Sollaug (80) tok siste buss i mai

Transkript

1 NA Næravisa Vi er alle sammen noen skikkelige lesehester, og det er jo mye for det sosiale sin del også. Bokhaust Fleire store samtidsforfattarar kjem ut med nye bøker denne hausten. Møt lesehesten Reidun Eide, og få tips om kva bøker du bør lese i haust. Side Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 13 Fredag 26. september 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Sollaug (80) tok siste buss i mai Sollaug Brandal bur i Steinsvik, innst i Dalsfjorden. I mai vart det slutt på bussavgangen mellom Åmelfot og Folkestad. Det har ho fått kjenne på kroppen. SIDE 5 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Nok er nok Du er heldig dersom du ikkje finn reklame i postkassa di ein dag. Ein norsk husstand får i gjennomsnitt 40 kilo uadressert reklame i året. Mesteparten av dette går rett i søppelet eller tilbake til kjeldesortering. Reklamen kostar oss både tid, pengar og skog som blir til nytt papir. Leiar - kommentar Næravisa fredag 26. september 2008 Av og til er derimot reklamen nyttig. Når du brått ser at den nye treningsbuksa kan kjøpast til halv pris, gir reklamen oss opplysingar om nyttige tilbod. Likevel ber nok reklamen med seg fleire ulemper enn fordelar. Heldigvis kan vi reservere oss mot reklame dersom vi vil. Det er likevel eit tiltak for mange å seie nei. Tal frå Grønn Hverdag viser nettopp det. Berre to av ti ønskjer å få uadressert reklame i postkassa, men det er svært mange som framleis ikkje har reservert seg. I desse dagar rasar på nytt striden om den gjeldande reklameordninga. Fleire naturvernorganisasjonar har teke ordninga opp til debatt. Dei meiner at det er betre at folk heller seier ja til reklame, dersom det er ønskjeleg, enn at ein reserverer seg mot det. Det ville ført til mykje mindre papirrusk i dunken for mange nordmenn. Den gjeldande reservasjonsordninga mot reklame gjeld ikkje for avisene. Innstikk som ofte følgjer med avisene, kjem dermed rett i postkassa di likevel. Ei ordning som skapar frustrasjon hos mange. Først og fremst hos dei som allereie har sagt nei til reklame, samt dei som irriterer seg over fenomenet. Men forbrukarane har også makt. Den balanse som til ei kvar tid er mellom redaksjonelt stoff, annonser og reklame, er med på å bestemme om lesarane forsvinn frå avisa. Vi seier: Nok søppel i postkassene. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Du tar regningen B anker og andre finansieringsselskaper har de siste årene tjent uhorvelig mange penger, og aksjonærene i disse selskapene har gnidd seg i hendene. Offisiell amerikansk statistikk viser at finansselskapene stod for grovt regnet en tredjedel av profitten i hele det amerikanske næringslivet i Dette ifølge Kenneth Rogoff, professor i økonomi ved Harvard-universitetet, gjengitt i en artikkel i Dagens Næringsliv. Så stor andel har ikke norske finansselskaper tjent, men også her i landet har disse selskapene hatt ekstraordinær høy inntjening de siste årene. Etableringen av stadig flere aktører forteller også det, og alle har kunnet melde om økt inntjening og større markedsandeler. I denne jakten er det konstruert stadig nye låne-, spare- og plasseringsprodukt. Her i landet er selskapet Acta sitt råsalg kanskje mest kjent. Blant annet har de solgt langsiktige aksjespareprodukt i stor stil til en rekke pensjonister. Faktisk så mye som nærmere tjue prosent av salget gikk til pensjonister i en periode. Fordi aksjeinvesteringer ofte krever en langsiktig horisont for at de skal lønne seg, er det selvfølgelig betenkelig at pensjonister blir anbefalt å plassere pengene sine slik. Mange kunder har heller ikke forstått hva de har kjøpt, og mange selgere har knapt forstått hva de har solgt. Kundene har på sin side stolt på sine rådgivere i finansselskapene. Rådgivertittelen er en misvisende tittel. Faktum er at de i stor grad har vært selgere. I realiteten har mange av disse rådgiverne hatt resultatlønn og bonus dersom de lykkes. Og om noen skulle være i tvil å lykkes betyr normalt i denne sammenheng ikke å skape høyest mulig avkastning til kunden nei, det betyr å skaffe mest mulig salg og inntekter til finansinstitusjonen. E n undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2007 om hvordan bonus som lønningsform har utviklet seg i finansnæringen de siste årene, forteller sitt. I 1997 hadde ti prosent av de heltidsansatte i finansnæringen bonus, i 2005 var tallet økt til hele 56 prosent. Sammen med eiendomsmekling og oljesektoren, var finansnæringen også den bransjen med de aller høyeste lederbonusene. D Illustrasjon: Mikael Tabutiaux et er likevel langt til amerikanske tilstander. I gjennomsnitt fikk personalet i de fem store investeringsbankene i USA dollar i bonus for innsatsen sin i 2007, noe som tilsvarer en drøy million kroner per person. Nå er det bare to av disse bankene som ikke er konkurs, kjøpt opp eller reddet av den amerikanske staten. Toppsjefene har håvet inn, administrerende direktør i investeringsbanken Merill Lynch fikk for eksempel 83 millioner dollar i betaling for jobben i 2007, altså nærmere en halv milliard kroner. Sjefen i den nå konkursrammede investeringsbanken Lehman Brothers, fikk i mars i år 126 millioner kroner i bonus for jobben han gjorde i fjor. år bankene går over ende, og finansmarkedene skjelver, er det vanlige folk som nå plukker opp regningen etter den heidundrende festen som har vært i finansnæringen. Det er skattebetalerne som betaler for redningsaksjonene av bankene, og det er vanlige folk som får en skyhøy rente i fanget. Vi snakker om at det har skjedd en privatisering av gevinstene og en sosialisering av tapene. KRISTIN VIDAHAMMER vidkrist@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Iselin Nevstad Øvrelid Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestegard Stensvold, Per Straume,Iselin Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: N

