. Pr utgangen av april viser rapportene at KKE har kontroll i forhold til budsjett. Skoleprosjektene er nå i gang, og risiko for kostnadsavvik er flyttet over til utførende entreprenør. Omsorgsboligene i Hvittingfoss er i sluttfasen, og det rapporteres ikke om avvik her. Når det gjelder krisesenter, barnehage og tverrfaglig familiesenter er det ingen avvik i forhold til budsjett pr utgangen av april. Konklusjon: Eiendomsdirektøren mener KKE har god kontroll på driften i forhold til budsjett i Rådmannens uttalelse: Rådmannen er forelagt saksframlegget før utsendelse til KKEs styre, og har ikke fremmet noen uttalelse. Behandlet i Styre for Kongsberg kommunale eiendom den sak 22/14 Behandling: Det ble stilt spørsmål ved tiltak som er iverksatt for å bedre situasjonen i fht merforbruk lønn innen renhold, og hvordan de ansatte er involvert i dette. Styret får seg forelagt et notat om saken til neste ordinære møte. STYRETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Økonomirapport 1. tertial 2014 Kongsberg kommunale eiendom KF tas til orientering. Side 13 av 29

14 Sak 59/14 Økonomirapport periode Formannskapets budsjettområde Saksbehandler: Anna Maria Engedahl Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/2935 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 Formannskapet RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Økonomirapport for periode formannskapets budsjettområde - tas til orientering. Organisasjonssak Ingress: Regnskapet viser et netto merforbruk i driften på 0,461 mill. kroner. I mai er det mottatt Kongsbergs andel av overskudd fra Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal som ikke er innarbeidet i budsjettet, 1,197 mill. kroner. Ikke realisert innsparing fra tidligere år er største delen av årsaken til merforbruk. Det er funnet løsning innsparingskravet i 2014 som vil bli justert i budsjettet i juni. Etter fem måneders drift ser ikke rådmannen vesentlige avvik som forutsetter politiske endringstiltak innenfor området denne rapporten omfatter. Per mai forventes det et årsresultat i balanse. Økonomirapporten anbefales derfor tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 2012 og etterfølgende år. Første rapport ble lagt fram i mars. Det legges ikke fram rapport med status per og Rapportene skal ta for seg status per utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett, og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Bakgrunn: Økonomirapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 120/13 og sak 29/14 «Budsjettjustering drift endret rammetilskudd som følge av vedtatt statsbudsjett og andre endringer i drift». Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er foretatt enkelte interne tilpasninger. Faktaframstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapsresultater for følgende seksjoner: Avd. grp IT-drift Side 14 av 29

15 Sak 59/14 Avd. grp Kommuneadvokat Avd. grp Politisk ledelse Avd. grp SUV - Samfunnsutvikling og omdømme Avd. grp Personal (inklusiv innbyggerkontakt og informasjon) Avd. grp Økonomi Avd. grp Kommuneledelse inkl. kommunalsjefer Hovedtall for formannskapets budsjettområde ved utgangen av periode 5/2014 vises i tabellen nedenfor: Driftsutgifter og /-inntekter I forhold til periodisert budsjett ligger driftsutgifter 0,636 mill. kroner høyere enn måltallet. Inntektene ligger 0,175 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk er 0,461 mill. kroner. Refusjon sykelønn omfatter 4 perioder og ligger 0,405 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk lønn er dermed 0,578 mill. kroner. Netto merforbruk vises for avdelingene it-drift, kommuneadvokat, politisk ledelse og kommuneledelse. Resterende avdelinger viser netto mindreforbruk eller tilnærmet lik periodisert budsjett. Eventuelle tiltak beskrives under den enkelte seksjon nedenfor IT-drift Beskrivelse av avvik: Periodisert mindreforbruk 0,100 mill. kroner, netto merforbruk 0,066 mill. kroner. Lønn viser et merforbruk på 0,213 mill. kroner. Avviket gjelder prosjektstilling som dekkes av Side 15 av 29

16 Sak 59/14 KKE KF ved årets slutt. I tillegg viser overtid et merforbruk på 0,027 mill. kroner grunnet konfigurasjonsarbeid i forbindelse med utrulling av Windows 7 og oppsett av nettbrett for elever. Merforbruk vil jevne seg ut gjennom året. Kjøpte tjenester har et merforbruk på 0,134 mill. kroner som gjelder vikartjeneste. Dette vil dekkes av refusjon sykelønn. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Ingen tiltak er nødvendige. Prognose ved årets slutt: Balanse Kommuneadvokat Beskrivelse av avvik: Periodisert merforbruk 0,106 mill. kroner, netto merforbruk 0,106 mill. kroner. Omlag halvparten av merforbruk skyldes utgifter til Buskerud kommunerevisjon vedrørende regnskapsrevisjon 2013, overformynderi. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Merforbruk forventes dekket innenfor egen ramme. Prognose ved årets slutt: Balanse Politisk ledelse Beskrivelse av avvik: Periodisert merforbruk 0,179 mill. kroner, netto merforbruk 0,160 mill. kroner. Merforbruket inneholder utbetalt godtgjøring til folkevalgtopplæring som ikke er innarbeidet i budsjettet. Merforbruk ift andre driftsposter som arrangementstilskudd skyldes lik periodisering gjennom året. Dette vil jevne seg ut gjennom året. Side 16 av 29

17 Sak 59/14 Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Ingen tiltak nødvendig. Prognose ved årets slutt: Balanse SUV - Samfunnsutvikling og omdømme Beskrivelse av avvik: Periodisert mindreforbruk 0,089 mill. kroner, netto merforbruk 0,013 mill. kroner. Lønn viser et merforbruk på 0,055 mill. kroner. Deler av avviket skyldes utbetaling av timer ifb. sentrumsplanen og dekkes av budsjetterte midler på prosjektet. Resterende avvik dekkes fra sentral lønnsjusteringspott etter årets forhandlinger er sluttført. Mindreinntekt skyldes lavere momsrefusjon som følge av mindreforbruk og mindreinntekt ift. periodisert budsjett (salg av tjenester fra seksjonen). Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Mindreinntekt ift. salg av tjenester fra seksjonen er ikke realiserbar. Innsparingstiltak er iverksatt for å sikre balanse ved årets slutt. Prognose ved årets slutt: Balanse Personal Beskrivelse av avvik: Periodisert merforbruk 0,147 mill. kroner, netto mindreforbruk 0,113 mill. kroner. Per mai er det ikke vesentlige avvik som ikke håndteres innenfor egen ramme. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Ingen tiltak nødvendig. Side 17 av 29

18 Sak 59/14 Prognose ved årets slutt: Balanse Økonomi Beskrivelse av avvik: Periodisert mindreforbruk 1,761 mill. kroner, netto mindreforbruk 1,772 mill. kroner. I mai er det mottatt Kongsbergs andel av overskudd fra Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal som ikke er innarbeidet i budsjettet, 1,197 mill. kroner. Det er et mindreforbruk på kommunal bostøtte ift. periodisert budsjett på 0,202 mill. kroner. Lønn viser et mindreforbruk på 0,257 mill. kroner. Det er benyttet overtid ifb. årsoppgjøret, reduserte stillingsprosenter kompenserer for dette. I tillegg blir 70 pst. av fastlønn til innkjøpskoordinator utbetalt fra Kongsbergregionen. Refusjonskrav fra Kongsbergregionen vil komme ved årets slutt og er dermed ikke et reelt mindreforbruk. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Ingen tiltak nødvendig. Prognose ved årets slutt: Balanse Kommuneledelse Beskrivelse av avvik: Periodisert merforbruk 2,156 mill. kroner, netto merforbruk 2,003 mill. kroner. Lønn viser et merforbruk på 0,306 mill. kroner. I budsjettet er det vedtatt innsparing på lønn på totalt 0,604 mill. kroner. Denne innsparingen er ikke fordelt ut på seksjonene og vises foreløpig som et avvik under kommuneledelse, periodisert 0,252 mill. kroner. Merforbruk andre kostnader gjelder bl.a. videreført innsparing fra tidligere år på 1,977 mill kroner, periodisert 0,824 mill kroner. Det er funnet løsning på det totale innsparingskravet for 2014 bl.a. ved reduserte stillingsprosenter, ikke erstatte medarbeidere som slutter samt mindre innsparinger. Budsjettet vil bli justert i juni. I budsjett for 2013 ble det lagt inn innsparing på 0,790 som gjaldt «sikker-print». Denne Side 18 av 29

19 Sak 59/14 innsparingen er budsjettert hos kommuneledelse men skal fordeles til resterende enheter i kommunen. Periodisert merforbruk er 0,329 mill kroner. Resterende avvik skyldes utbetaling til Krisesenteret som er 0,894 mill. kroner høyere enn budsjettert. Kommunen vil motta midler fra samarbeidskommunene som skal dekke dette merforbruket. Ifb. LEAN-prosjekt er det kostnadsført 0,300 mill. kroner. Kommende OU-midler fra KS vil dekke dette forbruket. Merinntekt gjelder refusjon sykelønn og momskompensasjon. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme: Ingen tiltak nødvendig. Prognose ved årets slutt: Balanse. HMS-rapportering og sykefravær I fsk-sak 16/12 ble det vedtatt at sykefravær blir rapportert i mai og oktober hittil i år pr utgangen av mars og august. Sykefravær rapporteres til administrasjonsutvalget, i tillegg er det tema i arbeidsmiljøutvalget og de enhetsvise medbestemmelsesutvalgene. Investeringsprosjekter: Samlet er det utgiftsført 10 pst. av budsjetterte utgifter. Inntekter på prosjektene er momskompensasjon som blir ført direkte på prosjektene i investering f.o.m Konklusjon: Regnskapet viser et netto merforbruk i driften på 0,461 mill. kroner. I mai er det mottatt Kongsbergs andel av overskudd fra Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal som ikke er innarbeidet i budsjettet, 1,197 mill. kroner. Ikke realisert innsparing fra tidligere år er største delen av årsaken til merforbruk. Det er funnet løsning for innsparingskravet i 2014 som vil bli justert i budsjettet i juni. Det jobbes videre med å finne løsninger for resterende beløp. Etter Side 19 av 29

20 Sak 59/14 fem måneders drift ser ikke rådmannen vesentlige avvik som forutsetter politiske endringstiltak innenfor området denne rapporten omfatter. Per mai forventes det et årsresultat i balanse. Økonomirapporten anbefales derfor tatt til orientering. Side 20 av 29

21 Sak 60/14 Økonomirapport periode Hovedtall Saksbehandler: Anna Maria Engedahl Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/2936 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: 1. Rådmannen forventer å legge fram et årsresultat i balanse ved regnskapsavslutning Utviklingen følges nøye nøye og rådmannen vil vurdere korrigerende tiltak i driften etter august måned for å oppnå dette. 2. Økonomirapport periode hovedtall - tas til orientering. Organisasjonssak Vedlegg: 1. Rammetilskudd og inntektsutjevning periode 1-5/2014 (trykket) 2. Skatteoppkreverens rapport for mai 2014 (trykket) Innledning og oppsummering: Budsjettet er korrigert etter vedtak i k-sak 29/14 Budsjettjustering endret rammetilskudd som følge av vedtatt statsbudsjett og andre endringer i drift. Regnskapsammendraget viser et netto merforbruk på 8,834 mill. kroner. Alle enheter viser per mai et netto merforbruk. Samlet netto merforbruk beløper seg til 8,649 mill. kroner. Per mai prognostiserer enhet for Helse og omsorg et netto merforbruk på 5,0 mill. kroner. Resterende enheter forventer et årsresultat i balanse. Rammetilskudd og skatteinntekt redusert med hhv 4,067 og 4,773 mill. kroner. Etter mai viser skatteinngangen og rammetilskudd en samlet mindreinntekt på 0,231 mill. kroner. Tabell 1: Oppsummerende prognose per mai: Side 21 av 29

22 Sak 60/14 Prognose viser et foreløpig negativt årsresultat på 5,0 mill. kroner. Rådmannen forventer allikevel å legge fram et årsresultat i balanse ved regnskapsavslutning. Utviklingen følges nøye og rådmannen vil vurdere korrigerende tiltak i driften etter august måned for å oppnå dette. Eventuelle avvik i enhetene skal følges opp i de enkelte fagutvalg dersom det er behov for korrigerende tiltak. Økonomirapport for januar til mai foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 2012 og etterfølgende år. Økonomirapporten redegjør for netto driftsresultat med fokus på status og utvikling i de totale inntektene og utgiftene, samt netto finanskostnader. Tallene for skatteinntekter og rammetilskudd kommenteres spesielt. Rapportene redegjør videre for driftsenhetenes resultat, eksklusiv finans, i forhold til periodisert budsjett. Ved vesentlige avvik mellom budsjett og faktiske regnskapstall, redegjøres det i rapporten for hvilke enheter dette gjelder og hvilke tiltak som settes i verk for å skape balanse. Bakgrunn: Regnskapsrapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 120/13 og sak 29/14 «Budsjettjustering drift endret rammetilskudd som følge av vedtatt statsbudsjett og andre endringer i drift». Rapporten kommenteres ut fra det samlede grunnlaget. Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er i tillegg foretatt interne tilpasninger i de enkelte enheter. Utredning: DRIFTSREGNSKAP, felleskapitlet Side 22 av 29

23 Sak 60/14 Tabell 2: basert på hovedoversikt drift Merknad: Regnskap for de interkommunale samarbeidstiltakene (PPT-OT, Kongsbergregionen, Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal, Belønningsordningen-Buskerudbyen) er holdt utenfor. Det samme gjelder selvkostområdene. Driftsinntekter: I forhold til periodisert budsjett ligger samlede driftsinntekter 10,626 mill. kroner over periodisert budsjett. For driftsenhetene (driftsrelaterte inntekter, enhet ) er det en samlet merinntekt på 7,422 mill. kroner, jfr. tabell 2 nedenfor. For detaljer vises det til oppsummeringen av enhetenes driftsresultat. For "felleskapitlet" (avd. 290) er samlet merinntekt på 3,204 mill. kroner. De viktigste postene er: Skatt: Samlet skatteinngang per mai er 370,577 mill. kroner, mot 362,256 mill. kroner i samme periode i fjor. Dette gir en foreløpig økning på 2,3 pst. Etter vedtak i k-sak 29/14 er budsjettert skatteinngang redusert med 4,773 mill. kroner til 761,227 mill. kroner. Dette er en økning på 30 mill. kroner, eller 4 pst. i forhold til regnskapet for Skatteinngangen i mai ble 144,733 mill. kroner, en merinntekt på 0,100 mill kroner ift periodisert budsjett. Akkumulert mindreinntekt etter mai er 3,185 mill. kroner ift periodisert budsjett. Beløpet inkluderer Svalbardskatt på kr ,-. Det vises for øvrig til skatteoppkreverens rapport i vedlegg 2. Rammetilskudd: Budsjettert brutto rammetilskudd er redusert med 4,067 mill. kroner til 555,291 mill. kroner etter vedtak i sak 29/14. Inntektsutjevnende trekk er beregnet ut fra et anslag på 112 pst. av gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger på landsbasis og gir et netto rammetilskudd på 497,633 mill. Kroner. Etter april er skatteinntekt per innbygger 109,8 pst. av landsgjennomsnittet. Det et t.o.m. mai foretatt inntektsutjevnende trekk på 15,2 mill. kroner, dette gir en netto merinntekt på 4,381 mill. kroner. (Beløpet i regnskap inkluderer skjønnsmidler fra Fylkesmannen til Kongsbergregionen på 1,559 mill. kroner. Beløpet er overført via rammetilskuddet til kommunen og vil bli overført Kongsbergregionen). Når rammetilskuddet inntektsføres i juni vil kommunen få tilbakeført 0,241 mill. Kroner basert på skatteinngangen i april. Basert på prognose/periodisert budsjett ligger netto rammetilskudd 2,955 mill. kroner over Side 23 av 29

24 Sak 60/14 periodisert budsjett (se vedlegg 1). Beregnet inntektsutjevning i juli, basert på skatteinntekt per mai vil offentliggjøres av SSB/KS ca 20. juni. Eiendomsskatt og andre inntekter: Eiendomsskatt er fakturert for to terminer. Etter mars viser regnskapet en merinntekt på 0,084 mill. kroner. På årsbasis forventes inntekter som budsjettert. Det er mottatt statstilskudd ifb. asylmottak på 0,825 mill. kroner som er inntektsført på felleskapitlet. Det er mottatt integreringstilskudd på 8,770 mill. kroner, en merinntekt på 1,239 mill. kroner ift. budsjett. Integreringstilskudd fordeles til enhetene i desember. Amortiseringstilskudd viser en mindreinntekt på 0,215 mill. kroner ift. periodisert budsjett. Det forventes tilskudd som budsjettert ved årets slutt. Driftsutgifter: I forhold til periodisert budsjett ligger samlede driftsutgifter 19,481 mill. kroner over periodisert budsjett. Driftsenhetene (enhet 210 til 220) viser et periodisert merforbruk på 16,071 mill. kroner, jfr tabell 2 nedenfor. Lønn og sosiale utgifter ligger 11,809 mill. kroner over budsjett for enhetene. Refusjon sykelønn og fødselspenger er regnskapsført for fire perioder og ligger 2,680 mill. kroner over periodisert budsjett. For flere detaljer vises det til oppsummeringen av enhetenes driftsresultat. For "felleskapitlet" (avd. 290) er samlet merutgift på 3,410 mill. kroner. De viktigste postene er: Ifb. takseringsarbeid (eiendomsskatt) er det per februar utgiftsført 0,399 mill. kroner. Ansvarsforsikring (personforsikring) for 2014 er betalt og viser et merforbruk på 2,406 mill. kroner ift budsjett. I desember vil det bli tilbakeført ca 2,4 mill. kroner (månedlig avsetninger av gruppe- og ulykkesforsikring). Det er overført 0,594 mill. kroner til Norsk Pasientskadeerstatning, en merutgift på 0,284 mill. kroner ift. budsjett. Avviket justeres mellom faktisk innbetalt tilskudd og utbetalte erstatninger ved avregning året etter på grunnlag av folketall per 1. januar. Pensjon: Utgangspunkt for budsjetterte pensjonskostnader for 2014 er prognose fra september fra KLP. Kommunen mottok i april oppdatert budsjett fra KLP vedrørende årets pensjonskostnad. Kommunen vil motta ytterligere en beregning i september før endelig aktuarberegning foreligger i januar. Det knyttes dermed noe usikkerhet til beregningen som nå er kommet, men den gir en pekepinn på om budsjetterte pensjonskostnader er riktig. Estimert premieavvik for 2014 fra KLP viser en tilbakeføring på 37,980 mill kroner. I budsjettet er det innarbeidet 41,485 mill. kroner, dvs et mindreinntekt på 3,505 mill. kroner. Total mindreinntekt på estimert premieavvik blir 3,999 mill kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Estimert amortisert premieavvik fra KLP viser 10,383 mill kroner, mot budsjettert 10,079 mill kroner, en mindreutgift på 0,304 mill. kroner. Innbetalt premie for 2014 er estimert til 127,253 mill. kroner. Det er budsjettert med 130,448 mill. kroner i pensjon (inkl. arbeidstakers andel), dvs en lavere kostnad på 3,195 mill. kroner. Netto avvik totalt forventes etter oppdatert budsjett fra KLP å bli 0,500 mill. Side 24 av 29

25 Sak 60/14 kroner (merutgift). Eksterne Finanstransaksjoner: Finansinntekter ligger 0,119 mill. kroner over periodisert budsjett. Avviket består av: Mottatte avdrag på utlån (økonomisk sosialhjelp) viser en merinntekt på 0,052 mill. kroner. Renteinntekter på felleskapitlet viser en merinntekt på 0,067 mill. kroner ift. periodisert budsjett. Finansutgifter ligger 0,099 mill. kroner under periodisert budsjett. Avviket består av: Sosiale utlån fra NAV viser en merutgift på 0,087 mill. kroner. Interne finanstransaksjoner: Avsetning til fond: I april ble det avsatt 2,041 mill. kroner på fond innen enhet for helse og omsorg. Beløpet gjelder øremerket tilskudd. Budsjettert avsetning gjelder overføring fra drift til investering som først foretas ved årsavslutning for Bruk av fond: Regnskapsførte beløpet gjelder prosjektene Nye Heistadmoen og Exploria SUS. Budsjettert bruk er disponering av tidligere års overskudd som skal benyttes i DRIFTSREGNSKAP, enhetene Tabell 3: utarbeidet på grunnlag av hovedoversikter per enhet: Side 25 av 29

26 Sak 60/14 Merknad: Regnskap for de interkommunale samarbeidstiltakene (PPT-OT, Kongsbergregionen, Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal, Belønningsordningen-Buskerudbyen) er holdt utenfor. Det samme gjelder selvkostområdene. Enhetene: Oppvekst: Periodisert merforbruk 6,328 mill. kroner. Korrigert for inntekter er det et netto merforbruk på 2,211 mill. kroner. Lønnsutgifter ligger 6,406 mill. kroner over periodisert budsjett. Refusjon syke-/fødselspenger ligger 1,691 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk lønn er dermed 4,715 mill. kroner. Merforbruk på lønnsposter gjelder undervisning, barnevern og ROM og ses i sammenheng med manglende sykepenger for mai. Barnevern og ressurssenter for oppvekstmiljø (ROM) viser et netto merforbruk, mens undervisning, barnehage og helsesøstertjeneste viser et mindreforbruk. Mindreforbruket innenfor barnehage gjelder i hovedsak mindre utbetalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager enn periodisert budsjett. Undervisningtjenestens mindreforbruk gjelder utgifter ift spesialpedagogiske tiltak etter Opplæringsloven til barn under skolepliktig alder. Merutgifter på lønn og andre driftsutgifter innen barnevern knyttes til fosterhjemsplasseringer. Innenfor barnevernet vil det bli iverksatt en gjennomgang av vedtakspraksis for å får redusert utgiftene innenfor tjenesten. Et eventuelt merforbruk innen barnevern vil måtte dekkes av mindreforbruk innenfor de øvrige tjenesteområdene. Merinntekter for enheten skyldes foreldrebetaling i barnehage, refusjon syke- og fødselspenger og ikke budsjettert statstilskudd samt refusjoner fra fylkeskommunen og private. Enheten forventer et årsresultat i balanse. Side 26 av 29

27 Sak 60/14 Helse og omsorg: Periodisert merforbruk 4,928 mill. kroner. Korrigert for inntekter er det et netto merforbruk på 2,956 mill. kroner. Lønnsutgifter ligger 5,275 mill. kroner over periodisert budsjett. Refusjon syke-/fødselspenger ligger 0,716 mill. kroner under periodisert budsjett. Netto merforbruk lønn er dermed 5,991 mill. kroner. Merforbruket er i hovedsak knyttet til seksjonene Hvittingfoss, Samordnede tjenester til hjemmeboende og Institusjonstjenesten. Helse og omsorg arbeider med målrettede tiltak for redusere merforbruket: Nye bemanningsplaner er igangsatt i flere av seksjonene fra 1. mars 2014, det arbeides med å utvide dag- og aktivitetstilbudet for hjemmeboende og det legges ned målrettet innsats for å redusere sykefraværet. Iverksatte tiltak i seksjonene med merforbruk forventes å begrense overskridelsene. Seksjonen Stab og støtte, Bo, aktivitet og avlastning forventes å drive med mindreforbruk. Prognose for enheten er et merforbruk på 5 mill. kroner. Prognosen begrunnes i at det har vært nødvendig å styrke ressursinnsatsen i institusjonstjenesten i en periode i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen, samt at det tar lengre tid enn antatt å dreie tjenester fra hjemmetjeneste til dag- og aktivitetstilbud. Kultur og velferd: Periodisert merforbruk 3,448 mill. kroner. Korrigert for inntekter er det et netto merforbruk 2,321 mill. kroner. Lønnsutgifter ligger 0,623 mill. kroner under periodisert budsjett. Refusjon syke-/fødselspenger ligger 0,837 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto mindreforbruk lønn er dermed 1,460 mill. kroner. Tallene inkluderer et avvik i periodisering tilsvarende 1,145 mill. kroner. Korrigert for dette avviket viser Kultur og velferd et periodisert merforbruk på 2,303 mill. kroner og et netto merforbruk på 1,176 mill. kroner. Mindreforbruk lønn skyldes i hovedsak årsvariasjoner i lønnsutgifter knyttet til prosjektbaserte aktiviteter ved kulturskolen samt mindreforbruk på Kvalifiseringsordningen. Netto merforbruk knyttes i hovedsak til ekstraordinære utgifter til Park, bosetting av flere flyktninger enn antatt tidlig i året og merutgifter til økonomisk sosialhjelp. NAV ligger an til et merforbruk knyttet til økonomisk sosialhjelp, men vil iverksette en grundig gjennomgang knyttet til saksbehandling og vedtaksnivå med sikte på å redusere merforbruket. Situasjonen følges nøye og det vil om nødvendig bli iverksatt innsparingstiltak i øvrige seksjoner for å balansere merforbruket. Enheten forventer et årsresultat i balanse. Tekniske tjenester: Periodisert merforbruk 0,546 mill. kroner. Korrigert for inntekter er det et netto merforbruk på 0,566 mill. kroner. Lønnsutgifter ligger 0,286 mill. kroner over periodisert budsjett. Refusjon syke-/fødselspenger ligger 0,266 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk lønn er dermed 0,020 mill. kroner. (Det gjøres oppmerksom på at sykepenger som føres på enhet 214 skal fordeles mellom 214 og selvkostområdene, 215, ved årsslutt). Merforbruk lønn er i hovedsak knyttet til seksjon Vei. Merforbruket skyldes omlegging av regnskapsføring av lønnsutgifter til mannskapene på Dyrmyrskogen (lønnsutgiftene skal fordeles på drift, selvkost og investering), samt at ny programvare foreløpig ikke er tatt i bruk. Merutgiftene motsvares av tjenestekjøp tilsvarende den andelen av arbeidet som har blitt utført innenfor selvkost og investering. Netto merforbruk varer og tjenester knyttes i hovedsak til reparasjon av to brannbiler. Enheten forventer et årsresultat i balanse. Tekniske tjenester selvkostområder: Selvkostområdene er i utgangspunktet holdt utenom denne rapporten, da utgifter og inntekter er budsjettert likt. Regnskapet skal gjøres opp i balanse. Etter at etterkalkylene var foretatt for regnskapsåret 2013 har alle tjenester Side 27 av 29

