Emigrasjon fra Norge til USA

Transkript

1 Emigrasjon fra Norge til USA Jon Arne Ormbostad Skriveopplegg i historie I forbindelse med temaet den industrielle revolusjon i faget nyere historie gjennomførte elever i en klasse på vg3 på studiespesialiserende utdanningsprogram høsten 2011 et individuelt skriveprosjekt. Arbeidet vektla at skrivingen skulle være en prosess med et for- underveis- og etterarbeid, og at arbeidet som ble vurdert med karakter skulle være en integrert del av læringsarbeidet. Vedlagt oppgaven fulgte konkrete vurderingskriterier (vedlegg 1). I forkant av skriveprosessen arbeidet klassen med ulike undervisningsopplegg som fokuserte på kildebruk og kildekritikk, tekststruktur, forklaringsmangfold og analyse. Skriveoppgaven blir i denne artikkelen presentert som en del av denne undervisningsrekken med en elevtekst som siste vedlegg. Oppgaven: Med utgangspunkt i en slektning som emigrerte til USA skulle elevene se på befolkningsutviklingen til denne personens hjemsted og vurdere årsakene til utviklingen. Et sentralt element i oppgaveformuleringen var kravet om å bruke både primærkilder og sekundærkilder. Digitalarkivets digitalisering av alle norske utvandrere til USA fra norske havner fra 1867 utgjorde primærkildene, mens bygdebøker, lokalhistoriske verk, digitaliserte museumsfortellinger o.l. utgjorde sekundærkildene. Fagartikkel: Emigrasjon fra Norge til USA, Kompetansemål: Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. Gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon. Identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger. Bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til historisk materiale. Tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid. Oppgave: Du skal skrive en fagartikkel i et lokalhistorisk bygdelags årlige publikasjon om utvandringen fra den aktuelle plassen til USA i perioden Noen i slekten din har bakgrunn fra denne plassen. Ta utgangspunkt i både primærkilder og sekundærkilder for å belyse utvandringen fra den aktuelle plassen til Amerika. Bruk Emigrantprotokollene til å finne en eller flere personer fra plassen du har valgt. Finn ut hvilke motiver denne personen/personene hadde for å emigrere. Hvordan var de politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forholdene på hjemplassen/i bygda? Sett disse i sammenheng med samfunnsforholdene i resten av landet.

2 Gå til: Emigrantprotokollene Om emigrantprotokollene: Arbeidsperioden 1. økt: Ulike perspektiver SPØKIT-modellen som redskap for å introdusere den industrielle revolusjon. Elevene undersøkte det engelske samfunnet ca og det tyske og amerikanske samfunnet på slutten av 1800-tallet ut i fra Sosiale forhold, Politiske forhold, Økonomiske forhold, Kulturelle forhold, Internasjonale forhold og Teknologiske forhold. Til slutt reflekterte elevene over følgende spørsmål: Hvorfor var England den ledende industrielle makt rundt 1750 og hvorfor ble de tatt igjen og forbigått av USA og Tyskland mot slutten av 1800-tallet? Øvelsene illustrerer og øver ulike ferdigheter: finne og gjengi relevant informasjon, anvendelse av fakta til å presentere ulike perspektiver og til slutt selvstendig vurdering av ulike forklaringer/perspektiver. 2. økt: Kilder/kildebruk historikeren i arbeid Elevene leste et leserinnlegg fra Adresseavisen i forbindelse med 1000 års - jubileet av Leiv Eriksons oppdagelse av Amerika (vedlegg 2). Forfatteren, en forhenværende trøndersk stortingsmann og forretningsmann skrev om hvordan Leiv Erikson angivelig seilte fra Trondheim (for eksempel står et nonfigurativt monument som skal symbolisere Leiv Eriksons ferd, gitt av Trondos i dag på det område man antar Skipakrok lå) og hvordan Trondheim bevisst burde bruke dette i markedsføringen av byen. Som bakgrunnskunnskap hadde elevene lest en artikkel om emnet fra Kildenett.no (vedlegg 3). Denne uttalte seg om de faktiske hendelsene rundt Leiv Erikson (reiste mest sannsynlig fra Grønland), men også om hvordan historien om Trondheim og Leiv Erikson er blitt brukt i byggingen av en norsk identitet og hvordan den fremdeles brukes av norskættede amerikanere i dag (bl.a. står en statue av Leiv Erikson på Brattøra og speider vestover utover fjorden). Klassen snakket om de ulike måtene en historiker klassifiserer kilder (levning og beretning) og hvilke kildekritiske spørsmål historikeren stiller til ulike type kilder. 3. økt: Skrivetrening Elevene skrev en 5-avsnittstekst basert på to utvalgte kilder som omhandlet sosiale kår under den industrielle revolusjon. Problemstilling: Drøft levekårene til arbeiderklassen i England under den industrielle revolusjon. Den ene teksten var skrevet av Friedrich Engels (vedlegg 4) mens den andre var en leksikonartikkel fra Store Norske Leksikon (vedlegg 5). I teksten skulle avsnitt 1 innlede, avsnitt 2 og 3 gjengi/parafrasere de to kildene, avsnitt 4 analysere/ta stilling til og avsnitt 5 avslutte/konkludere. Elevene fikk ferdige emnesetninger i avsnitt 2 og 3 og klassen diskuterte struktur og mulig innhold i innledningen på forhånd. Det var videre et krav at elevene brukte skriveprosjektets modell for kildehenvisninger (vedlegg 6) for å referere kildene. 4. økt: Diskusjon av utvalgte elevtekster Elevene fikk ikke individuell tilbakemelding, men med utgangspunkt i utvalgte elevtekster diskuterte klassen i fellesskap struktur (spesielt fokus på å bygge opp et avsnitt), kildekritikk, hvordan og når en refererer kilder og faglig innhold.