3 Næravisa fredag 26. september Hyttekjøparane sviktar Standaleidet: - vil heller til Stryn SALSPROBLEM: Etter halvanna år med marknadsføring har det framleis berre vorte seld to hytter og sju hyttetomter i prosjektet Standal Alpesenter. Hyttekjøparane vil heller til Stryn, trur eigarane. Hyttekjøparane lar seg heller lokke til Stryn enn til Standaleidet. Det har vore lite hyttesal på Standal Alpesenter AS. KRISTIN VIDHAMMER vidkrist@hivolda.no Hytteprosjektet Standal Alpesenter AS har vore marknadsført i halvanna år, men så langt har kjøparane uteblitt. Til no er det berre seld to hytter og sju tomter, og deler av prosjektet er lagt på is inntil vidare. Eigarane leiger ut fem hytter som allereie er ført opp. Byggetrinn på vent No er det Privatmeglaren i Ålesund som har fått i oppdrag å marknadsføre og selje 45 tomter og eit tjuetals hytter. Byggetrinn to, som inkluderte fleire hytter, ny småbåthamn for hundre båtar, serviceanlegg, butikk og kafé/restaurant, er førebels skrinlagt. Ramma av marknaden Administrerande direktør Asbjørn Ellingsen i Standal Alpesenter, seier at dei no forsøker med ny meklar for å sjå om salet betrar seg då. Det er to hundre interessentar som har skrive seg på liste, men han fortel at dei ikkje er nøgd med dette talet. Det er ikkje tvil om at vi er ramma av marknaden, men vi trur det vil løsne meir etterkvart. No er vi i ferd med å avslutte grunnarbeidet og plante på området. Vi har ikkje spart på Klimaet er nok betre i Nordfjord, men ved oppstarten vurderte vi det til at nærheit til hyttene var viktigare. - Asbjørn Ellingsen marknadsføringa heller, men vi mista etterkvart tilliten til at det førre meklarfirmaet var det rette, fortel Ellingsen. Tomteprisane ligg frå kroner og opp til kroner, medan hyttene ligg på halvannan million kroner. Hyttene er på om lag 85 kvadratmeter i bustadareal. Betre klima Det ser nok ut som om mange hyttekjøparar frå ytre og søre Sunnmøre heller kjøper seg hytter i Stryn. Klimaet er nok betre i Nordfjord, men ved oppstarten vurderte vi det til at nærheit til hyttene var viktigare, seier direktøren. Ved utgangen av året vil dei ha lagt ned om lag 25 millionar i investeringar totalt. Den einaste løpande kostnaden av betyding etter dette er byggelånsrenter. Det er klart at desse rentene et opp fortenesta vår dersom vi ikkje sel hytter etterkvart som tida går. Standal Alpesenter er eigd med ein fjerdedel kvar av Asbjørn Ellingsen, Asgeir Standal, Magnar Enerhaug og Aage Petter Aarseth med fleire. EIGAR: Andreas Standal er involvert i prosjektet, blant anna med booking av leigehyttene 120 millionars ordre til Rolls- Royce Rolls-Royce har fått ein ordre på å levere design og utstyr til to gassdrivne RoRo-skip, produserte av Sea Cargo. Skipa vil ha ny teknologi som skal spare miljøet. Utstyret til dei to skipa skal blant anna produserast og leverast av avdelingar i Ulsteinvik og på Hareid. Island Wellserver vart årets skip Island Wellserver vart denne veka kåra til årets skip 2008, under den internasjonale skipsfartsmessa i Hamburg. Skipet er av Rolls-Royce design, og vart bygd av Aker Yards Langsten for Island Offshore. Skipet er spesialbygd for vedlikehald av oljebrønnar.

4 4 Næravisa fredag 26. september flere sykedager Sykefraværet i Volda har økt med 25 prosent. Det er den største økningen på Søre Sunnmøre, og nå konkurrerer Volda med Ørsta om å være sykest. PEDER OTTOSEN ottosen@hivolda.no Vi ser at utviklingen går feil vei, og det er veldig synd, sier leder av NAV Volda, Eli Grøtta Helset. De nye tallene fra Statistisk sentralbyrå forteller om en markant økning i legemeldt sykefravær i På toppen av denne statistikken ligger Voldas innbyggere. Sammenliknet med første halvår i 2007 har fraværet til arbeidstakere bosatt i Volda økt med hele 4745 dagsverk. Helset mener noe av forklaringen til den negative utviklingen ligger i den lave arbeidsløsheten. Parallelt med økt sysselsetting vil vi også få en økning i sykefraværet, forklarer hun. NAV-lederen tror en annen årsak er den stadig større kvinneandelen i arbeidslivet. Det er mange kvinner i yrker med høyt sykefravær, for eksempel pleie- og omsorgstjenester. Flere kvinner i arbeidslivet kan derfor føre til en generell økning i sykefraværet. Dette kan likevel ikke forklare de store forskjellene mellom kommunene i regionen. Til sammenlikning har sykefraværet i Ørsta bare økt med seks prosent. Det er vanskelig å forklare hvorfor forskjellene er så store som de er, sier Helset. Sykest i Ørsta Men det er ikke bare voldingene som har blitt sykere i år. Innbyggerne på Søre Sunnmøre har hittil i år hatt over dager med sykefravær, en økning på 14 prosent. Sykest av alle er ørstingene. Til tross for at deres sykefravær bare har økt med seks prosent, har hele arbeidsdager gått med til sykdom hittil i år, og da er ikke egenmeldinger tatt med i regnestykket. De har også den høyeste sykefraværsprosenten. Tett bak følger Volda med nesten dagsverk med sykefravær. Eli Grøtta Helset i NAV liker ikke utviklingen, og peker på noen klare konsekvenser. Kommuner på Søre Sunnmøre Hareid Herøy Sande Ulstein Vanylven Volda Ørsta Fravær 1. halvår 2008 (dagsverk) Økning fra 1. halvår 2007 til 1. halvår % 14 % -1 % 24 % 7 % 25 % 6 % Sykefraværsprosent 1. halvår ,1 % 6,4 % 5,9 % 5,6 % 5,9 % 6,7 % 6,9 % FORSTÅR IKKE: Leder av NAV Volda, Eli Grøtta Helset, har ingen god forklaring på hvorfor sykefraværet i Volda har økt så mye i forhold til andre kommuner på Søre Sunnmøre. Det er veldig dyrt for både samfunnet og arbeidsgiveren med så høyt sykefravær. I tillegg er det tungt for den sykemeldte. Vi ser at de som er borte i over tre måneder har vanskelig for å komme seg tilbake i jobb, forklarer Helset. - Sykefraværet har økt etter at NAV tok over Ansvar og spesialisering har blitt pulverisert etter at NAV Volda tok over for trygdekontoret. Det mener daglig leder av Volda legesenter, Bent Ingebrigtsen. SKEPTISK: Daglig leder av Volda legesenter, Bent Ingebrigtsen, er skeptisk til organiseringen av NAV. Vi gikk fra en godt fungerende ordning med trygdekontoret, til en ordning med NAV som til nå har fungert dårlig, sier Ingebrigtsen. Han tror økningen skyldes lengre sykefravær og ikke flere sykemeldinger. Denne utviklingen mener han kan være forårsaket av et dårligere samarbeid mellom NAV og legesenteret. Å sende et brev til NAV er litt som å sende et papirfly ut i universet uten at noen tar imot, sier Ingebrigtsen, som også er tillitsvalgt for legene i Volda. Når sosialkontoret, trygdekontoret og Aetat ble slått sammen til det som nå heter NAV, mener Ingebrigtsen at de ulike spesialiseringene ble visket ut. De ansatte i NAV skal nå kunne like mye om alt. Dette har tatt bort mye av spesialkompetansen, sier han. Raskere tilbake Leder i NAV Volda, Eli Grøtta Helset, kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Jeg tror ikke at NAV-reformen ligger bak det økte sykefraværet, selv om omleggingen kanskje har medført at samarbeidet har vært vanskeligere i startfasen, sier hun. Helset mener at kunnskapen på NAV-kontoret er den samme som før sammenslåingen. Vi sitter fortsatt på den samme kompetansen som før, påpeker hun. Den negative utviklingen de siste årene har gjort at NAV nå jobber aktivt for å få ned fraværet. Vi tar dette veldig på alvor. Vi jobber for en tettere oppfølging av sykemeldte, og vi har satt i gang tiltak for å få dem raskere tilbake i arbeid, forteller NAVlederen. Et av disse tiltakene er Raskere tilbake. Prosjektet baserer seg på en ny sykemeldingsblankett som også trekker inn arbeidsgiveren. Dette skal bedre dialogen, og har som mål å få den sykemeldte raskere ut i arbeid, forteller Helset.

