KRANTEKNIKK. Sub-Sea. Lifting Operations. Seminar: Verdens største? Trafikksikkerhetskontroll? s. 26. s. 29

Transkript

1 KRANTEKNIKK MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr Seminar: Sub-Sea Lifting Operations Trafikksikkerhetskontroll? s. 26 Verdens største? s. 29

2 Redaktørens hjørne Kjære leser I denne utgaven av bladet tar vi opp den avklaringen av rettstilstand for personløft som har kommet fra Arbeidstilsynet. I følge dem selv har dette medført mange spørsmål rundt dette med dispensasjon, men her har man valgt å legge seg på en meget restriktiv linje. Dette vil antakeligvis innebære at mange bevisst eller ubevisst i fremtiden vil overtre bestemmelsene, med det ansvar det innebærer hvis det skulle skje en ulykke. Det er nok mange i bransjen, som har brukt bestemmelsen om unntaksvise løft, som en sovepute. I stedet burde man ha brukt tiden til å fremskaffe arbeidsplattformer som kunne blitt sertifisert for personløft. Det er sikkert flere i dag som bruker egen-designede plattformer, men usertifiserte, er de etter bestemmelsene ulovlige. REDAKTØRENS HJØRNE Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: servicekontoret@tfsk.no Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo Tlf: , Fax: E-post: firmapost@helligrafisk.no Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Forsidefoto: Helli Grafisk as Identitetskort på bygge- og anleggsplasser blir obligatorisk fra nyttår. Dette vil også gjelde for kranbransjens personell, som fra før bærer på seg kompetansebevis. Dette er ikke lenger nok, nå må man i tillegg ha eget identitetskort. En kombinasjon hadde vært en fordel, men her har man ikke nådd frem. Apropos kompetansebevis; Arbeidstilsynet sliter med å klarere utenlanske arbeidstakere i Norge. Med språkbarrierer og liten kjennskap til utdanningsordninger/-institusjoner, tar det tid å fastslå hvilken kompetanse den enkelte besitter. Imidlertid er dette viktig med tanke på HMS, så dette er bare et arbeid som må gjøres. KTF markerer seg stadig positivt som den ledende kranorganisasjonen i landet, og gjør seg også bemerket internasjonalt. Man er aktivt med i de forskjellige fora der kran- og løfteoperasjoner behandles og diskuteres, og man er ikke bare med, man tar også initiativ for å skape opplærings- og samarbeidsfora. At dette arbeidet bærer frukter, ser vi av oppslutningen om medlemsmøtene, kursene og ikke minst de store seminarene med internasjonal deltakelse. Internasjonalt har også KTF fått en stemme det lyttes til i fagmiljøene. Gjennom stipendordningen vil KTF utvilsomt bidra til å knytte sterkere bånd mellom bransjen og universitets-/forskermiljøet. Dette er viktig med tanke på fremtiden. Nå etterlyses det initiativ fra de enkelte firmaene i bransjen. La oss ta eksempel fra utlandet, der det er en mye tettere kontakt mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. Hva med å bli flinkere til å lage master-oppgaver til studentene? Nå går vi snart inn i et nytt år, som vil bringe oss nye utfordringer, men forhåpentligvis også suksess. Jeg ønsker alle våre lesere en Riktig God Jul og Et Godt Nytt År! 2 KTF 04/07

3 Innhold 26 Innhold 2 Redaktørens hjørne 4 Lederens side 5 Avklaring rettstilstand- Personløft 8 Intervju med KTF-stipendiat Kåre Tommy Talberg 10 Masteroppgave av Kåre Tommy Talberg 12 Kontrollørkurs G Arbeidet i arbeidsgruppa for sakkyndig kontroll 15 Seminar Sub-Sea Lifting Operations 19 Vellykket seminar i Ankerhåndtering i Stavanger 20 Repetisjonskurs G11 22 Medlemsmøter. Oslo, Bergen, Stavanger 24 Krav om identitetskort 25 Årsmøtet Program 26 Trafikksikkerhetskontroll Pressemelding: Ny Prosesskran fra DEMAnor 29 Ny presse hos Giertsen for Wirelås 30 KTF s opplæringsfond 30 Nytt fra OMHEC 30 Det muntre hjørne 29 KTF 04/07 3

4 Leder Jeg ønsker alle våre medlemmer en riktig God Jul og et fremgangsrikt Godt Nytt År! Vi har nå gjennomført medlemsmøter i Oslo, Stavanger og Bergen. Det var god oppslutning og bra engasjement fra medlemmene. Igor Kartawich fra Arbeidstilsynet ga en presentasjon av regelforenklingsprosjektet som startet opp i jan Disse nye forskriftene vil komme ut våren Det er i alt 47 forskrifter som blir berørt og fordelt (klippet og limt) inn 6 nye forskrifter. Målet med dette prosjektet er at regelverket skal bli mer brukervennlig. Prosjektet skal føre til at HMS - forskriftene på Atil`s område samles og reduseres i antall, samt at regelverket blir lettere tilgjengelig. Det arbeides nå med å slå sammen bestemmelser som regulerer samme forhold, og foreta nødvendige endringer som følge av at bestemmelsene er foreldet og trenger oppdatering, samt med det som anses hensiktsmessig for å kunne tilpasses den nye regelverksstrukturen. Det vil også etableres sporbarhet i forhold til gjeldende regelverk. Det nye regelverket skal bygge opp under den systematikk som blant annet følger av forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten. Dette gjøres ved at man vektlegger tre forhold: - Vektlegger risikovurderning og tilrettelegging for det arbeid som skal utføres - Sette krav til utforming og innretning av arbeidsplassen - Setter krav til sikker utførelse av arbeidet. Det ble under medlemsmøtene også informert om det nye kravet som nå er kommet vedr. personbefordring. Begrepet unntaksvise løft er nå et begrep som ikke lenger eksisterer i brukerforskriften. Det vil si at løft av personer skal kun gjøres med arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formålet. Arbeidstilsynet har mulighet for å dispensere fra dette kravet, men de vil ha en snever dispensasjonsadgang som vil føre til en betydelig innstramming av ordningen. KTF vil på nyåret igangsette et dugnadsprosjekt for å sluttføre arbeide med å systematisere standardene for løfteutstyr. Målet med dette arbeidet er at KTF-medlemmene skal få tilgang til standardpakker til redusert pris gjennom Pronorm. Vi håper at det er mange som ser nødvendigheten av dette arbeidet og setter av 2-3 dager på Storefjell for å delta i dette viktige arbeidet. KTF vil stå for kost og losji. Vi kommer nærmere tilbake til tidspunktet i begynnelsen av januar. Årsmøtet 2008 vil bli arrangert på Hurtigrutens skip, Midnattsol, i tiden 1. 3 april. Planleggingen er allerede godt i gang, og det arbeides med å få til et spennende og innholdsrikt program. Det blir ombordstigning i Trondheim om ettermiddagen 1. april. Turen avsluttes med ankomst i Tromsø om formiddagen 3. april. Invitasjon og utfyllende program vil bli sendt ut januar M/S Midnattsol er den nyeste hurtigruten og ble levert våren MS Midnattsol er i dag den mest kjente hurtigruten, den ble filmet og NRK laget tv- programmet Hurtigruten 365. Det ble da tatt opp 600 timer med film ombord. Kranteknisk Forening håper så mange som mulig benytter anledningen til å delta på årsmøtet på denne turen med Hurtigruten. En god anledning til å gjøre seg bedre kjent med en del av vår nordlige landsdel. Da ønsker jeg alle våre medlemmer en riktig God Jul og et fremgangsrikt Godt Nytt År! Hilsen Endre J. Fuglset 4 KTF 04/07

