Faglig og pedagogisk arbeid med digital eksamen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglig og pedagogisk arbeid med digital eksamen"

Transkript

1 Juni 2015 Faglig og pedagogisk arbeid med digital eksamen Sluttdokument fra en arbeidsgruppe for digitale vurderingsformer våren Innledning Arbeidet med vurdering og eksamen er en stor og viktig del av en høgskoles virksomhet. Det er også et område som ikke foreløpig er digitalisert i den grad det er ønskelig. Dette er utgangspunktet for en lengre prosess, både i vår egen høgskolen og nasjonalt. Arbeidet med systematisk digitalisering av eksamensfeltet i Høgskolen i Hedmark begynte med en utredning i 2012 (Foss, Løken, & Stevik, 2012). Det har så vært gjort en del utprøving og erfaringsoppsummering etter det, og flere drøftinger i høgskolens utdanningsutvalg og strategiske ledergruppe. Prorektor for utdanning er ansvarlig for prosessen. Informasjon om arbeidet med digitalisering av eksamen i høgskolen er samlet på høgskolens hjemmesider under meny Student Eksamen Digital eksamen. Her kan en få et bilde av den prosessen dette dokumentet inngår i. Vi står altså foran en full digitalisering av hele eksamensprosessen, fra planlegging og forberedelse, via gjennomføring til sensurering og etterarbeid. Dette vil gi oss en rekke fordeler administrativt og utfordringer teknisk, men vi ser også de mulighetene som åpner seg på det faglige og pedagogiske området, med mange ulike typer oppgaver, mer eller mindre bruk av nettet og andre ressurser, og nye måter å sensurere på. Vi ønsker med dette dokumentet å begynne og bygge et grunnlag for en faglig og pedagogisk utvikling knyttet til digitaliseringen av eksamen. Våren 2015 har en arbeidsgruppe for digitale vurderingsformer vært i funksjon i høgskolen. Gruppa som i hovedsak har bestått av faglig tilsatte, har gjennomført tre møter med drøftinger, vurdert egen praksis og gitt innspill til dette dokumentet. Dokumentet er ellers forfattet av Svein Foss basert på drøftingene i gruppa. I gruppa deltok: Svein Foss (leder), Knut Øystein Høvik, Randi Taarud og Bård Uri Jensen fra avdeling LUNA, Trine Bjerva, Anna-Lena Westby Pedersen og Toril Merete Nysæter fra avdeling FH, Lisbeth Dahl Berglund fra avdeling ØLR, Åshild Vassend Holm fra avdeling AØL og Ellen Nierenberg fra Høgskolebiblioteket. Gruppas arbeid avsluttes i juni, men samtidig etableres et pilotprosjekt for digital eksamen i høgskolen som vil vare ut De fagmiljøene som involveres i dette prosjektet vil da danne et nytt miljø for faglig og pedagogisk utvikling av digital eksamen. Dokumentet som foreligger her samler en del momenter vi mener kan være aktuelt å bygge på for dette videre arbeidet.

2 2 Digitalisering av ulike typer eksamen Vi begynner med en oversikt over eksamensfeltet. I høgskolens eksamensforskrift listes opp syv ulike typer av eksamen. I det følgende går vi enkelt gjennom hvordan disse ulike eksamenstypene i praksis kan organiseres på ulike måter, og hvordan de kan tenkes digitalisert. Dette kan gi oss en viss oversikt over bredden i hva eksamen og digitalisering i praksis kan handle om. Noen av disse formene er som nevnt allerede mer eller mindre digitalisert, men vi lager her en samlet oversikt uavhengig av hva som er status for dette i høgskolen nå. Skriftlig prøve En skriftlig prøve kan organiseres - individuelt eller i gruppe - som skoleeksamen, hjemmeeksamen eller annen type innlevering - med eller uten hjelpemidler - som essay/langsvarsoppgave, kortsvarsoppgaver, flervalgsoppgaver eller andre typer oppgave - eller kombinasjoner av disse Skriftlige prøver kan digitaliseres ved at - oppgaven skrives og deles ut digitalt - hjelpemidlene kan være digitale og nettbaserte - studentene skriver og leverer besvarelsen digital - studentene samarbeider i grupper digitalt - sensur skjer digitalt (Som en ser i neste kapittel utgjør skriftlig prøve mange varianter som til sammen står for ca. 80 % av høgskolens eksamener.) Muntlig prøve En muntlig prøve kan organiseres - individuelt eller i gruppe - med eller uten hjelpemidler studenten kan eller skal bruke under eksamen Muntlige prøver kan digitaliseres ved at - studentene kan få oppgaver om innbefatter bruk av digitale medier - eksamen foregår via videokonferanse eller nettmøte - administrasjon, notater og sensur skjer digitalt Praktiske prøver og arbeider Denne eksamensformen kan organiseres - individuelt eller i gruppe Praktiske prøver og arbeider kan digitaliseres ved at - prøven eller arbeidsoppgavene utføres i digitale medier - administrasjon, notater og sensur skjer digitalt Framvisninger og framføringer Slike former kan organiseres - individuelt eller i grupper - med eller uten hjelpemidler studentene skal bruke 2

