Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke 2010"

Transkript

1 Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke 2010 Sluttrapport utarbeidet av Foto: PwC 12. november 2010

2 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Innholdsfortegnelse KAP 1 FORORD... 2 KAP 2 ORGANISERING AV OPPVEKSTKOMMISJONEN I NORD-TRØNDELAG... 4 KAP 3 OVERORDNET TILNÆRMING FOR OPPVEKSTKOMMISJONENS ARBEID... 6 KAP 4 OPPSUMMERING AV OPPVEKSTKOMMISJONENS ARBEID PR PROSESSTEG... 8 KAP 4.1 SAMLING 22. OG 23. APRIL KAP 4.2 SAMLING 1. OG 2. SEPTEMBER KAP 4.3 SAMLING 22. OG 23. APRIL KAP 5 OPPVEKSTKOMMISJONENS SLUTTMANDAT...16 Figurer Figur 1: Prosjektorganisering...4 Figur 2: Oppvekstkommisjonens i prosess...6 Figur 3: Fra bredde til spissing...7 Figur 4: Professor Leif Edvinsson...12 Figur 5: Metodikk under 2. samling i Oppvekstkommisjonen...13 Figur 6: Utfordringsområdene tematisert...13 Figur 7: Professor Ben Levin...14 Vedlegg 1. Oppvekstkommisjonens medlemmer 2. PwCs oppdragsteam + professor Eirik Irgens 3. Andre faglige bidragsytere, professor Leif Edvinsson og professor Ben Levin 4. Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens første samling (april 2010) 5. Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens andre samling (september 2010) 6. Faglig vurdering av Oppvekstkommisjonens arbeid (oktober 2010) 1

3 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Kap 1 Forord Fylkesrådet i Nord-Trøndelag presenterte under en pressekonferanse den ønsket om å opprette en oppvekstkommisjon i fylket, og med basis i dette politiske mandatet har fylkesråd for utdanning, Anne Marit Mevassvik, håndplukket 41 kommisjonsmedlemmer fra privat og offentlig samfunnsliv i Nord Trøndelag fylke. Initiativet til opprettelsen av Oppvekstkommisjon har oppstått på bakgrunn av den siste tids sterke debatt om kvaliteten på opplæringen i Nord-Trøndelag (svake resultater på nasjonale prøver/høyt frafall i videregående opplæring). Oppvekstkommisjonen har hatt som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Oppvekstkommisjonen har blitt utfordret på å gi innspill til hvilke områder innenfor opplæring, helse og kultur som det er nødvendig å bli enda bedre på i Nord-Trøndelag. Arbeidet til kommisjonen har skjedd innenfor en systemisk tilnærming der både forutsetninger for opplærings kvalitet og selve resultatoppnåelsen, har blitt analysert og vurdert med henblikk på resultatforbedring gjennom et bredt tverrfaglig samarbeid mellom organisasjoner, sektorer og myndighetsnivå. Oppvekstkommisjonen har vært samlet tre ganger i løpet av 2010: april (Tingvold Park Hotell, Steinkjer) september (Inderøy, Jegtvolden hotell) 26. oktober (Inderøy, Jegtvolden hotell) I periodene mellom oppvekstkommisjonens samlinger har det blitt lagt til rette for åpen samfunnsdebatt med blant annet egne nettsider og bildereportasjer på flickr 1, og Oppvekstkommisjonens medlemmer har selv deltatt i et offentlig ordskifte der Oppvekstkommisjonens utfordringer har blitt satt søkelys på ut fra ulike perspektiver. 1 2

4 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Prosjekteier og initiativtaker til Oppvekstkommisjonen har vært fylkesråd Anne Marit Mevassvik, men den operative prosjektledelsen av Oppvekstkommisjonen arbeid har vært utført av PwC v/prosjektleder Jan Sivert Jøsendal og prosjektmedarbeider Dag Langfjæran. Med basis i PwCs faglige ekspertise og prosjekterfaringer, ble det utarbeidet en overordnet prosjektplan for Oppvekstkommisjonens arbeid. Som en konsekvens av denne planen og Oppvekstkommisjonens overordnede mandat, anbefalte PwC et samarbeid med internasjonal og nasjonal ekspertise under hele prosjektforløpet. På denne bakgrunn ble professor Eirik Irgens ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, professor Leif Edvinsson ved Lund Universitet og professor Ben Levin ved University of Toronto innleid som viktige oppspillere 2 til Oppvekstkommisjonens prosessarbeid og sosiale nettverksbygging. Oppvekstkommisjonens sluttarbeid ble materialisert i et tosiders sluttdokument 26. oktober Dette mandatet fra Oppvekstkommisjonen er å betrakte som klare råd fra en samlet Oppvekstkommisjon, og som har som overordnet hensikt å skape ansvarliggjøring og forpliktende handling for beslutningstakere som har et særskilt ansvar for oppvekstløpet til barn og unge i Nord-Trøndelag. Og for å si det med Oppvekstkommisjonens egne ord: Det er nå det begynner!. Jan Sivert Jøsendal 2 1. Faglige innspill til refleksjon, dialog og handling 2. Vitenskapelig dokumentasjon og faglig og prosessuell interaksjon med deltakerne i Oppvekstkommisjonen. 3

5 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Kap 2 Organisering av Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Oppvekstkommisjonen har vært organisert som en prosjektorganisasjon der fylkesråd Anne Marit Mevassvik har vært Oppvekstkommisjonens prosjekteier. PwC ble innleid som et kompetansemiljø med et spesielt ansvar for ledelse og fasilitering av Oppvekstkommisjonens arbeid, og den løpende prosjektkontakten har skjedd mellom PwC og rådgiver Bente Kvam i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektorganiseringen er nærmere illustrert og forklart i modellen nedenfor: Figur 1: Prosjektorganisering 4

6 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Fylkesråd og prosjekteier Anne Marit Mevassvik har vært deltaker i både Oppvekstkommisjonen, i kommisjonsadministrasjonen og i den tverrfaglige arbeidsgruppa. Fylkesrådens deltakelse har sikret at Oppvekstkommisjonens arbeid har styrt mot de rette målene i henhold til vedtatte målsettinger og mandat. Kommisjonsadministrasjonen har vært et administrativt støttende nivå for Oppvekstkommisjonens arbeid, og har bl. a. hatt til ansvar å sørge for at prosjekt Oppvekstkommisjonen har fått tilført nødvendige ressurser for å kunne svare på definert oppdragsmandat. Medlemmene i arbeidsgruppa har på vegne av sine organisasjoner og med bistand fra PwC, bearbeidet, prioritert spisset og konkludert på de viktigste utfordringene og tiltak som Oppvekstkommisjonen har løftet frem underveis i prosjektforløpet. Utover dette vil deltakerne i arbeidsgruppa være viktige aktører for å materialisere Oppvekstkommisjonens overordnede mandat inn i praktisk handling. PwC har vært engasjert av Nord-Trøndelag fylkeskommune til å utøve ansvaret for prosessledelse av Oppvekstkommisjonen i Nord Trøndelag fylke. Som et prosessledende kompetansemiljø har PwC planlagt, gjennomført og dokumentert Oppvekstkommisjonens arbeid i samarbeid med prosjekteier Anne Marit Mevassvik og rådgiver Bente Kvam. 5

7 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Kap 3 Overordnet tilnærming for Oppvekstkommisjonens arbeid Arbeidet til Oppvekstkommisjonen og arbeidsgruppa har vært strukturert i en treleddet programmodell som har vært komplementær og indre konsistent. Modellfasene har hatt til hensikt å utfordre Oppvekstkommisjonens medlemmer til å definere et samlet utfordringsbilde med utgangspunkt i overordnet mandat. Med basis i et felles virkelighetsbilde har man deretter gått videre på løsningsforslag og prioriteringer, for til slutt å ende opp med et ansvarliggjørende og konkret sluttmandat som kan fungere som et overordnet kart for veien videre. Oppvekstkommisjonens arbeidsgang er forsøkt illustrert i modellen nedenfor: Figur 2: Oppvekstkommisjonens i prosess Vekslingene mellom Oppvekstkommisjonen og arbeidsgruppa har vært konstruktive, og hvert prosessteg har vært gjennomført i henhold til overordnet mandat og definert prosjektplan. 6

8 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Gjennom prosesstegene har Oppvekstkommisjonen og arbeidsgruppa konkretisert, vurdert og prioritert ut fra en tankegang om bredde til konkretisert fokus. Prosessen frem mot spissing og materialisering av mandat er fremstilt i modellen nedenfor: Figur 3: Fra bredde til spissing Med OK 1, OK og OK 3 refereres det til Oppvekstkommisjonens samlinger i henholdsvis april 2010, september 2010 og oktober Sett i et langsiktig perspektiv er Oppvekstkommisjonens arbeid av initierende karakter, og nedenfor illustreres dette i følgende modell: Figur 4: Oppvekstkommisjonens initierende arbeid Ansvaret for gjennomføring, rapportering og oppfølging hviler på beslutningsaktørene i Nord- Trøndelag fylke, og alle ansvarliggjorte aktører innenfor oppvekstsektoren. 7

9 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Kap 4 Oppsummering av Oppvekstkommisjonens arbeid pr prosessteg I dette kapitlet oppsummeres Oppvekstkommisjonens viktigste arbeid innenfor rammene av samlingene i april, september og oktober For fullstendig beskrivelse av samlingenes sluttresultat vises til vedlegg av oppsummeringer/faglig vurdering i tillegg til denne oppsummerende sluttrapporten. Kap 4.1 Samling 22. og 23. april 2010 Under Oppvekstkommisjonens første samling 22. og 23. april 2010 ble kommisjonsmedlemmene inndelt i åtte grupper. Gruppene fikk i mandat å definere utfordringer med implikasjoner for bl. a. utdanning, kultur og helse sett i et bredt oppvekstperspektiv. Torsdag 22. april jobbet gruppene ut et utfordringsbilde som PwC og professor Eirik Irgens oppsummerte i etterkant av prosessjobbingen. Fredag 23. april fikk gruppene presentert et felles utfordringsbilde som skulle analyseres og bearbeides videre i et mer fremoverrettet handlingsperspektiv. Utfordringene som ble beskrevet viste flere tilnærminger til et felles utfordringsbilde, og oppsummeringen dannet basis for spørsmålene som skisseres fra delkapittel til nedenfor. Spørsmålene og de underliggende utfordringene hadde som intensjon å skape offentlig debatt frem mot Oppvekstkommisjonens andre samling 1. og 2. september Lærere og skolelederes holdninger og kompetanse Hvordan kan vi stimulere og belønne lærere som har gode holdninger, fagkunnskaper og engasjement? Hvordan kan vi utvikle sultne lærere og skoleledere med høy kompetanse som vinner respekt og tillit gjennom sitt virke? Hvordan kan vi skape en begeistringsskole hvor lærere sikres etterutdanning i å skape engasjement? Hvordan kan lærere og skoleledere realisere en kollektiv skolekultur? Hvordan kan lærere bli utfordret på og få anledning til å delta/bidra på andre arenaer i samfunnet? Hvordan kan lærere og skoleledere arbeide for bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene? Hvordan kan lærerne og skolelederne videreutvikle elevenes sterke sider for å øke elevenes selvtillit? 8

10 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Hvordan kan supplerende kompetanse fra enkeltpersoner og organisasjoner i større grad nyttiggjøres av skolen? Hvordan kan bibliotektjenesten koples nærmere til skolene? Forvaltningen Hvordan kan kommune, fylkeskommune og stat i større grad arbeide sømløst for å løse felles mål? Hvordan kan forvaltningen arbeide for at elevinformasjon blir brukt som en ressurs for å skape best mulig forutsetninger for elevenes læring og sosiale situasjon? Hva med å skyte i filler nåværende forvaltningsstruktur innenfor utdanningsområdet, og lage et sektorovergripende utdanningskonsern i Nord Trøndelag? Hvorfor er utdanning først og fremst en investering og ikke en kostnad? Hvordan kan forvaltningsnivåene utvikle mer helhetlige strategier som der elevenes oppvekst og opplæringstilbud står i fokus? Hvordan kan forvaltningen jobbe tett på næringsliv for å identifisere behov som kan materialiseres i opplæringstilbud i videregående opplæring? Hvordan kan etter- og videreutdanning av lærere settes i system? Hva kan forvaltningsnivåene gjøre for å forebygge, og igangsette tidlig samarbeid for bl. a. å forebygge frafall? Hvor går grensen mellom forvaltningsnivåene styring vs detaljstyring, individuell tilpasning vs regelstyring? Teorifokusering i skolen Hvordan er det mulig for skolen å både ivareta behovet for sterk teorifokusering, og tilpasning for den enkelte elev? Hvordan kan skolene og næringslivet inngå et mer forpliktende samarbeid som i større grad kan gi et tilpasset opplæringstilbud for den enkelte elev? Hvordan teoretisk kunnskap i større grad formidles ut fra praktiske metoder og handling? Kompetansen i utdanningssystemet Hvordan er det mulig å åpne opp for flere profesjoner i utdanningssystemet, og hva krever dette av skolen selv, forvaltningsnivåene og det private næringsliv? Hvordan kan arbeidslivet utenfor skolen i større grad bli en naturlig del av elevenes opplæring? Hvordan kan vi realisere hospiteringsordninger mellom næringsliv og skole? Hvordan kan vi skape en skole med flere mestringsopplevelser for den enkelte elev, og som legger til rette for romslighet og muligheter for den enkelte? Hvordan kan skolen/barnehagen i større grad spille en aktiv rolle som samfunnsaktør i lokalsamfunnet? Hvordan sikrer vi at også de aller flinkeste elevene får tilstrekkelig med utfordringer i utdanningsløpet? 9

11 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Hvordan bør vi håndtere personell som ikke lever opp til forventningene over tid? Skoleutvikling i praksis Hva slags forventninger rettes mot skolen i dag, og har systemene rundt og skolen selv gode nok forutsetninger til å svare på disse forventningene? Hvorfor er det en utbredt oppfatning at skolene og forvaltningen ikke har tilstrekkelig endringsvilje, og hva skal til for å bedre forutsetningene for endring? Hvordan kan skolene selv utvikle en systematisk nysgjerrighet innad mot egen organisasjon, og utad mot lokalt arbeidsliv og samfunnsliv? Hvordan ser drømmeskolen ut i Nord Trøndelag? Helhetlig tenkning i opplæringsløpet Hvorfor er det påfallende GAP mellom ressurstilgang og elevenes resultater, og hva skyldes skolene selv og hva skyldes forvaltningsnivåene og aktørene rundt skolen? Hvordan kan aktørene og forvaltningsnivåene jobbe mer helhetlig med elevenes oppvekst i et løp fra fødsel til myndighetsalder? Samhandling hjem og skole Hvordan kan samhandlingen bedres mellom hjem og skole, og hva slags forutsetninger bør denne samhandlingen være tuftet på? Hvordan kan foresatte i større grad trekkes med som medspillende aktører for et forpliktende medansvar for barn og unges opplæring og sosiale forutsetninger? Hvordan kan lærerutdanningsmiljøene i større grad kvalifisere lærerstudentene til å kunne arbeide for et godt skole-hjem samarbeid? Hvordan få foresatte til å få et eierforhold til skolesituasjonen, og hvordan anvende denne ressurstilgangen til elevens beste? Ungdommer forsørget av det offentlige Hvordan kan vi motvirke at ungdommer som ikke finner seg til rette i skolesystemet blir NAVkunder? Hvordan kan skolene fange opp og legge til rette for andre utdanningsløp for ungdommer ikke klarer å gjennomføre ordinære utdanningsløp? Hvordan kan vi forhindre at NAV-karriere går i arv, og arbeide for at undommene utvikler en ansvarsfølelse for arbeid og utdanning? Hvordan kan skoleeier og NAV være tett nok på den enkelte elev, slik at offentlig forsørging ikke virker attraktivt? Hvordan kan vi bedre fange opp elever før de blir NAV-kunder?, og hvem har ansvaret for elever som dropper ut? Hvordan kan vi definere begrepet drop outs på en mer hensiktsmessig måte? 10