5 Personløft Avklaring av rettstilstand- Personløft Inntil nå har begrepet unntaksvise løft vært et velkjent begrep i bransjen med hensyn til personløft. Nå har Arbeidstilsynet bestemt at for fremtiden er det et begrep som ikke skal nyttes. Arbeidstilsynet i Midt Norge har etter omorganiseringen av Arbeidstilsynet overtatt ansvaret for teknisk område i etaten. På grunn av henvendelser fra bransjen og innad i etaten, har de sett at det er behov for en avklaring av rettstilstanden rundt problemstillingen-løft av personer. De har derfor foretatt en vurdering av forskrift om bruk av arbeidsutstyr; direktiv 95/63/EC, sammenholdt med praksis frem til i dag. I et brev til blant annet Bjarne Roland, representant for Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr (KOSAR), har de oversendt dokumentet som avklarer rettstilstanden for personløft. Da man i følgeskrivet ber om at dokumentet gjøres kjent for medlemmene i organisasjonen, gjengis de på de to neste sidene. Kranteknikk har vært i kontakt med Ole Kristian Vik, ved Arbeidstilsynet Midt Norge, etter at denne avklaringen ble kjent. Får dere mange henvendelser om dispensasjon? - Ja det er stor pågang, og mange er usikre på hvordan de skal forholde seg. Når det er sagt, så er det mange saker som kan avklares telefonisk. F. eks. er det ikke på tale å dispensere for personløft som utføres av redskap som kan erstattes av en vanlig lift eller personløfter, eksvis personløft med truck. Når det gjelder andre dispensasjonssøknader, er det krav om at det skal foreligge en risikoanalyse, og det er kun snakk om dispensasjon i enkelttilfeller og ikke snakk om permanent dispensasjon. Kranteknikk har også vært i kontakt med Arne Nilsen, Kranansvarlig Oslo Havnevesen. I dag foregår personløft av lossearbeidere med kran og spesialdesignet container. - Jeg kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å foreta personløft på denne måten også i fremtiden, er hans reaksjon. Når containerskipene ankommer kai, er dekkslasten bardunert. Vi heiser da inn arbeiderne i en spesialcontainer, hvorfra de fra containeren kan løsne bardunene. Containeren virker altså som en arbeidsplattform. Alternativet ville være å bruke leidere både fra kai til skip, og ombord i skipet, noe som vil gjøre arbeidssituasjonen mer farlig. Når det gjelder det sikkerhetsmessige, finnes det en omstiller i krana som gjør at hastigheten reduseres til en tidel når man bruker krana til personløft. Dessuten er krana utstyrt med 3 separate bremsesystemer. Så hvis ikke dette er sikkert nok, må man sannelig undres. Alternativene er i alle fall ikke bedre. AVSLUTNING Det siste ord er kanskje ikke sagt i denne sammenhengen, så vi får se. I alle fall blir det vel ikke aktuelt med personellbefordring med mobilkran og kurv under jubilèer i fremtiden. Se bilde. KTF 04/07 5

6 Personløft 6 KTF 04/07

7 Personløft I et brev til blant annet Bjarne Roland, representant for Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr (KOSAR), har de oversendt dokumentet som avklarer rettstilstanden for personløft. KTF 04/07 7

8 KTF - stipendiat KTF`s stipendiat Kåre Tommy Talberg Kranteknikk har tidligere hatt et intervju med Kåre Tommy Talberg som i 2006 søkte, og fikk, KTFs stipendium til å fullføre en masteroppgave ved NTNU. Oppgaven er nå fullført med en meget god karakter og et sammendrag gjengis et annet sted i dette bladet. Stipendiaten var student ved NTNU/ Institutt for Produksjons-og Kvalitetsteknikk, da han søkte stipendet, og søkte i forbindelse med at han høsten 2006 skulle skrive en prosjektoppgave, der han under veiledning fra fagmiljøet ved NTNU, skulle fordype seg i en teoretisk del, som skulle legge grunnlaget for videre arbeider med masteroppgaven våren Masteroppgaven skulle omhandle introduksjonen av en elektrisk frekvensstyrt vinsjeteknologi på offshorekraner, og hadde denne ordlyden: Kartlegge State of the Art av elektrisk drevne vinsjer beregnet for offshorekraner (State of the Art for electrical driven winches designed for offshore cranes). Besvarelsen som ble levert til bedømning i juni 2007 fikk karakter A, høyeste karakter, og et sammendrag er gjengitt et annet sted i dette bladet. Videre vil Kåre Tommy holde et foredrag om sitt arbeid på Årsmøtet til Kranteknisk Forening på Hurtigruten i begynnelsen av april Kåre Tommy er blitt 32 år, og har gått gradene innen bransjen, før han startet som student ved NTNU.Han startet med grunnkurs mekaniske fag i -91 og har både VK 1 Industri rørlegger og VK 1 Industrimekaniker, der han også har fagbrev, og ble fast ansatt i 1995 i AS Stålprodukter,Molde. Tok kompletterende utdannelse i Maskinmekanikk(teknisk fagskole) i , samtidig som han hadde sommer- og feriejobber hos National Oilwell. Begynte på NTNU (Kjemi) i 2002, men skiftet over til Maskin etter et år. Hvordan fikk du kjennskap til stipendordningen og hvordan kom idèen til oppgaven? - Jeg hadde professor Per Schølberg, NTNU i noen fag i 2005/06, og der fikk jeg vite om dette stipendet. Sommeren 2006 hadde jeg sommerjobb i Veritas, og der traff jeg Terje Kindt-Lien, og da ble det en kopling der, og vi drøftet mulighetene for en masteroppgave. Hvordan har arbeidet med oppgaven vært? - Sommerjobb hos Veritas sommeren 2006 var starten på det hele, med innhenting av grunnlag. Deretter brukte jeg høsten på prosjektoppgaven som ble innlevert til jul 2006, samtidig som jeg sporadisk jobbet hos Veritas. Masteroppgaven ble påbegynt etter nyttår 2007, og ble ferdig i begynnelsen av juni. Så det ble hektisk, sier Talberg. Per Schølberg var veileder og sensor, men både Terje Kindt-Lien, Einar Løland og Øyvind Karlsen fra Veritas var faglige rådgivere, ved siden av Lennart Sæle, han også fra Veritas. Ut fra innledningen til besvarelsen, forstår jeg at du støtte på noen utfordringer underveis i arbeidet? - Ja, til å begynne med var alle jeg var i kontakt med veldig entusiastiske, og her skulle det bli til noe veldig bra. Etter hvert som arbeidet skred frem, gikk det tregere og tregere med å få Kåre Tommy Talberg i nye omgivelser svar på det jeg var ute etter ute hos de enkelte firmaene som jeg var i kontakt med. Det endte faktisk med at et av firmaene trakk seg helt ut, og skyldte på at man ikke kunne utlevere firmahemmeligheter. Det viste seg at det ble lettere å oppnå svar når jeg på forhånd oversendte ting jeg hadde skrevet, da kunne det bli en form for dialog rundt dette. Hva tror du det skyldes at bedriftene er så lite interessert/åpne for mastergradstudenter ved våre universiteter og høgskoler? - Jeg tror det er for liten kontakt mellom næringslivet og læringsinstitusjonene våre. Hvis jeg sammenligner Norge med for eksempel Nederland, der jeg besøkte firmaet Huisman- Itrec, så har dette firmaet kontinuerlig rundt 60 masteroppgaver liggende ute ved universitetene, vesentlig ved universitetet i Delft, som studentene kan plukke fra. Der jobber man tett sammen; universitetene og næringslivet. Jeg tror det må til en holdningsendring her i Norge, både i næringslivet og i universitetsmiljøene. 8 KTF 04/07