3 Fremvisninger og fremføringer kan digitaliseres ved at - fremvisning skjer med bruk av digitale medier - fremføring filmes og vises som opptak - administrasjon, notater og sensur skjer digitalt Mappevurdering (de deler av mappen som inngår i sluttvurderingen) Mappevurdering kan organiseres ved at - mappene inneholder ulike typer innhold - innhold til sluttvurderingen velges ut på ulike måter Mappevurdering kan digitaliseres ved at - mappen og innholdselementene i mappen er digitale - administrasjon og sensur skjer digitalt Bedømmelse av utført laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, rapporter eller annen dokumentasjon Dette kan organiseres på en rekke ulike måter Slik bedømmelse kan digitaliseres ved at - arbeidet som skal bedømmes gjøres med digitale medier - rapport om arbeidet skrives og leveres digitalt - administrasjon og sensur skjer digitalt Vurdering av veiledet praksis regnes i eksamensforskriften også som en type eksamen, men dette er ikke en type vi mener det er naturlig å drøfte her. 3 Eksamensstatistikk 4 De nye IT-systemene for digital eksamen I forbindelse med digitalisering av eksamensvirksomheten har det etter hvert kommet på plass brukbare IT-systemer også snakker godt med våre administrative systemer. Derfor kan vi nå prøve ut og skaffe oss erfaringer med disse. Nedenfor ser vi på hva disse systemene gir av muligheter for den faglige og pedagogiske delen av eksamensarbeidet, og hvilke premisser de legger. Administrativ klargjøring Eksamensadministrasjonen setter opp eksamen i eksamenssystemet ved å velge riktig eksamen fra de som er registrert i FS. Riktige studenter er allerede tilknyttet, og administrasjon legger i tillegg inn riktig faglige ansvarlige og sensorer slik dette er registrert i FS. Faglig klargjøring Faglig ansvarlig kan gå inn i systemet for å utforme oppgavene, enten ved å laste opp en oppgave i en klargjort fil, eller ved å bruke de forfatterverktøyene som ligger i systemet. Disse verktøyene åpner for å utforme oppgaver og svaralternativer på mange ulike måter. Grunnlagsinformasjon 3

4 og selve oppgavene kan utformes med tekst eller bilder, eller for den saks skyld lyd eller video. Svarene kan gis som korte tekster eller lange tekster (essay) eller de kan også gis som en rekke ulike typer flervalgssvar. Det skilles mellom svartyper som kan rettes automatisk og manuelt. Det kan også lages en sammensatt oppgave med ulik form og tidsbegrensning på ulike deloppgaver. Studentenes forberedelse Studentene skal gjennomføre eksamen på egen datamaskin, og må gjøre visse forberedelser til dette. Det handler om installasjon av et «låseprogram» og utprøving av om egen maskin fungerer godt i forhold til eksamenssystemet. Det bør legges opp et treningsopplegg for eksamensgjennomføring, og arrangeres prøveeksamen som studentene kan ta når de ønsker på forhånd. Gjennomføring Etter å ha logget seg inn vil studentene på gitt tidspunkt få tilgang til riktige oppgaver i eksamenssystemet. Det har egne funksjoner som kan hindre eller åpne studentenes tilgang til nettet og til ressurser på egen PC. Ved bortfall av nettforbindelse finnes det sikringsmekanismer som skal hindre problemer for studentene. Innlevering skjer i systemet, og studentene kan få kvittering og kopi av besvarelse om det er ønskelig. Vakter, IT-tjeneste og administrasjon har muligheter til visse former for oversikt, overvåking og logging av aktivitet underveis. Tid til besvarelse kan utvides individuelt om det er aktuelt. Sensur Når eksamen er avsluttet vil plagiatkontroll gjennomføres og rapport fra denne gjøres tilgjengelig for sensorene sammen med besvarelsene. Den enkelte sensor kan lese besvarelsene på ulike måter, gjøre seg notater, gi poeng, skrive kommentarer og angi karakterforslag på ulike måter og nivåer. Sensor kan også om ønskelig skrive kommentarer studenten får tilgang på. Sensurmøter kan gjennomføres på ulike måter og en kan eventuelt se hverandres karakterforslag på forhånd. Etterbehandling Etter sensur ligger mye av grunnlaget for eventuell begrunnelse og klagebehandling allerede i systemet og kan forenkle og sikre dette arbeidet. Administrativt overføres karakterene fra ferdig sensur til FS og arkivering. 5 Eksempler fra vår egen høgskole Det er de siste årene gjort en del prosjekter, aktiviteter og drøftinger for utvikling av eksamensfeltet i høgskolen, og vi løfter her fram noen korte beskrivelser av dette. Gjennomgang i arbeidsgruppa for digitale vurderingsformer vinteren 2015 Noe av arbeidet vi fikk gjort i arbeidsgruppa var å gjennomgå og drøfte noen eksamener fra deltakernes egen undervisningshverdag, med fokus på videreutvikling og digitalisering av disse. Vi har her sammenfattet noen hovedtrekk i dette arbeidet. - I emnet Medikamentregning brukes en nettbasert læringssti i Fronter som må være gjennomført og bestått. Eksamen er individuell 3 timers skriftlig prøve som vurderes til 4