3 5., 6. og 7. økt: Tekstskriving Elevene hadde allerede i begynnelsen av skoleåret blitt presentert for oppgaven slik at de hadde utformet et utkast til problemstilling og innhentet sekundærlitteratur. Klassen arbeidet i smågrupper hvor de presenterte sin problemstilling og diskuterte innfallsvinkel og argumentasjon. Klassen ble også presentert for en modelltekst (elevtekst) som vi sammen leste og diskuterte. Under skriveprosessen veiledet lærer ved å lese små utdrag av de foreløpige tekstene, spesielt med fokus på innledningen. 8. økt: Etterarbeid på tekstene Elevene fikk tilbake tekstene med karakterer. Kommentarer underveis i teksten og sluttkommentaren ble gitt i henhold til vurderingskriteriene og alle fikk to kommentarer med forbedringspotensial som de skulle arbeide med før de leverte teksten på nytt. Denne fikk de ikke kommentar eller ny vurdering på. Sammen studerte og diskuterte klassen også utdrag av utvalgte elevtekster for å bli bevisst hvordan gode fagtekster bygges opp. Refleksjoner Skriveprosesser hvor elevene reviderer tekstene sine for å forbedre tekstens ulike deler, avsnittene og strukturen oppleves ikke som en isolert øvelse i tekstskriving. Målet er å oppøve elevenes faglige kompetanse gjennom å skrive på fagets premisser. Skillet mellom undervisning og vurdering har blitt visket ut i dette opplegget. At vurderingssituasjonen er en del av læringsprosessen øker læringsutbyttet. De synlige og konkrete vurderingskriteriene er også veiledende for hvordan undervisningen planlegges. De pedagogiske oppleggene i undervisningsrekken er derfor lagt opp på en slik måte at elevene trenes i de ulike kriteriene. En slik måte å jobbe på har gitt nye pedagogiske verktøy, men også en undervisningspraksis som i større grad vektlegger elevenes tolkning og bearbeiding av historiske tekster. Lærers rolle i forberedelsen av timene har dreid mer mot å legge til rette for, å finne og å bruke gode kilder. Dette oppleves positivt ut i fra et ønske om å opptre både som pedagog, men også som fagperson. Synlige og konkrete vurderingskriterier har lettet vurderingsarbeidet og elevene tar lettere til seg tilbakemeldingene som er basert på kriteriene som de kjenner fra undervisningen. Vurderingsarbeidet er mer interessant med den typen tekster hvor elevene ut i fra brede tema arbeider med å lage smale individuelle problemstillinger som de må svare på gjennom relevant kildebruk. Opplegget er tidkrevende, men kan likevel forsvares da det dekker mange kompetansemål. Som elevenes første innleveringstekst i skoleåret legger det dessuten grunnlaget for fremtidig arbeid med skriftlig vurderingsarbeid. Mange elever hadde problemer med å komme i gang med tekstskrivingen. Dette er forståelig da det er en omfattende og kompleks oppgave som krever mye arbeid. Noen strategier for å komme over den første skrivesperren bør vurderes.

4 Det lyktes bare delvis å få elevene til å se helheten og sammenhengen i hele prosessen. Kanskje kunne oppgaven til den avsluttende teksten vært mer synlig gjennom hele undervisningsrekka. Delmål (finne kilder, arbeid knyttet opp mot Emigrantprotokollene, ideer til problemstilling, utkast disposisjon e.l.) knyttet opp mot oppgaven kunne for eksempel vært integrert i undervisningsrekka.

5 Vedlegg 1: Vurderingskriterier: Kriterier Høy måloppnåelse. Karakteren 5 og 6 Middels måloppnåelse. Karakteren 3 og 4. Lav måloppnåelse. Karakteren 2. Faglig innhold. Utvikler en selvstendig, spisset, tydelig og relevant problemstilling. Svarer på problemstillingen ved å utforske relevante og ulike forklaringer, perspektiv og årsakssammenhenger. Tar stilling til disse ved å diskutere og vurdere dem opp mot hverandre. Utvikler en tydelig og relevant problemstilling. Svarer på problemstillingen ved å presentere og sammenligne flere relevante forklaringer, og årsakssammenhenger. Forstår og anvender fagspråk/faguttrykk i teksten. Utvikler en relevant problemstilling. Svarer på problemstillingen ved å presentere noen relevante forklaringer. Definerer og/eller gjenkjenner noen faguttrykk. Er presis og integrerer fagspråk/faguttrykk naturlig i teksten. Faglig struktur Viser en selvstendig tilnærming til temaet. Tredeling av teksten i en innledning, hoveddel og avslutning. Tredeling av teksten i en innledning, hoveddel og avslutning. Tredeling av teksten i en innledning, hoveddel og avslutning. Avsnitt med emnesetninger, ett tema/argument, og avsnitt som følger i en naturlig rekkefølge (logisk struktur). Avsnitt med ett tema/argument, og avsnitt som hovedsakelig følger i en naturlig rekkefølge (logisk struktur). Innledning som presenterer, presiserer og konkluderer og som henger sammen med avslutningen. Innledning som presenterer og presiserer og en avslutning som konkluderer Kilder. Balansert fremstilling. Har korrekte kildehenvisninger når det er relevant for mottakeren. Kildene som brukes er troverdige, objektive, nøytrale og egnede. Kildene er integrert i og støtter opp om selvstendige vurderinger og analyser. Henviser til kilder på en grei måte når det er relevant for mottakeren. Kildene som brukes er i hovedsak troverdige, objektive, nøytrale og egnede. Kildene bidrar til å forklare og belyse relevante tema. Henviser til noen få kilder. Kildene som brukes er i liten eller mindre grad troverdige, objektive, nøytrale og egnede. Teksten reproduserer andre kilder.

6 Vedlegg 2: Under ordet fritt i Adresseavisen stod i 1991 følgende innlegg: «Endelig ser det ut til at Leiv Eiriksson kan komme til heder og verdighet i Trondheim. Riktignok ca år etter at han seilte ut Trondheimsfjorden og fant Amerika. I min Snorre står følgende i avsnitt 86 i saga om Olav Trygveson: «Leiv, son hans Eirik Raude, som fyrst bygde Grønland, var denne sumaren kom in fraa Grønland til Norig. Han for til kong Olav og tok imot kristendomen og var um vetteren hjaa kong Olav.» Dette var i år 999 og stedet var Nidaros. Ingen tvil om stedet. Kong Olav hadde like før bygd en kongsgård «uppfor Skipakroken» (Skipakrokr, ei lita vik paa vestsida at Nid). I avsnitt 96 i Snorre står følgende ved årstallet 1000: «Same vaaren sende kong Olav Leiv Eiriksson til Grønland, til aa forkynna kristendomen der, og um sumaren for han til Grønland. Han berga i havet eit skipsmannskap, som laag og dreiv paa eit rak (vrak). Daa fann han Vinland det gode (Vinland hitgoda, i Nordamerika, truleg Nova Scotia), og kom om hausten til Grønland og hadde med seg dit ein prest og Urarar, og for til Brattalid og budde der hjaa Eirik far sin.» Ifølge dette burde det være historisk belegg nok til å slå fast at Trondheim var utgangspunktet for Leiv Eirikssons oppdagelsesreise Amerika. Det er derfor gledelig at det nå er nedsatt en komite som blant annet vil reise et minnesmerke om Leiv i Trondheim. Dermed blir byen enn attraksjon rikere. Trondheim kan på nytt bli et knutepunkt mellom Russland og Amerika. Jo, Trondheim kan bli reiselivsbyen framfor noen annen. Det er ufattelig at ikke Trondheim har gjort noe med dette tidligere. Men bedre seint enn aldri!» Magnar G: Huseby, tidligere stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag (H)