5 Næravisa fredag 26. september BUSSEN KOMMER IKKE: Det er slutt på fredagsturen til Volda for Sollaug Brandal. I mai ble bussruta fra Amelfot til Folkestad lagt ned. Må fryse melka Tilbudet om busskyss fra Åmelfot til Folkestad langs Dalsfjorden ble lagt ned i mai. Det har Sollaug Brandal (80) fått kjenne på kroppen. PER STRAUME straume@hivolda.no Sist gang jeg besøkte Volda var i mai. Nå kommer jeg meg ikke dit lenger, sier Sollaug Brandal. Hun er en av de som ble rammet da Fjord1 Buss Møre kuttet ut bussruta som fraktet folk fra Dalsfjorden til kommunesenteret en gang i uka. Det kostet Fjord1 omlag 3500 kroner å drifte denne ruta. Svein Ivar Aarskog i Fjord1 fortalte Nærsynet i vår at på grunn av ordre om innstramminger fra fylkeskommunen gjør det at busselskapet må la større prosjekter gå foran småruter. Kostbart alternativ Sollaug bor alene i Steinsvik helt i enden av Dalsfjorden, hun har ikke noen i familien i nærheten og har ikke førerkort. Hun har to muligheter for å komme seg noen plass, den ene er å be naboer om å få skyss. Det er ikke alltid like enkelt å spørre de rundt her i bygda om de kan kjøre meg. De har sin hverdag i forhold til jobb og familie, sier Brandal. Den andre muligheten hun har er å ta drosje for å bli fraktet de fem milene tur/retur Steinsvika og Folkestad. Det er ikke Sollaug veldig interessert i å gjøre så alt for ofte. Det koster mye for en drosjetur til Volda og tilbake, som pensjonist er det en stor økonomisk påkjenning. Jeg synes det blir for luksuriøst å koste på seg det hvis jeg for eksempel skal kjøpe meg et klesplagg. Den dagen jeg skal til lege eller tannlege har jeg jo ikke noe valg, da må jeg få en drosje til å skysse meg. Hamstrer mat Et dagligdags gjøremål som handling av matvarer skaper nå til tider hodebry for Sollaug Brandal. Nærmeste butikk befinner seg to og ei halv mil unna, og hun må få avtalt med noen bekjente om å sitte på til butikken. Det fører til at det går to til tre uker mellom hver gang hun kjøper inn mat. Da må det god planlegging til. Jeg må tenke langt fram i tid, og må hamstre mat. Mye av maten går rett i fryseboksen slik at den skal holde seg, til og med melka fryser jeg etter ei stund. Den står jo bare i ei uke, og da har jeg ikke noe valg. Da er den kun brukbar til matlaging, det blir ikke melk til frokost på meg Jeg må tenke langt fram i tid, og må hamstre mat. Mye av maten går rett i fryseboksen slik at den skal holde seg, til og med melka fryser jeg etter ei stund. hver uke, sier Sollaug ettertenksomt. Ikke storforlangende Den spreke 80-åringen vet at det er flere med henne som lider samme skjebne i Steinsvik og andre steder langs Dalsfjorden. Når bussen fraktet dem til Volda hver fredag var det som regel alltid en fast gjeng som dro for å handle og få gjort andre gjøremål. Hun har snakket med flere som er like fortvilet over situasjonen som henne. Vi krever ikke mer enn en tur i uka, så jeg synes ikke vi er storforlangende. Det som også er kjedelig er at de som benyttet seg av bussen motsatt vei også har mistet tilbudet. Dermed blir det mindre besøk å få, og det er klart at det ikke er kjekt. Ingen flytteplaner Selv om dette er et tiltak som kan føles som et press mot at man må flytte inn til Volda har ikke Sollaug noen planer om det. Så lenge jeg har helse til det bor jeg her. Her har jeg huset mitt, og jeg trives utrolig godt i Steinsvik. Politikerne sier så fint at folk skal bo der de ønsker og at det skal legges til rette for det. Dette er et eksempel på at det ikke stemmer. Trenden nå til dags er at de som bor på bygda bare må legge seg ned. ALENE: Sollaug får mindre besøk når bussen ikke går.

6 6 Næravisa fredag 26. september 2008 Skuffet over vei-nei NEI: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik mener det blir for store inngrep i urørt natur viss en vei til Rotsethornet skal bygges. MISFORNØYD: Bergliot Lunde er skuffet over fylkesdirektørens nei til vei opp til Rotsethornet. Fjellet burde være tilgjengelig for alle, sier hun. Interessegruppen for vei opp til Rotsethornet er skuffet, etter at fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik har sagt nei til bygging av vei til det populære fjellet. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Det er blodig urettferdig at Rotsethornet ikke skal være tilgjengelig for alle. Ifølge tilbakemeldingen fra fylkeskommunen har ikke en slik vei noen samfunnsinteresse. Det har den for de som ikke klarer å komme seg opp dit på egen hånd. Vi er svært skuffet, sier Bergliot Lunde i interessegruppen for veien. Hun ser også saken i et sikkerhetsperspektiv. Vi har hatt nok ulykker på Rotsethornet. Med en vei blir det letter å komme seg både opp og ned. Det ville bli bedre sikring av toppen. Ingen samfunnsbetydning I fylkeskommunens tilsvar til Voldas kommunedelplan heter det at veien vil medføre relativt store inngrep i et urørt friluftsområde. Fylkesdirektøren hevder også samme sted at tiltaket ikke er av en slik samfunnsmessig betydning, at de negative konsekvensene kan forsvares. Ottar Brage Guttelvik ønsket ikke å uttale seg om saken til Næravisa, men viste til de allerede utsendte dokumentene. Underskriftskampanje Interessegruppen omfatter sju engasjerte voldinger, som har kjempet sammen for vei opp til Rotsethornet i nærmere to år. I fjor fikk de bekreftet at de hadde flere sambygdinger på sin side. Vi satte i gang en underskriftskampanje, og da vi leverte listene til ordføreren, hadde den to tusen signaturer. Enda flere kom på etter at listene var levert, forteller Lunde. Hun synes heller ikke det er riktig å bruke den sårbare naturen som argument for å si nei til veien. Uansett hvor man skal bygge vei, blir naturen berørt. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så mye verre i Volda enn andre steder. Gjort sitt Lunde forteller at en vei opp til Rotsethornet har vært ønsket i minst 50 år, og synes det er synd at planene blir ødelagt med et pennestrøk. Interessegruppen har imidlertid gjort sitt i saken. Nå er det opp til kommunen og politikerne om de er villige til å bøye seg for fylkeskommunen, sier Bergliot Lunde. Forhandler om asylmottak - avgjørelse ventes over helga UDI og Link AS har fortsatt ikke blitt enige, og dermed er det fortsatt uvisst om det blir asylmottaket i Volda. MATS LØVSTAD lmats@hivolda.no Daglig leder i Link AS Hallstein Saunes har tidligere uttalt til Næravisa at han hadde håpet på å ha de første plassene klare i starten av oktober. Nå må disse planene mest sannsynlig forskyves. Ingen dramatikk UDI hadde befaring på det aktuelle området forrige torsdag. Nå er det egentlig bare å vente på en beslutning, forklarer han. Saunes aviser at uenigheter mellom UDI og Link AS er årsaken til behandlingstiden har blitt noe lenger enn forventet. Det er ikke noe dramatikk i dette. UDI har for øyeblikket mange tilbud de skal vurdere, og må helt enkelt prioritere, sier han. Svar i neste uke Kari Anne Kvarving ved UDI sier at søknaden til Link AS er inne i siste fase av behandlingen, og forsikrer om at et en avgjørelse vil bli tatt om få dager. - Ja, vi har brukt en stund helt enkelt fordi det er mange elementer som skal veies opp mot hverandre. Hva forhandles om i denne fasen? - For å sikre en helhetlig vurdering kan jeg ikke gå ut med hva vi konkret forhandler om, eller om vi forhandler om a eller b. Det jeg derimot kan love er at det vil foreligge et endelig svar i starten av neste uke, sier hun.

