ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 2 Forsterkere og oscillatorer Petter Brækken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 2 Forsterkere og oscillatorer 2006. Petter Brækken"

Transkript

1 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 2 Forsterkere og oscillatorer 2006 Petter Brækken

2 2

3 INNHOLD 3 DIFFERENSIALFORSTERKERE...1 Recapitulation of Zulinski: ELINT pages...1 Active Collector load/aktiv kollektorlast...3 Widlar current mirror/widlar strømspeil...8 NEGATIVE FEEDBACK/NEGATIV TILBAKEKOBLING...10 Oppgaver om instabilitet i tilbakekoblede forsterkere...10 OSCILLATORS/OSCILLATORER...12 Oppsummering av innledningen til oscillatorer...12 Oscillatorer og stabilitet...13 Resonanskretser...14 Serieresonanskretsen...14 Parallellresonanskrets...16 Nomogram for kapasitiv og induktiv reaktans i området 10Hz til 1000MHz...18 LC-oscillatorer...19 Krystalloscillatorer...19 EFFEKTFORSTERKERE...22 Kvasikomplementær kobling...22 Eksempelforsterker...23 VBE-multiplikator...24 Darlingtonkobling av utgangstransistorene...25 Kvasikomplementær kobling...26 Strømbegrenserkobling...26 Bootstrapkondensator...28 Oscillasjon i audioforsterkere ved reaktiv last...28 Beskyttelse mot oscillasjon ved kapasitiv last:...29 Beskyttelse mot oscillasjon ved induktiv last, Zobel-nettverk...29 Brukobling for større uteffekt...31 Kjøling av halvlederkomponenter...32 STØY OG FORVRENGNING...34 FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY...34 Termisk støy...35 Haglstøy (Shot Noise)...37 Kontaktstøy...38 KARAKTERISERING AV FORSTERKERES STØYEGENSKAPER...38 Signal/støy-forholdet S/N...38 Støyfaktor F...39 Støyfaktor for en kaskadekopling av forsterkere, Friis formel Måling av støyfaktor F med doblingsmetoden...40 Mer om støymålinger...42 Støymodell for forsterkere...43 FORVRENGNINGSTYPER...44 Lineær forvrengning...44 Ulineær forvrengning...45 Simulering av Transient InterModulasjon TIM...54

4 4

5 1 DIFFERENSIALFORSTERKERE Read Zulinski: ELINT pages 27-28, , Recapitulation of Zulinski: ELINT pages

6 2

7 Active Collector load/aktiv kollektorlast Hentet fra: Sedra & Smith; Microelectronic Circuits 3

8 4

9 5

10 6

11 7

12 8 Widlar current mirror/widlar strømspeil Intro (not present in ELINT) Differential amplifier We want for diff.amp.: large R id = 2r π = 2ß/g m = 2ßV T /I 0 want small I 0 and small resistors VCC VBE want small R1 = means IC1 VCC VBE IC1 = R Design procedure: 1 Choose I C1 Find V BE1 Choose I C2 I 0 Find V BE2 V R2 = V BE1 V BE2 R 2 = V R2 /I R2 V R2 /I C2 V R2 /I 0 relatively large I C1 I C1 I C2 =I V BE2 V BE1 V R2

13 ELINT page Differential amplifier 9 If no transistor characteristic is available, use Shockley s equations describing the characteristic: v BE1 BE 2 VT VT I I e I I e C1 S C2 S Rearrange equations and add circuit equation: IC1 IC2 VBE1 = VT ln[ ] VBE 2 = VT ln[ ] (188) I I S VBE1 = VBE 2 + R2 IE 2 VBE 2 + R2 IC 2 (189) v S The above 3 equations can be combined to eliminate I S, V BE1 and V BE2 We then have either: VT IC V = 1 T IC Analysis equation: I = 1 C 2 ln( ) or design equation: R2 ln( ) (192) R2 IC2 IC2 I C 2 together with one of the equations R 1 VCC VBE 1 VCC 0.7 = IC1 IC1 V V 1 V IC1 = R CC BE CC R Design procedure: Choose I C1 Find approximate value for R 1 Choose I C2 I 0 Find R 2 from (192)

14 10 NEGATIVE FEEDBACK/NEGATIV TILBAKEKOBLING Read Zulinski ELINT: pages 33-36, 39-54, 56-58, Oppgaver om instabilitet i tilbakekoblede forsterkere Hvilken A f og β gir 45 fasemargin? Kan koplingen oscillere? Hvilken frekvens? Hvilken β gir oscillasjon?

15 11 Kan forsterkeren oscillere ved noen resistiv tilbakekopling? Hva blir i tilfelle oscillasjonsfrekvensen? Øvre del av frekvensområdet vist mer i detalj: Foreslått kompenseringskobling:

16 12 OSCILLATORS/OSCILLATORER Read Zulinski ELAPP: pages Oppsummering av innledningen til oscillatorer Oscillator = forsterker med positiv tilbakekopling A V o V i A H = 1 H(f) A H > 1 A H = 1 H A = 1 dvs. det samme som at: H A = 1 og { H A} = 0 eller Im{ H A } = 0 og Re { H A} = 1 og dersom A er reell og frekvensuavhengig: Im{ H } = 0 A 1 H β-nettverk for Wien-bro oscillator: Et Spice-plott av nettverkets transferfunksjon er vist til venstre. Ved en gitt frekvens f 0 er modulen maksimal og fasedreiningen null. Hvis kretsen oscillerer, vil den oscillere ved denne frekvensen.