9 KTF - stipendiat Da du startet på din oppgave gikk du ut ganske bredt, men du måtte etter hvert gjøre store begrensninger. Kan du si litt om det? - Det er riktig, og i ettertid kunne jeg kanskje gjort enda større avgrensninger. Jeg kunne nesten brukt hele masteroppgaven bare på magneter. Det har litt å gjøre med hvor langt ned i materien man ønsker å gå. Kranteknisk Forening er nå ute etter en ny stipendiat, som man håper vil ta for seg et annet sentralt område for kranbransjen. Har du noen innspill? - Uten at jeg vil høres ut som en besserwisser, ville det kanskje være formålstjenlig at KTF, i samarbeid med sine medlemsorganisasjoner, plukket ut noen sentrale områder innen kran og løft, for å se nærmere på hva bransjen vil ha nytte av og er mest interessert i/savner. Samtidig bør man se seg om ved universiteter og høyskoler for å finne miljøene der. Så er det viktig å få koblet disse, ref. hva som pågår i utlandet på denne siden. Hva med å gå videre innen det området du selv har tatt mastergrad i nå? - Det finnes flere muligheter her. Det mest interessante er muligens en oppgave innen det rent reguleringsmessige i elektriske kraner. At Kåre Tommy Talberg etter endt studium ved NTNU fikk jobb i Det Norske Veritas er vel ikke så underlig. Her ble det tegnet kontrakt allerede i Kåre Tommy sammen med en av veilederne Øyvind Karlsen KTF 04/07 9

10 Masteroppgave Masteroppgave- ved NTNU. Sammendrag KTF-stipendiat Kåre Tommy Talberg gjennomførte sin masteroppgave våren 2007, med meget godt resultat. Et sammendrag av besvarelsen er gitt under. På årsmøtet til KTF i april 2008, vil det bli gitt et fyldigere foredrag OPPGAVEN SAMMENDRAG I forbindelse med introduksjon av elektrisk drevne heisevinsjer for offshorekraner, har det blitt stilt spørsmål ved hvor godt den nye teknologien vil tilfredsstille gjeldende krav og praksis. Hensikten med oppgaven er å kartlegge forskjellige løsninger som finnes på markedet i dag og systemer som er under utvikling. Hovedtemaene i oppgaven er sikkerhet og pålitelighet. Basert på erfaring og ønsker fra medlemmer av revisjonskomiteen for den mest utbredte standarden for offshorekraner i Europa, EN , Cranes, Offshore Cranes, ble sikkerhetssystemer som AOPS (Automatic Overload Protection System), MOPS (Manual Overload Protection System) og nødsystemer for operasjon av kran ved svikt i krafttilførsel utpekt som spesielt interessante. I oppgaven er funksjon, hensikt og noen krav til de utpekte sikkerhetssystemene presentert. Videre er det forsøkt å beskrive bevegelsene som både kran og last utsettes for i et offshore miljø. Bevegelsene er beskrevet gjennom utledninger av formler som kan nyttes til å beregne hastigheter som funksjon av bølgehøyde og svingeperiode. Formlene kan nyttes til å utvikle generelle beregningsmetoder for å finne hastigheter som følge av bevegelser offshore i forskjellige geografiske områder. Alternativt kan formlene nyttes sammen med sanntids data for noen variabler til å lage adaptive lastkart for sjøløft. Et Excel regneark kalt Offshore Crane Motion ble utviklet. Regnearket beregner hastighetene som nyttes i beregningene av lastkart for sjøløft ved hjelp av de utledede formlene, sammen med noen variabler. Regnearket beregner også akselerasjon og plotter kurver som viser amplitude, (forskyvning), hastighet og akslerasjon i en periode på 100 sekunder. Hoveddelen av oppgaven dreier seg om elektriske regulerbare driftssystemer, og noen forhold relatert til bruk av denne teknologien på løftekraner. Som en introduksjon til temaet rundt elektriske driftssystemer, ble generell teori om elektriske motorer og magnetiske felt presentert. Videre ble regulerbare styringssystemer for elektriske motorer beskrevet, både generelt og i forhold som er spesielt for løftekraner. Regulerbare driftssystemer som benyttes på løftekraner må kunne akselerere, retardere i begge rotasjons retningene, samt holde en last. Dette skjer ved hjelp av en teknologi som kalles firekvadrant styring, (four quadrant drive). Også metodene som nyttes til å regulere hastigheten og endre dreieretningen ble presentert. I utgangspunktet var det tre systemer fra tre ulike produsenter som skulle analyseres, men da en av produsentene valgte å trekke seg, er det to systemer som er blitt evaluert i oppgaven. De to systemene benytter elektriske motorer med ulike teknologier, det ene nytter en asynkron induksjonsmotor, mens det andre nytter en permanent magnetmotor. Virkemåten og noen egenskaper for begge teknologier ble berørt. For permanent magnet motoren ble det gjennomført et dypere studie av permanente magneters egenskaper og hvordan ytre forhold påvirker ytelsen til disse. 10 KTF 04/07

