ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 2 Forsterkere og oscillatorer Petter Brækken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 2 Forsterkere og oscillatorer 2006. Petter Brækken"

Transkript

1 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 2 Forsterkere og oscillatorer 2006 Petter Brækken

2 2

3 INNHOLD 3 DIFFERENSIALFORSTERKERE...1 Recapitulation of Zulinski: ELINT pages...1 Active Collector load/aktiv kollektorlast...3 Widlar current mirror/widlar strømspeil...8 NEGATIVE FEEDBACK/NEGATIV TILBAKEKOBLING...10 Oppgaver om instabilitet i tilbakekoblede forsterkere...10 OSCILLATORS/OSCILLATORER...12 Oppsummering av innledningen til oscillatorer...12 Oscillatorer og stabilitet...13 Resonanskretser...14 Serieresonanskretsen...14 Parallellresonanskrets...16 Nomogram for kapasitiv og induktiv reaktans i området 10Hz til 1000MHz...18 LC-oscillatorer...19 Krystalloscillatorer...19 EFFEKTFORSTERKERE...22 Kvasikomplementær kobling...22 Eksempelforsterker...23 VBE-multiplikator...24 Darlingtonkobling av utgangstransistorene...25 Kvasikomplementær kobling...26 Strømbegrenserkobling...26 Bootstrapkondensator...28 Oscillasjon i audioforsterkere ved reaktiv last...28 Beskyttelse mot oscillasjon ved kapasitiv last:...29 Beskyttelse mot oscillasjon ved induktiv last, Zobel-nettverk...29 Brukobling for større uteffekt...31 Kjøling av halvlederkomponenter...32 STØY OG FORVRENGNING...34 FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY...34 Termisk støy...35 Haglstøy (Shot Noise)...37 Kontaktstøy...38 KARAKTERISERING AV FORSTERKERES STØYEGENSKAPER...38 Signal/støy-forholdet S/N...38 Støyfaktor F...39 Støyfaktor for en kaskadekopling av forsterkere, Friis formel Måling av støyfaktor F med doblingsmetoden...40 Mer om støymålinger...42 Støymodell for forsterkere...43 FORVRENGNINGSTYPER...44 Lineær forvrengning...44 Ulineær forvrengning...45 Simulering av Transient InterModulasjon TIM...54

4 4

5 1 DIFFERENSIALFORSTERKERE Read Zulinski: ELINT pages 27-28, , Recapitulation of Zulinski: ELINT pages

6 2

7 Active Collector load/aktiv kollektorlast Hentet fra: Sedra & Smith; Microelectronic Circuits 3

8 4

9 5

10 6

11 7

12 8 Widlar current mirror/widlar strømspeil Intro (not present in ELINT) Differential amplifier We want for diff.amp.: large R id = 2r π = 2ß/g m = 2ßV T /I 0 want small I 0 and small resistors VCC VBE want small R1 = means IC1 VCC VBE IC1 = R Design procedure: 1 Choose I C1 Find V BE1 Choose I C2 I 0 Find V BE2 V R2 = V BE1 V BE2 R 2 = V R2 /I R2 V R2 /I C2 V R2 /I 0 relatively large I C1 I C1 I C2 =I V BE2 V BE1 V R2

13 ELINT page Differential amplifier 9 If no transistor characteristic is available, use Shockley s equations describing the characteristic: v BE1 BE 2 VT VT I I e I I e C1 S C2 S Rearrange equations and add circuit equation: IC1 IC2 VBE1 = VT ln[ ] VBE 2 = VT ln[ ] (188) I I S VBE1 = VBE 2 + R2 IE 2 VBE 2 + R2 IC 2 (189) v S The above 3 equations can be combined to eliminate I S, V BE1 and V BE2 We then have either: VT IC V = 1 T IC Analysis equation: I = 1 C 2 ln( ) or design equation: R2 ln( ) (192) R2 IC2 IC2 I C 2 together with one of the equations R 1 VCC VBE 1 VCC 0.7 = IC1 IC1 V V 1 V IC1 = R CC BE CC R Design procedure: Choose I C1 Find approximate value for R 1 Choose I C2 I 0 Find R 2 from (192)

14 10 NEGATIVE FEEDBACK/NEGATIV TILBAKEKOBLING Read Zulinski ELINT: pages 33-36, 39-54, 56-58, Oppgaver om instabilitet i tilbakekoblede forsterkere Hvilken A f og β gir 45 fasemargin? Kan koplingen oscillere? Hvilken frekvens? Hvilken β gir oscillasjon?

15 11 Kan forsterkeren oscillere ved noen resistiv tilbakekopling? Hva blir i tilfelle oscillasjonsfrekvensen? Øvre del av frekvensområdet vist mer i detalj: Foreslått kompenseringskobling:

16 12 OSCILLATORS/OSCILLATORER Read Zulinski ELAPP: pages Oppsummering av innledningen til oscillatorer Oscillator = forsterker med positiv tilbakekopling A V o V i A H = 1 H(f) A H > 1 A H = 1 H A = 1 dvs. det samme som at: H A = 1 og { H A} = 0 eller Im{ H A } = 0 og Re { H A} = 1 og dersom A er reell og frekvensuavhengig: Im{ H } = 0 A 1 H β-nettverk for Wien-bro oscillator: Et Spice-plott av nettverkets transferfunksjon er vist til venstre. Ved en gitt frekvens f 0 er modulen maksimal og fasedreiningen null. Hvis kretsen oscillerer, vil den oscillere ved denne frekvensen.