7 Vedlegg 3: Nasjonsbygging og utvandring Kilde: nedlastningsdato Under ordet fritt i Adresseavisen sto i 1991 følgende innlegg: «Endelig ser det ut til at Leiv Eiriksson kan komme til heder og verdighet i Trondheim. Riktignok ca år etter at han seilte ut Trondheimsfjorden og fant Amerika. I min Snorre står følgende i avsnitt 86 i saga om Olav Trygveson: «Leiv, son hans Eirik Raude, som fyrst bygde Grønland, var denne sumaren kom in fraa Grønland til Norig. Han for til kong Olav og tok imot kristendomen og var um vetteren hjaa kong Olav.» Dette var i år 999 og stedet var Nidaros. Ingen tvil om stedet. Kong Olav hadde like før bygd en kongsgård «uppfor Skipakroken» (Skipakrokr, ei lita vik paa vestsida at Nid). I avsnitt 96 i Snorre står følgende ved årstallet 1000: «Same vaaren sende kong Olav Leiv Eiriksson til Grønland, til aa forkynna kristendomen der, og um sumaren for han til Grønland. Han berga i havet eit skipsmannskap, som laag og dreiv paa eit rak (vrak). Daa fann han Vinland det gode (Vinland hitgoda, i Nordamerika, truleg Nova Scotia), og kom om hausten til Grønland og hadde med seg dit ein prest og Urarar, og for til Brattalid og budde der hjaa Eirik far sin.» Ifølge dette burde det være historisk belegg nok til å slå fast at Trondheim var utgangspunktet for Leiv Eirikssons oppdagelsesreise Amerika. Det er derfor gledelig at det nå er nedsatt en komite som blant annet vil reise et minnesmerke om Leiv i Trondheim. Dermed blir byen enn attraksjon rikere. Trondheim kan på nytt bli et knutepunkt mellom Russland og Amerika. Jo, Trondheim kan bli reiselivsbyen framfor noen annen. Det er ufattelig at ikke Trondheim har gjort noe med dette tidligere. Men bedre seint enn aldri!» For en norsk faghistoriker vil det være en rekke motforestillinger mot en slik framstilling som denne. Her bruker artikkelforfatteren, den tidligere stortingsrepresentanten Magnar G. Huseby, den islandske sagaskriveren Snorre Sturlassons som kilde og sannhetsbevis for sin historie om at Leiv Eiriksson reiste ut fra Trondheim da han oppdaget Amerika. Den framstillinga som det her siteres fra, er skrevet ca altså 250 år etter at Eiriks reise skal ha funnet sted. Vi kan tenke oss hvor mye det ville ha vært å stole på om en person på ca. 50 år i dag begynte å fortelle om forholdene på tallet uten å bygge på annet enn det han hadde hørt fra sine foreldre og besteforeldre. Likevel er en slik sammenligning ikke rettferdig overfor Snorre Sturlassons og hans sagatekst fordi hans verk «Heimskringla» nok i flere tilfeller bygger på eldre skriftlige framstillinger, som delvis er bevart og delvis er forsvunnet. I tillegg bygger Snorre på en muntlig fortellertradisjon som stod sterkt på hans tid hvor folk ikke hadde dagens massemedier og heller ikke kunne lese og skrive. Likevel mener faghistorikerne i dag at en del av de mest spennende fortellingene i «Heimskringla» er ren dikting. I tillegg vet vi at Snorre var flink til å ordne stoffet kronologisk slik at vi har en tidslinje med årstall i hans verk, noe som ofte mangler i andre sagatekster. De fleste historikere i dag mener at det logisk sett er mest sannsynlig at Leiv Eiriksson reiste ut fra Grønland da han oppdaget Amerika. Dette fortelles det om i Grønlendingssagaen. For skoleelever av i dag som ifølge læreplanen skal lese historien fra 1700-tallet og fram til vår tid, blir vel Leiv Eiriksson og hans Vinlandsferd sett på som uaktuell og fjern. Kanskje forsvinner Leiv raskt langt inn i tåkeheimen et sted mellom Grønland og Canada?

8 Slik trenger det ikke være. Når Leiv Eiriksson er aktuell i vår tid, er det fordi han representerer en sagatradisjon som ble brukt bevisst for å bygge opp en felles nasjonal identitet - en norsk nasjonalfølelse - i det regionoppdelte Norge på 1800-tallet. Når det gjelder Trondheim, kalt «Norges hode» i Sverresagaen, så fikk byen en naturlig særstilling i denne nasjonsbygginga på grunn av Nidarosdomen, Erkebispegården og den sentrale rollen som Nidaros spilte i sagatekstene. Det er på denne bakgrunn vi må se at Trondos, i form av en 1000-årsgave til byen, har gitt penger til et minnesmerke over Leiv Eiriksson. Dette nonfigurative minnesmerket er plassert i det området som arkeologene mener har vært Skipakrok. I tillegg til denne dimensjonen ved Leiv Eiriksson i Norge er denne norrøne vikingen identitetsskapende for norskamerikanere i USA i dag. Det siste er grunnen til at det norske Amerika skal reise en Leiv Eirikssonstatue på Brattøra til minne om vår felles sagatradisjon, men primært er dette minnesmerket blitt til for å minnes de nordmenn som emigrerte til Amerika. Dette skal vi komme tilbake til. Først litt om nasjonsbyggertradisjonen fra 1800-tallet. På tross av de historiefaglige innvendinger som er reist mot Husebys bruk av Snorres sagatekst som sannhetsvitne, så representerer den tidligere stortingsmannen en sagatolkning og et sagasyn som var meget vanlig for en bestemt periode i vårt lands historie. I nasjonalbyggingssammenheng spilte Leiv Eiriksson og hans oppdagelse av Vinland en meget viktig rolle for å få fram våre forfedres storhet. I en 50-årsperiode fra ca fram til 1930 hevdet man at Leiv Eiriksson reiste ut fra Trondheim, eller Nidaros. Denne oppfatningen gav professor Gustav Storm vitenskapelig støtte til. Det nasjonalromantiske maleriet til Chr. Krogh fra 1893 er også malt med bakgrunn i samme tekst. Bildet viser hvordan Leiv ved roret på sitt vikingskip, peker over det stormfulle havet mot lyset fra Vinland, som blinker i det fjerne. Skolebøkene beskrev også den samme turen fra Nidaros til Vinland, og vi tør tro at de fleste lærere ikke hadde noe mot å dramatisere denne livaktige framstillingen av Leivs tur til Vinland det gode. Først etter andre verdenskrig blir det en mer nyansert holdning til Vinlands oppdagelse, men historieboka «Folket vårt gjennom tidene», godkjent av departementet i 1966 for den 9-årige skolen, følger den sagatradisjon som Huseby representerer. Avsnittet om «Vinland det gode» er til og med utbygd i 1966-utgaven slik at Helge Ingstads funn av «norske hustufter» på østkysten av Nord- Amerika er tatt med. Dette tas til inntekt for Snorreversjonen på tross av at Ingstad holder på teorien om Grønland som utgangspunkt for Leivs Vinlandsferd. Hæreids lærebok «Vi ere en nasjon», som ble godkjent av departementet som fjerde opplag i 1954, er den første boka med et større opplag som nå markedsfører Grønlandsversjonen av Leivs Vin-landsferd. Alt dette forteller hvor sterkt sagatradisjonen fra 1800-tallet har stått i norsk læreboktradisjon til tross for at faghistorikerne hadde forlatt Snorreversjonen av Leivs oppdagelse av Amerika alt på 1930-tallet. Det er i denne sammenheng også viktig å understreke at folkeutgaver av Snorre Sturlassons «Heimskringla» langt inn i vårt århundre ble subsidiert med statsmidler for å sikre at verket ble folkelesning, noe som styresmaktene mente var viktig for å sikre det norske folks egen identitet og nasjonale bevissthet. På 1800-tallet og langt inn i vårt århundre ble altså sagatekstene brukt bevisst for å levendegjøre at Norge en gang hadde vært et stort rike som ved høytidelige høver ble kalt «Noregsveldet». Det bør nevnes her at en skrytebrosjyre, som på 1990-tallet presenterte Trondheim som VM-by, forklarte at Nidaros i sin tid hadde vært hovedstad i et Norges-velde som strakte seg fra Kvitsjøen i øst til Vinland i vest. Denne skryteteksten går også langt ut over det som sagaen kan gi dekning for å hevde.

