EMNEBESKRIVELSE. LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål. Målene er knyttet til fire hovedområder:

Transkript

1 EMNEBESKRIVELSE LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål!" #$% &! ( ) *! +,!! $ - Målene er knyttet til fire hovedområder I. den matematikkfaglige kompetansen II. den didaktiske kompetansen III. den pedagogiske kompetansen IV. profesjonskompetansen.! /.! -! 0-1!!

2 ! 0.. 2! !!! 4!-!! !! / "# $ 6 "#% $. 0 7 "## $ 8! 7

3 9 / /! &### #() * 1 7!. - " #$% + 0!! -!! ; / Hvordan få til å jobbe elevaktivt og utforskende når det er så mye stoff vi skal rekke gjennom? Hvorfor legge til rette for pedagogisk differensiering gjennom bruk av åpne, rike oppgaver, når det er enklere å organisere differensieringen i nivåsorterte grupper? Hvordan balansere arbeid med virkelighetsnære oppgaver som ikke står i læreboka mot arbeid i læreboka? Hva kan vi eventuelt kutte ut av stoff i læreboka når vi putter inn noe annet, og hva med krav fra foreldrene om å sikre at elevene lærer det de skal? Hvordan kan vi gjennomføre gode prosjekter når vi har mange elever som ikke takler arbeidsmåter som ikke er trygge og kjente?. &! ( )! +!!,.! 5 1 IV. Profesjonskompetansen Se den generelle planen for ungdomsskolelærerutdanningen. Studieformer, undervisnings- og læringsformer Se også generell fagplan for LUT-studiet LUT-matematikk går over to semestre. I begge semestre vil vi ha nær kontakt med praksisfeltet. Blant annet vil vi forsøke å dekke de faglige temaene studentene møter i

4 praksisperiodene i forkant av disse. Det blir også lagt vekt på at mappeoppgavene både skal inneholde teori og eksempler fra praksis, slik at de to elementene støtter hverandre. Alle studentene skal gjennom minst to prosjekter i Høgskolens Besøkssenter i matematikk. I dette arbeidet er det krav om deltakelse. Det andre semesteret avsluttes med gjennomføring av et større prosjekt som vil inneholde teoristudier, utprøving i praksisklassen, rapportskriving og presentasjon. Dette blir en del av eksamen i dette semesteret. Se avsnittet om eksamen. Arbeid med digitale medier er viktig gjennom hele matematikkstudiet, både i studentenes arbeid med mapper og ute i praksis. Lærings- og undervisningsformer I matematikk vil studentene møte ulike lærings- og undervisningsformer Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte kjerneemner Individuelt arbeid med faglitteratur, tekstproduksjon og oppgaveløsing Ulike former for gruppearbeid, herunder også prosjektarbeid og oppdrag i og utenfor klasserommet Praktisk arbeid, utforskende aktiviteter, utprøving av laborativt materiell Problemløsing og regnetrening Utvikling av digitale mapper med varierte faglig presentasjonsformer, herunder didaktiske tekster, prosjektbeskrivelser, løsing av ulike typer oppgaver, logger og refleksjoner Arbeid med egenvurdering og vurdering av andre etter forberedte retningslinjer. Vurdering av elever inngår også. Veiledning student student Digital mappe Den digitale mappa i matematikk bygges opp rundt følgende spørsmål Hva er matematikk? Hva er læring i matematikk? Hva er undervisning i matematikk? Det vil være krav om både individuelle arbeider og gruppearbeider i matematikkmappa. Veiledning på mappearbeidene vil bli gitt på ulike måter Skriftlig og/eller muntlig individuelt eller i gruppe, underveis i arbeidet og/eller etter at en tekst er produsert, av faglærer og/eller av medstudent. Se den generelle LUT-planen for mer om digitale mapper, arbeidsmapper, presentasjonsmapper og veiledning. Vurdering for læring Gjennom mappevurdering skal studentene sikres varierte typer formativ vurdering (underveisvurdering) og summativ vurdering (sluttvurdering, eksamen). Se generell fagplan. Se også avsnittet om veiledning i denne emneplanen og avsnittet om eksamen og vurderingsformer i samme plan. Tilstedeværelse Se den generelle planen angående obligatorikk og krav om deltakelse.