17 Oscillatorer og stabilitet Oscillatorer og stabilitet Når vi snakker om stabilitet i oscillatorer, tenker vi vanligvis på to hovedtyper; 1. amplitudestabilitet 2. frekvensstabilitet korttidsstabilitet (frekvens- og fasestøy) langtidsstabilitet (frekvensdrift, temperaturdrift, aldring) 13 Det er vanligvis ikke så vanskelig å sikre tilstrekkelig amplitudestabilitet. Dette ordnes oftest med et eller annet arrangement for automatisk forsterkningsregulering som reduserer sløyfeforsterkningen når amplituden øker over en viss grense. (se f.eks. Zulinski; ElApp. s ) Frekvensstabiliteten er et mer komplekst spørsmål som kan være vanskeligere å kontrollere. Frekvensen bestemmes av at fasedreiningen i tilbakekoplingsnettverket er akkurat null (eventuelt 180 ) Dersom en eller annen del av forsterkeren eller tilbakekoplingsnettverket endrer sin fasedreining, vil oscillasjonsfrekvensen måtte endre seg slik at total fasedreining likevel blir null. Eksempel: Figuren til venstre viser tilbakekoplingsnettverket i en Wienbrooscillator. Nedenfor ser vi amplitude- og fasegangen til nettverket. Normalt oscillerer den med frekvensen f 0 der total fasedreining er null. Anta nå at fasedreiningen i f.eks. forsterkeren endrer seg φ Da må fasedreiningen i nettverket for å kompensere dette endres + φ, noe som krever en frekvensendring f. Vi ser av figuren at dersom vi kjenner fasekurvens steilhet dφ/df rundt oscillasjonsfrekvensen f 0 så kan vi skrive dϕ ϕ ϕ = dvs. f = df f dϕ df Den siste ligningen sier at en får best frekvensstabilitet, minst f for en gitt f 0 f φ faseendring φ når fasekurvens steilhet rundt f 0 dϕ er størst mulig. df I tillegg bør naturligvis komponentene i oscillatoren være mest mulig stabile, slik at vi f.eks. ikke får noen særlig φ ved økende temperatur.

18 14 Resonanskretser Serieresonanskretsen Serieresonanskretsens fase θ

19 Serieresonanskrets brukt som filter: 15 Kretsens "forsterkning" vist mer i detalj

20 16 Parallellresonanskrets Omregning fra serieekvivalent til parallellekvivalent: Q = ω 0 L/R W = X L / R W Q = R p /ω 0 L eq = R p / X Leq For relativt høy Q blir L eq L og Q R p / X L Kretsens båndbredde; B = f 0 /Q Parallellresonanskrets, normalisert impedans Sirkulerende strøm, i parallellresonanskrets

21 17

22 Nomogram for kapasitiv og induktiv reaktans i området 10Hz til 1000MHz 18

23 LC-oscillatorer Krystalloscillatorer Metallkapsling Kvartsskive 19

24 Skjema for simulering i SPICE av 412 khz kvartskrystall Påtrykker en 1A strøm og plotter spenningen over krystallet, dvs. avleser egentlig impedansen. R 3 er satt inn for å unngå feilmelding om "floating node" Simulert frekvenssvip av krystallimpedans fase - amplitude Vi ser at fasen varierer svært raskt rundt resonansfrekvensene. Dette er en konsekvens av krystallets lave tap og høye Q-verdi og betyr at oscillasjonsfrekvensen blir svært stabil når krystallet brukes nær serie- eller parallellresonansfrekvensen. Forskjellige krystallkutt 20

25 21

26 EFFEKTFORSTERKERE Det etterfølgende er komplettering til ElApp200 side Kvasikomplementær kobling 22

27 Eksempelforsterker Forsterkeren er hentet fra vevsidene til Elliott Sound Products og er et usedvanlig enkelt og greit fungerende eksempel på en typisk lydforsterker. Koblingens enkelte deler gjennomgås i forelesningene i tilknytning til aktuelle temaer. 23