7 Næravisa fredag 26. september Det er høst. Sommeren er forbi, den forsvant like så hurtig som den kom; akk hvor den gikk hurtig Knut Hamsun Her er høstens lesestoff

8 8 Næravisa fredag 26. september 2008 Drømmer seg bort i virkeligheten Da jeg dro til Reidun Eide en onsdag ettermiddag for å snakke om leseklubben, som hun og venninnene har, forventet jeg å snakke om Jane Austen og Charlotte Bronté. Mitt inntrykk av leseklubber var ganske snevert. Jeg trodde vi skulle snakke om herskapelige gods, store kjoler og kjærlighetsintriger. Der tok jeg feil. MARIA LINDBERG lindberg@hivolda.no Den pensjonerte sykepleieren vil ikke drømme seg ikke vekk i bøkenes verden. Hun vil lære om hvordan mennesker lever. Bokklubb Én gang i måneden møtes hun og fem venninner for å diskutere en avtalt bok, gjerne med et glass rødvin og god mat. Vi er alle sammen noen skikkelige lesehester, og det er jo mye for det sosiale sin del også, sier hun. Jeg liker i hovedsak å lese om utenrikspolitikk, hvordan folk lever i andre land, og bøker som gir meg større forståelser av forskjellige kulturer Viktig lesning Reidun leste nylig Abid Q. Rajas bok Talsmann, en bok hun mener burde være obligatorisk å lese. Som nordmann med pakistanske foreldre tar han opp viktige tema, og kritiserer det pakistanske samfunn like mye som det norske. Jeg tror det er en bok som kan endre folks fordommer mot det norskmuslimske samfunnet. Hun leser ikke bare om politikk og kultur. Som mange andre nordmenn liker også Reidun en god krimbok. Karin Fossum og Jo Nesbø er favorittene. Dette er mye på grunn av deres evne til å fortelle om andre aspekter ved samfunnet enn bare selve forbrytelsen, forteller hun. Ble tidlig lesehest Reidun ble tidlig interessert i bøker, og det var bestefaren hennes som sørget for at hun alltid hadde tilgang på lesestoff. Han var lærer og fikk tilsendt bøkene til skolebiblioteket hjem til seg først, og dermed hadde hun lest alle bøkene før de kom til utlån. Hun har en klar mening om hva som er viktig for å opprettholde leselysten. En bok må fenge tidlig. Jeg må få følelsen av at her er det ett eller annet som jeg vil vite mer om. Jeg har en tendens til å fortsette med bøker selv om de ikke fenger meg, fordi jeg føler at jeg burde fullføre det jeg har begynt på. Det er litt synd, egentlig. Livet er for kort til å lese bøker som man ikke får noe ut av. Norsk bokhøst Selv om nordmenn leser mindre, er lesing fortsatt en tradisjonell del av fritida til folk. NYE BØKER: Daglig leder Lars Ove Hamnes og medarbeider Gjertrud Hauge gleder seg til mye god lesning i høst. MARIA LINDBERG lindberg@hivolda.no Om høsten holder vi oss mer innendørs, og mange forfattere gir ut bøkene sine på høsten. Flere av de store norske samtidsforfatterne er ute med nye bøker. Akkurat nå kan man sette seg ned med det nyeste fra Lars Saabye Christensen, Unni Lindell eller Karin Fossum. På Haugen bok i Volda har daglig leder, Lars Ove Hamnes, mange nye norske bøker å by på. Han har høye forventninger til mange av bøkene. Den norske krimforfatteren Tom Kristensen har kommet ut med en bok som heter Dragen, som skal være veldig bra. I tillegg har vi jo også Bisettelsen, den siste boken til Lars Saabye Christensen, som har fått mye omtale i det siste. Her er Lars Oves anbefalinger for høstens nye bøker: Bisettelsen Lars Saabye Christensen Dragen Tom Kristensen Englenes spill Carlos Ruiz Zafón Men ikke hvis det gjelder min datter Jan Guillou