28 Sak 60/14 opparbeidet bundne driftsfond. Alle tjenester forventer per mai et årsresultat som budsjettert. Kommuneledelse, stab- og støtte: Periodisert merforbruk 0,821 mill. kroner. Korrigert for inntekter viser regnskapet et netto merforbruk på 0,594 mill. kroner. Lønnsutgifter ligger 0,465 mill. kroner over periodisert budsjett. Refusjon syke-/fødselspenger ligger 0,405 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk lønn er dermed 0,060 mill. kroner. I mai mottok kommunen Kongsbergs andel av overskuddet fra Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal som ikke er innarbeidet i budsjettet, 1,197 mill. kroner. Merforbruket på utgiftssiden gjelder i hovedsak videreført innsparing fra tidligere år på i alt 3,371 mill. kroner, periodisert 1,405 mill. kroner. Reduserte stillingsprosenter, ikke å erstatte medarbeidere som slutter samt noen mindre innsparinger løser innsparingskravet i Budsjettet justeres i juni. Resterende avvik skyldes utbetaling til Krisesenteret som er 0,894 høyere enn budsjettert. Kommunen vil motta midler fra samarbeidskommunene som skal dekke dette merforbruket. Per mai forventer enheten et årsresultat i balanse. Felleskapitlet: Periodisert merforbruk 3,410 mill. kroner. Korrigert for inntekter er det et netto merforbruk på 0,206 mill. kroner. Det vises for øvrig til kommentarer av driftsinntekter/- utgifter. Energikostnader - Formålsbygg Fra 1. januar 2012 ble risikoen for svingninger i energiforbruk og pris lagt over til leietakerne i formålsbyggene. Dette innebærer at et eventuelt mer- eller mindreforbruk ift. budsjett skal dekkes av leietakerne og dermed kommunens driftsregnskap. KKE har ansvaret for innkjøp av energi på vegne av kommunen og ansvar for strategiske valg på dette området. Økonomisk ligger KKE KF etter mai 0,800 mill. kroner dårligere enn budsjettert. Årsaken ligger i at Norsk Enøk og Energi, NEE, enda ikke har avsluttet alle arbeider pr KKE regner derfor ikke med noe økonomisk tap i forhold til energibudsjettet pr april. Dersom det på årsbasis skulle bli et merforbruk av energi er dette midler som må overføres KKE da leietakerne blir fakturert iht. budsjetterte energikostnader. INVESTERINGSREGNSKAP Tabell 4: Investeringer: Investeringsbudsjettet er i utgangspunktet ikke periodisert på samme måte som driftsbudsjettet. Man ser derfor forbruk hittil i år opp mot årets bevilgning. Totalt er det utgiftsført 18,906 mill. kroner av 360,504 mill. kroner som inngår i dette rapportgrunnlaget, tilsvarende 5,2 pst. av årsbudsjett. Sett i forhold til den del av bevilgingen som gjelder for selskap 1, er det brukt 5,5 pst. Side 28 av 29

29 Sak 60/14 Fra 2015 blir merverdiavgift som er påløpt i investering ført direkte på prosjektene i investering. Budsjettert momskompensasjon ligger foreløpig på felleskapitlet, men vil bli justert til hvert enkelt prosjekt. Av bevilgningen på 20,0 mill. kroner i startlån er det foreløpig fordelt 2,353 mill. kroner. I budsjettet er det innarbeidet 20 mill. kroner i startlån. Tildelte lånemidler fra Husbanken i 2014 er 16,4. mill. kroner. Rådmannen rapporterer fortløpende avvik i framdriftsplaner som innebærer at årets bevilgning ikke vil bli benyttet. Til høsten vil det bli lagt fram egen sak til formannskapet og kommunestyret som omhandler ikke avsluttede investeringer i 2013 og årets vedtatte investeringsbudsjett og eventuelt justering i forhold til prognoser for forbruk i HMS Sykefravær I fsk-sak 16/12 ble det vedtatt at sykefravær blir rapportert i mai og oktober hittil i år pr utgangen av mars og august. Sykefravær rapporteres til administrasjonsutvalget, i tillegg er det tema i arbeidsmiljøutvalget og de enhetsvise medbestemmelsesutvalgene. Konklusjon: Prognose viser et foreløpig negativt årsresultat på 5,0 mill. kroner. Rådmannen forventer allikevel å legge fram et årsresultat i balanse ved regnskapsavslutning. Utviklingen følges nøye og rådmannen vil vurdere korrigerende tiltak i driften etter august måned for å oppnå dette. Side 29 av 29

30 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/2560 Kommuneplanens arealdel Sluttbehandling ::: Sett inn innstillingen under denne linja RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kommuneplanens arealdel med beskrivelse, kartpakke og bestemmelser datert 30. april, vedtas i hht i plan- og bygningsloven. 2. Før planen sendes til kommunestyret, oversendes følgende innsigelser til Fylkemannen for mekling: -Boligfelt ved Raumyr; Kampestadlia sør og to mindre felter (gnr 8306/1 og 8217/1). -Boligfelt i Saggrenda, nr 46 b (Velde). -Del av boligfelt ved Påterudveien ved Heistadmoen, beliggende på dyrka mark (7,7 daa av 14,5 daa). 3. Rådmannen bes igangsette et arbeide med å avklare kommunens rolle i tilrettelegging av og oppfølging av turstier, turveier og løyper og å se dette i sammenheng med en plan for den blågrønne strukturen og lekeområder. 4. Rådmannen bes å arbeide videre med kvalitetskrav og utnyttingsgrader i sone A. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Organisasjonssak Vedlegg: 1. Beskrivelse, datert 30. april Bestemmelser, datert 30. april Kartpakke med plankart og hensynssoner. Lagt ut i sin helhet på kart på gisline. Formålskart er vedlagt. 4. Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens vurdering og anbefaling. 5. Alle høringsuttalelsene er lagt ut i sin helhet på kommunens hjemmeside. (http://www.kongsberg.kommune.no/planer-og-prosjekter/styringssystemet-til- Kongsberg-kommune/Styringsdokumenter/Kommuneplan/Horingsuttalelser-ved-2- gangs-horing-frist-28-mars-14/)

31 6. Planpermer (ikke trykket) Ingress: Ny arealdel til kommuneplanen dekker behovene for bolig-og næringsareal i en god periode framover. Det ligger nå til rette for videre boligutvikling i sentrum, som fortetting, i bygdene og Kongsberg syd. En forsterket handelsarealstrategi, legger til rette for mer aktivitet i sentrum i Kongsberg og Hvittingfoss, noe Kongsberg har fått stor anerkjennelse for. Utbyggingsmønstret legger til opp til at en økende andel av transportbehovet skal kunne dekkes med miljøvennlig transport; Buss, tog, sykkel og gåing. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret igangsatte arbeidet med revidering av arealdelen i vedtak om fastsetting av planprogrammet 17. oktober 2012, sak 109/12. Deretter har kommunestyret behandlet en siling av innkomne forslag til arealbruksendringer i februar 2013 og formannskapet behandlet planarbeidet i flere politiske saker. Forslag til 1. gangs høring og offentlig etter syn er behandlet 26. juni Siste behandlingen i formannskapet var 29. januar. Endringene medførte behov for ny høring og offentlig ettersyn. Dette ble gjennomført med frist 28. mars. I denne høringen ble endringene vektlagt. Kommuneplanens arealdel legges nå fram til sluttbehandling. Planprogrammet beskriver målsettinger for arealbruken, status for behovene og utredningstemaene for denne revideringen. Forslag til ny arealdel følger i stor grad utredningstemaene som er beskrevet i planprogrammet. I tillegg er de tatt inn et arbeide med handelarealstrategi. Nedenfor beskrives sentrale temaer i arbeidet. Boligbygging og fortetting Boligtilrettelegging har vært et hovedtema i planarbeidet. Planen tilrettelegger for en variert boligutbygging i alle deler av kommunen. Planen har et volum som dekker boligbehovet for to 12 årsperioder forutsatt et årlig behov for 250 nye boenheter. Planen tilrettelegger boligareal for vel 2000 nye boenheter. I tillegg kommer potensialet i eksisterende planer på vel 4300 boenheter slik at det nå er tilrettelagt for boenheter på kommuneplannivå. Planen bygger på en utbyggingsstrategi med utbygging i sentrum og sentrale områder, Kongsberg syd/skrubbmoen som nytt langsiktig utviklingsområde og utbygging i bygdene. Planen legger nå opp til at videre utvikling av Kongsberg syd/skrubbmoen kan igangsettes. Planprogrammet har en føring på at det skal utarbeides strategier og virkemidler for å nå målsetting om at økende andel av veksten skjer i sentrum/hovedvekstområdet. Planen legger opp til soneinndeling i A, B og C-sone, med differensierte bestemmelser for utnyttingsgrader, parkering, lokalisering av funksjoner m.m. Utifra innkommet høringsmateriale, anbefales det å arbeide videre med utviklingen i sone A etter vedtak av kommuneplanens arealdel.

32 I dette arbeidet bør det vurderes om det skal fremmes en egen sak som forarbeide til neste arealplanrevidering eller om det fremmes en egen områdereguleringsplan. Utredningen bør omfatte: Virkemidler for å løses kvalitetskravene i infrastrukturen, spesielt felles lekeplasser og gater. Ytterligere differensiering av sone A Forholdet til eksisterende bebyggelse. Inntil denne saken er behandlet, foreslås å sette følgende bestemmelser om utnyttingsgrader i sone A utenfor sentrumsplanområdet: BYA 60% og MUA 75m2. Ressurser til arbeidet vurderes i handlingsprogrammet. I sentrumsplanområdet gjelder sentrumsplanens bestemmelser. Næringsarealer Det er avsatt betydelig med nye næringsarealer og det legges til rette for videreutvikling av eksisterende næringsarealer og det tilrettelegges for utvikling av næringsklynger og i de sentrale områdene. Handelsarealstrategi Planen har som hovedstrategi at detaljvarehandel skal ligge i sentrum av Kongsberg og Hvittingfoss. Dette for å styrke sentrum. Det gjøres unntak for dagligvareforretninger og plasskrevende varehandel. Transport Planen bygger på føringer om at det skal legges opp til et arealbruksmønster som begrenser transportbehovet og tilrettelegger for økning i bruken av miljøvennlige transportformer. Et vegsystem for byområdet som er innarbeidet i Sentrumsplan og ny E134 videreføres. Ringsvegssystem rundt sentrum med ny bru fra Withsgate til Numedalveien inngår. For buss, bygger planen på anbefalinger fra Brakar. Planen tar ikke opp selve rutetilbudet. Togstopp for Teknologiparken ved Gomsrud, er innarbeidet i planen. Realisering av denne avklares gjennom Buskerudbysamarbeidet. Det er lagt en hensynssone ved området der en evt ny tunnel for forkortet jernbanelinje til Kongsberg vil komme ut i dagen. I denne sonen skal Jernbaneverket uttale seg ved søknader om tiltak. Grøntstruktur Planen legger opp til differensiering av kravene til uteoppholdsareal, noe reduksjon i sentrale om råder og at kvalitetskravene til uteoppholdarealer økes. Turveier langs Lågen er et tema som mye oppmerksomhet i prosessen. Mange høringsuttalelser tar opp tilgang til rekreasjonsarealer og turstier/friluftskorridorer. Dette går på foreslåtte traseer, sikring av manglende korridorer/utganger, manglende opparbeidelse og manglende oppfølging av bestemmelser i utbyggingssaker (spesielt Kampestad). Dette er et viktig tema, spesielt når sentrumsområdene fortettes. Denne tematikken bør gjennomgås konkret der følgende forhold vurderes i egen politisk sak: Kommunens oppfølging av turstier/veier i utbyggingssaker Virkemidler og ressurser til gjennomføring.

33 Prioritert liste over turveier, skiløyper og korridorer som skal følges opp av kommunen. Konsekvenser for private eiendommer av turvei langs Lågen på byens østside (ved Gomsrud). Turveien langs Lågen ved Gomsrud, foreslås og beholdes på plankartet i sin helhet som alternativer, inntil denne utredningen er gjennomført. Avgjørelse om turveien skal følge Gamle Gomsrudvei eller trasee langs Lågen gjøres som del av behandlingen av denne utredningen. Turvei langs Teknoloigparken avgjøres i egen reguleringsplan Høring og offentlig ettersyn Det har vært gjennomført to offentlig ettersyn og høringer. Alle innkomne uttalelser er lagt ut i sin helhet på hjemmesiden og det er skrevet sammendrag av innkomne uttalelser med rådmannens vurdering/anbefaling. Anbefalte endringer etter første gangs høring ble etter formannskapets vedtak innarbeidet i planmateriale til annen gangs høring. Nedenfor kommenteres uttalelser fra regionale myndigheter med vekt på annen gangs høring. Faglige råd fra regionale myndigheter Statens vegvesen og Fylkesmannen i Buskerud anbefaler kommunen å revurdere flere av de mindre mindre boligfeltene som er lagt inn i planen. (Hele feltet Påterudveien ved Heistadmoen, Rud gård og Kittilsplass). Fylkesmannens miljøvernavdeling anbefaler å legge opp til høy utnytting i sone A. Innsigelser Til de to høringsforslagene, er det innkommet en rekke innsigelser. Etter drøftinger med de respektive myndighetene, gjenstår følgende innsigelser: Boligfelt ved Raumyr; Kampestadlia sør og to mindre felter (gnr 8306/1 og 8217/1). Innsigelse fra Riksantikvaren. Boligfelt i Saggrenda, nr 46 b (Velde). Innsigelse fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Del av boligfelt ved Påterudveien ved Heistadmoen, beliggende på dyrka mark (7,7 daa av 14,5 daa). Innsigelse fra Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen. Del av boligfelt ved Rud gård på Steglet, delen som er beliggende over tunnel for E134. Prosedyrer ved innsigelse Normalt anbefales at formannskapet anmoder om mekling og at denne gjennomføres før kommunestyret sluttbehandler arealdelen. Fylkesmannen leder meklingen. Pga av sommerferien kan det trolig ikke gjennomføres meklingsmøte t begynnelsen av september Alternativt kan kommunestyret oversende arealdelen direkte til departementet, med anmodning om at departementet avgjør innsigelsene og godkjenner arealdelen. Tidsperspektivet er usikkert. Fylkesmannen anbefaler mekling når det er flere uløste innsigesler. Vurdering og konklusjon Planen som nå legges fram for sluttbehandling, svarer ut oppgavene beskrevet i

34 planprogrammet og legger til rette for måloppnåelse for hovedmålene. Arealbehovene er godt dekket, det tilrettelegges for mindre energiforbruk, sentrumshandel styrkes og det legges opp til noe enklere saksbehandling for mindre saker. Planarbeidet og høringsmaterialet viser at det er noen temaer som bør arbeides videre med; Utnyttingsgrader og kvalitetskrav i sone A Grøntområder og turveier; Kommunens rolle, traseavklaringer, oppfølging av turveier i reguleringssaker, virkemidler og ressurser til gjennomføring. Arbeidet bør vurderes i i sammenheng med en plan for den blågrønne strukturen og lekeområder. Barn i by Transportutvikling Rådmannen anbefaler at ressurser til disse arbeidene vurderes i handlingsprogrammet Høringsmaterialet viser at boligfelt ved Rud gård ved Steglet vil være vanskelig å realisere. Naboeiendommen som opprinnelig inngikk i planforslaget, vil utbygger ikke få tilgang til og området må begrenses vesentlig pga av støy fra jernbane. Det tillates ikke sprenging over vegtunnel og det er faglige råd om ikke å legge inn boligformål som en «kile» inn i et sammenhengende friluftsområde. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og innsigelse, anbefaler rådmannen at dette feltet tas ut av planen. Lysløypa på Heistadmoen anbefales å ta ut som formål. Sivile aktiviteter i forsvarets områder, skal avklares i en flerbruksplan i regi av Forsvarsbygg. For de øvrige innsigelsene må formannskapet velge enten å ta innsigelsene til følge med dirkete sluttbehandling i kommunestyret eller eller anmode om mekling, gjennomføre mekling for deretter å behandle arealdelen i kommunestyret. Rådmannen anbefaler at formannskapet anmoder fylkesmannen om å gjennomføre formell mekling av de gjenstående innsigelsene.... Sett inn saksutredningen over denne linja

35 Kommuneplanens arealdel Beskrivelse Planforslag til sluttbehandling 30. april 2014.

36 Innhold 1. Innledning med beskrivelse av prosessen 2. Hovedmålsettinger for arealutviklingen i Kongsberg 3. Nasjonale og regionale føringer 4. Buskerudbyen 5. Utbyggingsstrategien i Kongsberg Senterstrukturen Kompaktbyen Kongsberg syd/skrubbmoen Soneinndeling prioriterte utviklingsområder 6. Boligutvikling 7. Strategi for næringsarealer, offentlig og privat tjenesteyting og handel Strategi for lokalisering av næringarealer Handelsarealstrategi 8. Fritidsbebyggelse 9. Arealer til offentlige formål 10. Grøntarealer 11. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) 12. Teknisk infrastruktur vann og avløp 13. Forurensing 14. Samfunnsikkerhet risiko og sårbarhet 15. Mer fleksibel arealplan kommuneplanens arealdel som entydig styringsdokument 16. Barn i by 17. Transport 18. Virkemidler for gjennomføring 19. Boligbyggeprogram 20. Kildehenvisninger og bakgrunnsmateriale Side 2 av 24

37 1. Innledning Kommunestyret har vedtatt at arealdelen til kommuneplan skal revideres for planperioden Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 17. oktober Revidering av arealdelen bygger på vedtatte målsettinger i samfunnsdelen til kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret 2009, føringer gitt i sentrumsplanen vedtatt 2011, samt føringer fra den felles areal- og transportplanen for Buskerudbyen, vedtatt Arealdelen består av beskrivelse, bestemmelser, retningslinjer og plankart. Plankartet er ei kartpakke med kart over hele kommunen i målestokk 1:60 000, detaljplankart for tettstedene i målestokk 1: og egne kartblad med hensynssoner. Arealdelen er framstilt digitalt på kommunens kartsystem tilpasset PC, lesebrett og smarttelefon. I planarbeidet har det vært omfattende deltakelse fra private forslagstillere og eiendomsutviklere. En rekke private innspill er vurdert i arbeidet. Disse er også vurdert politisk i kommunestyrets sak i møte 13.februar2013. I planforslaget er det også tatt inn andre forslag til utbyggingsområder, både for å løse behov for utbyggingsarealer og noen som alternativer til private forslag. Formannskapet behandlet planforslaget i møte 26. juni 2013, sak 52/13 og i møte 29/januar 2014, sak 2/14. Side 3 av 24

38 2. Hovedmålsettinger for arealutviklingen i Kongsberg Målsettinger for arealutviklingen er nedfelt i gjeldende kommuneplan, vedtatt i Alle satsingsområdene har målsettinger som angår arealbruken. Nedenfor er de mest sentrale målsettingene i forhold til arealbruk gjengitt: Energiforbruk til transport skal reduseres, og energiforbruk pr innbygger skal stabiliseres. Arealforbruk pr innbygger til utbyggingsformål skal reduseres. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder, aktivitets- og rekreasjonsområder. Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Kongsberg skal ha en velfungerende transportinfrastruktur. Det skal videreutvikles et attraktivt sentrum med mangfoldig innhold og gode møtesteder for alle innbyggerne. Kommunen skal bidra til å videreutvikle et velfungerende boligmarked med et tilbud av forskjellige boligtyper på ulike prisnivåer, der alle kan ha tilgang til egen bolig. Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Naturressurser, inngrepsfrie områder og områder som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold skal forvaltes og brukes uten at de forringes. Kongsberg skal utvikles til en større by med en befolkningsvekst som møter teknologiindustriens behov for rekruttering. To prosent årlig vekst i befolkningen skal legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur. Side 4 av 24

39 3. Nasjonale og regionale føringer De nasjonale forventningene som Miljøverndepartementet har gitt i medhold av 6-1 i plan og bygningsloven legges til grunn i kommunens utviklingsarbeid. Dette omfatter forventninger knyttet til klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, jordvern, kulturmiljø og landskap og helse, miljø og oppvekstmiljø. Aktuelle statlige retningslinjer og bestemmelser som Kongsberg må ta hensyn til er: Statlig planbestemmelse for klima- og energiplanlegging i kommunene, Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, Rikspolitisk retningslinje for vernede vassdrag, Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, Regional planstrategi for Buskerud fylkeskommune og fylkesplan med tilhørende temaplaner. Areal- og transportplanen for Buskerudbyen (2013) og strategiske vedtak for Buskerudbysamarbeidet (jf kap 4). Side 5 av 24

40 4. Buskerudbyen Kongsberg kommune har sluttet seg til Buskerudbysamarbeidet. Hovedmålsettingene for utviklingen i Buskerudbyen gjengis nedenfor. Gjennom arealutviklingen legges det til rette for å: Løse transportbehovet i en framtid med stor befolkningsvekst. Utvikle attraktive byer og tettsteder. Ta vårt ansvar i forhold til klimautfordringer. Areal- og transportplan for Buskerudbyen beskriver konkrete forventinger til kommunenes arealplaner for kunne nå en slik utvikling. Planretningslinje om prioriterte utviklingsområder er sitert: Nøyaktig avgrensning av prioriterte utviklingsområder i den enkelte kommune skal fremgå av kart (gjerne et temakart) som en del av kommuneplanen. Det skal avmerkes prioritert sone for boligvekst, prioritert sone for arbeidsplassvekst og prioritert sone for etablering av sentrumsfunksjoner (sentrumsområde). Avgrensningene skal følge prinsipper angitt i felles areal- og transportplan for Buskerudbyen, men det kan gjøres lokale tilpasninger ut fra lokale forhold. Det skal utarbeides konkrete mål for bolig- og arbeidsplassvekst innenfor prioriterte utviklingsområder. Side 6 av 24

41 5. Utbyggingsstrategi Senterstrukturen Kongsberg by er kommune- og regionsenter som i utgangspunktet skal ha et handels-, service og kulturtilbud for hele regionen. Hvittingfoss er lokalsenter med skole, barnehage, kirke, idrettsanlegg, fritidstilbud og handels- og servicetilbud til Hvittingfoss med omland. Jondalen og Efteløt er nærsentre med skole, barnehage, kirke, idrettsanlegg, fritidstilbud og om mulig nærservicetilbud som dagligvareforretning. Det tilrettelegges for boligtilbud i disse nærsentrene. Kompaktbyen Kongsberg by utvikles videre etter kompaktbyprinsippet med korte avstander mellom sentrale funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser er sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for barn og unge med gode og attraktive boliger for barnefamilier (bl.a. nok grøntareal og trafikksikre løsninger). Kompaktbyen utvikles med flere nye boligområder ved Raumyr og fortettingsområder i eller inntil dagens byggesone. Områder ved Kampestad på Raumyr, deler av Rødshøgda, Gudesgate og områder ved Skavanger legges inn som nye boligområder for småhusbebyggelse i kompaktbyen. En økende andel av boligutvikling og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet legges til sentrumsområdet (Sone A). Kongsberg syd/skrubbmoen I et lengre perspektiv er det nødvendig å utvide kompaktbyen for å sikre nok og varierte boligtomtearealer til småhusbebyggelse. Området utvikles som en bydel med nærsenterfunksjoner, barneskole, barnehager, nærservice og fritidsaktivteter. Området utvikles slik at det knyttes til Gamlegrendåsen og mot Kongsgårdmoen med nye gangsveisystemer og gang/sykkelbru. Det anlegges hovedveisystem som kan betjenes med buss. Avsatt byggeområde utgjør knapt 1700 dekar, hvorav 1359 dekar til boligformål, 243 dekar til næring/handel og 85 dekar til offentlig og privat tjenesteyting. Side 7 av 24