5 Bestått/Ikke bestått, og som må være feilfri for å være bestått. Dette er en eksamen der digitalisering med automatisk retting er ønskelig, men det er også behov for å kunne se og vurdere utregningsmåten, som er like viktig som svaret. - I emnet Anatomi og fysiologi. (BA sykepleie og BA tannpleie) er det obligatoriske arbeidsoppgaver i tillegg til en individuell 4 timers skriftlig eksamen. I emnet Ernæring, fysiologi og treningslære (BA folkehelse, Ba idrett, BA faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, Årsstudium idrett) er det obligatoriske oppgaver som nettbaserte quizer og aktiv deltakelse i praktiske opplegg. I tillegg er det 6 timers skriftlig eksamen. En ser her for seg mer samarbeid om eksamen mellom to emner som har mye felles. For eksempel kan halve eksamen være delvis felles og delvis ulike kortsvarsoppgaver for ulike utdanninger, som rettes automatisk. En kan da utnytte et samarbeid om en større samling av kortsvarsoppgaver mellom flere fagmiljøer. Det er også behov for å kunne legge slike eksamener på ulike tider av året for ulike grupper. Automatisk vurderte kortsvarsoppgaver kan kombineres med langsvarsoppgaver som vurderes manuelt av lærer. Når en tar i bruk et nytt digitalt eksamenssystem er det ønskelig at dette også kan brukes til obligatoriske arbeidskrav, slik at studentene blir vant til eksamensmiljøet før eksamen. (Det bør også her nevnes at det nå planlegges en nasjonal eksamen i BA sykepleie, og at dette i så fall kan gjøre det utfordrende å tenke samordning på tvers av emner og studier i fremtiden). - I emnet Innovasjon, entreprenørskap og personlig utvikling brukes mappevurdering der alle oppgaver må være bestått og samlet teller 60 % av karakteren. I tillegg er det en 48 timers hjemmeeksamen som teller 40 %. Alt organiseres i Fronter. En tenker her at bruk av flervalgsoppgaver kan være aktuelt som videreutvikling av eksamensordningen. - I emnet Innovasjon og entreprenørskap er det obligatorisk gruppeoppgave og muntlig fremføring som må være bestått. Eksamen er 48 timers skriftlig hjemmeeksamen, og alt organiseres i Fronter. - I Praktisk Pedagogisk utdanning er undervisningen samlingsbasert. En ser her for seg at noe samlingstid kan erstattes av obligatoriske nettseminarer. Mappeeksamen kan også gjøres om til tre dagers hjemmeeksamen. Til muntlig eksamen gis det tre case som studentene må forberede i løpet av tre døgn før eksamen, og har tre døgn på seg til dette. Ett av casene blir gjenstand for eksaminering. - I norsk på grunnskolelærerutdanningen er det nå tatt i bruk digital mappeeksamen. Det er litt ulike meninger om hvorvidt dette er en eksamensform som egner seg for ferske unge studenter. Det er også en tydelig erfaring at det i slike utdanninger er vanskelig å endre enkeltelementer uten å måtte vurdere hvordan dette påvirker helheten av eksamener og arbeidskrav, både i emnet og i større sammenheng. - I emnet Virksomhetenes økonomi er det lagt opp en eksamensordning som skal kunne eksaminere svært mange studenter med liten ressursbruk ved at hele eksamen rettes automatisk. Alle obligatoriske arbeidsoppgaver i emne løses i Excel med automatisk retting og tilbakemelding til studenten. Eksamen består av en 4 timers skriftlig eksamen som følger samme mønster, men der studenten ikke får tilbakemeldingen. Til eksamen får studentene utdelt ulike tallsett, slik at utregningene de prøves på gir ulike svar. I tillegg er det en 30 minutters flervalgsoppgave der studentene får 50 spørsmål som 5