17 Oscillatorer og stabilitet Oscillatorer og stabilitet Når vi snakker om stabilitet i oscillatorer, tenker vi vanligvis på to hovedtyper; 1. amplitudestabilitet 2. frekvensstabilitet korttidsstabilitet (frekvens- og fasestøy) langtidsstabilitet (frekvensdrift, temperaturdrift, aldring) 13 Det er vanligvis ikke så vanskelig å sikre tilstrekkelig amplitudestabilitet. Dette ordnes oftest med et eller annet arrangement for automatisk forsterkningsregulering som reduserer sløyfeforsterkningen når amplituden øker over en viss grense. (se f.eks. Zulinski; ElApp. s ) Frekvensstabiliteten er et mer komplekst spørsmål som kan være vanskeligere å kontrollere. Frekvensen bestemmes av at fasedreiningen i tilbakekoplingsnettverket er akkurat null (eventuelt 180 ) Dersom en eller annen del av forsterkeren eller tilbakekoplingsnettverket endrer sin fasedreining, vil oscillasjonsfrekvensen måtte endre seg slik at total fasedreining likevel blir null. Eksempel: Figuren til venstre viser tilbakekoplingsnettverket i en Wienbrooscillator. Nedenfor ser vi amplitude- og fasegangen til nettverket. Normalt oscillerer den med frekvensen f 0 der total fasedreining er null. Anta nå at fasedreiningen i f.eks. forsterkeren endrer seg φ Da må fasedreiningen i nettverket for å kompensere dette endres + φ, noe som krever en frekvensendring f. Vi ser av figuren at dersom vi kjenner fasekurvens steilhet dφ/df rundt oscillasjonsfrekvensen f 0 så kan vi skrive dϕ ϕ ϕ = dvs. f = df f dϕ df Den siste ligningen sier at en får best frekvensstabilitet, minst f for en gitt f 0 f φ faseendring φ når fasekurvens steilhet rundt f 0 dϕ er størst mulig. df I tillegg bør naturligvis komponentene i oscillatoren være mest mulig stabile, slik at vi f.eks. ikke får noen særlig φ ved økende temperatur.

18 14 Resonanskretser Serieresonanskretsen Serieresonanskretsens fase θ

19 Serieresonanskrets brukt som filter: 15 Kretsens "forsterkning" vist mer i detalj

20 16 Parallellresonanskrets Omregning fra serieekvivalent til parallellekvivalent: Q = ω 0 L/R W = X L / R W Q = R p /ω 0 L eq = R p / X Leq For relativt høy Q blir L eq L og Q R p / X L Kretsens båndbredde; B = f 0 /Q Parallellresonanskrets, normalisert impedans Sirkulerende strøm, i parallellresonanskrets

21 17

22 Nomogram for kapasitiv og induktiv reaktans i området 10Hz til 1000MHz 18

23 LC-oscillatorer Krystalloscillatorer Metallkapsling Kvartsskive 19

24 Skjema for simulering i SPICE av 412 khz kvartskrystall Påtrykker en 1A strøm og plotter spenningen over krystallet, dvs. avleser egentlig impedansen. R 3 er satt inn for å unngå feilmelding om "floating node" Simulert frekvenssvip av krystallimpedans fase - amplitude Vi ser at fasen varierer svært raskt rundt resonansfrekvensene. Dette er en konsekvens av krystallets lave tap og høye Q-verdi og betyr at oscillasjonsfrekvensen blir svært stabil når krystallet brukes nær serie- eller parallellresonansfrekvensen. Forskjellige krystallkutt 20

25 21

26 EFFEKTFORSTERKERE Det etterfølgende er komplettering til ElApp200 side Kvasikomplementær kobling 22

27 Eksempelforsterker Forsterkeren er hentet fra vevsidene til Elliott Sound Products og er et usedvanlig enkelt og greit fungerende eksempel på en typisk lydforsterker. Koblingens enkelte deler gjennomgås i forelesningene i tilknytning til aktuelle temaer. 23

28 VBE-multiplikator 24

29 Darlingtonkobling av utgangstransistorene 25

30 Kvasikomplementær kobling Strømbegrenserkobling Strømbegrenserkopling for effektforsterkeren Første forsøk. 26

31 Dersom en i et mottaktkoplet forsterkertrinn kommer til å kortslutte utgangen til jord, til +V CC eller til V CC er det ikke umulig at en eller begge transistorer i utgangen ryker før sikringen i strømforsyningen eventuelt brenner av. En strømbegrenserkopling ville være kjekt å ha. I figuren ovenfor begrenser Q 3 kortslutningsstrømmen i Q 1 og Q 4 begrenser kortslutningsstrømmen i Q 2. Virkemåten: Når spenningsfallet over R E når ca. 0,7V vil strømbegrensertransistoren Q 3 begynne å lede og trekke vekk basisstrøm fra utgangstransistoren Q 1, og derved begrense maxstrømmen i Q 1 til den verdi som gir VBE 0,7 IC = = 1max R R E E Tilsvarende beregning kan vi gjøre for kortslutningsstrømmen i Q 2 Koplingen er enkel. Den har imidlertid to delvis alvorlige mangler. 1. Strømbegrensertransistoren begynner å lede litt gradvis. For å unngå å få forvrengning av signaler nær full utstyring, må grensen for kollektorstrømmen legges en del over maksimal utstyring, f.eks. 40% over maksimal Î C. Transistorene må da ha kjøling nok til å kunne tåle kortslutningsstrømmen i en del tid til vi får fjernet kortslutningen. 2. Anta kortslutning til jord på utgangen (O/P). Transistoren Q 3 som brukes til strømbegrenser i positiv halvperiode får negativ kollektorspenning i negativ halvperiode og dermed leder basiskollektordioden og det påvirker negativ halvperiode også. Tilsvarende får strømbegrenseren for negativ halvperiode Q 4 problemer i signalets positive halvperiode. Andre forsøk. Forbedret strømbegrenserkopling. +V +V V V Forbedringer: 1. Problemet med strømlekkasje gjennom strømbegrensertransistorenes kollektor-basis-overgang løses ved å sette inn en diode i kollektor på transistorene som brukes til strømbegrensere. 2. Spenningsdeler (100R/220R) kan settes inn for å lettere justere begrenserterskelen. 3. Dioder for å beskytte transistorene mot overspenning ved svitsjing av induktiv last (de to skyggelagte dioder) kan kanskje også være en god ide. 27