11 Masteroppgave De elektriske motorteknologiene ble sammenlignet med hverandre. I tillegg ble det også gjennomført en sammenligning med hydraulikkmotorer, som er den mest utbredte motor teknologien på vinsjer for offshorekraner i dag. Noen enkle beregninger ble gjennomført for å synliggjøre forskjellene mellom de ulike teknologiene. Egenskaper som er særlig interessante ble undersøkt som for eksempel effekten de forskjellige motorteknologiene ville kreve for å akselerere og løfte en last ved en gitt hastighet. En tenkt heisevinsj ble brukt i alle beregningene for å synliggjøre forskjellene som motorteknologiene forårsaket. Et av sikkerhetssystemene som ble utpekt som interessant i oppgaveteksten, var det automatiske overlast beskyttelsessystemet (AOPS). Systemet aktiveres for å hindre at løftekranen blir revet ned fra en installasjon om den skulle bli sittende fast i et forsyningsskip. I en slik situasjon vil kranen bli utsatt for en enorm påkjenning i form av en støtlast. Enkle beregninger ble gjennomført for å vise hvordan de ulike motorteknologiene bidrar til kreftene som påvirker en kran i en AOPS situasjon. En prinsipiell beskrivelse av systemene som ble evaluert og deres virkemåte er også presentert i oppgaven. Fokuset i beskrivelsen var på de utpekte sikkerhetssystemene og strukturen til strømforsyning og kontrollsystemet. Skisser som viser energiflyten til systemene og strukturen til deres kontrollsystemer ble konstruert. Diagrammene ble senere benyttet i arbeidet ved å evaluere sikkerheten og påliteligheten til systemene. For å analysere systemenes sikkerhet ble noen relevante standarder studert, for å identifisere krav og anbefalinger som kunne knyttes til sikkerhet for heisvinsjer på offshorekraner. De identifiserte kravene ble organisert i et Excel regneark kalt Requirements to Safety and Reliability. Regnearket ble utstyrt med autofilter som gjør det enkelt å sortere kravene. Hvert enkelt krav og anbefaling som ble funnet har referanse til hvilken standard det er hentet fra og hvor det kan finnes. For å avgjøre hvor godt de to systemene oppfylte de identifiserte kravene ble det utviklet et system for å klassifisere graden av oppfyllelse. Den fullstendige analysen av systemenes oppfyllelse av kravene til sikkerhet kan bli funnet i et av vedleggene til oppgaven. På grunn av mangel på opplysninger var det noen punkter som ikke kunne bli evaluert. Vurderingen av systemenes pålitelighet var opprinnelig planlagt å gjennomføres med tilsvarende metode som for vurderingen av sikkerheten. Tidlig i identifiseringen av kravene i standardene ble det klart at kravene i hovedsak omhandlet operasjonelle forhold. Mangel på informasjon gjorde det igjen vanskelig å gjennomføre evalueringen som planlagt. I gjennomføringen av pålitelighetsanalysen ble skissene av systemenes struktur og energiflytbenyttet. I konklusjonen ble det gitt noen forslag til elementer som kan inkluderes i standarden EN Cranes, Offshore Cranes. Det ble gitt forslag både til justeringer av forhold som allerede er inkludert i standarden som for eksempel formelverket som ligger til grunn for beregninger av dynamiske faktorer. Blant forslagene til nye element som kan inkluderes, kan krav til redundans både til strømforsyning til kraner og kraftdistribusjonen på kranen. Det ble også gitt spesifikke kommentarer til de to forskjellige elektriske motorteknologiene og de to heisesystemene som ble evaluert i konklusjonen. KTF 04/07 11

12 Kontrollørkurs Kontrollørkurs- Løfteredskap G 11 I perioden 29. oktober- 2. november gjennomførte Kranteknisk Forening et kompetansegivende kurs med avsluttende prøve for kontrollører løfteredskap- G11 på Storefjell. GENERELT Hensikten med kurset er å gi en teoretisk og praktisk opplæring til personer som ønsker å avlegge teoretisk og praktisk prøve for kontrollgruppe G 11 Løfteredskap. Under forutsetning av at man består den avsluttende teoretiske og praktiske prøven, og kan dokumentere praksis ihht.arbeidstilsynets krav, kan deltakerne etter søknad til Norsk Kompetanseregister få utstedt kontrollørbevis for den kontrollgruppe det er gjennomført og bestått prøve på. Kurset gjennomføres etter Fagplan nr. F KURSET Da Kranteknikk besøkte kurset siste dag, var deltakerne inndelt i to grupper, travelt opptatt med de avsluttende teoretiske og praktiske prøvene. Den teoretiske prøven skal normalt gjennomføres i løpet av 3 timer, men det gis mulighet til å bruke lengre tid, og Kranteknikk registrerte at det var en del biting i blyanten. Den praktiske delen av eksamen var lagt opp som en kontroll av forskjellige løfteredskaper, naturligvis med innlagte feil på enkelte som eksaminanten skulle oppdage. Og kontrollen foregikk med liv og lyst. Den første vi treffer på er Stian Bøe fra Suntech Test og Inspeksjon AS,travelt opptatt med å kontrollere en kjetting. Han kan opplyse at han har vært fast ansatt i firmaet i 3 år, og nå ønsker å få bevis som kontrollør på løfteredskap. I det neste rommet treffer vi på to Stian Andre Bøe kontrollerer kjetting Rune Myklebust kontrollerer en plateklype Victor Martin Boye kvalitetsvurderer øyebolter Avsluttende teoretisk prøve. I forgrunnen Glenn Lunde ( Normann Olsen Maskin) og Reidar Sunde (HPP Holmestrand) mann som sitter ved hvert sitt bord; Victor Martin Boye fra Det Norske Veritas, i ferd med å kontrollere forskjellige 12 KTF 04/07