6 trekkes ut tilfeldig av en samling på 500 spørsmål. Begge eksamener gjennomføres som hjemmeeksamen på samme dag. Først åpnes Exceloppgaven fire timer og senere samme dag åpnes flervalgsoppgaven i 30 minutter. Alt organiseres i Fronter. Det er mulig å samarbeide under løsning av oppgaven, men arbeidsmengden er bevisst gjort stor, og det oppfordres til å ikke bruke tid på dette, men heller forberede seg godt selv. Høgskolens utprøving av digital skoleeksamen i 2014 I 2014 gjorde vi noe utprøving av digital skoleeksamen med noen «hjemmesnekrede» tekniske løsninger. Noen av erfaringene fra disse utprøvingene kan også være relevante her. - Etter våren 2014 uttalte de faglig ansvarlige blant annet følgende: Informasjon på forhånd til lærere og studenter var viktig, og den var god og dekkende. Det ga trygghet for studentene at IT-tjenesten gikk gjennom PC-ene deres på forhånd. Det letter sensurarbeidet mye når tekstene er skrevet på PC i stedet for med håndskrift. Studentene var positive hele veien. De opplevde det enklere å kunne redigere dokumentet underveis, og dette ga også noen opplevelsen av å ha bedre tid. Noen studenter var usikre på forhånd om de skulle ta eksamen digitalt, men ble med likevel etter informasjonsmøtet. Noen kom ikke på informasjonsmøtet og kunne derfor ikke levere digital. - Etter høsten 2014 ble det ikke innhentet spesielle inntrykk fra faglig hold. Utprøving av åpen digital skoleeksamen Våren 2015 gjennomførte vi en digital skoleeksamen med åpen tilgang til nettet. Dette var ønskelig fra fagmiljøets side, og vi har samlet opp noen tanker om denne formen, både fra de involverte og i arbeidsgruppa - Fra fagmiljøet har vi disse signalene: Alle besvarelsene var rene i forhold til plagiat. Alle studentene valgte å levere digitale besvarelser. En student hadde ikke klart å levere korrekt, men dette ble fanget opp av eksamenskontoret. Blant studentene var det enkelte som så utfordringer, men anbefalingen var å fortsette med denne formen. - I arbeidsgruppa for digitale vurderingsformer var det ulike meninger om åpen digital skoleeksamen som form. Det blir sammenlignet med hjemmeeksamen og mange spør seg om det er noe poeng å holde en åpen skriftlig eksamen på skolen og eventuelt avgrense tiden mer enn det som er vanlig ved hjemmeeksamen. En hjemmeeksamen kan dessuten også være på 4 timer og studenten har tilgang til de samme nettressursene. Er det nødvendig å gjennomføre den på skolen med de kostnadene det medfører? Kan ev. de som ønsker det sitte på skolen, og da ha mer tilgang på teknisk support og bibliotekstjenester? Det blir påpekt at åpen digital skoleeksamen ikke er aktuelt der en skal teste faktakunnskap. Andre digitale eksamener som har vært gjennomført i høgskolen de siste årene: - Campus Evenstad hadde våren 2014 digital skoleeksamen på Viltforvaltning og Wildlife management. Studentene gjennomførte en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på datasal. De brukte stasjonære maskiner uten nettforbindelse og leverte i Fronter på utvalgte PC-er. Studenter og faglærer var fornøyd. Den største utfordringen var ressursbruken som gikk med for å administrere, tilrettelegge rommet og flytte og klargjøre PC-er. 6

7 - Campus Hamar har ordninger med bestemte eksamener som gjennomføres i digitalt format. Det gjelder utvalgte emner i matematikk på grunnskolelærerutdanningen og på emner som Visuell programmering og Spill- og systemtenkning innenfor «OPIM-studiene». 6 Aktuelle pedagogiske temaer Digitalisering av eksamensarbeidet forventes å gi arbeidsverktøy og arbeidsformer som oppleves mer naturlige for studenter og lærere, og mer effektive for administrasjonen, men vi må i tillegg også ha ambisjoner om å utvikle kvaliteten på den faglige og pedagogiske siden av eksamen. Ønsker om dette har også kommet fram i de fagmiljøene som har vært involvert i utprøving eller drøfting av disse temaene. Vi presenterer her en del temaer på dette feltet som kan være aktuelle for videre drøfting og utviklingsarbeid. Kontroll Det tradisjonelt og formelt sett viktigste formålet med eksamen er å kontrollere og gi en standardisert beskrivelse og sertifisering av den enkelte studentenes faglige kvalifikasjoner etter studiet (Fossland, 2013). Dette formålet er like viktig etter digitalisering, og en kan håpe at det er mulig å få en enda riktigere og sikrere kontroll og vurdering med nye medier og arbeidsmåter. Validitet er viktig i forbindelse med eksamen. Vi tester noe annet med taster enn penn, og ulike studenter vil for eksempel klare å uttrykke seg bedre eller dårligere ved overgang til tastatur, de fleste sannsynligvis bedre. Den samlede vurderingsordningen bør ha en kombinasjon av ulike typer eksamen for å oppnå god validitet. For eksempel mappeeksamen for å teste forståelse og modning, kombinert med muntlig eksamen eller flervalgsprøve for å teste faktakunnskap. Hjelpemidler I dag har vi i praksis et klart skille mellom håndskrevet analog skoleeksamen og digital hjemmeeksamen. Disse to eksamensformene har ulike særpreg og tester ulike sider ved studentenes kvalifikasjoner på ulike måter. Tilgang til hjelpemidler er en viktig forskjell. Ved digitalisering av skoleeksamen og organisering av alle typer eksamen i samme system, kan dette skillet mellom skoleeksamen og hjemmeeksamen løses opp noe. En kan for eksempel på en skoleeksamen gi studentene tilgang til innhold på egen PC, som studenten kan ha forberedt. En kan også gi studenten begrenset eller full tilgang til Internett. I vår tid vil mange si at det er irrelevant å teste studenters kvalifikasjoner uten at de har tilgang til nettet, men det er også mange argumenter for å nettopp hindre slik tilgang. Studentenes evne til faglig bruk av nettet er en mer og mer relevant og viktig kvalifikasjon i de fleste studier, og den må derfor også kunne testet på en god måte. Mappevurdering Kvalitetsreformen fra 2003 (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2001) la blant flere forhold også vekt på eksamensformer. Mappevurdering ble innført systematisk og brukes fortsatt i mange utdanninger. Mappeeksamen er i stor grad digitalisert ved bruk av digital mapper i Fronter, men en kan tenke seg at dette kan videreutvikles enda mer ved bruk av et eget eksamenssystem. 7