12 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Barn og ungdommers helse Hvordan kan foresatte, skole og andre aktører sikre at barn og unge får sikret sine basisbehov relatert til søvn, kosthold og psykisk/fysisk form? Hvordan kan vi sikre at alle kompetansemiljøer rundt barn og unge blir trenet til å fange opp signaler om omsorgssvikt? Hvordan er helsesøstertjenesten dimensjonert for å møte barn og unges behov? Hvordan kan diagnoser avdekkes på et tidligere stadium, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes? Hvordan tilrettelegger vi for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle tiltakene? (idrett, musikk etc) Hvordan kan vi ta pulsen på de ulike ungdomsmiljøene, forsterke det positive og utvikle nye tiltak/modeller? Hvordan vi sikre bedre utveksling av helseinformasjon mellom skolenivåer og forvaltningsnivåer? Hvordan kan foresatte, skole og helsemyndigheter samhandle for å skape enda bedre holdninger til sunn og god livsstil? Hvordan kan det utvikles normer i holdninger i frivillig sektor som medvirker til at flere ungdommer velger å fortsette med idrett, musikk etc? Hvordan er politi, barnevern, NAV, skole etc dimensjonert og organisert for å møte den kraftige endringen i barn og unges familiestrukturer? Hvordan kan skole og andre organisasjoner som jobber med barn og unge trene elevenes sosiale kompetanse? Hvordan kan vi hindre at noen jenter nuller seg ut? Nord Trøndelag i Norge og Verden Hvordan kan vi ta mer vare på humankapitalen i Nord Trøndelag? Hvordan kan vi arbeide frem et utdanningsnivå som sikrer god næringslivsutvikling for næringslivet i Nord Trøndelag? Hvordan kan vi få foreldregenerasjonen mer opptatt av utdanning og kunnskap? Hvordan kan vi arbeide for å øke lærernes og skoleledernes jobbstatus? Hvordan møter Nord Trøndelag globale megatrender, og hvordan kan Nord Trøndelag øke internasjonal kontakt og være en del av et kunnskapsnavigerende fellesskap? Hvordan kan Nord Trøndelag medvirke til nysgjerrighet utover det skolerelaterte? Hvordan kan vi stimulere ungdommen i fylket til å yte sitt beste? Professor Leif Edvinsson hadde to inspirerende og tankevekkende forelesninger 22. og 23. april, og en svært kortfattet oppsummering kan uttrykkes i følgende taleboble nedenfor: 11

13 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Lokal kunnskaps- og handlingsnavigering i et globalt perspektiv (apr 10) Figur 5: Professor Leif Edvinsson Edvinsson var svært begeistret for Oppvekstkommisjonen som konstruksjon, og utfordret deltakerne til å se læring og utvikling i et bredere og mer globalt perspektiv. Edvinsson utfordret bl. a. Oppvekstkommisjonen til å møte den globale utviklingen på en proaktiv og grensesprengende måte, slik at Nord-Trøndelag kan skape vekst og utvikling forankret i lokal handlemåte og global tenkning. Kap 4.2 Samling 1. og 2. september 2010 Basert på Oppvekstkommisjonens innspill under aprilsamlingen og en todagers samling for arbeidsgruppa i juni, utarbeidet PwC et nytt programinnhold for samlingen 1. og 2. september på Jegtvolden hotell. Hovedutfordringen for samlingen i september var å ta utgangspunkt i definert utfordringsbilde gjennom å spisse den tematiske oppsummeringen, og å utfordre Oppvekstkommisjonen til å dreie oppmerksomheten fra virkelighetsbeskrivelser inn mot bl. a. praktiske handlingsbeskrivelser. Anvendt metodikk under Oppvekstkommisjonens andre samling kan oppsummeres i følgende lysbilde: 12

14 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Figur 6: Metodikk under 2. samling i Oppvekstkommisjonen Alle utfordringene var på forhånd tematisert av PwC, og dernest fikk Oppvekstkommisjonens medlemmer i oppgave å arbeide i henhold til følgende struktur: Gitt definert utfordringsbilde: 1. Hva må vi gjøre? 2. Hvordan skal vi gjøre det? 3. Hvor lykkes vi? 4. Hva må vi slutte med? Oppvekstkommisjonen jobbet i de samme gruppene som de hadde under aprilsamlingen. Oppvekstkommisjon jobbet aktivt med utfordringene både 1. og 2. september, og arbeidet skjedde innenfor disse tematiske rammene: Figur 7: Utfordringsområdene tematisert 13

15 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Ved siden av Oppvekstkommisjonens aktive jobbing med de konkrete problemstillingene, ble professor Ben Levin brukt som faglig bidragsyter/rådgiver for å bistå med kunnskap og erfaringer fra en langvarig og vellykket utdanningssatsing i Canada. Som tidligere utdanningsminister og som en meget anerkjent utdanningsforsker, var Levin et oppkomme av praksisnære prosjekterfaringer med relevans for utfordringene i Nord-Trøndelag fylke. I all enkelhet kan hans viktigste budskap presenteres på følgende måte: Systematiske forbedringer gjennom bred samordnet innsats handling, ikke reformer! (sep 10) Figur 8: Professor Ben Levin Professor Ben Levin oppfordret Oppvekstkommisjonen til å bruke kunnskapen sektoren/organisasjonene allerede har og bygge forbedringer på tidligere suksess. Videre var Levin negativ til reformbegrepet, og sa at «reform» hørtes ut som at vi har et ønske om å forkaste alt som er gjort før. Det handler om å forbedre læringen, og han brukte fotballspillet som en billedlig tilnærming: Vi må spørre hvordan får jeg spillerne til å spille bedre fotball gjennom å fokusere på spillet, ikke først og fremst spillerne?. Kap 4.3 Samling 26. oktober 2010 I mandatet til arbeidsgruppa lå det en forventning om å materialisere et forslag til handlingsmandat basert på Oppvekstkommisjonens arbeid i april og september Samtidig lå det en forventning til PwC om å gjøre faglige analyser og vurderinger av Oppvekstkommisjonens tverrfaglige og tverrsektorielle innspill. 18. og 19. oktober gjennomførte arbeidsgruppa sitt andre møte, og i dette møtet la PwC frem en faglig vurdering av Oppvekstkommisjonens arbeid (se 14

16 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 vedlegg 4). PwCs faglige arbeid ble drøftet og noen mindre justeringer ble gjort under møtet, og det var enighet om å legge frem den faglige vurderingen for Oppvekstkommisjonen 26. oktober. Det faglige grunnlaget ble brukt til å drøfte og utarbeide et utkast til endelig sluttmandat fra Oppvekstkommisjonens medlemmer. Basert på drøftingene og klare føringer fra arbeidsgruppa, utarbeidet kommunikasjonssjef Roger Rein og PwCs prosjektteam et forslag til sluttmandat. Mandatet ble vurdert av arbeidsgruppas medlemmer, og etter små justeringer ble mandatet godkjent for presentasjon på Oppvekstkommisjonens sluttsamling 26. oktober. Både PwCs oppsummering og arbeidsgruppas mandatutkast kan beskrives innenfor modellbeskrivelsen nedenfor: Figur 9: Oppvekstkommisjonens nedslagsfelt Først handler det om å forstå den virkeligheten man er en del av, både lokalt, nasjonalt og globalt. Dernest er avgjørende at hver enkelt omsetter kunnskap og innsikt inn i praktisk handling i en nær samhandling med andre. Det handler om mobilisering og kunnskapsbygging mer enn utveksling av informasjon, og en grunnleggende forståelse av at nye utfordringer løses best når de får gro frem av praksis som blir skapt i et ansvarliggjørende fellesskap mellom de impliserte aktørene. 15

17 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Kap 5 Oppvekstkommisjonens sluttmandat En samlet Oppvekstkommisjon stilte seg bak sluttmandatet som ble drøftet og justert etter en prosessuell avstemmingsprosess 26. oktober Oppvekstkommisjonens sluttmandat er som følger (skrevet i blått): Den viktigste utfordringen: Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst og utdanning. I Nord-Trøndelag skal barn og unge gis en oppvekst som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. De viktigste tiltakene for å få til dette handler om tydelig politisk styring, god ledelse og læring, og samhandling mellom et samfunns- og næringsliv som tar barn og unge på alvor. På den måten skaper vi oppslutning om et felles oppdrag med felles ansvar. Fra kommisjon til aksjon Oppvekstkommisjonen ønsker at skoleeierne i Nord-Trøndelag slutter seg til og forplikter seg på kommisjonens anbefalinger gjennom likelydende vedtak i kommunestyrene og fylkestinget. Oppvekstprogrammet må forankres i et felles eierskap blant skoleeierne. Partnerskapet fra arbeidet i kommisjonen må også få en forpliktende deltakelse i oppfølgingsarbeidet. Det må settes av ressurser som sikrer en god oppfølging og jevnlig rapportering av status, og som bidrar med systemstøtte til oppvekstsektoren generelt og skolene spesielt. Det må utvikles et mest mulig harmonisert kvalitetssystem for oppvekstsektoren i Nord-Trøndelag. Fra program til handling Oppvekstkommisjonen vil anbefale å etablere et program med særlig oppmerksomhet på: 1) Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. a) Sterkere vektlegging av felles kompetanseutvikling og deling av erfaring og informasjon i hele oppvekstløpet. b) Bruke foresatte mer aktivt som ressurs. c) Vektlegge kunst, kultur og idrett for å understøtte og forsterke barns og unges læring. d) Mer entreprenørskap i skolen. e) Styrke barnehagen som læringsarena. Barnehagene skal ha fokus på trygghet for leik og læring. f) Lederne skal vektlegge og delta i lærernes læring og bidra til å utvikle tydelige og empatiske klasseledere. g) Skoleeierne følger opp skolenes resultater og ansvarliggjør lederne når det gjelder resultatoppnåelse og forbedringsprosesser. 2) Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag. a) Vektlegge ferdigheter og sette klare mål innenfor lesing, skriving og regning. b) Lære av de gode eksempler, utvikle og ta i bruk metoder som gir ønskede faglige resultater. 16

18 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 c) Kompetanseutvikling på arbeidsplassen gjennom å lære av de som lykkes og bredt kollegialt samarbeid. 3) Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten. a) Styrke skolehelsetjenesten, utnytte mulighetene i helsestasjonen og bedre samarbeidet mellom skolen, helsetjenesten og NAV. b) Bruke data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som inngangsport til å forstå og forbedre barn og unges helse. c) Kvalitativ satsing på fysisk aktivitet og kosthold i barnehage og skole. d) Større fokus på barn og unge i folkehelsearbeidet. 4) Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte. a) Samhandle, vurdere og kvalitetssikre alle overganger fram til arbeidsdeltakelse. b) Øke kunnskapsrommet og bredden i opplæringstilbudet gjennom samarbeid mellom arbeidsliv, ungdommen og oppvekstsektoren. Skolen er bare en av flere arenaer for å bygge kunnskap. c) Nært samarbeid med lokalt arbeidsliv og utveksling av arbeidskraft og kunnskap. Oppvekstkommisjonens sluttmandat bør ses i sammenheng med Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens første samling (vedlegg 4), Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens andre samling (vedlegg 5) og Faglig vurdering av Oppvekstkommisjonens arbeid (vedlegg 6). Sluttmandatet er et kortfattet og poengtert konsentrat fra en bred, tverrfaglig og kunnskapsbyggende prosess, og viktige nyanseringer og perspektiver kan hentes ut av det ovenfornevnte materialet. 17

19 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Vedlegg 1 Representerer organisasjoner: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Inge Ryan, fylkesmann - Paul Skogen, assisterende fylkeslege - Eln Karin Dieset, utdanningsdirektør KS Nord-Trøndelag - Tomas I. Hallem, styreleder NAV Nord-Trøndelag - Jostein Solberg, direktør NHO Trøndelag - Merethe Storødegård, regiondirektør LO s distriktskontor i Nord-Trøndelag - Rune Hallstrøm, fylkessekretær Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag - Camilla Wolan, hovedtillitsvalgt videregående opplæring Fylkestinget i Nord-Trøndelag, fylkeskommunen: - Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning - Johannes Sandstad, fylkesråd for helse - Adrian Wahlborg, fylkestingets komité for utdanning, kultur og helse (SV) - Ole Berget, fylkestingets komité for utdanning, kultur og helse (FrP) - Elisabeth Brørs, elev- og lærlingombud - Marit Flak Stovner, rektor Ytre Namdal videregående skole Enkeltpersoner: - Marie Ravnå, Stjørdal - Jan Egil Wold, Inderøy - Turid Aas, Stjørdal - Gro Madla, Grong - Bjørnar Skjevik, Verran - Dagfinn Johansen, Overhalla - Einar Strøm, Leksvik - Steinar Nervik, Namsos - Rolf Ove Viken, Namsos - Katrin Bang, Inderøy - Ellinor Jåma, Bergsmo - Tone Nergård, Levanger - Steinar Krogstad, Steinkjer - Sidsel D. Bjørgvik, Verdal - Odd Einar Aarmo, Levanger - Bjørn Damhaug, Leksvik - Ingrid Liland, Rørvik (Oslo) - Grethe Friedrich, Levanger Heidi Fuglesang, Inderøy - Anita Østby, Høylandet - Kåre Aalberg, Namsos - Anne Merete Bekkavik, Stjørdal 18

20 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Geir Mediås, Levanger - Randi Segtnan, Verdal - May-Britt E. Asklund, Inderøy - Kine Beate Olsen, Steinkjer - Daryoush Shahvand Shirazi, Steinkjer 19

