2. Økonomisk status for Steinkjer kommune s Status pr s Status pr. medio mai 2008 s. 5

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Økonomisk status for Steinkjer kommune s Status pr s Status pr. medio mai 2008 s Befolkningsutviklingen i kommunen s Rammebetingelser for kommunen i planperioden s Særskilte tema s Handlingsplan for ressursbruk innenfor bistand- og omsorgsavdelingen basert på en drifts- og ressursanalyse i avdelingen s Alternativer for utvidet kapasitet innenfor eldreomsorgen s Forebyggende tiltak rettet mot barn og unge der områdene PP tjeneste, barnehage, barnevern og skole inngår. I tillegg ses på integrering av flyktninger og innvandrere i samfunnet s Verdibevarende vedlikehold / ENØK i kommunale bygg s Skolestruktur utfordringer ved redusert elevtall s Kvalitet i skolen s NAV s INVEST samarbeidet s Problemstillinger knyttet til utvikling av Guldbergaaunet området s Organisasjonsmessige utfordringer s. 44 VEDLEGG: Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2008 og Kommuneproposisjonen 2009 (utdrag) s. 48 Planprogram for utarbeiding av kommuneplan (vedtatt av Steinkjer formannskap i møte , sak 08/59). s. 54 Investeringsbudsjett (skisse) s. 54 Foto forside: Leif Arne Holme / Berit Segtnan Steinkjer kommune - Strategidokument

2 1. Innledning Årshjulet i Steinkjer kommune når det gjelder fremlegging av større saker av økonomisk karakter har så langt vært slik (i tillegg kommer budsjettavviksrapporteringen): Fremlegging Behandling i kommunestyret Årsregnskap februar mai Årsmelding mars mai Økonomiplan mai juni Årsbudsjett oktober desember I økonomiplanen konsentrerer man seg om langsiktige linjer. Dette har så langt foregått i vårhalvåret, mens den detaljerte kortsiktige planleggingen - arbeidet med årsbudsjettet - foregår i høsthalvåret. Denne gang legger rådmannen fram (etter henstilling fra politikerne) et strategidokument som i hovedsak omhandler orientering om økonomisk status for kommunen konsekvenser av regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2008 og Kommuneproposisjon 2009 økonomiske utfordringer og strategier Kommunestyret inviteres med grunnlag i dette til å gi signaler som bringes inn i arbeidet med økonomiplan for perioden og årsbudsjett 2009 (legges fram som et samlet dokument ). Årshjulet blir etter dette slik for 2008: Fremlegging Behandling i kommunestyret Årsregnskap februar mai Årsmelding mars mai Strategidokument mai juni Økonomiplan september oktober Årsbudsjett 2009 oktober desember Steinkjer kommune - Strategidokument

3 2. Økonomisk status for Steinkjer kommune 2.1 Status pr Regnskapsresultat Steinkjer kommunes regnskap for 2007 ble avlagt i balanse etter at budsjettert avsetning til disposisjonsfondet med i overkant av 7 mill. kroner ble strøket. Netto driftsresultat var i 2007 negativt og utgjorde 4,8 mill. kroner. Negativt netto driftsresultat betyr at kommunen har brukt av avsetninger for å balansere regnskapet. Det er anbefalt at netto driftsresultatet bør utgjøre 3 pst. av driftsinntektene. For Steinkjer kommune ville dette bety et positivt driftsresultat på 25 mill. kroner. I 2008 er det budsjettert med et negativt netto driftsresultat på 9,6 mill. kroner d.v.s. at bruk av tidligere avsetninger balanserer budsjettet. Det må nevnes at 7,5 mill. kroner av dette berører betalingstjenestene (VAR området). Steinkjer kommune har ikke oppsamlet underskudd som skal dekkes inn de kommende åra. Regnskapsresultat År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 I hele kr Serie1 Driftssituasjonen Den kommunale drifta må til enhver tid tilpasses de inntektsrammer kommunen rår over. For å få dette til må kommunens omfang av tjenester vurderes. Steinkjer kommune står overfor en situasjon der aktiviteten er for høg i forhold til inntektsnivået. Dette gjenspeiler seg i budsjettavviksanalysene hittil i år som viser at den økonomiske driftssituasjonen er vanskelig. Dette gjelder både de avdelingsvise budsjettene og det som inngår i kommunens felles drift som for eksempel utgifter til lønnsoppgjør, renteutgifter og inntekter gjennom momskompensasjon. Sak om revisjon av kommunens budsjett for 2008 behandles i kommunestyret Steinkjer kommune er inne i en periode med store investeringer og dette gjelder spesielt rehabilitering og nybygg på skolesektoren og innenfor omsorgssektoren. I tillegg gjennomføres årlig betydelige investeringer innenfor veg, vann, avløp og renovasjon. Dette Steinkjer kommune - Strategidokument

4 medfører store låneopptak som igjen gjenspeiler seg i driftsbudsjettene i økte drifts- og kapitalkostnader i de kommende årene. Norge har t.o.m hatt en historisk lav rente, noe kommunen har utnyttet ved å ha en stor andel av lånemassen i flytende renter (jfr. kommunens økonomireglement med fordeling 70/30 mellom flytende rente og fast rente). Renten er gradvis blitt hevet i løpet av 2007 og 2008 og styringsrenten fra Norges bank er pr oppe i 5,25 %. Den flytende rente på kommunale lån utgjør på samme tidspunkt 6,20 % p.a. Økonomiplanen for perioden må hensynta at renten på kommunale lån vil stige ytterligere. Arbeidskapital Endringen i arbeidskapitalen skal si noe om kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Det kreves en nærmere analyse av resultat for å kunne si hvordan betalingsevnen faktisk har endret seg. Steinkjer kommunes arbeidskapital er beregnet som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og var ved utgangen av 2007 på 32,6 mill. kroner. Arbeidskapitalen er gjennom 2007 redusert med 9,4 mill. kroner og indikerer at kommunens likviditetsmessige situasjon er svekket. Endringen har sammenheng med det regnskapsmessige merforbruket for Lånegjeld og kapitalutgifter Kommunens langsiktige lånegjeld ved utløpet av 2007 var på 640,3 mill. kroner. Dette er en økning med 13,8 mill. kroner i forhold til Ved utløpet av 2007 var om lag 20 % av lånegjelda bundet til fast rente. Kommunens lånegjeld pr. innbygger var i 2007 kr ,-, mens den i 2006 var kr ,- pr. innbygger. Kommunens lånegjeld målt i forhold til kommunens samlede driftsinntekter utgjorde i ,8 %. Til sammenligning var tallene i 2006 og 2005 henholdsvis 66,9 % og 69,0 %. Steinkjer kommune - Strategidokument

5 Fondssituasjonen i tusen kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Herunder bl.a.: Vann Avløp Renovasjon (3 201) (4 694) Slam Byggesak og oppmåling Næringsfond Ubundet investeringsfond Herunder bl.a.: Eiendomsfond - - Bundet investeringsfond Status pr. medio mai 2008 Kommunestyret vedtok sak om revidering av kommunens budsjett for De tiltak som kommunestyret vedtok for å bringe budsjettet i balanse er under gjennomføring. Rådmannen har på nytt gjennomgått budsjettsituasjonen med grunnlag i regnskapstall pr. medio mai Til tross for at budsjettet er revidert står kommunen ovenfor en utfordrende budsjettsituasjon. Dette tydeliggjør at kommunestyret må ta strategiske grep allerede for 2009 for å sikre et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for kommunen i planperioden. Driftssituasjonen medio mai 2008: I Revidert nasjonalbudsjett 2008 oppjusteres kommunesektorens skatteinntekter for 2008 med 1,3 mrd. kroner. Steinkjer kommunes andel utgjør anslagsvis nær 5 mill. kroner og vil komme i form av økt inntektsutjevning. Revidert nasjonalbudsjett gir videre signaler om økt kostnadsvekst innenfor kommunal sektor for 2008 og den kommunale deflatoren oppjusteres fra 4,2 % til 4,8 %. Økt kostnadsvekst skyldes først og fremst økte lønnsutgifter og økte kapitalutgifter for kommunene. Samlet sett anslås derfor nivået på kommunesektorens reelle inntekter i 2008 å være om lag uendret i forhold til nasjonalbudsjettet for Presset på den kommunale tjenesteytingen innenfor alle avdelinger er stort. Dette gjelder hele kommunens tjenesteyting, men innenfor kjerneoppgavene som undervisning, tilbud til barn, omsorgstjenester til flere brukergrupper, sosiale tjenester, barnevern og Steinkjer kommune - Strategidokument

6 samferdsel blir dette mest synlig. Denne situasjonen nødvendiggjør at kommunen må ta ytterligere grep om den økonomiske situasjonen for Rådmannen har behov for en nærmere gjennomgang av budsjettsituasjonen ut fra regnskapstallene for mai måned. I den grad resultatet av dette krever politisk behandling vil sak om dette bli lagt fram. Steinkjer kommune - Strategidokument

7 3. Befolkningsutviklingen i kommunen bodde det personer i Steinkjer kommune. Dette er en økning på 48 personer siden og tilsvarer en økning på 0,23 %. Gjennomsnittlig årlig vekst de siste 5 årene er 0,25 %. Oversikten viser prognosert utvikling i innbyggertallet i Steinkjer kommune for perioden i.h.t. SSB`s tall pr. mai 2008 (alternativ MMMM). Den årlige prosentvise veksten anslås til 0,64 %. Pr år år år år år år år og over Barn 0-5 år (barnehage) Figuren viser prognosert utvikling for aldersgruppen 0-5 år for perioden år år år Antall barn i førskolealder vil øke fram til 2011 for deretter å avta. Steinkjer kommune - Strategidokument

8 Barn 6-12 år (barneskole) Figuren viser prognosert utvikling for aldersgruppen 6-12 år for perioden år år år Oversikten viser en forholdsvis betydelig reduksjon av antall elever i barneskolen i årene framover. Barn år (ungdomsskole) Figuren viser prognosert utvikling for aldersgruppen 6-12 år for perioden år Steinkjer kommune - Strategidokument

9 13-15 år år Antall barn i ungdomsskolen viser en svak vekst i begynnelsen av perioden for deretter å falle markert. Eldre over 80 år Figuren viser prognosert utvikling for aldersgruppen 80 år og over for perioden år og over år og over år og over Antall eldre over 80 år viser en markert økning i perioden. Steinkjer kommune - Strategidokument

10 Oppsummering år år år år og over år 6-12 år år 80 år og over Samlet sett viser prognosene at Steinkjer kommune i årene framover vil ha en svak vekst i folketallet. De aldersgrupper som er nevnt ovenfor er de som mest påvirker hvordan den kommunale tjenesteytingen skal dimensjoneres i årene framover. Dette gir utfordringer både for de områder som prognoseres å ha vekst i folketallet (barnehage og de eldre) og for de områder som prognoseres å ha en nedgang i folketallet (skole). Steinkjer kommune - Strategidokument

11 Flytting innen kommunen etter aldersgrupper samlet for SUM 5 år Egge Beitstad Kvam Stod Sentrum Ogndal Sparbu Sum Tabellen er utarbeidet med grunnlag i tall fra SSB. Flyttestatistikken viser en betydelig flytting til sentrum på bekostning av distriktene. Dette gir utfordringer med hensyn til tjenestenivået i sentrumsområdet og i distriktene. Steinkjer kommune - Strategidokument

12 4. Rammebetingelser for kommunen i planperioden Inntektsgrunnlag a. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd fra staten regnes som kommunens frie inntekter. Kommunen kan disponere dem fritt i motsetning til øremerkede midler som går til et bestemt formål. På grunn av inntektsutjevningen, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Inntektsutjevningen foretas gjennom rammetilskuddet. Skatterike kommuner får et fradrag i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får en økning i rammetilskuddet. Regjeringen har i Kommuneproposisjonen 2009 foreslått et revidert inntektssystem for kommunene som skal gjelde fra budsjettåret Revideringen av inntektssystemet tar sikte på en sterkere utjevning av inntektene og større forutsigbarhet. Videre innføres et distriktspolitisk tilskudd. Endringene må bl.a ses i sammenheng med et stadig større krav om at kommunene skal levere likeverdige tjenester. Endelig utforming av inntektssystemet og hvilke utslag dette gir er gjengitt i Kommuneproposisjonen Ut fra dette anslås en reell merinntekt for Steinkjer kommune 1. året å utgjøre 10,4 mill. kroner. Rådmannen tar forbehold om tallene før endelige beregninger knyttet til omlegging av selskapsskatt, ny opptrappet inntektsutjevning og redusert skatteandel er på plass. Rådmannen har i forslaget til strategidokument forholdt seg til de beregninger som er vist i Kommuneproposisjonen Ettersom dette er reelle virkninger tillegges en prisomregningsfaktor på 4 % (kommunal deflator som fanger opp anslått lønns- og prisvekst). I Revidert nasjonalbudsjett 2008 oppjusteres kommunesektorens skatteinntekter for 2008 med 1,3 mrd. kroner. Steinkjer kommunes andel utgjør anslagsvis nær 5 mill. kroner og vil komme i form av økt inntektsutjevning. Revidert nasjonalbudsjett gir videre signaler om økt kostnadsvekst innenfor kommunal sektor for 2008 (den kommunale deflatoren oppjusteres fra 4,2 % til 4,8 %). Samlet sett anslås derfor nivået på kommunesektorens reelle inntekter i 2008 om lag uendret i forhold til nasjonalbudsjettet for Anslag på kommunens frie inntekter i perioden : Regnsk. Oppr. Budsjett Planperioden i kroner 2007 budsjett i.h.t. RNB Skatt Rammetilskudd SUM b. Eiendomsskatt Fra har Steinkjer kommune innført eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskatten beregnes etter kommunens vedtatte retningslinjer. Det er lagt til grunn 7 0/00 som eiendomsskattesats for hele perioden. Nivået på eiendomsskatten i 2008 gjennom revidert budsjett d.v.s. 24,6 mill. kroner er videreført i hele perioden. Steinkjer kommune - Strategidokument

13 i kroner Inntekter eiendomsskatt Det administrative arbeidet med eiendomsskatt har økt i omfang som følge av utvidelsen av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen. Den oppfølging som dette krever fra kommunens side foreslår rådmannen legges til avdeling for plan og natur og ses i sammenheng med innføringen av ny matrikkelov. Økte ressurser til avdelingen i den sammenheng må vurderes. c. Kommunale gebyrer Det anslås i planperioden følgende utvikling i de kommunale gebyrene: Gebyrområde Vann 6 % 6 % 6 % 7 % Avløp % 6 % Oppmålingsarbeider 3 % 3 % 3 % 3 % Bygge- og delingssaker 3 % 3 % 3 % 3 % Parkering 3 % 3 % 3 % 3 % Helse- og sosialtjenester 3 % 3 % 3 % 3 % Barnehager foreldrebet. 3 % 3 % 3 % 3 % SFO - foreldrebetaling 3 % 3 % 3 % 3 % Musikkskolen - elevavgift 3 % 3 % 3 % 3 % Landbruksforvaltningen 3 % 3 % 3 % 3 % Sentralkjøkken - middag 3 % 3 % 3 % 3 % Innenfor renovasjon er det pr opparbeidet et negativt bundet fond på 4,7 mill. kroner. Det negative fondet må utlignes i løpet av de første årene i planperioden. I tillegg viser regnskap 2008 så langt svikt innenfor næringsavfall. Gebyret innenfor renovasjon må derfor oppjusteres i perioden og to alternativer skisseres: Alternativ 1 Gebyrområde Renovasjon 15 % + 10 % 20 % Alternativet innebærer at renovasjonsgebyret økes ytterligere i 2008 med 10 % (10 % er helårsvirkningen. Iverksettelsestidspunktet er andre halvår 2008 noe som innebærer en økning på 20 % i forhold til tidligere vedtatt gebyr. Økningen utgjør om lag kr. 200,- for 2008). Evt. endring må vedtas av kommunestyret i juni I tillegg må gebyret økes markert også i Med et slikt løp vil negativt fond være avviklet i 2011 for så å utgjøre et moderat positivt fond i Alternativ 2 Gebyrområde Renovasjon 15 % 30 % 5 % - - Det negative fondet vil med en slik gebyrutvikling være avviklet i Steinkjer kommune - Strategidokument

14 Gebyrnivået innenfor vann, avløp og renovasjon må også ses i sammenheng med: 1.) Foreslått investeringsnivå innenfor disse områdene Vann 10 mill. 10 mill. 10 mill. 10 mill. Avløp 6 mill. 7 mill. 7 mill. 7 mill. Renovasjon 7 mill. 4 mill. 4 mill. 4 mill. 2.) Nedtrapping av positive bundne driftsfond innenfor vann og avløp. Disse utgjør pr henholdsvis 7,7 mill. kroner og 5,2 mill. kroner. Nedtrapping av negativt bundet fond innenfor renovasjon som pr utgjør 4,7 mill. kroner. d. Utbytte fra kommunale aksjeselskaper De siste årene er foretatt utbytte fra DH Eiendom AS med årlig 1 mill. kroner. For 2008 har kommunestyret økt dette til 1,5 mill. kroner som en engangsordning. Det bør i planperioden vurderes om andre kommunale aksjeselskaper kan overføre utbytte til Steinkjer kommune. e. Forholdet til Steinkjerbygg AS Steinkjerbygg AS forvalter og leier ut kommunens utleieboliger. Som kompensasjon for dette mottar Steinkjer kommune i ,23 mill. kroner. Styret i Steinkjerbygg AS har ved flere anledninger tatt opp med kommunen størrelsen på det årlige kompensasjonsbeløpet og argumentert med at dette er for høgt i forhold til selskapets økonomi. Rådmannens forslag til økonomiplan som legges fram høsten 2008 må inneholde et fremforhandlet vederlag fra Steinkjerbygg AS til Steinkjer kommune for leie av kommunens utleieboliger. f. Overføring fra Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF Kommunekassen har de senere årene ikke fått overføringer fra Steinkjer kommuneskoger. Driftsutgifter enkelte utgiftsposter a. Lønnsoppgjør Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (prosent) ble i statsbudsjettet for 2008 anslått slik: Lønn 4,8 5,0 (vekt 0,635) Varekjøp 2,0 2,8 (vekt 0,365) Samlet deflator 3,8 4,2 I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2008 er den kommunale deflatoren oppjustert med 0,6 prosentpoeng til 4,8 %. Steinkjer kommune - Strategidokument

15 Lønnsutgiftene vil utvikle seg slik i planperioden med en årlig lønnsvekst på 4,5 %. (nominell økning i mill. kroner i forhold til basisåret 2008): Lønnsvekst i mill. kroner 27,0 54,0 81,0 108,0 b. Kommunalt tilskudd til Det kirkelige Fellesråd Tilskuddet til driften av Det kirkelige Fellesråd er i 2008 budsjettert til 8,07 mill. kroner. I tillegg kommer kompensasjon for lønnsoppgjøret i Med grunnlag i økt vedlikeholdsbehov kirkebygg må en økning av tilskuddet til fellesrådet vurderes. c. Driftstilskudd Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Tilskuddet til Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er i opprinnelig budsjett 2008 for Steinkjer kommune budsjettert til 13,54 mill. kroner. I.h.t. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS` vedtatte budsjett for 2008 (vedtatt i representantskapet) utgjør kommunens tilskudd for ,49 mill. kroner. Økningen på 0,95 mill. kroner må Steinkjer kommune innarbeide i budsjett 2008 gjennom budsjettrevisjon (0,48 mill. kroner av økningen dekkes i 2008 gjennom tilbakeføring av overskudd fra 2007 i regnskapet for Inn-Trøndelag Brannvesen IKS). Etter oppstart av Inn-Trøndelag Brannvesen IKS har de årlige budsjetter steget mer en den årlige lønn- og prisstigningen. I tillegg har brannvesenet en økonomisk effekt av momskompensasjonsordningen. Budsjettene for Inn-Trøndelag brannvesen IKS bør maksimalt økes i tråd med anslått lønn- og prisstigning for kommunal sektor d.v.s.om lag 4 % årlig. Økningen i tilskuddet fra utgjør etter dette 0,57 mill. kroner. d. Langsiktig lånegjeld / rente- og avdragsutgifter Med basis i investeringsbudsjettet i gjeldende økonomiplan justert for følgende: - 15 mill. kroner til utvidelse av Steinkjer sykeheim - 163,5 mill. kroner til investeringer i skolebygg - 10 mill. kroner hvert år i perioden til investeringer innenfor vann vil langsiktig lånegjeld vise en utvikling i perioden slik det går fram av nedenstående tabell (investeringene er sett samlet og er ikke fordelt mellom skattefinansierte tjenester og betalingstjenestene. Skisse til investeringsbudsjettet følger vedlagt). i tusen kroner Investeringsnivå fin.behov Låneopptak Lånegjeld pr Renteutgifter Avdragsutgifter Steinkjer kommune - Strategidokument

16 Fra 2009 er nivået på flytende rente anslått til 6,7 % p.a. Dette nivået er høgere enn gjennomsnittet for Høgere rente sammen med betydelige investeringer innenfor skolebygg forklarer den betydelige økningen i kapitalutgifter i perioden. e. Momskompensasjon Sammenlignet med 2007 er det beregnet slik økning i momskompensasjonen med basis i foreslått investeringsnivå : 2008: 41,0 mill. kroner d.v.s. en økning på 14,9 mill. kroner i forhold til rev. budsjett : 27,0 mill. kroner d.v.s. en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til rev. budsjett : 23,0 mill. kroner d.v.s. en reduksjon på 3,1 mill. kroner i forhold til rev. budsjett : 19,0 mill. kroner d.v.s. en reduksjon på 7,1 mill. kroner i forhold til rev. budsjett Kommunal og regionaldepartementet har foreslått at moms som genereres fra investeringsregnskapet fra 2009 skal inntektsføres i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som i dag. Forslaget har vært til høring bl.a. i kommunene og saken er til vurdering i departementet. Rådmannen antar at det i en overgangsordning vil bli foreslått at deler av investeringsmomsen (20 %) skal inntektsføres i investeringsregnskapet fra Andelen som skal inntektsføres i investeringsregnskapet vil øke utover i perioden (opptrappingsplan). f. Økonomiske målsettinger Resultatvurdering Kommunelovens 46 nr. 2 stiller krav til at det skal budsjetteres slik at brutto driftsresultat minst skal være tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag og nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger kan være eventuelt tidligere underskudd som skal dekkes inn, eller avsetninger som følger av inngåtte kontrakter eller avsetninger som følger av lovbestemmelser om spesiell bruk av visse inntekter. Unntaket fra dette kravet vil være om kommunen har midler i fond som er avsatt gjennom tidligere års overskudd. Tilsvarende krav stilles til brutto driftsresultat i økonomiplanen. Netto driftsresultatet for 2007 for Steinkjer kommune var negativt og utgjorde 4,8 mill. kroner eller -0,5 % av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal sektor (TBU) bruker netto driftsresultat som hovedindikator for for økonomisk balanse i kommunesektoren. I følge TBU bør netto driftsresultat for kommunesektoren over tid i gjennomsnitt være om lag 3 % av driftsinntektene for å sikre tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. For Steinkjer kommune betyr dette et netto driftsresultat på nær 30 mill. kroner. Likviditetsvurdering Kommunelovens 46 nr. 3 krever at kommunens budsjett må være slik utformet at det ikke oppstår likviditetsproblemer i løpet av året. Kommunelovens 50 nr. 2 gir imidlertid kommunene adgang til å ta opp lån til likviditetsformål, men stiller samtidig krav om at lånet som hovedregel må tilbakebetales i løpet av det inneværende budsjettår. Unntaket her gjelder låneopptak i tilknytning til regnskapsmessig underskudd. Steinkjer kommune - Strategidokument

17 Kommunen har til tider knapp likviditet, noe som gjør det nødvendig å planlegge kommunens inn- og utbetalinger. Rådmannen vurderer situasjonen ikke slik at likviditetsreserven må styrkes på kort sikt. Likviditetssituasjonen må imidlertid vurderes kontinuerlig i perioden. Investeringer - låneopptak - netto lånegjeld Kommunens årlige investeringsutgifter har sammenheng med aktiviteten i kommunen. Enkelte investeringer medfører økte driftsutgifter mens andre er helt eller delvis selvfinansierende for eksempel investeringer innenfor vann- og avløpssektoren. Det er viktig å ha et øye til de driftsøkonomiske konsekvensene av investeringene d.v.s. i hvilken grad de vil påvirke framtidige netto driftsresultat. Kommunelovens 50 nr. 4 setter som minimumskrav at kommunens samlede gjeldsbyrde ikke må være større enn det som er forsvarlig ut fra balansen i årsbudsjettet og økonomiplanen. Handlefriheten til kommunen vil i høg grad være avhengig av nivået på lånegjelden. Kommunen har ved utgangen av 2007 en langsiktig lånegjeld på 640,3 mill. kroner (en økning på om lag 13,8 mill. kroner sammenlignet med 2006) noe som utgjør kr ,- pr. innbygger i kommunen. Størrelsen på den langsiktige lånegjelden må ta hensyn til hvilke formål lånegjelden er knyttet til. Steinkjer kommune har foretatt og foretar store investeringer innenfor betalingstjenestene og i forbindelse med skolepakken. Kapitalutgiftene ved slike investeringer dekkes av kommunale gebyrer eller delvis gjennom statlige overføringer. Planlagte investeringer vil gi en sterkere økning i langsiktig lånegjeld enn hva som har vært tilfelle de senere årene. Dette har sammenheng med forslaget om en betydelig investering i skolebygg i perioden. Langsiktig lånegjeld vil utvikle seg slik i perioden ut fra vedlagte skisse til investeringsbudsjett: i tusen kroner Lånegjeld pr Steinkjer kommune - Strategidokument

18 5. Særskilte tema 5.1 Handlingsplan for ressursbruk innenfor bistand- og omsorgsavdelingen basert på en drifts- og ressursanalyse i avdelingen. Rådmannen har gjennom Rune Devold AS foretatt en analyse av ressursbruken innenfor avdeling for bistand og omsorg. Hensikten med denne gjennomgangen er å kartlegge ressursbruken innenfor avdelingen for å møte framtidas utfordringer innenfor eldreomsorgen i kommunen. Rapporten er ment som et drøftingsgrunnlag i den sammenheng. Sammendrag av rapporten: Formål Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. Fokusområder: Nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. En del emneområder er analysert på relativt grovt nivå slik at kommunen selv kan prioritere det videre arbeidet. I forhold til de enkelte tjenesteområder dekkes hjemmetjenenestene fullt ut, med unntak av boligtiltak for utviklingshemmede som avgrenses til å se på brukernes funksjonsnivå og gjennomsnittskostnader pr bruker. For sykehjem avgrenses til å se på brukernes funksjonstap og vurdering av brukernes behovskjennetegn, samt en summarisk sammenlikning av kostnader i forhold til andre kommuner. Nærmere analyse av driftsøkonomi i sykehjem kan gjøres dersom kommunen ønsker det. Rapporten gir styringsdata gjennom såkalt Drifts- og ressursanalyse, slik figuren viser. Drifts- og ressursanalyse for pleie-og omsorgssektoren Handlingsplan for endring Kalkyle Prosessbistand Tjenesteområder Hjemmetjenester Omsorgsboliger Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Sykehjem Hele tiltakskjeden Evaluering og tilrådinger Dekningsgrader og prioritering etter brukernes funksjonsnivå Praksis for tildeling av tjenester Evaluering av dagens ressursrammer og fordelingspolitikk Framskrevet ressursbehov Effektivitet og produktivitet Intern organisering og finansieringssystem Styringsdata for Kommunestyret Administrasjon Sektorledelse Utøvende enheter Personalet Produksjonsanalyse Ressursbruk i tjenesteytende produksjon Fordelingspolitikk - Effektivitet - Produktivitet IPLOS II Brukernes behov (funksjonsnivå) og tjenester som mottas IPLOS I Kvalitetssikring og validering av individdata i fagprogram Enhetspriser for tjenesteproduksjon Regnskap og årsverk Klargjøring for analyse og sammenlikning Ressursanalyse Analyse av regnskap og årsverk m/ sammenlikning KOSTRA dekningsgrader og prioritering KOSTRA Klargjøring for analyse og sammenlikning 1. IPLOS-data 2. Regnskap og årsverk 3. KOSTRA I prinsippskissen er fokusområdet innringet. KOSTRA omtales i avsnitt som sammenlikner Steinkjer med resultater fra vår rapport til KS, Kostnadsbilder i pleie- og omsorg. Steinkjer kommune - Strategidokument

19 Noen begrep som benyttes i analysen Funksjonsnivå (FN): FN beskriver brukernes mestringsevne i forhold til aktiviteter i daglig liv (ADL). Når funksjonssvikt inntrer, f eks i forhold til å utføre alminnelig husarbeid, benytter tjenesteapparatet IPLOSkriterier for å journalføre dette, som evt grunnlag for å fatte vedtak om å yte tjenester til husarbeid (praktisk bistand). Vi benytter skalaen 1-5, der 1 er god mestring (ikke behov for hjelp) og 5 er svært hjelpetrengende. I alt 17 variable benyttes: : Fungere sosialt Innkjøp Daglige beslutninger Ivareta egen helse Mobilitet innendørs Husarbeid Vaske seg Av/påkledning Matlaging Spise Toalett Mobilitet utendørs Syn Hørsel Huske Kommunisere Styre egen adferd Når alle ADL-variable er skåret, beregnes et samlet veiet gjennomsnitt av skårede verdier på alle ADL til sammen (ekskl syn/hørsel). Dette gjøres ved hjelp av vekter som SSB har utarbeidet. Beregnet veiet gjennomsnitt vil da ligge på skalaen 1 til 5. Skalaen deles så inn i 16 intervaller, slik at brukeren til slutt får tilhørighet i en av 16 funksjonsnivågrupper (FN-grupper), der gruppe 1 har lette funksjonstap, gruppe 16 har svært store funksjonstap og hjelpebehov. Flere tabeller og grafer i analysen benytter denne inndelingen. Ved behov for grovere inndeling benyttes en inndeling av brukerne i 3 grupper: lette, middels og tunge funksjonstap. I visse sammenhenger ser vi nærmere på mønsteret for funksjonstapet, og benytter gjerne en tredeling av ADLvariablene i såkalte snitt. I denne analysen benyttes følgende snitt: Personlig ADL: personlige gjøremål, ofte flere ganger daglig omfatter vaske seg, av/påkledning, spise og toalett, med andre ord livets basale funksjoner. Instrumentell ADL: gjøremål der en blir funksjonshemmet i forhold til ytre omgivelser, omfatter innkjøp, mobilitet innendørs og utendørs, husarbeid, matlaging. De fleste som utvikler hjelpebehov starter med en eller annen form for svikt i instrumentell ADL, gjerne husarbeid. Kognitiv ADL: beskriver evne til intellektuell og/eller emosjonell mestring, omfatter sosial fungering, ta daglige beslutninger, ivareta egen helse, huske, kommunisere, styre egen adferd. Mennesker med demens vil f eks gjerne skåre høyere enn verdi 3 på huske, kommunisere mv. Referansekommuner - andre kommuner for sammenlikning: Analysen benytter en database med sammenliknbare tall fra andre kommuner. En av disse, Trondheim kommune, benyttes av flere grunner som såkalt referansekommune. De har god datakvalitet, har kommet langt i å utvikle en felles strategisk praksis for tildeling av tjenester på ulike trinn i omsorgstrappen og de drifter tjenestene innenfor en moderat ressursramme totalt sett. Det sammenliknes også med andre kommuner. Kommuner velges ut for sammenlikning på grunnlag av krav til ferske tall, datakvalitet og relevans. Brukeroversikter: Analysen presenterer antall brukere i mange sammenhenger, med fordeling på resultatenheter, avdelinger, typer brukere osv. I visse tilfeller vil antall brukere variere noe fra tabell til tabell. Dette skyldes at vi benytter ulike filtre for kontroll (validering) av data, avhengig av tematisk fokus. Forskjellene påvirker ikke konklusjonene som trekkes. HDO: boliger med heldøgns tilbud til eldre. Kriteriet for heldøgns er nattevakt/alarm og hjelp på natt tilgjengelig innen 5-10 minutter. Steinkjer kommune - Strategidokument

20 HDU: boliger med heldøgns tilbud til utviklingshemmede. PB: forkortelse for praktisk bistand Effektivitet: måler grad av hensiktsmessighet i forhold til krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Begrepet benyttes i drøfting av omsorgstrappa samlet og de enkelte trinn. Produktivitet: Måler i hvilken grad tjenesteproduksjonen, ansikt til ansikt med brukeren, tilfredsstiller krav til bruk av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. Begrepet benyttes i drøfting av omsorgstrappa samlet og de enkelte trinn. Metode og datagrunnlag Analysene benytter IPLOS-individdata fra kommunens egne journaler, herunder opplysninger om brukernes funksjonsnivå, tjenester som brukerne mottar mv. Disse data er hentet fra kommunens fagprogram i slutten av desember IPLOS-opplysningene er tverrsnittsdata som har gjennomgått validering og oppretting av data flere omganger. For å konvertere disse opplysningene til styringsdata benyttes statistiske metoder som er utviklet sammen med SSB, Sintef m.fl. Datagrunnlaget er for øvrig av samme type som kommunene er pålagt å innrapportere til sentrale myndigheter (IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Sosial- og helsedirektoratet/ssb). I tillegg til ordinære individdata er det innhentet opplysninger om nattevakter, HMS-tid, reisetid, og økonomiske rammer (estimert regnskapsresultat 2007). Data som er eksportert fra fagprogrammet er avidentifisert, og behandles som del av kommunens interne saksbehandling. Det er inngått databehandleravtale i samsvar med krav og godkjenning av Datatilsynet, jfr Personopplysningsloven, Helseregisterloven og IPLOS-forskriften. Kommunen har generelt god datakvalitet og har for øvrig gjort en grundig jobb med kvalitetssikring av data og framskaffelse av andre nødvendige opplysninger. Når det gjelder regnskapstall og budsjetter for distriktene har vi fått oppgitt totalrammer for driften av åpen omsorg, bofellesskap og heldøgnsomsorg i sentrene. For å komme fram til rammen for hver enkelt del av driften har vi gjort estimater på grunnlag av registrert produksjon av direkte brukertid med mer. Dette kan ha visse feilmarginer, uten at det svekker grunnlaget for hovedkonklusjonene. Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger Analysen har fokus på lønn som produksjonskostnad, og holder i all hovedsak inntekter utenfor da de varierer med andre forhold enn brukernes pleietyngde og behov. For eksempel vil egenandeler være avhengig av kommunens betalingsregulativ og brukernes betalingsevne. Hvis kommunen anbefales å vurdere økning eller reduksjon i produksjon av direkte brukerrettede tjenester vil det som regel også få en viss effekt på inntektssiden som altså ikke framgår, men som kommunen selv har opplysninger til å bearbeide videre, for eksempel med utgangspunkt lokalt betalingsregulativ for egenandeler. Når produksjonskostnader beregnes er det lønnskostnader knyttet til personell i direkte brukerrettet virksomhet som står i fokus. Lønnskostnadene til disse omfatter alle kostnader, inklusive variabel lønn, vikarer, sosiale utgifter med videre. Fra brutto lønn fratrekkes refundert sykelønn. Administrative og merkantile stillinger holdes utenfor. Konklusjoner som trekkes i forhold til nåværende og framtidige økonomiske rammer, produktivitet med videre har altså kun relevans for lønnskostnader i direkte brukerrettet produksjon. Begrepet økonomiske rammer må i denne sammenheng ikke forstås som budsjettrammer i vanlig forstand. Hovedkonklusjon Steinkjer kommune har en god omsorgstjeneste, med god kapasitet i omsorgstrappa samlet sett, og skal innen dagens ressursrammer være i stand til å betjene befolkningens behov for tjenester. Et interessant trekk i Steinkjer er den store kapasitet en har desentralisert (eldresentrene), herunder en innebygget satsing på heldøgns omsorg i bolig som er ment å være et alternativ til sykehjem som på sin side har atypisk lav kapasitet. Men til sammen skal disse tilbudene i samspill med hverandre og hjemmetjenestene ha stor nok kapasitet til å dekke behovet. Omsorgstrappa er effektivt dimensjonert trinn for trinn, men bruken er bare delvis effektiv når en tar hensyn til LEON-prinsippet laveste effektive omsorgsnivå. Kommunen oppnår ikke å betjene brukerne på de lavest Steinkjer kommune - Strategidokument

21 mulige trinn i omsorgstrappa i stor nok grad. Med dette menes at kommunen, med dagens praksis med åpent nåløye for å få tjenester på lavere trinn i trappa (hjemmetjenesten/åpen omsorg), skaper press mot høyere trinn i trappa (boligtilbud/hedo i eldresentrene). Lange ventelister til HDO, sykehjem og trygghetsalarm gir skjeve styringssignaler som følge av langvarig praksis, forventninger, boligpolitiske forhold og mangel på kriterier for å stå i kø. Boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk Det er svake samspillseffekter mellom hjemmetjenesten og botilbudet i eldresentrene. Dette skyldes svak differensiering mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk. Botilbudene ved eldresentrene har i ganske stor grad blitt benyttet som et sted å flytte til, selv om behovet for tjenester har vært begrenset. Eldresentrene tilbyr altså heldøgns omsorg (HDO) til et stort antall personer som ikke har dette behovet. Når boligene er opptatt oppstår det køer, dels fordi noen faktisk har behov for HDO uten å få det, dels fordi mange søker om plass for å være ute i god tid. Det mangler altså kriterier for slippe brukerne inn i køen. Køer har en selvforsterkende effekt i denne sektoren. Steinkjer har meget stor kapasitet innen HDO, men har altså køer til dette tilbudet og mye annet. Samspillseffektene mellom hjemmetjenesten og heldøgnstilbudene uteblir i stor grad fordi en ikke har klare nok kriterier for tildeling av bolig som et pleie- og omsorgspolitisk virkemiddel, i kombinasjon med at hjemmetjenestene har hatt svak evne når det gjelder å gi forsterkede tilbud i brukerens eget hjem. Ressursene blir brukt opp på brukere med lette og middels store behov. Driftsmønsteret Driften følger i all hovedsak det mønster som ble lagt gjennom reformen Eldre 90, der tilbud ble bygd opp desentralisert, med eldresentre i alle kretser og sentrum. Hvert av dem har assortert tilbud med åpen omsorg, boltilbud og HDO. Dette mønsteret trenger strukturelle endringer for å tilpasses dagens situasjon. Noe skyldes befolkningsutviklingen i kretsene (alderssammensetning, aldring, død, fertilitet og lokal urbanisering), noe skyldes kostnadsutviklingen i kommunal sektor (forsterket lønnsintensiv drift). Tjenesten driftes med relativt mange og til dels små turnuser hvilket er kostnadsdrivende; turnus er sektorens største økonomiske drivkraft og dette slår ut i høye kostnader og mindre fleksibilitet. Konsekvensene av smådriftsulempene er beregnet med en effekt på 2,5-3,5 mill kr pr år. Steinkjer kommune - Strategidokument

22 Mulighetsrommet for omstilling Mulighetsrommet for omstilling beregnes i moderat og høyt alternativ basert på dagens ressursrammer samlet sett i hele omsorgstjenesten, ekskl sykehjem. Prinsippet i dette er at høyt alternativ er en ytterpunktsberegning som er realiserbar men som er vanskeligere å oppnå og drifte enn moderat alternativ.. Tiltak Effekt i mill 2008 kr Moderat alternativ Høyt alternativ Totalt 14,55 25,95 Effektivisering i hjemmetjenesten justert nåløye for å få tjenester 4,4 8,7 Merknad Moderat alternativ er en standard = 140% av normert ytterpunkt som er høyt alternativ. Se kap 5. Større turnuser i hjemmetjenesten 2,5 3,5 Se avsnitt ovenfor og kap 5. Reduksjon av antall HDO brukere, justering til et høyere kostnadsnivå pr bruker 6,8 12,9 Matombringing overtas av andre 0,85 0,85 Strukturendring for produksjon av korttidsopphold Tilbudet konsentreres om brukere (reduksjon med ), inklusive effekten av reduksjon av antall nattevakter med 5, og basert på prisjustert kostnadsnivå tilsvarende HDO i Ringerike. Se kap 5. Dagens ressursbruk estimert kostnadsmessig etter timepris på kr 325 Mulighetene å ta ut potensialet må utredes i forhold til å se på de praktiske forhold, politisk/faglig ønsket profil på tjenestene med videre. Dette underlegges detaljplanlegging. Framskrivning av kostnader Framskrivning av befolkningen er gjort fram til 2012 og 2020 på bakgrunn av SSB s modell MMMM. Ressursbehovet er framskrevet under forutsetninger om at dagens praksis for tildeling av tjenester opprettholdes i forhold til brukernes alder og funksjonstap, og at befolkningen har samme behovsmønster som i dag. På denne måte setter vi framtidas befolkningen inn i dagens tilbud og driftsmønster. Figuren viser framskrevet behov for ressurser i hjemmetjenesten (hjemmehjelp, hjemmesykepleie) og driften av HDO hver for seg og samlet, der rammen pr i dag er 87,2 mill kr. Steinkjer kommune - Strategidokument

23 Dersom dagens praksis videreføres fram til 2012 vil kostnadene øke med 7,1 % = 6,2 mill kr, fordelt med 1,7 mill kr (27%) på hjemmetjenesten og 4,5 mill kr (73%) på HDO. Fram til 2020 øker kostnadene med 13% = 11,4 mill kr, fordelt med 4,1 mill kr (36%) på hjemmetjenestene og 7,3 mill kr (64%) på HDO. I alt 54% av veksten kommer allerede fram til 2012, hvilket understreker viktigheten av at tiltak settes inn snarlig. Framskrivningen har ikke tatt hensyn til mulighetsrommet for omstilling som vist ovenfor. Svært forenklet sagt kan en tenke seg at driften i 2020 kan ha en ressursramme om lag tilsvarende dagens, forutsatt at omstilling skjer slik det er påvist muligheter for. Andre tjenestegrener er ikke framskrevet, se kap 6 for ytterligere detaljer. Underliggende konklusjoner 1. Hjemmetjenesten praktisk bistand og sykepleie (åpen omsorg), samlet. Nivået på tjenestene ligger noe over middels høyt. Ytterligere effektivisering av praksis har et potensiale på 4,4 8,7 mill kr i omstilling dersom en legger til grunn at nåløyet for å få tjenester justeres i forhold til brukere med de minste behovene. Praksis kan bli noe bedre med hensyn til krav til likhet og begrunnet forskjellsbehandling, både mellom brukergrupper og mellom distriktene. Se kap Produktivitet i hjemmetjenestene inkl HDO: Produktivitet i produksjon av kjernetjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie er rimelig tilfredsstillende når vi tar hensyn til variasjoner i reisetid, HMStid og andre krav til like produksjonsforutsetninger i sammenlikning med andre kommuner og faktiske produksjonskostnader. 3. Ressursfordeling i hjemmetjenesten, distriktene i mellom: Datagrunnlag mangler for å kunne se på dette. (Ressursdata og andre opplysninger om produksjonskostnader er bare oppgitt for områdene samlet). 4. Heldøgns omsorgsboliger (HDO): Det vises til hovedkonklusjonen og anbefalte strategier. 5. Heldøgns omsorg for utviklingshemmede (HDU): Sammenliknet med 12 andre kommuner er ressursmengden til dette formålet godt under snittet for andre kommuner, målt som gjennomsnittlig lønnskostnad pr bruker. Bofellesskapenei Sentrum har stort sett tilfredsstillende størrelse og svært lave gjennomsnittskostnader. Tilsvarende har bofellesskapene i nord svært høye gjennomsnittskostnader. Observerte avvik kan reflektere ulikheter i brukernes behov. Men variasjoner i kostnader kan også skyldes strukturelle forhold, for eksempel når det gjelder bofellesskapenes størrelse og brukersammensetning, grad av sambruk av tilsynsressurser når flere brukere i bofellesskapet har 1:1- bemanning eller mer. Det kreves en særanalyse for å kunne evaluere dette nærmere. 6. Sykehjem brukerne har adekvate kjennetegn til å være øverste trinn i trappen. Ressursmessig ligger sykehjemsdriften rimelig tilfredstillende an, jfr siste tiljengelige KOSTRA-tall. 7. Brukere med substitusjonstjenester (trygghetsalarm og/eller matombringing): Tilbudene ser ut til å fungere tilfredsstillende, men det er kø til trygghetsalarm. Kommunen er engasejrt i matombringing tilsvarende en kostand på mer enn ¾ mill kr pr år. Dette utgjør en del av omstillingspotensialet, da tjenesten i sin helhet kan driftes utenfor pleie- og omsorgstjenesten. 8. Korttidsopphold: Kommunen har et stort tilbud, over gjennomsnittet for andre kommuner. Dette er svært positivt, både i forhold til dagens drift og potensialet for å få til omstillinger. Driften av korttidstilbudet kan effektiviseres ved å konsentrere det om færre enheter med større kapasitet og bedre mulighet til å utvikle høykompetente målrettede tilbud. 9. Omsorgslønn: Antalle brukere som har tilbudet er noe lavt sammenliknet med andre kommuner. Snitt timer/uke er omtrent som snittet i andre kommuner. Steinkjer kommune - Strategidokument

24 10. Støttekontakter: Ikke undersøkt foreløpig. Antallet som har tjenesten ligger noe høyere enn i andre kommuner, snitt timer/uke ligger om halvparten sammenliknet med andre kommuner. 11. Brukerstyrt personlig assistent: Antallet som har tjenesten er normalt, snitt timer/uke er omtrent halvparten av hva vi finner i snittet i andre kommuner. 12. Forvaltningsansvaret for vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester er desentralisert for hjemmetjenestenes del Tatt i betraktning de funn vi gjør med hensyn til ulikhet i tjenester mellom distriktene anses dagens organisering som uheldig. 13. Samspillseffekter mellom ulike tilbud: Dagens organisering legger til rette for gode samspillseffekter på distriktsnivå, denne fordelen må trekkes opp på et høyere nivå for å øke effektene. 14. Kommunen rapporterer om høyt sykefravær. De kostnadsmessige sidene av dette er ikke utredet av kommunen, men kan sannsynliggjøres å utgjøre store beløp. Plattform for politiske vedtak Noen utfordringer framover Kommuner som sliter med å få omsorgstrappa til å fungere kjennetegnes blant annet med svakt samspill mellom ulike deler av omsorgstrappa, mangelfulle lavterskeltilbud, opphopning av tilbud på toppen av trappa (HDO og sykehjem), unødig åpent nåløye for få tjenester på lavere trinn i trappa og svak styringskompetanse. Steinkjers mønster har mange av disse trekkene. Det forventes økning i forekomst av demens, også i yngre aldersgrupper. Kommunene utfordres ved at store grupper utvikler psykiske lidelser i yngre alder. Disse lidelsene vil opptre i kombinasjon med effekten av aldring og fysisk skrøpelighet slik vi er vant til og avkrever kommunene nye løsninger, og ikke minst bedre kompetanse for å kunne håndtere mer komplekse brukertilfeller i stadig større antall. Utviklingen i sykehussektoren i grensesnittet til kommunenes pleie- og omsorgssektor viser økende tendens til at kommunene må forvente å ta imot stadig flere pasienter som kunne hatt nytte av forlenget sykehusopphold, men som skrives ut for å betjenes lokalt, i egne hjem eller med korttids- eller langtidsopphold i sykehjem. Dette er ikke bare et spørsmål om kapasitet, men også kompetanse faglig sett og kompetanse som aktør i samspill mellom sykehus, pårørende og bruker. Steinkjer kommune - Strategidokument

25 Planperioden Kommunestyret bør bli presentert et omstillingsprogram basert på følgende plattform: Dagens kapasitet i omsorgstrappa er, samlet sett, tilstrekkelig for dagens behov og for behovet i planperioden fram til Omsorgstrappas totalkapasitet beholdes og videreutvikles med hovedvekt på kapasitetstilpasninger og omstilling av HDO. Slik situasjonen er bør en i det videre planarbeidet ha fokus på flere tiltak som hver for seg og i kombinasjon kan gi meget store effekter uten å øke ressursrammene. Det vises til påviste mulighetsrom for omstillinger med en økonomisk ramme på 14,5 mill kr (moderat alternativ). Dagens organisering og struktur endres med sikte på moderert videreføring av distriktenes oppgaver. HDO-delen av distriktenes oppgaver trekkes ut og organiseres med tilbud på kommunenivå, spesialisering med videre. Hjemmetjenestene (åpen omsorg og gjenværende deler av tilbudene i distriktene) betjenes av færre antall turnuser, som bør utredes med sikte på kraftig reduksjon i antallet. Ytterpunktet er å etablere en driftsform med 2 turnuser med ansvar for nord og sør. Videre omstilling og utvikling av hjemmetjenesten og HDO prioriteres, i begge tilfeller knyttet til brukere med store behov. Sykehjemskapasiteten kan beholdes, men klargjøres for endret utnyttelse. Dersom en ønsker raskere omstilling av HDO enn ved gradvis omstilling, må en påregne investeringer i ett eller to nye anlegg. Det skal satses på forsterkning av samspillseffekter mellom brukerne, pårørende, aktørene innen kommunens mange tjenester og 2.linjetjenesten. Dersom kommuneøkonomien tillater det, anbefales å beholde ressursrammen tilnærmet uendret på dagens nivå i 3-4 år framover, med årlige lønns- og prisjusteringer. Dette gjøres i kombinasjon med at sektoren gis i oppdrag å utarbeide et omstillingsprogram for de kommende 4 år basert på de forutsetninger som er beskrevet med følgende politiske føringer: a. Praksisjustering i hjemmetjenestene i retning av moderat alternativ til normert ytterpunkt. b. Fortsatt krav til god produktivitet så langt det er forsvarlig rent arbeidsmiljømessig. c. Jfr. punkt 1 og 2: Målsette krav til frigjøring av ressurser gjennom effektivitetsforbedring ved at brukere med middels og store behov får forsterket tilbud i eget hjem i større grad enn i dag. Den økonomiske rammen for dette omstilingskravet er om lag 4 mill kr i løpet av planperioden. d. Ytterligere frigjøring av ressurser settes inn i : i. Kompetanseheving, rekrutteringstiltak og forsterket innsats for å beholde arbeidstakere, herunder god seniorpolitikk. ii. Tiltak for reduksjon av sykefraværet. iii. Utvikling av samhandlingsmønstre mellom sykehjem, hjemmetjeneste og 2. linjetjenesten. 2. Lavterskeltilbud med høy kompetanse, med fokus blant annet på brukere med behov for å bremse utvikling av demens og deres pårørende, samt brukere med psykiske lidelser. 3. Forsterket samarbeid med alle instanser som kan bidra til gode boligpolitiske løsninger, herunder også arbeid med forbedring og sikring av boliger, blant annet i forhold funksjonalitet, brannfare mv. 4. Det etableres et tydelig skille mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk med sikte på at botilbudene i det alt vesentlige skal bidra til å nå pleie- og omsorgspolitiske mål. Dette krever også en grenseoppgang mellom privat og offentlig oppgaver i boligpolitikken. 5. Kommunen etablerer en kompetanseplan for utvikling av Steinkjer kommune - Strategidokument