8 Obligatoriske arbeidskrav Sammenheng mellom obligatoriske arbeidskrav og eksamen er viktig i alle emner. Antakelig vil det bli naturlig at et nytt digital eksamenssystem også brukes til organisering av obligatoriske arbeidskrav. Dette kan åpne muligheter for mer sammenheng mellom arbeidskrav og eksamen for både lærere, studenter og administrasjon. Dette bør også kunne utgjøre faglige og pedagogiske fordeler. Tidsmessig spredning Ut fra visse hensyn kan det være ønskelig å spre eksamensgjennomføringen over større deler av semestrene. Kanskje kan det også av faglige og pedagogiske hensyn være aktuelt å utforme eksamen som flere små enheter, og at disse kan regnes som deleksamener. Nye digitale eksamenssystemer kan kanskje gjøre slike opplegg, enklere slik at de lettere kan utnyttes der det et ønskelig. Relevans Digitalisering vil gi mer relevante eksamensformer i forhold til det studentene er vant til fra den daglige studiesituasjonen. Det vil oppleves som mer naturlig og rettferdig, men gjør også at faglige og pedagogiske forhold kan tenkes mer helhetlig fra studiestart til gjennomført eksamen. I en tid da mye innhold og mange informasjons- og kunnskapskilder er digitale og nettbasert, vil digital eksamen også kunne være mer relevant innholdsmessig. Digitalisering vil dessuten gjøre eksamen mer relevante i forhold til arbeidsmåter som er vanlig i arbeidslivet studentene skal ut i. Dermed vil sammenhengen mellom studiet, eksamen og kommende arbeidssituasjoner kunne bli bedre. Undervisnings- og arbeidsformer Eksamensformen styrer studieformen og studentenes innsats og fokus sterk. Derfor er det viktig hvordan vi utvikler eksamensformer og -innhold gjennom digitaliseringen. Det får virkning langt utenfor selve eksamensgjennomføringen. Omlegging av eksamensformer i forbindelse med digitalisering bør derfor også gjøres med tanke på hvordan en ønsker å utvikle undervisningen i de ulike emner og studier. Samstemt undervisning Etter innføring av Kvalitetsreformen i 2003 er innføring av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverkt i 2012 (Kunnskapsdepartementet, 2011) det andre store statlige grepet som påvirker eksamensarbeidet tydelig, først og fremst gjennom læringsutbyttebeskrivelsene i studie- og emneplanene. Disse beskriver nå målet med studier og emner. Dermed styrer de undervisningen, og også eksamen som skal kontrollere i hvilken grad studentene har nådd læringsutbyttene. Vi må bevisst arbeide for sammenheng mellom arbeids- og undervisningsformer, læringsutbyttebeskrivelser og eksamen. Trine Fossland mener denne ideen, fremstilt i begrepet «Constructive alignment» hos Biggs (Biggs, 2012; Fossland, 2013) er det tredje viktige signalet utviklingsarbeidet på eksamensfeltet må orientere seg ut fra. Samstemt undervisning er begrepet som brukes om dette på norsk. Bredde og dybde Læringsutbyttebeskrivelsene skal være delt mellom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og vi begynner å lære mer om hvordan disse tre kategoriene gir mulighet til å nyansere og spre målene med studiene i en type horisontalt forhold til hverandre. I denne systematikken er det også mer eller mindre innarbeidet en nyansering av læringsutbytter på 8