21 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Vedlegg 2 20

22 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Vedlegg 3 Professor Leif Edvinsson is a key pioneering contributor to both the theory and practice of Intellectual Capital. As the world s first director of IC in 1991 he initiated the creation of the world's first public corporate Intellectual Capital Annual Report 1994, and inspired the development ever since on IC metrics. He was parallel to that prototyping the Skandia Future Center as a Lab for Organisational design, one of the very first in the World in 1996, and inspired many to be followed. During 1996 he was recognised with awards from the American Productivity and Quality Centre, USA and Business Intelligence, UK. In January 1998, Leif received the prestigious Brain Trust "Brain of the Year" award, UK. for his pioneering work on IC. In 1999 noted as Most Admired Knowledge Award on Knowledge Leadership. He was also awarded The KEN Practitioner of the Year 2004, from Entovation International, where he also is an E 100. In 2006 also listed in a book by London Business Press, as one of The 50 Most influential Thinkers in the World. He is listed in Who s Who in the world. Also associate member of The Club of Rome. He is also Cofounder and Chairman of The New Club of Paris, focused on the Knowledge Economy initiatives. Professor Leif Edvinsson has his education from the University of California, Berkeley, USA, and Lund University, Sweden. He is the author of numerous articles on the service management and on Intellectual Capital. In March 1997, together with Michael S. Malone, he launched one of the very first books on intellectual Capital. He is also special advisor on Societal Entrepreneurship to the Swedish Governmental Foundation for Competence Development, as well as on Serciece Science to the Swedish Governmental Agency for Innovation. Leif is serving on the Board of Directors of several knowledge intensive enterprises among others earlier the Swedish Brain Research Foundation as well as for many years the Center for Molecular Medicine at Karolinska Institute, Stockholm, Sweden. Since 2000 he has been the Honorary Chairman of the UK based Henley College, KM Forum. Since 2000, he has been Professor, adjunct at Lund University on Intellectual Capital. In January 21

23 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag , he was also appointed professor adj. at The Hong Kong Polytechnic University, and later promoted to Chair Professor in Dr. Ben Levin is a Professor and Canada Research Chair in Education Leadership and Policy. He has just completed two and a half years as Deputy Minister of Education for the Province of Ontario. He is a native of the City of Winnipeg who holds a B.A. (Honours) from the University of Manitoba, an Ed. M. from Harvard University and a Ph.D. from OISE. From 1999 until September, 2002, he was deputy Minister of Advanced Education and Deputy Minister of Education, Training and Youth for Manitoba, with responsibility for public policy in all areas of education and training. Dr. Levin is widely known for his work in educational reform, educational change, educational policy and politics. His work has been international in scope. His writings examine broad areas of education policy. 22

24 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Vedlegg 4 23

25 Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke Foto: PwC Dokumentasjon av Oppvekstkommisjonens arbeid pr 26. april 2010 PwC

26 Innholdsfortegnelse KAP 1 ORGANISERING AV OPPVEKSTKOMMISJONEN I NORD-TRØNDELAG... 3 KAP 2 OVERORDNET TILNÆRMING FOR OPPVEKSTKOMMISJONENS ARBEID... 5 KAP 3 OPPVEKSTKOMMISJONENS IDENTIFISERTE UTFORDRINGER Utfordring 1 lærere og skolelederes holdninger og kompetanse Utfordring 2 - forvaltningen Utfordring 3 teorifokusering i skolen Utfordring 4 kompetansen i utdanningssystemet Utfordring 5 skoleutvikling i praksis Utfordring 6 helhetlig tenkning i opplæringsløpet Utfordring 7 samhandling hjem og skole Utfordring 8 ungdommer forsørget av det offentlige Utfordring 9 barn og ungdommers helse Utfordring 10 Nord Trøndelag i Norge og Verden KAP 4 MANDAT FOR INNSPILL TIL OFFENTLIG DEBATT, INVOLVERING OG ANSVARLIGGJØRING I VIDERE ARBEIDSPROSESS Lærere og skolelederes holdninger og kompetanse Forvaltningen Teorifokusering i skolen Kompetansen i utdanningssystemet Skoleutvikling i praksis Helhetlig tenkning i opplæringsløpet Samhandling hjem og skole Ungdommer forsørget av det offentlige Barn og ungdommers helse Nord Trøndelag i Norge og Verden Vedlegg 1. Oppvekstkommisjonens medlemmer 1

27 Forord v/fylkesråd Anne Marit Mevassvik Fylkesrådet i Nord-Trøndelag presenterte under en pressekonferanse den ønsket om å opprette en oppvekstkommisjon i fylket, og med basis i dette politiske mandatet har jeg håndplukket 41 kommisjonsmedlemmer (se vedlegg 1) fra privat og offentlig samfunnsliv i Nord Trøndelag fylke. Oppvekstkommisjonens mandat er å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Oppvekstkommisjonen vil avholde tre samlinger i løpet av 2010: april (Tingvold Park Hotell, Steinkjer) september (Inderøy, Jegtvolden hotell) 26. oktober (Inderøy, Jegtvolden hotell) I periodene mellom oppvekstkommisjonens samlinger vil det legges til rette for åpen samfunnsdebatt om de spørsmål kommisjonen reiser. PricewaterhouseCoopers (PwC) er leid inn for å lede prosessene i kommisjonen, og bidra med kunnskap og forskning inn i utredningsarbeidet som følger av kommisjonens prioriteringer. Kommisjonens arbeid skal ende opp i forslag til tiltak rettet mot utdannings- og oppvekstområdet i Nord-Trøndelag. Sluttdokumentasjonen vil bli lagt fram for fylkestinget, men det forutsettes at et bredt partnerskap tar ansvar for oppfølging og gjennomføring. Anne Marit Mevassvik Fylkesråd for utdanning 2

28 Kap 1 Organisering av Oppvekstkommisjonen i Nord- Trøndelag Oppvekstkommisjonen er organisert som en prosjektorganisasjon der fylkesråd Anne Marit Mevassvik er Oppvekstkommisjonens prosjekteier. PwC er et innleid kompetansemiljø som skal fasilitere Oppvekstkommisjonens arbeid, og fra PwC kommuniserer prosjektleder Jan Sivert Jøsendal direkte med prosjektansvarlig Bente Kvam i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektorganiseringen er nærmere illustrert og forklart i modellen nedenfor: Prosjekteier Fylkesråd for utdanning - Anne Marit Mevassvik Oppvekstkommisjonen 41 oppnevnte medlemmer og prosjekteier Anne Marit Mevassvik Kommisjonsadministrasjon Prosjekteier Anne M Mevassvik, Marit Schønberg, Even Fossum Svendsen, Roger Rein, Ragnhild Kvalø og Bente Kvam Arbeidsgruppa Prosjekteier Anne M Mevassvik, Inge Ryan, Eln Karin Dieset, Tomas I. Hallem, Marit Moe, Jostein Solberg, Randi Segtnan, kommisjonsadministrasjon og sekretariat Sekretariat Bente Kvam Prosjektansvarlig Bente Kvam, NT-ADM Prosjektleder Jan Sivert Jøsendal Prosjektmedarbeider Dag Langfjæran Prosjektmedarbeider Trygve Sivertsen Oppdragsteam fra PricewaterhouseCoopers 3

29 Fylkesråd og prosjekteier Anne Marit Mevassvik er deltaker i både Oppvekstkommmisjonen, i kommisjonsadministrasjonen og i den tverrfaglige arbeidsgruppa. Fylkesrådens deltakelse sikrer at Oppvekstkommisjonens arbeid styrer mot de rette målene og i henhold til vedtatte målsettinger og mandat. Kommisjonsadministrasjonen skal være administrativt støttende for Oppvekstkommisjonens arbeid, og skal bl. a. sørge for at Oppvekstkommisjonens får tilført nødvendige ressurser for å kunne svare på definert oppdragsmandat. Videre har kommisjonsadministrasjonen oppnevnt Bente Kvam som prosjektansvarlig fra Nord- Trøndelag fylkeskommune, og Bente Kvam har fått tildelt dedikert tid og myndighet (fullmakt) til å kommunisere med PwCs prosjektleder i alle faser av prosjektet. Dette sikrer ryddige kommunikative linjer, og gode forutsetninger for et effektivt og målrettet prosjektforløp vìs-à-vìs PwC og prosjekteier og fylkesråd Anne Marit Mevassvik. Medlemmene i arbeidsgruppa skal på vegne av sine organisasjoner bearbeide, prioritere, spisse og konkludere på de viktigste utfordringene og tiltak som oppvekstkommisjonen løfter frem. Utfordringene som skal bearbeides synliggjøres gjennom oppvekstkommisjonens samlinger og gjennom den åpne samfunnsdebatten. Videre vil arbeidsgruppa få en viktig rolle for å ta et særskilt ansvar for kommende satsinger, drifte utviklingsarbeid og initiere ny praksis gjennom sine respektive organisasjoner. PwC er engasjert av Nord-Trøndelag fylkeskommune til å utøve ansvaret for prosessledelse av Oppvekstkommisjonen i Nord Trøndelag fylke. Som et prosessledende kompetansemiljø skal PwC planlegge, gjennomføre og dokumentere Oppvekstkommisjonens arbeid i samarbeid med prosjekteier Anne Marit Mevassvik og prosjektansvarlig Bente Kvam. Utover selve prosessarbeidet har PwC fått i oppgave å leie inn faglig ekspertise fra inn- og utland. Denne fagekspertisen skal benyttes i Oppvekstkommisjonens arbeid, og helt konkret skal denne ekspertisen brukes til: 1. Faglige innspill til refleksjon, dialog og handling 2. Vitenskapelig dokumentasjon og faglig og prosessuell interaksjon med deltakerne i Oppvekstkommisjonen. Professor Eirik Irgens ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) skal i samarbeid med PwC ha et overordnet ansvar for de materielle forutsetningene vedrørende ovenfornevnte punkt 2. 4

30 Oppvekstkommisjon for Nord-Trøndelag Oppvekstkommisjonens arbeidsgruppe Kap 2 Overordnet tilnærming for Oppvekstkommisjonens arbeid Oppvekstkommisjonens arbeid er strukturert i en innledende Åpne-fase der fokus ligger på å skissere utfordringer som bl. a har implikasjoner for utdanning, helse og kultur. Den åpne tilnærmingen skal sikre at både Oppvekstkommisjonen og offentligheten får gitt anledning til å uttrykke og definere et opplevd utfordringsbilde fra Oppvekstkommisjonens første møte i april 2010 til Oppvekstkommisjonens andre møte i september I et kontekstuelt perspektiv er inngangen til dette arbeidet basert på den siste tids sterke debatt om kvaliteten på opplæringen i Nord-Trøndelag, og Oppvekstkommisjonen har som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Lukke-fasen med konkretisering av tiltak vil formelt starte opp med Oppvekstkommisjonens andre samling 1. og 2. september på Inderøy. Arbeidet til Oppvekstkommisjonen og arbeidsgruppa er skissert i modellen nedenfor: Apr 10 Apr 10 Apr Samling 1 Utfordringer Møte 1 Utfordringer Jun Sep Samling 2 Løsninger Møte 2 Løsninger Okt Okt Samling 3 Veien videre Okt 10 Okt 10 Arbeidsgruppa vil med utgangspunkt i Oppvekstkommisjonens definerte utfordringsbilde i april relatere utfordringene inn i egne respektive organisasjoner, og inn på de 5

31 samarbeidsarenaer som medlemmene i arbeidsgruppa er en del av. Viktige stikkord for arbeidsgruppas arbeid er involvering av samarbeidspartnere, kritisk analyse med henblikk på årsaker og mulige tiltak og oppspill til offentlig debatt. Etter Oppvekstkommisjonens samling i 1. og 2. september vil arbeidsgruppa arbeide konkret med virkningsfulle og forpliktende tiltak på kort og lang sikt. Basert på arbeidet i Oppvekstkommisjonen, i arbeidsgruppa og den offentlige meningsutvekslingen, vil Oppvekstkommisjonen avholde sin siste samling 26. oktober der formålet er å tydeligere veien videre for en mer omforent oppvekstsektor med tilhørende samarbeidspartnere fra næringsliv, offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner og frivillig sektor. 6

32 Kap 3 Oppvekstkommisjonens identifiserte utfordringer Under Oppvekstkommisjonens første samling 22. og 23. april 2010 ble kommisjonsmedlemmene inndelt i åtte grupper. Gruppene fikk i mandat å definere utfordringer med implikasjoner for bl. a. utdanning, kultur og helse sett i et bredt oppvekstperspektiv. Torsdag 22. april jobbet gruppene ut et utfordringsbilde som PwC oppsummerte i etterkant av prosessjobbingen. Fredag 23. april fikk gruppene presentert et felles utfordringsbilde som skulle analyseres og bearbeides videre i et mer fremoverrettet handlingsperspektiv. Utfordringene som er beskrevet viser flere tilnærminger til et felles utfordringsbilde, og oppsummeringen danner basis for spørsmålene som skisseres i kapittel 4. Spørsmålene, og de underliggende utfordringene, vil være et viktig grunnlag for offentlig debatt frem mot Oppvekstkommisjonens andre samling 1. og 2. september Oppsummeringen av utfordringer vil gjøres i tabellformatet som presenteres nedenfor: Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet Kilder til kunnskap Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? I kolonnen Utfordringer beskrevet blir summen av gruppenes definerte utfordringer beskrevet med de nyanser av ulike tilnærminger som gruppene valgte. Kolonnen Kilder til kunnskap skisserer aktuell kunnskap som gruppene kjenner til, og kolonnen Årsaker til GAP mellom kunnskap og holdninger inneholder gruppenes tolkninger av årsakssammenhengene bak utfordringene slik de er definert. Oppvekstkommisjonens medlemmer ble også stilt spørsmålet Vet vi tilstrekkelig til å handle? på de respektive utfordringene, og den klare tilbakemeldingen fra kommisjonens medlemmer indikerer at kunnskapsnivået er høyt nok til å iverksette handling på de alle fleste områdene. 7

33 Oppvekstkommisjonens medlemmer jobbet aktivt med å definere utfordringslandskapet både under dag 1 og dag 2 under samlingen i Steinkjer, men grunnet mange utfordringer ble det ikke tid til at alle utfordringene ble behandlet like grundig gitt spørsmålene i tabellen ovenfor. Like fullt er mange av utfordringene definert, og dette gir en god inngang til en bred offentlig debatt som berører oppvekst og utdanning, helse, kultur, samhandling i og mellom offentlige organisasjoner og samhandling mellom det private næringsliv, skoler og andre organisasjoner/institusjoner. 8

34 3.1 Utfordring 1 lærere og skolelederes holdninger og kompetanse Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Hvordan kan vi belønne/stimulere de lærerne som har gode holdninger, fagkunnskaper og engasjement? - Skape en begeistringsskole, inspirasjonskilde, engasjementkurs for alle lærere. Obligatorisk. Ikke tradisjonell etterutdanning i fag har nok fagkunnskaper - Skolene må utvikles slik at lærere og ledere tar større ansvar for å utvikle en kollektiv skolekultur - Sultne skoleledere/lærere med høy kompetanse som vinner respekt og tillit gjennom sitt virke - Det er en utfordring å bryte ned byråkratiske stengsler. En utfordring og få lærere ut i samfunnet. Samt at ulike arbeidstakergrupper må inn i skolen, og ha virkelig mulighet til å endre den - Pensjonister må inn i skolen - Styrke de fem grunnleggende ferdighetene hos elevene - Slår oss fort til ro med at ting er forstått når de kan gjengis - Bibliotekenes rolle er undervurdert. Bør koples nærmere til skolene, og leksehjelp kunne også vært lagt til bibliotekene - Engasjement for læreren i faget. Finne, utvikle og benytte gode verktøy - Utvikle det elevene er gode på, og bygge videre på dette for å øke elevenes selvtillit Kilder til kunnskap - PISA og generell forskning - Nasjonale prøver, kompetansekartlegging, elev- og lærlingeundersøkelsen - Skoleforskning - Nasjonal statistikk - Krav i lærerutdanning - Fraværsprosent blant elever og lærere - Internett - Media - Skoler med god praksis og forskningsmiljø - Skoleporten - Lokale kartleggingsprøver Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Endring av atferd er en tung og personlig prosess - Mangler vi kultur for å dyrke det gode både blant elever og lærere? - NTFK har valgt å stå utenfor mulighet til kompetansehevingsprogram i realfag - Ungdom og psykisk helse, gode nok program for oppfølging? - Kunnskap til lærerne i kroppsøvingsfaget - Manglende kunnskap om endringsledelse - Skoleeiers rolle, forventninger, fokusering og mål - Generell samfunnsutvikling i fht holdning/arbeidsinnsats/innlevelse? - Skolekulturen er ikke utviklet god nok for å kunne ta tilstrekkelig kollektivt ansvar - For dårlige ordninger for systematisk utvikling av kvalitet/kompetanse - Organisering av arbeidstiden er ikke formålstjenlig - Skoleledelse - Evne- og vilje til å omsette - Manglende aksept og respekt for utfordringen - Holdninger til utdanning i befolkningen - For dårlig skoleledelse. Skoleeier med sterkere krav - Små skolemiljø. Varierende fagkompetanse og varierende didaktiske ferdigheter 9