28 VBE-multiplikator 24

29 Darlingtonkobling av utgangstransistorene 25

30 Kvasikomplementær kobling Strømbegrenserkobling Strømbegrenserkopling for effektforsterkeren Første forsøk. 26

31 Dersom en i et mottaktkoplet forsterkertrinn kommer til å kortslutte utgangen til jord, til +V CC eller til V CC er det ikke umulig at en eller begge transistorer i utgangen ryker før sikringen i strømforsyningen eventuelt brenner av. En strømbegrenserkopling ville være kjekt å ha. I figuren ovenfor begrenser Q 3 kortslutningsstrømmen i Q 1 og Q 4 begrenser kortslutningsstrømmen i Q 2. Virkemåten: Når spenningsfallet over R E når ca. 0,7V vil strømbegrensertransistoren Q 3 begynne å lede og trekke vekk basisstrøm fra utgangstransistoren Q 1, og derved begrense maxstrømmen i Q 1 til den verdi som gir VBE 0,7 IC = = 1max R R E E Tilsvarende beregning kan vi gjøre for kortslutningsstrømmen i Q 2 Koplingen er enkel. Den har imidlertid to delvis alvorlige mangler. 1. Strømbegrensertransistoren begynner å lede litt gradvis. For å unngå å få forvrengning av signaler nær full utstyring, må grensen for kollektorstrømmen legges en del over maksimal utstyring, f.eks. 40% over maksimal Î C. Transistorene må da ha kjøling nok til å kunne tåle kortslutningsstrømmen i en del tid til vi får fjernet kortslutningen. 2. Anta kortslutning til jord på utgangen (O/P). Transistoren Q 3 som brukes til strømbegrenser i positiv halvperiode får negativ kollektorspenning i negativ halvperiode og dermed leder basiskollektordioden og det påvirker negativ halvperiode også. Tilsvarende får strømbegrenseren for negativ halvperiode Q 4 problemer i signalets positive halvperiode. Andre forsøk. Forbedret strømbegrenserkopling. +V +V V V Forbedringer: 1. Problemet med strømlekkasje gjennom strømbegrensertransistorenes kollektor-basis-overgang løses ved å sette inn en diode i kollektor på transistorene som brukes til strømbegrensere. 2. Spenningsdeler (100R/220R) kan settes inn for å lettere justere begrenserterskelen. 3. Dioder for å beskytte transistorene mot overspenning ved svitsjing av induktiv last (de to skyggelagte dioder) kan kanskje også være en god ide. 27

32 Bootstrapkondensator Uten signal ligger utgangen på 0V. R b1 og R b2 dimensjoneres slik at spenningen på utgangstransistorens basis er ca 0,7V og transistoren får sin basisstrøm gjennom R b1 og R b2 i tillegg til drivertransistorens arbeidspunktstrøm. Kondensatoren C b lades da opp til spenningen V Rb 2 C = V b e R + R b1 b2 Når det tilføres en stor signalvekselspenning, skal basis på ugangstransistoren svinge svært mye positivt, nær opp til +Ve. Da blir det liten spenning over motstandene og problemer med å få levert nok basisstrøm til utgangstransistoren. Med C b innkoplet vil kondensatorens spenning V Cb sørge for at spenningen over R b2 blir omtrent den samme som før og basisstrømmen opprettholdes. Oscillasjon i audioforsterkere ved reaktiv last Et vanlig problem med forsterkere, er at forsterkerens stabilitet kan bli dårlig ved visse lastimpedanser og at oscillasjoner kan oppstå. Negativ tilbakekopling over flere trinn De emitterfølgerkoplede utgangsforsterkerne skulle en tro var garantert stabile, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Fra kapitlet om stabilitet i forsterkere med negativ tilbakekopling vet vi at negativ tilbakekopling over 3 forsterkertrinn vil gi oscillasjon ved for sterk tilbakekopling. Her kan være nødvendig å benytte en eller annen form for fasekompensering. Forsterkere med tilbakekopling over to trinn, vil være på kanten til oscillasjon ved svært høye frekvenser. Hvor mange trinn er det innenfor tilbakekoplingssløyfa i din forsterker? Reaktiv last Den negative tilbakekoplingen i forsterkeren kan medføre ytterligere problemer hvis lasten er kapasitiv og dermed gir øking av fasedreiningen. Ved høye frekvenser vil utgangstransistorenes indre kapasitanser kunne gi oscillasjoner i forbindelse med induktiv høyttalerimpedans sammen med lange induktive høyttalerledninger. 28

33 Tiltakene som nyttes mot oscillasjon i audioforsterker ligner en del av de samme tiltak som nyttes for forsterkere ved radiofrekvenser. Beskyttelse mot oscillasjon ved kapasitiv last: Den mest typiske formen for kapasitiv last er en elektrostatisk høyttaler. En enkel modell for en elektrostatisk høyttalerlast og som er mye benyttet ved testing, er en 8Ω effektmotstand i parallell med 0,2-2µF. Visse utforminger av delefilter kan antakelig også ved visse frekvenser gi en elektrodynamisk høyttalerkonstruksjon en kapasitiv lastimpedans. Den vanligste beskyttelsen er en luftviklet spole med lav Q-verdi i serie med høyttalerutgangen. Q-verdien holdes lav ved at spolen parallellkoples med en resistans (fig. 1). Spolen bør helst ikke ha kjerne som kan introdusere en mulig ulinearitet. Ferdigkjøpte VHF dempedrosler har ofte ferrittkjerne. Typiske komponentverdier kan være L= 1-7 µh og R = 2-10 Ω 12 vindinger 1,5mm lakkisolert tråd på en spoleform med 20mm diameter gir en induktans på ca 3µH. Dersom trådene festes sammen med litt lakk eller hurtigtørrende lim, kan en slik spole monteres uten egen spoleform. 8Ω høyttaler Fig. 1 VHF parasittdrossel og Zobel-nettverk En 6µH spole vil ved lave audiofrekvenser typisk ha en resistans på ca. 0,03Ω, noe som gir ca. 0,03dB signaldemping Ved 20kHz vil spolens reaktans gi ca. 0,2 db signaldemping. Beskyttelse mot oscillasjon ved induktiv last, Zobel-nettverk. Mange forsterkerkonstruksjoner har en seriekobling av R og C mellom utgangen og jord. Dette kalles som ofte et Zobel-nettverk. Vanlige verdier er R=10 Ω og C=100nF. Bakgrunn for Zobel-nettverket. En forenklet modell for høyttalerimpedansen er en resistans i serie med en induktans. Typiske verdier er R S = 6-10 Ω og L S = mh Impedansen til denne seriekoblingen blir Z S = R S + jωl S Det kan relativt enkelt vises at imaginærdelen jωl S kan utbalanseres ved å parallellkoble høyttaleren med en RC seriekobling med bestemte verdier 29