5 Forsknings- og utviklingsarbeid Se den generelle planen for ungdomsskolelærerutdanningen. I matematikk vil undervisingen være forskningsbasert på følgende måter Studentene leser og drøfter nyere forskningslitteratur. I tilknytning til refleksjon rundt aktuelle dilemmaer (se over) skal studentene a) gjennomføre egne undersøkelser i paksisskolen b) Gjennomføre små forskningsprosjekter på egen undervisning. Studentene deltar i minst ett av høgskolens forskningsprosjekter knyttet til matematikk. Eksamens/vurderingsform Vurderingen i matematikk vil være sentral. Den vil bestå av en kontinuerlig formativ vurdering, der både faglærere ved høgskolen, praksislærere og studenter vil være aktive. I tillegg kommer en summativ vurdering som består av følgende deler Vår 2009 Skriftlig 4 timers eksamen (10stp) og en muntlig samtale (20 stp). Høst 2009 Skriftlig 4 timers eksamen (10 stp) og et prosjekt (20stp). (Se detaljer nedenfor) Studentenes egenvurdering vil også i matematikk vektlegges sterkt. Formativ vurdering (prosessvurdering underveis) Den formative vurderingen i matematikk vil for det første gis i forbindelse med studentenes arbeidsmappe. Denne skal dokumentere arbeid med alle fagplanens mål. Disse må godkjennes for å få gå opp til slutteksamene. Dette foregår ved at mappene presenteres for faglærerne med de andre studentene som tilhørere/veiledere. Den siste godkjenningen krever også en metatekst på to sider. Den må blant annet peke på hvordan studenten har jobbet med de ulike mappearbeidene, og hvilken utviklingsprosess studenten mener han/hun har gjennomgått. Flere detaljer gis av faglærer. Studentene vil også vurderes underveis gjennom jevnlige regnetreninger med krav om deltakelse. Både vår og høst gis dessuten en matematikktest halvveis i semesteret. Også her er det krav om deltakelse. I tillegg kommer veiledning med faglærere og praksislærere, både individuelt og i grupper, og veiledning av andre studenter. Veiledningen vil foregå muntlig eller skriftlig og gjennom ulike digitale kanaler. Summativ vurdering (sluttvurdering med sensur) Den avsluttende vurderingen er firedelt. Hver av komponentene gis en bokstavkarakter. Disse blir stående hver for seg. Alle fire komponentene må være bestått for å fullføre studieenheten. Dersom en får karakteren F (ikke bestått) på en komponent, må kun denne tas på nytt. Vår 2009 Det er to eksamener på våren, som i alt dekker 30stp. Del 1 Individuell, skriftlig eksamen på fire timer. Denne gjennomføres ved slutten av semesteret.

6 Den dekker 10 stp. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler og kalkulator (alle typer tillatt). Ekstern eller intern sensor. Del 2 Muntlig framføring/samtale i par. Hver samtale varer i en time. De to studentene velger på forhånd et tema som skal legges fram ved eksamen. Dette velges fra arbeidsmappa, men kan bearbeides slik kandidatene ønsker. Alle hjelpemidler er tillatt ved framlegget. Omtrent halve tida brukes til framlegg, mens resten brukes til en samtale om matematikkfaglige og didaktiske emner fra arbeidsmappa. Den må være godkjent for å gå opp til muntlig eksamen. Denne dekker 20 stp. Ekstern eller intern sensor. Høst 2009 Det er to eksamener på høsten, som i alt dekker 30 studiepoeng. Del 1 Individuell, skriftlig eksamen på fire timer, som gjennomføres ved slutten av semesteret. Den dekker 10 stp. Hjelpemidler Alle trykte og skrevne hjelpemidler og kalkulator (alle typer tillatt). Ekstern sensor. Del 2 er knyttet til et prosjekt Prosjektet gjennomføres i praksisgruppa. Det skal utarbeides et digitalt læremiddel. Studentene bestemmer tema for prosjektet i samarbeid med faglærer. Temaet skal behandles teoretisk, både matematikkfaglig og didaktisk og det skal knyttes til praksis. Flere detaljer gis av faglærer i semesterplanen. Prosjektarbeidet avsluttes med en todelt eksamen. I første del skal det digitale læremiddelet presenteres. I andre del gjennomføres en faglig samtale der læremiddelet begrunnes teoretisk. Flere detaljer blir gitt i semesterplanen. Eksamen dekker 20stp. Ekstern eller intern sensor. Se den generelle fagplanen angående forskrifter og instrukser for eksamen. Se også denne angående rutiner for studentoppfølging og skikkethetsvurdering, og informasjon om ny / utsatt eksamen. Evaluering Studentene får anledning til å evaluere studiet LUT-matematikk to ganger, etter siste eksamen vår 2009 og etter endt eksamen høst Obligatoriske arbeider Mappearbeidene er obligatoriske

7 Det er krav om deltakelse på følgende (datoer angis i semesterplanene) En basiskunnskapstest i hvert semester Fire regnetreningsøkter pr semester Minst to prosjekter i høgskolens Besøkssenter i matematikk Se den generelle fagplanen for detaljer om obligatorikk. Pensum/litteraturliste Hansen, Hans Christian, Skott, Jeppe og Jess, Kristine (2007) Matematik for lærerstuderende, YPSILON, basisbok, bind 1 og 2 Hansen, Hans Christian, Skott, Jeppe og Jess, Kristine (2008) Matematik for lærerstuderende, DELTA, fagdidaktik Kunnskapsdepartementet (2006)Stortingsmelding nr. 16 ( )....ingen stod igjen...tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK 06) Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse Strandbu, Åse & Øia, Tormod (red.) (2007) Ung i Norge Artikkelsamling, blant annet artikler fra Tangenten Kompendie eller bok for matematikkfaglig fordypning (foreløpig ikke bestemt)