35 3.2 Utfordring 2 - forvaltningen Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Tre forvaltningsområder som ikke erkjenner felles problemområder innen oppvekst - Organisasjoner innenfor samme forvaltningsnivå erkjenner ikke felles problemområder innen oppvekst - Mange eksempler på at opplysninger om enkeltelever ikke følger eleven mellom forvaltningsnivåene. Dette skjer delvis med begrunnelse i taushetsplikten, og det gjelder skole og andre offentlige etater som NAV, politi osv. - Hvordan kan man få til en informasjonsoverføring mellom nivåer og etater, slik at ungdommene kan følges opp og lykkes bedre enn i dag? - Skyte i filler nåværende struktur og lage et utdanningskonsert i Nord- Trøndelag. Plassere ansvar i ett sektoroverskridende miljø med de beste hodene. - Utdanning er en investering ikke en kostnad - Elevenes oppvekst og opplæringstilbud må stå i fokus. Mer helhetlige strategier for samhandling mellom forvaltningsnivåene/sektorene. Kommuner, fylkeskommuner og stat må ta ansvar for god kommunikasjon og felles problemløsning - Forvaltningsnivåene må erkjenne felles virkelighet og pålegges tverrfaglig samhandling - Identifisering av behov som avgjørende premisser for opplæringstilbud i videregående opplæring. Næringsliv vs det offentlige - Etter- og videreutdanning av lærere - Manglende samarbeid og kompetanseoverføring på tvers av instanser og aktører - Forebygging og tidlig samarbeid for å forebygge frafall - Styring kontra detaljstyring. Individuell tenkning kontra regelstyring Kilder til kunnskap - Finnes sikkert forskning på området, og ellers så er det en gjennomgående erfaring - Erfaring - Diverse forskningsmiljø - Pålagt nasjonal årsrapportering i kommune/fylkeskommune - Nasjonale prøver - Media - Internett - Egenopplevelser Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Jus, rutiner, misforstått holdning til taushetsplikten. Ansvarsfraskrivelse i forhold til overtakende nivå. Gjelder både på individ- og systemnivå - Mangelfull forståelse og rolleavklaring - Ikke nok vilje, handlingslammelse, følger gamle strukturer - For dårlig felleskultur, og for lite elevfokus - Byråkratisering 10

36 3.3 Utfordring 3 teorifokusering i skolen Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - For sterk teorifokusering i skolen, og for lite bruk av alternative opplæringsarenaer. Må treffe elevenes behov og deres verden - For lite variasjonsmulighet i målsettingene og læringsarenaene i skolen - Mer samhandling i skolen næringsliv/skole, innad i avdelingene. Samhandlingslæring!!!. Fleksibilitet for den enkelte - Skoler og andre aktuelle opplæringsaktører må samarbeide om praksisnær opplæring i alle fag, slik at eleven forstår hvorfor det er viktig å oppnå kunnskapsmål - Stort fokus på teori gjennom praktisk tilrettelagt undervisning og alternative undervisningsmetoder - Er det mulig å benytte handlingsbåren kunnskap i større grad i kunnskapsformidlingen uten å senke fagnivået? Er det mulig å lære teori gjennom praktisk handling? Kilder til kunnskap - Forskning og resultater - Pedagogisk og didaktisk forskning - Økende henvendelse til PPT og lignende - Eleverundersøkelsen viser uro - Forsøk med videregående fag i ungdomsskolen - Frafallstall - Elevenes tilbakemeldinger - Egne erfaringer/erfaringsbasert kunnskap - Gull av gråstein jf Hærnes - Nasjonale prøver Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - For dårlig til å avdekke enkeltelevers ressurser og interesser - Er systemet så rigid at selve gnisten forsvinner hos den enkelte lærer? - Skolen skaper demotivering i stedet for å hjelpe elevene til å nå sine mål/ønsker - Praktisk erfaring og praktisk kunnskap blir for lite vektlagt - For stor grad av likhet - Vi klarer ikke å fange opp de som trenger variasjon på kort og lang sikt - Å fange opp går bra, men vi mangler verktøy til å gjøre noe - Mye av dette problemet ligger i ungdomsskolen - Lekser hva er målet med dem? Må variere! - Utdanningssystemet med fagplan som skaper tydelige teorimål som er likt for alle - Manglende forståelse for at teorien er viktig og en forutsetning for videre læring - For lite forståelse for at teori og praksis kan læres samtidig - Kultur og tradisjon og manglende arenaer for kreativitet og kunnskapsledelse - Manglende endringstrygghet - Alternative tilnærminger til teoretisk kunnskap - Kunnskapen formidles gjennom feil metodikk hvordan gjør man teorien matnyttig for de ulike yrkene? - Mangler tid/initiativ og arenaer til å sette kunnskapen ut i praksis 11

37 3.4 Utfordring 4 kompetansen i utdanningssystemet Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Behov for flere profesjoner inn i utdanningssystemet. Trenger et bredere kompetanse- og profesjonsgrunnlag - Behov for å styrke profesjonssammensetningen i skolen. Mer interaksjon skole/næringsliv og andre miljø - Arbeidslivet er skolens kunder. Behov for mer kontakt - Drøfte skoledagen med andre profesjoner og foresatte - Skape flere mestringsopplevelser for den enkelte elev. Hvordan differensiere elevenes utviklingsplaner, slik at hver enkelt ungdom/barn kan oppleve mestring? - Skape en romslig skole med variasjon og muligheter for den enkelte - Legge vekt på samarbeid og fellesskapsnormer. Elevene må lære å jobbe innenfor et arbeidsfellesskap med definerte rammer - Skolens/barnehagens rolle som samfunnsaktør, institusjonalisering. Hvordan ser skolen/barnehagen seg som en aktør i lokalsamfunnet? - Hvordan dra nytte av uformell og formell kompetanse i Nord Trøndelag? Det er ikke bare de profesjonelle som har kompetanse! - Samarbeid mellom skole og næringsliv. Bedriftenes forventninger vs elevenes kompetanse. Manglende bruk av bedriftenes fagkompetanse inn i skolene. Hvordan kan vi bli flinkere til å hospitering mellom bedrift og skole? - Tilrettelegging for de aller flinkeste elevene i Nord Trøndelag - Elever og lærere. Ulik håndtering av sosiale medier - Hva gjør vi med personell som ikke innfrir forventningene? Kilder til kunnskap - Forskning og undersøkelser - Statistikk - Erfaringsbasert kunnskap Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Tradisjonelle holdninger og manglende vilje - Sterke fagforeninger - Taushetsplikt - Bygge ned barrierene mellom profesjonelle, og akseptere at de ulike profesjonene er likestilt mot felles mål elevene - Boks-tenkning. For lite nysgjerrighet i skolen, for slappe forventninger - Lærere abdiserer fra lærerrollen - Rollene har utviklet seg fortere enn skolen har utviklet seg - Skolefolk har i for liten grad grepet roret i debatten rundt skolen - Hylekor fra skolen i stedet for å skape en god debatt - Skolene vet for lite om hva næringslivet har å bidra med, og hva som kreves for å gjøre elevene i stand til å fylle jobben. For mye papirarbeid for å få det til? - Mangel på midler næringslivet må ha betalt for jobben de gjør - Skolen er for mye skole 12

38 3.5 Utfordring 5 skoleutvikling i praksis Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Fra idé til implementering, fra departement til elev. Mangel på endringsvilje i systemene og i skolen. Skolen har fått en endret samfunnsrolle - Drømmeskolen. Arrangere seminar/tankesmie sør/midt/nord for grunnskole og videregående opplæring - Kreve en systematisk nysgjerrighet fra skolen overfor lokalt arbeidsliv og samfunnsliv. Finnes mange som vil bidra! Kilder til kunnskap - Kunnskapsløftet fra ord til handling Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Elevenes konservatisme? - Nok kunnskap/forståelse mellom nivåene - Reformer følges ikke opp med gjennomføringsmidler - Mangel på forståelse for skolens rolle - Allergi mot endring i skolen. Kan skyldes manglende trykk fra sentrale myndigheter 13

39 3.6 Utfordring 6 helhetlig tenkning i opplæringsløpet Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Helhetlig tenkning i 18 år. Tett oppfølging av barn og unge i hele oppveksten - Ressursutnyttelse av økonomi og kompetanse. Påfallende GAP mellom ressurstilgang og resultater Kilder til kunnskap - Erfaring etc. - Resultater Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Legge ned fylkeskommunen. Er fylkeskommunen med på å hindre et naturlig løp i stedet for at ungdommen går fra kommune til fylkeskommune? - Frigjøre midler og kompetanse til bruk der det trengs mest? To ulike forvaltningsnivå skaper merarbeid og ulike kulturer/holdninger? - Jf punkt om flere profesjoner inn i oppvekstløpet - Manglende tid og kunnskap om den gode elevsamtalen - Slett og nonchalant ledelse - Manglende fokus 14

40 3.7 Utfordring 7 samhandling hjem og skole Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Bedre samhandling hjem-skole - Kommunikasjonen må fungere for at samhandlingen skal fungere - Sertifisering av foreldre med belønning. Forebygging i stedet for reparasjon! Tilstandsrapporter som følger den enkelte elev. - Styrke en samhandlingstenkning på lærerhøyskolen - Curlingungdommen. Må utvikle evnen til å takle motgang, motstand og frustrasjon. Lysten til å gripe dagen til å nå et mål - Foreldre får kanskje ikke godt nok eierforhold til skolesituasjonen? Hvordan endre holdningen til kunnskap i foreldrerollen? Kilder til kunnskap - Skoler - FAU Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Ikke gode nok systemer, ikke klart nok definert ansvar - Ungdommen blir ikke verdsatt, har for lite påvirkning i fht hverdagen sin/fremtiden sin - Kompleksitet - Kravene til å ha det siste, være den beste, se coolest ut 15

41 3.8 Utfordring 8 ungdommer forsørget av det offentlige Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Aksept av at ungdommer som ikke finner seg til rette i skolesystemet, blir NAV -kunder. - Aksept av at skolesystemet ikke fanger opp og ivaretar alle ungdommers behov (akutte og varige) - NAV-karriere må ikke gå i arv. Rettighetsutfordringer må ses i sammenheng med plikter - Skoleeier og NAV må gi trygghet og veiledning til foresatte og elever, slik at utdanning og tjenester fra NAV bidrar til deltakelse i arbeids- og samfunnslivet - Hvordan fange opp elever før de blir NAV-kunder? Hvem har ansvaret for elever som dropper ut? Begrepet drop outs må defineres nærmere! Kilder til kunnskap - Erfaringer og frafallsundersøkelsen - NAV-statistikk - Diverse prosjekter, f. eks. BØY AV - Foreldre/ungdommer Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Mangler tett oppfølging - Systemet for lite smidig - YES prosjektet i Grong viser at det nytter - Mangel på forskjellige faggrupper i skolen som fanger opp og løser elevens problemer i fellesskap (helse, sosial, bedriftskompetanse) - Mangel på kunnskap om alternative løsninger, f. eks. ordninger med næringsliv - Rigid regelverk for valg og rettigheter - Ansvar for egen læring hvordan blir dette gjort? Holdninger hos lærer og elev? - Lat av velferd og rikdom - Vi klarer ikke å møte foreldrene og elevene på en hensiktsmessig måte 16

42 3.9 Utfordring 9 barn og ungdommers helse Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Sikring av basisbehov: Søvn, kosthold og psykisk/fysisk form - Sikre at barn fanges opp ved omsorgssvikt. Hvordan kan barnevernet vite når de skal gripe inn? Hvem skal egentlig fange opp omsorgssvikt? Alle miljøer som jobber med barn må ha kompetanse som kan oppdage tilfeller der det er mistanke om omsorgssvikt - Ungdom med relasjonsproblemer - Er helsesøstertjenesten dimensjonert for å møte barn og unges behov? Helsesøster må ha legitimitet - Vil det være riktig å trekke inn mer helsepersonell og jobbe for større flerkulturell forståelse i skolen? - Diagnoser avdekkes altfor sent. Det er for få som er utredet før videregående - Russituasjonen i fylket er en utfordring. Hvordan tilrettelegger vi for de som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle tiltakene? Hvordan ta pulsen på de ulike ungdomsmiljøene, forsterke det positive og utvikle nye tiltak/modeller? - Manglende helsekontakt mellom skolenivåer - Foreldre, skole og helsemyndigheter må samhandle om å skape gode holdninger til en sunn og god livsstil - Overgripende ansvar for den enkelte fra bleie til master. Samhandling mellom ulike instanser - Manglende samhandling med frivillig sektor/kultur som kunne fanget opp flere av de unge som faller utenfor. Kultur er en investering, og frivilligheten trenger bedre kår - Normer og holdninger i frivillig sektor. Ikke flinke nok til å holde på ungdommen - Mer samhandling mellom frivillig sektor og skoler/næringsliv etc - Endringer i familiestrukturer som får konsekvenser for kommuner, barnevern, politi, NAV, skole etc. - UNG -begrepet. Lang ungdomstid og muligheter for generasjonskonflikter - For mange aktører på hjelpe- og veiledningssiden - Mange på kontakt og omsorg i heimen. Mange barn mangler navigasjon inn i framtida - Noen barn mangler sosial kompetanse og skolen klarer ikke i tilstrekkelig grad å kompensere - Jenter som nuller seg ut Kilder til kunnskap - Avleverende system/nivå - HUNT og andre kilder Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - Kunnskap om hvordan andre regioner/land håndterer dette - Manglende systemer og rutiner - Praktisering av taushetsplikt - Ansvarsfraskrivelse - For lite kollektivt holdningsarbeid - For lite fysisk aktivitet - For lite opplæring av ressurspersoner i barnehager og skoler - For få miljøarbeidere - Barnevernets dobbeltrolle kan være en utfordring - Ressurser for få ansatte som kan jobbe for barnas beste - Helsesøstertjenesten er nedprioritert i kommunene - For mange kokker uten felles forståelse for lite tid/vilje/mulighet til samarbeid - Kunnskap om hvem som er aktører vi vet ikke om hverandre - Beslutningsprosessen for mye fokus på analyseprosessen? Mangler handlingskompetanse, for feige, redd for konflikter og for å avdekke egne svakheter - 24/7-samfunnet. Multi-tasking alltid, alltid, alltid - Prioritering av tid til mat, aktivitet og hvile i en overorganisert hverdag 17