42 Soneinndeling prioriterte utviklingsområder Konsentrasjon og lokalisering i forhold til transportnettet er en viktig strategi for å kunne arbeide mot mål om: Å løse transportbehovet i en framtid med stor befolkningsvekst Å utvikle attraktive byer og tettsteder Å ta vårt ansvar i forhold til klimautfordringer. I arealplanen legges inn soner for fortetting og boligvekst med differensiering i bestemmelser for å stimulere til fortetting og lokalisering som legger til rette for å arbeide mot de beskrevne målene. Det brukes virkemidler som kan stimulere til endringer av bebyggelsesstrukturen fra tradisjonell eneboligbebyggelse til mer konsentrert småhusbebyggelse i sone A. Sone A er sentrumsområdene og prioritert sone for boliger og A-næringer. Det tilrettelegges for høy utnytting og endringer av boligstrukturen mot en tettere utbygging enn dagens struktur. Avgrensing av sone A er gangavstand til sentrum, ca 1 km. Sone B er prioritert sone for boligvekst i Kongsberg og lokalisering av B-næringer. Sonen har sykkelavstand fra sentrum. Sone C er utenfor normal sykkelavstand. Sone for lokalisering av C-næringer Ved avgrensing av sonene er det tatt utgangspunkt i byaksen i Kongsberg sentrum og sentrumsgata i Hvittingfoss. Dette er mer målrettet enn kun å ta utgangspunkt i Kongsberg stasjon, da togreiser utgjør en liten del av det totale reiseomfanget i Kongsberg. Høydeforskjeller er hensyntatt ved soneavgrensingen. Det er avmerket soner i Kongsberg by og Hvittingfoss. Nærsentrene Jondalen og Efteløt holdes utenfor soneinndelingen. Det knyttes bestemmelser til sonene. Bestemmelsene differensieres slik at de i størst mulig grad vil kunne påvirke måloppnåelse om attraktive steder og virke til at arealbruk og transport samordnes slik at det legges til rette for å begrense transportarbeidet og til økt bruk av miljøvennlige transportformer. Bestemmelser som knyttes til sonene: Parkering (f. eks krav om 1 bil pr bolig i sone A, krav om to biler pr bolig i sone B). Uteoppholdsareal; Størrelseskravet er redusert i forhold til den tidligere vedtekten. Samtidig settes større kvalitetskrav til uteoppholdsarealene. Utnyttingsgrader: I sone A stimuleres til endringer i bygningstrukturen med større andel flerbolighus. Det legges opp til større utnytting enn tradisjonelle småhusområder i sone A med BYA 60 prosent. Dette for å stimulere til endring av boligstrukturen mot flere flerbolighus. Byggegrenser til vei, jernbane og nabogrense; I sone A benyttes gatenormal med byggegrenser to meter fra gate med tilstrekkelig tverrprofil i henhold til kommunens norm. I sone A kan det bygges i nabogrensa. Unntaksbestemmelser for støykrav. Lokalisering av funksjoner. Side 8 av 24

43 Bestemmelses-soner A og B i Kongsberg by. Side 9 av 24

44 Bestemmelses-soner A og B i Hvittingfoss Side 10 av 24

45 6. Boligutvikling Målsettinger for boligutviklingen som arealdelen skal løse, er tilstrekkelig boligtilbud og boliger til alle befolkningsgrupper i forhold til boligtyper, prisnivå og geografi. Anslått boligbehov i planperioden med to prosent årlig vekst er 3000 boenheter. En økende andel av boligutbyggingen skal skje sentralt. Det er et mål at boligområdene skal ha en variert befolkningssammensetning og at alle boligområdene skal speile befolkningssammensetningen i Kongsberg. Dette gjelder i forhold til alder, familiestørrelser, sosiale lag og økonomiske forutsettinger. Planforslaget stimulerer til økt boligbygging i sentrumsområdene, det legges ut nye boligområder i randsonen til kompaktbyen og det legges ut boligområder i nærsentrene og i Hvittingfoss. Videre boligutvikling skal skje ved Kongsberg syd/skrubbmoen. Med realisering av planlagt boligutvikling, vil 70 prosent av boligbyggingen i hele planperioden ligge i prioritert sone for boligbygging (sone A og B). Andelen av boligbygging er økende i sone A. Prosentfordeling Sone A Sone B Sone C Boligbehov og boligpreferanser er omtalt i planprogrammet. Av boligmassen i Kongsberg er vel 60 prosent eneboliger, mens under 40 prosent av husholdningene har hjemmeboende barn. Småbarnsfamilier har preferanse til boliger med tilgang til gode utearealer og til mye bolig for pengene. Tabellene nedenfor viser boligtypesammensetning og husholdningsstørrelser i Kongsberg. Leilighetsbygging vil frigjøre brukte eneboliger til småbarnsforeldre, gi bedre balanse mellom behov og boligutvikling, bedre arealutnytting og effektiv utnytting av infrastrukturen, samtidig stimulerer dette sentrumsutvikling. Planen legger til rette for en blanding av leiligheter, småhus og eneboliger. Det legges opp til at leilighetsandelen øker. Boligtypesammensetning i Kongsberg, Side 11 av 24

46 Husholdningsstørrelser i Kongsberg, i prosent, For å kunne oppnå målet om mangfoldige boligområder, må kommunen bruke virkemidler. Tradisjonelle markedsmekanismer imøtekommer ikke denne målsettingen alene. Statlig politikk styrer mye av boligutviklingen i Norge. Kommunen har imidlertid noen virkemidler som kan benyttes for å søke og påvirke en slik utvikling med å ivareta de langsiktige samfunnshensynene. Utbyggingsavtaler: Boligsosiale hensyn tas inn i alle utbyggingsavtaler (boligfordeling, leilighetsstørrelser, kommunalt kjøp av et utvalg av leiligheter i boligfelt, større boligbygg o.l. andel av boliger til husbankfinansiering, etc). Kongsberg Tomteselskap AS. Vilkår ved salg av kommunale tomter. Påvirke områdeutvikling med prioritering av tiltak som infrastruktur, nærmiljøtiltak, skoler og barnehager. Boligplan utdyper og konkretiserer kommunens boligpolitikk. Side 12 av 24

47 7. Strategi for lokalisering av næringsarealer, offentlig og privat tjenesteyting og handel For Kongsberg er det viktig å ha god tilgang på næringsarealer. Realisering av vekstarealer med lokaler for teknologiindustri på Gomsrud og Raumyr er nødvendig for å kunne tilby næringslivet gode utviklingsmuligheter. ABC-metodens prinsipp er rett virksomhet på rett sted i forhold til antall brukere og/eller ansatte virksomheten har i forhold til transportnettet. Målsettingen er å minimere det samlede transportarbeidet i en region, samtidig som det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling. I utgangspunktet bør virksomheter med høy arbeidsplass- eller besøksintensitet lokaliseres nær kollektivknutepunkt, mens virksomheter med lav arbeidsplass- eller besøksintensitet kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. Strategi for lokalisering av næringsarealer: A-virksomheter; Arbeidsplassintensiv eller besøksintensiv næring eller virksomhet. Disse skal søkes lokalisert til sentrumsområdet (sone A). B-virksomheter er; Virksomheter med lavere arbeidsplass- og besøksintensitet. Disse kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. Bvirksomheter bør primært lokaliseres innenfor prioritert sone for boligvekst (sone B). C-virksomheter; Plass- eller transportkrevende virksomhet som skal søkes lokalisert til næringsområder med tilknytning til hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet (sone C). Virksomheter som krever stort areal og har mange ansatte eller besøkende, skal søkes lokalisert slik at transportbehovet begrenses mest mulig eller at flest mulig kan gå, sykle og reise kollektivt. Slike virksomheter bør lokaliseres slik at etableringen styrker eksisterende by- og tettstedsstruktur. For Kongsberg betyr det følgende: A-virksomheter lokaliseres til sentrumsområdet i sone A. For Hvittingfoss betyr det lokalisering til sentrumsgata. Nye områder for A-næringer som foreslås er Raumyr og aksen mellom Vestsida og Teknologiparken. B-næringer lokaliseres til eksisterende næringskonsentrasjoner i sone B, som Teknologiparken, Dyrmyrgata/Industritunet, Arsenalet/Kongsgårdmoen, Gomsrud, Skrubbmoen og Numedalsveien. Nye områder for B-næringer er områder nord for Skrubbmoen og Fredriksdal, samt at Gomsrud ved Industriveien og trafikkstasjonsområdet skal utvikles til en næringspark for teknologi. C-næringer lokaliseres til næringsområder i sone C, som Stengelsrud, Moane og Saggrenda. Nye områder for C-næringer foreslås i området Kongsberg øst, på Basserudåsen, i forbindelse med omlegging av E134. Toppen nord for Drammensveien og Diseplass legges inn som C næringsområder. Toppen bør utvikles først. Utviklingsretning for næringsarealene på Basserudåsen, er mot øst. Side 13 av 24

48 Prinsippskisse for lokalisering av næringsarealer. Røde områder er eksisterende virksomheter. Nye næringsområder og næringsområder med ny virksomhet er vist med fiolett avmerking. I Hvittingfoss kan B- og C-virksomheter lokaliseres til arealet ved Kongsberg Automotive. For eksisterende virksomheter i eksisterende bygg, kan det ved skjønn gjøres unntak fra strategien for mindre tiltak. Etter endringer i forsvarets behov for anlegg, er deler av det tidligere militært anlegget på Heistadmoen avhendet til private. Dette består av en stor eksisterende bygningsmasse, særlig i den østre del av det gamle leirområdet. Deler av bygningsmassen er administrativt vernet. Arealet avsettes til næringsformål. Gjennom en reguleringsplan for hele østre del av det tidligere leirområdet, kan formålet nyanseres slik at det kan åpnes for tjenesteyting, bevertning, aktivitetspark med overnatting, idrett o.l. Det åpnes ikke for boligformål. Side 14 av 24

49 Heistadmoen; Nåværende (grågrønt) og tidligere område (fiolett) for forsvaret. Handelsarealstrategi Kongsberg har som hovedstrategi at detaljvarehandelen skal ligge i sentrum av Kongsberg og Hvittingfoss. Dette for å styrke sentrum og sentrumsattraktiviteten. Kartlegging av handelsarealpotensialet i Kongsberg sentrum, som ble gjort i forbindelse med sentrumplanarbeidet, viser at det er et stort potensiale for nytt handelsareal i sentrum, anslagsvis m2. I tillegg er det regulert et større areal for både volumvarer og detaljvarehandel på Sildetomta. Detaljvarehandel omfatter også volumvarer som møbel, interiør, brune- og hvitevarer. Slik varehandel kan lokaliseres i randsonen til sentrum for å få god biltilgjengelighet. Sildetomta er spesielt godt egnet for varehandel som krever god biltilgjengelighet. Plasskrevende varehandel kan lokaliseres i egne avsatte områder Plasskrevende varehandel omfatter større byggevarer, landbruksmaskiner, hagesentre med egen produksjon og bilforretninger. I arealplanen er Kongsgårdmoen, Skrubbmoen, Bingeplass og næringsareal i Hvittingfoss avsatt som handelareal for plasskrevende varehandel. Kongsgårdmoen er i utgangspunktet ei klynge for bilforretninger. Området bør styrkes som bilklynge. Skrubbmoen med Bingeplass bør styrkes som område for byggevarer. Håndverksvirksomheter med utsalg som rørlegger, elektrikervirksomheter o.l. kan lokaliseres til området for å styrke byggevareklynga. Dagligvarer kan lokaliseres i sone A eller til nærmiljøer og arbeidsplasskonsentrasjoner. Dagligvareforretninger utenfor sone A skal ha en størrelse som betjener nærmiljøet eller arbeidsplassene. For dagligvareforretninger, forutsettes at det er trafikksikre løsninger med evt planfri kryssing av fylkesveger med stor trafikk. I planforslaget legges det ut arealer for mulig etablering av dagligvareforretninger utenfor sone A med følgende lokalisering: Side 15 av 24

50 Raumyr (kombinert område) Gamlegrendåsen sør (nytt område) Gomsrud (del av næringsområde) Kongsberg syd/skrubbmoen (vil bli avklart i områdereguleringsplan) Toppen, innenfor regulert område ved Plantasjen. For Jondalen og Efteløt er det ikke avsatt områder for dagligvareforretninger. Når det blir tilstrekkelig markedsgrunnlag, kan det vurderes å avsette areal til daglivareforretning i disse nærsentrene. Skjønnsmessige vurderinger Bransjeglidninger, kombinasjonsvirsomheter med verksteder og utsalg, samt eksisterende virksomheter vil medføre behov for skjønnsmessige vurderinger i noen saker. Det kan gjøres unntak fra varehandelsstrategien for å utnytte eksisterende bygninger dersom forholdene ligger til rette for dette. Hensynet til å styrke klyngene skal vektes i slike saker. 8. Fritidsbebyggelse Hovedstrategien for hytteutvikling er utbygging i og i tilknytning til eksisterende hytteområder ved Omholtfjell, Hajern, Raje, Dørsjø og Blefjell. Områdene tilrettelegges for middels eller høy standard. Det har i tidligere planer vært vurdert å legge til rette for utvikling av reiselivsvirksomhet i området Labro Golfbanen. Det har vært vanskelig å finne kommersielle aktører til utvikling av slik virksomhet nå. Området er godt egent for slik virksomhet. 9. Arealer til offentlige formål Arealeffektive enheter, fleksible løsninger og større enheter er strategier for å løse de offentlige formålsbyggene. Ny kommuneplan sikrer arealer til offentlig formålsbygg i et perspektiv med Kongsberg Det legges inn nye arealer til barnehager på Steglet (Gluggeløkka), Idrettsparken, Raumyr, Rødshøgda, BK banen og Kongsberg syd. Sammen med eksisterende barnehageareal, dekker dette behovet i planperioden. Planen avsetter areal for ny skole i Kongsberg syd. BK-banen (Withs gate) avsettes til offentlig formål for å ha et reserveareal for skole i tillegg. Det kan bli behov for å styrke sykehjemskapasiteten i perioden. Dette kan løses ved påbygg på Skinnarberga eller Tislegård. Det er behov for flere omsorgboliger. Arealene til omsorgsboliger inngår i boligformål. Side 16 av 24

51 10. Grøntarealer Løkkelandskapet Bergarbeideres løkkelandskap er et særpreget kulturlandskap for Kongsberg, som ble utviklet i gruvetida. Dette kulturlandskapet omkranser byen. Det eldste landskapet ligger på byens vestside der staten eide arealene under gruvetida. Etterhvert ble det også ryddet løkker på østsiden av byen. Løkkelandskapet har verdier som historisk kilde, identitetsskaper for innbyggerne og utgjør verdifulle rekreasjonsområder. Det er gjennomført en verdiklassifisering av de ulike delene av løkkelandskapet i forhold til kulturminneverdier og rekreasjonsverdier. Verdiklassifiseringen konkluderer med en prioritering av arealene og elementer i løkkelandskapet. De mest verdifulle delene er sikret gjennom arealavsettinger og bestemmelser. Planen sikrer fegater, sammenhengende landskapsområder på byens vestside og et utvalg av løkker for formidling av historien i nærheten av alle skolene i byen. Planen sikrer at historiske spor dokumenteres der områdene blir omdisponert til utbygging. Bymarka Bymarka omfatter nærområdene til byen. I arealdelen sikres bymarka ved at det ikke åpnes for bebyggelse. Bymarka er skogsområder som forvaltes etter Skogloven. Rekreasjonsverdier og kulturminneverdier ivaretas gjennom miljøbestemmelsene i Skogloven. Planen avsetter bymarka som en hensynssone friluftsliv med retningslinjer for forvaltning. Leke- og uteoppholdsarealer Gode leke- og uteoppholdsarealer er en forutsetning for å lage gode boligområder. Planforslaget legger opp til differensiering av kravene til arealstørrelse. Kvalitetskravene økes i forhold til tidligere bestemmelser. Det legges opp til at strøkslekeplasser er kommunens ansvar som eier og i forhold til drift. Småbarnslekeplasser og nærlekeplasser er beboernes ansvar. Turveier og skiløyper Arealplanen avsetter sammenhengende trase for skiløype på østsiden av byen fra Rudsmoen til Kjennerudvannet. Deler av traseen er opparbeidet som lysløype, mens andre deler av traseen mangler opparbeidelse. Planen avsetter også gangsti langs Lågen i byområdet. Store deler av gangstien er opparbeidet med god standard. Tilførselveier mangler flere steder samt en elvekryssing nord for byen. For ferdigstilling av disse, legges det opp til at Kongsberg kommune utarbeider en plan med beskrivelse av standard og framdrift. For finansiering av nødvendige fysiske tiltak, legges det opp til at utbyggingsområdene skal ha et vesentlig ansvar. Detaljering tas opp i utbyggingsavtaler med tilstøtende utbyggingsområder. Samarbeid med frivillige vektlegges. Turveier og idrett i forsvarets områder Innpassing av den sivile virksomheten i forsvarets områder, klarlegges gjennom en flerbruksplan som Forsvarsbygg skal utarbeide. Side 17 av 24

52 11. Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF) De verdifulle sammenhengende produksjonsarealene for jordbruk og skogbruk er sør for Skollenborg og i Jondalen. Planforslaget sikrer at disse ikke blir oppdelt. Kongsberg kommune har praktisert soneinndeling av LNF-områdene i to planperioder. Dette videreføres med kun en justering av sonene for spredt boligbygging i forhold til skytebanestøy fra Heistadmoen. Det åpnes for noe større klynger av spredt boligbygging. Det er avsatt hensynssone dyrka marka ved Rud/Laugerud. Disse arealene skal beholdes som dyrket mark. 12. Teknisk infrastruktur - vann og avløp Kommunen har i dag tre offentlige vannverk, som alle har grunnvann som kilde: Efteløt, Hvittingfoss og Kongsberg. Øvrige innbyggere har private brønner/vannverk. Kongsberg vannverk har noe for liten kapasitet: Det kan levere 200 l/s, mens det er ønskelig med 300 l/s for å dekke behovet med innbyggere. Vannet tas fra grusavsetningene ved Bikjen og på Bevertangen, hvorav den første har noe større leveringskapasitet enn i dag. Nedslagsfeltene er sikret med hensynssoner. Kapasiteten i vannforsyningen kan økes med reduksjon i lekkasjene. Utover dette er det betydelig behov for ny kapasitet i vannforsyningen. Kommunen planlegger å utvide de eksisterende anleggene på Bikjen. Kommunen har startet arbeid med å trygge grunnvannsforekomstene langs Lågen i området ved Jondalselvas utløp med tanke på senere utbygging. Det er også grusavsetninger ved Skollenborg som kan være interessante i et langtidsperspektiv. Disse ressursene bør undersøkes før utbygging. Av renseanleggene er det for Hvittingfoss nådd full utnytting med en tilknytning på rundt 1000 p.e. Kapasiteten er trolig for lav. Selliksdalen renseanlegg for Kongsberg by er dimensjonert for p.e. og har tilknyttet ca p.e. Med antatt befolkningsøkning på to prosent, må et ombygget og utvidet anlegg stå ferdig i 2021, og følgelig bør prosjektering starte i Forurensing Kongsberg er lite rammet av forurensing. Målinger viser at det kun i helt spesielle værsituasjoner kan være støv fra veitrafikk utover de gitte grenseverdiene. Støy er den forurensingen som er mest relevant for arealplanlegging i Kongsberg, med støykilder fra veitrafikk, jernbane og skytebaner. Det er satt inn hensynssoner for støy med bestemmelser. Skytebanestøy fra Heistadmoen båndlegger relativt store arealer og berører eksisterende og potensielle boligområder. Forsvarsbygg arbeider med revidering av støykartleggingen fra Heistadmoen uten å tidfeste dette. Inntil disse blir ferdige, benyttes støyberegningene fra rapport 101/2011. Boligområder i støysonen vil kunne bli realisert hvis ny kartlegging tilsier dette. støysonene. Side 18 av 24

53 Støyforskriften T-1442/12 er en nasjonal retningslinje og er innarbeidet i planforslaget. Side 19 av 24

54 14. Samfunnsikkerhet - Risiko og sårbarhet Kongsberg kommune har nylig vedtatt sin ROS-analyse med vedtak i kommunestyret 18. februar Denne viser at ut fra det totale risikobildet synes Kongsberg å være et trygt lokalsamfunn. Av de naturbaserte sårbarheter, er det overvannsproblematikk som dominerer risikobildet. Arealplanen vektlegger forebyggende tiltak i for å unngå og bygge seg inn i usikre/farlige forhold, også for de naturgitte temaene der konsekvensene er begrenset. Planen omfatter hensynssoner for 200 årsflom, vurderingssone for flomfare i Jondalen og Hvittingfoss, aktsomhets- /hensynssone for ras og skred og fareområde for kvikkleire. Det er knyttet bestemmelser til disse. Kongsberg kommune har ikke systematisk kartlagt flomfare i sideelver til Lågen. Erfaringer viser at det er flomfare i sideelver. Sellikbekken og flere sidebekker i Sandvær har hatt skadelige flommer de senere årene. Som forebyggende tiltak, inneholder planen generelt byggeforbud i 50-meterssonen for sideelvene med helårs vannføring. Radonfare er nå ivaretatt i byggeforskiftene. Overvannsproblematikk løses i hovedsak i andre plannivåer enn kommuneplanens arealdel. Dambrudd er hensyntatt i arealplanen. Kommunen må håndheve krav til ROS-analyse (PBL 4-3) i reguleringsplaner og byggesaker der dette tema ikke er ivaretatt i gjeldende reguleringsplaner. Overvann skal alltid være tema i reguleringsplaner og større byggesaker. 15. Mer fleksibel arealplan kommuneplanens arealdel som entydig styringsdokument Planprogrammet har et mål om å gjøre kommuneplanen mer fleksibel og målrettet som styringsdokument. I arealdelen setter kommunestyret mål og rammer for utviklingen av Kongsbergsamfunnet. Dette er balanserte mål i forholdet mellom utbygging og ivaretakelse av andre samfunnshensyn. Arealdelen er førende for detaljplanleggingen. Dette er imidlertid ikke til hinder for gode løsninger med nyansering i formål og utnyttelse i det videre utviklingsarbeidet. I detaljplanarbeidet må det gis rom for fleksibilitet innenfor rammer av de viktige samfunnshensynene. Dette er gjort gjennom plankart og bestemmelser, samt at vedtekter er innarbeidet i bestemmelsene. MUA-kravene er differensiert og plankravet myket opp. Ny arealdel foreslår å endre bestemmelser om plankrav ved at arealgrensa for når plankrav slår inn, økes, jf. Bestemmelser 1.1. MUA-kravene differensieres. Side 20 av 24

55 16. Barn i by Kommuneplanen og tilhørende sentrumsplan har målsettinger om at sentrum skal være attraktiv for unge og barnefamilier. Mange uttrykker at barnefamilier kun ønsker å etablere seg i småhusområdene rundt byen. Fortsatt vil kanskje majoriteten av barnefamilier velge dette, men mange trender viser at det er en voksende andel som vil bo sentralt. Nye innbyggere og utenlandske arbeidsinnvandrere er en beboergruppe som har større preferanser for å bo i sentrum. Bykvaliteter som er sentrale for å utvikle en barnevennlig by er: Barnehager og barneskole i nærmiljøet. Boligtyper som er egnet til formålet. Uteoppholdsarealer for små og store barn. Trafikkløsninger; Gruppa 6-11 år bruker store områder og trenger trygge løsninger. Sentrale parkeringshus kan bidra til bedre trafikksikkerhet. For at Kongsberg skal lykkes, trengs forpliktende handlingsplaner og bruk av virkemidler. Anbefaling: Temaet barn i by tas inn i boligplan med påfølgende handlingsplaner. Det må sikres en andel av familieleiligheter i sentrumsprosjekter ved å sette dette som krav i regulerings- og byggesaker. I arbeidet med reguleringsplaner i sentrum, bør det velges ut kvartaler som tilrettelegges for barnefamilier. Dette er spesielt aktuelt på Hellebekk. Forbildeprosjektet i Skolegata bør følges opp av Kongsberg kommune. Kommunen kan bruke utbyggingsavtaler for å forhandle fram gode løsninger for barnefamilier. Kommunen kan prioritere generelle kommunale virkemidler der det legges til rette for barnefamilier. Side 21 av 24

56 17. Transport Ny EI34 Reguleringsplan for ny E134, Damåsen Saggrenda, 272R er vedtatt. Byggestart vil trolig være Sentrumsring Ny bru mellom Numedalveien og Withsgate vil avlaste sentrum for gjennomgangstrafikk. Brua tilrettelegger for gåing, sykkel og kollektivtrafikk i transportarbeidet. Nytt togstopp på Gomsrud. Forutsatt at ruteplan for jernbanen gir rom for togstopp, vil Jernbaneverket vurdere togstopp på Gomsrud. Plattformen kan legges rett sør for eksisterende gangkulvert under sporet og knyttes til gangveisystemet i området. Park-and-ride for privatbiler etableres ved Ove Gjeddes vei. Sykkelparkering etableres tett inntil plattformen. Det legges ikke opp til bilparkering som betjener dette stoppestedet. Planen legger til rette for nytt togstopp ved Gomsrud som skal betjene Kongsberg Teknologipark. Innkortet togtrasé Hokksund Kongsberg Et mulighetsstudie for innkorting av trasé til Kongsberg, gjennomført i regi av Buskerudbysamarbeidet, viser at ny, forkortet toglinje vil komme ut i dagen sør-øst for sykehuset, med direkte tilknytning til Kongsberg stasjon. Samlet planlegging og byggetid vil være minst 10 år. Planen har inntegnet en infrastruktursone på området for ny toglinje. Før det kan gis tillatelse til tiltak i denne sonen, skal Jernbaneverket uttale seg. Bussbetjening Byområdet i Kongsberg kan i framtida betjenes med 4 ruter for bybuss når det etableres en fjerde bussrute mellom og Raumyr og Rudsmoen. Hovedtyngden av ny og eksisterende boligbebyggelse i byområdet vil da ha akseptabel avstand mellom bolig og busstilbud. Side 22 av 24