9 Mot denne bakgrunn er det utvilsomt riktig å hevde at vår tidligere stortingsrepresentant Magnar G. Huseby i sin artikkel representerer en folkelig sagatradisjon som også i dag står sterkt i Norge, særlig i Trondheim og Trøndelag. Det kunne nevnes andre mer kjente personer i bymiljøet som har målbåret dette sagasynet offentlig, men det holder med å nevne tidligere ordfører Marvin Wiseth og den norskamerikanske bypatrioten og polarflygeren Einar Pedersen, som nå bor i Canada. Gjennom Pedersen er det lett å knytte forbindelsen til sagatradisjonen blant nordmenn i Amerika. De er i dag ca. 5 millioner mennesker bare i USA med norsk avstamning. Og her står sagatradisjonen utrolig sterkt, særlig blant dem som tilhører organisasjonen Sønner av Norge. Denne organisasjonen ble stiftet i USA den 16. januar 1895 av 18 unge norskættede menn. 14 av disse var trøndere. Bersvend O. Draxten fra Klæbu ble valgt til generalsekretær i den nye ordenslosjen. I år 1900 fikk Sønner av Norge dannet en hovedlosje i Minneapolis, som fikk navnet Nidaros. Nå ble Draxten valgt til president, og han ble en viktig kraft i den videre veksten. Så tidlig som i 1903 ble Leiv Eiriksson Lodge stiftet i byen Seattle på vestkysten av det enorme landet. Det er denne losjen som har tatt initiativ til 1000-årsgaven til Trondheim. Sønner av Norge driver eget forsikringsselskap og støtter også medlemmene ved arbeidsledighet og begravelser. Brorskapet driver i tillegg egen reisebyråvirksomhet. På 1980-tallet ble det også anledning til å stifte losjer i moderlandet Norge, og losjen i Trondheim fikk etter mye om og men lov til å bære navnet Nidaros, som hovedlosjen i USA. På det tidspunktet hadde Sønner av Norge om lag norskamerikanske medlemmer fordelt på hele 350 lokale losjer spredt over hele USA. På en måte har Nidaros/Trondheim hatt en helt spesiell posisjon i organisasjonen Sønner av Norge fordi trønderne har betydd så mye, særlig i en startfase. Byen Trondheim er også sett på som en videreføring av sagaens Nidaros. Vår by ble derfor et naturlig førstevalg da Sønner av Norge bestemte seg for å holde det nasjonale årsmøtet utenom USA. Da kunne medlemmene ære president Draxten også ved å legge en dagstur til hans fødested. Losjearbeidet gir norskamerikanerne stor glede og tilfredstillelse, og medlemmene i Sønner av Norge har stor innflytelse i det norske Amerika utenfor organisasjonen. Et formål for losjene er å bevare norsk språk og kultur blant medlemmene. Det er et kjent fenomen at når en folkegruppe flytter til et nytt sted og tar med seg felles språk og kultur, så vil både språket og kulturen konserveres. Bostonengelsk i USA er for eksempel en slags «gammelengelsk» som ble snakket i England på tallet, og Islendingene har bevart vårt gamle norrøne språk. Det samme har til en viss grad også skjedd med det norske Amerika. Dialektene de snakker der borte er derfor ofte alderdommelig etter norske forhold, og de liker ikke de endringer i skriftspråket som er skjedd i Norge etter Det betyr også at de fleste norskamerikanere lever med i den sagatradisjonen som egentlig hører forrige århundre til. For en nordmann av i dag virker det unektelig noe underlig å delta i et norskamerikansk 17.mai tog hvor vikingene fremdeles er med oss hele veien fra folketoget til emblemer på servietter, kopper og fat. Disse vikingene har ofte ikkehistoriske hjelmer med horn, som vi også dessverre ukritisk har importert til Norge. Illustrasjonen til høyre er hentet fra en serviett fra «Sons of Norway» i Washington DC. En etnisk gruppe i USA blir ofte målt og bedømt ut fra den anseelse det landet har som de har blodsbånd til. Det er dette som er grunnen til at det norske Amerika også ved årtusenskiftet dyrker vikingtida med det heroiske mønsteret som sagaene framstiller. Av den grunn finnes det også gode oversettelser til engelsk av alle de viktige sagatekstene. Det eksisterer også parallellutgaver med engelsk og norrøn eller norsk tekst. Vikingene blir i norsk/amerikansk sammenheng idealisert og de forsynes med egenskaper som framkaller respekt. Tapperhet, innsatsvilje og eventyrlyst må derfor bli dominerende egenskaper for etterkommerne av disse heltene.