34 Y S 1 1 L jω 1 1 = = = = Z R j L R L L S 2 2 RS jωls R R S S RS S S + ω S S + ω S 2 S 2 ω RS RS 1 R + j ω C ω C R jωc ωc = = = = Z 2 1 R C1 C1 R1 1 j R ω ω ωc1 ω C1 Y Resulterende admittans av parallellkoblingen blir Y=Y S +Y 1 Vi ønsker at imaginærdelen av Y skal forsvinne og ved sammenligning av uttrykkene for Y S og Y 1 LS ser vi at dette skjer dersom vi velger C 1 = og R 2 1 = R S RS Eksempelvis vil R S = 8Ω og L S = 1mH kreve R 1 = 8Ω og C 1 = 15.6µF. En L S = 0.05mH vil kreve C 1 = 0.78µF =780nF Effektforbruket i Zobel-resistansen R 1 Et problem er effektforbruket i Zobel-nettverket. En kondensator på 15.6µF har ved 10kHz en reaktans på ca. 1Ω, dvs. at nesten all signalspenningen blir liggende over R 1 = 8Ω Effektforbruket i R 1 blir da omtrent like stort som den effekten som forsterkeren skal levere til høyttaleren! Det har vi opplagt ikke råd til! Dette er kanskje bakgrunnen for at de fleste praktiske forsterkerkonstruksjoner benytter en kondensator i størrelsesorden C 1 = 100nF. Da blir effektforbruket i R 1 mindre enn 1W og nettverket lar seg lett realisere praktisk, men det kan ikke lenger kompensere for mer enn ca. 6µH av høyttalerinduktansen. Nettverket vil imidlertid redusere høyttalerens og høyttalerkabelens sterkt økende induktive impedans ved frekvenser over 100 khz. Dette kan være nok til å unngå høyfrekvente oscillasjoner. Tilleggskommentar Høyttalerimpedansen er i virkeligheten betydelig mer komplisert enn forutsatt foran, en mer korrekt modell er denne: Modulen til høyttalerimpedansen er vist nedenfor til venstre som funksjon av frekvensen. Et riktig dimensjonert Zobel-nettverk vil kunne gi en resulterende impedans som vist nedenfor til høyre. 30

35 Sannsynligvis ville dette likevel være en nyttig forbedring og korrekt dimensjonert Zobel-nettverk brukes ofte i bassen i flerveis høyttalerkonstruksjoner. Zobel-nettverket står parallelt med basshøyttaleren og får tilført signal gjennom et lavpassfilter. Derfor vil det ikke bli noe stort effektforbruk i Zobelresistansen ved høye frekvenser selv med en kondensator på 15 µf. Brukobling for større uteffekt 31

36 Kjøling av halvlederkomponenter Les Zulinski ELAPP: side 1-7 Termisk resistans og areal for ulike halvlederkapslinger, brukt uten kjøleplater Enkelt nomogram for tilnærmet beregning av kjølevirkningen fra flat plate: 32

37 Eksempel på fabrikklagede kjøleribber 33

38 STØY OG FORVRENGNING FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY DETERMINISTISK STØY (Deterministic Noise, Manmade Noise) Eksempler: Brum, Krysstale, Intermodulasjon, RF-innslag TILFELDIG STØY "STATISTISK" STØY (Random Noise) Eksempler (årsaker): TERMISK STØY (Thermal Noise, Johnson Noise) "TILLEGGSSTØY" - Kontaktstøy (strømfordelingsstøy), 1/f-støy - Haglstøy (Shot Noise) - Popcornstøy 34

39 Termisk støy Tidsfunksjonen Frekvensfordelingen P n [W/Hz] ("hvit støy") Totaleffe kten avhenger derfor av båndbredden P tot =P n B Sannsynlighetstetthetsfunksjonen U middel = 0 Standardavviket σ=u eff (RMS-verdien av støyspenninga) For å måle støy trenger vi derfor et "true-rms voltmeter", støyen er ikke sinusformet og vanlige rimelige måleinstrumenter som måler toppverdi eller middelverdi og regner om til tilsvarende effektivverdi for sinus vil derfor vise mye feil. På signalspenning som for testformål normalt er sinus, vil de vise rett. Et følsomt tokanal oscilloskop kan brukes som et "fattigmanns true-rms voltmeter" slik figuren på neste side viser. Metoden kalles også "tangentialmetoden" for måling av U n. a) Støysignalet tilkoples begge oscilloskopkanalene b) Justerer "vertikal offset" slik at de to ulne signalene akkurat smelter sammen i kanten. c) Fjerner støysignalet. Avstanden mellom de to støyfri linjene tilsvarer nå 2U n. 35