57 Side 23 av 24

58 Side 24 av 24

59 Figuren viser framtidige traséer for bybussen i Kongsberg. De blå sonene viser 400-meterssonen fra busslinjene. Hentet fra rapporten «Strekningsvis gjennomgang av kollektivtraseer i Kongsberg, Sentrum og Gamlegrendåsen. Brakar » Sykkel Hovedvegnett for transportsyklister i byområdet er sikret i sykkelplan for Kongsberg, vedtatt i Nye bruer nord for Nybrua er viktige tiltak for å øke sykkelbruken. Side 25 av 24

60 18. Virkemidler for gjennomføring Arealavsetting på plankartet og bestemmelser anses ikke for å være tilstrekkelige virkemidler for å få til måloppnåelse med endringer av byggestrukturen. Aktuelle virkemidler er: Prioritering av utviklingsområdene: Følgende utviklings-/utbyggingsområder prioriteres: Sentrumsplanområdet Resten av sone A Efteløt boligfelt Jondalen boligfelt, ved Idrettsplassen Kongsberg syd/skrubbmoen I prioriterte områder vil Kongsberg kommune søke å legge til rette med: Områderegulering (der dette er nødvendig) Prioritering av saksbehandlingsressurser Kommunalt vannforsyningsanlegg og avløpsanlegg Hovedledninger fram til tilstøtende gate/vei Gate/vei fram til områdene i hht kommunal gate/veinorm Strøkslekeplasser (opparbeiding og drift) Endelige prioriteringer nedfelles i reguleringsplaner og handlingsprogammer. Kongsberg Tomteselskap AS Kongsberg Tomteselskap som heleid AS er kommunes viktigste virkemiddel for å dekke boligbehovet og å gjennomføre boligbygging som er vedtatt i kommuneplanen. Kongsberg Tomteselskap og kommunen må samarbeide tett for å få høy måloppnåelse. Tidlig grunnoppkjøp er viktig for å sikre ønsket utvikling. Kommunens eierskapspolitikk er et viktig virkemiddel. Side 26 av 24

61 19. Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet er satt opp i forhold utbyggingsvolumet i forhold til i teknisk og sosial infrastruktur og i forhold til mål om en større andel av utbyggingen i sentrumsområdet. Geografisk inndeling er barneskolekretsene. Boligbyggeprogrammet viser omfanget av boligbygging i antall boenheter. Boligbyggeprogrammet er knyttet til i bestemmelsene. Boligbyggeprogrammet er retningsgivende for utbyggingsrekkefølgen Boligområde Jondalen Ved Idrettsplassen, Baklid, Kittilsplass, spredt Skavanger Kongsberg Bruk, Dyrgravvn, Skavanger flyplass Rugdeveien Wennersborg Gluggeløkka, Svartås syd, Vestsida Raumyr Kampestad, Dyrmyrskogen, Nymoen, fortetting Madsebakken Frydenberg, Frydenbergåsen, Gamlegrendåsen nord, Rødshøgda, Gamlegrendåsen Lafteråsen, Gamlegrendåsen Terasse, Bingeplass Kongsgårdmoen/Berg 55/8 32/8 32/8 Skalstadlund, spredt, Saggrenda* Skrubbmoen Efteløt Efteløtmoen, spredt Sentrum, Gulliveien Hvittingfoss * For Saggrenda forutsettes at skytebanestøy fra Heistadmoen løses. Boligbyggeprogrammet skal detaljeres ytterligere i boligplanen i forhold til boligtyper og spesielle behov. 20. Kildehenvisninger og bakgrunnsmateriale Planprogram fastsatt av kommunestyret ROS analyse, vedtatt av kommunestyret Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen Næringsanalyse Buskerudbyen - 3 delrapporter 2012 Survey Næringsarealer, Kongsberg kommune 2012 Utredning av ny bydel Sydbyen Kongsberg, Asplan Viak 2012 Barn i by, Norsk Form, september 2012 Strekningsvis gjennomgang av kollektivtraseer i Kongsberg, Brakar 12/2012 Parkering i Kongsberg sentrum, Analyse og Strategi, Asplan Viak, mars 2013 Handelsanalyse Kongsberg, Støyrapport Heistadmoen, Forsvarsbygg 2011 Verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap - Innspill til kommuneplan for Kongsberg, april 2012 Gruvearbeidernes kulturlandskap løkkelandskap i Kongsberg, Buskerud fylkeskommune sept Side 27 av 24

62 Kommuneplanens arealdel Kongsberg kommune BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Innledning Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (heretter forkortet pbl) er det gitt juridisk bindende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Det er også gitt retningslinjer som ikke er juridisk bindende, men som er veiledende for forståelsen og praktiseringen av planen. Innholdsfortegnelse: 1. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 1.1 Plankrav 1.2 Utbyggingsavtaler 1.3 Rekkefølgebestemmelser 1.4 Variert boligsammensetning 1.5 Vann og avløp 1.6 Vei og avkjørsler 1.7 Fjernvarme / energi 1.8 Ras 1.9 Flom 1.10 Støy 1.11 Parkering 1.12 Minste uteoppholdsareal (MUA) 1.13 Krav til lekeplass 1.14 Landskap, vegetasjon og tilpasning til terreng 1.15 Grøntstruktur 1.16 Løkkelandskap 1.17 Bevaring av kulturminner og kulturmiljø 1.18 Estetikk 1.19 Byggehøyder 1.20 Byggegrenser 1.21 Skilt 1.22 Gjerde og hekk 1.23 Kabler og ledninger 1.24 Universell utforming 1.25 Midlertidige bygninger 1.26 Fritidsbebyggelse 1.27 Boligbebyggelse 1.28 Næringsbebyggelse 1.29 Sentrumsformål, forretninger og offentlig eller privat tjenesteyting 1.30 Kombinerte formål 1.31 Krav til lokalisering 2. Forsvaret 3. Landbruks-, natur- og friluftsområder Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 1 av 28

63 3.1 Generelle bestemmelser til LNF-områdene 3.2 Byggegrense 3.3 LNF-område med ny spredt boligbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring 3.4 LNF-område med ny spredt ervervbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring 3.5 Dokumentasjon (kun retningslinjer) 4. Hensynssoner 4.1 Hensynssone støy 4.2 Hensynssone flom 4.3 Hensynssone kvikkleire 4.4 Hensynssone steinsprang og ras 4.5 Hensynssone for krav om infrastruktur 4.6 Hensynssone for krav om felles planlegging 4.7 Hensynssone for friluftsliv (ingen bestemmelser) 4.8 Hensynssone for bevaring av kulturmiljøer 4.9 Hensynssone for båndlegging etter annet lovverk 5. Kommuneplanens forhold til reguleringsplaner 6. Dokumentasjon (kun retningslinjer) Begrepsbeskrivelser: Begrep: Sone A: Sone B: Sone C: A-næring: B-næring: C-næring: Plasskrevende varehandel: Volumvarer: Frittliggende småhusbebyggelse: Konsentrert småhusbebyggelse: Blokkbebyggelse: Kulturminne: Kulturmiljø: Bevaringsverdi: Verneskoggrense: Bymarka: Beskrivelse: Område for bykjernen Kongsberg sentrum og Hvittingfoss sentrum. Prioritert sone for boliger og A-næringer. Se arealplankart for soneinndeling. Område prioritert for boligvekst og B-næringer. Se arealplankart for soneinndeling. Resten av kommunen. Sone for C-næringer. Arbeidsplassintensiv eller besøksintensiv næring. Næring med lavere arbeidsplass- og besøksintensitet. Plass- eller transportkrevende næring. Salg av biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt salg fra planteskoler og hagesentre. Volumvarer er møbler, hvitevarer og brunevarer. Eneboliger og tomannsboliger. Bolig med inntil 4 boenheter, kjede- og rekkehus. Alle med inntil tre målbare plan der bygningens høyde er innenfor pbl Andre større boligbygg med flere enn fire boenheter. Spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner merket med bevaringsverdi i Temaplan bevaring for Kongsberg byområde vedtatt , kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan og andre kulturminner identifisert av vernemyndighetene. Verneskoggrensen fremgår av kartet «Verneskog i Kongsberg», vedtatt LNF-områder og grønnstrukturer rundt byen innenfor hensynssonen for friluftsliv på plankartet. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 2 av 28

64 1 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelsene gjelder for hele kommunen uavhengig av arealformål med mindre annet er spesifisert. Bestemmelsene gjelder sammen med arealplankartet. 1.1 Plankrav - hjemmel: pbl 11-9 nr. 1 Før det kan gis tillatelse til tiltak i områder avsatt til utbygging etter pbl 11-7, pkt. 1, 2 og 4, og som krever søknad og tillatelse etter pbl bokstav a, b, d, l og m skal området inngå i en reguleringsplan som gir hjemmel for tiltaket. Etter pbl pkt. 1 gjelder ikke plankrav for: Tiltak som er søknadspliktige og kan forestås av tiltakshaver etter pbl Tiltak som omfatter inntil seks boenheter i eksisterende byggeområder, som ikke krever dispensasjon etter pbl. 19-2, ikke gjelder bebyggelse med støyfølsomme bruksformål innenfor gul og rød støysone jf. T-1442/2012 (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager). Adkomstveier under 100 meter. 1.2 Utbyggingsavtaler hjemmel: pbl 11-9 nr. 2, jf For å avklare forhold i forbindelse med utbygging, kan kommunen inngå utbyggingsavtale med utbyggere. Utbyggingsavtaler kan inneholde avtale om grunnerverv til- og opparbeiding av teknisk infrastruktur og grønnstruktur, rekkefølge på utbygging, kvalitet på tiltak, boligsosiale forhold, fordeling av kostnader, refusjon, gjennomføring eller andre forhold innenfor rammen av pbl Rekkefølgebestemmelser hjemmel: pbl 11-9 nr. 4: Rekkefølgebestemmelser ved utbygging av bolig: Ved utbygging av boliger kan det ikke gis byggetillatelse før det er: Tilstrekkelig skole- og barnehagekapasitet. Ved utbygging av boliger, kan det ikke gis brukstillatelse før det er: Etablert trygge gang- og sykkelforbindelser til lekeplasser, skole, barnehage, idrettsanlegg, stoppesteder for offentlig kommunikasjon. Tilrettelagt for kollektivtrafikk med tilgjengelige bussholdeplasser. Utbygging av boliger skal skje i rekkefølge fastsatt i boligbyggeprogram for Kongsberg kommune. For mindre boligfelt utenfor nærsentrum for Jondalen og Efteløt, kreves trygg gangsykkelveg fram til nærmeste busslomme. For større boligfelt må busslomme ligge i nær tilknytning til boligfeltet. Før det kan gis byggetillatelse for boliger i området Kongsberg syd/skrubbmoen, skal det være tatt i bruk 500 nye boenheter i sone A og Raumyr barneskolekrets med virkning fra Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 3 av 28

65 Før boliger ved Kongsberg syd/skrubbmoen kan tas i bruk, skal det være etablert ny gangbru til Kongsgårdsmoen og det skal være tilfredsstillende bussbetjening for området. Før det gis tillatelse til å ta i bruk boliger ved Rødshøgda, skal ny E134 være åpnet i Sellikdalen. Før det gis tillatelse til nye boliger ved nytt boligfelt ved Moane gnr 8639/1, skal ny E134 være åpnet til Saggrenda Rekkefølgebestemmelser ved utbygging av næring, offentlig/ privat tjenesteyting og handel: Ved tiltak som omfatter bygninger i sone B kan det gis brukstillatelse når det er tilrettelagt for kollektivtilbud med tilgjengelige bussholdeplasser. Nye næringsareal ved Basserudåsen, kan ikke tas i bruk før ny E134 er åpnet. 1.4 Variert boligsammensetning hjemmel: pbl 11-9 nr. 8 Ved oppstart av regulering kan kommunen bestemme at boligområder med mer enn 10 boenheter skal ha variert boligsammensetning. Andelene fastsettes i reguleringsbestemmelsene. 1.5 Vann og avløp hjemmel: pbl 11-9 nr. 3 Tiltak skal planlegges og gjennomføres i tråd med norsk VA-norm. 1.6 Veg og avkjørsler hjemmel: pbl 11-9 nr. 3 Det skal være mulig å snu aktuelle kjøretøy på egen tomt eller på fellesareal avsatt til avkjørsel / parkering dersom et eller flere av følgende kriterier er tilstede: Bolig som har avkjørsel til hovedveg, samleveg eller gang- og sykkelveg. mer enn 2 boenheter er knyttet til en avkjørsel. mer enn 4 biloppstillingsplasser knyttet til en avkjørsel. næringsvirksomhet utenfor sone A Der slik snuplass vil forringe kulturmiljøet kan det gjøres unntak fra dette kravet i hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og for eiendommer med bygninger regulert til bygninger som skal bevares. Avkjørsel skal oppfylle fysiske krav gitt av veimyndigheten. Maksimal tillatt bredde på avkjørsel til boligtomt er 4 m. I frisiktsonene skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten kan tillates. Andre løsninger kan reguleres gjennom reguleringsplan. 1.7 Fjernvarme/energi hjemmel: pbl 11-9 nr. 3: Nye bygg over 250 m 2 BRA innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarmeanlegget, jf. pbl Unntak fra tilknytningsplikten; Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 4 av 28

66 der bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være en bedre løsning for miljø. der fjernvarmeleverandør ikke kan levere fjernvarme eller tilby lokal varmeforsyning i påvente av utbygging av fjernvarmenettet. Det skal i slike tilfeller innhentes uttalelse fra fjernvarmeleverandør før kommunen gir tillatelse til tiltak. Retningslinje: Ved større reguleringsplaner skal det utarbeides en energiutredning over de vurderinger som er gjort for å redusere energibruk, klimagassutslipp og tiklrettelegge for bruk av alternative, fornybare energikilder. Passivhus, nullhus og positivhus: I byggeområder som ikke tilknyttes fjernvarme, skal passivhus, nullhus og positivhus vurderes. Det skal tas hensyn til energibruk ved lokalisering og utforming av byggeområdet og muligheten for bruk av alternative, fornybare energikilder. 1.8 Ras hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 I områder hvor det kan være marin leire, kan det ikke gis tillatelse til tiltak som kan påvirke stabiliteten av grunnen, uten at det er gjennomført geotekniske grunnundersøkelser evt geotekniske vurderinger i henhold til NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar. Retningslinje: Vurderinger som utføres og dokumentasjon som lages i forbindelse med vurdering av ras, skal utføres av sakkyndig og være i henhold til Retningslinjer for planlegging og utbygging langs vassdrag fra NVE. 1.9 Flom hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 I områder langs vann og vassdrag som kan rammes av 200-års flom er det ikke tillatt å oppføre bygninger eller konstruksjoner uten at det er dokumentert at disse, eventuelt etter gjennomførte sikringstiltak, ikke vil være utsatt for betydelige vannskader eller setningsskader fra en 200-års flom. Dersom nivået for 200-års flom i området ikke er kjent, skal tiltakshaver få gjennomført flomberegninger som dokumenterer nivået. Søknad om tiltak i flomutsatte områder skal forelegges Norges vassdrags- og energidirektorat til uttalelse. Retningslinje: Vurderinger som utføres og dokumentasjon som lages i forbindelse med vurdering av flom, skal utføres av geoteknisk sakkyndig og være i henhold til Retningslinjer for planlegging og utbygging langs vassdrag fra NVE Støy hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 Støygrenser i støyretningslinje T-1442/ 2012 tabell 3 legges til grunn ved etablering av ny støyende virksomhet og ved utbygging av og bruksendring til bebyggelse med støyfølsomme bruksformål (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) og opprettelse av grunneiendom til samme formål. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 5 av 28

67 Der det kan være støy over grenseverdiene og støyforholdene ikke er kjent, skal tiltakshaver få gjennomført støyberegning som dokumenterer forholdene før det kan gis tillatelse til tiltak. Støy fra bygge og anleggsvirksomhet skal holde seg innenfor grensene i støyretningslinje T-1442/2012 Unntak: Innenfor Sone A i Kongsberg sentrum gjelder følgende for bygninger med minimum 3 etasjer: I boliger skal minst 50 % av oppholdsrommene og mer enn 50 % av soverommene i hver boenhet ha minst ett vindu/glassdør som kan åpnes i fasade med støybelastning L den =55 db eller lavere. I pleieinstitusjoner, skoler og barnehager skal alle oppholdsrom ha minst ett vindu/glassdør som kan åpnes i fasade med støybelastning L den =55 db eller lavere. Oppholdsrom som har støybelastning over L den =55 db ved alle vinduene, skal ha tilstrekkelig beskyttelse (solbeskyttelse, kjøling, forsert ventilasjon e.l.) slik at innetemperaturen er behagelig ved alle temperatur- og solforhold uten at vinduene åpnes. Der jernbanestøy er dominerende kan de ovenfor angitte grensene økes med 3 db Parkering hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 Alle eiendommer skal ha tilstrekkelig plass til parkering på egen eiendom, eller ved frikjøpsordning eller tinglyst rettighet om reserverte plasser på annen eiendom. Dersom parkering skal etableres på annen eiendom skal tinglyst dokument som kommunen godtar fremlegges før igangsettingstillatelse gis. Kvalitetskrav bilparkering: Biloppstillingsplassene skal dimensjoneres etter vegvesenets vegnormaler. Areal for varelevering og renovasjon kommer i tillegg til biloppstillingsplassene. Overflateparkering med plass til mer enn 20 biler skal deles opp med grøntstruktur med trær/busker. Minst halvparten av biloppstillingsplassene skal legges i anlegg under bakken eller under annen bebyggelse) når det for tiltaket er krav om mer enn 10 biloppstillingsplasser i sone A eller 20 biloppstillingsplasser i sone B. Areal som trengs for inn- og utkjøring fra annen biloppstillingsplass / garasje godkjennes ikke som en del av parkeringsdekningen. Ramper til parkeringskjellere og parkeringshus skal legges inn i bygningene. Der det er krav om biloppstillingsplasser for forflytningshemmede skal disse utgjøre minst 5 % av antall parkeringsplasser. Alle parkeringsanlegg med 5 biloppstillingsplasser eller fler skal utstyres med lademulighet for el-bil ved minst 5 % av plassene, minimum én plass. Kvalitetskrav sykkelparkering: Sykkelparkeringsplassene skal ligge så tett opp til inngangene som mulig. Syklene skal kunne låses til en fast innretning og minst halvparten av syklene skal kunne plasseres under tak. Krav til antall sykkeloppstillingsplasser skal tilfredsstilles på egen tomt eller fellesareal Frikjøpsordning bilparkering: Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 6 av 28

68 Frikjøpsordningen er en frivillig ordning som kan tilbys for alle formål i sone A i stedet for å etablere parkering på egen eiendom. Frikjøpsbeløpet for hver manglende plass er kroner per plass per Beløpet indeksreguleres den 1.1. hvert år. Byggearbeidet skal ikke igangsettes før innbetaling av beløpet er foretatt. Beløpet skal bidra til å dekke kommunens kostnader med å styrke offentlig parkeringsdekning i sone A Normkrav bil- og sykkelparkering: Krav til antall biloppstillingsplasser Parkeringsformål Sone A Sone B Sone C Boliger < 30 m2 Maks 1 Maks 2 Ingen krav Boliger m2 BRA Maks 1 Min 1 maks 2 Min 1 Boliger >60 m2 BRA* Min 1 maks 1 Min 1 Min 1 Detaljhandel med inngang direkte fra handlegate vist i kommuneplanens arealkart pr. 100 m2 Maks 1,5 Ikke aktuelt Ikke aktuelt Kjøpesenter og dagligvare per 100 m2 BRA Min 1 maks 2 Min 2 maks 3,5 Min 2 maks 3,5 Kontor per 100 m2 BRA Maks 1,5 Min 0,5 maks 1,5 Min 0,5 maks 1,5 Annen handel per 100 m2 BRA Min 0,5 maks 1,5 Min 0,5 maks 1,5 Maks 1,5 Industri, verksted, lager, engros per 100 m2 BRA Maks 0,6 Min 0,3 - maks 0,6 Min 0,3 - maks 0,6 * For boliger >60 m2 BRA skal det i tillegg avsettes 0,2 plasser per bolig til gjesteparkering. Ved etablering av felles parkeringsanlegg skal gjesteparkeringsplasser merkes. Felles publikumsarealer og lagerareal / varemottak / senterkontor / publikumstoaletter / tekniske rom til forretningene inngår ikke i arealgrunnlaget til parkering. Sum antall oppstillingsplasser avrundes oppover til nærmeste hele plass. Der tinglyst ordning om bildeling, mobilitetsplan e.l. gjøres gjeldende, kan endelig antall biloppstillingsplasser fastsettes ved skjønn. Krav til minimum antall sykkeloppstillingsplasser Parkeringsformål Sone A Sone B Sone C Boliger < 30 m Boliger > 30 m Kjøpesenter per 100 m2 BRA Detaljhandel med inngang direkte fra handlegate vist i kommuneplanens arealkart pr. 100 m2 BRA Kontor per 100 m2 BRA Handel (generelt unntatt kjøpesenter) per 100 kvm BRA Industri, verksted, lager, engros per 100 kvm BRA Felles publikumsarealer og lagerareal/varemottak/senterkontor/publikumstoaletter/tekniske rom til forretningene inngår ikke i arealgrunnlaget til sykkeloppstilling. Sum antall oppstillingsplasser avrundes oppover til nærmeste hele plass. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 7 av 28

69 Dersom kravet medfører mere enn 20 oppstillingsplasser, fastsettes det endelige antallet ved skjønn. Normkrav for bil- og sykkelparkering til andre formål: For andre arealformål som bl.a. servicefunksjoner (institusjoner, idrettsanlegg, forsamlingslokaler, hotell, bevertning osv.) fastsettes antall parkeringsplasser ved skjønn i henhold til retningslinjen. Retningslinje: Ved skjønnsmessig vurdering av krav til antall biloppstillingsplasser og sykkeloppstillingsplasser for andre arealformål skal det vektlegges aktuelle brukergrupper, tidspunkt for aktuell bruk, nærhet til kollektivnett og gang- og sykkelvegnett, nærhet til offentlig og privat sykkelparkeringsanlegg og avstand fra lokalisering av brukergruppe til den aktuelle servicefunksjonen. Følgende tall benyttes som retningslinje for skjønnet. Det vil bli beregnet sambruk mellom formål. Parkeringsformål Sone A Sone B Sone C Hotell, per 100 m2 BRA Restaurant, per 10 seter Gatekjøkken, per 5 årsverk VG skoler, høyskoler, universitet per 10 årsverk Barne- og ungdomskole, per 10 årsverk Barnehage, per avdeling (ansatteparkering) Kino, teater, per 10 seter 0, Idrettsanlegg, per 10 tilskuerplasser 0,5 0,1 0,5 0,1 0,5 Mosjonslokale, per 100 m2 BRA 0, Kirke, andre forsamlingslokaler, per 10 seter 0, Sykehjem, per 10 senger Bilverksted, bensinstasjon, service o.l., per 10 årsverk Sykkelparkering andre formål: Parkeringsformål Sone A Sone B Sone C Hotell, per 100 m2 BRA Restaurant, per 10 seter Gatekjøkken, per 5 årsverk Høyskoler, per 10 årsverk VG skoler, barne- og ungdomskole, prosent av elevtall 90 % 90 % 80 % Barnehage, prosent av antall plasser 50 % 50 % 25 % Kino, teater, per 10 seter Idrettsanlegg, per 10 tilskuerplasser Mosjonslokale, per 100 m2 BRA Kirke, andre forsamlingslokaler, per 10 seter Sykehjem, per 10 senger Bilverksted, bensinstasjon, service o.l., per 10 årsverk Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 8 av 28

70 1.12 Minste uteoppholdsareal (MUA) hjemmel: pbl 11-9 nr. 5: Arealkrav: For alle boligprosjekter skal følgende arealkrav til minste uteoppholdsareal (MUA) per boenhet tilfredsstilles: Sone A Sone B Sone C Boenhet > 60 m2 BRA 75 m2 100 m2 150 m2 Boenhet < 60 m2 BRA 25 m2 30 m2 50 m2 Minimum privat areal per boenhet 20 m2 20 m2 50 m2 Minimum areal på bakkenivå 35 % av total MUA 35 % av total MUA 35 % av total MUA Maksimal avstand fra hovedinngang til fellesarealer er 50 meter for blokkbebyggelse og 30 meter for annen bebyggelse. Kvalitetskrav til arealer som kan regnes med i MUA: Der deler av MUA er fellesareal, skal minst 50 % av MUA-kravet ha en helning på mindre enn 1:20 og ligge samlet og sentralt i boligområdet. Privat uteoppholdsareal skal ligge i tilknytning til den enkelte boenheten. Takterrasser og overbygd terrasse kan inngå som del av arealkrav til MUA. Småbarnslekeplass kan inngå som del av fellesareal. Kravet til minimum privat uteoppholdsareal pr. boenhet skal være tilnærmet flatt. Arealene skal ha en utforming som gjør de egnet til formålet. Smale striper med få meters bredde medregnes ikke. Arealene skal opparbeides med god og varig kvalitet og skal ferdigstilles samtidig med boligbebyggelsen. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk vinterstid, skal utearealene opparbeides så snart som mulig påfølgende vår Krav til lekeplasser hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 Ved etablering av nye boenheter skal følgende lekeplasser være tilgjengelige for boenheten før det kan gis brukstillatelse; Lekeplass: Maksimal gangavstand fra boenheten Småbarnslekeplass: 50 m. 50 m 2 Nærlekeplass: 150 m m 2 Strøksleikeplass: 500 m m 2 Minimum krav til areal Unntak: Innenfor sone A og i utbygde områder i sone B aksepteres følgende avvik dersom standardkravene ikke lar seg gjennomføre: Avstand til nærlekeplass kan økes til 250 m. Avstand til strøkslekeplass kan økes til 750 m. For spredtbygde områder i sone C kan de ulike lekeplasstypene kombineres. Avstandskrav kan fravikes forutsatt at det er gode alternative løsninger. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 9 av 28

71 Kvalitetskrav for lekeplassene: Arealene skal opparbeides med god og varig kvalitet og skal ferdigstilles samtidig med boligbebyggelsen. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk vinterstid, skal utearealene opparbeides så snart som mulig påfølgende vår. Helning skal være slakere enn 1:5, unntatt arealer avsatt som akebakke. De skal oppfylle kravene til støy i retningslinje T-1442/2012 Arealet skal ha en skjermet plassering, ikke være nordvendt, og det skal være sol ved jevndøgn kl på minst 50 % av arealkravet.. Lekeplasser skal være fysisk adskilt fra private områder. De skal tilfredsstille krav til universell utforming for atkomsten og minst 50 % av arealet som regnes med. De skal plasseres lett tilgjengelig, og med trafikksikker adkomst fra boligene. De skal møbleres multifunksjonelt slik at de gir mulighet for variert lek, samvær mellom barn og voksne, og gi mulighet for fellesarrangementer. For nærlekeplasser og strøkslekeplasser skal det opparbeides en flerbruksflate på minst 20*30m med gress, kunstgress og /eller asfalt. For sykkel kan dekket være grus og/eller asfalt. Areal til nærlekeplass og strøkslekeplass kan fordeles på flere områder så lenge øvrige kvalitetskrav opprettholdes. Plan for lekeplass skal godkjennes av kommunen før lekeplassen opparbeides. Lekeplassen skal være godkjent i hht til gjeldende regelverk og Norsk standard. Retningslinje: I prosjekter med inntil 4 boenheter for frittliggende småhusbebyggelse, regnes krav til småbarnslekeplass oppfylt på egen grunn. Ballplass bør utstyres med to godkjente ballmål på 3 x 2 meter og minimum ett basketstativ. Plassen bør kunne islegges. Nærlekeplasser bør utstyres med huske for to, hinder- og balanseløype med klatrestativ, dumphuske for to, lekehus med sklie og andre apparater beregnet for målgruppen. Primærmålgruppen er aldersgruppen 6-10 år. Strøkslekeplasser bør utstyres med klatre/hinderløype, sykkelløype, bordtennisbord, sandvolleyballbane og skateramper og annet utstyr beregnet for målgruppen. Primærmålgruppen er aldersgruppen år Landskap, vegetasjon og tilpasning til terreng hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 Bebyggelse og anlegg skal ikke bryte åsprofiler, landskapssilhuetter eller horisontlinjer. Bebyggelse og anlegg skal plasseres og utformes med tanke på minst mulig fjernvirkning i landskapet og minst mulig inngrep i terrenget. I de områdene hvor det ikke er satt krav om at bebyggelsen skal legges langs gate, torg eller park, skal lengderetning og møneretning på hovedvolumet til bebyggelsen legges langs dalsidene eller lokale markante terrengformer. Trær og annen vegetasjon med viktig lokal estetisk og/eller miljømessig funksjon skal bevares. Bebyggelse og anlegg skal plasseres slik at viktig vegetasjon ikke skades. Fjerning av vegetasjon på ubebygd eiendom er ikke tillatt før det foreligger tillatelse til Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 10 av 28

72 tiltak. Dette gjelder ikke normalt vedlikehold av utearealer, eller forvaltning av skog og landbruksarealer i tråd med LNF-formål. Terrenginngrep skal utføres på en skånsom måte. Fjellskjæringer og større fyllinger skal så langt mulig unngås. Støttemurer, fyllinger og fjellskjæringer med høyde på over 2 m skal trappes av for etablering av vegetasjon i trinnene. Fyllinger skal tilsås og beplantes med vegetasjon tilpasset omgivelsene. Retningslinje: Ved gjennomføring av tiltak må landskapets særpreg med naturgitte og kulturskapte kvaliteter ivaretas så langt det lar seg gjøre. Historisk og visuelt viktige landskapsformer og randsoner skal bevares og styrkes. Skogkledte åsprofiler skal utgjøre en tydelig, grønn ramme omkring bebyggelsen i dalrommet. Ved reguleringsforslag og søknader om tiltak skal nærvirkning og fjernvirkning i landskapet visualiseres. Kommunen kan kreve at eksisterende vegetasjon registreres og kartfestes Grønnstruktur hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 Alle tiltak skal gjennomføres slik at hensynet til en sammenhengende grønnstruktur ivaretas, med tanke på både naturmangfold og allmennhetens tilgang til friluftsområder, langs strand og vannområder. Sammenhengende friluftskorridorer mellom sentrum og skogområdene skal vektlegges. Vegetasjonsbelter mellom boligområder og hovedvei, samlevei og jernbane skal bevares. I grønnstrukturer tillates kun tiltak i tråd med arealformålet. Mindre anlegg for vann-, avløp eller kraftforsyning kan etableres dersom de ikke kommer i konflikt med formålet. For annen bebyggelse enn boligbebyggelse skal det avsettes, opparbeides og vedlikeholdes et grøntareal eller annet areal egnet for uteopphold på egen eiendom etter følgende krav: Minste areal avsatt til grøntområde/ uteopphold: Sone A Sone B Sone C 5 % 10 % 15 % Tiltak som innebærer arealbruksendringer i områder avsatt til grønnstruktur kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan (pbl 11-9 nr 1). Arealer avsatt til grønnstruktur (med tilhørende underformål) skal ivaretas som grønnkorridorer, naturområder, kulturmiljøområder, landskap og/eller områder for lek, friluftsaktivitet og rekreasjon for allmennheten på lang sikt. Nærmere bestemmelser om forvaltning av de ulike områdene kan være fastsatt i reguleringsplan eller temaplan. Retningslinje: Der det kan være aktuelt må det vurderes å legges inn barnetråkkregistrering i nye reguleringsplaner. Det skal dokumenteres hvordan grønnstruktur ivaretas og sikres. Ved omdisponering av arealer til byggeformål skal det tas hensyn til eksisterende og planlagt grønnstruktur. Kulturlandskap som inngår i nye byggeområder skal i størst mulig grad disponeres slik at det blir en ressurs for nærmiljøet. I nye utbyggingsområder bør minste bredde på hovedgrøntdrag være 40 meter. Bredde inntil 20 meter kan tillates på kortere strekninger hvor 40 meters bredde ikke er mulig. Største avstand mellom bolig og nære Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 11 av 28

73 grøntområder eller overordnet grønnstruktur bør være 500 meter. Minste størrelse på nære grøntområder skal være 20 dekar. Turdrag i tettbebyggelse; Det skal sikres ferdselsårer i tettbebygde områder som skal bindes sammen til trafikksikre nettverk. Turveier og skiløyper; Turveiene skal opparbeides med grusdekke i 3-5 meters bredde. Regulert bredde skal være minimum 5 meter. Alle turveier bør tilfredsstille prinsippet om universell utforming. Utforming av turveiene må vurderes opp mot andre hensyn, herunder landskap, kulturminner, biologisk mangfold og jordvern. Stigningsforhold skal også være tilpasset det eksisterende terrenget. Deler av turveinettet vil derfor kun være tilgjengelig med motorisert rullestol. Informasjon om spesielle stigningsforhold må skiltes. Turveier som inngår i det kommunale turveinettet skal ha belysning. Naturmangfold Hensyn til naturmangfoldet skal avklares før tiltak, jf. naturmangfoldloven 7. For å ivareta naturmangfoldet skal det ikke gjennomføres tiltak i viktige naturtyper og økologiske funksjonsområder, med mindre dette er avklart gjennom utarbeiding av reguleringsplan i samsvar med prinsippene i naturmangfoldloven. Planer skal også vise hvordan større terrenginngrep løses i overganger mellom utbyggingsareal og grønnstruktur Løkkelandskap hjemmel: 11-9 nr. 8 Følgende forhold skal avklares gjennom reguleringsplan ved utbygging av nye områder: I hensynssonen for løkkelandskapet skal løkkelandskapet være førende for arealbruken og alle bygge- og anleggstiltak. Løkkene med steingjerder, fegater, rydningsrøyser, hustufter med mer, skal ikke bygges ned eller fjernes, men bevares som historiefortellende elementer for ettertiden. Områdene i hensynssonen skal forvaltes slik at kvaliteten i løkkelandskapet opprettholdes og styrkes, jf rapport «Gruvearbeiderens kulturlandskap løkkelandskapet i Kongsberg». I hensynssonen for løkkelandskapet skal løkkelandskapet tas vare på og utvikles som positive og identitetsskapende elementer i et helhetlig utviklingsperspektiv. Steingjerder skal ivaretas i den grad de kan utgjøre formålsgrenser (gjerne inn mot offentlige områder, friluftsområder etc.) og plangrenser. For steingjerder som skal bevares, tillates ikke terrenginngrep innenfor en sone på 2 m på hver side av steingjerdet. Det tillates å fjerne større trær innenfor sonen som kan være til skade for steingjerdene eller for bebyggelse. Steingjerdene i fegater, kan kun brytes der dette er nødvendig. Ved bryting av steingjerder som skal beholdes, skal disse repareres. I byggeområder kan løkker inngå i grønnstrukturen og til lekeplasser. Der det gis tillatelse til å fjerne steingjerder, rydningsrøyser, tufter, åkerflater mellom terrassekanter, åkerhakk og åkerfurer, skal det før fjerning utarbeides detaljkart av alle synlige spor ved innmåling i 1:1000, fotografering, beskrivelse og tolkning. Nøyaktighetskrav +/- 0,5 m. Søknader og meldinger om tiltak som vil kunne få konsekvenser for løkkelandskapet i hensynssonen, skal sendes til uttalelse til regional Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 12 av 28

74 kulturminnemyndighet. Retningslinje: Dokumentasjonen utføres av kvalifisert fagpersonell med kunnskap om denne type kulturminner og kulturlandskap. Dokumentasjonsmaterialet leveres Kongsberg kommune digitalt og som PDF. Materialet skal være offentlig tilgjengelig. Kongsberg kommune lagrer materialet på kart og i planmappen. Buskerud fylkeskommune skal ha kopi av rapport Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer hjemmel: 11-9 nr. 7 Kulturminner og kulturmiljøer med bevaringsverdi tillates ikke fjernet, unntatt der det dokumenteres at den tekniske tilstanden er svært dårlig. Når viktige samfunnsinteresser tilsier det, kan det også gis tillates til å fjerne kulturminner med bevaringsverdi. Nye tiltak i nær tilknytning til kulturminner eller kulturmiljøer med bevaringsverdi skal utføres slik at bevaringsverdiene ivaretas. Der den eldre bebyggelsen er sammenkjedet mot gata, skal også nye hus mot gata sammenkjedes. Ved fasadeendring av kulturminne med bevaringsverdi kan kommunen kreve tilbakeføring til tidligere utseende. For kulturminner med bevaringsverdi oppført før 1930 skal autentiske bygningsdeler bevares med mindre restaurering ikke er mulig eller uforholdsmessig kostbart. Takoppløft, arker, nedskjæringer i takflate, takvinduer og balkonger tillates ikke på hovedfasade mot gate/torg/park. Retningslinje: Ved søknad om å fjerne et kulturminne med bevaringsverdi, kan kommunen kreve tilstandsrapport utarbeidet av kvalifisert foretak med særlig kjennskap til vedlikehold og istandsetting av kulturminner og eldre bygninger. Før det gis tillatelse til tiltak som er klassifisert i bevaringsplan for byområdet med høy verneverdi (B) eller svært høy verneverdi (A) skal det innhentes uttalelse fra kulturvernmyndighetene. Det samme gjelder andre tiltak som har betydning for bygningsmiljøene og gateløpene. Før det gis tillatelse til riving av bygninger med vernekategori A eller B i bevaringsplan for byområdet og verneverdige bygninger ellers i kommunen, skal saken være forelagt Utvalg for miljø og utvikling. Kulturminnet skal beholde sin karakter eller tilbakeføres til tidligere tilstand som kan dokumenteres. Ved tilbakeføring skal det benyttes tidsriktige detaljer og bygningsdeler. Ved fasadeendring kan kommunen kreve tilbakeføring til tidligere utseende. I hensynssone for bevaring av kulturmiljø skal nybygg og tilbygg plasseres og utformes i tråd med de historiske bygningsstrukturer lokalt i området og tilpasses bygningsmiljøet med tanke på møneretning, utnyttelse, størrelse, høyde, ytre form, proporsjoner, material- og fargebruk. Nybygg og tilbygg skal gis en nåtidig utforming slik at det framgår hva som er nytt. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 13 av 28

75 1.18 Estetikk hjemmel: pbl 11-9 nr. 6: Ethvert tiltak skal utformes med høy visuell kvalitet og tilpasses områdets egenart og tiltakets funksjon med hensyn til målestokk, struktur, høyder, materialbruk og farger. Bebyggelse og anlegg kan samtidig gis et nåtidig uttrykk slik at det fremgår hva som er nytt. Bebyggelse og anlegg skal plasseres og utformes slik at de bidrar til å skape gode uterom og byrom. Det skal benyttes naturlige og varige materialer. Mot gater og torg i sone A er det ikke tillatt med arkader, inntrukket første etasje, utbygg over fortau samt store og utstikkende terrasser og balkonger. Større bebyggelse og fasader skal deles opp i mindre volumer og fasadeseksjoner for å bevare og videreføre målestokken i den tradisjonelle eiendomsstrukturen. Kontainere og anlegg for avfallshåndtering skal bygges inn, mens anlegg for avfall kan ha unntak for frittliggende småhusbebyggelse. Retningslinje: Alle planmessige virkemidler skal søkes brukt for å sikre estetikk og funksjonalitet i bolig- og næringsprosjekter. Bebyggelse eller anlegg med helt særskilt funksjon og betydning for fellesskapet kan tillates å bli mer synlig i bybildet forutsatt høy arkitektonisk kvalitet og positive bidrag til omgivelsene. Innenfor LNF-områdene skal det legges vekt på tilpasning av nye tiltak til kulturlandskap, tunform og stedegen byggeskikk. Terrasser og balkonger skal framstå i en god visuell helhet som en integrert del av bygningene. Kommunen kan kreve at situasjonsoppriss av fasadene mot gate/veg/torg/tun og fotos av omkringliggende bebyggelse sendes kommunen sammen med søknad om tiltak. For større byggetiltak (>20 boliger / >500 m2 BRA) eller viktige byggetiltak kan kommunen be om at det legges frem alternative løsninger Byggehøyder hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 Ved bruk av to pulttak, der minst 3/4 deler av veggflaten under høyeste gesims er dekket med en annen bygningsdel, kan høyeste gesims tilsvare maksimal angitt mønehøyde. Ved bruk av skråtak kan arker og takoppløft inntil 1/3 av hver takflate tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden så lenge disse holdes lavere enn hovedvolumets mønehøyde. Dette gjelder ikke fritidsbebyggelse eller fasader mot bygater/torg/park. Utenfor sone A skal det ikke bygges høyere enn at bygningene naturlig tilpasses omkringliggende bebyggelse. Bebyggelsens høyde mot gater og plasser skal varieres. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 14 av 28

76 Retningslinje: Der bygningene ligger sammenkjedet mot gata, bør gesimshøyde mot gata målt i m.o.h. være minst 0,5 m og maksimalt 1,5 m høyere/lavere enn nærmeste nabobygning langs gateløpet Byggegrenser hjemmel pbl 11-9 nr. 5: Byggegrenser i reguleringsplan og kommuneplan mot kommunal veg, jernbane og naboeiendom gjelder for bygninger og anlegg. Byggegrenser i reguleringsplan og kommuneplan gjelder ikke nødvendige støttemurer under forutsetning av at de ikke kommer i konflikt med fastsatte frisiktsoner. Byggegrenser for riks- og fylkesveger gjelder også støttemurer Byggegrense mot vann og vassdrag: Der gjeldende reguleringsplan ikke regulerer byggegrense mot vann og vassdrag, er søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1 ikke tillatt; inntil 100 meter langs Lågen inntil 50 meter langs øvrige vann og vassdrag med årssikker vannføring og/eller som er avmerket på plankartet Andre byggegrenser kan fastsettes i reguleringsplan. Unntak fra byggegrensene: Tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter pbl Tiltak skal ikke komme i konflikt med natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Etablering og drift av infrastrukturanlegg for strøm/tele/vannforsyning og avløp. Tilrettelegging for allment friluftsliv. Tiltak for universell tilgjengelighet (HC-fiskeplasser, turstier, badeplasser m.m.) Forbedring- eller justering av biotoper Reduksjon av forurensning (mindre avløpsanlegg, fangdammer, gjenåpning av bekkeløp m.m.) Reduksjon av erosjonsfare (elveforbygninger, plastring av grøfteutløp, etablering av vegetasjon Byggegrense mot veg og nabogrense: Byggegrense for ny E134: Følgende byggegrenser gjelder der ikke annet framgår av godkjent reguleringsplan. Damåsen Gamlegrendåsen tunnel: 100m Tislegård Sellikdalen: 50 m På nordsiden av ny E134 på strekningen Trollerudmoen Moane tunnel: 100 m På sørsiden av ny E134 på strekningen Trollerudmoen Moane tunnel: 50 m Moane tunnel Saggrenda: 100m Sone A : Byggegrense legges i en avstand 2 m fra regulert vegformål for kommunale veger (gate, vegkant, fortau, gang- og sykkelveg). Før utbygging skal gata inngå i reguleringsplan. For små utbygginger unntatt fra plankrav, skal vegmyndigheten uttale seg Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 15 av 28

77 om byggverkets plassering. For sone C, settes byggegrense for Fv 32, Fv 37, Fv 40 og Fv 286 til 50 m. Alle soner: Frittstående garasje, uthus o.l. mindre bygninger kan oppføres inntil 1 m fra eiendomsgrense, eventuelt bygges sammen med tilsvarende bygning på naboeiendom. Slike mindre bygninger skal også ligge minst 3 m fra kanten av regulert atkomstveg/ fortau. Ved innkjøring til garasje vinkelrett skal avstanden til kant regulert atkomstveg / fortau økes til 7 m. For områder som ikke er regulert, måles avstandene fra vegskulderen. Vegmyndighet for riks- og fylkesveger, skal uttale seg til slike saker. Retningslinje: Sone B: Byggegrense kan i reguleringsplan settes til 20 m for FV40, eksisterende E134 og FV32 (Lågendalsveien, Numedalsveien, Drammensveien, Bergmannsveien, Sandsværveien og Tuftveien). Fv. 40 i sone B i Hvittingfoss sør for Gulliveien, kan byggegrensa settes til 50m. For Gomsrudveien settes byggegrense til 25 m. For øvrige fylkesveger er byggegrensa 15 m fra senterlinje veg. Byggegrense kan settes til 4 m fra vegkant for gang- og sykkelveger. Der det er regulert mindre byggegrense mot veg, gjelder reguleringsplan Skilt hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 Krav til søknad: Alle skilt og reklameinnretninger, unntatt godkjente veg- og trafikkskilt, som vil bli synlige fra allment tilgjengelige områder skal godkjennes av kommunen før de settes opp. Unntak fra søknadsplikten: Mindre skilt, løsfot-skilt /-reklame, reklame/logo på vinduer, markiser / flagg o.l. med reklame/logo, ved kortvarig annonsering av arrangementer o.l. og reklameskilt internt på idrettsanlegg og som ikke retter seg mot forbipasserende er unntatt fra søknadsplikten. Kravene og retningslinjene til utforming/plassering gjelder også for disse skilt og reklameinnretningene. Utforming: Skilt- og reklameinnretninger skal tilpasses omgivelsene og bygningene de plasseres på. Følgende skilt tillates ikke: Sammenhengende markering og reklamebånd. Blinkende og/eller skiftende eller bevegelig reklame. Lyskasser. Skilt montert på møne, takflate, gesims, gjerde eller lignende. Skilt- og reklameinnretninger som er til hinder for allmenn ferdsel eller medfører ulempe for bevegelseshemmede eller brøyteredskap. Skilt som reklamerer for forretninger, virksomhet eller produkter som er lokalisert andre steder. Retningslinje: Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 16 av 28

78 Skilt skal ha en god utforming og kvalitet og være tilpasset bygningens arkitektur og områdets egenart. Ved utforming skal uttrykk, farge og størrelse ses i sammenheng slik at resultatet ikke virker dominerende. Bakgrunnsfargen på plateskilt skal være nøytral og neddempet. I områder hvor bevaringshensyn er viktig og på bevaringsverdige bygninger/anlegg, skal det tas spesielle hensyn til dette. Skilt kan bare dekke en mindre del av fasaden, begrenset til ¼ av bygningens horisontale fasadelengde men maksimalt 4 meter. Unntak kan gjøres dersom det er spesielle behov pga. tilpasning til bygningsfasaden. Markiser, flagg o.l. med reklame/logo skal harmonere med bygningens arkitektoniske uttrykk og omgivelse både når det gjelder utforming og antall. Reklame på vinduer kan plasseres som åpne bokstaver/logo, ikke som tette og dominerende bånd. Skilt på bygninger skal plasseres på veggflater, som hovedregel over/ved inngangsdør og ikke dekke over fasadeelement som gesimsbånd, vindu, søyle, dekorelement e.l. Størrelse og antall: For hver virksomhet tillates kun ett veggskilt, unntatt der virksomheten henvender seg mot flere gater, eller når virksomheten ønsker å benytte lokalt firmanavn i tillegg til bransje-/kjedelogo. Virksomheter som henvender seg til gateplan kan i tillegg ha ett uthengsskilt på fasaden. Uthengsskilt kan ha areal inntil 0,5 m2 og ikke større bredde (utheng) enn 1 m. Fri høyde under skiltet skal være minst 2,5 m. Antall skilt og skiltstørrelse i et område/på en bygning må ses i sammenheng slik at de ikke virker dominerende. For flere virksomheter i samme bygning og for virksomheter uten direkte inngang fra gateplan, skal utforming og plassering samordnes slik at det oppnås en god estetisk helhetsvirkning. Det er kun tillatt med én løsfot-skilt/-reklame utenfor hver butikkinngang. Merkevarer: Merkevareforhandlere utenfor sentrumsområdene som, i tillegg til tillatt antall skilt, har behov for å profilere flere ulike merkevarer, skal samle denne skiltingen på en veggtavle eller frittstående skiltsøyle. Størrelsen på veggtavlen/skiltsøylen må ses i forhold til fasader og andre omgivelser. I sentrumsområdene i handlegater og ved torg kan merkevareforhandlere med fasader som henvender seg til fotgjengere benytte en skilttavle inntil 0,5 m2 for å profilere merkevarer dersom tavlen lar seg innpasse på fasaden nær inngangen. Nærings- og handelsområder: Det tillates felles opplysningsskilt for virksomhetene i et område. Skiltene samles i en egen skilttavle/søyle og plasseres ved adkomsten til området. For spesielt store næringsbygg og bygg med utforming som gjør det særskilt påkrevet, kan det gjøres unntak fra bestemmelsene om tillatt størrelse. Virksomheter i samme nærings- og handelsområde skal samordne utforming og plassering av skilt og reklame slik at det oppnås en god estetisk helhetsvirkning. Bensinstasjoner: I tillegg til antall skilt kan det tillates skiltmast. Enkeltskilt kan plasseres langs kanten på pumpetak i stedet for på vegg. Dagligvareforretninger: Dersom dette lar seg innpasse på fasaden nær inngangen, kan dagligvareforretninger i begrenset omfang tillates å sette opp reklameskilt for dagligvarer. Fremmedreklame: Skilt og reklameinnretninger med fremmedreklame (reklame som ikke er knyttet til virksomheten på eiendommen) er ikke tillatt. Det tillates allikevel når reklamen kun henvender seg internt i idrettsanlegg eller lignende områder. Vedlikehold og fjerning av skilt Skilt og reklame skal vedlikeholdes og fjernes når det ikke lenger er aktuelt. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 17 av 28

79 1.22 Gjerde og hekk hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 Gjerder, hekker, steiner e.l.kan det plasseres i eiendomsgrense, med unntak av fritidseiendom. Materialvalg og fargebruk på gjerde skal være avstemt mot omgivelsene og maksimalt tillatt høyde er 110 cm. Der det er behov for gjerde som sikring, kan det tillates høyde over 110 cm, jf. TEK Gjerder, hekker, seiner o.l er ikke tillatt i frisiktssonen Kabler og ledninger hjemmel: pbl 11-9 nr. 6 I sone A og B og i områder avsatt til fritidsbebyggelse skal nyetablering eller omlegging av høyspentlinje, fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/tv-/datakommunikasjon o.l. legges i bakken, med unntak av jernbanens kjøreledning Universell utforming hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 I utbyggingsprosjekter med 3 eller flere boenheter skal minst 30 % av boenhetene tilfredsstille krav i TEK10 om tilgjengelig boenhet, ved at alle hovedfunksjoner skal ligge på inngangsplan. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett Midlertidige bygninger og utendørslagring hjemmel: pbl 11-9 nr. 6: Oppføring av midlertidige bygninger kan bare tillates for korte tidsavgrensede perioder. Midlertidige bygninger skal plasseres i tråd med arealformålet, og skal være innenfor tillatte høyder og volum angitt i kommuneplan eller reguleringsplan. Utendørslagring tillates bare når det kan dokumenteres at det er helt nødvendig for virksomhetens funksjon og når lagringen er skjermet for innsyn. Plassering av eventuelle kontainere skal inngå i prosjekteringen av tiltaket og bygges inn Fritidsbebyggelse hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 Fritidsbebyggelse skal legges lavest mulig i terrenget. Grunnmurer/pilarer skal i gjennomsnitt ikke være høyere enn 50 cm og ingen steder høyere enn 1,0 m. I skrått terreng tillatelse ikke oppstue. Med skrått terreng menes at opprinnelig terreng faller mer enn 1,5 m i huskroppens utstrekning. Takform skal være skråtak med takvinkel fra grader. Det tillates gesimshøyde inntil 3,5 m og mønehøyde inntil 5,5 m. Bygningene skal oppføres av tre og skal beises eller males i jordfarger. Lyse farger og kontrastfarger godkjennes ikke. Taktekking skal være mørk og matt, for eksempel torvtak eller tretak. Ved regulering av områder til fritidsbebyggelse, skal maksimalt tillatt bebyggelse være 150 m2 BRA som sum av alle bygninger på tomta, hvorav uthus og/eller anneks kan oppføres som egen (egne) bygninger hvis de oppføres maksimalt 6 m fra hytta og ikke overstiger 20 m2 pr bygning. For eksisterende fritidsbebyggelse i LNF områder, lenger fra vann og vassdrag enn angitt Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 18 av 28

80 i / 3.2 og under verneskoggrensen, er maksimalt tillatt utnyttelse 100 m 2 BRA som sum av alle bygninger på tomta, herunder uthus og/eller anneks. Uthus og anneks skal hver for seg ikke være større enn 20 m2 BRA og kan oppføres inntil 6 m fra hovedhytta. Fritidsbebyggelse (eksisterende og ny) nærmere vann og vassdrag enn angitt i / 3.2 eller over verneskoggrensen, kan bygges ut på tilsvarende måte med maksimal tillatt utnyttelse på 60 m 2 BRA. Disse bygninger kan ikke utvides i retning mot vassdrag og fasader kan ikke økes mot vassdrag. For eksisterende fritidsbebyggelse i bymarka tillates kun tilbygg som er nødvendig for å heve sanitærstandard med biologisk toalett. Innlegging av vann og opparbeidelse av kjørevei er ikke tillatt. Tiltak som grøfte- og ledningstraseer for vann og avløp over 100 m lengde, nye adkomstveger over 100 m eller andre vesentlige terrenginngrep (skjæring/fylling over 3 m) er ikke tillatt uten reguleringsplan. Tiltak skal ikke komme i konflikt med landskap, strandsone, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap eller samfunnssikkerhet. For tiltak i 100 meters-beltet langs vann og vassdrag skal tilgjengelighet for allmennheten ivaretas. Retningslinje: Nye områder bør ha middels eller høy standard. Middels standard er hytteområder med vei og strøm fram til hyttene, innlagt vann med rensing av gråvann og biologisk toalett. Høy standard er hytter med vannklosett med rensing av svartvann. Planlegging av nye områder for fritidsboliger skal sees i sammenheng med eksisterende områder. Der det er behov for oppgradering av infrastruktur (vei, vann og avløpsløsninger) og mulighet for fortetting i eksisterende områder skal det lages samlede planer for nytt og eksisterende utbyggingsområde. Kommunen forutsetter at berørte grunneiere samarbeider om felles regulering gjennom avtale der dette vil gjøre planavgrensingen mest hensiktsmessig. Slike områder skal avklares gjennom forhåndskontakt med kommunen før reguleringsplanarbeidet startes opp Boligbebyggelse - hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 og Tillatt utnyttelse: I sone A skal prosent bebygd areal ikke overstige 60 % BYA inklusive overflateparkering. I sone B skal prosent bebygd areal ikke overstige 40 % BYA inklusive overflateparkering. I sone C skal prosent bebygd areal ikke overstige 35 % BYA inklusive overflateparkering. For boligbebyggelse der det ikke bygges garasje, skal det ved beregning av BYA legges til et areal på minst 25 m2 ved beregningen av BYA for avsatt areal til fremtidig garasje Tillatt byggehøyde, etasjeantall og krav om underetasje: I skrått terreng skal frittliggende småhusbebyggelse ha underetasje. Med skrått terreng Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 19 av 28

81 menes her at terrenget faller mer enn 1,5 m i huskroppens utstrekning. Det tillates gesimshøyde inntil 6,5 m og mønehøyde inntil 9,0 m. I skrått terreng tillates gesimshøyde inntil 7,0 m og mønehøyde inntil 9,5 m Tillatt bruk for mindre virksomheter: hjemmel: pbl 11-9 nr. 5, jf For boligbebyggelse tillates små tjenesteytende virksomheter, små utsalg, kontor, overnatting og utleie av rom, så lenge virksomheten ikke utgjør mer enn 10% av boligens BRA. Virksomhetene skal utnytte eksisterende bygninger, skal ikke ha andre ansatte enn de som bor på eiendommen, og skal ikke medføre økt støy eller vesentlig økning av trafikk Næringsbebyggelse hjemmel pbl 11-9 pkt. 5 Større næringsområder skal ha skjermsone mot hovedveg. Bredde skal være minimum 10 m. Skjermsonen skal være beplantet og kan ikke bebygges eller benyttes til utstilling, kjøring eller parkering. Næringsbygg skal ha flatt tak med unntak av områder hvor det er skråtak fra før. For næringsområder beliggende i sone A, skal det i utomhusplanen for området vises en mulig fremtidig utnyttelse eksklusiv parkering- og trafikkareal på minimum BYA = 60 %. Byggehøyder i sone A og sone B skal være minimum gesimshøyde 7 m. Retningslinje: Maksimal høyde på bygninger fastsettes i reguleringsplan Sentrumsformål, forretninger og offentlig eller privat tjenesteyting hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 For områder avsatt til sentrumsformål, forretninger og offentlig eller privat tjenesteyting beliggende i sone A og sone B, skal minimum BYA være 50 % eksklusiv parkerings- og trafikkareal. Byggehøyder skal være minimum gesimshøyde 7 m. Maksimalhøyde fastsettes i reguleringsplan Kombinerte formål hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 For alle kombinerte formål gjelder de strengeste bestemmelsene om utforming, utnyttelse og høyder som er angitt for de respektive formål der ikke annet er bestemt nedenfor; 1. Område ved Kongsberghallen Området kan benyttes til: Offentlig eller privat tjenesteyting, idrett og/eller bolig. Det stilles krav om felles reguleringsplan for hele området. 2. Område ved Idrettsparken. Området kan benyttes til: Offentlig eller privat tjenesteyting (barnehage) og Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 20 av 28

82 idrettsanlegg. 3. Området ved Raumyr. Området kan benyttes til: Offentlig eller privat tjenesteyting, næring (A-næring) og en dagligvareforretning. Det stilles krav om felles planlegging av området. Området kan ha en utnyttingsgrad med 60 % BYA inkl parkering. Byggehøyder: Det tillates gesimshøyde inntil 9,5 m og mønehøyde inntil 12,0 m. Bygg som har toppetasje som er tilbaketrukket med minst 3 m fra fasadelivet, kan ha gesimshøyde for denne toppetasjen tilsvarende oppgitt mønehøyde. 4. Kombinerte formål som inngår i sentrumsplan 380R Sentrumsplanen detaljerer arealbruken for områder avsatt til kombinert formål. Område beliggende mellom Dyrmyrgata, Stiksrudgata og Glabakk kan benyttes til bolig, forretning og/eller næring (A-næring). 5. Gluggeløkka Området kan benyttes til boligformål og/eller offentlig eller privat tjenesteyting (barnehage). Det tillates gesimshøyde inntil 10 m og mønehøyde inntil 13 m. Byggehøyden skal varieres innen området. 6. Tislegård. Området kan benyttes til boliger og/eller næringsformål (A-næring). 7. Numedalsveien (nord for Kongsberghallen) Området kan benyttes til plasskrevende varehandel og næringsformål (B-næring) Krav til lokalisering av virksomhet - hjemmel: pbl 11-9 nr. 5 For utvidelse av eksisterende virksomheter som er i strid med lokaliseringskriteriene, kan det tillates en utvidelse på inntil 50 % BYA, maksimalt 50 m Lokalisering av næringsbebyggelse, og fritids- og turistformål: I områder avsatt til næring skal følgende gjelde: A-næring: Lokalisering i sone A inkl. Raumyr. B-næring: Lokalisering: Sone B. Teknologiparken, Hellebekk / Industritunet, Arsenalet / Kongsgårdmoen, Bingeplass, Gomsrud (Industriveien og trafikkstasjonsområdet), Fredriksdal, Evju, Øya i Hvittingfoss og områder ved Numedalsveien. C-næring: Lokalisering: Sone C. Stengelsrud, Moane, Saggrenda, Toppen, Diseplass, Heistadmoen. På Heistadmoen øst og gnr 104 bnr. 76 kan det i tillegg tillates tjenesteyting, bevertning, aktivitetspark med overnatting, idrettsanlegg. Majorplass: Området kan benyttes til hestesenter/rideskole med nødvendig overnatting for drifta av anlegget. Avsatte områder for fritids- og turistformål: Områder ved Blefjell, Funkelia, Saggrenda nord, Moen, Jordbrua og Øya i Hvittingfoss. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 21 av 28

83 Retningslinje: Mobilitetsplanlegging Ved etablering av virksomheter med over 50 ansatte eller utbyggingsprosjekter større enn 1000 m2 BRA skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som virksomheten skaper. Dette gjelder også ved søknad om bruksendring. Mobilitetsplanen skal inneholde dokumentasjon på/vurdering av: Antall ansatte, besøksintensitet, omfanget av vareleveranse og ev. godstransport, all transport inn og ut av virksomheten, fordeling av transporten gjennom døgnet og virksomhetens samlede transport per transportmiddel, og tilrettelegging for ønsket reisemiddelfordeling. Det må vurderes ulike tiltak for å redusere behovet for bruk av bil Lokalisering av handel og offentlig/privat tjenesteyting: Innenfor områder avsatt til senterformål, forretninger og offentlig/privat tjenesteyting kan det etableres flere funksjoner: Sone A i Kongsberg by: Offentlig og privat tjenesteyting på både lokalt og regionalt nivå, detaljhandel, bolig, A-næringer, kultur, interne gater og torg, anlegg for lek, grøntstruktur med mer. Første etasje skal forbeholdes handel og publikumsrettet service. Kollektivknutepunkt. Sone A i Hvittingfoss sentrum: Skal betjene innbyggerne i egen kommune, ha offentlige og private servicefunksjoner som hovedsakelig dekker handels- og tjenester innad i kommunen, enkelte tilbud innen kultur, underholdning og rekreasjon. Kollektivtilbud. Jondalen og Efteløt: Senter som betjener nære boligområder: Noen servicetilbud som dagligvarer, enkelte bransjevarer, kiosk, matservering, forsamlingslokale, m.m. Kollektivtilbud. Innenfor sone B kan offentlig/privat tjenesteyting etableres i nær tilknytning til tilsvarende eksisterende virksomhet der det er tilrettelagt for kollektivtransport. Plasskrevende varehandel kan lokaliseres i følgende områder: Kongsgårdmoen, Skrubbmoen, Bingeplass, Gomsrud, Moane, Evju i Hvittingfoss, Numedalsveien og Toppen (eksisterende). Handel med volumvarer kan lokaliseres til sone A. I sone A kan det lokaliseres dagligvarebutikker i områder avsatt til forretninger/senterformål. Utenfor sone A kan det etableres nærbutikker/dagligvarer som betjener nærmiljøene eller større arbeidsplasskonsentrasjoner med inntil 1000 m2 BRA salgsareal inkludert lager. Retningslinje: Handel og servicetilbud skal lokaliseres og utformes slik at miljøvennlige transportformer som gange, Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 22 av 28

84 sykling og kollektivtransport stimuleres. Kongsberg viderefører sin arealpolitikk der detaljhandel skal lokaliseres i senterområdene. Eksisterende sentra skal styrkes. Dagligvareforretninger kan lokaliseres i lokalmiljøene etter behov. 2 Forsvaret hjemmel: pbl nr. 5 I forsvarets område på Heistadmoen kan det i tillegg til forsvarets aktiviteter, tillates idretts-, frilufts- og motorsportaktiviteter. Det forutsettes at støybelastningen ikke overstiger grenseverdier for støy (jfr veileder til T-1442, tabell 34). Aktivitetene skal godkjennes av kommunen. Før utbygging av nye skytebaner eller andre større anlegg i skytefeltet ved Hengsvann skal det være godkjent en reguleringsplan for seg hele skytefeltet. Før utbygging av nye skytebaner eller andre større anlegg i skytefeltet ved Heistadmoen skal det være godkjent en reguleringsplan for seg hele skytefeltet. 3 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) 3.1 Generelle bestemmelser til LNF-områdene - hjemmel: nr. 1 Dersom det gis tillatelse til bygging av kårbolig på en landbrukseiendom, skal huset plasseres som en del av tunet og tilpasses de gamle bygningene på tunet. For eksisterende boligbygg i LNF-områder kan tillates tiltak som er søknadspliktige etter pbl 20-2, forutsatt at tiltaket ikke øker antall boenheter og ikke er i konflikt med landskap, strandsone, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturminneverdier, kulturlandskap eller samfunnssikkerhet. Retningslinje: Bestemmelsen gjelder alle LNF områder innenfor kommuneplanens arealdel. Ved søknad om dispensasjon, vil det ved vurderingen legge vekt på: Om tiltaket er nødvendig for å sikre bruk av bygningen. Om tiltaket er positivt for kulturlandskapet. Om tiltaket er ledd i nødvendig oppjustering av sanitærstandard med nødvendige mindre ombygginger/påbygninger. Med mindre menes: Maks areal 60 kvm målt som BRA totalt for bygningen, pluss maks 20 kvm som overbygd terrasse. At endringene ikke bryter vesentlig med bygningens opprinnelige utseende og uttrykk. At tiltaket er i tråd med punktene 2-3 i kriterielista nedenfor i retningslinjene for pkt.3.4. Det forutsettes at bygningen ikke fradeles bruket. 3.2 Byggegrense hjemmel: pbl nr. 4 og 5 Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1 er ikke tillatt; inntil 100 meter langs Lågen, inntil 50 meter langs øvrige vann og vassdrag som er avmerket på plankartet. Unntak fra disse byggegrensene: Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 23 av 28

85 Tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter pbl Etablering og drift av infrastrukturanlegg for strøm/tele/vannforsyning og avløp. Tilrettelegging for allment friluftsliv. Tiltak for universell tilgjengelighet (HC-fiskeplasser, turstier, badeplasser m.m.). Forbedring- eller justering av biotoper (fiskefremmende tiltak, anleggelse av kunstige øyer i våtmark m.m.). Skjøtselstiltak i kulturlandskapet (restaurering av gammel beitemark, etablering av gårdsdammer m.m.). Reduksjon av forurensning (mindre avløpsanlegg, fangdammer, gjenåpning av bekkeløp m.m.). Reduksjon av erosjonsfare (elveforbygginger, plastring av grøfteutløp, etablering av vegetasjon). Samling av inngrep (eks. etablering av felles bryggeanlegg, rasteplasser, leirplasser m.m.). Retningslinje: Tiltak i stedbunden næring nærmere vann og vassdrag enn de angitte byggegrenser, skal ikke være i strid med kulturminne, nøkkelbiotoper eller verdifulle naturtyper, dyrka mark, samfunnsikkerhet, flomfare, rasutsatte områder eller inngrepsfrie naturområder (INON). 3.3 LNF-områder åpnet for ny spredt boligbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring hjemmel: pbl pkt. 2 Spredt boligbebyggelse med inntil 8 nye boenheter og tilsammen maksimalt 10 boenheter inklusive eksisterende bebyggelse i samme gruppe er tillatt innenfor avmerkede soner med inntil ialt 100 boenheter i planperioden. Områdene skal være egnet til boligformål (soleksponering, terrengforhold etc). Boligene skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende boligavkjørsel fra hovedveg som er godkjent av vegmyndigheten. Bebyggelsen skal tilpasses omgivelsene. (bl.a. plassering i terrenget, volum, form og farger). Bygningene skal lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn, jordbruksdrift, skogbruk, naturressurser, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturminneverdier, kulturlandskap eller samfunnssikkerhet. Før det kan gis tillatelse til tiltak, skal det foreligge en utomhusplan for inndeling av tomtene som viser tomter, interne veger og ev. felles lekeareal. For områder avsatt til 3 eller flere nye boenheter, stilles det krav til avsetting og opparbeidelse av fellesareal for lek. I disse sonene er det også tillatt med ny spredt næringsbebyggelse i samsvar med 3.4. Retningslinje: Med samme gruppe menes: Boliger som ligger med innbyrdes avstand inntil 100 m. 3.4 LNF-områder åpnet for ny spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring hjemmel: pbl nr.2 Bruksendring av eksisterende bygning i landbruket kan tillates etter en vurdering av Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 24 av 28

86 dokumentasjon som skal vedlegges søknaden, jf. retningslinjene nedenfor. Innenfor tunet på gårdsbruk kan tillates bygging av inntil 1 bygning på inntil 200 m 2 til egen næringsvirksomhet. Oppføring av bygninger for utleie til andre virksomheter tillates ikke. Utenfor tunet på gårdsbruk kan tillates bygging av 1 bygning på inntil 70 m 2. Bygningen kan ikke benyttes til overnatting. På landbrukseiendommer i denne sonen tillates bygging av inntil 4 enheter på inntil 50 m 2 for overnattingsformål knyttet til gårds- eller opplevelsesturisme. De ovenfor nevnte bygningene tillates ikke fradelt bruket. Retningslinje: D Som tun defineres arealet med gårdens driftssenter avgrenset av innmark og/ eller utmark Do Dokumentasjon: 1. For tiltak tilknyttet næring skal det til søknaden vedlegges en prosjektbeskrivelse som begrunner den næringsmessige virkningen av tiltaket, realismen i prosjektet, konsekvensene av tiltaket og en økonomisk kalkyle. 2. Vedlagt søknad skal det foreligge dokumentasjon på at tiltaket ikke er i strid med: Kulturminner/kulturmiljøer Nøkkelbiotop/rødlisteart Samfunnsikkerhet; flomfare og rasutsatte områder Dyrket mark Verna vassdrag (Vassdrag som hører til 015/2 Skrimfjellområdet og 015/1 Siljanvassdraget ) Verneområder etter naturvernloven eller inngrepsfrie naturområder (INON) 3. Vedlagt søknaden skal det foreligge en vurdering av tiltaket i forhold til listen under. Dersom det er konflikt mellom kriteriene og samfunnsnytten av tiltaket, kan det avslås. Produktivt landbruksareal (foreliggende NIJOS-registreringer) Geologiske ressurser (registreringer fra NGU) Vannforsyningskilde/resipient Viktige kulturlandskap (Jfr Grønn plan for jordbrukets kulturlandskap, Kongsberg kommune 1995) Bygning med bevaringsverdi (Jfr Bevaringsplan for Kongsberg byområde og for Sandsvær og bygdene 1987/2004, samt SEFRAK-registreringer) Viktige friluftsområder spesielt i forhold til stier og løyper, jakt- og fiskeinteresser (tiltaket må ikke hindre viktige allmenne friluftsinteresser) Viltbiotop / trekkrute (Jfr viltkart og MIS-registreringer) Landskapsvirkning, forholdet til visuelt eksponerte arealer; høydedrag o l (må beskrives i hvert tilfelle). Trafikksikker adkomst Nabobebyggelse Bebyggelsesstrukturen på tunet For øvrig gjelder retningslinjene om forvaltning av kulturlandskapet 4 Hensynssoner hjemmel: pbl Hensynssone støy - hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav a) For områdene gjelder pkt. 1.9 Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 25 av 28

87 4.2 Hensynssone flom - hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav a) For områdene gjelder pkt Hensynssone: vurdering av flomfare hjemmel: pbl 11-9, pkt. 8 Ved regulering av områder i hensynssonen, skal det gjennomføres en vurdering av flomfare av fagkyndig personell. Dersom vurderingen viser at området kan bli rammet av 200-årsflommen, gjelder pkt Hensynssone for kvikkleire hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav a) For området gjelder pkt Hensynssone for steinsprang og ras - hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav a) Ved reguleringsplaner og byggesøknader i disse sonene skal det foretas en vurdering av sannsynlighet for snøskred eller steinsprang, jf. TEK10. Aktsomhetsskartene kan derfor ikke benyttes alene til dette formålet. 4.6 Hensynssone for krav til infrastruktur - hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav b) For områder innenfor faresone 370 høyspentanlegg, kan det ikke tillates byggetiltak innenfor avmerket hensynssone uten tillatelse fra ledningseier. For område for mulig framtidig jernbanetrase, avmerket som hensynssone, skal det innhentes tillatelse fra jernbaneverket ved søknad om tiltak. 4.7 Hensynssone for krav om felles planlegging - hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav e) Før utbygging skal det foreligge felles reguleringsplan for områdene. 4.8 Hensynssone for friluftsliv (Bymarka) - hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav c) Retningslinje: Arealene skal ivaretas som naturområder, landskap og/eller områder for friluftsaktivitet og rekreasjon på lang sikt. Det kan opparbeides turveisammenhenger. Landskapskvaliteter som silhuetter og vegetasjonsskjermer mv må bevares. Idrettsanlegg skal avgrenses til det som naturlig hører til i bymarka/hensynssonen. Ved gjennomføring av tiltak i landbruket, skal det legges særlig vekt på hensyn til miljø, kulturminner, løkkelandskap og friluftsinteresser. For eksisterende fritidsbebyggelse i bymarka kan det tillates tilbygg som er nødvendig for å heve sanitærstandard med biologisk toalett. Det kan ikke legges inn vann og opparbeides kjørevei. 4.9 Hensynssone for bevaring av kulturmiljøer- hjemmel: pbl 11-8, 3. ledd bokstav c) For områdene gjelder bestemmelser pkt og 1.17 med retningslinjer. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 26 av 28

88 4.10 Hensynssone for båndlegging etter annet lovverk For hensynssone 720 båndlegging etter lov om naturvern og 730 båndlegging etter lov om kulturminner, gjelder bestemmelser i tilhørende lover og forskrifter Hensynssone nedslagsfelt drikkevann (sikringssone 110) For hensynssonen gjelder bestemmelser i tilhørende forskrift Hensynssone landbruk hjemmel pbl 11-8 c) Retningslinje: Området skal benyttes til landbruksformål. 5 Forholdet mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner vedtatt før arealdelen - hjemmel: pbl 1-5 Kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner skal utfylle hverandre. Ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og reguleringplaner vedtatt før arealdelen skal følgende gjelde: Plankart og arealformål: Der det er motstrid mellom arealbruken i kommuneplanens arealdel og eldre reguleringsplaner, skal arealdelen gjelde foran reguleringsplanen. Der det kun er motstrid mellom detaljeringen i arealbruken, skal detaljeringen i reguleringsplanen gjelde. Der bygning er tegnet inn på plankartet i eldre reguleringsplaner, er ikke plasseringen bindende, med unntak av verneverdig bebyggelse. Bestemmelser: Bestemmelser til kommuneplanens arealdel utfyller bestemmelsene i eldre reguleringsplaner. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel gjelder foran bestemmelsene til eldre reguleringsplaner ved motstrid, unntatt bestemmelser om utnyttelse og maksimal tillatt høyde der de er angitt på følgende måte; Utnyttelse er angitt på samme måte som i TEK og tillater høyere utnyttelse. Maksimal tillatt byggehøyde er angitt på samme måte som i TEK og tillater høyere bebyggelse. Nyere reguleringsplaner: For reguleringsplaner vedtatt etter , områdereguleringsplan 380R Sentrumsplan, reguleringsplan 343R Omholtfjell Skrim, kan reguleringsplanen gjelde foran kommuneplanens arealdel ved motstrid. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 27 av 28