13 Kontrollørkurs øyebolter, og Rune Myklebust, Wenaas AS, avd. Lochner som kontrollerer en plateklype. Den neste vi treffer på er Ole Johan Grindevik, Aker Kværner Stord, som kan fortelle at han har vært 21 år i business som han sier, og driver med vedlikehold. Nå ønsker han å utvide kompetansen med å også bli godkjent kontrollør på løfteredskap. Når vi treffer ham er han i ferd med å kontrollere flatstropper. Litt senere treffer vi på den samme Grindevik sammen med instruktøren; Bo Kenneth Berg i ferd med å kontrollere kjettingredskap. Instruktøren Bo Kenneth Berg kan fortelle at han er ganske imponert over de kunnskaper den enkelte deltaker har ervervet gjennom det ukelange kurset. - Løfteredskaper er jo et meget omfattende felt, og det er mange fallgruber man kan gå i. Men læreboka som brukes; (Lærebok G 11 K) som er utgitt av Kranteknisk Forening (KTF) og kvalitetssikret av Kompetansesenteret for arbeidsmaskiner (KOSAR), er en meget god lærebok med gode illustrasjoner og veiledninger, og er en bok som senere med fordel kan nyttes som et oppslagsverk. I tillegg kan man hente ut e-versjoner av alle formularer på www. Kosar.no. - Siden det er mye vi skal dekke opp på en uke har vi sendt ut lærestoffet til deltakerne på forehånd, slik at det er Magnar Bjørknæs, Kis Nord AS (Fauske) (f.v), Roger Fossen, Kis Nord AS(Heimdal), Gudmund Soleng, Hydro Production Partner(Porsgrunn) og Glenn Lunde, Normann Olsen Maskin AS mulighet til å forberede seg i forkant av kurset. Hvorvidt de har gjort det, år du spørre den enkelte om. Kranteknikk samler noen av deltakerne i en pause for å uteske deres syn på kurset. Det kommer frem under samtalen at det er forskjellige grunner til at man gjennomfører dette kurset. Enkelte skal nytte utdannelsen til intern kontroll, andre til kontrollørvirksomhet eksternt, andre ønsker bedre innblikk i hva kontrollørene ser etter under kontroller osv. Det å ha stroppe- og anhukerkurs i forkant blir fremholdt som en fordel. Noen påpeker også at de ikke hadde fått forberedt seg godt nok, ved å gå igjennom det tilsendte lærestoffet på forhånd. Det ville nok gjort det lettere å fordøye alt det som har blitt gjennomgått. Men en ting er alle enige om; kurset har vært meget lærerikt og bra, men alt for kort i forhold til det omfattende feltet som løfteredskap er. Ole Johan Grindevik, Aker Kværner Stord Bo Kenneth Berg og Ole Johan Grindevik KTF 04/07 13

14 Kontroll av Arbeidsutstyr Arbeidet i arbeidsgruppa Kontroll av Arbeidsutstyr Arbeidet i denne arbeidsgruppa som er nedsatt av DAT har kommet godt i gang, men med så mange deltakere, går det med mye tid for å prøve å få konsensus om forskjellige punkter Hvis det ikke oppnås konsensus i gruppa, skal begge syn fremgå av referatet, og så skal DAT gjøre en bedømning og bestemme hva som blir det gjeldende. Det er bestemt at tilleggskriterier fra Samordningsrådet ikke skal revideres i denne Arbeidsgruppen Veien videre Etter noe diskusjon innad i gruppa er man enige om at orginaldokumentet Normer for kontrollomfang, skal revideres. Dette skal gjøres ved å klippe inn relevante deler fra Retningslinjer for sertifisering del 4: Kontroll av arbeidsutstyr fra Igor Kartawich. Referanser i originaldokumentet til paragrafene i Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, skal suppleres med tilsvarende referanser til de nye forskriftene. (Foreløpige referanser siden forskriften ikke er vedtatt). Innslagspunkt (kriterier for når sakkyndig kontroll først skal utføres) for Truck og Anleggsmaskiner skal beskrives. Da bransjene Truck, Masseforflytningsmaskiner og Personløftere ikke har behov for førstegangskontroll og montasjekontroll, ref. 55 i Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, har man basert seg på samsvarserklæring. For eldre utstyr, levert før kravet til samsvarserklæring ble gjort gjeldende, har man tidligere benyttet sertifikater og kontrollbøker også for dette utstyret. Gruppa mener det bør etableres et eget dokumentformat for dette materiellet som ivaretar et tilsvarende opplegg som samsvarserklæringen representerer for nytt utstyr. Begrepene sakkyndig kontroll; med undergruppene førstegangskontroll, montasjekontroll, periodisk kontroll og spesialkontroll vil gruppa skal defineres i originaldokumentet Normer for kontrollomfang, Videre skal det søkes etablert en felles gradering og beskrivelse av kommentarer fra sakkyndig kontroll. Å lage veiledning for kontroll og mal for kontrollrapporter inngår ikke i gruppens arbeid. Det er kommet opp et forslag om å gjøre tidspunktet for sakkyndig kontroll mer fleksibelt i forhold til dagens ordning med et kontrolltidspunkt inntil 2mnd før forfallsdato, for bl.a. å samordne sakkyndig kontroll med periodisk kjøretøykontroll. (Ref. artikkel et annet sted i bladet om kontroll av undervogn for mobilkran. Red.anm) På dette grunnlag har man vedtatt å beskrive en noe mer fleksibel ordning i orginaldokumentet Normer for kontrollomfang, Neppe objekt for sakkyndig kontroll 14 KTF 04/07

15 Seminar Subsea Gjennom de siste 10 år har Kranteknisk Forening arrangert dette seminaret, som etter hvert har blitt en årlig møteplass for personer som er involvert i løfteoperasjoner under vann. I år gikk konferansen på engelsk og med rekordartede 280 deltakere Subsea Lifting Operations - Løfteoperasjoner under vann BAKGRUNN Kranteknisk Forening har ofte blitt informert om at løfteoperasjoner under vann, har sprengt kostnadsrammene med flere millioner kroner, mest på grunn av manglende kjennskap til fasene og teknikken i en slik operasjon. Ofte er årsaken til kostnadssprekken, at varigheten av operasjonen blir mye lenger enn planlagt. Derfor tok årets seminar for seg de enkelte faser i en undersjøisk installasjonsoperasjon. Fokus var å presentere og utveksle kunnskaper om de forskjellige utfordringer og problemer man har i de forskjellige typer av maritime operasjoner som innbefatter undervannsløft. Man tok for seg både teoriene som ligger bak og ikke minst de praktiske løsningene. SEMINARKOMITÈ Seminarkomitèen besto av personer med lang erfaring og bakgrunn fra undervannsoperasjoner, fra sentrale firmaer/institusjoner innen undervannsteknologi/operasjoner : - Peter Chr. Sanvik, MARINTEK AS - Tormod Bøe, Det Norske Veritas, Marine Ops. - Martin Ahlbäck; Technip Norge AS - Ole J. Nordahl, StatoilHydro - Finn Gunnar Nielsen, StatoilHydro - Jan Gramnæs, Aker Marine Contractors AS - Tore Grønvik, Acergy - Stene Kristiansen, Kranteknisk Forening AS Mange av komitèmedlemmene har vært med flere ganger og nestor er Peter Chr. Sandvik fra MARINTEK AS, som har vært med fra starten for 10 år Seminar ansvarlig Stene Kristiansen, KTF ønsker velkommen til seminaret Finn Gunnar Nielsen, StatoilHydro siden. Eller så har de andre vært med fra 3-5 år alle sammen. Vi spør om det er vanskelig å fornye seg, når man sitter i komtèen år etter år? Nestoren Sandvik har klare svar på det: - Innen mitt felt som dekker teorien, utregninger og beregninger, ligger det meste fast, men for øvrig skjer det jo en enorm utvikling innen dette feltet, som det er viktig å følge med på. Dette er de andre skjønt enige om: Utvikling skjer hele tiden og man står stadig overfor nye utfordringer og problemstillinger som er viktig kommer frem, slik at man kan drøfte dem i større fora, og kanskje i fellesskap kan finne gode løsninger. Det er jo en av hoved- Komitèen (Finn Gunnar Nielsen var fraværende da bildet ble tatt) KTF 04/07 15