9 Næravisa fredag 26. september Hvilken bok gleder du deg til å lese i høst? Hilde Åmbakk Bjørkedal Jeg har tenkt å lese Meg eier ingen av svenske Åsa Linderborg. Jeg så henne på God morgen Norge, og det virket som en god bok. Karianne Mork Jeg skal lese Øya av Victoria Hislop, og Englenes spill av Carlos Ruiz Zafón. Sunniva Selena I høst har jeg lyst til å lese Sofies verden på nytt. Den tar opp så mange gode spørsmål. VARIERT: Reidun har en variert smak i bøker. Dette gjenspeiles i bokhylla. Her står krim side om side med bøker om Afrika. Næravisa anbefaler i høst Engelen på sjuende trinn Frank McCourt 2006 Frank McCourts første bok er en sterk, dramatisk, og humoristisk beretning om hvordan det var å vokse opp som katolikk i fattige Limerick på tretti- og førtitallet. Faren hans drikker opp trygda, moren sitter hjemme og gråter, og søsknene er konstant syke. Hans humoristiske fortellermåte gjør boken til en fornøyelig leseropplevelse, til tross for et trist tema. Boken er ikke bare en biografi, men den er en beskrivelse av Irland og den sterke gudstroen som har formet irene til det folket de er i dag. Modellen Lars Saabye Christensen 2006 Christensen er prisbelønt for sine oppvekstromaner, men dette er en annerledes bok. Dette er historien om en femti år gammel maler, og hans kamp sine demoner. Han er under enormt press foran sin neste utstilling, og en dag mens han strever med maleriene sine merker han at han mister synet. Han begynner å stille spørsmål ved en del av hans egne valg i livet, og boken tar mange uventede vendinger. Den trettende fortellingen Diane Setterfield 2008 Dette er en bok om forkjærligheten for gode historier. Den handler om bokhandler- datteren Margaret som har blitt hyret til å skrive en biografi om den aldrende forfatteren Vida Winter. Flere parallelle historier utvikler seg når Margaret begynner å grave i Winters fortid, og hun blir skremt av parallellene til sitt eget liv. Vida Winther har aldri fortalt sannheten om seg selv, og Margaret vet ikke om hun skal tro på det Vida forteller henne. Dette er en fortelling om galskap, hemmeligheter og forbudt kjærlighet.

10 10 Næravisa fredag 26. september 2008 Reklame Åtte av ti: Nei til postreklame Posten: God informasjon Ein norsk husstand mottek i gjennomsnitt 40 kilo uadressert reklame i året. Den uadresserte reklamen er ikkje miljøskadeleg, seier Posten Norge. Løgn, seier Grønn Hverdag, som vil fjerne postkassereklamen. ANDERS MYKLEBUST myklea@hivolda.no Bjørn Strand er ein av dei som får uadressert reklame i postkassa si. Han er ikkje overraska over at det utgjer minst 40 kilo i året. Eg hadde trudd det utgjorde endå fleire kilo. Mykje av det er berre bos og går rett i papirdunken. Strand har likevel ikkje reservert seg mot uadressert reklame. Slik ordninga er i dag, kan ein feste eit Uadressert reklame nei takk! - klistermerke på postkassa, så blir den fri for denne reklame. Dette klistermerket kan hentast på posten, eller ein kan lage ein lapp sjølv og Mykje av reklamen er berre bos og går rett i papirdunken. - Bjørn Strand teipe på postkassa. Kona vil ha reklamen frå matbutikkane. Den kan vere nyttig. Har ein matbutikk gode tilbod, så benyttar vi oss av det og handlar der, seier Strand. Speglvendt ordning Grønn Hverdag og Norges Naturvernforbund har starta ein kampanje for å speglvende dagens reklameordning. I staden for å reservere seg mot uadressert reklame, vil dei at forbrukarane aktivt skal seie ja for å kunne ta imot reklamen. Men sterke aktørar kjempar for at reklameordninga ikkje skal forandrast. Posten Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon Grafisk driv lobbyverksemd retta mot Stortinget for å behalde milliardinntektene sine. Stortinget skal stemme over ein ny marknadsføringslov den 20. november. Så langt har over 30 kommunar i landet gitt si støtte til den speglvendte ordninga, og sendt sine vedtak til Stortinget. Ein ny lov må nemleg på plass for at ny reklameordning skal kunne setjast ut i praksis i kommunane. Dei tre største byane i landet, Oslo, Bergen og Trondheim, er blant dei som vil fjerne postkassereklamen. MYKJE UNØDVENDIG PAPIR: Reklame frå lokale butikkar kan ha noko for seg. Men reklame frå Ålesund og liknande, er heilt unødvendig, seier Bjørn Strand. (Foto: Katrine Gabrielsen) Åtte av ti seier nei På Søre Sunnmøre er Ørsta og Hareid for ny ordning, kanskje også Volda i laupet av veka. I dag har rundt 25 prosent av norske husstandar reservert seg mot postkassereklamen. Men ei undersøking Grønn Hverdag har gjort viser at kun to av ti ynskjer å få uadressert reklame. Så det er eit stort avvik mellom dei som har reservert seg, og dei som vil ha reklame, seier Kenneth Prøitz. Han arbeider på fulltid som privatperson for å få speglvende ordninga. Viss Prøitz får det som han vil, må dei som vil ha reklame, merke postkassa si med Reklame - ja takk!. Informasjonssjef i Posten Norge, Eivind Rossen, meiner ordninga som er i dag fungerar godt. Vi meiner at det ikkje er noko grunn til å forandre lovverket. Ei speglvending av ordninga vil heller ikkje føre til mindre papir i omløp. Reklamen vil berre finne nye vegar, til dømes som reklameinnstikk i avisene. Avisene slepp unna Avisene har fritak frå reservasjonsordninga. Reklameinnstikk som avisene sender med, ender altså uansett opp i postkassen til avisabonnentane. Det gjeld også til dei som har Reklame - nei takk! -klistermerke. Det er heilt feil at reklamen berre vil ta vegen om avisene. Forbrukarane har allereie byrja å seie frå om at dei ikkje vil ha desse reklameinnstikka. Papiravisene slit med salet og må ta hensyn til dette, meiner Prøitz. Lesarar klagar Informasjonssjef i Sunnmørsposten, Ingrid Sperre kan fortelje at dei har opp til ti innstikk i veka. Vi kan ha to innstikk per avisutgåve, og har dette opp til fem gongar i veka. Denne grensa har vi satt sjølv. Så i teorien kan de auke mengda med reklame. Er det aktuelt med fleire innstikk? Vi ser ikkje på dette som noko vekstområde. Vi leverer eit redaksjonelt produkt, og det skal ikkje overskyggast av reklame. Det er og ei grense for kva mottakarane av avisa vil ha av innstikk, seier Sperre. Informasjonsavdelinga i Sunnmørsposten fortel at dei har fått reaksjonar på reklamen. Nokon klagar for at dei ikkje har motteke reklamen, som kan dette