10 Fra slutten av 1800-tallet begynte amerikanske historikere å skjelne mellom «kolonister» og de virkelige amerikanerne, som hadde forfedre som kom før Nettopp dette førte til at Leiv Eiriksson ble en viktig symbolfigur der borte. Det måtte straks sørges for at han ble godtatt som Amerikas oppdager. Det igjen ville bety at «nordmenn» hadde vært i Amerika lenge før de såkalte pilegrimsfedrene kom som de første kolonister på 1600-tallet. Det er i denne sammenhengen at vi også må se den såkalte Kensingtonsteinen, som ble funnet i 1898 med en runeinnskrift som forteller at norrøne menn var i det nordlige Minnesota ved midten av 1300-tallet. Steinen vekker strid den dag i dag og er et falsum, men diskusjonen om originalitet har blusset opp igjen etter at eksperter har erklært et norrønt Vinlandskart fra 1300-tallet for ekte. Det er mot denne bakgrunnen at oppdageren Leiv Eiriksson vokser i styrke og viktighet og blir et vindu fra Trondheim mot USA enten vi liker det eller ikke. Denne mytedannelsen i USA skjedde samtidig med at den eminente sagaforsker og professor i historie Gustav Storm hadde «bevist» at den sagateksten som forteller at Leiv Eiriksson reiste ut fra Trondheim på sin ferd til Vinland var den eldste og mest originale. I 1887 ble den første statue av Leiv Eiriksson avduket i Boston. Egentlig var Ole Bull en av initiativtakerne til dette minnesmerket. Seinere er det blitt mange flere statuer av Leiv den hepne, reist av det norske Amerika. De mest kjente ved siden av den i Boston på østkysten er Leiv Eirikssonstatuene i Chicago, Duluth og St. Paul i Midtvesten og Seattle på vestkysten. Leiv Eiriksson har med andre ord vandret fra kyst til kyst i det nåværende USA, som symbol på norskamerikansk tapperhet. Samtidig ble vikingskip og vikingutstillinger mote i USA. I 1893 seilte et vikingskip fra Norge til verdensutstillingen i Chicago, og i 1909 ble et annet skip bygd for Yukon-Alaskautstillingen i Seattle. Det ble også bygd en kopi av Gokstadskipet i Minnesota. Vinlandsferden med vikingskip som Klosterrederiet gjennomførte 1991 var slik sett i pakt med en lang tradisjon. I 1997 vil Trondheim få som jubileumsgave en kopi av Leiv Eirikssonstatuen i Seattle. Bronsekopien vil bli plassert på Brattøra, og er en 1000-årsgave fra norskamerikanerne i Seattle og USA. Den originale statuen ble avduket til verdensutstillingen i 1962, og er laget av kunstprofessor August Werner, som er en kjent kunstner i den norske USA. Statuen på Brattøra skal, som vi har sett, minne oss om en sagatradisjon fra 1800-tallet som vi har felles med våre slektniiiger i USA. Den forteller at Leif Eiriksson reiste ut fra Trondheim da han oppdaget Amerika. Samtidig er Leiv Eirikssonstatuen på Trondheim havn et minnesmerke over alle de nordmenn som reiste ut fra Norge for å slå seg ned i Amerika. Det faktum gjør det nødvendig her å se litt på norsk utvandring til USA i løpet av en hundreårsperiode fra 1825 til ca Når det gjelder plassering av et slik utvandrermonu-ment i Norge har nok Leiv Eiriksson-losjen i Seattle hatt minst fire steder å velge mellom: Stavanger, Bergen, Oslo, eller Trondheim. Når vår by ble valgt, så må det tydeligvis være fordi giverne vil knytte Snorretradisjonen om Leiv Eiriksson til et slikt minnesmerke. Bergen, som var hovedstad på tallet, har sikkert også vært seriøst vurdert fordi byen er den norske vennskapsbyen til Seattle. Det var snakk om å plassere en statue der i forbindelse med Klosterrederiets vikingskipskrus i I Oslo er det en gruppe som arbeider seriøst for å reise en statue av Leif Eiriksson der, og dette må ha vært kjent i Seattle.

11 Som utvandrermonument hadde statuen passet bedre både i Oslo og Bergen fordi disse byene til å begynne med var større sentra for emigrasjonsskip enn Trondheim ble. Likevel er det viktig å understreke at ingen av de norske byene det her er snakk om greide å følge med i omlegginga fra seil til damp, som gjorde masseutvandring mulig. Britiske og nordtyske selskaper utkonkurrerte norske seilskuter alt før 1870, og de utenlandske linjeselskapene bygde opp et nettverk av underagenter i Norge underlagt ti hovedagenturer i Kristiania. Trondheim hadde flere slike underagenturer. Først i 1913 kom den norske amerikalinje i gang, som med Oslo som hovedbase også tok med seg passasjerer fra Stavanger og Bergen før den satte kursen mot New York. Så går vi til norsk emigrasjon i et hundreårsperspektiv. Den første utvandring til Amerika skjedde fra Stavanger sommeren 1825 med seilbåten «Restauration» Seilbåten var en liten slupp med 52 mennesker om bord, som brukte tre måneder på veien fra Stavanger til New York. Sluppfolkets ferd førte ikke til noen regelmessig utvandring før 10 år seinere. I perioden fram mot 1850 utvandret ca mennesker. Først i 1851 gikk det første trønderske Amerikaskuta ut fra Langbrua i Trondheim, på grensa mellom Ila og Hospitalsløkkan. Avgangen skulle ikke føre til noen regelmessig fart fra Trondheim. I trettiårsperioden fra om lag 1860 til ca vandret det ut en halv million mennesker fra Norge. Det var mer enn en fjerdedel av landets befolkning i I denne perioden kom også Trondheim og Trøndelag med for fullt. De fleste trønderske utvandrerne på den tida kom fra Stjørdalsføret og Verdal. Stort sett reiste emigrantene fra Trøndelag i den eldste perioden ut fra havnene i Kristiania og Bergen. Etter at Rørosbanen ved trinnvis forlengelse var blitt en ubrutt hovedbane mellom Trondheim og Kristiania, ble det lettere for utvandrere fra Trøndelag å velge hovedstaden som norsk endestasjon for sin Amerikareise. Gjennom annonser, plakater, brosjyrer og handbøker var emigrantene på forhånd gjort kjent med hvor de utenlandske linjeselskapene seilte ut fra, og vi må tro at de fleste utvandrerne fra Trøndelag i perioden valgte Liverpool som siste europeiske havn på sin veg til Amerika. I perioden 1891 til 1911 vandret det ut nordmenn. Til sammen reiste mer enn nordmenn til Amerika i perioden 1840 til Samlet var utvandringen så stor at folketapet vakte internasjonal oppsikt. Bare Irland har hatt større emigrasjon i forhold til innbyggertallet. Etter 1911 begynte utvandringen å gå tilbake, og bortsett fra et blaff i forbindelse med etterkrigskrisen i 1920, har Norge - også på grunn av strengere innvandringslovgivning i USA - hatt en meget beskjeden utvandring etter første verdenskrig. Fra 1960-åra vi hatt innvandringsoverskott. Når det gjelder utvandringen fra Trøndelag, er det ifølge offisiell statistikk ca emigranter i perioden 1846 til Byen Trondheim hadde i samme tidsrom ca av disse igjen mens småbyene i nordfylket hadde noe under 4000 utvandrere. Tallet på utvandrere fra Trøndelag var i samme tidsperiode mellom 9 og 10 prosent av samlet utvandring fra Norge, som er svært nært et landsgjennomsnitt. Det betyr at regionen er et Norge i miniatyr, også når det gjelder utvandring i forhold til folketallet. I snitt regner vi med at ca. 15 % av utvandrerne fra Norge vendte tilbake til moderlandet. Også dette tallet synes å stemme med vår region. I emigrasjonssammenheng skal da Leiv Eirikssonmonumentet på Brattøra være et minnesmerke over de om lag nordmenn som reiste fra landet i forrige århundre og fram til ca De