40 d) e) f) Eksperimentet er gjentatt med sterkere intensitet på oscilloskopstrålene. Måleresultatet blir det samme. Den termiske støyens årsak: Elektronbevegelser pga temperaturen Nyquist og Johnsons teori fra 1928: Effektivverdien av støyspenningen fra en resistans R: Ueff = 4kTRB n Boltzmanns konstant k= J/K, T er temperaturen i Kelvin og B n er støybåndbredden i Hz. Eksempel; R=10k ved romtemp. gir i en båndbredde B =250kHz støyspenningen U =6.36uV n n 36

41 Un R G 1/R In Ved termisk støy er støyspenningen U n = 4kTRB n og støystrømmen I n = 4kTGB n der Boltzmanns konstant k= J/K, T er temperaturen i Kelvin og B n er støybåndbredden i Hz. Regnemodeller for støy i motstand I mange signaloverføringssystemer benytter en impedanstilpassing mellom hvert trinn i systemet for å få maksimal tilgjengelig signaleffekt overført; Un R U Rlast=R Tilgjengelig støyeffekt overført til Rlas t når R last =R blir U n 2 2 ( ) U ktbnr P n = = 2 4 = = ktbn R R R Egentlig må vi også sjekke hva som skjer med temperaturen til resistansen R når den avgir støyeffekt, blir den da avkjølt? Det viser seg imidlertid at R mottar like mye støyeffekt fra R last som det den avgir til R last, derfor blir temperaturen konstant og formelen stemmer. Eksempel: R=10k. Beregn støyspenningen som oppstår innenfor en båndbredde B n =250 khz ved romtemperatur 20 C U n = 4kTRBn = ( ) = V = 6.36µ V ANDRE MEKANISMER SOM GENERERER TILFELDIG STØY. Haglstøy (Shot Noise) I audioforsterkere vil kraftig haglstøy gi en uregelmessig susing med innslag av knitring, som av ei haglskur. På engelsk heter dette "Shot Noise". Shot på amerikansk betyr mellom mye annet hagl (som brukes til å skyte med). Støyen henger sammen med elektrisitetens partikkelnatur og at strømmen gjennom en potensialbarriere som i en PN-overgang eller et radiorør har en "tilfeldig" (statistisk) natur, den kommer fram "klumpvis" i en litt uregelmessig takt. Støyen har i prinsippet flatt effektspektrum (hvitstøy) slik som termisk støy. Støyens størrelse er proporsjonal med likestrømmen gjennom potensialbarrieren og støyen innenfor en båndbredde B n kan beregnes etter en enkel formel: 10 i = 2 qi B = I B der elektronladningen q= C og I DC er n DC n likestrømmen gjennom potensialbarrieren. DC n Dette har ført til at en ofte lager hvitstøygeneratorer av en variabel likestrømkilde som leverer strøm til en høyfrekvensdiode. Støyen dioden leverer kan så beregnes med formelen ovenfor. 37

42 Kontaktstøy, (Strøm)fordelingsstøy (Excess noise, flicker, 1/f-Noise) Skyldes statistiske endringer i strømbanene i inhomogene ledende materialer. Kan oppstå i - relekontakter - massemotstander (komposittmotstander) (kalles ofte excess noise) - radiorør (kasses ofte flicker noise) - halvledere (kalles ofte 1/f-støy) Støyeffekten varierer som 1/f, dvs. støyspenning og støystrøm varierer som 1/ f. Kontaktstøyen avhenger også av DC-strømmen i komponenten og en tilnærmet formel er: in ( f ) K I DC = der K er en konstant som avhenger av materialet og geometrien. B f n Formelen gjelder ganske langt ned i frekvens (millihertz), men for de aller langsomste "støyfrekvenser" vil en normalt heller bruke begrepet "langtidsdrift" som omfatter både kontaktstøy ved lave frekvenser og andre fenomener. Popcornstøy I en audioforsterker vil den høres ut omtrent som når en popper popcorn og så vil termisk støy og haglstøy fylle ut som "stekesus" Årsaken er forurensningsfeil i krystallgitteret i PN-overganger og i krystallets overflatestruktur. Støyeffektens frekvensfordeling varierer typisk med 1/f 2. De kraftigste støyperiodene ligger typisk i området mikrosekunder til sekunder. Nivået i dette frekvensområdet avhenger av halvlederens materialkvalitet og forbedret kvalitet gir mindre støy. I dag kan en forvente et nivå rundt ganger nivået til komponentens termiske støy. KARAKTERISERING AV FORSTERKERES STØYEGENSKAPER Signal/støy-forholdet S/ N Rg Signal/Støy-forholdet S/N = Signaleffekt/Støyeffekt Ug S in N in Forsterke S ut N ut RL S S ut ( ) ut = vil karakterisere kvalitete N Nut n av forsterkerens utgangssignal, men gir ikke entydig informasjon om forsterkerens støyegenskaper, fordi både S in og N in er uspesifiserte og kan påvirke signal og støy på utgangen. 38