9 ulike kognitive nivåer fra faktagjengivelse til sammenheng, forståelse, anvendelse, analyse, osv. Altså en type vertikalt forhold. Med digitalisering får en mulighet for flere typer oppgaver og kombinasjon av disse, og en kan også da tenke at det da åpnes for at eksamen kan dekke større deler av dette spekteret, både i horisontalt og vertikalt. Sensur Sensur av eksamen kan gjøres på nye måter i nye digitale eksamenssystemer. Det gjelder både hvordan den enkelte sensor kan jobbe med besvarelsene tilpasset sine ønsker og hvordan systemet tar vare på merknader og notater, men også hvordan en kan samarbeide og kommunisere med medsensor. En kan se for seg både effektivisering og kvalitetsheving, men det er fortsatt mange som også er skeptiske til at besvarelser kun blir tilgjengelige for sensor på skjerm. Tilbakemelding De nye digitale eksamenssystemene åpner også for kommunikasjon fra sensor til studenten, for eksempel ved at sensor kan gjøre notater knyttet til hver besvarelse i et eget felt som studenten kan få lesetilgang til. En kan tenke seg at dette kan innarbeides som en måte å oppsummere en sensur på. Slike notater kan om en ønsker gjøres tilgjengelig for studenten i systemet etter ferdig sensur. I så fall kan en på den måten få gitt studenten en viss formativ tilbakemelding, også på eksamener som tradisjonelt er rent summative og der studenten vanligvis bare får en karakter. Dette er i så fall både en pedagogisk og faglig fordel for studenten, men en kan også tenke seg at en slik tilbakemelding kan redusere mengden av krav fra studenter om begrunnelse, og kanskje også antall klager på karakter. Det kan i så fall være en fordel for både studenter, administrasjon og faglig tilsatte i høgskolen, og tendensen de siste årene har vært at mengden av denne typen arbeid har økt mye. 7 Kvalitetskrav for digital eksamen I Trine Fosslands tekst «Digitalisering er ikke nok» (2013) presenterer hun på slutten en samling kvalitetskrav til arbeidet med digital vurdering i høyere utdanning. Denne lista har vi bearbeidet og videreutviklet, og foreslår her noen punkter som oppsummerer det vi mener er viktige forhold en bør ha fokus på i prosessen videre med digitalisering av eksamen. 1. Tilfredsstillende kontroll Digital eksamen må sikre en hensiktsmessig, dekkende og rettferdig kontroll av studentenes læringsutbytte. 2. Sammenheng Eksamensformene må henge sammen med læringsutbyttebeskrivelsene og arbeidsformene i studiet. Eksamen skal være en naturlig oppfølging av undervisningen, og vise om studenten har nådd målene i læringsutbyttene, men den vil også styre undervisningen og læringsinnsatsen. 3. Vurdering for læring Kravene om tettere oppfølging og mer tilbakemeldinger er viktig for utformingen av digital eksamen. Utviklingsarbeidet bør holde fast i tanken om at studenten skal få gode tilbakemeldinger samtidig som andre formål med eksamen dekkes godt. 9

10 4. Bredde og dybde Eksamen må gi grunnlag for å vurdere et bredt spekter av studentenes kvalifikasjoner innenfor både ferdigheter, kunnskaper og kompetanse, og den må teste ulike kognitive nivåer fra gjengivelse av faktakunnskap til forståelse, anvendelse og dypere analyser, alt etter hva som er aktuelt. 5. Helhetlig prosess Den digitale eksamensavviklingen må ses som en helhetlig prosess som involverer både ledelse, faglig ansatte, studenter, IT-løsninger, infrastruktur, bibliotek og administrasjon. 6. Nytenkning Digitalisering må føre til en nytenkning og endring i vurderings- og eksamensarbeidet i høgskolen. Det må ikke bare bli en enkel digitalisering av eksisterende praksis. 7. Kompetanse For at en skal lykkes med en pedagogisk nyorientering i eksamensarbeidet, må det satses på kompetanseheving av pedagogisk personell og utvikling av gode samarbeidskulturer i fagmiljøene. 8. Forankring Satsingen på digital eksamen må forankres i høgskolens ledelse. Den må innarbeides som en del av institusjonens ordinære drift, men samtidig være en tydelig del av vårt systematiske arbeid med studiekvalitet og pedagogiske utvikling. 8 Veien videre Et pilotprosjekt for digital eksamen i høgskolen starter som tidligere nevnt høsten 2015, og går gjennom tre semestre. Utdanninger eller utdanningsområder på hvert campus velges ut til å delta i prosjektet, og fagmiljøene knyttet til disse utdanningene blir invitert til å delta i den videre utviklingen av de faglige og pedagogiske sidene ved digital eksamen. Dette arbeidet vil blant annet være knyttet til at eksamen blir gjennomført i IT-løsningen Inspera, med de mulighetene det gir. Gjennom det faglige og pedagogiske arbeidet i pilotprosjektet vil vi videreutvikle grunnlaget for en god digital eksamensvirksomhet i fremtiden. Fra våren 2017 planlegger vi å ta digital eksamen over i ordinær drift, og vil øke raskt til full skala. Alt i alt mener vi hele denne prosessen vil gi et solid løft til høgskolens utdanninger. 9 Litteratur Referanser Biggs, J. (2012). What the student does: teaching for enhanced learning. Higher Education Research & Development 31(1), Foss, S., Løken, A. & Stevik, K. (2012). Digital eksamen - veien videre i Høgskolen i Hedmark. Elverum. Fossland, T. (2013). Digitalisering er ikke nok - Digital vurdering, nye kvalitetskrav og institusjonelt ansvar. I Y. Nordkvelle, T. Fossland & G. Nettland (Red.), Kvalitet i fleksibel høyere utdanning - nordiske perspektiver. Oslo: akademika forlag. (Lokalisert på 10