11 Næravisa fredag 26. september kampen og viktig millioninntekt Grønn Hverdag: Unødvendig søppel KRIG OM REKLAMEN: Posten Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon Grafisk driv aktiv lobbisme for å fortsatt kunne fylle postkassene med reklame. Grønn Hverdag og Norges Naturvernforbund kjempar for at reklamen skal vekk. (Foto: Katrine Gabrielsen) ut av avisa i laupet av transporten. Andre ringer og seier at dei ikkje vil ha innstikk. Dei er det fleire av. Milliardtap Posten meiner at avisene har eit urettferdig fortrinn. Ein burde behandle alle likt. Reklamedistribusjon er eit felt med mykje konkurranse og her har avisene eit urettferdig fortrinn, seier informasjonssjef Eivind Rossen. Han legg vekt på at Posten vil tape mykje pengar på ei ny ordning, noko Rossen meiner kan føre til at staten kanskje må subsidiere Posten sine tenester. I dag går posten med overskot. Men med tap av reklameinntektene, er det ikkje sikkert vi blir i stand til å kunne levere post seks dagar i veka, slik som vi Med tap av reklameinntektene, er det ikkje sikkert Posten blir i stand til å levere post seks dagar i veka. - Eivind Rossen i Posten no har konsesjon på. Denne konsekvensen er det viktig for oss å synleggjere. Ifølgje Grønn Hverdag tente Posten 1,3 milliardar i 2006 på uadressert reklame. Reklameinntektene er ikkje berre viktige for oss i Posten. Til dømes vil det vere veldig viktig for ein Joker-butikk på Sunnmøre å få reklamert for sine tilbod, seier Rossen. Volda neste Helge Hamre i Volda Venstre har tatt initiativ til at Volda skal gå inn for speglvending av ordninga. Vi er sjølvsagt klar over at ei ny ordning vil ramme kommersielle interesser. Men her veg omsynet til miljøet og forbrukarane tyngst. Utsegn som at staten må redde Posten viss postkassene blir reklamefri, er typiske argument i slike konfliktar. Kva viss reklamen berre tek vegen om avisene? Forbrukarane har jo ei stemme, og dei kan påverke avisene dei kjøper. Dessutan kan lovverket endrast på dette området også, meiner Hamre.

12 12 Næravisa fredag 26. september 2008 Trener sine egne AKTIV TRENER: Laget til Lene Johansen har vært uten trener et halvt år. Nå har hun tatt over jobben som trener for egne lagvenninner. Voldas damelag i volleyball har vært uten trener et halvt år. I mangel på andre alternativ har spiller Lene Johansen (22) tatt på seg jobben med å trene sine egne lagvenninner. ANITA LIEN lanita@hivolda.no Etter at damelagets forrige trener sluttet i februar, har jentene slitt med å få med spillere på treningene. Det er umotiverende uten trener. Da jeg ble spurt om å ta over jobben sa jeg at jeg kunne ta den til klubben fant noen andre. Jeg er skadet, så jeg ville bidra selv om jeg ikke kunne gjøre det på banen, forteller Lene. Hun har prøvd seg i trenerrollen tidligere, men ikke for et volleyballag. Alle på laget bidrar med det de kan, så vi skal klare oss fram til klubben finner noen andre. Nedprioritert Den ferske treneren er usikker på hvor mye som har blitt gjort fra klubben sin side når det gjelder å finne ny trener. Jeg synes damelaget har vært nedprioritert. Vi må alltid ta alle initiativ, blant annet med å rekruttere spillere. Vi hadde ikke hatt et lag dersom vi spillerne ikke hadde gjort en innsats med å få tak i dem selv, sier Lene. Det står igjen kun tre spillere fra forrige sesong. Da kom laget på tredjeplass i andredivisjon. Johansen forteller at klubbledelsen har ytret ønske om å ha med noen fra damelaget i styret. Dette ville gjort det lettere å formidle beskjeder mellom klubben og spillerne. For oss er det vanskelig når vi ikke vet hvem vi har med oss utover. I tillegg skal vi være studenter ved siden av. Gjort alt Leder i KFUM Volda, Gunvor Bergem Lia, sier at styret i klubben har gjort alt de kan for å få tak i trener til damelaget. Oppgaven har imidlertid ikke vært enkel. Vi har ringt til alle volleyballkyndige i Volda, og sendt e-post til studenter ved høgskolen som enten studerer eller driver med idrett. Dessverre er volleyball en liten idrett i Volda, og på det nivået damelaget er på, bør man nesten ha en trener med bakgrunnskunnskap om spillet, sier Bergem Lia. Alle de andre volleyballagene i klubben er trent av foreldre. Denne løsningen går ikke på et lag hvor mange av spillerne er tilflyttede studenter. USA-trener De tre neste månedene har imidlertid Johansen trenerassistanse en gang i uken. Vi har fått inn amerikanske Robert Kim. Det er tredje gangen han er her i Volda, og han skal være her i tre måneder. Kim er en av de beste volleyballtrenerne i USA, forteller Bergem Lia. Kim er innom damelaget og alle de aldersbestemte lagene mens han er i Volda, og Bergem Lia forteller at han skiller seg ut fra den vanlige norske trener. Kim setter høyere krav og krever mer disiplin enn de fleste norske trenere, men det virker som spillerne i alle aldersgrupper liker det. SAMARBEID: Alle på laget bidrar med det de kan for å hjelpe Lene Johansen i sin trenerrolle.

13 Næravisa fredag 26. september TALENTFULLE JUNIORER: Det gror godt blant yngre spillere i Volda God ettervekst Seks av spillerne i Voldas a-stall er juniorer, i tillegg trener fem andre juniorspillere jevnlig med dem. Framtida ser lys ut for voldafotballen. PER STRAUME straume@hivolda.no Voldas juniorlag spiller i første divisjon og innehar fjerdeplassen i en serie som teller sju lag. Trener Tarjei Moltudal er stort sett fornøyd med hvordan sesongen har vært så langt. Vi har spilt en del veldig bra fotballkamper der prestasjonene fra spillerne har vært gode. Samtidig har vi gått på noen smeller mot antatt dårligere lag, men det velger vi å ikke fokusere på. Etter sommerferien har vi funnet flyten og har nå tre seiere på rad. Stort potensial Foran på tabellen finner vi velkjente fotballklubber som Aalesund og Hødd, men Volda har vist at de kan være på høyde med dem. På Color Line Stadion i august fikk de med seg ett poeng hjem etter å ha spilt 3-3 mot Aalesund. Senere samme måned måtte de strekke våpen mot et Hødd-lag som er klare for semifinalen i NM for juniorer. Moltudal er allikevel fornøyd med prestasjonen. Vi taper 2-0 mot ett av Norges beste juniorlag, det er ikke er ille. Samtidig synes jeg at vi greier å gi motstanderen tøff kamp, og vi er gjennom store deler av kampen fullt på høyde med dem. Det viser at når vi er på topp, kan vi hamle opp med de beste. Så jeg mener det vitner om et stort potensial i laget vårt. Under Norway Cup i sommer gjorde de også en god figur, guttene spilte seg fram til åttendedelsfinalen der det ble et forsmedelig 1-0 tap. A-lags fotball Det høye nivået blant juniorspillerne gjør at seks av de er med i spillerstallen til a-laget i 3. divisjon. Der trener de tre til fire ganger i uka, i tillegg er de med på to økter sammen med juniorlaget. Tarjei Moltudal er ikke i tvil om at det gjør dem til bedre fotballspillere. Ved å være med på a-laget får juniorene tøffere matching, og de utvikler seg mye på det. Totalt sett synes jeg vi tilbyr et godt treningsopplegg med opptil seks treninger i uka. Jeg mener det er et kvalitetstegn for det arbeidet som gjøres med rekruttering i Volda, at så mange unge spillere trener med og spiller for et lag i tredjedivisjon. Leve av fotballen I år er det flere juniorspillere som har fått spilletid for a-laget. Den 17 år gamle keeperen Nikolai Brune Engeset er en av dem. Det er veldig god matching å få være med på disse kampene. Jeg synes vi har et bra opplegg for oss juniorer i Volda nå, og jeg trener så og si hver dag. På sikt ser jeg for meg å spille på et høyere nivå enn tredjedivisjon. Målet er å leve av fotballen, og jeg har ambisjoner om å spille i Tippeligaen, sier Engeset. Forutsetningene tilstede Spill på høyeste nivå i Norge mener ikke trener Moltudal er urealistisk for en del av sine elever. Han påpeker samtidig at det kreves utrolig mye for å komme dit. Flere av spillerne har forutsetningene som skal til for å kunne bli en tippeligaspiller. Det som avgjør om det blir en realitet er om de har de rette holdningene, den rette innstillingen og hvor målbeviste de er. Selvfølgelig må de også orke å legge ned den treningsmengden som kreves, mener Moltudal. Med det i tankene forteller han om da han som guttunge spilte med Bjørn Helge Riise som langt fra var noen barnestjerne, men som i ettertid har hatt suksess i Lillestrøm og på landslaget. TRENINGSIVRIG: Det står ikke på innsatsen hos guttene.