43 Støyfaktor F in ( S S ) inn N in F = N ( ut ut N ) = der N in er termisk støy fra R g ved standard temperatur T=293K S S N ut Støyfaktoren angis også ofte i db og kalles da ofte "Støytallet" (Noise Figure NF) NF [db] = 10lg(F) En støyfri forsterker vil ha støyfaktor 1 (0 db) og målet er å komme tilstrekkelig langt ned mot dette ideelle tilfellet. Støyfaktoren blir avhengig av kilderesistansen R g, og hvis to forsterkere skal sammenlignes, må deres støyfaktorer være målt ved samme R g. I forsterkerkjeder for telekommunikasjonsformål (RF) søker en som regel å bruke impedanstilpassing mellom trinnene, og støyfaktoren F brukes nesten alltid til angivelse av forsterkerens støyegenskaper. I audioforsterkere brukes støyfaktor sjelden. Støyfaktor for en kaskadekopling av forsterkere, Friis formel. Dersom vi har en kjede av effekttilpassede forsterkere, hver med kjent støyfaktor F og kjent tilgjengelig forsterkning G a, blir støyfaktoren for hele kjeden (kaskaden) gitt av Friis formel: F = F 1 + F2 1 F3 1 + G G G a1 a1 a2 + Utledning av formelen: Rg Ug Forsterker S1 F 1 N1 =ktb Ga1 S1 Ga1 Forsterker F 2 N 21 G a2 S1Ga1G a2 N 22 R L Kaller signaleffekten som tilføres forsterker 1 for S 1. Støyeffekten som tilføres forsterkeren fra kilden blir N 1 =ktb når det er impedanstilpassin g mellom kilde og forsterker. Kaskadekoplingens støyfaktor blir S 1 N 1 F = Vi m S 22 N 22 å finne S 22 og N 22 Ut fra forsterker 1 kommer signaleffekten S 1 Ga1 Total støyeffekt ut fra forsterker 1 blir N 21 =ktb F 1 G a1 Av dette kommer ktb G a1 fra kildemotstanden R g, og den delen av støyen som skyldes forsterker 1 er ktb (F 1-1) G a1 Ut fra forsterker 2 kommer signaleffekten S 22 =S 1 G a1 G a2 Forsterker 2 genererer på tilsvarende som forsterker 1 støyeffekten ktb (F 2-1) G a2 I tillegg forsterkes støyeffekten inn, N 21, G a2 ganger slik at totalt blir støyen ut av forsterker 2: N 22 = N 21 G a2 + ktb (F 2-1) G a2 = ktb F 1 G a1 G a2 + ktb (F 2-1) G a2 39

44 Støyfaktoren blir nå: S1 N1 F = = S 22 N 22 ktb F G G S1 ktb S G G 1 a1 a2 + ktb ( F 1) G 1 a1 a2 2 a2 = ktb F 1 Ga 1Ga2 + ktb ( F2 1) ktb G a1 G a2 G a2 dvs. vi får F2 1 F = F + som var det vi skulle vise. Formelen kan lett utvides til n trinn. 1 G a1 Måling av støyfaktor F med doblingsmetoden Metoden forutsetter at vi har mulighet for måling av S o, N o, S i og N i Særlig måling av S i og N i kan være vanskelig da disse er små. Et true-rms voltmeter er ønskelig. Dessuten må støyen både på inn- og utgang filtreres likt (samme B n ). 40

45 Bruk av diode støygenerator Ved å la signalkilden være en hvitstøykilde med innstillbart støynivå kommer vi bedre fra det. En diode som fører likestrømmen I DC vil generere en støystrøm I n gitt av formelen I = 2 q I n DC B n N i behøver derfor ikke måles, den kan beregnes dersom I DC er kjent. 41

46 Mer om støymålinger Denne siden er hentet fra Helmer Malmquists hjemmeside Signal / brus (S/N) mätningar kan bara göras med ett mätinstrument som är gjort för detsamma, inbyggda i sig har de ett vägningsfilter vilket skär bort oönskade frekvensområden helt eller delvis från mätaren. De två i särklass vanligaste sätten att mäta brus är A-vägt och ovägt, det senare är "utan filter". Ovägt värde bör anges med den bandbredd med vilken man mäter, t.ex. 2 Hz khz eller DINaudioband 22 Hz - 22 khz, på den senare har området 22 khz khz skurits bort och allt det brus som finns där uppe kommer inte in till mätaren och vi får ett lägre brusvärde, det är dessutom brus vi inte hör. Alternativt anger man övre och undre gränsfrekvens eller filterkurvan t.ex. IHF A-vägt A-vägt värde är beskuret i både bas och diskant, bruset uppe i diskanten ger ett mindre visarutslag precis som brum och brus i basområdet. Örat är olinjärt på ungefär samma sätt som A-kurvan vid låga nivåer. Vid mätning på bandspelare räknar man ofta från den signal som ger 3 % distorsion på bandet. (brukar vara db över 0 db nivån för rullbandspelare (open reel). Motsvarande för kassettspelare ligger på ca 3-4 db över 0 på VU mätaren. Vägningsfilterna Ovägt, wide band Linjär frekvensgång (Radford 2 Hz khz )( B&O 4 Hz - 1,5 MHz ) DIN audioband -3 db vid 22 Hz och 22 khz (DIN 45405, CCIR 468-2) CCIR / ARM Medelvärdesmätande (Average Response Meter) A-vägt ( A-curve ) Det vanligaste filtret, antaget av de flesta sammanslutningarna, t.ex. IHF, ANSI, ASA, IEC, DIN, USASI, ISO. Mäter RMS. (DIN 45633, IEC 179) 42