16 Seminar Subsea Bilde fra foredragssalen Jill Jørgensen, Aker Maritime Contractors AS Peter Chr. Sandvik, MARINTEK hensikten med at man møtes i slike seminarer; at man ikke bare får servert løsninger, men selv kan komme med innspill, og ikke minst diskutere problemstillinger med kolleger. Så man kan ikke se bort fra at, om ikke alle, så i alle fall de fleste, blir å finne igjen i neste års seminarkomitè. Finn Gunnar Nielsen, StatoilHydro, som chairman, åpnet seminaret og ønsket alle de 280 fremmøtte hjertelig velkommen. Han påpekte at dette var første gang seminaret gikk på engelsk, men regnet med at dette ikke skulle by på store språkmessige problemer for deltakerne, da operasjoner på sokkelen i høyeste grad skjer i et internasjonalt miljø. Før han overlot podiet til dagens første foredragsholder, uttrykte han håp om at alle ville få et godt utbytte av seminaret og at alle benyttet anledningen til å diskutere og drøfte felles synspunkter og problemer med meddeltakerne. Første foredragsholder ut var Jill Jørgensen, Aker Marine Contractors AS, som tok for seg de forskjellige fasene i et undervannsløft utført fra et konstruksjonsskip, fra oppankring til landingsfasen av konstruksjonen. I en pause satte vi oss ned og tok en samtale med henne. Hun kunne fortelle at hun var utdannet fra NTNU i 1996, og hadde vært ansatt i Aker Kværner-konsernet i de siste 10 årene; det siste året i Aker Maritim, som Senior Marin Engineer, med strukturanalyse som hovedfelt. Kranteknikk skrøt av foredraget hennes, og lurte på om det var normalt at hun holdt foredrag for så store forsamlinger på engelsk? - Nei, dette var en utfordring og slettes ikke normalt. Og for å være ærlig, er jeg glad det er overstått. På spørsmål om hun hadde spesielle planer for tiden fremover, svarte hun: - Subsea-operasjoner er jo fremtiden på sokkelen, med mange store utfordringer. Mine planer er derfor å lære mer om de konstruksjonsmessige utfordringer som ligger i dette spennende feltet, og ikke minst lære mer om maritime operasjoner generelt. Neste fordragsholder er Peter Chr. Sandvik, MARINTEK, som tok for seg teorien, beregninger og formler som ligger bak alle fasene i et undersjøisk løft. Selv Kranteknikks utsendte forstod at dette var en komplisert operasjon, selv om han ikke fikk med seg så mye av beregningene og tabellene. Men det fikk forhåpentligvis flesteparten av de andre som var tilstede. Han ble etterfulgt av Svein Arne Reinholdtsen fra samme intitusjon, som behandlet undervannsoperasjoner på ekstra stor dyp, der utfordringene blir noe annerledes og større, og hvor man må takle andre situasjoner og krefter. Technip UK stilte med en superviser fra et konstruksjonsskip, som tok for seg sine erfaringer fra handling and rigging på et slikt skip i forbindelse med undervannsløft. Han hadde stor fokus på styring av lasten under løftene, spesielt ved bruk av forankringer og forskjellige type wincher. Han viste eksempler på forankring både på Sven Arne Reinholdtsen, MARINTEK Ian Edwards, Technip UK 16 KTF 04/07

17 Seminar Subsea last og heise-blokk, og tok også for seg viktigheten av å ha en lay- out på det utstyret som til en hver tid befant seg på dekket. Tormod Bøe, Det Norske Veritas tok for seg DNV`s relevante publikasjoner, og DNVs regelverk for undervannsløft i tilknytning til maritime operasjoner. Han tok også for seg DNVs forenklede metode for å prediktere hydrodynamiske krefter under slike operasjoner. En av forutsetningene for å bruke denne metoden,er blant annet at horisontal utstrekning av objektet er liten i forhold til bølgelengden. Første dag ble avsluttet foredrag om erfaringer i forbindelse med geologiske forhold som man måtte ta hensyn til ved installasjoner på havbunnen av Eelco van Raaij, StatoilHydro, og krav til løftepunkter i forbindelse med løft, av Garry Blowers, Noble Denton Consultants Ltd, samt en case-studie. Under alle pausene gikk passiaren og diskusjonene livlige, og det var mange av foredragsholderne som ble huket tak i, fordi man ville ha avklart eller utdypet noe i foredraget. Kranteknikk fant et godt eksempel at dette er blitt en internasjonal møteplass da man i en pause fant 3 deltakere fra et malaisisk kranfirma; Favelle FAVCO Berhad. To av dem var fra Malaisia, Tormod Bøe, DNV mens en var fra Australia. Stor var overraskelsen da Kranteknikks utsendte ble ønsket god dag på klingende norsk av australske Claude Henri. Gjennom samtalen kom imidlertid forklaringen; han hadde vært utvekslingsstudent i Norge (Skudeneshavn) for 11 år siden, og hadde nå vært innom igjen i 2 dager og fått frisket opp norsken! De er alle såkalte Structural Engineers/Mechanical Engineers i sitt firma. Lang vei? - Ja, sier Grace, fra Malaisia brukte vi 22 timer hit til Stavanger, men Claude Henri har brukt 36 timer på reisen! Hva får dere til å reise den lange veien hit til Norge på seminar? Vi lar spørsmålet gå til Claude Henri. - Det er første gang vi har blitt gjort oppmerksom på dette seminaret, og vi er kommet hit for å lære. I vårt firma er dette et helt nytt område, og vi er ikke kommet lenger enn til konseptfasen. Eelco van Raaij, StatoilHydro Garry Blowers, Denton Consultants Ltd Grace Yen Thing Lieew,(tv), Eddie Tzu Wei Wong og Claude Henri Lecalier. KTF 04/07 17