14 14 Næravisa fredag 26. september 2008 Kjærleiksrusa lyrikarar Olav Aukrust er nærmast den nynorske versjonen av Henrik Wergeland, seier Jan Inge Sørbø (54), professor på institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda. MONICA SÆBØ saeboem@hivolda.no Det var gjennom arbeidet på ein biografi om Olav Aukrust at Jan Inge Sørbø fann ut kor opptatt Olav Aukrust var av Henrik Wergeland. Ifølgje Sørbø hadde desse to diktarane mykje til felles. Mellom anna såg dei seg sjølve som nasjonale diktarar, som hadde i oppgåve å føre nasjonen fram. Wergeland og Aukrust elska Noreg på same måte som dei elska kvinner. Dei hadde ein sterk kjærleiksrelasjon til fedrelandet og språket vårt. Dei stod fram som talsmenn for nasjonen, noko som eigentleg er ein fjern tanke i dag, seier Sørbø. Han trur ikkje at ein finn norske forfattarar som vel å fremme Noreg på same måte i dag. Rusa på kjærleik Fredag skal Sørbø blant anna snakke om Wergeland og Aukrust sine tankar om kjærleiken. Dei hadde eit veldig spesielt syn på erotikk og kjærleiksliv. Det var ei forelsking og ei rusande livskjensle som bobla og bruste i dei, som òg vart sett på som ein slags normaltilstand for diktarane på den tida. Ifølgje Sørbø var Wergeland og Aukrust både mykje på fylla og mykje forelska. Den rusen dei fekk ut av desse opplevingane tok dei ut i diktinga. Du finn ikkje den same energien i diktinga i dag. Dei hadde eit veldig romantisk livssyn, seier Sørbø. Anstrengande kjærleik Likevel vil ikkje han nødvendigvis tilbake til den tida. Eg ønskjer meg ikkje tilbake dit, men eg tykkjer at dei romantiske førestillingane deira skapte store og flotte dikt. Du finn ikkje desse romantiske tankane i sex- og samlivsspaltene i Dagbladet. Der tek dei opp meir trivielle ting. I Aukrust og Wergeland si dikting og kjærleiksrus, stormar dei inn i himmelen, seier Sørbø. Han meiner deira romantiske førestillingar bør stå som eit korrektiv til den statistiske og småskorne framstillinga av kjærleiken som vi har i dag. Kunne du tenkje deg å vere forelska som dei? Nei, det hadde vore ein for anstrengande måte å leve på. Eg freistar no fyrst og fremst å forstå dei, og eg tykkjer det er beundringsverdig det alvoret dei følte for diktinga si. Umogeleg å kopiere Sjølv om Sørbø beundrar måten Wergeland og Aukrust skriv på, meiner han ikkje at alle burde skrive slik. Han trur òg at det ville vore umogleg å kopiere dei. Me kan ikkje kopiere dei, men me kan beundre dei som motstykker til vår litt meir gråe livsoppfatning. Eg tykkjer og me skal vere stolte av dei, som dei store forfattarane dei var, seier Sørbø. WERGELAND-ENTUSIASTER: Jens Johan Hyvik (t.v.) og Jan Inge Sørbø skal fredag halde foredrag om Henrik Wergeland på Aasen-tunet. Trur du Wergeland og Aukrust framleis er aktuelle for folk flest? Dersom ein berre greier å overvinne det krevjande språket så trur eg at fleire ville ha funne flotte kjærleiksdikt og andre finurlege saker hos begge forfattarane. Foredraga om Wergeland på Aasen-tunet er ein del av arrengementet Forskingsdagane Jan Inge Sørbø skal snakke om Olav Aukrust som den nynorske tvillingsjela til Wergeland. Jens Johan Hyvik skal diskutere Wergeland, som språkmann. Om Olav Aukrust Den norsk forfattaren Olav Aukrust vart fødd i Lom i Han utdanna seg til lærar, eit yrke som han praktiserte fram til Aukrust studerte blant anna språk litteratur og filosofi. Formelt språkleg var han ein nyskapar. Solrenning er av fleire rekna som Aukrust sitt hovudverk. Aukrust har og skrive Hamar i hellom og Skadespor. Henter fram bestemors oppskrifter Det er en økende trend at folk på Sunnmøre heller vil ha gammel tradisjonskost enn ferdigmat, sier høgskolelektor Heidi Brunstad Øyehaug. Søndag er det matkulturdag på Volda bygdetun. MONA N. STENSVOLD stensvol@hivolda.no Øyehaug er fagansvarlig for studiet Mat, kultur og konservering ved Høgskulen i Volda. Hun mener folk på Sunnmøre har blitt mer opptatt av hjemmelaget mat de siste årene. Det virker som man er litt lei av ferdigmat og halvfabrikater, sier hun. Øyehaug tror mange begynner å se de helsemessige gevinstene ved å lage mer mat selv. Når man lager maten fra grunnen av slipper man mye av sukker, fett og tilsetningsstoff, og mange henter derfor frem gamle oppskrifter, forteller Øyehaug. Identitetsskaper Særlig tror mateksperten at unge barnefamilier er opptatt av å ta vare på tradisjonene. Så lenge det er bestemors oppskrift, er maten bra. Tendensen har snudd de siste årene, og nå er norsk tradisjonsmat like eksotisk og spennende som utenlandsk mat, mener hun. Mange flytter oftere i dag enn tidligere, og den lokale tradisjonsmaten er med på å skape tilhørighet og identitet for de unge, tror Øyehaug. Tradisjonsdag Under matkulturarrangementet søndag vil man kunne lære litt av de gamle kokekunstene. Da viser Heidi Brunstad Øyehaug og studenter fra Mat, kultur og konservering ved høgskolen deler av gamle mattradisjoner på Volda Bygdetun. Arrangementet er en del av Forskingsdagane POPULÆR BALL: Stadig flere ser verdien i å ta vare på lokal tradisjonsmat, mener høgskolelektor, Heidi Brunstad Øyehaug.

15 Næravisa fredag 26. september Tips oss i Det skjer i helga Næravisa MEZZOFORTE frå Island kjem for å spele konsert på Rokken søndag. (Pressefoto) Fredag Volda filmteater WALL-E kl 18.30, 7 år Hellboy II - The Golden Army kl 22.00, 11 år Ørsta kino Hellboy II - The Golden Army kl 22.00, 11 år Anders Myklebust myklea@hivolda.no Anita Lien lanita@hivolda.no Per Straume straume@hivolda.no Rokken Dobbeltkonsert med The Disciplines og Katzenjammer kl Forskingsdagane Wergeland- kveld Salen, Ivar Aasen-tunet Sjøborg kulturhus Konsert med Gisle Børge Styve og Heine Totland Laurdag Volda filmteater WALL-E kl 14.00, 7 år Mona Nestegard Stensvold stensvol@hivolda.no Maria Lindberg lindberg@hivolda.no Eirik Røe roeeirik@hivolda.no Ørsta kino Sykkelmyggen og dansemyggen kl, Rokken 80-talsparty, kl Viking Fjord Hotell, Ørsta Konsert med Stage Dolls Olivinhallen, Vanylven Konsert med Vassendgutane Søndag Volda filmteater Matteusevangeliet kl 18.00,11 år Aer - Riket ved veiens ende kl 21.00,11 år Iselin Nevstad Øvrelid oevrelid@hivolda.no Mats Løvstad lmats@hivolda.no Monica Sæbø saeboem@hivolda.no Ørsta kino Arn - Riket ved veiens ende kl 15.00,11 år Hellboy II - The Golden Army kl 18.00,11 år Den siste revejakta kl 21.00, 15 år Rokken Konsert med MEZZOFORTE kl Forskingsdagane Matkultur for små og store på Volda bygdetun kl Peder Ottosen ottosen@hivolda.no Kristin Vidhammer vidkrist@hivolda.no På ein snurr Har du høyrt om lensmannen som heitte Vold a? Nei men har du høyrt om lensmannen frå Ørsta som slo først a

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Et enkelt valg Mot helg Både Veka og Forskingsdagane nærmer seg nå innspurten av sine program. Hvem av de to sine målgrupper som har mest krefter igjen vil de neste dagene vise, men noe sier meg at den som prioriterer Forskingsdagane foran Veka er et sunnere menneske på mange måter. Forskning og fest har nemlig sjeldent gått bra sammen, derfor har man denne uka vært nødt til å prioritere. Rent praktisk har det riktignok vært mulig å få med seg det meste fra både VEKA og Forskingsdagane, men en slik tankegang kan vel knapt kalles realistisk. For egen del har det blitt mer konsert, øl og lange kvelder på Rokken enn foredrag, kaffe og tidlige morgener i et auditorium med dårlig luft. Med tanke på mine preferanser i forhold til valg av aktiviteter, burde jeg kanskje vært på foredraget til Kjetil Høydal på tirsdag. En av hans kjepphester er at fysisk aktivitet bidrar til en god alderdom. Jeg endte i stedet på en elektronisk jazzkonsert med påfølgende nachspill, neppe oppskriften på en god alderdom. Jeg begynner å innse at jeg må ta meg selv i nakken snart, og et besøk til Forskingsdagane ville absolutt vært en god start. Kanskje forandringen kan begynne i dag. Forskingsdagane frister med Den europeiske språkdagen: Årstale om tilstanden for nynorsk skriftkultur, open høyring om språkmeldingane og Wergeland-kveld. Jeg vil så gjerne, men en årstale om nynorsk skriftkultur appellerer ikke til meg. En kveld med Wergeland, derimot, er mer i min gate, og om ikke annet foregår det i hvert fall på riktig tid av døgnet. Når Veka runder av med 80-tallsfest på lørdag, burde jeg vel akkurat rekke å komme meg opp til et kurs om matkultur for små og store på Volda bygdetun søndag formiddag. Skulle søndagen med forskning i matens øyemed vise seg å gi mersmak, så kanskje jeg til og med drar på avslutningsforedraget på mandag. Det foregår selvfølgelig på et auditorium, og handler om, ja, du gjettet riktig, kaffe. FEST: Surferosa var et populært innslag på Veka forrige helg. Nå er det tid for å velge igjen; fest eller forskning? (Foto: Raymond Leine) To veker i én uke Forskingsdagane og Veka 08 går i høst over de samme dagene. Næravisas utsendte luktet blod, og utfordret til duell. MATS LØVSTAD lmats@hivolda.no Vekesjef Camilla Auflem Vik er så langt fornøyd med hvordan Veka 08 har gått. Hun ser ikke på Forskingsdagane som en konkurrent, tvert imot. Auflem Vik håper at pågangen kan gå begge veier, slik at folk får oppleve mer. Mye løser seg med litt samarbeid. Jeg tror begge parter tjener på å gjøre hverandre gode fremfor å slå hverandre i hjel, sier hun. Men du ser at en sen kveld på Rokken kan gjøre det vanskelig å komme seg opp til et tidlig foredrag? Hehe, joda. Men det er vel noe som heter helt om natta, helt om dagen. Bente Gunn Lien er organisator for Forskingsdagane, og stikker ytterligere hull på undertegnedes bebudede ordkrig. Vi er veldig glade for å se at det har kommet flere folk enn det som var påmeldt, deriblant en hel del studenter. At vi foregår samtidig som Veka er ikke noe problem. Etter hva jeg vet, kolliderer ikke noen av Vekas arrangementer med noen av våre, sier Lien. Grei avlastning Det ser dessverre ut til at det er fullt mulig å få i både pose og sekk. Det som derimot er et faktum, er at begge arrangementene nå går inn i innspurten. I et siste forsøk på å skape splid får de to lederne mulighet til å selge sitt konsept på bekostning av motstanderen. Etter å ha vært på en uke med forelesninger, trenger man en klapp på skuldra og en fest. Det fortjener folk, slår Veka-sjefen fast. Lien kontrer raskt, og det ser endelig ut til at jeg er på sporet av noe. Vel, nå er jo Veka over på lørdag, så da kan jeg vel kanskje anbefale studentene i Volda å ta seg en tur ut i frisk luft på søndag, for å oppleve matkultur på Volda bygdetun. Jeg tror det kan være en grei avlastning, avslutter hun.??? - Hva er viktigst for deg, Forskingsdagane eller Veka? Haakon Stevens (22) Sosialt sett er det Veka. Jeg synes ikke det var så mange spennende foredrag under Forskingsdagene. Kate Skalde (22) Forskingsdagene. Jeg synes jeg lærer mer der, i alle fall hvis man ikke er med å arrangerer Veka. Sivert Syrstadeng (20) - Egentlig ganske likt. Jeg har ikke opplevd Forskingsdagene. Solveig Wiig (28) Jeg må vel si Forskingsdagane, selv om jeg ikke har fått med meg så mye.