43 3.10 Utfordring 10 Nord Trøndelag i Norge og Verden Parametere Svar fra gruppene i Oppvekstkommisjonen Utfordring beskrevet - Tar for lite vare på humankapitalen sammenlignet med finanskapitalen - Verdsetting av kunnskap i Nord Trøndelag. Foreldregenerasjonen er mindre opptatt av utdanning og kunnskap enn landsgjennomsnittet, og dette vises bl. a. i manglende engasjement. - Lærere og skoleledere trenger å få hevet jobbstatus - Er ungdommen motivert nok til å yte sitt beste? - Kulturforståelse og mangfold i Nord Trøndelag - Næringsstruktur/generelt utdanningsnivå i Nord Trøndelag. Lavt utdanningsnivå kan virke begrensende for næringslivsutvikling - I Norge har vi svært ulik vektlegging av verdier, og regionale forskjeller skaper store ulikheter - Megatrender berører også Nord Trøndelag finne vår plass i vår globaliserte verden. Må være i bevegelse for å finne vår plass - Vi vet mye, men vi klarer ikke å transformere kunnskapen inn i praktisk handling - Mindre introvert i Nord Trøndelag. Økt internasjonal kontakt, og redusere selvgodheten. Må øves i å se muligheter internasjonalt finne kunnskapsnavigatører på området (eks gutta TRH 1 million APP I- Phone) - Er det mulig å være mer nysgjerrig på kunnskap utover det skolerelaterte? Kilder til kunnskap - NTNU - Universitetsmiljø og bedrifter - Leif Edvinsson - Innvandrere Årsaker til GAP mellom kunnskap og handling? - For lite bevissthet 18

44 Kap 4 Mandat for innspill til offentlig debatt, involvering og ansvarliggjøring i videre arbeidsprosess Ut fra utfordringsbildet som er skissert ovenfor kan det utledes mange viktige og sentrale spørsmål for videre debatt og dialog mellom innbyggerne i Nord-Trøndelag, og nedenfor er det formulert spørsmål som kan egne seg til offentlig debatt. Spørsmålene er ikke utømmende gitt det skisserte utfordringsbildet, men like fullt kan de forhåpentligvis medvirke til et innledende rammeverk å tenke i når det offentlige ordskiftet igangsettes. Spørsmålene er strukturert i henhold til den tematiske utfordringsinndelingen som er benyttet i kapittel tre. 4.1 Lærere og skolelederes holdninger og kompetanse Hvordan kan vi stimulere og belønne lærere som har gode holdninger, fagkunnskaper og engasjement? Hvordan kan vi utvikle sultne lærere og skoleledere med høy kompetanse som vinner respekt og tillit gjennom sitt virke? Hvordan kan vi skape en begeistringsskole hvor lærere sikres etterutdanning i å skape engasjement? Hvordan kan lærere og skoleledere realisere en kollektiv skolekultur? Hvordan kan lærere bli utfordret på og få anledning til å delta/bidra på andre arenaer i samfunnet? Hvordan kan lærere og skoleledere arbeide for bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene? Hvordan kan lærerne og skolelederne videreutvikle elevenes sterke sider for å øke elevenes selvtillit? Hvordan kan supplerende kompetanse fra enkeltpersoner og organisasjoner i større grad nyttiggjøres av skolen? Hvordan kan bibliotektjenesten koples nærmere til skolene? 4.2 Forvaltningen Hvordan kan kommune, fylkeskommune og stat i større grad arbeide sømløst for å løse felles mål? Hvordan kan forvaltningen arbeide for at elevinformasjon blir brukt som en ressurs for å skape best mulig forutsetninger for elevenes læring og sosiale situasjon? 19

45 Hva med å skyte i filler nåværende forvaltningsstruktur innenfor utdanningsområdet, og lage et sektorovergripende utdanningskonsern i Nord Trøndelag? Hvorfor er utdanning først og fremst en investering og ikke en kostnad? Hvordan kan forvaltningsnivåene utvikle mer helhetlige strategier som der elevenes oppvekst og opplæringstilbud står i fokus? Hvordan kan forvaltningen jobbe tett på næringsliv for å identifisere behov som kan materialiseres i opplæringstilbud i videregående opplæring? Hvordan kan etter- og videreutdanning av lærere settes i system? Hva kan forvaltningsnivåene gjøre for å forebygge, og igangsette tidlig samarbeid for bl. a. å forebygge frafall? Hvor går grensen mellom forvaltningsnivåene styring vs detaljstyring, individuell tilpasning vs regelstyring? 4.3 Teorifokusering i skolen Hvordan er det mulig for skolen å både ivareta behovet for sterk teorifokusering, og tilpasning for den enkelte elev? Hvordan kan skolene og næringslivet inngå et mer forpliktende samarbeid som i større grad kan gi et tilpasset opplæringstilbud for den enkelte elev? Hvordan teoretisk kunnskap i større grad formidles ut fra praktiske metoder og handling? 4.4 Kompetansen i utdanningssystemet Hvordan er det mulig å åpne opp for flere profesjoner i utdanningssystemet, og hva krever dette av skolen selv, forvaltningsnivåene og det private næringsliv? Hvordan kan arbeidslivet utenfor skolen i større grad bli en naturlig del av elevenes opplæring? Hvordan kan vi realisere hospiteringsordninger mellom næringsliv og skole? Hvordan kan vi skape en skole med flere mestringsopplevelser for den enkelte elev, og som legger til rette for romslighet og muligheter for den enkelte? Hvordan kan skolen/barnehagen i større grad spille en aktiv rolle som samfunnsaktør i lokalsamfunnet? Hvordan sikrer vi at også de aller flinkeste elevene får tilstrekkelig med utfordringer i utdanningsløpet? 20

46 Hvordan bør vi håndtere personell som ikke lever opp til forventningene over tid? 4.5 Skoleutvikling i praksis Hva slags forventninger rettes mot skolen i dag, og har systemene rundt og skolen selv gode nok forutsetninger til å svare på disse forventningene? Hvorfor er det en utbredt oppfatning at skolene og forvaltningen ikke har tilstrekkelig endringsvilje, og hva skal til for å bedre forutsetningene for endring? Hvordan kan skolene selv utvikle en systematisk nysgjerrighet innad mot egen organisasjon, og utad mot lokalt arbeidsliv og samfunnsliv? Hvordan ser drømmeskolen ut i Nord Trøndelag? 4.6 Helhetlig tenkning i opplæringsløpet Hvorfor er det påfallende GAP mellom ressurstilgang og elevenes resultater, og hva skyldes skolene selv og hva skyldes forvaltningsnivåene og aktørene rundt skolen? Hvordan kan aktørene og forvaltningsnivåene jobbe mer helhetlig med elevenes oppvekst i et løp fra fødsel til myndighetsalder? 4.7 Samhandling hjem og skole Hvordan kan samhandlingen bedres mellom hjem og skole, og hva slags forutsetninger bør denne samhandlingen være tuftet på? Hvordan kan foresatte i større grad trekkes med som medspillende aktører for et forpliktende medansvar for barn og unges opplæring og sosiale forutsetninger? Hvordan kan lærerutdanningsmiljøene i større grad kvalifisere lærerstudentene til å kunne arbeide for et godt skole-hjem samarbeid? Hvordan få foresatte til å få et eierforhold til skolesituasjonen, og hvordan anvende denne ressurstilgangen til elevens beste? 4.8 Ungdommer forsørget av det offentlige Hvordan kan vi motvirke at ungdommer som ikke finner seg til rette i skolesystemet blir NAV-kunder? Hvordan kan skolene fange opp og legge til rette for andre utdanningsløp for ungdommer ikke klarer å gjennomføre ordinære utdanningsløp? 21

47 Hvordan kan vi forhindre at NAV-karriere går i arv, og arbeide for at undommene utvikler en ansvarsfølelse for arbeid og utdanning? Hvordan kan skoleeier og NAV være tett nok på den enkelte elev, slik at offentlig forsørging ikke virker attraktivt? Hvordan kan vi bedre fange opp elever før de blir NAV-kunder?, og hvem har ansvaret for elever som dropper ut? Hvordan kan vi definere begrepet drop outs på en mer hensiktsmessig måte? 4.9 Barn og ungdommers helse Hvordan kan foresatte, skole og andre aktører sikre at barn og unge får sikret sine basisbehov relatert til søvn, kosthold og psykisk/fysisk form? Hvordan kan vi sikre at alle kompetansemiljøer rundt barn og unge blir trenet til å fange opp signaler om omsorgssvikt? Hvordan er helsesøstertjenesten dimensjonert for å møte barn og unges behov? Hvordan kan diagnoser avdekkes på et tidligere stadium, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes? Hvordan tilrettelegger vi for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle tiltakene? (idrett, musikk etc) Hvordan kan vi ta pulsen på de ulike ungdomsmiljøene, forsterke det positive og utvikle nye tiltak/modeller? Hvordan vi sikre bedre utveksling av helseinformasjon mellom skolenivåer og forvaltningsnivåer? Hvordan kan foresatte, skole og helsemyndigheter samhandle for å skape enda bedre holdninger til sunn og god livsstil? Hvordan kan det utvikles normer i holdninger i frivillig sektor som medvirker til at flere ungdommer velger å fortsette med idrett, musikk etc? Hvordan er politi, barnevern, NAV, skole etc dimensjonert og organisert for å møte den kraftige endringen i barn og unges familiestrukturer? Hvordan kan skole og andre organisasjoner som jobber med barn og unge trene elevenes sosiale kompetanse? Hvordan kan vi hindre at noen jenter nuller seg ut? 22

48 4.10 Nord Trøndelag i Norge og Verden Hvordan kan vi ta mer vare på humankapitalen i Nord Trøndelag? Hvordan kan vi arbeide frem et utdanningsnivå som sikrer god næringslivsutvikling for næringslivet i Nord Trøndelag? Hvordan kan vi få foreldregenerasjonen mer opptatt av utdanning og kunnskap? Hvordan kan vi arbeide for å øke lærernes og skoleledernes jobbstatus? Hvordan møter Nord Trøndelag globale megatrender, og hvordan kan Nord Trøndelag øke internasjonal kontakt og være en del av et kunnskapsnavigerende fellesskap? Hvordan kan Nord Trøndelag medvirke til nysgjerrighet utover det skolerelaterte? Hvordan kan vi stimulere ungdommen i fylket til å yte sitt beste? 23

49 Vedlegg 1 Representerer organisasjoner: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Inge Ryan, fylkesmann - Paul Skogen, assisterende fylkeslege - Eln Karin Dieset, utdanningsdirektør KS Nord-Trøndelag - Tomas I. Hallem, styreleder NAV Nord-Trøndelag - Jostein Solberg, direktør NHO Trøndelag - Merethe Storødegård, regiondirektør LO s distriktskontor i Nord-Trøndelag - Rune Hallstrøm, fylkessekretær Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag - Camilla Wolan, hovedtillitsvalgt videregående opplæring Fylkestinget i Nord-Trøndelag, fylkeskommunen: - Anne Marit Mevassvik, fylkesråd for utdanning - Johannes Sandstad, fylkesråd for helse - Adrian Wahlborg, fylkestingets komite for utdanning, kultur og helse (SV) - Ole Berget, fylkestingets komitè for utdanning, kultur og helse (FrP) - Elisabeth Brørs, elev- og lærlingombud - Marit Flak Stovner, rektor Ytre Namdal videregående skole Enkeltpersoner: - Marie Ravnå, Stjørdal - Jan Egil Wold, Inderøy - Turid Aas, Stjørdal - Gro Madla, Grong - Bjørnar Skjevik, Verran - Dagfinn Johansen, Overhalla - Einar Strøm, Leksvik - Steinar Nervik, Namsos - Rolf Ove Viken, Namsos - Katrin Bang, Inderøy - Ellinor Jåma, Bergsmo - Tone Nergård, Levanger - Steinar Krogstad, Steinkjer - Sidsel D. Bjørgvik, Verdal - Odd Einar Aarmo, Levanger - Bjørn Damhaug, Leksvik - Ingrid Liland, Rørvik (Oslo) - Grethe Friedrich, Levanger Heidi Fuglesang, Inderøy - Anita Østby, Høylandet - Kåre Aalberg, Namsos - Anne Merete Bekkavik, Stjørdal - Geir Mediås, Levanger 24

50 - Randi Segtnan, Verdal - May-Britt E. Asklund, Inderøy - Kine Beate Olsen, Steinkjer - Daryoush Shahvand Shirazi, Steinkjer 25

51 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Vedlegg 5 24

52 FOTO: PwC Oppsummering fra samlingen Oppvekstkommisjonen for Nord Trøndelag fylke Jegtvolden, 1. og 2. september 2010 PwC

53 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø NT i Norge og verden PricewaterhouseCoopers Bilde 2

54 Prosesslederne fra PricewaterhouseCoopers (PwC) Dag Langfjæran Jan Sivert Jøsendal PricewaterhouseCoopers Slide 3

55 Kunnskapsfasilitator: Professor Eirik Irgens (HINT) Eirik Irgens PricewaterhouseCoopers Slide 4

56 Apr 10 Apr 10 Oppvekstkommisjon for Nord-Trøndelag Okt 10 Apr Sep Okt Samling 1 Utfordringer Felles virkelighetsbeskrivelse Samling 2 Løsninger Prioriteringer Samling 3 Veien videre Ansvarliggjøring Møte 1 Utfordringer Møte 2 Løsninger Jun Okt Oppvekstkommisjonens arbeidsgruppe Okt 10 Slide 5

57 Prioriterings- og vurderingsfase i et kunnskapsbasert perspektiv fra OK 1 (apr), OK 2 (sep) til OK 3 (okt) OK 3 OK 2 OK 1 OK 3 OK 2 OK 1 OK 3 OK 2 OK 1 Utfordringer, ønsket fremtid og veien frem (konkretisering, vurdering og prioritering fra bredde til konkretisert fokus ) Slide 6

58 Innholdsmessig innramming av 2. samling i september 2010 Utfordring 1 Utfordring 2 Hva må vi gjøre? Utfordring 3 Hva må vi slutte med? Fremtid Hvordan skal vi gjøre det? Samlet utfordringsbilde Hvor lykkes vi? Slide 7

59 Viktig om oppsummeringen Oppsummeringen viser alle innspill fra Oppvekstkommisjonen, og det er ikke gjort endringer eller sorteringer utover den tematiske. En mer kortfattet og spisset analyse fra Oppvekstkommisjonens arbeid, vil komme på et senere tidspunkt! Det er prosesslederne fra PwC som har gjennomført denne oppsummeringen Slide 8

60 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 9

61 Professor Ben Levin Dr. Levin is a Professor and Canada Research Chair in Education Leadership and Policy. He has just completed two and a half years as Deputy Minister of Education for the Province of Ontario. He is a native of the City of Winnipeg who holds a B.A. (Honours) from the University of Manitoba, an Ed. M. from Harvard University and a Ph.D. from OISE. From 1999 until September, 2002, he was deputy Minister of Advanced Education and Deputy Minister of Education, Training and Youth for Manitoba, with responsibility for public policy in all areas of education and training. Dr. Levin is widely known for his work in educational reform, educational change, educational policy and politics. His work has been international in scope. His writings examine broad areas of education policy. Slide 10

62 Noen viktige råd fra professor Ben Levin til Oppvekstkommisjonen LÆRING, IKKE LÆRERE! Ben Levin fikk flere spørsmål om lærerrollen, blant annet hvordan vi kan få mer inspirerte lærere. Ikke snakk om å forandre lærerne, sa Levin. Det handler om å forbedre læringen. Ord var viktig og riktig fokus, sa han og hentet eksempler fra andre områder. Ta fotball for eksempel. Vi kan spørre hvordan får jeg bedre spillere? Men også: Hvordan gjør jeg mine spillere bedre? Det samme kan overføres til skolen, mente han. Kilde: FORBEDRINGER IKKE REFORMER I Ontario-regionen i Canada, der Ben Levin har vært øverste administrative leder for utdanningsdepartementet, kan de legge fram imponerende resultater når det gjelder skoleutvikling. De tok tak i utfordringen for noen år siden og har arbeidet systematisk med forbedring. Nettopp ordet forbedring var viktig, sa Ben Leving. Ikke snakk om reformer, men om forbedring. Bruk kunnskap vi allerede har og bygg forbedringer på tidligere suksess. Bruker vi «reform» høres det ut som vi forkaster alt som er gjort før. Vi må heller si at dette er det neste skrittet i vegen mot en bedre skole, sa han. Slide 11

63 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 12

64 Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Framtidas mest attraktive yrkesutøvere i Nord-Trøndelag arbeider med barn og unge Det sømløse oppvekstsamfunn Sjå mæ En nasjonal gjennomføringsmodell for Drop In Rette veien

65 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 14

66 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 1 Systematisk skoleledelse gjennom god opplæring. Sikre tydelig ledelse i alle ledd i skolen. Må satses over tid. 2 Gode overgangsrutiner, god kommunikasjon og informasjonsflyt begge veier, alternativer til tradisjonell videregående skole Lære hvordan. Lære av de som lykkes! Planlagte alternative opplæringsarenaer i samarbeid med næringslivet, ungdommen og skolene. En yrkesbasert utvikling mot en jobb og en annen fordeling av teori og praksis 3 Gi meningsfylt innhold i læreplanene NT-sak om å bli forsøksfylke 4 Utnytte handlingsrommet med tenke på å øke bredden i opplæringstilbudet (alle er forskjellige) Utfordre rektorer med hensyn til tilpasset opplæring og oppmuntre til kreativitet Hvor lykkes vi? Flatanger jf TA 1/9-10, Grong barneskole Vi må tørre å gjøre ting annerledes enn det bestående. Bruke kreativiteten og se muligheter. Inderøy GAP-et eksempel Hva må vi slutte med? Fra den privatpraktiserende lærer til den profesjonelle lærer Ikke alle bør gjennom dagens videregående skole Mer fokus på læringsprosesser og noe mindre rapportering Slutte å behandle alle likt. Slutte å la ytre faktorer virke begrensende, å se problemene uten å gjøre noe med dem

67 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 5 Øke foreldreansvaret med hensyn til innsats og oppfølging av barnets skolearbeid Tydelige forventninger og gjennomgang av skolefag 6 Styrke basisferdighetene i fagene Mer fokus og øving på lese/regne/språk 7 Ressursbruk tidlig, skape felles bevissthet. Samle ansvaret for opplæring fra barnehage til og med vgs på ett og samme forvaltningsnivå 8 Skape en felles visjon for alle skoler i Nord Trøndelag (overordnet mål, felles tydelig oppdrag) Helhetlig organisering., eierskap og engasjement. KS, NTFK og Fylkesmann må diskutere og beslutte. Plan må være på plass innen 4. kvartal Utnevne én direktør og en ledergruppe Se over! Hvor lykkes vi? En skole i Trondheim har startet, flere eksempler på foreldrekurs, se på foreldre som en ressurs, øke foreldrenes kompetanse Repetisjonsøving. KS/NTFKs satsing på lese/skrive/regneferdigheter Det er mange lærere som er dyktige og som har god vilje, men gode utviklingssamtaler mangler mentorordning etterlyses! Hva må vi slutte med? Overorganisere barnas hverdag, sy puter under armene Slutte med å overse og skyve problemer mellom nivåer

68 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 9 Jobbe for en utvikling der det blir sett på som mer viktig å jobbe for og med barn og unge 10 Læreplanverk som i større grad åpner opp for praktiske fag Ruste opp skolebygg, skolebusser, skape gode skoleresultater 11 Utvikle god ledelse Program for skoleledere der det legges rette for skoleledelse som fag, skoleledernes vilkår må vurderes 12 Best practice på den enkelte skole Tydelige kjøreregler på hver skole. Viktig at alle deltar (system/pedagogisk). Viktig med god prosessledelse 13 Veiledning av lærere Må settes i system på alle skoler. Klargjøre hva ledelsen skal veilede på, hva andre skal veilede på Hvor lykkes vi? Relasjoner lærer/elev er vi gode på i Nord Trøndelag, kulturell skolesekk En god del skoler har dette på plass Kvalitetssystemer er innført i alle kommuner og fylkeskommunen. Dette kan kvalitetssikre innføring av god veiledningspraksis Hva må vi slutte med? Slutt å skylde på hverandre, slutte med offentlig sutring Slutte med privatpraktiserende lærere Ta bort dokumentasjon som ikke har betydning for elevenes læring

69 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med? 14 Samarbeid mellom lærere på u. trinn og vgs Samordne fagnettverk i vgs opp mot felles samarbeid Ta bort nettverk som kan samordnes bedre 15 Fagsenter for basisferdigheter regionalt. Lesing må ha 1. prioritet, men regning og skriving er også svært viktig Danne regionalt senter, eller styrke de store kommunene 16 Helhetlig kvalitetssystem for hele utdanningsløpet Samme rapportering fra barnehage til og med videregående 17 Forbedrer ordningen for etter- og videreutdanning av lærere Samarbeid mellom fylkeskommunen, regionen, kommuene/ks for å prioritere ut fra behov i Nord Trøndelag

70 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 18 Felles forpliktelser om konkrete mål for opplæringsløpet. Eksempel på målområder: Grunnleggende ferdigheter, gjennomføring i videregående, identitet/skolens samfunnsrolle, skolens omdømme 19 Åpne for fleksible løp i og utenfor skolen for livslang læring 20 Belønningssystem for gode lærere, skoler og kommuner Konstruere skolesamkommune, partnerskapsbord (skoleeiere + samarbeidspartnere). Legge ressurser i felles bo i et langsiktig strategisk løp. Lage strategier for å nå mål, iverksette tiltak basert på beste praksis. Deltakerne må avgi myndighet Tilstrekkelig kapasitet, plass til voksne elever i skolen, hospiteringsordning skole/næringsliv (ansatte) satt i system Tilbakemelding fra leder og kollega. Klapp på skulder, gjøre hverandre gode gofot-teorien. Kvalifiserte ledere. Lærerfeedback Hvor lykkes vi? Avtale mellom kommunene og NTFK om det 13-årige skoleløpet, diverse avtaler med NAV (LO, KS, NHO), regioner i Nord Trøndelag samarbeider om oppvekstområdet, karriereveiledningsmod ell (på vei til å lykkes) Positiv omtale i media. Målingsverktøy, tilgang på resultater kan raskt fange opp hvor/hva det er nødvendig å jobbe med Hva må vi slutte med? Båstenkning, tilbakeholdelse av informasjon Kritikk, ikke kritiser dersom man ikke har mulighet til å gjøre noe med det. Kritikk må være konstruktiv

71 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med? 21 Engasjere foreldre, få foreldre engasjert i barnets/ungdommens skolehverdag Bevisstgjøring av foreldre, foreldreskole. Læring om hva som er foresattes og skolens ansvar. Styrke foreldrenes kompetanse. Informasjon til foresatte om hvor viktig det er at de engasjerer seg i barnas/ungdommens skolegang Foreldreskolen er etablert i Namsos. Foreldremøter med konkrete temaer og foresatte som tar initiativ til sosiale aktiviteter Slutte å kritisere foresatte. Ikke dele foresatte i grupper og forhåndsdømme ut fra sosial status 22 Forebygge frafall Tidlig identifisering av problemer som kan føre til drop out. Etablere gode varslingssystemer På Ole Vig videregående skole har man fått til et nært samarbeid mellom PPTrådgiver, helsesøster og skolelege, for å finne ut av hva som er problemet. Fanger elevene tidlig med rapportering på elevfravær

72 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med? 23 Tydelig ledelse, tydelige lærere Alle kommuner forplikter skoleledere til etter- og videreutdanning, samarbeid om kurs for lærere innenfor tematikk som lærerutdanningen ikke dekker, forplikte skolene til dialogmøter med alle parter om skolens praksis, system for tilbakemelding opp og ned og på tvers av alle nivå Lære av hverandre, vise frem gode eksempler Være redd for å innse at vi ikke er gode nok. Tro at alle skal være fornøyd hele tiden 24 Ha gjensidig respekt mellom skole-hjem Sørge for utveksling av informasjon om seg selv den andre part. Ha forståelse for hverdagen Ansvarsfraskrivelse og skyldfordeling

73 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 25 Tidlig innsats: Elever med ulike vansker, mobbing, lesevansker, utfordringer i hjemmet osv må fanges opp tidlig 26 Ha et opplæringstilbud med muligheter for ulike elever i alle fag Opplæring av personell i oppvekstsektoren i handlingspraktiserende og målrettede tiltak, informasjonsoverføring mellom barnehage og skoleslagene, slippe inn andre faggrupper i skolen, samt pensjonister, fremmedkulturelle, helsesøster osv. Etterutdanning av fellesfaglærere i yrkesfag for yrkesretting av fag/undervisning og utarbeide yrkesrettet materiell, etterutdanning av grunnskolelærere i praktisering av fag/undervisning og utarbeide praksisrettet materiell, evaluere og evt uvide TAF-linja Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med?

74 Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 27 Økte basisferdighetene hos elevene Kompetansetiltak i anvendt bruk av eksisterende forskning, forpliktende partnerskapsavtale mellom fylkeskommuner og kommuner, erfaringsdeling 28 Det helhetlige skoleløpet Forpliktende tverrfaglig arbeid som må utredes Hvor lykkes vi? Mange god eksempler Hva må vi slutte med?

75 Andre kommentarer i tilknytning til temaet Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Kommentarer Ingen åpne kommentarer!

76 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 25

77 Forvaltningen Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 1 Skape mer likhet skolene imellom med hensyn til rammevilkår, PPT-helse, rådgivningstjenester 2 Gjennomføre en undersøkelse mot drop out (hvem dropper ut, hva er årsaker, hvorfor? 3 Flere aktive samarbeidspunkter mellom grunnskole og videregående skole 4 Bedre samhandlingsstrategi der kommune, fylkeskommune og NAV deltar, for å få elevene gjennom utdanningsløpet Finnes det resultater? Lage intervjuskjema, gjennomføre intervju, utarbeide rapport. 4-5 prosent drop out i Nord Trøndelag Sette opp som tema på samarbeidsmøter nettverk for skoleansvarlige og NTFK Skoleeierne må lage en forpliktende plan for hvordan de ulike utdanningsløpene skal kunne gjennomføres (arbeidspraksis, andre tiltak, samarbeid med næringslivet) Hvor lykkes vi? Der ungdommen blir realitetsorientert. Meråker er best. Fraværsoppfølging, samarbeid med bedrift og øke læringen av hverandre Vanlig lærlingordning fungerer, mange skoler samarbeider godt med næringslivet Hva må vi slutte med? Stigmatisere

78 Forvaltningen Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 5 Lage gode overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole 6 Styrke skolefaglig/oppvekstfaglig kompetanse på kommunenivå Lage gode rutiner for å sikre gode overganger. Prosedyre, politisk forankring av samarbeidet. Samordnet ledelse på tvers av de tre forvaltningsorganene Hvor lykkes vi? Midre Namdal, samarbeid på utdanningssektor mellom rektorer i videregående og oppvekstsjefen. Dette har ført til at alle elever fra grunnskolen til videregående skole har en digital mappe (karakterer, fravær og kartlegging i norsk, engelsk og matematikk) Hva må vi slutte med? Mindre byråkrati og uforpliktende arbeid. Stille utydelige krav til barna/ungdommen

79 Andre kommentarer i tilknytning til temaet Forvaltningen Kommentarer Ingen åpne kommentarer!

80 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 29

81 Ungdommer forsørget av det offentlige Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med? 1 Det må lages ulike stier gjennom videregående opplæring, oppfølgingstjenesten er viktig Opprette flere alternative veier til/gjennom opplæring etter ungdomstrinnet, gjerne i kombinasjon mellom arbeidsliv og skole, problemstillingene må presenteres for elevene allerede på ungdomstrinnet/10. trinn I Nord Trøndelag må vi ikke akseptere at ungdom får passiv stønad! 2 Komme inn tidlig noen vil ikke gjennomføre ordinært opplæringsløp. Dette må vi erkjenne tidligere før de har mislyktes i videregående og gi et tilbud på ungdomstrinnet som er i risikogruppa Gi elever opplæring til å takle livet f. eks gjennom Inn på tunet eller tilsvarende ordninger i andre yrkesretninger 3 Sørge for at elever som går ut av VG 2 fortsetter i arbeidslivet For hver lærling en bedrift tar inn så får de tilbud om å motta en praksiselev som har sluttet etter VG 2 Der vi ikke slipper elevene

82 Ungdommer forsørget av det offentlige Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 4 Nasjonal gjennomføringsmodell Drop In. Bruke gjennomføringsmodell i Bøy Av som metode for de som ikke fullfører i hele fylket 5 Ikke tillate at ungdom faller ut av skolen ut til ingenting 6 Sjå mæ! Det forventes av alle lærere at de må bruke tid på de som ser ut til å slite 7 Student succes teachers i alle ungdomsskoler stillinger i videregående Formalisere samarbeid og forplikte samarbeidspartnere. NAV-NTFK, NHOkommunene-helsesektor. Få inn flere bedrifter som tar samfunnsansvar Skape fosterbedrifter til utsatte elever. Plassere et ansvar for dette i skolen og i partnerskap med lokalt næringsliv Legge dette inn i arbeidstidsavtalen prioritert oppgave Påvirke, lobyere, samtale med politikere, for å skape vilje til å prioritere 8 Bedre fraværsoppfølging i skolene Bestemme at alt fravær skal føres og legges ved dokumentasjon Hvor lykkes vi? Vise oppnådde resultater, lojalitet til modellen, ta grep og få flere bedrifter til å bli med, noe må følge opp, utarbeide budsjetter Der det er etablert kontakt mellom skole og næringsliv Større bevissthet på å plukke kontaktlærere for elevene Oppfølgingstjenesten Startet en prosess med innstramminger dette skoleåret Hva må vi slutte med? Å lage prosjekt som dør ut. Vi må slutte å snakke og starte og handle For rigide arbeidstidsavtaler. Lærere som tenker kun FAG, ikke utvikling av læring hos den enkelte elev Snillisme ved å stryke fravær. Gir galt signal!

83 Ungdommer forsørget av det offentlige Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 9 Fredagssjekken! Rektor samler personalet for å løse utfordringer for neste uke basert på avtaler fra forrige uke 10 I tilknytning til videregående skoler: Etablere en type bedrift for praktisk opplæring, mer skjermet 11 Yrkes- og studieprogram i stedet for videregående opplæring Instruks for alle rektorer for å kvalitetssikre, motivere og forbedre arbeidet i skolen. Ha en rød tråd i dette arbeidet Ikke alle praktikere blant elevene kan sendes rett ut i næringslivet. Trenger større grad av skjerming for en periode. Fremtidig skolebygging er viktig for å møte et slikt behov Definere muligheter som fanger opp alle. Dagens lærekandidatordning må endres. Oppstart allerede på ungdomstrinnet 8. trinn. Viktig med omgående iverksetting! Hvor lykkes vi? En ny tids skole. Satt i gang av AVGO for å legge planer for hvordan fremtidens skole skal se ut og hvordan den skal være Lærlingordningen fungerer bra, men det er for få plasser. Hva må vi slutte med? Slutt med møter uten handlingsfokus! Å tenke bare klasserom/kantine og klasseromsverksted Ingen skal lenger kalles drop out. Klare valgmuligheter må beskrives som forplikter partene. Tilskuddsordning må opprettes for næringslivet (gjennom NAV/andre f. eks Inn på tunet

84 Ungdommer forsørget av det offentlige Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 12 Fange opp og legge til rette for andre utdanningsløp Identifisere faresignal tidlig. Individuell tilpassing for hver enkelt elev som har fravær. Forpliktende partnerskap med næringslivet. Utviklingskontrakter. Tett samarbeid mellom PPThelsesøster-rådgiverforeldre-lærer og elev Hvor lykkes vi? Når vi klarer og skreddersy et opplegg som fungerer for eleven Hva må vi slutte med? Vi må slutte og tro at det som fungerer for en elev fungerer for alle. Drop out -elever er ikke en homogen gruppe

85 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 34

86 Barns helse og nærmiljø Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 1 Styrke foreldrerollen Tiltak fra barnehage: Universelle tiltak kombinert med at hver enkelt blir sett positive rammer. Bygge struktur for å lære av beste praksis. Fremskaffe kunnskap systematisk 2 Ta i bruk funnene i HUNT knyttet til ungdommers helse unghunt 3 Ta i bruk kunst- og kultur som mestringsverktøy 4 Styrke fokuset på søvn og kosthold Kan ha noe med samhandlingsreformen Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med? 5 Samhandling mellom frivillige lag, foreninger og skole

87 Barns helse og nærmiljø Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 6 En helsesøster som møter alle og som gir et adekvat tilbud: Helsesøster på skolene Alle elever skal bli innkalt til jevnlig prat og sjekk hos helsesøster tilknyttet skolen frem til 18 år, helsesøster skal ha kompetanse til å løse og veilede i grunnleggende helsemessige problemer, psykiske og fysiske, helsesøster har kort vei videre og kan ta sakkyndige avgjørelser på henvisning til andre tilbud (som må være tilgjengelig), helsesøster må være del av, delta aktivt i og ha tilgang på et fagmiljø Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med?

88 Barns helse og nærmiljø Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 7 Dimensjonere helsesøstertjenesten for å møte barn og unges behov i forhold til fysisk og psykisk helse. Mer rom for det forebyggende arbeidet Bevisstgjøre det politiske nivået, de styrer økonomien, flere stillinger 8 Omprioritere ressurser i barnevernet Aktiv kontakt med foreldre i barnehagen. Samarbeid med helsesøster, fokus på vanskelige ting (gjennomgang av skjema) Hvor lykkes vi? Det er lovfestet at alle skoler skal ha et lovfestet helsetilbud til sine elever. Helsetjenesten på skolen er et lavterskeltilbud og er lett tilgjengelig. Helsesøstertilbudet benyttes av elevene. Helsesøster har det forebyggende perspektiv. Stjørdal kommune har satset godt på helsesøstertilbudet i skolen også på skolelege. Helsesøster kan henvise til 2. linjetjeneste Helsesøster møter alle, barnehagene/skolene gjør mye godt arbeid, helsestasjonen må bli mer tverrfaglig, kartlegge forholdene tidlig for barna Hva må vi slutte med? Ekskluderende holdning til andre faggrupper fra rektorer og en del lærere. Ikke ta ansvar!

89 Barns helse og nærmiljø Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 9 Gjennomgående foreldrekurs. Helsestasjon-barnehage-skole (grunnskole/vgs) Utarbeide veiledende innhold (foreldreprogram). Leie inn fagfolk til å utarbeide dette! 10 Gå til skolen. Alle elever I tilfelle buss; stoppe før skolen, slik at alle kan gå. Vedtak gjøres politisk/administrativt. Alle skoler kan ta dette opp på foreldremøter oppfordre 11 Starte hver skoledag med fysisk aktivitet Gjøre vedtak på rektormøter. Tips: Emne på fredagssjekken, ut i alle friminutt 12 Økt samarbeid skole og frivillige lag/foreninger 13 Gjesteforelesere med ulike tema i skolen: helse, fysisk fostring, kosthold, søvn, psykisk helse Skape lavterskeltilbud. Idrett tilbud for alle - lagpreget Styrke partnerskapet mellom skolen og frivilligheten. Lage et partnerskapsbord. Ungtil-ung formidling Hvor lykkes vi? Fungerer bra rett etter fødsel. Enkelte foreldremøter fungerer bra! Premiere elever som går/sykler hver dag (egenrapportering) Åpen hall Steinkjer vgs og idrettskretsen, Svett i lag Verdal vgs Hva må vi slutte med? Slutte med foreldremøter som er basert på en-veis kommunikasjon Å kjøre barn til skolen i bil Ta bort grunnforutsetninger for å få pedagogisk utbytte av skoledagen

90 Barns helse og nærmiljø Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 14 Økt fysisk aktivitet hos barn og unge I skole og frivillig aktivitet. Kroppsøvingsundervisning hvis elever ikke deltar i kroppsøving må helsesøster inn i bildet. Idrettskretsen må ta ansvar for å fronte et lavterskeltilbud som er aktivitetsbasert, ikke konkurransebasert 15 Oppfylle helsedirektoratets føring for helsesøsterdekning i kommunene Økt konkretisering og oppgradering av helsesøsters oppgaver, noe som forhåpentligvis får kommunene til å se behov og verdi og prioritere midler Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med?

91 Andre kommentarer i tilknytning til temaet Barns helse og nærmiljø Kommentarer Ingen åpne kommentarer!

92 Oppsummering fra Oppvekstkommisjonens arbeid Jegtvolden hotell, 1. og 2. september 2010 Sentrale lysbilder fra samlingen Professor Ben Levin Visjonsforslag fra Oppvekstkommisjonen Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommen forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø Nord-Trøndelag i Norge og verden Bilde 41

93 Nord-Trøndelag i Norge og verden Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 1 Få flere elever til å ta lærlingetid utenfor Nord-Trøndelag 2 Økt bruk av de ressursene som finnes på asylmottakene 3 Sikre at Oppvekstkommisjonen gjør et så godt arbeid at det blir en nasjonal modell for andre fylker skape endring 4 Arrangere vekkelsesmøter for alle lærere, skoleeiere, ansatte, politikere om ivaretakelse av humankapitalen i et internasjonalt perspektiv Økt informasjon og bedre tilrettelegging. Tidlig informasjon. Økt kompetanse hos lærerne om mulighetene og fordelene Bra sluttprodukt. Arbeidet vi gjør får en omgående konkret endring. Media fokuserer på de positive resultatene Leie inn Leif Edvinsson til å vekke opp Nord- Trøndelag. Finne andre gode bidragsytere. Følge opp temaet innenfor alle deltakende organisasjoner Hvor lykkes vi? I Nord-Trøndelag Arbeidet er startet med Oppvekstkommisjonen Hva må vi slutte med? Snakke om det som ikke fungerer Å gi påfyll bare på toppen av organisasjonene. De som står nærmest barn og unge må inkluderes

94 Nord-Trøndelag i Norge og verden Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 5 Økt hospitering lærere/andre ansatte i lokalt næringsliv 6 Skolene må se muligheter for samarbeid med alle bedrifter, ikke bare de store aktørene 7 Nær kontakt mellom faglærer og bedrift. Etablere hospitering for å utnytte lokale ressurser for bedre læring Stille krav til lærere om at de må dette systematisk. Krav til skolen, rektor og lærere Lærere oppfordrer til å ta kontakt å gjøre avtaler. Benytte gule sider, næringsforum, opplæringskontorene etc,, systematisere dette på skolenivå Bruk av faglige personer fra bedrift inn i undervisningen. Partnerbedrift trekkes inn i planleggingen av skoleåret. Forpliktende samarbeid mellom partene Hvor lykkes vi? Det finnes ordninger allerede. Benyttes ikke i stor grad Mye godt arbeid/samarbeid gjøres allerede takket være enkeltpersoner Lektor-2. Bruk av ressurspersoner inn i bedrift. Verdalsprosjekt Hva må vi slutte med? Å tenke at en utdanning tatt for 20 år siden er tilstrekkelig for en lærer. Å tenke at næringslivet ikke har noe å lære av skolen Å basere dette kun på enkeltpersoner Slutte og verne om våre egne revir. Slutte å begrense eget handlingsrom

95 Nord-Trøndelag i Norge og verden Nr Hva må vi gjøre Hvordan skal vi gjøre det? 8 Bedre og flere muligheter til å reise utenlands innenfor ulike utdanningsløp 9 Bygge identitet til eget hjemsted. Lokal stolthet i Nord Trøndelag for å bli inkluderende og for å kunne bygge toleranse 10 Skape kultur for å søke kunnskap utenfor fylkets og landets grenser 11 Utvikle et utdanningsløp som ivaretar behovet for toleranse, talentutvikling og teknologi Kompetanse på muligheter: eksisterende systemer, øke tilskudd, fleksibilitet, muligheter for ulike opphold, variasjon og tidspunkt og form, informasjon ut, kommunisere at det er ønskelig i samfunn, næringsliv og nærmiljø Ta i bruk EUs systemer mer systematisk. Søke internasjonal kompetanse når vi driver endringsprosesser etc 12 Skolestartprogram for foreldregrupper Foreldrekurs. Introduksjonskurs for nye innbyggere Hvor lykkes vi? Hva må vi slutte med?

96 Andre kommentarer i tilknytning til temaet Nord-Trøndelag i Norge og verden Kommentarer Ingen åpne kommentarer!

97 Sluttrapport fra Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag 2010 Vedlegg 6 25

98 Oppvekstkommisjonens prosessarbeid sett i et faglig perspektiv Fra kunnskap til handling i Nord-Trøndelag - handle lokalt, tenke globalt Lære å forstå Lære å gjøre Lære å gjøre sammen

99 Ansvarlig for faglig oppsummering Redaktør PwC Jan Sivert Jøsendal Professor HINT Eirik Irgens Medarbeider PwC Dag Langfjæran

100 Faglig oppsummering av Oppvekstkommisjonens arbeid Oppvekstkommisjonens mandat Oppvekstkommisjonen prosessuelle arbeidsmåte Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer tematisert Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer konkretisert Oppvekstkommisjonens utfordringer sett i forskningsmessig perspektiv Oppvekstkommisjonens mandat til handling

101 Oppvekstkommisjonens mandat Initiativet til opprettelsen av Oppvekstkommisjon har oppstått på bakgrunn av den siste tids sterke debatt om kvaliteten på opplæringen i Nord- Trøndelag. Oppvekstkommisjonen har som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Med oppvekst tenkes det først og fremst på utfordringer knyttet til det 13 årige opplæringsløpet og hvordan helse og kultur påvirker og kan påvirke opplæringens forutsetninger og resultater. Oppvekstkommisjonen skal gi innspill til hvilke områder innenfor opplæring, helse og kultur som det er nødvendig å bli enda bedre på i Nord-Trøndelag. Oppvekstkommisjonen skal ha en systemisk tilnærming i sitt arbeid der både forutsetninger for opplærings kvalitet og selve resultatoppnåelsen, analyseres og vurderes med henblikk resultatforbedring gjennom et bredt tverrfaglig samarbeid mellom organisasjoner, sektorer og myndighetsnivå.

102 Oppvekstkommisjonens mandat forsøkt illustrert Offentlig sektor Frivillig sektor Kultur Det 13-årige utdanningsløpet Helse Offentligheten Privat sektor Slide 5

103 Faglig oppsummering av Oppvekstkommisjonens arbeid Oppvekstkommisjonens mandat Oppvekstkommisjonen prosessuelle arbeidsmåte Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer tematisert Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer konkretisert Oppvekstkommisjonens utfordringer sett i forskningsmessig perspektiv Oppvekstkommisjonens mandat til handling

104 Apr 10 Apr 10 Oppvekstkommisjon for Nord-Trøndelag Okt 10 Apr Sep Okt Samling 1 Utfordringer Felles virkelighetsbeskrivelse Samling 2 Løsninger Prioriteringer Samling 3 Veien videre Ansvarliggjøring Møte 1 Utfordringer Møte 2 Løsninger Jun Okt Oppvekstkommisjonens arbeidsgruppe Okt 10 Slide 7

105 Prioriterings- og vurderingsfase i et kunnskapsbasert perspektiv fra OK* 1 (apr), OK 2 (sep) til OK 3 (okt) OK 3 OK 2 OK 1 OK 3 OK 2 OK 1 OK 3 OK 2 OK 1 Utfordringer, ønsket fremtid og veien frem (konkretisering, vurdering og prioritering fra bredde til konkretisert fokus ) *OK = Oppvekstkommisjonen

106 Noen prosessinnspill fra professor Leif Edvinsson, professor Ben Levin og professor Eirik Irgens Lokal kunnskaps- og handlingsnavigering i et globalt perspektiv (apr 10) Systematiske forbedringer gjennom bred samordnet innsats handling, ikke reformer! (sep 10) Hva kan vi påvirke direkte, indirekte og ikke i det hele tatt? (apr/sep 10)

107 Oppvekstkommisjonens prosjektoppdrag Planlegge Gjennomføre Rapportere Følge opp O.K. avstemmer og klargjør fokus Organisasjoner, sektorer og nivå iverksetter Identifisere utfordringer og problemstillinger Analysere og vurdere utfordringene Avstemme og forankre utfordringsbildet Velge løsningsalternativer på grunnlag av tilgjengelige data Sluttrapport med tiltak og ansvarliggjøring av organisasjoner, sektorer og nivå Oppvekstkommisjonens arbeidsfaser

108 Faglig oppsummering av Oppvekstkommisjonens arbeid Oppvekstkommisjonens mandat Oppvekstkommisjonen prosessuelle arbeidsmåte Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer tematisert Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer konkretisert Oppvekstkommisjonens utfordringer sett i forskningsmessig perspektiv Oppvekstkommisjonens mandat til handling

109 Oppvekstkommisjonens kjerneutfordringer tematisert Skoleutvikling og et helhetlig opplæringsløp Forvaltningen Ungdommer forsørget av det offentlige Barns helse og nærmiljø NT i Norge og verden Utfordringsområdenes handlingsbaserte implikasjoner?