18 Seminar Subsea Gjennom våre internasjonale kontakter er vi blitt oppmerksom på dette seminaret, og at det ligger på et høyt faglig nivå. Derfor var det naturlig at vi tok den lange veien hit. Hva forventer dere å få ut av denne konferansen? - Siden dette er et helt nytt område for oss som kranfirma, vil alt være av verdi, og vi ønsker derfor å få et nærmere kjennskap til den teoretiske bakgrunnen, spesielle utfordringer man står overfor, utstyr i bruk osv. Spesielt verdifullt vil det være å knytte kontakter med andre som har holdt på innenfor dette feltet i mange år. Når vi kommer tilbake, blir det å sammenfatte de tingene vi har oppfanget her, evaluere dette og stake ut strategien og veien videre. Drar dere rett tilbake herfra når konferansen er slutt? - Nei, svarer Eddie (arbeidsnavn), med så lang reise benytter vi sjansen til å ta to dager i Amsterdam, før vi flyr tilbake. Kranteknikk ønsker lykke til med konferansen og god tur tilbake. Kurs og konferanser innen løfteoperasjoner, pleier tradisjonelt å være mannsdominerte, så også denne gang. Men tross alt var det et større innslag av unge damer på denne konferansen enn normalt. To av foredragsholderne var også kvinner. Kranteknikk fester seg ved to kvinner som ser meget unge ut, og foreslår en liten samtale med dem. Navn? Cecilie Gjengedal, Technip (Project Engineer) Trine Risøy, AMC (Marine Engineer) Unnskyld uttrykket, men dere ser veldig ferske ut? - Ja, vi ble uteksaminert fra NTNU i fjor. Og det var ingen problemer med å få jobb? Ble dere headhuntet? - Nei, vi søkte selv, men jobbene sto i kø, så det var ingen problemer med å få seg jobb. I år har vi hørt at det er enda flere ledige jobber, så innen vårt område kan man bare velge å vrake. Hvorfor er dere på denne konferansen? - Som du selv påpekte, er vi veldig ferske i dette gamet. Så vi er her for å lære, få impulser og ikke minst høste erfaringer fra de som har lang fartstid på dette området. I den hektiske hverdagen, er det vanskelig å få tid til å delta på slike konferanser? - Nei, firmaene våre ser stor verdi i at medarbeiderne deltar på slik samlinger, det ser du tydligst ved at det er mange deltakere fra våre to firmaer her. Kranteknikk ønsker dem lykke til med konferansen. KONFERANSER KAN NYTTES TIL FLERE TING I en pause tok Peter Thompson, UK (Løfteansvarlig i BP) kontakt med konferanseledelsen, og fikk lov i en 3 minutters sekvens, å vise video av to forskjellige og uvanlige løfteulykker. Han lurte på om det var andre til stede på konferansen som hadde vært borte i tilsvarende eller lignende ulykker og ba de ta kontakt. Kanskje fikk han napp? EVALUERING Som normalt fikk alle deltakerne utlevert evalueringsskjemaer som de ble bedt om å fylle ut. Resultatene av denne evalueringen er noe sprikende, men noen hovedlinjer kan man trekke ut av den: - De fleste mente de hadde hatt et bra utbytte av seminaret - Mange ville ha flere praktiske eksempler i stedet for teori - Flere ønsket mer om deep-water operasjoner - Enkelte ville ha mer fokus på tunge løft og fjerning av undervannsinnstallasjoner - Mange mente at foredragene burde visualiseres bedre med video-snutter og slides fra operasjoner - Noen ønsket orienteringer fra produ senter, og også om fremtidens løfteut styr og konstruksjoner Så da er det bare å vente på neste seminar for å se om man kan finne plass til noen av disse ønskene. En ting er i alle fall sikkert: Med den oppslutning seminaret hadde i år, blir det helt sikkert et tilsvarende seminar til neste år. Seminaret Sub- Sea operations har blitt bransjens møteplass innen dette området. Trine Risøy, AMC (t.v) og Cecilie Gjengedal, Technip Peter Thompson, BP UK 18 KTF 04/07

19 Seminar Ankerhåndtering Vellykket seminar i Ankerhåndtering I tiden november arrangerte Kranteknisk forening for 6. gang sitt årlige seminar i Ankerhåndtering og forflytning av innretninger i Stavanger. Seminaret hadde denne gang en rekordartig oppslutning med hele 198 deltakere FORMÅL Formålet med disse årlige seminarene er at Kranteknisk Forening, i samarbeid med ressurspersoner i bransjen, ønsker å sette fokus på hvordan sikkerhet og effektivitet ved ankerhåndtering og forflytning av innretninger, samt kvaliteten på forankringssystemene, kan forbedres. Hensikten med årets seminar var å kunne presentere pågående arbeid og fremtidstanker. Ved å samle bransjen og utveksle nye ideer, vil man bidra til og skape en sikrere arbeidsplass med nye og innovative løsninger for dem som er involvert i operasjonene. Målgruppen man søkte å nå var: Operativt personell i rederi/riggselskap Leverandører av utstyr Teknisk personell i rederi/ leverandører mm Dekkspersonell fartøy/rigg Kranoperatører Representanter fra Oljeselskaper/ myndigheter/klasseselskaper Annet personell med tilknytning til bransjen Seminaret var basert på forelesninger og plenumsdiskusjoner. Etter hvert foredrag var det er innlagt tid til diskusjon. Foreleserne innehar en meget bred og verdifull erfaring og arbeider daglig med problemstillinger, utfordringer og løsninger knyttet til ankerhåndtering og forflytting av innretninger. GJENNOMFØRING Det var samlet representanter både fra myndigheter ved Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet, og fra arbeidstagerorganisasjoner, rederi/riggselskap og oljeselskap, leverandører, operativt og teknisk personell om bord og i land, klasseselskap, og andre med tilknytting til bransjen. Hovedtemaene for årets seminar var stabilitet, kjettingproblematikk, nye løsninger på dekk og nytt fra myndighetene. Nedenunder er det gjengitt noen bilder fra seminaret EVALUERING Som normalt ved alle seminarer og kurs arrangert av KTF, ble deltakerne anmodet om å evaluere seminaret, og hovedparten av de som hadde svart sa at seminaret hadde gitt fra stort - til meget stor utbytte. Det ble spesielt fremhevet at det var en fin sammensetting av foredragsholdere og at disse hadde stor kompetanse innen sine felt. Likeledes hadde de en god fremføring av budskapet. Det ble også satt pris på at det var avsatt god tid til spørsmål. Som normalt inneholdt evalueringen en del forslag til utdyping av forskjellige tema, og forslag om noen nye, men summa summarum var tilbakemeldingene meget bra, og mange fremhevet dette med varierte og gode foredrag, samt at seminaret har etablert seg som en møteplass for bransjen. Møteleder Stein Ivar Holst Oversiktsbilde fra salen Oversiktsbilde fra salen Hensikten med årets seminar var å kunne presentere pågående arbeid og fremtidstanker. KTF 04/07 19

20 Repetisjonskurs Repetisjonskurs Løfteredskap G11 I to og en halv dager har 26 tidligere utdannede kontrollører på Løfteredskap G 11 vært samlet i KTFs regi på Storefjell for et repetisjonskurs innen faget BAKGRUNN Kranteknisk Forening (KTF) har gjennom de siste årene gitt opplæring til godt over 1000 personer innen G 11-området, og tilbakemeldingene fra tidligere kurs, har understreket behovet for oppdateringer. De siste årene har vi fått ny arbeidsmiljølov, nye forskrifter og en rekke nye standarder, og for at alle skal kunne utføre kontrollene på en enhetlig måte, er det tvingende nødvendig å være oppdatert på det siste innen fagområdet. Hensikten med kurset var derfor å oppdatere kontrollør G11 Løfteredskap om den siste utviklingen, orientere om nye standarder og forskrifter, samt sen- Bo Kenneth Berg trale ting som berører en kontrollørs hverdag. Kurset var primært innrettet mot kontrollører, men var absolutt matnyttig for HMS-ledere og selgere av løfteredskap. Kurset ble kjørt delvis parallelt med Kontrollørkurs G11, noe som ga mulighet for deltagerne til å avlegge de prøvene de eventuelt måtte mangle fra tidligere. Knut Førland Instruktører KTF er kjent for å gjennomføre kurs på et høyt faglig nivå; så også denne gang. Instruktørene som var engasjert garanterte for kvaliteten; Bo Kenneth Berg, Norsk Kran og Redskapskontroll og Knut Førland, Kranskolen. Kurset I en av salene på Storfjell treffer vi på kurset; på 26 mann og instruktøren Knut Førland, i ferd med å repetere løftetabell for kjettinger. Gjennomføringen er basert på meget aktiv medvirkning fra deltakerne, og gjennom spørsmål og gruppearbeid, må man bevise at man tilfredstiller kravene til kunnskaper og kompetanse som en kontrollør skal besitte. I en pause tar vi tak i to deltakere som har samlet seg ved PC-en til instruktøren for å få klarlagt et spørsmål; Kjell- Ove Sanden og William Haugsøen, begge fra AGR Emiteam AS Kjell-Ove Sanden har jobbet i firmaet i 7 år, og på spørsmål om viktigheten av slike repetisjonskurs, er han helt klar på at slike repetisjoner er helt nødvendige, for å kunne holde seg à jour på alt det nye som kommer; av standarder, retningslinjer og utstyr. Kurset William Haugsøen har vært ansatt i 5 år, og er helt enig med sin kollega at repetisjonskurs er helt nødvendig for å holde seg oppdatert. - Man kunne sikkert ha lest seg til mye av dette på egenhånd, men et slikt repetisjonskurs er jo et supert fagforum, der 20 KTF 04/07

21 Repetisjonskurs man også får utvekslet erfaringer og diskutert sentrale problemstillinger. Når vi spør om slike repetisjonskurs bør være obligatoriske; eks.vis hvert 4-5 år for å opprettholde sertifiseringen som kontrollør, blir de imidlertid mer usikre. De mener imidlertid at en slik ordning kanskje kan være med på å vedlikeholde/ heve kompetansen blant kontrollørene, og muligens bidra til at de useriøse i bransjen kan lukes ut. Etter en ny plenumssamling med gjennomgang av standarder, inndeles kurset i grupper, der man gruppevis skal løse forskjellige problemstillinger. Repetisjon av løftetabell Vi treffer på en 3-mannsgruppe som sitter å diskuterer løsninger. Vi bryter inn i diskusjonen for å få deres syn på kurset og betydningen av repetisjonskurs generelt for kontrollører. De er alle samstemte i at repetisjonskurs for kontrollører både er riktig og viktig for å holde seg oppdatert om utviklingen og hva som skjer med standarder, bestemmelser og retningslinjer. Disse er litt mer åpne for at slike repetisjonskurs kanskje bør bli obligatoriske, men vil ikke umiddelbart åpne for at man kan miste autorisasjonen hvis man ikke gjennomfører slike kurs. Det er imidlertid noe som bør utredes nærmere. Med hensyn til det kurset de selv er deltakere på, mener de at gjennomføringen er meget bra, og at man har hatt stort utbytte av å delta her. Spesielt har de satt pris på det faglige miljøet, representert av dem selv og de øvrige deltakerne, noe som har gjort de faglige diskusjonen meget givende. Diskusjonene i pausene med de andre og den sosiale rammen rundt gjennomføringen får også ros. Fv. Kjell-Ove Sanden, Knut Førland og William Haugsøen Så summa summarum bra tilbakemelding til KTF fra deltakerne på Storefjell. Fv. Arne S. Steinsmo, Aker Kværner Verdal AS, Olav Eide Statoilhydro Mongstad, og Harry Øyen, Eidsiva Vannkraft AS KTF 04/07 21

22 Medlemsmøter Grunnene til den gode oppslutningen denne gang, beror nok ikke bare i et godt program, men også at man hadde begrenset møtet til en ettermiddagsøkt, selv om den ble lang nok. Kranteknikk var tilstede på møtet i Oslo, der det var 35 deltakere til stede. Medlemsmøter i Kranteknisk Forening Som meddelt har Kranteknisk Forening gjennomført tre medlemsmøter i høst, henholdsvis i Oslo, Bergen og Stavanger, med god deltakelse. Bilde av deltakerne PROGRAMMET Registrering / Kaffe / Rundstykker Velkommen Nytt fra KTF - v/endre J. Fuglset, Leder KTF Nye forskrifter Status - v/igor Kartawich, Arbeidstilsynet og Endre J. Fuglset Arbeidstilsynets arbeidsgrupper Status - v/bjarne Roland, KTF Kaffepause Uhell og gransking - v/bjarne Roland og Endre J. Fuglset Abonnement på standarder for KTFs medlemmer - v/endre J. Fuglset Spørsmål/Diskusjon Avslutning Endre J. Fuglset Igor Kartawich GJENNOMFØRING Leder i KTF, Endre J. Fuglset ønsket velkommen, og sa seg glad over at så mange hadde prioritert å være til stede på dette medlemsmøtet. Deretter gikk han igjennom noen av de sakene KTF hadde arbeidet med det siste året: Abonnementsordning for standarder R- 005 DATs fagforum m/tilhørende arbeidsgrupper Deltakelse i operativt teknisk fagutvalg (OTF) Ny hjemmeside Bladet Kranteknikk Diverse kurser/seminarer/ konferanser og opplæring offshore og landbasert Stipendiat Kåre Tommy Talberg og hans masteroppgave om elektrisk drevne wincher, før han tok for seg bakgrunnen for stiftelsen av Kranteknisk Forening og fomålet med foreningen slik den er nedfelt i formålsparagrafen. Formål I samråd med aktuelle myndigheter å fremme en formålstjenlig og enhetlig tolkning og prakti sering av det til enhver tid gjeldende vedtekts- og regelverk for fremstilling, sertifise ring og bruk av løfteinnretninger og løfteredskap. å samle, vurdere og fremme for myndighete ne forslag som kan bidra til en positiv komplet tering og utbygging av relevante lover og for skrifter. Heri innbefattet standardisering og spørsmål som f eks utdanning. å klarlegge ansvarsforhold i forbindelse med virksomhet knyttet til produksjon, sertifise ring og bruk av løfteinnretninger og løfteredskap, samt vurdere og arbeide for aktuel le/ hensiktsmessige forsikringsformer for slikt ansvar. å formidle kontakter med innen- og utenlandske institusjoner, foretak og beslektede forenin ger for å fremme foreningens virksomhet. 22 KTF 04/07