47 Pilottonsfilter DIN , 20 Hz - 15 khz (-36 db vid 19 khz) IEC 315-6, 200 Hz - 15 khz (- 36 db vid 19 khz) Kassettbandspelare bör ha ett signal/brus förhållande på ca -57 dba rel 3%, (-65 dba med Dolby B), (-70 dba med dolby C), (-100 dba med DBX ) Det är i första hand bandet som brusar. Rullbandspelare Vid hastigheten 30 tum/sek = 76,2 cm/sek, AES, relativt 3% dist ( 1040 nwb ), -76 dba. Vid hastigheten 15 tum = 38,1 cm, CCIR/IEC, -74 dba. NAB, -73 dba Vid hastigheten 7,5 tum = 19,05 cm, CCIR/IEC, -71 dba. NAB, -74 dba Vid hastigheten 3,75 tum = 9,52 cm, IEC/NAB ( relativt 740 nwb ), -66 dba Motsvarande för Radio är -70 dba vid mono, -65 dba vid stereo (46 khz Dev 1 mv ant.sign.). Grammofoningång -80 dba, CD ingång -100 dba, Slutsteg mer än -100 dba Helmer Malmquist Støymodell for forsterkere For telekommunikasjonsformål brukes støyfaktoren svært ofte som mål for forsterkerens støyegenskaper, og kjøper du en forsterker vil som oftest støyfaktoren være oppgitt. For mange andre typer forsterkere såsom operasjonsforsterkere er ikke dette tilfelle. Her er det vanlig å oppgi forsterkerens støystrøm I n og støyspenning U n som vist nedenfor. R g U n U g I n R i Støyfri forsterker R L G Au Når vi kjenner I n og U n kan vi beregne signal-støy-forhold og andre størrelser vi er interessert i. 43

48 FORVRENGNINGSTYPER Lineær forvrengning Oppstår når A = f(f) og/eller φ A =φ A (f) A forvrengningsfri f log Forvrengningsfri når: A=konstant (over tilstrekkelig stort frekvensområde) og φ A = 0 eller φ A = k f (over tilstrekkelig stort frekvensområde) Et annet navn på dette at fasedreiningen varierer proporsjonalt med frekvensen φ A = k f er å si at "gruppetidsforsinkelsen" skal være konstant. Det betyr at ikke-sinusformede signaler vil bli overført med liten forvrengning av pulsformen når alle frekvenskomponenter i signalet får samme tidsforsinkelse t. Tidsforsinkelsen kan defineres som t = dφ/dω φ A OK kompromiss forvrengningsfri f Eksempel på tre forskjellige amplituderesponser (b), (c) og (d) og resulterende pulsforvrengning (a) Innsignal firkantspenning med repetisjonsfrekvens ω 0. ( b) Utsignalet fra kanal med respons (b). Figuren viser både første, andre og tredje harmoniske og resulterende utsidgnal. (c) Utsignalet fra kanal med respons (c) (d) Utsignalet fra kanal med respons (d) 44

49 Ulineær forvrengning A = f(u ) (A varierer med U i ) i Forvrengningsfri: A=konstant uavhengig av U i 45

50 46

51 47

52 48

53 49

54 Transient intermodulasjonsforvrengning, TIM (TID) 50

55 51

56 52

57 53

58 Simulering av Transient InterModulasjon TIM Simuleringsresultat. Operasjonsforsterkeren tilføres i starten av hver halvperiode en differensiell inngangsspenning V i med amplitude opptil 3V. For forvrengningsfri operasjon burde denne ikke være større enn mv! 54

59 Krav til effektforsterkere 55

60 56

61 57

62 58

63 59

64 60

65 61

66 62

67 63

Støy og forvrengning FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY

Støy og forvrengning FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY Støy og forvrengning Innhold side FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY Termisk støy 2 Haglstøy 4 Kontaktstøy 5 Popcornstøy 5 KARAKTERISERING AV FORSTERKERES STØYEGENSKAPER 5 Signal/støy-forholdet S/N 5 Støyfaktor

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Generelle ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser 1 Dagens temaer Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel til serielle RL-kretser

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Regneeksempel på RC-krets Bruk av RC-kretser Sinusrespons til RL-kretser Impedans og fasevinkel

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall

Detaljer

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 OPPGAVE a) ) N-kanal anrikningstype (enhancement) MOSFET b) 4) Indre kapasitanser i transistoren og motstander på inngangen. c) 2) R =, MΩ R 2 = 00 kω d) ) 40V

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere Oppsummering BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere OP-AMP vs BJT Fordeler og ulemper Vi har sett på to ulike måter å forsterke opp et signal, ved hjelp av transistor forsterkere og operasjonsforsterkere,

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker 27. februar 2012. Lindem Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 1. august 01 Tid: 0900-100 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 6 (inkludert Vedlegg 1 side)

Detaljer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer (Bare kalkulator og tabell tillatt.) Oppgave 1 Vi regner med n = 1,3 i EbersMoll likninga, U BEQ = 0,7V, og strømforsterkning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 6. juni 2016 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS1210 våren 2011 Oppgave 1 Figure 1 viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200.

Detaljer

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004 ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004 Vi skal i denne oppgaven forsøke å simulere et enkelt forsterkertrinn med bipolar transistor. Vi har imidlertid ikke modell

Detaljer

Forslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002

Forslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002 Forslag til løsning på eksame n FY-N 04 våren 00 Spenningsforsterkningen er tilnærmet gitt av motstandene og. Motstanden har ingen innflytelse på forsterkningen. For midlere frekvenser ser vi bort fra

Detaljer

Korrigering av høyttalerens elektriske impedans

Korrigering av høyttalerens elektriske impedans Korrigering av høyttalerens elektriske impedans Vanlige filtersyntesemetoder forutsetter godt definerte og reelle avslutningsimpedanser for filteret. Kildeimpedansen For delefiltere som skal drives fra

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS0 vår 0 8.6 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPNtransistor N Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 50. Kondensatoren C

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 26. mai 2015 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 4 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:

Detaljer

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 7. august 2013 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 205 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave (30 % En operasjonsforsterker, som antas ideell, er benyttet i figuren nedenfor. V a Transferfunksjonen: V (s=

Detaljer

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014 FYS1210 - Forslag til løsning på eksamen våren 2014 Oppgave 1 Figure 1. viser en forsterker sammensatt av 2 operasjonsforsterkere. Operasjonsforsterkeren 741 har et Gain Band Width produkt GBW = 1MHz.

Detaljer

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer respons Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og

Detaljer

PH-03. En MM Phono Forsterker

PH-03. En MM Phono Forsterker PH-03 En MM Phono Forsterker Det finnes flere varianter av designet kalt Le Pacific (av Walter). Det er vist et utdrag på slutten av denne beskrivelsen. Designet som følger er min utgave av Le Pacific.

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 18 juni 2002 Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1410

Forelesning nr.8 INF 1410 Forelesning nr.8 INF 4 C og kretser 2.3. INF 4 Oversikt dagens temaer inearitet Opampkretser i C- og -kretser med kondensatorer Naturlig respons for - og C-kretser Eksponensiell respons 2.3. INF 4 2 Node

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2011 Tid for eksamen : 09:00 (3 timer) Oppgavesettet er

Detaljer

Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer. Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre

Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer. Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer Opamp-kretser Oscillatorer og aktive filtre Dagens temaer Komparatorer, addisjon- og subtraksjonskretser Integrasjon og derivasjon med opamp-kretser Oscillator

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 201 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 7. juni 2016 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 2. juni 2015 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FY-IN 204 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave 2000-03-17 Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING SPENNINGSFØLGER STRØM-TIL-SPENNING OMFORMER

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2013 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Forelesning nr.12 INF 1410

Forelesning nr.12 INF 1410 Forelesning nr.12 INF 1410 Komplekse frekvenser analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 1 Oversikt dagens temaer Intro Komplekse tall Komplekse signaler Analyse i frekvensdomenet 20.04. INF 1410 2 Intro

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer 1 Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondesator Oppbygging,

Detaljer

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004 Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.

Forslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ. Forslag til løsning på eksamen i FYS20 våren 2005 side Eksamen har totalt 22 spørsmål Oppgave Fig. viser et nettverk med to 9 volt atterier og 4 motstander, - alle på kω. a ) Hva lir spenningen over motstand

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere Dagens temaer Måleteknikk Wheatstone-bro Ideell operasjonsforsterker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Eksamen Elektronikk 2 våren løsningsforslag a) 4) hele signalperioden b) 2) 2% c) 4) transistorens sjikttemperatur d) 4) En anrikningstype

Eksamen Elektronikk 2 våren løsningsforslag a) 4) hele signalperioden b) 2) 2% c) 4) transistorens sjikttemperatur d) 4) En anrikningstype Eksamen Elektronikk 2 våren 2003 - løsningsforslag a) 4) hele signalperioden b) 2) 2% c) 4) transistorens sjikttemperatur d) 4) En anrikningstype (enhancement) MOSFET forspent som forsterker e) 2),4 ma

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003 Løsningsforslag til eksamen FY08 høsten 003 Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R har verdi kω. Kondensatorene C = µf og C = 0,nF. Signalkilden leverer et AC-signal med spissverdi (peakvalue)

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 8. mai 00 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Vekttall: 5 Klasse(r): EE ET 3ET 3EE Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf.

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere Dagens temaer Måleteknikk Wheatstone-bro Ideell operasjonsforsterker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE00- H HiST-FT-EDT Øving 9; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er rett;

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 4. mai 004 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Studiepoeng: 15 Klasse(r): EE ET Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. Forslag til løsning på eksamen i FYS 20 våren 2006 (rev 4) Oppgave. Figur Figur viser et nettverk med et batteri på 8 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. a) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt

Detaljer

Lab 8 Resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (B W ) og Q-faktor.

Lab 8 Resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (B W ) og Q-faktor. Universitetet i Oslo FYS20 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 8 Resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde ( ) og Q-faktor. Sindre Rannem Bilden. mai 206 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave : Serieresonans

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer Dagens temaer Bipolare transistorer som brytere Felteffekttransistorer (FET) FET-baserte forsterkere Dagens temaer er hentet fra

Detaljer

01-Passivt Chebychevfilter (H00-4)

01-Passivt Chebychevfilter (H00-4) Innhold 01-Passivt Chebychevfilter (H00-4)... 1 0-Aktivt Butterworth & Besselfilter (H03-1)... 04 Sallen and Key lavpass til båndpass filter... 3 05 Butterworth & Chebychev (H0- a-d):... 5 06 Fra 1-ordens

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer