Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer"

Transkript

1 Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer (Bare kalkulator og tabell tillatt.) Oppgave 1 Vi regner med n = 1,3 i EbersMoll likninga, U BEQ = 0,7V, og strømforsterkning β = 290 fra vedlegg 1. a) Kollektorstrøm ved overslagsregning: Vi har at U BB - U EE = R B I BQ + U BEQ + R E I EQ som gir: I KQ = (U BB -U EQ )/(R B /β + R E ) = (1,45V-0,7V)/(15kΩ/ Ω) = 1,438 ma = 1,4 ma og kollektorspenningen blir da: U KQ = U CC - R K I KQ = 40V 15kΩ 1,438mA = 18,43 V = U BB = 1,45V R B 15kΩ C i 0,68µF U CC = 40V R K 15kΩ R E 470Ω C u U EE = 0 18 V u ut I resten av oppgaven bruker vi I KQ = 1,40mA, som oppgitt. b) Forsterkningen uten lastmotstand for middels signalfrekvenser der kondensatorimpedansene er tilnærmet lik null er A bek = u ut / = -R K /(r e + R E ) der r e = nv T /I KQ = 1,3 25mV/1,4mA = og da får vi: 23 Ω A bek = -R K /(r e + R E ) = - 15 kω/(23ω+470ω) = -30 c) Når vi kopler til en lastmotstand, blir forsterkningen i denne kretsen mindre fordi lastmotstanden - sett fra kollektor til T 1, kommer i parallell med R K slik at last spenningen minkertilsvarende. Ved hjelp av en emitterfølger, - en ekstra transistor og en ekstra motstand kan vi modifisere kretsen slik at forsterkningen blir tilnærmet uavhengig av lastmotstander i kωområdet. Koplingsskjema er vist til høyre. U BB = 1,45V R K 15kΩ R B 15kΩ C i 0,68µF U EE = 0 R E1 470Ω U CC = 40V R E2 u ut Oppgave 2 Gitt likespenningskilden i figuren med 4 stk. 1A dioder, C = 4700µF/40V, og = 5V (regulator type 7805). Effektivverdien av spenningen fra transformatoren med 1,4A laststrøm er 11,8 V. HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 1 av 7 Rolf Ingebrigtsen

2 Fra lysnettet 220 vekselspenning, 50 Hz a) Rippelspenningen U r på kondensatoren er gitt ved: C U r = I L t 1 Fig 1 der t 1 er utladningstiden som vi anslår til 8ms og får: U r = I L t 1 /C = 1,4A 8ms/4,7mF = b) Effekttapet i regulatorkretsen blir: sikring 4 stk. 1N4001 P = (U c,middel - ) I L = ((U eff 2-2 U D -U r /2) - ) I L Vi bruker U D = 0,9V (storstrøm i diodene) og får: P = ((11,8V 2-1,8V - 1,2V) - 5V) 1,4A = u C C 7805 i L = 1,4 A 2,4 V 13 W Oppgave 3 Gitt kretsen til høyre der R K2 = 2,0 kω og R L = 200 Ω. Alle halvledere er laget av silisium. Med = 1,0 V, vil i L i R L være: i L = /R L = 1,0V/200Ω = 5,0 ma R K2 T 3 U CC = +12 V Vi bruker overslagsregning. a) u B1 må være ett diodedropp høyere enn u B2, som igjen er ett diodedropp høyere enn U EE på -12V. Det går lite strøm i T 1 og mye mer i T 2, derfor regner vi 0,6V og 0,7V for disse og får: u B1 = 0,6V + 0,7V + (-12V) = T 1 u B1 T 4 T 2-10,7V R L U EE = -12 V b) Kretsen lever strøm ut mot lasten. Da er T 3 PÅ, og vi får (vi antar β 3 = 300): i K2 = i RK2 - i B3 = (U CC - u K2 )/R K2 - /(β 3 R L ) = (U CC - (u BE3 + ))/R K2 = (12V - (0,7V + 1,0V))/2,0kΩ - 1,0V/( Ω) = 5,2 ma c) Laststrømmen går gjennom T 3 : i K2 = /R L = 1V/200Ω = 5,0 ma Siden u K2 er høyere enn, så er emitter-basisdioden i T 4 forspent i sperreretningen, og da går det ikke strøm i den: i K4 = 0 HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 2 av 7 Rolf Ingebrigtsen

3 Oppgave 4 (32%) I denne oppgaven antar vi at operasjonsforsterkeren (opamp en) er ideell, bortsett fra at med forsyningsspenninger på ±12V (ikke tegnet inn i figuren), er utspenningen begrenset til området -10V til +10V. a) Ser vi på opampkretsen som lineært system, har vi: u 3 = (u 3 /u 1 ) u2=0 u 1 + (u 3 /u 2 ) u1=0 u 2 der (u 3 /u 1 ) u2=0 = -R 2 /R 1 og (u 3 /u 2 ) u1=0 = 1 + R 2 /R 1 Og vi får: (inverterende forsterker) (ikke-inverterende forsterker) u 1 u 2 R 1 = 10kΩ R 2 = 91kΩ u 3 u 3 = (-R 2 /R 1 ) u 1 + (1 + R 2 /R 1 ) u 2 = u 2 + (u 2 u 1 ) R 2 /R 1 som gir: 1. u 1 = 1,00V og u 2 = 0,00V u 3 = 0,00V + (0,00V 1,00V) 91kΩ/10kΩR = 2. u 1 = 1,00V og u 2 = 1,50V! u 3 = 1,50V + (1,50V 1,00V) 91kΩ/10kΩR = -9,1 V 6,55 V b)13% Med en diode i kretsen foran, og : 1. u 1 = 1,00V og u 2 = 1,50V: Siden u 4 må stige når u 2 > u 1, så vil dioden lede og da vil strømmene i motstandene og dermed også u 3 bli som før:, og = 1,00V og u 2 = 1,50V: u 3 = Og u 4 må ligge ett diodedropp høyere: u 4 = 2. Med u 1 = 1,00V, og u 2 = 0,00V : 6,55 V 7,2 V Nå er u 2 < u 1 slik at u 4 må synke. Da er dioden AV (i sperreretningen), og nå går det ikke strøm i R 2. Da får vi: u 3 = u 1 = c) Tilbakekoplingsfaktoren B i punkt a) er: B = R 1 /(R 1 + R 2 ) = 10kΩ /(10kΩ + 91kΩ )= 0,10 = -20dB Øvre grensefrekvens til forsterkeren i a) for små signaler, finner vi da der A(f)-kurven skjærer 20dBlinja, slik som vist i figuren. Vi avleser og får: f ø = 1MHz (Eller f ø = Bf T = 0,1 10MHz = 1MHz A(f) (Open loop frekvensresponse) db u 1 u 3 R 1 = 10kΩ u 4 u 2-20 f [Hz] k 10k 100k 1M 10M R 2 = 91kΩ 1,00 V HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 3 av 7 Rolf Ingebrigtsen

4 Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) Høst 2007 utsatt eksamen 7. februar 2007, 3timer. Oppgave 1 Kretsen i figuren til høyre, en felles emitter-forsterker med BC547B, er gitt. Vi skal bruke n = 1,3 i EbersMoll-likninga og strømforsterkningsfaktor β = 300. a) Arbeidspunktet for kollektorstrøm og kollektorspenning: Vi finner først U BB ut i fra U CC og spenningsdeleren R 1 - R 2 : U BB = U CC R 1 /(R 1 + R 2 ) = 20V 33kΩ/(33kΩ + 470kΩ) = 1,312V Og R B = R 2 R 1 /(R 1 + R 2 ) = 470kΩ 33kΩ/(33kΩ + 470kΩ) = R 2 470kΩ C i R 1 33kΩ R K 10kΩ R E 30,83kΩ C u 680Ω 0 V U CC = 20V u ut Vi anslår U BEQ til 0,7V, og finner kollektorstrøm og -spenning: I KQ = (U BB - U EE - U BEQ )/(R B /β + R E ) = (1,312V - 0V - 0,7V)/(30,83kΩ/ Ω) = 0,78mA (Den anslåtte U BEQ - verdien er nok ihøyseste laget, men vi nøyer oss med overslagsregning her..) U KQ = U CC - R L I KQ = 20V - 10kΩ 0,78mA = 12 V Vi tenker oss så at U BB justeres slik at I KQ = 1,30mA, som er brukt i resten av oppgaven. b) Inngangssmotstanden R i på forsterkeren belaster signalkilden, og innspenningen til forsterkeren blir da: = u s R i /(R s + R i ) der R i = R B (β(r E + r e ) der Vi setter inn og får : R i =30,83kΩ (300(680Ω + 25Ω) = og dermed er innspenningen på forsterkeren vår: = 5,0mV 26,91kΩ/(47kΩ + 26,91kΩ) = r e = nv T /I KQ = 1,3. 25mV/1,3mA = 25Ω 26,91kΩ 1,82mV Forsterkningen med last er A bek, som med lastmotstand R L = 47kΩ blir: HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 4 av 7 Rolf Ingebrigtsen

5 A bek = -(R K R L )/(R E + r e ) = - (10kΩ 47kΩ )/(680Ω + 33Ω) = -11,56 og utspenningsamplityden med tilkoplet kilde og last blir: u ut = A bek = 1,81mV 11,56 = 21,04mV = 21mV Oppgave 2 I figuren til høyre ser vi en kopling med to BC547B. Vi antar at base-emitterspenningene er 0,70V ved de strømmene som er aktuelle her. a) Vi regner med β 300. har å gjøre med svært små basestrømmer her, og derfor er strømmen i T 1 /T 2 nokså nøyaktig lik strømmen i R 1 /R 2. Vi vil bruke overslagsregning. Kollektorstrømmen i T 2 : Kretsen vil innstille seg slik at T 1 er PÅ, dvs. med u B1 0,7V, som også er spenningen over R 2. Strømmen i R 2 er da: I R2 = 0,7V/100Ω = 7mA. Siden dette er overslagregning, så kan vi se bort fra begge basestrømmene, dermed : i K2 = I R2 = R 1 10kΩ T 1 I B2 R 2 Last T 2 Ω 7 ma -12V Kollektorstrømmen i T 1 : Vi ser at det er to diodedropp mellom R 1 og 12V, derfor er strømmen I 1 i R 1 : I 1 = (0 (-12V-2U D ))/R 1 = (0V - 10,6V)/10kΩ = 0,11mA Vi ser også at i R1 = i K1 + i B2 der i B2 = i K2 /β 2 = 7mA/300 = 23µA og I 1 = 110µA Dermed: i K1 = i R1 - i B2 = 110µA 23µA = 87µA 90 µa b) Koplingen kalles Strømkilde med u BE -referanse, og den skal sinke en konstant strøm fra lasten, inn i kollektor på T 2, uavhengig av hvilken last den er koplet til eller hvilken spenning det blir på kollektoren. Vel og merke dersom 1V < u KE < U KEmax Oppgave 3 (20%) +12 R E u E2 a) Ord og uttrykk fra lista (i oppgavens punkt a)) som det naturlig å bruke om kretsen i figuren : b) R B u B1 T 1 T 2 - HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 5 av 7 Rolf Ingebrigtsen

6 darlingtonkopling, forsterkning, emitterfølger, PNPtransistor, bipolar transistor, grensefrekvens, utgangsresistans. (7 uttrykk..) b) Spenningene i kretsen når det ikke er noe tilkoplet på inngangen, og når vi antar at begge transistorene har β = 300 og u BE = 0,7V: Dersom vi ser helt bort fra spenningsfallet over R B, så vil U BEQ ligge to diodedropp over ov, dvs. U BEQ = 1,4V. Emitterstrømmen i T 2 er da : I KQ = (12V - 1,4V))/(1,0kΩ ) = 10,6mA For darlingtonkoplingen får vi en total β = = 90000, dvs spenningsfallet over R B blir: U RB = R B I KQ /β = 1,0MΩ (10,6mA/90000) = 110mV Det er så lite sammenlignet med de to diodedroppene i base-emitterne til transistorene at vi ignorerer det, så vi får U E2Q = 1,4V Strømmen i I KQ1 = I KQ2 /300. Det er derfor ikke noen god antakelse å si at U BEQ1 = U BEQ2. (Differansen mellom disse er gitt ved nv T ln(i KQ2 /I KQ1 ) = 190mV) Oppgave 4 (35%) a) I koplingen til høyre er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Selve kretsen er en negativ toppverdikrets, og vil stille seg på = - u I,min. Det vil i dette tilfellet med sinus inn bli en konstant likespenning lik den negative amplityden. Med et voltmeter innstilt på DC (likespenning) vil derned avlese: u I + Ao - D C, min = - 2 6,3V = -8,9V b) Vi skal konstruere en opamp krets som gir utspenningen = 2u 1 - ½u 2 der u 1 og u 2 er innspenningene til kretsen. u 1 u 3 Vi prøver med ett oppsett med to inverterende opamper, der u 1 inverteres to ganger og u 2 inverteres bare en gang. Vi har at u 3 = - u 1 R 2 /R 1 og u 2 R 1 R 2 R 5 R 4 = - u 2 R 4 /R 3 - u 3 R 4 /R 5 der vi setter inn for u 3 og får: R 3 = HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 6 av 7 Rolf Ingebrigtsen

7 = - u 2 R 4 /R 3 - (- u 1 R 2 /R 1 ) R 4 /R 5 = u 1 (R 2 R 4 )/(R 1 R 5 ) - u 1 R 4 /R 3 Motstandsverdier må velges slik at R 4 /R 3 = 1/2 og (R 2 R 4 )/(R 1 R 5 ) = 2, og vi bør bruke serieverdier - gjerne E24 - i området 10kΩ - 100kΩ. Starter vi med å prøve R 4 = 10kΩ og R 3 = 20kΩ, står vi igjen med å skulle oppfylle: (R 2 10kΩ)/(R 1 R 5 ) = 2. Det er naturlig å velge R 1 = R 3 = 20kΩ, og det gir R 2 /R 5 = 4 som oppfylles med R 2 = 40kΩ og R 5 = 10kΩ. Konklusjon: Vi bruker kretsen foran med disse verdiene: R 1 = 20kΩ ; R 2 = 40kΩ ; R 3 = 20kΩ ; R 4 = 10kΩ ; R 5 = 10kΩ c) Med 50 i tilbakekoplet forsterkning rundt en 741-opamp, får vi en øvre grensefrekvens på : f ø = B f T = 1MHz/50 = 20kHz. Ved 1kHz, som er mye lavere enn f ø, er derfor forsterkningen = 50, mens ved 100kHz = 5 f ø vil forsterkningen være gitt ved den oppgitte frekvensresponskurven, dvs. 10. Altså: 1) f = 1 khz A f = 50 2) f = 100 khz A f = 10 db open loop freq. response k 10k 100k 1M 10M HiO/IU/E1/H06/2ETY Side 7 av 7 Rolf Ingebrigtsen

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

Eksamensoppgaver i Elektronikk 1 - LO350E.

Eksamensoppgaver i Elektronikk 1 - LO350E. Eksamensoppgaver i Elektronikk 1 - LO350E. 96h, 97h, 98h 99h, 99utsatt 00h, 00utsatt 01h, 01utsatt 02h, 02utsatt 03h, 03utsatt 04h, 04utsatt 05h, 05utsatt 06h, 06utsatt Rolf Ingebrigtsen Elnikk1/EksSaml/22.11.2007

Detaljer

Løsningsforslag. til EKSAMENSOPPGAVER i Elektronikk 1

Løsningsforslag. til EKSAMENSOPPGAVER i Elektronikk 1 Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVER i Elektronikk Disse løsningsforslagene er forsøkt laget som reelle eksamensbesvarelser, og vi tror de ligger tett opp til hva sensor forventer av en besvarelse som

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:

Detaljer

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 205 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave (30 % En operasjonsforsterker, som antas ideell, er benyttet i figuren nedenfor. V a Transferfunksjonen: V (s=

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVESITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS204 Eksamensdag : 11 juni 1996. Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : 4 stk. logaritmepapir

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 26. mai 2015 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 4 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer 1 Dagens temaer Historisk overblikk Repetisjon halvledere Bipolare tranisistorer (BJT) Transistorforsterkere Dagens temaer er hentet fra kapittel

Detaljer

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken

ELEKTRONIKK 2. Kompendium del 3 Strømforsyning. Petter Brækken 1 ELEKTRONIKK 2 Kompendium del 3 Strømforsyning v. 13.2.2006 Petter Brækken 2 Innholdsfortegnelse ELEKTRONIKK 2... 1 Kompendium del 3... 1 Strømforsyning 2006 Petter Brækken... 1 Lineære strømforsyninger...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Transistorforsterker

Transistorforsterker Oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180o Transistoren er aktiv i hele signalperioden i b B i c C g m I V C T i c v i r π B1 B2

Detaljer

Forsvarets ingeniørhøgskole. Jørstadmoen LABORATORIERAPPORT. Oppgave: 163 Transistorens karakteristikk. Forspenningsnettverk. INGP400 Elektronikk

Forsvarets ingeniørhøgskole. Jørstadmoen LABORATORIERAPPORT. Oppgave: 163 Transistorens karakteristikk. Forspenningsnettverk. INGP400 Elektronikk Forsvarets ingeniørhøgskole Jørstadmoen LABORATORIERAPPORT Oppgave: 163 Transistorens karakteristikk. Forspenningsnettverk INGP400 Elektronikk av Labatoriegruppe: Forsøk utført: Rapport levert: Andreas

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2009

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2009 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2009 Oppgave 1 Figure 1 viser DC forspenning av en BJT-transistor - 2N2222. Denne transistoren har en strømforsterkning β = 200. R1 = 62 kω, R2 = 9 kω, R3=1

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 30. mai 2010 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Rev. Lindem 25.feb..2014

Rev. Lindem 25.feb..2014 ev. Lindem 25.feb..2014 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180 o Transistoren er aktiv i hele signalperioden

Detaljer

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf.

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 8. mai 00 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Vekttall: 5 Klasse(r): EE ET 3ET 3EE Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1410

Forelesning nr.5 INF 1410 Forelesning nr.5 INF 40 Operasjonsforsterker Oersikt dagens temaer Kort historikk til operasjonsforsterkeren (OpAmp) Enkel Karakteristikker modell for OpAmp til ideell OpAmp Konfigurasjoner Mer med OpAmp

Detaljer

DIODER OG LIKERETTERER

DIODER OG LIKERETTERER Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELS E NR 1 Omhandler: DIODER OG LIKERETTERER Revidert, 14.03.2002, 14.03.2003 Utført dato: Utført

Detaljer

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002

Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 Elektronikk 2 løsningsforslag våren 2002 OPPGAVE a) ) N-kanal anrikningstype (enhancement) MOSFET b) 4) Indre kapasitanser i transistoren og motstander på inngangen. c) 2) R =, MΩ R 2 = 00 kω d) ) 40V

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER FYS 2150: Øvelse 6 Transistorer og spenningsforsterker 1 FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Mål. Etter denne øvelsen skal du vite hvordan en transistor

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Lydforsterker Project 3A

Lydforsterker Project 3A Lydforsterker Project 3A STIAN RISHAUG, BASTIAN S. SOLEM, ALEKSANDER UTHUS OG VEGARD ØYE Veileder: Herman Ranes Trondheim, april 2008 2 Sammendrag Rapport for konstruksjon av den 60 W klasse AB-forsterkeren

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 03 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 2 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng) Sett opp formelen for strømdeling

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Gruppe: D1A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D1A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD11004 DATAMASKINER OG FYSIKK LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D1A Dato: 14.06.005 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:

Detaljer

Konstruksjon av effektforsterker ved bruk av dynamisk bias/envelope Tracking konfigurasjon

Konstruksjon av effektforsterker ved bruk av dynamisk bias/envelope Tracking konfigurasjon Konstruksjon av effektforsterker ved bruk av dynamisk bias/envelope Tracking konfigurasjon Stein Olav Nesse Master i elektronikk Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Morten Olavsbråten, IET Biveileder(e):

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Designnotat. 1. Innledning

Designnotat. 1. Innledning Designnotat Design og utforming av en klasse A effektforsterker Forfatter: Fredrik Ellertsen Versjon: 1 Dato: 26.03.2015 Kontrollert av: Dato: Innhold 1. Innledning 1 2. Mulig løsning 2 3. Realisering

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Eksamensdag: Mandag 16. desember Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på: 2 sider Vedlegg:

Detaljer

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv.

En periode er fra et punkt på en kurve og til der hvor kurven begynner å gjenta seg selv. 6.1 BEGREPER L SNSKRVE 1 6.1 BEGREPER L SNSKRVE il sinuskurven i figur 6.1.1 er det noen definisjoner som blir brukt i vekselstrømmen. Figur 6.1.1 (V) mid t (s) min Halvperiode Periode PERODE (s) En periode

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 4. mai 004 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Studiepoeng: 15 Klasse(r): EE ET Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

Analog til digital omforming

Analog til digital omforming Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Analog til digital omforming Studere noen D/A- og A/D- kretser Revidert, 27 sept. 06 T.Lindem Utført

Detaljer

(ly UTLEGNINGSSKRIFT

(ly UTLEGNINGSSKRIFT (ly UTLEGNINGSSKRIFT cp) NO oi) 174606 03) B NORGE (so Int Cl 5 G 08 B 17/11, G 01 N 27/66 Styret for det industrielle rettsvern (21) Søknadsnr 912325 (86) Int. inng. dag og (22) Inng. dag 17.06.91 søknadsnummer

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Figur 1: Pulsbredderegulator [1].

Figur 1: Pulsbredderegulator [1]. Pulsbredderegulator Design og utforming av en pulsbredderegulator Forfatter: Fredrik Ellertsen Versjon: 2 Dato: 24.03.2015 Kontrollert av: Dato: Innhold 1. Innledning 1 2. Mulig løsning 2 3. Realisering

Detaljer

Kunsten å temme en YIG oscillator

Kunsten å temme en YIG oscillator Kunsten å temme en YIG oscillator V1.5 YIG (Yttrium Iron Garnet.) Det kjemiske elementet Yttrium ble oppdaget av en finsk kjemiker Johan Gadolin fra Ytterby, nær Vaxholm Sverige. Den har symbolet Y og

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Operasjonsforsterkeren

Operasjonsforsterkeren Operasjonsforsterkeren En kort innføring og oversikt Forelesningsnotat for SIE3040 Reguleringsteknikk med elektriske kretser ved Odd Pettersen. utgave pril 2000 (noen korreksjoner mars 2003) NORGES TEKNISK-NTURVITENSKPELIGE

Detaljer

Analog til digital omforming

Analog til digital omforming Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Analog til digital omforming Studere noen D/A- og A/D- kretser Revidert 13. sept. 2011 T.Lindem Utført

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v BOOST ER Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf. 38 17 88 20 Faks 38 17 88 21 E-post basisforlaget@basisforlaget.no

Detaljer

AVDELING FOR TEKNOLOGI

AVDELING FOR TEKNOLOGI AVDELING FOR TEKNOLOGI INSTITUTT FOR ELEKTROTEKNIKK Eksamensdato: 5. mai 005 Varighet: 0900-1400 Fagnummer: SO417E Fagnavn: Elektronikk Studiepoeng: 15 Klasse(r): EE ET Faglærer: Petter Brækken - tlf.