32 Bootstrapkondensator Uten signal ligger utgangen på 0V. R b1 og R b2 dimensjoneres slik at spenningen på utgangstransistorens basis er ca 0,7V og transistoren får sin basisstrøm gjennom R b1 og R b2 i tillegg til drivertransistorens arbeidspunktstrøm. Kondensatoren C b lades da opp til spenningen V Rb 2 C = V b e R + R b1 b2 Når det tilføres en stor signalvekselspenning, skal basis på ugangstransistoren svinge svært mye positivt, nær opp til +Ve. Da blir det liten spenning over motstandene og problemer med å få levert nok basisstrøm til utgangstransistoren. Med C b innkoplet vil kondensatorens spenning V Cb sørge for at spenningen over R b2 blir omtrent den samme som før og basisstrømmen opprettholdes. Oscillasjon i audioforsterkere ved reaktiv last Et vanlig problem med forsterkere, er at forsterkerens stabilitet kan bli dårlig ved visse lastimpedanser og at oscillasjoner kan oppstå. Negativ tilbakekopling over flere trinn De emitterfølgerkoplede utgangsforsterkerne skulle en tro var garantert stabile, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Fra kapitlet om stabilitet i forsterkere med negativ tilbakekopling vet vi at negativ tilbakekopling over 3 forsterkertrinn vil gi oscillasjon ved for sterk tilbakekopling. Her kan være nødvendig å benytte en eller annen form for fasekompensering. Forsterkere med tilbakekopling over to trinn, vil være på kanten til oscillasjon ved svært høye frekvenser. Hvor mange trinn er det innenfor tilbakekoplingssløyfa i din forsterker? Reaktiv last Den negative tilbakekoplingen i forsterkeren kan medføre ytterligere problemer hvis lasten er kapasitiv og dermed gir øking av fasedreiningen. Ved høye frekvenser vil utgangstransistorenes indre kapasitanser kunne gi oscillasjoner i forbindelse med induktiv høyttalerimpedans sammen med lange induktive høyttalerledninger. 28

33 Tiltakene som nyttes mot oscillasjon i audioforsterker ligner en del av de samme tiltak som nyttes for forsterkere ved radiofrekvenser. Beskyttelse mot oscillasjon ved kapasitiv last: Den mest typiske formen for kapasitiv last er en elektrostatisk høyttaler. En enkel modell for en elektrostatisk høyttalerlast og som er mye benyttet ved testing, er en 8Ω effektmotstand i parallell med 0,2-2µF. Visse utforminger av delefilter kan antakelig også ved visse frekvenser gi en elektrodynamisk høyttalerkonstruksjon en kapasitiv lastimpedans. Den vanligste beskyttelsen er en luftviklet spole med lav Q-verdi i serie med høyttalerutgangen. Q-verdien holdes lav ved at spolen parallellkoples med en resistans (fig. 1). Spolen bør helst ikke ha kjerne som kan introdusere en mulig ulinearitet. Ferdigkjøpte VHF dempedrosler har ofte ferrittkjerne. Typiske komponentverdier kan være L= 1-7 µh og R = 2-10 Ω 12 vindinger 1,5mm lakkisolert tråd på en spoleform med 20mm diameter gir en induktans på ca 3µH. Dersom trådene festes sammen med litt lakk eller hurtigtørrende lim, kan en slik spole monteres uten egen spoleform. 8Ω høyttaler Fig. 1 VHF parasittdrossel og Zobel-nettverk En 6µH spole vil ved lave audiofrekvenser typisk ha en resistans på ca. 0,03Ω, noe som gir ca. 0,03dB signaldemping Ved 20kHz vil spolens reaktans gi ca. 0,2 db signaldemping. Beskyttelse mot oscillasjon ved induktiv last, Zobel-nettverk. Mange forsterkerkonstruksjoner har en seriekobling av R og C mellom utgangen og jord. Dette kalles som ofte et Zobel-nettverk. Vanlige verdier er R=10 Ω og C=100nF. Bakgrunn for Zobel-nettverket. En forenklet modell for høyttalerimpedansen er en resistans i serie med en induktans. Typiske verdier er R S = 6-10 Ω og L S = mh Impedansen til denne seriekoblingen blir Z S = R S + jωl S Det kan relativt enkelt vises at imaginærdelen jωl S kan utbalanseres ved å parallellkoble høyttaleren med en RC seriekobling med bestemte verdier 29

34 Y S 1 1 L jω 1 1 = = = = Z R j L R L L S 2 2 RS jωls R R S S RS S S + ω S S + ω S 2 S 2 ω RS RS 1 R + j ω C ω C R jωc ωc = = = = Z 2 1 R C1 C1 R1 1 j R ω ω ωc1 ω C1 Y Resulterende admittans av parallellkoblingen blir Y=Y S +Y 1 Vi ønsker at imaginærdelen av Y skal forsvinne og ved sammenligning av uttrykkene for Y S og Y 1 LS ser vi at dette skjer dersom vi velger C 1 = og R 2 1 = R S RS Eksempelvis vil R S = 8Ω og L S = 1mH kreve R 1 = 8Ω og C 1 = 15.6µF. En L S = 0.05mH vil kreve C 1 = 0.78µF =780nF Effektforbruket i Zobel-resistansen R 1 Et problem er effektforbruket i Zobel-nettverket. En kondensator på 15.6µF har ved 10kHz en reaktans på ca. 1Ω, dvs. at nesten all signalspenningen blir liggende over R 1 = 8Ω Effektforbruket i R 1 blir da omtrent like stort som den effekten som forsterkeren skal levere til høyttaleren! Det har vi opplagt ikke råd til! Dette er kanskje bakgrunnen for at de fleste praktiske forsterkerkonstruksjoner benytter en kondensator i størrelsesorden C 1 = 100nF. Da blir effektforbruket i R 1 mindre enn 1W og nettverket lar seg lett realisere praktisk, men det kan ikke lenger kompensere for mer enn ca. 6µH av høyttalerinduktansen. Nettverket vil imidlertid redusere høyttalerens og høyttalerkabelens sterkt økende induktive impedans ved frekvenser over 100 khz. Dette kan være nok til å unngå høyfrekvente oscillasjoner. Tilleggskommentar Høyttalerimpedansen er i virkeligheten betydelig mer komplisert enn forutsatt foran, en mer korrekt modell er denne: Modulen til høyttalerimpedansen er vist nedenfor til venstre som funksjon av frekvensen. Et riktig dimensjonert Zobel-nettverk vil kunne gi en resulterende impedans som vist nedenfor til høyre. 30