110 Utfordringsområdenes handlingsbaserte implikasjoner Lære å forstå Lære å gjøre Lære å gjøre sammen

111 Utfordringsområdenes faglige implikasjoner Styring av oppvekstsektoren Ledelse i oppvekstsektoren Læring i oppvekstsektoren

112 Utfordringsområdenes fagkategorisering kommentert Styring av oppvekstsektoren. Oppvekstkommisjonen understreker betydningen av forvaltningsnivåer som samarbeider tettere, og som tar et felles og koordinerende ansvar for en strategisk utvikling som skal bygge skolenes kapasitet med fokus på gode elevresultater og økt gjennomføringsgrad. I dette samarbeidet skal alle relevante offentlige etater og næringslivet trekkes med. Ledelse i oppvekstsektoren. Oppvekstkommisjonen ønsker tydelige og sterke skoleledere som kan være pådrivere for en vellykket skoleutvikling. Hvorfor lykkes noen skoler bedre enn andre, og hvor mye av dette skyldes skoleledelsens egen rolleatferd? Læring i oppvekstsektoren. Skoler er kunnskapsorganisasjoner som skal jobbe målrettet med både individuell og kollektiv læring. Læringen må også ses i et kulturelt og helsemessig perspektiv, det læringsbetingelsene vil være avgjørende for et godt læringsmiljø og elever som opplever vekst og resultater i tråd med egne evner og forutsetninger. Kategoriseringen er i tråd med oppvekstkommisjonens overordnede mandat om å se!på utfordringer knyttet til det 13 årige opplæringsløpet

113 Utfordringsområdenes faglige implikasjoner relatert til det 13-årige opplæringsløpet Oppvekstkommisjon apr til okt Partnerskap for handling veien videre Offentlig sektor Frivillig sektor Kultur Det 13-årige utdanningsløpet Helse Offentligheten Styring av Privat sektor Oppvekstsektoren Ledelse i Læring i Fra systematisert kunnskap Lære å forstå, lære å gjøre, lære å gjøre sammen Til kunnskapsbasert handling Lære å forstå, lære å gjøre, lære å gjøre sammen

114 Faglig oppsummering av Oppvekstkommisjonens arbeid Oppvekstkommisjonens mandat Oppvekstkommisjonen prosessuelle arbeidsmåte Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer tematisert Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer konkretisert Oppvekstkommisjonens utfordringer sett i forskningsmessig perspektiv Oppvekstkommisjonens mandat til handling

115 Styring av o. sektor Styringsutfordringer og tiltak beskrevet av Oppvekstkommisjonen Overbyggende og integrerende styrings- og organisasjonsmodell It-audit som har ansvar for hele oppvekstforløpet i Nord- Trøndelag Incentiver og systematisk etter- og videreutdanning Tax reporting av lærere, skoleledere og andre oppvekstaktører med betydning for barn og unges oppvekst. Må ta utgangspunkt i lokale behov Kommunikasjon Utvikle et felles kvalitetssystem for alle Planning skolene i Nord-Trøndelag m/bl. a. tiltak for å identifisere elever i risikosonen Substantive Etablere et regionalt fagsenter for grunnleggende ferdigheter Øke kunnskapsrommet og bredden i Riskopplæringstilbudet assessment gjennom samarbeid mellom næringsliv, ungdommen og oppvekstsektoren Core audit team: Rita Granlund Bjørn Rydland Sjur Holseter Styringsutfordringer Kom nærmere! Vurdere Operational og kvalitetssikre alle controls overgangsfasene i opplæringsløpet. work Jobbe for kontinuitet og felles ansvar Utarbeide en felles visjon i oppvekstsektoren i Nord- Trøndelag. Skape oppslutning Acc. om principles/ et felles oppdrag med felles note disclosuresansvar Gjøre det Financial mer attraktivt å jobbe med barn ogcontrols unge. Ruste opp skolebygg, dyrke frem worken kollektivt læringskultur og sikre skolefaglig kompetanse i kommunene

116 Styring av o. sektor Styringsutfordringer i utdanningssektoren sett i et faglig perspektiv oppsummering av kunnskapsbildet Hvilke styringsutfordringer står vi overfor når nye initiativ må tas? En av Norges store utfordringer er en svakt utviklet oppfølgings- og tilbakemeldingskultur. Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev. Aktivitetsorienterte årsmeldinger med tilbakemeldinger om utførte oppgaver vurderes i begrenset grad opp mot kommunenes målsettinger og skolenes utvikling Det er nødvendig å forbedre systemene for kvalitetsvurdering som grunnlag for systematisk utviklingsarbeid Svært generelle målformuleringer hva angår skolens innhold og lærernes arbeid med elevene, målsettinger er som oftest formulert av kommunens administrasjon, størst lokalpolitisk engasjement om timer, gruppestørrelser og bygninger, og lite innslag av lokalt utviklings- og læreplanarbeid i de kommunale styringsdokumentene Det ut som om det er nødvendig å redefinere rollene i utøvelsen av skoleeierskapet. Dette berører både forholdet til politisk skoleeier, administrativt ledelsesnivå og det enkelte skolenivå, og siktemålet må være å styrke det kunnskapsutviklende samspillet mellom politikk, administrasjon og profesjon

117 Styring av o. sektor Styringsutfordringer i utdanningssektoren sett i et faglig perspektiv noen sentrale forsknings- og litteraturreferanser Tittel Forfatter(e) Årstall Achieving School Accountability in Practice (ASAP) Hopmann, Set. al Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar Hopman, Set. al Skolen i kommunalt eie - politisk styrt eller profesjonell ledet skoleutvikling? Engeland, Ø 2000 Kunnskapsløftet. Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter Engelsen, B. U Å være ungdomsskolelærer i Norge. Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS) Vibe, N et. al Ansvar og kvalitet. Strategier for styring i skolen Langfeldt, G Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar Roald, K Kom nærmere! Hvordan lykkes som skoleeier? PwC 2010 Den kommunale skolen Homme, A Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport (Meld. St. 19) Kunnskapsdepartementet 2010 How to change 5000 schools? A Practical and Positive Approach for Leading Change at Every Level Levin 2008

118 Ledelse i o.sektor Ledelsesutfordringer beskrevet av Oppvekstkommisjonen Bygge identitet til eget hjemsted, men samtidig It-audit skape en kultur for å søke kunnskap utenfor fylkets og landets grenser Tax reporting Nært samarbeid med lokalt næringsliv og om mulig utveksling av arbeidskraft og kunnskapsdeling Kommunikasjon Tydelig og distribuert Planningledelse. Lære av de som lykkes Vektlegge Substantive kompetanseutvikling som gjør lærerne mer profesjonelle (didaktikk og organisasjonsforståelse) Utnytte ressursene til Risk assessment foresatte gjennom involvering og avstemte forventninger Core audit team: Rita Granlund Bjørn Rydland Sjur Holseter Ledelsesutfordringer Ledelse tett på elevenes og lærernes læring Veiledning av nye lærere må Operational settes i system, for å controls kvalitetssikre ønsket work utvikling Ledere som aktører for en organisasjonskultur preget av høye forventninger til Acc. principles/ elevenes og lærernes note disclosures læring Financial Lære på tvers gjennom å controls identifisere work best practice - slik gjør vi det her hos oss

119 Ledelse i o.sektor Ledelsesutfordringer i utdanningssektoren sett i et faglig perspektiv oppsummering av kunnskapsbildet Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet, som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater Lederoppgavene må distribueres bredere, og det må etableres nye former for ansvarliggjøring. De viktigste kildene til ledelse i skoler er skoleledere og lærere (Skole)lederutdanning og kompetanseutvikling må også omfatte mellomledere og potensielle fremtidige ledere. Det kan også bidra til bedre rekruttering på lang sikt Fremgangsriktig lederskap handler om å gi retning, bidra til personalutvikling og påvirke utviklingen av organisasjonen Nåværende og fremtidige ledere må få muligheter til å utvikle relevante ferdigheter, basert på det vi nå vet om ledelsens betydning for elevenes læring Skoleledere opplever at tid til administrative oppgaver går på bekostning av pedagogisk ledelse. Dette sier noe om støttestrukturene rundt skolelederne, men også hvordan skoleledere utnytter handlingsrommet for ledelse

120 Ledelse i o.sektor Ledelsesutfordringer i utdanningssektoren sett i et faglig perspektiv noen sentrale forsknings- og litteraturreferanser Ledelse i anerkjente skoler. Møller et. al Tittel Forfatter(e) Årstall Ledelse i en lærende skole Lillejord, S Ingen ut av rekka går Støre, H. et. al Quality, productivity, and competitive position Deming, W.E Improving School Leadership: Policy and Practice OECD 2008 Trender og translasjoner: ideer som former det 21. århundrets organisasjon Røvik, K.A Utdanningsledelse Sivesind, K. et. al Kompetent skoleledelse Irgens, E. et. al The fifth discipline: the art and practice of the learning organization Senge, P What do we already know about Successfull School Leadership? Leithwood, K. et. al The Impact of Leadership on Student Outcomes: An Analysis of the Differential Effects of Leadership Types Robinson, V. et. al. 2008

121 Læring i o.sektor Læringsutfordringer beskrevet av Oppvekstkommisjonen Styrket helsesøstertjeneste med It-audit ansvar for veiledning, videre henvisning og samarbeid med barnevern TaxBruke reporting HUNT-databasen som en viktig inngangsport til å forstå barn- og unges helsesmessige situasjon Kommunikasjon Et skole- og Planning foreldresamarbeid som vektlegger tiltak for fysisk fostring i skolen Substantive Ta i bruk kunst- og kultur som mestringsverktøy, for å understøtte og forsterke barns læringsprosesser Prioriterer grunnleggende Risk ferdigheter. assessment Ansvarliggjør og evaluerer jevnlig i en læringskultur med høye forventninger Core audit team: Rita Granlund Bjørn Rydland Sjur Holseter Læringsutfordringer Samarbeidskultur og lærerprofesjonalitet Operational Videreutvikle og kvalitetssikre controls rutiner vedrørende fravær, work risikoatferd og et felles ansvar for alle elever Tydelige og empatiske klasseledere som ser den enkelte elev, og som tar et Acc. principles/ felles ansvar for elevenes note disclosures grunnleggende ferdigheter Læringskultur Financialpreget av åpenhet mot omverden controls og lokalsamfunn, ogwork et nært samarbeid med næringsliv, frivilligheten og andre offentlige etater

122 Læring i o.sektor Læringsutfordringer i utdanningssektoren sett i et faglig perspektiv oppsummering av kunnskapsbildet Hva slags faktorer har størst innvirkning på elevenes læring? De viktigste faktorene er som følger: En god relasjon mellom elev og lærer Elevene får tilbakemeldinger i form av direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd - feed forward ( gir informasjon til eleven om hva som skal til for å bedre prestasjonene ut fra definerte mål og kriterier) Bruk av støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og fokus på oppgavene/arbeidet ikke elevens personlige egenskaper Utvikling av elevenes læringsstrategier - Hvor skal jeg? - feed up, hvor er jeg? feed back og hvordan går jeg videre - feed forward Lærerens evne til å lede klasser. Læreren må være en god klasseleder for å lede planlagte undervisningsforløp God faglig og didaktisk kompetanse Skoler med god fellesskapspraksis og evne til kollektiv læring Etter- og videreutdanning av lærere er ikke satt i system, og den kollektive læringen på skolene mangler en adresse for ansvarliggjøring fordi aktørene i skolen ikke har en godt nok utviklet organisatorisk bevissthet

123 Læring i o.sektor Læringsutfordringer i utdanningssektoren sett i et faglig perspektiv noen sentrale forsknings- og litteraturreferanser Læreren som leder Halland, G Tittel Forfatter(e) Årstall Skoleutvikling i praksis Ekholm, M. et. al Visible Learning. A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement Hattie, J The Power of Feedback Timperley, H. et. al Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen (SØF-rapport) Falch, T. et. al Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole (Dansk Clearinghouse) Nordenbo, S. E. et. al Elevenes læringsutbytte: Hvor stor betydning har skolen? (NIFU STEP) Grøgaard, J. B. et. al 2008 How the world s best performing school systems come out on top McKinsey&Company 2007 Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og lærerprofesjonalitet Nordahl, T. et. al Wow-Faktoren. Globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning for utdanning Bamford, A Positiv atferd og støttende læringsmiljø Arnesen, A. et. al. 2006

124 Faglig oppsummering av Oppvekstkommisjonens arbeid Oppvekstkommisjonens mandat Oppvekstkommisjonen prosessuelle arbeidsmåte Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer tematisert Oppvekstkommisjonens identifiserte kjerneutfordringer konkretisert Oppvekstkommisjonens utfordringer sett i forskningsmessig perspektiv Oppvekstkommisjonens mandat til handling

125 Viktig spørsmål til Oppvekstkommisjonen 26. oktober! Gitt Oppvekstkommisjonens tidligere arbeider, og det dere nå vet om direkte og indirekte faktorer som påvirker barn og unges læringsresultater, hva er viktigst å prioritere på kort og lang sikt innenfor disse områdene? Styring av oppvekstsektoren Ledelse i oppvekstsektoren Læring i oppvekstsektoren Ta i betraktning påvirkningstermene (direkte, indirekte eller ingen påvirkning), og forsøk å hente frem viktige budskap fra Edvinsson, Levin, Irgens, PwC og egne gruppediskusjoner.

126 Forslag til arbeidsmandat 26. oktober Tilnærming: 1. Avstemme/justere innholdsmomentene tilknyttet de tre hovedområdene: 1. Styringsutfordringer 2. Ledelsesutfordringer 3. Læringsutfordringer 2. Prioritere innholdsmomentene innenfor de tre hovedområdene: 1. Styringsutfordringer 2. Ledelsesutfordringer 3. Læringsutfordringer (kort og lang sikt)

Oppvekstkommisjonen www.ntfk.no/oppvekstkommisjonen Mandat Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og

Detaljer

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Oppvekstprogrammets framtid Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Historikk Oppvekstprogrammet Fylkestinget sluttet seg i 2010 til Oppvekstkommisjonens sluttdokument I samme sak fikk fylkesrådet

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Læring av Næring. Trøndelagsrådet, AU Arve Thorshaug HiNT Ingrid Dahl Furunes UE Trøndelag

Læring av Næring. Trøndelagsrådet, AU Arve Thorshaug HiNT Ingrid Dahl Furunes UE Trøndelag Læring av Næring Trøndelagsrådet, AU Arve Thorshaug HiNT Ingrid Dahl Furunes UE Trøndelag Oppvekstprogrammet Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

NAV og Prosjektet "Stå på!" - 23.02.11

NAV og Prosjektet Stå på! - 23.02.11 Behov for en sterkere fylkeskommunal forpliktelse ovenfor aldersgruppen 16-21 år Behov for åetablere et forpliktende samarbeid mellom Fylkeskommunen, Verdal kommune, NAV og næringslivet for åløse en økende

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterer interesserte leverandører til en dialogprosess i forbindelse

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling Hverdagsbarnevernet Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling Jeg skal snakke med dere om: Forskningsresultater: Seniorundersøkelsen 2011 1100 seniorer i

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse» Nokre sentrale punkt frå heftet «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode Utdanningsledelse» (KS/Utdanninngsforbundet) Sammen om

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis 1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles

Detaljer