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Testverktøy i Fluke CNX 3000-serien

Testverktøy i Fluke CNX 3000-serien Testverktøy i Fluke CNX 3000-serien Flukes trådløse team Tekniske data Flukes nye trådløse feilsøkingsteam lar deg se målinger i sanntid fra flere moduler, samtidig og eksternt på en enkelt skjerm. Dette

Detaljer

Elektronikk FORELØPIG UTGAVE

Elektronikk FORELØPIG UTGAVE Elektronikk FORELØPIG UTGAVE bakgrunnstoff Rolf Ingebrigtsen Elektronikk teori s. 1 av 47 Rolf Ingebrigtsen27.05.2013 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Elektrisitet - grunnlag... 4 Atomer og molekyler...

Detaljer

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene

Transistorer en alternativ presentasjon. Temapunkter for de 3 neste ukene ransistorer en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap 19-21 Linde 3. feb 2010 eapunkter for de 3 neste ukene eskrive struktur o virkninsekaniser i bipolare junction transistorer (J) Forklare

Detaljer

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 5 Skjemategning, endre komponentmodell, forvrengning, temperatursvip, Monte Carlo simulering

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 5 Skjemategning, endre komponentmodell, forvrengning, temperatursvip, Monte Carlo simulering ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 5 Skjemategning, endre komponentmodell, forvrengning, temperatursvip, Monte Carlo simulering 2004 Oppgave 1 Vi ønsker å bruke de europeiske komplementære bipolare effekttransistorene

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC

UKE 4. Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC UKE 4 Thevenin Spenningskilde og effektoverføring Fysikalsk elektronikk Ledere, isolatorer og halvledere, doping Litt om AC 1 Thévenin s teorem Helmholtz 1853 Léon Charles Thévenin 1883 Ethvert lineært,

Detaljer

RAPPORT LAB 3 TERNING

RAPPORT LAB 3 TERNING TFE4110 Digitalteknikk med kretsteknikk RAPPORT LAB 3 TERNING av June Kieu Van Thi Bui Valerij Fredriksen Labgruppe 201 Lab utført 09.03.2012 Rapport levert: 16.04.2012 FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI,

Detaljer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul

COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul COMBI-36 36-kanalers kombinasjonsmodul Generelt 12 digitale innganger, 8 digitale utganger, 8 analoga innganger, 8 analoge utganger Optimal på størrelse og funksjon Pluggbare tilkoblingsterminaler RS-485

Detaljer

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser

Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser Laboratorieøvelse 3 - Elektriske kretser FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 15. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans.

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

Trykksensor interface kort

Trykksensor interface kort Trykksensor interface kort Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. Haugesund - ingeniørfag Studieretning: Elektro Av: Kandidatnr. 46 Kandidatnr. Haugesund 07.05.004 Høgskolen Stord/Haugesund

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0

Detaljer

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser

Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer. Dioder Praktiske anvendelser Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder Praktiske anvendelser Dagens temaer Dioder Halvlederfysikk Ulike typer halvledere og ladningsbærere Diodekarakteristikker Likerettere og strømforsyninger

Detaljer

Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord

Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord Jording (Ott3) To typer jord: Sterkstrømsjord (sikkerhetsjord) Signaljord 1 Jente døde av elektrisk sjokk i sengen Aftenposten Interaktiv 31.08.01 Ei 9 år gammel jente ble fredag funnet død i sengen sin.

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Prøveeksamen 2. Elektronikk 24. mars 2010

Prøveeksamen 2. Elektronikk 24. mars 2010 Prøveeksame 2 Elektroikk 24. mars 21 OPPGAVE 1 E 8 bit D/A-omformer har et utspeigsområde fra til 8 V V 1LSB, der V 1LSB er de aaloge speige som svarer til det mist sigifikate bit (LSB). a) Hvor stor er

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004.

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PRØVE 2 I FYS135 - ELEKTRO- MAGNETISME, 2004. NOGES LANDBUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi LØSNING TIL PØVE 2 I FYS3 - ELEKTO- MAGNETISME, 2004. Dato: 20. oktober 2004. Prøvens varighet: 08:4-09:4 ( time) Informasjon: Alle

Detaljer