12 nærmere emigrantene fra Trøndelag vil gjennom minnesmerket i stiftsstaden konkretisere alle dem som vandret ut fra Norge. Byen Trondheim får slik sett et emigrantvindu mot den nye verden. Samtidig åpnes et vindu mot verden i et 1000-årsperspektiv fordi Leiv Eiriksson som symbol åpner oss mot en sagatradisjon vi har utnyttet både i Norge og i det norske Amerika for å kaste glans over våre forfedre. Dette blir en felles sak å markere for Trondosminnesmerket i Skipakrok og Leiv Eirikssonstatuen på Brattøra. Samtidig skal begge minnesmerkene knytte forbindelsen til Nidaros som sentral havn for norsk skipsfart til de norrøne naboland i vest: Island, Grønland, Færøyene, Hjaldand, Orknøyene og kanskje også Vinland. Fra Skipakrok gikk det i tillegg ut skuter til Suderøyene og Man, som var en del av Nidaros erkebispedømme. Ifølge Helge Ingstad er det ingen annen norsk havn som før 1300 har flere belegg for skip til vesterhavsøyene enn Nidaros.

13 Vedlegg 4: Friedrich Engels om arbeidernes forhold i Little Ireland i Manchester I et nokså dypt hull, som i en halvkrets er omgitt av (elva) Medlock og på alle fire sider av høye fabrikker, høye bebygde bredder, voller, ligger i to grupper ca 200 hytter, mest med felles bakvegger for hver to og to boliger. I disse bor til sammen bortimot mennesker, nesten utelukkende irer. Disse hyttene er gamle, skitne og av minste slag, gatene er ujevne, humpete og til dels uten brulegging og avløp. En umåtelig mengde uhumskheter, avfall og ekkel skitt ligger overalt mellom stillestående pøler, atmosfæren er forpestet av stanken fra disse og formørket og tung av røyken fra et dusin fabrikkpiper en mengde fillete barn og kvinner driver omkring her, like skitne som de svinene som gjør seg til gode på avfallshaugene og i pølene [ ] De menneskene som lever i disse forfalne hyttene, bak de istykkerslåtte vinduene som er dekket med lerret, bak ødelagte dører og halvråtne dørkarmer eller til og med i de mørke fuktige kjellerne, i denne grenseløse skitt og denne stank [ ] disse menneskene må virkelig stå på menneskehetens laveste trinn [ ] Utdrag fra: Friedrich Engels (1884) Arbeiderklassens forhold i England i: Fossum K., Myhrvold T. & Ugland E. (2008). Historie vg3. Fra 1700-tallet til i dag. Arbeidsbok. Oslo: Cappelen.

14 Vedlegg 5 Utdrag fra oppslagsordet industrielle revolusjon i SNL: Industriarbeiderklassen ble rekruttert fra mange forskjellige kanter. Det kunne være håndverksmessige spinnere eller vevere som ble utkonkurrert av fabrikkene, eller småbrukere og jordbruksarbeidere som ble arbeidsløse på grunn av omlegging av driften. I slike tilfeller ble arbeiderne nødt til å ta lønnsarbeid, og de fikk da kanskje lavere levestandard når de begynte ved en fabrikk enn de hadde hatt før. Men i svært mange andre tilfeller måtte industrien lokke til seg arbeidskraft, særlig fra jordbruket, ved å by bedre lønninger og høyere levestandard. Under industrialiseringen, iallfall i dens første faser, var arbeidstiden overalt svært lang (12-14 timer eller mer, inklusive de nødvendige spisepauser). Men for mange som kom fra gårdsarbeid eller håndverk, betydde selv dette et fremskritt i forhold til den helt uavgrensede arbeidstiden de hadde hatt før. Kvinner og barn deltok i høy grad i fabrikkarbeidet, men de var også med i arbeidet i jordbruket og de fleste andre yrker. Iallfall i jordbruket arbeidet imidlertid familiene som oftest sammen; i industrien ble de enkelte familiemedlemmene skilt, og familien ble ikke lenger en produksjonsenhet, bare en forbruksenhet. Siden den industrielle revolusjon samlet arbeidere i stort tall på steder som før hadde hatt en langt mindre befolkning, ble boligproblemene vanskelige. De ble løst vesentlig på tre måter: Industribedriftene bygde arbeiderboliger, brakker, for sine folk; andre reiste leiekaserner for å tjene penger på utleien, eller iblant av filantropiske grunner, eller arbeiderne satte selv opp småhus til eget bruk og eventuelt til utleie til en eller to likestilte familier. Men husene ble i regelen raskt og dårlig bygd og i høy grad overbefolket. Flere familier på et rom forekom, men det var stor avstand mellom de dårligste og de beste boligene. Aschehoug & Gyldendal SNL 3. utg Oslo, side

15 Vedlegg 6 Retningslinjer for kildehenvisning i historie Hvordan referer jeg til kildene i en tekst? I historie er hovedregelen at henvisninger settes i fotnoter i den løpende teksten. Fotnoten settes i slutten av den setningen henvisningen gjelder. Henvisningen skal vanligvis bestå av forfatterens etternavn, kildepublikasjonens utgivelsesår, og sidetall, slik: Eriksen & Pharo, 1997, s Kilder fra internett: Forfatter eller nettstedets navn, nedlastningsdato fra slik: Rudi, lastet ned fra Sitat Et sitat skal være ordrett. Dersom sitatet er kort, skriver du det rett inn i teksten med anførselstegn før og etter. Ved lengre sitater (tre linjer eller mer) rykker du inn teksten i et eget avsnitt. Da bruker du ikke anførselstegn. Oppgi alltid kilde i løpende tekst når du siterer. Dersom du ønsker å utelate ord i den siterte teksten, markerer du det med klammer og tre prikker: [ ] Eksempel på kort sitat: Hambro likte ikke tanken på å utvide NATO med gresk og tyrkisk medlemskap og hevdet at det ideologiske innholdet i Atlanterhavspakten sprengtes helt. 1 Eksempel på langt sitat: Egen tekst. Spanias forhold blir et annet enn Italias som var fastlåst før vi kom med. En kan ikke tenke seg at sosialistisk styrte land vil stemme for Spanias deltaking. I alle fall vil vi stemme imot. Blir vi stående alene, så står vi alene. 2 Egen tekst. Parafraser 1 Eriksen & Pharo, 1997, s Eriksen & Pharo, 1997, s 56.

16 Stoff som er gjengitt med egne ord skal også refereres. Eksempel på gjengitt stoff: Til tross for motstand fra store deler av eksportnæringen kommer det tydelig frem i gjennomgangen, at det både tverrpolitisk og blant partieliten i Abeiderpartiet var enighet om den rådende politikken ovenfor Spania. 3 Forfatterens navn er flettet inn i brødteksten: Eriksen og Pharos (1997, s ) påpeker i sin gjennomgang at det var stor enighet om den rådende politikken både i Arbeiderpartiets ledelse og de andre partiene på Stortinget. Merk deg følgende: Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år: Eriksen og Pharos (1988a) og Eriksen og Pharos (1988b). I løpende tekst: kommer samme kilden etter hverandre kan du ved andre gangs bruk skrive Ibid.: sidetall, slik: Ibid.: s 29. Hvordan setter jeg opp en kildeliste? Bok: Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Bokens tittel. Sted: Utgiver. Eksempel: Eriksen K. & Pharo H. (1997). Kald krig og internasjonalisering Oslo: Universitetsforlaget AS. Tidskriftartikkel: Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Artikkeltittelen. Publikasjonens tittel, volum, s. sidetall. Eksempel: Pryser, T. (2005). Det kommunale sjølvstyret. Historisk tidsskrift, , s Nettside: 3 Eriksen & Pharo, 1997, s

17 Etternavn, forbokstav på fornavn. (År). Nettsidens tittel. Lastet ned dag. måned år, fra Eksempel: Hatlen F. (2009). Adressa.no. Meninger. Lastet ned 31.september 2011, fra Avis: Etternavn, forbokstav på fornavn. (Dag. måned år). Tittelen på artikkelen/kronoikken/leserinnlegget etc. Avisens navn. Eksempel: Rydne J. & Lynau J. (28.august 2011). De vil knuse krigsmytene. VG. Merk deg følgende: Innenfor kategoriene bok, tidskriftartikkel, nettside og avis skal kildene refereres alfabetisk. Hvis en kilde har flere enn tre forfattere, skal du kun oppgi etternavnet til den første forfatteren etterfulgt av et al

18 Vedlegg 7 Emigrasjon til Amerika fra Beitstaden Innledning For tredje året på rad søker 31-årige Josefine Tessem tilflukt på loftet. Skammen over fødselen av en nå tre år gammel datter, utenfor ekteskapets strenge rammer, er stor. En løsning blir å reise alene fra gården i Beitstaden i dagens Steinkjer Kommune. I 1905 ankommer hun Seattle, Washington, i Amerika og tar seg jobb på en fabrikk. Å få med seg datteren noen år senere skal vise seg å være vanskelig. I bygda med religiøse røtter drevet av primærnæring foregår utvandringen for fullt mot slutten av 1800-tallet. Er Josefines grunner til emigrasjon typiske for stedet, og skyldes den Amerika som tilfluktssted eller kontraster mellom gunstige forhold der og fattigslige kår i Beitstaden? Mange perspektiver men kirkemakta stod sterkt På en av tre store Tessem-gårder vokste Josefine Tessem (f. 1874) opp i en søskenflokk på 7, hvorav 3 var hennes brødre. Dermed hadde hun, som kvinne, ingen automatisk arverett. Å benytte seg av den amerikanske «Homestead Act» mange år senere, som ville gjort det forholdsvis enkelt å starte opp egen gårdsdrift, ble vanskelig uten nødvendige kunnskaper. I 1902 fødes datteren Edel, og faren visste ingen helt hvem var før mange år senere. Ved et pussig sammentreff ble han døpt på samme dag, og i samme kirke som Edels senere ektemann. Muntlige kilder forteller den tragiske historien om hvordan Josefines ønske om å ta med seg datteren til Amerika, 17 år etter hennes egen utvandring i 1905, ikke lot seg gjennomføre. Forholdet mellom mor og datter var ikke slik det kunne vært, ettersom de hadde levd fra hverandre i så lang tid. Merknad [jonor1]: God åpning. Originalt og skaper interesse/nysgjerrighet. Merknad [jonor2]: Tema og problemstilling presenteres tydelig. Men: Få frem hovedkonklusjonen allerede i innledningen. Hjelp leseren til å «se hele teksten» allerede i innledningen. Merknad [jonor3]: Bra. I løpet av en 40-årsperiode mellom 1866 og 1900 utvandret omkring 600 av Beitstadens innbyggere til Amerika. Etter lange tider med sterk befolkningsvekst og lavere dødelighet enn tidligere førte et overskudd av utflytting til at folketallet i bygda sank fra 5018 i 1865 til 4314 i En stor andel skyldtes også sentraliserende faktorer, og utvandringen til Nord- Norge fordi det fantes jobber innen fiskeindustrien der. Tross alt supplerte de fleste i Beitstaden inntekten og matgrunnlaget sitt med lokalt fiske. Primært var det et bondesamfunn med gode forutsetninger for jordbruk og husdyrhold. Den lokale bygdebokas Merknad [jonor4]: Presis emnesetning og du utleder med faktasetninger. Et tema pr. avsnitt bidrar til å strukturere både tekst og kunnskap. Fin overgang fra enkeltperson til lokale forhold. Merknad [jonor5]: Fint. Det er jo nettopp den reduserte barnedødeligheten som besørger befolkningsveksten.

19 oversikt over næringsgrupper forteller at rundt 50 % av de arbeidende var enten fattige, tjenere eller husmenn uten jord. 4 Som ellers på landsbasis opplevde økonomien i Beitstad en nedgang fra 1860-årene, blant annet på grunn av utenlandske matvarer som kunne konkurrere på pris. Ettersom jordbruket ga grunnlaget for bygdas inntekter, var den spesielt sårbar. Billig korn fra Russland medførte for eksempel langt lavere kornpris. Få år senere ble et forslag om å bygge et pleiehjem for fattige ble avslått på grunn av utgifter kommunekassa ikke hadde råd til. At omkring 7000 av budsjettet på kroner ble brukt på fattigutgifter sier litt om den sosiale sammensetningen og de økonomiske forskjellene den gangen. Det hjalp lite at det samme år som forslaget om pleiehjem ble avslått ble sendt 400 kroner fra tidligere bygdefolk nå i Amerika til kommunestyret. Rent symbolsk ga det nok håp til mange fra fattigslige kår som søkte seg en bedre framtid på andre siden av Atlanterhavet. Den lokale bygdeboka forteller at «i 1866 ble det gitt tilskudd fra kommunekassen til Amerika-billetter,» 5 og det er kanskje ikke så rart med tanke på den store utgiftsposten merket «fattigbudsjett» Å tilby billetter kunne vise seg å være en besparelse på lang sikt. Om ikke den menige mann hadde innsikt i situasjonen i Statene, så hadde han i alle fall hørt historiene som ga håp om arbeidstilgang og ledig jord. «Amerika var som en fjern magnet, og å prøve lykken der var alltid en nærliggende mulighet,» 6 sier en historiker. 7 De teknologiske nyvinningene industrisamfunnet førte med seg hadde naturlig nok stor påvirkning på jordbruket og samfunnet i Beitstaden. Kunnskaper om avl ga en økning i melkeproduksjon, og maskinene gjorde sitt inntog, de første av betydning fra 1870-årene. Tyske piggmaskiner og senere damptrøsker tok seg av trøsking av kornbånd, slik at en hel avling kunne trøskes på et døgn. Stål- og jernredskaper fremstilt på fabrikk var mer funksjonelle enn de gamle, men tilsvarende høyere i pris. Denne omformingen av jordbruksdriften førte dermed til et større kapitalkrav og en høyere barriere for bønder i oppstartsfase. Mekanisering av jordbruket gjorde også at behovet for arbeidskraft ble Merknad [jonor6]: Bra. Fagbegrep presisjon. Merknad [jonor7]: Gode kilder og riktig sitert. Merknad [jonor8]: Tydelig og spisset emnesetning. Merknad [jonor9]: Bra. Merknad [jonor10]: Flott, og du utleder emnesetningen/påstanden med presise faktaopplysninger/faktasetninger. 4 Bartnes, H. (1968). Det gamle Beitstaden. 5 Ibid.:154 6 Lovoll, O. S. (1997). Det løfterike landet. S.36 7 Bartnes, H. (1968). Det gamle Beitstaden.

20 mindre, noe som helt sikkert oppfordret de mange jordløse husmennene til å flytte på seg. Slik som i Norge forøvrig hadde jo befolkningstallet økt kraftig fra 2684 i 1835 til 5018 i 1865, og enkel logikk sier at færre tilgjengelige jobber for flere arbeidere får konsekvenser. 8 Svært symbolsk for den økonomiske usikkerheten, og svingningene mellom ned- og oppgangstider er Beitstaden Sparebanks økonomiske krise i Tidligere ordfører Jakob Velde hadde vært regnskapsfører med ansvar for regnskap i en årrekke. Etter en sykdomsperiode som førte til hans død i 1877, ble bankens regnskap gjennomgått av en revisjonsgruppe, og det ble funnet en underbalanse på hele kroner. Dette «skaka bygda som et jordskjelv, og vakte oppsikt over heile landet.» 9 En vurdering i ettertiden viser at Velde under nedgangstiden på 1860-tallet hadde latt enkelte utsette sine betalinger på lån, for å unngå trøbbel med skatteinstansene. Når flere og flere etter hvert ikke kunne betale, vokste underskuddet. Kirkemakta var til stede i Beitstaden, som ellers i landet, og flere av prestene hadde vært framtredende i bygdesamfunnet. Tienden skulle samles inn uavhengig av nedgangstider, og en rekke konflikter sier noe om hvilken maktposisjon kristendommen sto i. Prestene forsøkte å motvirke forsømmelse av kirkegang, og i 1881 ble det sendt et brev til en husmann som hadde latt voksne ungdommer arrangere en festlig sammenkomst på en lørdag, fordi aktiviteten gjorde dem uopplagte til søndagsmessen. «Såfremt videre ubehageligheder vil undgåes, 10» skriver presten, som gir et bilde på kirkens verdisyn. Da er det kanskje ikke så rart at Josefine Tessem og familien knytter slik skam i forhold til hvordan den utenomekteskapelige datteren kom til verden. Ekteskapet ble ansett som fundamentalt hellig i religiøs forstand, og man kan bare tenke seg til kirkens standpunkt når en trivialitet som ungdomsfesten fikk en slik reaksjon. Selv ikke i ettertiden ble det snakket særlig om Josefine og hennes ulykke. Når en sak fremdeles er så sår, kan det godt tenkes at dette er grunn nok for hennes reise til Amerika, hvor et nytt liv og en ny start er lokkende. Merknad [jonor11]: Fint, her ser du både lokale og nasjonale forhold i en sammenheng. Merknad [jonor12]: Igjen flott emnesetning som peker mot et tema. Du har i hele tatt vært flink til å se ulike perspektiver (SPØKIT). Merknad [jonor13]: Flott. Du har gjort historiske funn og fatter selvstendige konklusjoner. 8 Bartnes, H. (1968). Det gamle Beitstaden. 9 Ibid.: Ibid.:327

21 For de sosiale og økonomiske underklassene i bygdesamfunnet, bestående av fattige, tjenere, og husmenn uten jord, fantes ikke bare push-faktorer som gjorde et slikt liv vanskelig. Levevilkårene for husmenn i Beitstaden var bedre enn i andre tilsvarende bygder, for her var det stor utflytting, mye udyrket jord og tilgang på sjø. En fortelling beskriver en innflyttende husmanns opplevelse: «Da han kom ble han bedt inn i stua hos den nye husbonden sin som trakterte med både mat og skjenk. Dette var innflytteren så uvant med at han tok til gråten.» 11 Utover og 90-tallet ble det påbegynt en avvikling av husmannsklassen. Statlige fond ga pengestøtte og lån til kjøp av jord, som muliggjorde overgangen fra husmann til småbruker. Spesielt viktig for den lokale jordbruksdriften ble den nye landbruksskolen på Mære fra 1895 og til i dag. Tidligere forsøk på landbruksskolering andre steder hadde mislyktes på grunn av økonomi, men denne besto. Fra vår slekt har både morfar og onkel tatt sin utdanning der. Merknad [jonor14]: Fagspråk skaper presisjon. Bra. Avslutning Josefine har nok hatt en vidt annerledes livssituasjon enn de fleste som utvandret til Amerika fra Beitstaden. Som del av en bondeklasse med mye jord har den økonomiske kontrasten hatt lite å si sammenlignet med å slippe unna skam og sosialt press i ei bygd med en sterk kirkemakt. Dårlig økonomi og lav arbeidstilgang har helt sikkert hatt mye å si for de mange fattige husmennene uten jord. Løftene om arbeid og dyrkbar jord gjennom «Homestead Act», sponsete billetter og å bli kvitt husmannsstemplet er sterke pull-mekanismer som gir håp om en bedre framtid. Josefine får på tragisk vis aldri leve ut den «amerikanske drømmen», og uten datteren Edel dør hun ugift i Merknad [jonor15]: Sterkt. Du viser til de lokale forholdene og med den kunnskapen og kunnskapen om Josefine gjør du en vurdering av hvorfor hun dro. Merknad [jonor16]: Bra. 11 Bartnes, H. (1968). Det gamle Beitstaden. S.407

22 Kildeliste Litteratur Bartnes, Henrik. (1968). Det gamle Beitstaden. Steinkjer: Beitstaden Historielag. Lovoll, Odd S. (1997). Det løfterike landet. Universitetsforlaget AS. Nettsteder Engesæter, Olaug. hist.uib.no. Norsk emigrasjon. Lastet ned , fra Arkivverket; Digitalarkivet. Emigrantprotokollene. Lastet ned , fra Ancestry.com. Josefine Tessem. Lastet ned , fra bin/sse.dll?gl=root_category&rank=1&new=1&so=3&msav=0&mst=1&gss=ms_f- 2_s&gsfn=Josefine&gsln=Tessem&mswpn ftp=beistad&uidh=000 Merknad [jonor17]: Veldig bra. Troverdige kilder og satt opp korrekt i kildelista.