35 Sannsynligvis ville dette likevel være en nyttig forbedring og korrekt dimensjonert Zobel-nettverk brukes ofte i bassen i flerveis høyttalerkonstruksjoner. Zobel-nettverket står parallelt med basshøyttaleren og får tilført signal gjennom et lavpassfilter. Derfor vil det ikke bli noe stort effektforbruk i Zobelresistansen ved høye frekvenser selv med en kondensator på 15 µf. Brukobling for større uteffekt 31

36 Kjøling av halvlederkomponenter Les Zulinski ELAPP: side 1-7 Termisk resistans og areal for ulike halvlederkapslinger, brukt uten kjøleplater Enkelt nomogram for tilnærmet beregning av kjølevirkningen fra flat plate: 32

37 Eksempel på fabrikklagede kjøleribber 33

38 STØY OG FORVRENGNING FORSØK PÅ KLASSIFISERING AV STØY DETERMINISTISK STØY (Deterministic Noise, Manmade Noise) Eksempler: Brum, Krysstale, Intermodulasjon, RF-innslag TILFELDIG STØY "STATISTISK" STØY (Random Noise) Eksempler (årsaker): TERMISK STØY (Thermal Noise, Johnson Noise) "TILLEGGSSTØY" - Kontaktstøy (strømfordelingsstøy), 1/f-støy - Haglstøy (Shot Noise) - Popcornstøy 34

39 Termisk støy Tidsfunksjonen Frekvensfordelingen P n [W/Hz] ("hvit støy") Totaleffe kten avhenger derfor av båndbredden P tot =P n B Sannsynlighetstetthetsfunksjonen U middel = 0 Standardavviket σ=u eff (RMS-verdien av støyspenninga) For å måle støy trenger vi derfor et "true-rms voltmeter", støyen er ikke sinusformet og vanlige rimelige måleinstrumenter som måler toppverdi eller middelverdi og regner om til tilsvarende effektivverdi for sinus vil derfor vise mye feil. På signalspenning som for testformål normalt er sinus, vil de vise rett. Et følsomt tokanal oscilloskop kan brukes som et "fattigmanns true-rms voltmeter" slik figuren på neste side viser. Metoden kalles også "tangentialmetoden" for måling av U n. a) Støysignalet tilkoples begge oscilloskopkanalene b) Justerer "vertikal offset" slik at de to ulne signalene akkurat smelter sammen i kanten. c) Fjerner støysignalet. Avstanden mellom de to støyfri linjene tilsvarer nå 2U n. 35

40 d) e) f) Eksperimentet er gjentatt med sterkere intensitet på oscilloskopstrålene. Måleresultatet blir det samme. Den termiske støyens årsak: Elektronbevegelser pga temperaturen Nyquist og Johnsons teori fra 1928: Effektivverdien av støyspenningen fra en resistans R: Ueff = 4kTRB n Boltzmanns konstant k= J/K, T er temperaturen i Kelvin og B n er støybåndbredden i Hz. Eksempel; R=10k ved romtemp. gir i en båndbredde B =250kHz støyspenningen U =6.36uV n n 36

41 Un R G 1/R In Ved termisk støy er støyspenningen U n = 4kTRB n og støystrømmen I n = 4kTGB n der Boltzmanns konstant k= J/K, T er temperaturen i Kelvin og B n er støybåndbredden i Hz. Regnemodeller for støy i motstand I mange signaloverføringssystemer benytter en impedanstilpassing mellom hvert trinn i systemet for å få maksimal tilgjengelig signaleffekt overført; Un R U Rlast=R Tilgjengelig støyeffekt overført til Rlas t når R last =R blir U n 2 2 ( ) U ktbnr P n = = 2 4 = = ktbn R R R Egentlig må vi også sjekke hva som skjer med temperaturen til resistansen R når den avgir støyeffekt, blir den da avkjølt? Det viser seg imidlertid at R mottar like mye støyeffekt fra R last som det den avgir til R last, derfor blir temperaturen konstant og formelen stemmer. Eksempel: R=10k. Beregn støyspenningen som oppstår innenfor en båndbredde B n =250 khz ved romtemperatur 20 C U n = 4kTRBn = ( ) = V = 6.36µ V ANDRE MEKANISMER SOM GENERERER TILFELDIG STØY. Haglstøy (Shot Noise) I audioforsterkere vil kraftig haglstøy gi en uregelmessig susing med innslag av knitring, som av ei haglskur. På engelsk heter dette "Shot Noise". Shot på amerikansk betyr mellom mye annet hagl (som brukes til å skyte med). Støyen henger sammen med elektrisitetens partikkelnatur og at strømmen gjennom en potensialbarriere som i en PN-overgang eller et radiorør har en "tilfeldig" (statistisk) natur, den kommer fram "klumpvis" i en litt uregelmessig takt. Støyen har i prinsippet flatt effektspektrum (hvitstøy) slik som termisk støy. Støyens størrelse er proporsjonal med likestrømmen gjennom potensialbarrieren og støyen innenfor en båndbredde B n kan beregnes etter en enkel formel: 10 i = 2 qi B = I B der elektronladningen q= C og I DC er n DC n likestrømmen gjennom potensialbarrieren. DC n Dette har ført til at en ofte lager hvitstøygeneratorer av en variabel likestrømkilde som leverer strøm til en høyfrekvensdiode. Støyen dioden leverer kan så beregnes med formelen ovenfor. 37

42 Kontaktstøy, (Strøm)fordelingsstøy (Excess noise, flicker, 1/f-Noise) Skyldes statistiske endringer i strømbanene i inhomogene ledende materialer. Kan oppstå i - relekontakter - massemotstander (komposittmotstander) (kalles ofte excess noise) - radiorør (kasses ofte flicker noise) - halvledere (kalles ofte 1/f-støy) Støyeffekten varierer som 1/f, dvs. støyspenning og støystrøm varierer som 1/ f. Kontaktstøyen avhenger også av DC-strømmen i komponenten og en tilnærmet formel er: in ( f ) K I DC = der K er en konstant som avhenger av materialet og geometrien. B f n Formelen gjelder ganske langt ned i frekvens (millihertz), men for de aller langsomste "støyfrekvenser" vil en normalt heller bruke begrepet "langtidsdrift" som omfatter både kontaktstøy ved lave frekvenser og andre fenomener. Popcornstøy I en audioforsterker vil den høres ut omtrent som når en popper popcorn og så vil termisk støy og haglstøy fylle ut som "stekesus" Årsaken er forurensningsfeil i krystallgitteret i PN-overganger og i krystallets overflatestruktur. Støyeffektens frekvensfordeling varierer typisk med 1/f 2. De kraftigste støyperiodene ligger typisk i området mikrosekunder til sekunder. Nivået i dette frekvensområdet avhenger av halvlederens materialkvalitet og forbedret kvalitet gir mindre støy. I dag kan en forvente et nivå rundt ganger nivået til komponentens termiske støy. KARAKTERISERING AV FORSTERKERES STØYEGENSKAPER Signal/støy-forholdet S/ N Rg Signal/Støy-forholdet S/N = Signaleffekt/Støyeffekt Ug S in N in Forsterke S ut N ut RL S S ut ( ) ut = vil karakterisere kvalitete N Nut n av forsterkerens utgangssignal, men gir ikke entydig informasjon om forsterkerens støyegenskaper, fordi både S in og N in er uspesifiserte og kan påvirke signal og støy på utgangen. 38

43 Støyfaktor F in ( S S ) inn N in F = N ( ut ut N ) = der N in er termisk støy fra R g ved standard temperatur T=293K S S N ut Støyfaktoren angis også ofte i db og kalles da ofte "Støytallet" (Noise Figure NF) NF [db] = 10lg(F) En støyfri forsterker vil ha støyfaktor 1 (0 db) og målet er å komme tilstrekkelig langt ned mot dette ideelle tilfellet. Støyfaktoren blir avhengig av kilderesistansen R g, og hvis to forsterkere skal sammenlignes, må deres støyfaktorer være målt ved samme R g. I forsterkerkjeder for telekommunikasjonsformål (RF) søker en som regel å bruke impedanstilpassing mellom trinnene, og støyfaktoren F brukes nesten alltid til angivelse av forsterkerens støyegenskaper. I audioforsterkere brukes støyfaktor sjelden. Støyfaktor for en kaskadekopling av forsterkere, Friis formel. Dersom vi har en kjede av effekttilpassede forsterkere, hver med kjent støyfaktor F og kjent tilgjengelig forsterkning G a, blir støyfaktoren for hele kjeden (kaskaden) gitt av Friis formel: F = F 1 + F2 1 F3 1 + G G G a1 a1 a2 + Utledning av formelen: Rg Ug Forsterker S1 F 1 N1 =ktb Ga1 S1 Ga1 Forsterker F 2 N 21 G a2 S1Ga1G a2 N 22 R L Kaller signaleffekten som tilføres forsterker 1 for S 1. Støyeffekten som tilføres forsterkeren fra kilden blir N 1 =ktb når det er impedanstilpassin g mellom kilde og forsterker. Kaskadekoplingens støyfaktor blir S 1 N 1 F = Vi m S 22 N 22 å finne S 22 og N 22 Ut fra forsterker 1 kommer signaleffekten S 1 Ga1 Total støyeffekt ut fra forsterker 1 blir N 21 =ktb F 1 G a1 Av dette kommer ktb G a1 fra kildemotstanden R g, og den delen av støyen som skyldes forsterker 1 er ktb (F 1-1) G a1 Ut fra forsterker 2 kommer signaleffekten S 22 =S 1 G a1 G a2 Forsterker 2 genererer på tilsvarende som forsterker 1 støyeffekten ktb (F 2-1) G a2 I tillegg forsterkes støyeffekten inn, N 21, G a2 ganger slik at totalt blir støyen ut av forsterker 2: N 22 = N 21 G a2 + ktb (F 2-1) G a2 = ktb F 1 G a1 G a2 + ktb (F 2-1) G a2 39

44 Støyfaktoren blir nå: S1 N1 F = = S 22 N 22 ktb F G G S1 ktb S G G 1 a1 a2 + ktb ( F 1) G 1 a1 a2 2 a2 = ktb F 1 Ga 1Ga2 + ktb ( F2 1) ktb G a1 G a2 G a2 dvs. vi får F2 1 F = F + som var det vi skulle vise. Formelen kan lett utvides til n trinn. 1 G a1 Måling av støyfaktor F med doblingsmetoden Metoden forutsetter at vi har mulighet for måling av S o, N o, S i og N i Særlig måling av S i og N i kan være vanskelig da disse er små. Et true-rms voltmeter er ønskelig. Dessuten må støyen både på inn- og utgang filtreres likt (samme B n ). 40

45 Bruk av diode støygenerator Ved å la signalkilden være en hvitstøykilde med innstillbart støynivå kommer vi bedre fra det. En diode som fører likestrømmen I DC vil generere en støystrøm I n gitt av formelen I = 2 q I n DC B n N i behøver derfor ikke måles, den kan beregnes dersom I DC er kjent. 41

46 Mer om støymålinger Denne siden er hentet fra Helmer Malmquists hjemmeside Signal / brus (S/N) mätningar kan bara göras med ett mätinstrument som är gjort för detsamma, inbyggda i sig har de ett vägningsfilter vilket skär bort oönskade frekvensområden helt eller delvis från mätaren. De två i särklass vanligaste sätten att mäta brus är A-vägt och ovägt, det senare är "utan filter". Ovägt värde bör anges med den bandbredd med vilken man mäter, t.ex. 2 Hz khz eller DINaudioband 22 Hz - 22 khz, på den senare har området 22 khz khz skurits bort och allt det brus som finns där uppe kommer inte in till mätaren och vi får ett lägre brusvärde, det är dessutom brus vi inte hör. Alternativt anger man övre och undre gränsfrekvens eller filterkurvan t.ex. IHF A-vägt A-vägt värde är beskuret i både bas och diskant, bruset uppe i diskanten ger ett mindre visarutslag precis som brum och brus i basområdet. Örat är olinjärt på ungefär samma sätt som A-kurvan vid låga nivåer. Vid mätning på bandspelare räknar man ofta från den signal som ger 3 % distorsion på bandet. (brukar vara db över 0 db nivån för rullbandspelare (open reel). Motsvarande för kassettspelare ligger på ca 3-4 db över 0 på VU mätaren. Vägningsfilterna Ovägt, wide band Linjär frekvensgång (Radford 2 Hz khz )( B&O 4 Hz - 1,5 MHz ) DIN audioband -3 db vid 22 Hz och 22 khz (DIN 45405, CCIR 468-2) CCIR / ARM Medelvärdesmätande (Average Response Meter) A-vägt ( A-curve ) Det vanligaste filtret, antaget av de flesta sammanslutningarna, t.ex. IHF, ANSI, ASA, IEC, DIN, USASI, ISO. Mäter RMS. (DIN 45633, IEC 179) 42

47 Pilottonsfilter DIN , 20 Hz - 15 khz (-36 db vid 19 khz) IEC 315-6, 200 Hz - 15 khz (- 36 db vid 19 khz) Kassettbandspelare bör ha ett signal/brus förhållande på ca -57 dba rel 3%, (-65 dba med Dolby B), (-70 dba med dolby C), (-100 dba med DBX ) Det är i första hand bandet som brusar. Rullbandspelare Vid hastigheten 30 tum/sek = 76,2 cm/sek, AES, relativt 3% dist ( 1040 nwb ), -76 dba. Vid hastigheten 15 tum = 38,1 cm, CCIR/IEC, -74 dba. NAB, -73 dba Vid hastigheten 7,5 tum = 19,05 cm, CCIR/IEC, -71 dba. NAB, -74 dba Vid hastigheten 3,75 tum = 9,52 cm, IEC/NAB ( relativt 740 nwb ), -66 dba Motsvarande för Radio är -70 dba vid mono, -65 dba vid stereo (46 khz Dev 1 mv ant.sign.). Grammofoningång -80 dba, CD ingång -100 dba, Slutsteg mer än -100 dba Helmer Malmquist Støymodell for forsterkere For telekommunikasjonsformål brukes støyfaktoren svært ofte som mål for forsterkerens støyegenskaper, og kjøper du en forsterker vil som oftest støyfaktoren være oppgitt. For mange andre typer forsterkere såsom operasjonsforsterkere er ikke dette tilfelle. Her er det vanlig å oppgi forsterkerens støystrøm I n og støyspenning U n som vist nedenfor. R g U n U g I n R i Støyfri forsterker R L G Au Når vi kjenner I n og U n kan vi beregne signal-støy-forhold og andre størrelser vi er interessert i. 43

48 FORVRENGNINGSTYPER Lineær forvrengning Oppstår når A = f(f) og/eller φ A =φ A (f) A forvrengningsfri f log Forvrengningsfri når: A=konstant (over tilstrekkelig stort frekvensområde) og φ A = 0 eller φ A = k f (over tilstrekkelig stort frekvensområde) Et annet navn på dette at fasedreiningen varierer proporsjonalt med frekvensen φ A = k f er å si at "gruppetidsforsinkelsen" skal være konstant. Det betyr at ikke-sinusformede signaler vil bli overført med liten forvrengning av pulsformen når alle frekvenskomponenter i signalet får samme tidsforsinkelse t. Tidsforsinkelsen kan defineres som t = dφ/dω φ A OK kompromiss forvrengningsfri f Eksempel på tre forskjellige amplituderesponser (b), (c) og (d) og resulterende pulsforvrengning (a) Innsignal firkantspenning med repetisjonsfrekvens ω 0. ( b) Utsignalet fra kanal med respons (b). Figuren viser både første, andre og tredje harmoniske og resulterende utsidgnal. (c) Utsignalet fra kanal med respons (c) (d) Utsignalet fra kanal med respons (d) 44

49 Ulineær forvrengning A = f(u ) (A varierer med U i ) i Forvrengningsfri: A=konstant uavhengig av U i 45

50 46

51 47

52 48

53 49

54 Transient intermodulasjonsforvrengning, TIM (TID) 50

55 51

56 52

57 53

58 Simulering av Transient InterModulasjon TIM Simuleringsresultat. Operasjonsforsterkeren tilføres i starten av hver halvperiode en differensiell inngangsspenning V i med amplitude opptil 3V. For forvrengningsfri operasjon burde denne ikke være større enn mv! 54

59 Krav til effektforsterkere 55

60 56

61 57

62 58

63 59

64 60

65 61

66 62

67 63

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 OPPGAVE a) ) N-kanal anrikningstype (enhancement) MOSFET b) 4) Indre kapasitanser i transistoren og motstander på inngangen. c) 2) R =, MΩ R 2 = 00 kω d) ) 40V

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 205 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave (30 % En operasjonsforsterker, som antas ideell, er benyttet i figuren nedenfor. V a Transferfunksjonen: V (s=

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf.

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 8. mai 00 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Vekttall: 5 Klasse(r): EE ET 3ET 3EE Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 4. mai 004 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Studiepoeng: 15 Klasse(r): EE ET Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

Operasjonsforsterkeren

Operasjonsforsterkeren Operasjonsforsterkeren En kort innføring og oversikt Forelesningsnotat for SIE3040 Reguleringsteknikk med elektriske kretser ved Odd Pettersen. utgave pril 2000 (noen korreksjoner mars 2003) NORGES TEKNISK-NTURVITENSKPELIGE

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

TEKNISK DOKUMENTASJON

TEKNISK DOKUMENTASJON Generelt: EL630-1203 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 12V batteri

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Kunsten å temme en YIG oscillator

Kunsten å temme en YIG oscillator Kunsten å temme en YIG oscillator V1.5 YIG (Yttrium Iron Garnet.) Det kjemiske elementet Yttrium ble oppdaget av en finsk kjemiker Johan Gadolin fra Ytterby, nær Vaxholm Sverige. Den har symbolet Y og

Detaljer

Eksamensoppgaver i Elektronikk 1 - LO350E.

Eksamensoppgaver i Elektronikk 1 - LO350E. Eksamensoppgaver i Elektronikk 1 - LO350E. 96h, 97h, 98h 99h, 99utsatt 00h, 00utsatt 01h, 01utsatt 02h, 02utsatt 03h, 03utsatt 04h, 04utsatt 05h, 05utsatt 06h, 06utsatt Rolf Ingebrigtsen Elnikk1/EksSaml/22.11.2007

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB

Fredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.9 Senderteknikk: 1. En oscillator består av endel komponenter. Hvilke er de tre viktigste? A: Motstand, kondensator og spole B: Kondensator, spole og transistor/radiorør

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Rev. Lindem 25.feb..2014

Rev. Lindem 25.feb..2014 ev. Lindem 25.feb..2014 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180 o Transistoren er aktiv i hele signalperioden

Detaljer

Inngang A Inngang B Utgang A Utgang B. Måling med semistokastisk signal (MLS) Impulsrespons ved korrelering FFT (Spektralanalysator, Klirrmeter)

Inngang A Inngang B Utgang A Utgang B. Måling med semistokastisk signal (MLS) Impulsrespons ved korrelering FFT (Spektralanalysator, Klirrmeter) Inngang A Inngang B Utgang A Utgang B Innebygde funksjoner: Sinustesting Tonegenerator AC voltmeter Oscilloskop Svipgenerator Bodeplotter (AFF) Impedansmåling Måling av Thiele Small parametere Måling med

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord

Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord 1 Jente døde av elektrisk sjokk i sengen Aftenposten Interaktiv 31.08.01 Ei 9 år gammel jente ble fredag funnet død i sengen sin.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Moro med spoler og kondensatorer!

Moro med spoler og kondensatorer! Moro med spoler og kondensatorer! Spoler Kondensatorer Dipoler forkortet med spole Vertikaler forkortet med spole Trap dipoler Trap vertikaler Impedanstilpassning ved hjelp av L-nettverk Spoler Spoler

Detaljer

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole

Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Lab i TFY412 Oppgave 3: Motstand, Kondensator og Spole Institutt for fysikk, NTNU 1.1. INNLEDNING 1 1.1 Innledning Ohms lov, = I, gir sammenhengen mellom spenningsfallet over og strømmen gjennom en motstand.

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL120-2401-1.8 er en driftssikker lineær strømforsyning spesielt designet for å arbeide sammen med vedlikeholdsfrie batterier. Strømforsyningen er beregnet for å stå i parallelldrift med et 24V

Detaljer

Konstruksjon av klasse F effektforsterker

Konstruksjon av klasse F effektforsterker Konstruksjon av klasse F effektforsterker Øystein Jensen Master i elektronikk Oppgaven levert: Juni 2006 Hovedveileder: Morten Olavsbråten, IET Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt

Detaljer

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 5 Skjemategning, endre komponentmodell, forvrengning, temperatursvip, Monte Carlo simulering

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 5 Skjemategning, endre komponentmodell, forvrengning, temperatursvip, Monte Carlo simulering ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 5 Skjemategning, endre komponentmodell, forvrengning, temperatursvip, Monte Carlo simulering 2004 Oppgave 1 Vi ønsker å bruke de europeiske komplementære bipolare effekttransistorene

Detaljer

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Omhandler: «KLOKKEGENERATOR

Detaljer

BRUKERVEILEDNING STEREO KRAFTFORSTERKER

BRUKERVEILEDNING STEREO KRAFTFORSTERKER BRUKERVEILEDNING STEREO KRAFTFORSTERKER dp A1 INNHOLDSFORTEGNELSE UTPAKKING side 2 GENERELL INFORMASJON side 3 INDIKATORER side 5 VENDERE, KABLER OG TILKOPLINGER side 6 BROKOBLING side 8 PARALLELL MONO

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Kunsten å forstå Retningskoblere.

Kunsten å forstå Retningskoblere. Kunsten å forstå Retningskoblere. V2.1 Retningskoblere (Directional Coupler) er innrettninger som måler en del a signalet som går i en retning. Disse kalles også for standbølge meter (SWR meter) i HF/VHF

Detaljer

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender

Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender Elektronikksett blinklys metronom synthesizer løgndetektor innbruddsalarm ultralyd støysender BLINKLYS Her kan du lage blinklys. Slik gjør du det 1. Ha kontakten ute. 2. Legg koblingsbrettet på et bord.

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009

Detaljer

(ly UTLEGNINGSSKRIFT

(ly UTLEGNINGSSKRIFT (ly UTLEGNINGSSKRIFT cp) NO oi) 174606 03) B NORGE (so Int Cl 5 G 08 B 17/11, G 01 N 27/66 Styret for det industrielle rettsvern (21) Søknadsnr 912325 (86) Int. inng. dag og (22) Inng. dag 17.06.91 søknadsnummer

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter (3) Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Design der EMI er prioritert Inndeling: analoge systemer digitale systemer Elektronikk Knut Harald Nygaard 2 EMI kan reduseres

Detaljer

Forhåndstesting av ledningsbundet utstråling fra DC-forsyningskretser

Forhåndstesting av ledningsbundet utstråling fra DC-forsyningskretser Forhåndstesting av ledningsbundet utstråling fra DC-forsyningskretser Av Paul Lee, Director of Engineering, Murata Power Solutions Det er relativt vanlig at designere av kraftforsyninger (PSU) arbeider

Detaljer

Case: Analyse av passive elektriske filtre

Case: Analyse av passive elektriske filtre HØGSKOEN I SØR-TRØNDEAG AVDEING FOR TEKNOOGI PROGRAM FOR EEKTRO- OG DATATEKNIKK N7004 TRONDHEIM Telefon jobb: 735 59584 Mobil: 911 77 898 kare.bjorvik@hist.no http://www.edt.hist.no/ Kåre Bjørvik, 15.

Detaljer

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv. 6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode

Detaljer

Kunsten å forstå radiostøy

Kunsten å forstå radiostøy Kunsten å forstå radiostøy fig 1 Støy V4.0 Støy har eksistert siden tidenes morgen på godt og vondt. Radiostøy er ikke bare heavy metal musikk på P4 fra stue-radioen, men også molykulær /galaktisk/kosmisk

Detaljer

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59). Lab inf5460 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit board Oscilloscope

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2

Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2 Lab inf5460 Obligatorisk oppgave 2 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer 1 Dagens temaer Historisk overblikk Repetisjon halvledere Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Dagens temaer er hentet fra kapittel

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1410

Forelesning nr.4 INF 1410 Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1 Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige)

Detaljer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer

Mot 6: Støy i felteffekttransistorer / Mot 6: Støy i felteffekttransistorer To typer av felteffekttransistorer: MOSFET: Kapasitiv kontroll av kanal JFET: Variasjon av bredden på en reversforspent diode hvor deplesjonssonen besteer bredden

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper.

Således er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper. 1 Teknisk felt Oppfinnelsen relaterer seg til feltet kapasitive komponenter for elektriske kraftenheter, og spesielt en sammensatt kapasitans som benyttes som en DC-link kapasitans i en frekvensomformer

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Det trengs to personer for operere begge utrustningene.

Det trengs to personer for operere begge utrustningene. METODEBESKRIVELSE SLINGRAM Slingram er en elektromagnetisk målemetode med mobil sender og mottaker. Metoden brukes til å kartlegge elektriske ledere i undergrunnen, og egner seg godt for oppfølging av

Detaljer

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling.

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling. NB 377 8.1.2009 Rev 1.0 Bruksanvisning for ELKO Universal Relé. RS16 art.nr. 4543 ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225 Utført: 12. februar 2010, Levert: 26. april 2010 Rapport laboratorieøving 2 RC-krets Sammendrag En RC-krets er en seriekobling

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

LABORATORIEØVELSE C. Kurs: FYS3220 Lineær kretselektronikk. Gruppe: Utført dato: Gruppe-dag: Oppgave:

LABORATORIEØVELSE C. Kurs: FYS3220 Lineær kretselektronikk. Gruppe: Utført dato: Gruppe-dag: Oppgave: Kurs: FYS30 Lineær kretselektronikk Gruppe: Gruppe-dag: Utført dato: Oppgave: LABORATORIEØVELSE C Omhandler: 1 TILBAKEKOBLING AV -ORDENS SYSTEM... 3 KONTURANALYSE OG NYQUIST DIAGRAMMER... 8 3 PID REGULATOR...

Detaljer

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen

Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen Jording og skjerming i elektro og automatiseringsanlegg Gardermoen 2012 Eric Veng Andersen 1 EMC direktiv 2004/108/EC 2 Elektromagnetisk kompatibilitet EMC (electromagnetic compatibility) - eller forenlighet:

Detaljer

Konstruksjon av effektforsterkere med høy virkningsgrad

Konstruksjon av effektforsterkere med høy virkningsgrad Konstruksjon av effektforsterkere med høy virkningsgrad Per-Anders Krogstad Master i elektronikk Oppgaven levert: Juni 2006 Hovedveileder: Morten Olavsbråten, IET Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

48 Praktisk reguleringsteknikk

48 Praktisk reguleringsteknikk 48 Praktisk reguleringsteknikk Figur 2.18: Simulering av nivåreguleringssystemet for flistanken. Regulatoren er en PI-regulator. (Resten av frontpanelet for simulatoren er som vist i figur 2.14.) Kompenseringsegenskaper:

Detaljer

Bruksanvisning. Instabus 4-dobbel audioaktuator 0531 00

Bruksanvisning. Instabus 4-dobbel audioaktuator 0531 00 Bruksanvisning Instabus 4-dobbel audioaktuator 531 Systeminformasjon Dette apparatet er et produkt i Instabus-EIBsystemet og oppfyller EIBA-retningslinjene. Detaljert fagkunnskap fra Instabus-opplæring

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Løsningsforslag Elektronikk 2, våren 2004

Løsningsforslag Elektronikk 2, våren 2004 Løsningsforslag Elektronikk, våren 004 Oppg. 1 (ca 47%) a) 4) 19170 n) 3) mye mindre b) 3) 0% o) ) en olpitts-oscillator c) 1) største tillatte kollektortap p) 4) brudd i ledningsføring eller lodding.

Detaljer

Design av strømforsyningsanlegg til et elektrisk oppvarmingssystem for undervanns rørledninger

Design av strømforsyningsanlegg til et elektrisk oppvarmingssystem for undervanns rørledninger Design av strømforsyningsanlegg til et elektrisk oppvarmingssystem for undervanns rørledninger Rune Haugland Master i energibruk og energiplanlegging Innlevert: Juli 2012 Hovedveileder: Eilif Hugo Hansen,

Detaljer