89 6 Dokumentasjon Utomhusplan: Utomhusplan skal inngå som vedlegg til søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven Utomhusplan skal utarbeides av kvalifisert foretak. Ved søknad om mindre tiltak etter pbl 20-2 og ved søknad om fritidsbebyggelse kan det utarbeides en forenklet utomhusplan. Denne skal inneholde minimum opplysninger om pkt. 1-5 Retningslinje: Innhold: Utomhusplanen skal være i målestokk 1:200 ev. 1:500 avhengig av detaljnivå og områdets størrelse.. Planen skal vise følgende: 1. Bygningers plassering med høydeangivelse (kote overkant gulv). 2. Terrengforhold (eksisterende og prosjekterte koter). 3. Vegetasjon (eksisterende og nyplanting) og hvordan vegetasjon og markdekke skal beskyttes i anleggsperioden. 4. Plassering og utforming av private og felles uteoppholdsarealer. 5. Høyder og plassering av eventuelle murer, trapper, ramper og rekkverk. 6. Plassering og utforming av leikeplasser. 7. Adkomst for gående, syklende, kjørende og for funksjonshemmede. 8. Varelevering for næringsbygg og offentlige bygg. 9. Parkering for bil og sykkel. 10. For boliger uten garasje: Plassering av framtidig garasje. 11. Bortleding av overflatevann, slukplassering. 12. Belegg/markdekke, renovasjons-stativer, postkasser, belysning og gjerder. 13. Eventuelle ute-lagringsplasser. 14. Skilt, reklame, flaggstenger, mv. 15. Eventuelle andre forhold vedrørende den ubebygde delen av tomta og fellesareal. Til sluttbehandling 30.april 2014 Side 28 av 28

90 Sammendrag av høringsuttalelser 2. gangs høring. Sammendrag og anbefaling. Versjon 25. mai Avsender J nr Sammendrag Rådmannens vurdering og anbefaling Riksantikvaren (RA). RA gir uttalelse 167 Har faglige merknader: fra kulturminnemyndigheten Endring fra LNF til utbyggingsformål for Majorplass og Rud gård vil kunne komme i konflikt med nyere tids kulturminner. Anbefaler at middelalderkirkene inklusive 5 m sikringssone avsettes som hensynssone Innarbeiding av en bestemmelse om at bygg eldre enn 1850 skal oversendes regional kulturminneforvaltning for uttalelse, jf 25 i kulturminneloven. Har merknader til kartframstillingen En retningslinje om å avsette helhetlig løkkelandskap. Har innsigelse til: -Kampestadlia sør + to mindre boligområder -Manglende bestemmelse om løkkelandskapet: Søknader og meldinger om tiltak som vil kunne få konsekvenser for løkkelandskapet skal sendes til uttalelse til regional kulturminnemyndighet (gjelder hensynssonen). Fylkesmannen i Buskerud 157 Har innsigelser til: Område 46b i Saggrenda Boligområde ved Heistadmoen, Påterudveien, delen som består av dyrka mark (7,7 dekar). De øvrige innsigelsene er trukket. For å trekke innsigelse til 1.26 (utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse ) forutsettes at det det innarbeides et krav om at hytter ikke kan utvides i retning mot vassdrag og at fasaden ikke kan økes mot vassdrag. Det foreslås å be om mekling for disse områdene med innsigelse. Det foreslås å ta inn denne formuleringen som bestemmelse ( 116). Endringen har mindre praktisk betydning da slike saker sendes til regionale parter. Øvrige merknader tas til orientering og vurderes ved neste arealplanrevidering. Anbefaling 1.26 suppleres som FM forutsetter. hytter kan ikke utvides i retning mot vassdrag. Fasaden kan ikke økes mot vassdrag. Påterudveien: Det anbefales å vurdere å avgrense området til delen

91 Faglige anbefalinger: Boligområde Påterudveien tas ut pga av beliggenhet i gul støysone og at området er bilbasert. Boligområdet Rud gård tas ut med begrunnelse av at dette tar hull på et sammenhengende natur og friluftsområde og at det kan redusere verdien av bymarka. For området Kittilsplass, anbefales kommunen å nøye vurdere hvilke konsekvenser realisering av byggefelt av denne størrelsen har for utvikling av Jondalen. Det bes om at kommunen gjør en konsekvensutredning i forhold til naturmangfoldsloven for Majorplass og byggeområde ved Bikjenn (for vannbehandling). Det anbefales å opprettholde turvei langs Lågen på byen vestside. Det er noen merknader til planframstillingen. Statens Vegvesen (St V V ) 181 Statens Vegvesen hadde opprinnelig en rekke innsigelser til utbyggingsområder som vil medføre mertrafikk på riksveier, fylkesveier og kommunale veier. De viktigste var innsigelser til næringsområder på Basserudåsen; Toppen sør og Diseplass, og dagligvareforretninger på Toppen og Gomsrud, boligområdene Rødshøgda, Moane, Rud gård og til ei tomt ved rundkjøringa i Hvittingfoss, boligområde ved Numedalsveien, krav om to bussavganger i time til Kongsberg syd, tomter ved Kongsgårdmoen og Skollenborg og arealbruken ved Numedalsveien, samt innsigelser til forslag om byggegrenser. Det er en rekke kommentarer på at forhold som berører riks og fylkesveger må inngå i reguleringsplan og ikke på kommuneplannivå. Etter drøftinger med St Vegvesen er nå de fleste innsigelsene trukket. Det kreves rekkefølgebestemmelser for utbyggingsområder som medfører mertrafikk på eksisterende E134før ny E134 er åpnet. som ikke er dyrket mark. Det gjennomføres en konsekvensutredning i forhold til naturmangfoldsloven for Majorplass og Bikjenn. Resultatet tas inn ved regulering. Innsigelser vedr at det ikke tillates sprenging over tunnel bør aksepteres. Dette gjelder boligforslaget for Rud gård ved Steglet. Rådmann foreslår å ta ut dette området, da det er flere anbefalinger om å ta ut feltet, innsigelse og ikke enighet mellom grunneiere. Rekkefølgekrav for nye utbyggingsområder som berører eksisterende E134, bør aksepteres. Disser er innarbeidet i nye bestemmelser ( og 1.3.2). Dette gjelder Toppen,syd, dagligvareforretning på Toppen, Diseplass, Rødshøgda og

92 St VV har planfaglig råd om ikke å tillate dagligvareforretning på Toppen da lokaliseringen er utenfor nærmiljøene. boligområde på Moane er justert som følge av innsigelsen. Jernbaneverket 180 Uttalelse innkommet etter fristen. Innsigelser er trukket under forutsetninger satt i brev med j, nr 106. Har merknader til utvidelse av spredt boligbygging og at jernbanelovens byggegrenser ikke er innarbeidet i plan. Statsbygg 168 Tar opp arealplanforslaget ved Raumyr. Ber om at det åpnes for boligformål i det kombinerte området og at sone A utvides til å omfatte Raumyr. Statsbygg har ikke lengre innsigelse til planformålet. Forsvarsbygg 177 og 143 Har innsigelse til at det ligger sivile formå linne i skyte- og øvingsfeltene, så som idrettsanlegg, gang/sykkelveier, stier og veier, næringsbebyggelse, grønnstruktur, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone,lnfr areal både eksisterende og for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Det varsles også innsigelse til bestemmelse om at det tillates motorsportsaktiviteter i forsvarets område. Det er en anmodning om å nyansere krav om regulering av hele området, (hhv Heistadmoen og Hengsvann) ved anlegg av nye større anlegg. Forsvarsbygg har ved nytt brev datert 8.april, endret høringssvaret. Det anbefales at sivil aktivitet i forvarets områder må reguleres i en flerbruksavtale og ikke etter PBL. Det er innsigelse til avsetting av lysløypa på Heistadmoen som formål etter PBL. Kongsberg kommunale eiendom 139 og 156 Uttrykker at kravene i arealdelen om felles planlegging og krav til utnyttelse ikke er forenlig med foreliggende planer for utbygging av barnehage. Tas til orientering Disse endringsforslagene er tidligere vurdert og ikke anbefalt. Anbefales ikke. Det er noen unøyaktige avgrensinger ved næringsområdene ved Heistadmoen Plankartet er korrigert. Arealet mellom byggeområdene og Dalselva foreslås behold som LNF og idrettsbanene behold som idrettsformål. Lysløypa foreslås å ta ut som formål. Det foreslås en bestemmelse om at motorsport, idrett og friluftsaktiviteter kan tillates i deler av området til forvaret ved Heistadmoen. Kommunen vil praktisere kravet slik at ved utvikling av Raumyrområdet, skal det gjøres utredningen som ivaretar hensikten med felles

93 FAU Madsebakken skole 141 Tar opp skoleveien og ber om at det anlegges gang/sykkelvei langs Lurdalsveien på strekningen fra Seterveien til Kongsbakken. Bjørn Haug-Hansen 152 Gir kommunen et råd om å nedsette et kompetent arkitekturutvalg, som kan gi råd til utbyggere, interessenter, kommunens administrasjon og politikere, bidra til at det blir etablert gode føringer og retningslinjer og se til at disse blir fulgt. planlegging. Ved detaljregulering må hensynet til høy arealutnyttelse vektlegges i et så sentralt område som Raumyr. Den offisielle skoleveien fra Risteigenområdet til Madsebakken er nå via Konvallveien og Kløversvingen. Kløversvingen og veg over til skolen er nylig utbedret i forbindelse med reguleringsplan for Gamlegrendåsen Nord, Forholdene ansees å være tilfredsstillende nå. En gang/sykkel-løsning langs Lurdalsveien inngår som tiltak både i Trafikksikkerhetsplanen og i Sykkelplanen (er ute på høring). Hvilke type løsning en bør ha langs Lurdalsveien må vurderes nærmere, da skolebarn og transportsyklister har ulike behov. Det er en høydeforskjell mellom Lurdalsveien og Madsebakken skole (12m ) som gir utfordringer i forholdt il universell utforming og som må løses. Løsning og tiltak må skje i tett samarbeid med veieier Buskerud fylkeskommune og Statens vegvesen som forvalter den. Tiltak her har ingen høy prioritet pr. nå. Arkitektur er et viktig tema. Spesielt sentrumsutvikling og fortetting setter krav til god arkitektkompetanse. Det anbefales å styrke planavdeling med arkitektkompetanse framfor å opprette nye utvalg. Dette ansees å være den

94 Anne-Karin Waal Pedersen og Ronald H Pedersen 154 Tar opp problematikk om trafikkbelastning, bomiljø og sikkerhet i gatene. Det tas opp at sentrumsområdene må gjøres trygge for småbarn. Forutsatt at det er trygt for barna, ønsker småbarnsfamilier i økende grad å bo i sentrum av byer. Det tas opp trafikkbelastning fra gjennomgangstrafikk som belaster Olavsgate. Olavsgate bør stenges for gjennomkjøring og det bør gjøres effektive tiltak for å få ned farten. Det mangler en gang- sykkelvei fra Raumyr til sentrum, mellom Olavsgate og Kiwi. Egil Breivik 158 Tar opp en rekke forhold rundt rekreasjonsarealer. Og kommunens bruk av inditaktorer. Det vises sammenstillinger der Kongsberg kommer dårlig ut med grønne områder i forhold til sammenlignbare steder. Det påpekes konkrete forbedringspunkter for å gi befolkningen tilgang til rekreasjonsarealer. Halvor Syvertsen 161 Tar opp en rekke spørsmål rundt fortettingsstrategien som Tas til orientering beste måten å styrke arkitekturarbeidet i kommunen. Arkitektkompetansen kan styrkes ved ny -rekrutering i planavdelingen og ved faglige programmer for kommunen (administrativt og politisk). Planforslaget inneholder allerede en retningslinje under 1.18 om at estetikk skal vektlegges. Dette er viktige synspunkter. Det er fartshumper i området og disse virker til en viss grad som de skal, men etter reasfaltering skal de sjekkes i forhold til standarden (noen er nok litt "snille"). Kommunen skal foreta en observasjon i området for å danne et bilde av om bruken av Olavsgate. Denne vil avgjøre om det skal settes inn tiltak. Trafikkmønstret og tiltak i området må sees i sammenheng med de andre boliggatene. Gang-/sykkelvei mellom Kiwi og Olavsgate krever bruk av privat bebygd tomteareal. Men det bør vurderes å få åpnet snarveien mellom Kiwi og Geværfabrikken. Tas til orientering.

95 Naturvernforbundet i Kongsberg Kongsberg og omegn Turistforening og bystikomiteen. estetikk, nok grøntområder i forhold til boligbebyggelse, naturverdier som trenger areal, overvannsproblematikk som følge av klimaendringer spesielt snølager. Anbefaler at boligområder fra taller bør revitalisere framfor områder som Korpemoen eller andre historiske miljøer. Tar opp Kongsberg sitt ansvar for å begrense klimaendringer og ber om prioritering av følgende mål fra kommuneplanen: 1. Bidra til at transportavstandene reduseres. I denne sammenheng er det også viktig å ta vare på nærfriluftsområdene slik at befolkningen har gode muligheter for daglige turer uten å måtte bruke bil. 2. Bedre mulighetene for kollektivtransport, sykkel og gange slik at flest mulig velger disse transportformene. 3. Unngå nedbygging av dyrka mark og skjerme gårdsbrukenes omgivelser slik at matproduksjonen både kan opprettholdes og økes. Utifra dette bes det om følgende endringer: -Utbyggingsretning endres fra Kongsberg syd til Bevergrenda. -Bingeplass tas ut av planen. -Diseplass tas ut av planen. -Turvei langs Lågen ved Teknologiparken beholdes. Det er en merknad om at det nye i hyttefeltet ved Omholtfjell ikke er hørt på en forskriftsmessig måte. 183 Anmoder om at tidligere vedtatte utbyggingsområder bør revurderes i forhold til friluftsverdier og stier/turveier. Grønn plan bør fornyes. Kommunen bør gjennomføre registrering av biologisk Naturvernforbundet tar opp utbyggingsretningen. Det anbefales ikke å ta opp igjen denne saken nå, utbyggingsretning mot sørøst er vedtatt av kommunestyret. Turveien kommenteres i en samlet. Det nye området for fritidsbebyggelse e r hørt på ordinært vis. Forhold til turstier kommenteres samlet

96 mangfold, også av lokal verdi. Turvei langs Teknologiparken bør beholdes. Kommune bør ha prinsipper om at stier og turløyper skal sires i utbyggingsområder. Sykkelfelter er ikke god nok løsning i forhold til trafikksikkerhet Efteløt bygdelag 169 Støtter endringsforslagene ved 2. gangs høring. Viktig at bygdene kan utvikles noe mer uavhengig enn utbyggingsstrategien i sentrumsnære strøk. Det ønskes tilrettelegging for spredt boligbebyggelse, helt opp til 12 hus i klynge. Efteløt bygdelag berømmer administrasjonen og politikere for en god planprosess. Jondalen Bygdelag 160 Tar opp forståelsen av begrepet nærsenter og ber om at hele Jondalen blir omfattet av begrepet. Har kommentarer til KU for enkeltinnspill, soneinndelingen og boligbyggeprogrammet. Oslo Prosjekt Consult AS 134 og 173 Ber om at avgrensing av Diseplass endres ved at det byggearealet utvides mot nord/øst Det argumenteres for at dette området er spesielt godt egnet for å ta imot masse fra tunnel på E134. Det bes om forutsigbarhet for utvikling og at det ikke settes rekkefølge mellom områdene. Det uttrykkes at dette vil umuliggjøre avtale med E134 prosjektet om å legge VA-anlegg i tunnelen. Tas til orientering Avgrensingen som nå tas opp, har vært på høring tidligere uten at utbygger tar opp dette forholdet. Evt endringer slike endringer vil medføre ny høring. Endringen vil berøre regulert område for trafikk i reg plan for E134. Fra E134 prosjektet er holdningen at det ikke er hensiktsmessig å inngå avtale om VA anlegg i tunnelen. Det anbefales ikke å gjøre endringer nå.

97 PK Eiendom AS 176 Studie av utnyttelse i byggesone A. En fyldig uttalelse som viser konsekvens av ulike utnyttingsgrader. Anbefalingen inngår i den samlede vurdering av sona A nedenfor. Helle Kristin Ponth, Treatrumsgt 11, 149 Protesterer på planlagt gangvei og lekeplass på privat Saken vurderes i pågående gnr 7950/1 Hilde og Gudbrand Strømmen, Pecelsgt 17 Brith Thoresen Simenstad, gnr 7387/ og 7632/1 eiendom. 133 Tar opp en rekke bestemmelser om utnyttingsgrader som rekkefølgebestemmelse mellom Skrubbmoen og sone A, frikjøpsordning for bilparkering, oppfølging av krav til lekeplasser, tillatte byggehøyder, ber om å at det kan tillates hekk/gjerde opp til 150cm, og forhold rundt bygningsstruktur, estetikk og kulturmiljøer. 127 Protesterer på at deler av eiendommen er foreslått til boligformål som del av forslag til boligareal ved Rud gård ved Steglet. Per Spiten, gnr 8234/1 126 Ber om at det settes hensynsone eksplosivlager på plankartet. Ber om at tursti ut av plankartet. Asgeir Drugli, Olivos AS. Gjelder næringsareal ved Trollerudmoen. Cowi pva av Cowi AS og utbyggerbransjen i Kongsberg (13 virksomheter) 170 Ber om at det åpnes for dagligvarer, volumvarer, bilrelatert handel og virksomhet inkl bilutleie, overnatting, restaurant/vegkro/gatekjøkken på arealet. 174 Tar opp en rekke forhold ved bestemmelser med forslag til presiseringer og endringer. Parkering: Ber om at max- kravene tas ut og at antall plasser reguleringsplan. Mye av det som tas opp omfatter sentrumsplanen og utnyttelsen i denne. Det anbefales ikke å ta opp i gjen sentrumsplanen ved denne revideringen. Det anbefales å ta ut denne delen av utbyggingsforslaget for Rud gård. Forslagsstiller for Rud gård er tilskrevet om mulig endringen. Eksplosivlaget er tidligere behandlet i forbindelse med Kampestadregulering. Det er ingen nye utbyggingsområder i nærheten. Turstien er en misforståelse, det er en sonegrense som er vist på plankartet. Denne saken er behandlet i forbindelse med 1. gangs høring. Forslag t er i strid med handelsarealstrategien som er lagt til grunn i arealdelen og som formannskapet har vedtatt til høring. Anbefales ikke. Dette er en god samleuttalelse fra utbyggerne i Kongsberg. Mange av disse forslagene er vurdert

98 blir retningsgivende Det bes om at min privat areal reduseres fra 20 ti l10 m2 og at krav til flatt areal tas ut Det bes om at avstandskrav tas ut Det uttrykkes at denne er unødvendig, Det bes om at det kan tillates arker, inntrukket første etasje og store utstikkende terrasser og balkonger Ber om at målemetode angående pulttak formuleres bedre. Retningslinje om variasjon i byggehøyder bes tatt ut. Inntrukket toppetasje bør tillates Bestemmelse om kabler og ledninger i bakken er for streng og bør omformuleres fra skal til bør. 1.28Bestemmelser om 10 m skjermsone ved større næringsområder bør tas ut. Krav om minimum gesimshøyde til næringsformål bør utgå Påpeker forskjell i krav til lekeplasser mellom LNFbestemmelser og generelle bestemmelser. + merknader til formuleringer i 4 og 5. i forbindelse med vurdering av høringsuttalelser til 1. gangs høring og 1.19 anbefales endret og presisering i Forslag til ny formulering: Ved bruk av to pulttak mot hverandre, kan høyeste gesims tilsvare maksimal angitt mønehøyde når ¾ av veggflata er dekket av bygningsdel. I 1.23: Det bør skilles mellom mellom høyspendt og fordelingsnett slik at høyspendt lavere enn 25 KV og fordelingsnett skal legges i bakken. Flere av de andre punktene omfatter kvalitetskrav ved utbygging. Det anbefales ikke å redusere kvalitetskravene, disse ansees nødvendige når utnyttingsgraden økes. Endringer i 1.13, 1.19 og 1.23 er innarbeidet. Bjørn Erik Dalshagen, Påterudveien Ber om at deler av foreslått areal til boligformål (indre halvdel), bør ikke legges ut til byggeformål pga vegetasjon som fungerer som le skjerm. Tas til orientering Kongsberg Rotary med Ber om at tekst i beskrivelsen endres til sammenhengende Mange høringsuttalelser tar opp

99 underskrifter friluftskorridorer mellom sentrum og skogområdene skal opprettholdes s der korridoren er i jevn bruk. Opprinnelig tekst er: Sammenhengende friluftskorridorer mellom sentrum og skogområdene skal vektlegges Gunnar Hansen, Bregneveien Reagerer spesielt over at endring av turvei langs Lågen ved Teknologiparken er tatt ut. Ber om at denne tas inn igjen. Gamlegrenda II Borettslag ved 142 Ber om at turvei mellom borettslaget og Lågen tas ut styreleder Gamlegrenda I Borettslag ved styret 136 Ber om at forslag til turvei mellom eiendommene til borettslaget og Lågen tas ut og flyttes til Gamle Gomsrud vei. 143 og 172 Protesterer på forslag om turvei langs Lågen på Gomsrudsiden og ber om at Gamle Gomsrudvei blir benyttet til turvei Eiere av Gamle Gomsrudvei 10, 24, 28, 30 og 62. Henny Andersen, Gml Gomsrudve Protesterer på forslag om turvei langs Lågen ved Gomsrud. Torunn Jahrnes, Gml Gomsrudvei Protesterer på forslag om turvei langs Lågen ved Gomsrud. Bård Fossan, Gamle Gomsrudvei Protesterer på forslag om turvei langs Lågen med begrunnelse at denne krever inngrep i private eiendommer og at det er et godt alternativ å bruke Gamle Gomsrudvei. Kongsberg Esco AS EB nett Fraråder tursti på Escos eiendom ved Gormsrud og viser at det er lite areal og trangt. Beskriver at det er komplisert å få fram en tursti langs Lågen på Gomsrudsiden pga av elesktriske installasjoner og sikkerhetskrav. tilgang til rekreasjonsarealer og turstier/friluftskorridorer. Dette går på foreslåtte traseer, sikring av manglende korridorer/utganger, manglende opparbeidelse og manglende oppfølging av bestemmelser i utbyggingssaker (spesielt Kampestad). Dette er et viktig tema, spesielt når sentrumsområdene fortettes. Denne tematikken bør igjennomgås konkret der følgende forhold vurderes i en egen politisk sak: Kommunens oppfølging av turstier/veier i utbyggingssaker, virkemidler og ressurser til gjennomføring prioritert liste over turveier, skiløyper og korridorer som skal følges opp av kommunen. Konsekvenser for private eiendommer av turvei langs Lågen på byens østside (ved Gomsrud) Turveien langs Lågen ved Teknologiparken og Gomsrud, beholdes på plankartet i sin helhet som alternativer, inntil denne utredningen er gjennomført. Avgjørelse om turveien skal følge Gamle Gomsrudvei eller trasee langs

100 Marit og Gunnar Thorsen, Baneveien 52 Geir Ølnes, Frøydis Løken, Hanstensgt Har følgende kommentarer til forslaget om sone A: Transformasjonsområde bør stopp ved Gamle Bævergrendvei 2 og Horneløkka bør beholdes som grøntareal. Kulturminnevernområde ved Baneveien bør forlenges sørover og bevaringsområde ved Olavsgate bør omfatte nr 35 og 37. Beklager at Kongsberg har takket nei til byantikvarstilling. 144 og 155 Tar opp følgende temaer: Fortettingsområde mellom Vestsida og Teknologiparken: I utgangspunktet enig under forutsetning av noen påpekte hensyn: Ubebygd område mellom Kirkegårdsveien og Bergmannsveien; Ber om dette endres fra byggeområde næring til ikke byggeområde. At det settes bestemmelse om max byggehøyde tilsvarende 11/2 etg når nybygg grenser til eller ligger rett ovenfor bevaringsverdige hus. At nybygg i Steffenløkka må tilpasses den gamle bebyggelsen som grenser til løkka. Lågen og gjøres som del av behandlingen av denne utredningen. Turvei langs Teknoloigparken avgjøres i egen reguleringsplan. Se samlet kommentar vedr sone A Punktene som omhandler forhold i sentrumsplanen anbefales ikke å ta opp igjen nå. Forholdet mellom bevaringsverdig bebyggelse og nybygg er tatt inn i bestemmelser for områder med verneverdig bebyggelse (hensynssone). Det er også en generell bestemmelse om forholdet mellom bebyggelse med verneverdi og ny bebyggelse ( 1.17). det anbefales å opprettholde denne. Bodil Karin Moen, Bergmannsveien beboere på Raumyr Protesterer mot forslaget om økt utnyttingsgrad i sone A. Tar opp at det må bli igjen noen eiendommer som viser gammel bebyggelse, er opptatt av brannfare og at nye hus blir i samme stil som gamle. Uttalelsene i forhold til sone A kommenteres samlet. Det anbefales å arbeide videre med utviklingen i sone A etter vedtak av Hanne K Bakkerud, Olavsgt Anbefaler at området mellom Olavsgate og Baneveien opprettholdes som et sentrumsnært eneboligområde. kommuneplanens arealdel. I dette arbeidet skal det vurderes om Halvard Åsen og Lisbeth Solheim, Holst sgt Ber politikeren ikke godkjenne planen om endring av området ved Myrløkka. det skal fremmes en egen sak som forarbeide til neste Vestsida beboerforening 162 Beboerforeningen støtter innsendt høringsuttalelse fra Hilde arealplanrevidering eller om det

101 og Gudbrand Strømmen. Beboerforeningen ønsker ikke at fortetting skal gå på bekostning av områder med bevaringsverdig bebyggelse. Krav til lekeplasser, grøntområder og arealer til uteområder må ikke reduseres. Parkeringskravene må overholdes og det må ikke gis dispensasjoner, det henvises også til saken om parkering i Skauløkka. Kommunen må ikke godkjenne reduserte parkeringskrav, heller ikke i forhold til kontor. Anne Marie Olsen 143 Er ikke for fortetting ( i sone A) fremmes en egen områdereguleringsplan. Innholdet i utredningen er: Virkemidler for å løses kvalitetskravene i infrastrukturen med spesielt felles lekeplasser og gater. Ytterligere differensiering av sone A Forholdet til eksiterende bebyggelse Inntil denne saken er behandlet må det settes bestemmelser om utbyttingsgrader. For sone A utenfor sentrum settes BYA 60% og MUA 75m2. Dette er innarbeidet i bestemmelsene. Britt Odny Stordalen, Asbjørnsensvei Meddeler at hun er motstander av å legge ut omsøkt boligtomt i Alf Prøysensvei. Området brukes til lek og gangveien brukes til skolevei samt at utbygging vil forringe kvalitetene i området. Tove Nicolaysen, Alf Prøysensvei Protesterer ikke, men henstiller utbygger av boligtomt ved Alf Prøysensvei til å ta hensyn ved utbyggingen. Dette går på landskapshensyn, ivareta at det forblir en grønn korridor og hensyn til fuglelivet. Ruth Gunnarson 137 Likelydende uttalelser om at forslaget om spredt Hans Gunnarson 150 Axel Gunnarson 151 Stephan Jorem 164 boligbebyggelse med inntil 8 nye enheter og til sammen max 10 boenheter i gruppe medregnet eksisterende bebyggelse støttes. Det anbefales å sette som forutsetning for fradelingen, at det skal opparbeides en snarvei med kvalitet som en gruset turvei med bredde minst en meter og at det skal være et fysisk skille mellom boligtomta og turveien. Tas til orientering

102 Anette Midtlien 165 Tine Fjogstad, Jan Vidar Nilsen 175 Som naboer til foreslått nytt boligområder, støttes dette. Det påpekes at adkomstveien må dimensjoneres til utvidet bruk. Cowi pva Kåre Birkeland, gnr 7688/1 186 Ber om at et grøntområde i tilknytning til regulert ubebygd boligområde ved eiendommen endres til boligformål. Begrunnelsen er at da kan hele det omsøkte område bygges ut med adkomst fra Sofie Hartmannsvei. Tas til orientering Denne endringen kan muligens være fornuftig. Det er imidlertid ikke utredet konsekvenser i forhold kulturminner, skred/rasfare eller til friluftsliv. Det anbefales derfor ikke å gjøre denne endringen nå, et slikt endringsforslag burde ha vært fremmet senest ved ordinær høring.

103 Y Y Y Y Y Kommuneplanens arealdel TEGNFORKLARING BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL nr.1) nåværende fremtidig BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL nr.6) Boligbebyggelse nåværende Sentrumsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Forretning Drikkevann Tjenesteyting HENSYNSONER (PBL ) Fritids- og turistmål Råstoffutvinning Hensyn friluftsliv H530 Bevaring kulturmiljø H570 Hensyn landbruk Infrastruktursone Krav vedr. infrastruktur Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging etter lov om kulturminner Sikringsone - Nedslagsfelt drikkevann Støysone H510 Faresone - Ras- og skredfare Faresone - Flomfare H310 Infrastruktursone H410 Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Idrettsanlegg Andre typer bebyggelse Uteoppholdsareal Grav og urnelund Kombinert bebyggelse og anleggsformål SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 11-7 nr.2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Bane fremtidig H410 H720 H730 H110 H299 H320 Bestemmelseområde Parkering GRØNNSTRUKTUR (PBL nr.3) X Grønnstruktur Naturområde Turdrag Friområde Park Kombinerte grønnstrukturformål FORSVARET (PBL nr.4) Forsvaret Skytefelt / øvingsområde LINJE- OG PUNKTSYMBOLER (PBL2008) Bestemmelsegrense Angitthensyngrense Midtlinje vassdrag Kraftledning Planens begrensning Formålsgrense Hovedveg Samleveg Adkomstveg Gang/sykkelveg Turveg/turdrag Skitrekk Jernbane LANDBRUK-,NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL nr.5) LNFR-areal, spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse LNFR-areal, spredt bolig-, bebyggelse SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kartmålestokk 1: m Ekvidistanse 20m Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 SAKSNR. Datert DATO Rev. Kunngjort Kommunestyrets vedtak: Offentlig ettersyn fra til 2. gangs behandling i formannskapet 2/ / Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i formannskapet Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Kart-teknisk framstilling: Kart og geodataseksjonen X X X SIGN.

104 Y Y Y Y Y Y Kongsberg byområde Kommuneplanens arealdel TEGNFORKLARING BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL nr.1) nåværende fremtidig Boligbebyggelse Sentrumsformål Forretning Drikkevann Tjenesteyting HENSYNSONER (PBL ) Fritids- og turistmål Råstoffutvinning Hensyn friluftsliv H530 Bevaring kulturmiljø H570 Hensyn landbruk Infrastruktursone Krav vedr. infrastruktur Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging etter lov om kulturminner Sikringsone - Nedslagsfelt drikkevann Støysone H510 Faresone - Ras- og skredfare Faresone - Flomfare H310 Infrastruktursone H410 Næringsbebyggelse Idrettsanlegg Andre typer bebyggelse Uteoppholdsareal Grav og urnelund Kombinert bebyggelse og anleggsformål SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 11-7 nr.2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Bane fremtidig H410 H720 H730 H110 H299 H320 Bestemmelseområde Parkering GRØNNSTRUKTUR (PBL nr.3) Grønnstruktur Naturområde Turdrag Friområde Park Kombinerte grønnstrukturformål FORSVARET (PBL nr.4) nåværende Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Fritidsbebyggelse BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL nr.6) Forsvaret Skytefelt / øvingsområde LINJE- OG PUNKTSYMBOLER (PBL2008) Bestemmelsegrense Angitthensyngrense Midtlinje vassdrag Kraftledning Planens begrensning Formålsgrense Hovedveg Samleveg Adkomstveg Gang/sykkelveg Turveg/turdrag Skitrekk Jernbane LANDBRUK-,NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL nr.5) Kartmålestokk 1:15000 LNFR-areal, spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse m Ekvidistanse 5m LNFR-areal, spredt bolig-, bebyggelse Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 SAKSBEHANDLING IFLG.PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN Datert Rev. Kunngjort Kommunestyrets vedtak: Offentlig ettersyn fra til 2. gangs behandling i formannskapet 2/ / Offentlig ettersyn fra til gangs behandling i formannskapet Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Kart-teknisk framstilling: Kart og geodataseksjonen Jondalen Efteløt X X Y Hvittingfoss Y X Y Y X

105 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/2851 Eventuelt formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja... Sett inn saksutredningen over denne linja

106 Kongsberg kommune Saksprotokoll Utvalg: Styre for Kongsberg kommunale eiendom Møtedato: Sak: 22/14 Resultat: Arkivsak: 14/858 Tittel: Saksprotokoll - 1. TERTIALRAPPORT KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF Behandling: Det ble stilt spørsmål ved tiltak som er iverksatt for å bedre situasjonen i fht merforbruk lønn innen renhold, og hvordan de ansatte er involvert i dette. Styret får seg forelagt et notat om saken til neste ordinære møte. STYRETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Økonomirapport 1. tertial 2014 Kongsberg kommunale eiendom KF tas til orientering.

107 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristoffer Grette Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/ TERTIALRAPPORT 2014 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF ::: Sett inn innstillingen under denne linja EIENDOMSDIREKTØRENS ANBEFALTE INNSTILLING: Økonomirapport 1. tertial 2014 Kongsberg kommunale eiendom KF tas til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Organisasjonssak Vedlegg: Rapport byggprosjekter KKE KF, pr 30. april Ingress: Denne saken bygger på styrets vedtak av særbudsjett for Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE) den Dette vedtaket baserer seg igjen på kommunestyrets budsjettvedtak fra Saken gir et bilde av foretakets regnskapssituasjon ved utgangen av 1. tertial Utredning Driftsregnskap: Pr har KKE et regnskapsresultat som er 0,1 millioner dårligere enn periodebudsjett, se vedlegg.

108 KKE KF Pr. APRIL 2014 Resterend Årsbudsjett 2014Regnskap hittil i år Periodebudsjett Avvik Prognose avvik e bevilg kr kr. % kr. % kr kr kr. Inntekter 116 Salgsinntekter % % Refusjoner % % Overføringer 0 0 #DIV/0! 0 #DIV/0! Finanstransaksjoner % % Sum inntekter % % Kostnader 110 Lønn % % Netto lønnskostnad % % Varer / tjenester, egenprodusert % % Varer / tjenester, erstatningskjøp % 54 1% Overføringsutgifter % % Finansieringsutgifter % 1 0% Sum kostnader % % Driftsresultat % % Foretaket har samlet sett et merforbruk på lønnskostnader på 0,9 millioner kroner. Her har renholdsavdelingen et merforbruk på 0,5 millioner kroner etter 4 måneder. Det er iverksatt tiltak for å bedre denne situasjonen. Det er også mindre inntekter på refusjon sykelønn enn budsjettert, men dette har sammenheng med lavere bruk av vikarer og er totalt sett et positivt avvik. Når det gjelder kjøp av varer/tjenester er forbruket 1,1 millioner lavere enn periodebudsjett. Dette skyldes hovedsaklig at man er senere igang med vedlikeholdstiltak enn budsjettert. KKE leverer vedlikeholdstiltak tilsvarende avtalt nivå i husleiekontraktene også i For inntektssiden er det små avvik utover mindre mva-refusjon enn budsjettert og nevnte sykerefusjon. Mindre mva-refusjon skriver seg fra lavere aktivitet enn budsjettert hittil og har også en mindre kostnad enn budsjettert. Totalt sett prognoserer KKE med et resultat som er lik budsjett for Investeringsregnskapet: KKEs investeringsregnskap består av nybyggprosjekter og byggutviklingsprosjekter. Byggutvikling er arbeider på eksisterende eiendommer som ikke skal klassifiseres som vedlikehold, dette er oppgraderinger av byggene til et høyere nivå. Vedlikehold er å opprettholde byggets standard. KKE sin oppsummering av nybyggprosjektene og byggutviklingstiltakene ligger som vedlegg til saken. Pr utgangen av april viser rapportene at KKE har kontroll i forhold til budsjett. Skoleprosjektene er nå i gang, og risiko for kostnadsavvik er flyttet over til utførende entreprenør. Omsorgsboligene i Hvittingfoss er i sluttfasen, og det rapporteres ikke om avvik her. Når det gjelder krisesenter, barnehage og tverrfaglig familiesenter er det ingen avvik i forhold til budsjett pr utgangen av april. Konklusjon: Eiendomsdirektøren mener KKE har god kontroll på driften i forhold til budsjett i 2014.

109 Rådmannens uttalelse: Rådmannen er forelagt saksframlegget før utsendelse til KKEs styre, og har ikke fremmet noen uttalelse.... Sett inn saksutredningen over denne linja

110 KKE styret Referat og informasjonssaker KKE forvaltning som bestiller / utfører Status bestillinger Fra KKE forvaltning til KKE produksjon KKE forvaltning har bestilt tjenester fra KKE produksjon i 2014 på utarbeidelse av tiltaksplaner for vedlikehold og byggutvikling, gjennomføring av vedlikeholds- og byggutviklingstiltak ut fra utarbeidede tiltaksplaner, bygningsdrift og renholdstjenester. Evt justert bestilling på gjennomføring av tiltak med frist Bestillingen er inklusive utarbeidelse av planer utført av KKE produksjon avdeling plan og utvikling. Avdeling formålsbygg Utarbeidelse av tiltaksplaner/gjennomføring av vedlikeholdstiltak - budsjett 2014 MNOK 14,4+10 Utarbeidelse av tiltaksplaner/gjennomføring av byggutviklingstiltak - budsjett MNOK 119,1 Bygningsdrift - budsjett 2014 MNOK 20,5 Renholdstjenester - budsjett 2014 MNOK 25,1 Avdeling annen eiendom Utarbeidelse av tiltaksplaner/gjennomføring av vedlikeholdstiltak - budsjett 2014 MNOK 0,9 Bygningsdrift - budsjett 2014 MNOK 0,9 Renholdstjenester - budsjett 2014 MNOK 0,5 Avdeling bolig Utarbeidelse av tiltaksplaner/gjennomføring av vedlikeholdstiltak - budsjett 2014 MNOK 7 fredrbygningsdrift - budsjett 2014 MNOK 2 Renholdstjenester - budsjett 2014 MNOK 1 Eksisterende tiltaksplaner er justert av KKE produksjon avd plan og utvikling. Justert bestilling til KKE produksjon vil bli foretatt i løpet av mai. Fra Kongsberg kommune som bestiller til KKE forvaltning Status bestilte prosjekter nybygg / byggutvikling: Raumyr skole Bestillingsbrev datert , justert hhv og parallell skole 1-7, tilrettelagt for 4. Samlet BTA 7341 m2. Budsjett MNOK 320, inklusive forsterket enhet, flytting av Lundeløkka samt innløsning av kommunal bolig i Raumyrveien 16. Totale leiekostnader beregnet til MNOK 30,6 i 2013-tall. Avtalt ferdigstillelse for Raumyr skole Nye lokaler til Lundeløkka beregnet ferdig våren Fremdrift 4 uker foran opprinnelig plan. Overordnet fremdriftplan og økonomiske rammer følges. Kommunikasjon med bruker og naboer er ivaretatt. Det mangler godkjenning fra Arbeidstilsynet vedr lærerarbeidsplasser. Årsak er strengere håndtering av gjeldende regelverk. Ny dokumentasjon er oversendt. Deler av skolen er flyttet til midlertidige paviljonger på skolens område under byggeprosessen. Riving av gammel skole startet Grunnarbeider starter Entreprenør har fokus på sikkerhet for elevene med skole i bruk parallelt med byggeprosjekt. Arealer til Lundeløkka er midlertidig flyttet til eksisterende paviljong ved Vibehaugen barnehage. Denne flytteprosessen viste seg å være mer krevende enn beregnet. Flytting av Lundeløkka til permanente lokaler i KDT-bygget er bekreftet av Helse- og omsorgstjenesten i mail datert Ombygging av KDT-bygget starter når den nye skolen er ferdigstilt. Beregnet overtakelse vår/sommer Flytting av Lundeløkka både midlertidig og permanent er inklusive i prosjektet med MNOK 23.

111 Det er ikke planlagt ombygging/renovering av svømmehall og garderobeanlegg i KDT-bygget. Disse arealene vil fortsette å være i bruk av Raumyr skole/forsterket enhet som i dag. Kongsgårdsmoen skole Bestillingsbrev datert , justert hhv og parallell skole 1-7, tilrettelagt for 3. Samlet BTA 4850 m2. Eksisterende gymbygg opprettholdes. Budsjett MNOK 208. Totale leiekostnader beregnet til MNOK 19,8 i 2013-tall. Avtalt ferdigstillelse for Kongsgårdsmoen skole Overordnet fremdriftplan og økonomiske rammer følges. Riving av eksisterende skole er gjennomført. Deler av skolen er flyttet til midlertidige paviljonger på skolens område under byggeprosessen. Det mangler godkjenning fra Arbeidstilsynet vedr lærerarbeidsplasser. Årsak er strengere håndtering av gjeldende regelverk. Ny dokumentasjon er oversendt. Idrettesparken barnehage Bestillingsbrev datert for bygging av barnehage med 4 avdelinger med opsjon på ytterligere 2. Budsjett MNOK 40 ved 4 avdelinger, MNOK 44 ved 6 avdelinger. De økonomiske rammene skal overholdes. Opprinnelig avtalt ferdigstillelse Utsatt til Revidert planforslag levert Kongsberg kommune Konkurransegrunnlag ble utlyst den med innleveringsfrist beregnet byggestart september 2014, byggetid 10 mndr for 4 avdelings barnehage. Det er per i dag usikkerhet rundt reguleringsplan og entreprisekostnad. Vibehaugen barnehage Bestilling fra KK v/oppveksttjenesten datert på barnehage med 4 avdelinger. Budsjett MNOK 40 for 4 avdelinger. Tomt må kjøpes. Tomtekostnad ligger ikke inne i prosjektets budsjett. Opprinnelig avtalt ferdigstillelse Utsatt til Det er foreløpig meldt fra planmyndighetene at ved permanent omregulering av området til offentlig formål vil det stilles krav om at området som omfatter HBVs arealer vil måtte medtas i ny reguleringsplan. Dette plankravet kan være til hinder for ønsket fremdrift. Dersom KKE får avklart at planområdet kan avgrenses, gjennomføres prosjektet etter bestilling, gitt at kjøp av tomt blir finansiert. Hvis ikke planområdet kan avgrenses bør det også vurderes andre alternativer. Ferdigstillelse ses også i sammenheng med fremdrift på Idrettsparken barnehage. Omsorgsboliger - Hvittingfoss Bestilling fra KK v/helse- og omsorgstjenesten (HO) datert på 8 omsorgsboliger med smarthusteknologi og base for HO. BTA 792,5. Budsjett MNOK 24,9. Husleie for boligene og fellesarealer bekostes av de enkelte leietakerne til markedsleie. Muligheter for innlånsordning på linje med øvrige omsorgsboliger vurderes. Leiekostnad for basen belastes HO. Klart for overtakelse for bestiller Byggeprosjektet holder fremdriftsplan med overlevering til bestiller Det vil bli utarbeidet prospekt og beregnet markedsleie for husleie. Kongsberg Krisesenter Bestillingsbrev fra KK v/helse- og omsorgstjenesten (HO) datert , revidert Bestillingen gjelder et bygg på BTA 398 m2. Eventuelle øvrige bygg på eiendommen vil måtte komme som tilleggsbestilling. Budsjett MNOK 15,5 inkl mva. Budsjettet er endret til MNOK 20 inkl mva og inventar. Endring har ingen økonomisk konsekvens for bestiller. Avtalt ferdigstillelse Det ble gjennomført konkurranse, hvor kun en tilbyder ga pris. Denne prisen var langt over hva en kunne forvente, og konkurransen ble derfor ansett som mislykket. KKE har forhandlet avtale med totalentreprenør. AG entreprenør AS er valgt som entreprenør.

112 Riving av eksisterende krisesenter, enebolig og garasjer på byggetomt er medregnet. Budsjettet er endret til MNOK 20 inkl mva og inventar. Endring har ingen økonomisk konsekvens for bestiller. Prosjektet forutsettes levert som bestilt. Helsestasjon/familiesenter i Hvittingfoss Bestillingen per mail fra oppvekst på tilbygg BTA 60 m2 til helsestasjon på Hvittingfoss skole. Bestillingsbrev inkl husleie med kapitalkomponent er under utarbeidelse av KKE. Det er avsatt MNOK 2,925 til prosjektet. Leieforholdet i dagens lokaler utgår Bygget er planlagt ferdigstilt til denne dato Kirsten Wolff Enhetsleder KKE forvaltning

113 KKE KF Pr. APRIL 2014 Resterend Årsbudsjett 2014Regnskap hittil i år Periodebudsjett Avvik Prognose avvik e bevilg kr kr. % kr. % kr kr kr. Inntekter 116 Salgsinntekter % % Refusjoner % % Overføringer 0 0 #DIV/0! 0 #DIV/0! Finanstransaksjoner % % Sum inntekter % % Kostnader 110 Lønn % % Netto lønnskostnad % % Varer / tjenester, egenprodusert % % Varer / tjenester, erstatningskjøp % 54 1% Overføringsutgifter % % Finansieringsutgifter % 1 0% Sum kostnader % % Driftsresultat % %

114 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Maria Engedahl Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/2935 Økonomirapport periode Formannskapets budsjettområde RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Økonomirapport for periode formannskapets budsjettområde - tas til orientering. Organisasjonssak Ingress: Regnskapet viser et netto merforbruk i driften på 0,461 mill. kroner. I mai er det mottatt Kongsbergs andel av overskudd fra Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal som ikke er innarbeidet i budsjettet, 1,197 mill. kroner. Ikke realisert innsparing fra tidligere år er største delen av årsaken til merforbruk. Det er funnet løsning innsparingskravet i 2014 som vil bli justert i budsjettet i juni. Etter fem måneders drift ser ikke rådmannen vesentlige avvik som forutsetter politiske endringstiltak innenfor området denne rapporten omfatter. Per mai forventes det et årsresultat i balanse. Økonomirapporten anbefales derfor tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 2012 og etterfølgende år. Første rapport ble lagt fram i mars. Det legges ikke fram rapport med status per og Rapportene skal ta for seg status per utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett, og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Bakgrunn: Økonomirapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 120/13 og sak 29/14 «Budsjettjustering drift endret rammetilskudd som følge av vedtatt statsbudsjett og andre endringer i drift». Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er foretatt enkelte interne tilpasninger.

115 Faktaframstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapsresultater for følgende seksjoner: Avd. grp IT-drift Avd. grp Kommuneadvokat Avd. grp Politisk ledelse Avd. grp SUV - Samfunnsutvikling og omdømme Avd. grp Personal (inklusiv innbyggerkontakt og informasjon) Avd. grp Økonomi Avd. grp Kommuneledelse inkl. kommunalsjefer Hovedtall for formannskapets budsjettområde ved utgangen av periode 5/2014 vises i tabellen nedenfor: Driftsutgifter og /-inntekter I forhold til periodisert budsjett ligger driftsutgifter 0,636 mill. kroner høyere enn måltallet. Inntektene ligger 0,175 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk er 0,461 mill. kroner. Refusjon sykelønn omfatter 4 perioder og ligger 0,405 mill. kroner over periodisert budsjett. Netto merforbruk lønn er dermed 0,578 mill. kroner. Netto merforbruk vises for avdelingene it-drift, kommuneadvokat, politisk ledelse og kommuneledelse. Resterende avdelinger viser netto mindreforbruk eller tilnærmet lik periodisert budsjett. Eventuelle tiltak beskrives under den enkelte seksjon nedenfor IT-drift

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/13 13/5305 ØKONOMIRAPPORT PERIODE 1-10 2013 - HOVEDTALL

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/13 13/5305 ØKONOMIRAPPORT PERIODE 1-10 2013 - HOVEDTALL Kongsberg kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 2.11.213 Tid: kl. 9. MØTEINNKALLING Protokoll fra møtet 3.1.213. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 86/13 13/535 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-153, FE-200 14/259 14/6383 Lise Bråten 26.09.2014 Budsjettregulering/regnskapsrapport 3-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 03.12.2015 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre`

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 19.03.2014 kl. 14:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. KOMMUNE DØNNA MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 24.06.2014 Tid: kl. 09.30 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-14/13737-1 91754/14 06.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING TID: 14.10.2014 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 30. Varamedlemmer

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

REFERATSAKER FORMANNSKAPET SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 25.08.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 18.08.2011 Gyldig forfall meldes til ordfører Knut. H. Olsen tlf 99 20 46

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2013/4646-1 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 14.06.2013

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste Trøgstad kommune Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 06.06.2016 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vestby kommune Formannskapet

Vestby kommune Formannskapet Vestby kommune Formannskapet Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2006 Tid: 17:00 MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte

Detaljer

Administrasjonsutvalgets medlemmer

Administrasjonsutvalgets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalgets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 11.06.2015

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune TID: 16.03.2015 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING

DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Møtested: Kommunehuset - møterom Dønnamannen Møtedato: 09.06.2011 Tid: kl 09:00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-29187/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.09.2013 Saksframlegg Tertialrapport for Søgne kommune - Andre tertial Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.03.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: ØKONOMIMELDING 3/2011. Økte skatteinntekter SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: ØKONOMIMELDING 3/2011. Økte skatteinntekter SAKSPAPIR SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/10989 I I Arkiv Jom:alpostID: sakd.: 11/2522 I Saksbehandler: Gunar Sveen Sluttbehandlede vedtaksmnstans: Kommunestyre Sak nr.: 013/12 FORMANNSKAP Dato: 28.11.2011 041/12 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Lardal kommune. Kommuneplanens arealdel 2013-2022. Vedtak

Lardal kommune. Kommuneplanens arealdel 2013-2022. Vedtak Side 1 av 9 Lardal kommune Saksbehandler: Morten Ulleberg Telefon: 33 15 52 06 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 13/2715 Kommuneplanens arealdel 2013-2022. Vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet

Detaljer

Drammen bykasse 2011. Økonomirapport pr. 31. mai 2011

Drammen bykasse 2011. Økonomirapport pr. 31. mai 2011 Drammen bykasse 2011 Økonomirapport pr. 31. mai 2011 Rådmannen i Drammen 1. juli 2011 1. Sammendrag/hovedpunkter Bykassens økonomiske status pr. utgangen av mai bekrefter i hovedsak det bildet som lå til

Detaljer