11 Kunnskapsdepartementet. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2001). St. meld. 27 ( ) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdannning. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Annen aktuell litteratur Allern, M. & Engelsen, K. S. (2008). Mapper i digitale læringskontekster - erfaringer og perspektiv fra høgre utdanning (Vol. 2/2008). Tromsø: Norgesuniversitetet. Bertheussen, B. (2012). Ruteark eller regneark? Kognitive utfordringer ved å løse finansoppgaver på papir og PC. Uniped, 2012(03). Clarke, N. & Simonsen, B. (2013). Digital eksamen som et ledd i IKTsatsingen og styrking av kvalitet i utdanningene. I Fossland, Karmberg & Gjerdrum (Red.), Ulike forståelser av kvalitet i norsk fleksibel høyere utdanning (Vol. 1/2013). Tromsø: Norgesuniversitetet. Ekspertgruppen for digital vurdering og eksamen. (2014). Digital vurdering og eksamen - en juridisk vurdering. Havnes, A. (2002). Hva gjør eksamen med studiene? I A. Raaheim & K. Raaheim (Red.), Eksamen - en akademisk hodepine. En håndbok for studenter og lærere. Bergen: Sigma forlag. Havnes, A. & Raaheim, A. (2006). Vurdering og eksamen. I Stømsø, H. Lycke & Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: J.W.Cappelens forlag AS. Lauvås, P. (2006). Formativ vurdering i undervisningen. I P. L. Strømsø; Hofgaard Lycke (Red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: J.W. Cappelens forlag. Mathiassen, K. & Engelien, K. (Writers). (2012). Skoleeksamen med PC og alle hjelpemidler tillatt. Rambøll. (2012). Utdanningsdirektoratet - Evaluering av eksamen med tilgang til internett (s. 48): Utdanningsdirektoratet. 11

Hva er mappevurdering?

Hva er mappevurdering? Hva er mappevurdering? Endret paragraf i universitetets grads- og studieforskrift vedtatt i universitetsstyret 20.10.16: 6.2.5 Særskilt om mappevurdering (1) Mappevurdering er det na r ett eller flere

Detaljer

Digital eksamen

Digital eksamen Digital eksamen 04.02.2015 Agenda Strategi Målsetning Fremdriftsplan Kort om hvordan det har gått Utfordringer Drivkraft i nord gjennomgående strategier Engasjerende og aktuelle utdanninger UiT skal tilby

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

EMNEBESKRIVELSE. LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål. Målene er knyttet til fire hovedområder:

EMNEBESKRIVELSE. LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål. Målene er knyttet til fire hovedområder: EMNEBESKRIVELSE LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål!" #$% &! ( ) *! +,!! $ - Målene er knyttet til fire hovedområder I. den matematikkfaglige kompetansen II. den didaktiske kompetansen III. den pedagogiske

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Ekspertgruppa Digital eksamen Norgesuniversitetet

Ekspertgruppa Digital eksamen Norgesuniversitetet Ekspertgruppa Digital eksamen Norgesuniversitetet Oppsummering av vurderingsformer Oppsummeringen legger vekt på fremtidige muligheter for digitale vurderingsformer og utfordringer knyttet til bruk av

Detaljer

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Foreløpig studieplan. A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert XX XX 5. Ikke relevant

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...

Detaljer

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering versjon 2.9.15 Richard Edvin Borge, Adelheid Mortensen Huuse 1 1 Introduksjon Som et ledd i digitaliseringen av eksamensprosessen er det ønskelig å få en løsning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Praktiske grep for å fremme god underviserkultur Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen John Biggs Nivå 1. Hva studenten er. «Skyld på studentene». Nivå 2. Hva underviseren gjør.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Nytt studiedesign for PPU.

Nytt studiedesign for PPU. Nytt studiedesign for PPU k.l.engelien@ils.uio.no Nytt studiedesign for PPU 30 + 30 studiepoeng Fokus på økt koherens mellom praksis, pedagogikk og fagdidaktikk: Integrerte læringsutbyttebeskrivelser Integrerte

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, Ingrid Melve, Uninett

Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, Ingrid Melve, Uninett Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, 2012-11-06 Ingrid Melve, Uninett Bakgrunn Helhetsblikk: arkitektur og arbeidsflyt Status for digital eksamen Arbeidsgruppen: sjekkliste

Detaljer

RUTINESKRIVELSE FOR HOVEDVAKT VED DIGITAL SKOLEEKSAMEN MED INSPERA

RUTINESKRIVELSE FOR HOVEDVAKT VED DIGITAL SKOLEEKSAMEN MED INSPERA Høgskolen i Hedmark 26.11.2015 RUTINESKRIVELSE FOR HOVEDVAKT VED DIGITAL SKOLEEKSAMEN MED INSPERA Denne rutinebeskrivelsen bygger på det mer formelle dokumentet Retningslinjer for hovedvakt ved digital

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Andrespråkspedagogikk er et deltidsstudium på bachelornivå med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter

Detaljer

Retningslinjer for MUNTLIG EKSAMEN MUNTLIG PRAKTISK EKSAMEN. for elever i Troms

Retningslinjer for MUNTLIG EKSAMEN MUNTLIG PRAKTISK EKSAMEN. for elever i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.9 VP-S-Retningslinjer for muntlig og muntlig-praktisk eksamen for Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.01 Gjelder fra: 16.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD REGLEMENT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN PÅ FOSEN

FOSEN REGIONRÅD REGLEMENT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN PÅ FOSEN FOSEN REGIONRÅD REGLEMENT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN PÅ FOSEN Gjeldende fra 10. februar 2014 1. MÅLET MED LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN Målet med lokalt gitt muntlig eksamen er at elevene skal få vise

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Digital eksamen veien videre i Høgskolen i Hedmark. Hvor står vi, og hvor bør vi gå videre med bruk av digitale medier ved eksamen

Digital eksamen veien videre i Høgskolen i Hedmark. Hvor står vi, og hvor bør vi gå videre med bruk av digitale medier ved eksamen Digital eksamen veien videre i Høgskolen i Hedmark Hvor står vi, og hvor bør vi gå videre med bruk av digitale medier ved eksamen 16.4.2012 Forord Denne rapporten er resultat av et utredningsarbeid vinteren

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Dokumentasjon av helsehjelp Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen er et tverrfaglig nettbasert studium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

8. oktober Rektoratet: Digital eksamen

8. oktober Rektoratet: Digital eksamen 8. oktober 2015 Rektoratet: Digital eksamen UiOs mål Å gjøre eksamen papirløs for alle involverte: studenten, eksamensadministratoren og faglærer/sensor. Levere «tjenesten digital eksamen» til UiOs fakulteter.

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Digital arbeidsflyt for vurdering

Digital arbeidsflyt for vurdering Digital arbeidsflyt for vurdering Superbrukerkurs 17.01.2017 Kort om webinaret Mål for kurset Få en oversikt over de ulike trinnene i flyten for digital eksamen. Målgruppe Superbrukere som jobber med eksamensavvikling

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emne: SPRÅKDIDAKTIKK Kode: SPD130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for

Detaljer

Digital kompetanse for TOS. Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Digital kompetanse for TOS. Tonje H. Giæver og Louise Mifsud + Digital kompetanse for TOS Tonje H. Giæver og Louise Mifsud + Oversikt over økten Generell informasjon Studieplan Undervisningsplan Fronter Sett opp refleksjonsblogg Gruppeintervjuer/arbeid med blogg

Detaljer

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014

Barnehage- og utdanningsavdelingen. Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet. Revidert februar 2014 Barnehage- og utdanningsavdelingen Retningslinjer for eksamensavvikling ved norske grunnskoler i utlandet Revidert februar 2014 Revidert februar 2014 Innhold Retningslinjer for eksamensavvikling for norske

Detaljer

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000)

FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000) FINANSREGNSKAP med IKT 7,5 sp (ØABED1000) BEDRIFTSØKONOMI I med IKT 10 sp (ØABED6000) Orientering i forbindelse med PC-eksamen 27. november 2014 Alle oppmeldte studenter skal ta eksamen 27. november fra

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Kroppsøving for grunnskolen, 1. - 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet er definert i Kunnskapsløftet for hvert enkelt fagområde og skal utøves på fagets premisser. Denne

Detaljer

Nettbasert muntlig eksamen

Nettbasert muntlig eksamen Nettbasert muntlig eksamen Dagsseminar om papirløs eksamen, HiST 17.11.14 Hjørdis Hjukse Høgskolen i Telemark Nett og samlingsbasert lærerutdanning Seminarundervisning GLU 5-10 Foto fra informasjonsfilm

Detaljer

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett NOTAT Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett Det foreslås at det fom høsten 2017 innføres prosedyrekonkurranse som et obligatorisk element på JUS2111. Alle studentene

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Coaching av kreativitet, entreprenørskap og innovasjon i organisasjoner Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå.

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Internasjonalt mastersamarbeid SKP Kandidatundersøkelse Ingen saker til eventuelt

STUDIEUTVALGET. Internasjonalt mastersamarbeid SKP Kandidatundersøkelse Ingen saker til eventuelt STUDIEUTVALGET Tilstede: Lars Tore Ronglan (leder), Per Øystein Hansen (SKS), Frank Eirik Abrahamsen (SCP), Gro Rugset (SKP), Trine Stensrud (SIM), Hege Aketun (studentrep.) og Håkon Solberg (ref.) Andre

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø, Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen Tromsø, 6.11.2012 1 Høyere utdanning skal være tilgjengelig og fleksibel Norgesuniversitetets strategi 2012-2016 2 Tittel Aktiviteter og virkemidler 1. Prosjekttildeling

Detaljer

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet Fastsatt av studiesjef 08.08.2014 ved Det teologiske Menighetsfakultet med hjemmel i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det

Detaljer

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp)

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp) Retningslinjer for lokalt gitt eksamen for grunnskolene i RSK Vest Finnmark (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp) Disse retningslinjene vedtas av den enkelte kommune 1 Ansvar 2 Begrepsavklaringer

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer