Helse Nordmøre- og Romsdal HF. Lise Skeie, Kjersti Berge, Kristin Pundsnes. Stavanger Universitetssjukehus Det norske Radiumhospitalet HF

Transkript

1

2

3

4

5 Forord Prosjektet ble startet høsten 2004 og er utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Prosjektet er 2-årig og er i sin helhet finansiert av oppdragsgiver. SINTEF Helse, avdeling for Pasientklassifisering og Finansiering (PaFi) har ledet arbeidet. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med 21 norske sykehus og helseforetak. Samarbeidssykehusene har hatt sin egen kontaktperson ved PaFi som har bistått ved spørsmål og avklaringer rundt bearbeiding av datamaterialet. Underveis i prosjektet har det vært en god og konstruktiv dialog både med samarbeidssykehusene og HOD og det har vært et godt samarbeid i prosjektgruppen. Medarbeidere ved samarbeidssykehusene har innhentet og bearbeidet kostnads- og pasientdata slik at det har vært mulig å beregne nye kostnadsvekter til den norske versjonen av DRGsystemet. De har også bidratt til avklaring av ulike spørsmål både av prinsipiell og praktisk karakter. Uten deres betydelige arbeidsinnsats hadde ikke dette prosjektet vært mulig å gjennomføre. Vi ønsker å takke alle våre samarbeidspartnere ved sykehusene og håper at kompetansen som er opparbeidet gjennom prosessen kommer til nytte også i den daglige sykehusdriften. Våre kontaktpersoner har vært: Stig Bakken, Reidar Kind Kristin Angel, Rune Sund Roar Bakås, Toril Rendum Berit Lund, Alice Rindal Heidi Nilsen Ørnulf Landfald Lise Skeie, Kjersti Berge, Kristin Pundsnes Olav Lystad Bjørn Vedvik Bjørn Helle Gro Flintegård, Torgeir Grøtting Karl Sæbjørn Kjøllesdal, Elisabeth Hallsjø Magnus Sundberg, Karine Løllke Tove Tafjord, Andreas Henriksen Dag Refvem, Eyvinn Aarrestad Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF St.Olavs Hospital HF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre- og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF: Helse Bergen HF Helse Fonna HF Stavanger Universitetssjukehus Det norske Radiumhospitalet HF Sykehuset i Vestfold HF Rikshospitalet HF Sykehuset Østfold HF Aker universitetssykehus HF Ullevål universitetssykehus HF Arbeidet har vært organisert som et prosjekt ledet av rådgiver Ann Lisbeth Sandvik. Det beregningstekniske arbeidet har vært utført av seniorrådgiver Kjell Solstad, rådgiver Ann Lisbeth Sandvik, seniorrådgiver Lars Rønningen og siviløkonom Ingvill Weider. Kjell Solstad har kvalitetssikret innholdet i rapporten. Det rettes en stor takk til alle som har kommet med gode innspill og kommentarer underveis. Rapporten er ført i penn av undertegnede. Prosjektsekretær Laila B. Nesset har stått for ferdigstillelse av rapporten. Trondheim november 2005 Ingvill Weider 3

6

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 Tabelloversikt...7 Sammendrag Innledning Metode Top-down metoden Metodemessige krav til datamaterialet Kriterier for utvelgelse av sykehus og helseforetak Utvalg Datagrunnlag Kvalitetssikring av datamaterialet Presentasjon av kostnadsgrunnlaget Fra kostnadsgrupper til kostnadsvekter Effekt av krav om 5 eller flere sykehusopphold Kalibrering av kostnadsvektene Analyse Konsekvenser for de regionale helseregionene av endring i de empiriske kostnadsvektene Effekt for hoveddiagnosegruppene av nye kostnadsvekter Effekt for enkelte DRG-er av nye kostnadsvekter Effekt for kompliserte og ukompliserte DRG-er (par-drger) Effekt på kirurgiske og medisinske DRG-er Dagkirurgi Tilpasning til endret DRG-logikk Avslutning...37 Referanser...38 Vedlegg

8

9 Tabelloversikt Tabell 2.1 Felleskostnader og fordelingsnøkler for overvelting av felleskostnader til aktivitetsbestemte kostnadsgrupper...15 Tabell 2.2 Oversikt over samarbeidssykehusene...21 Tabell 3.1 Sum driftskostnader DRG - aktivitet ved regionsykehusene. Andel direkte kostnader og felleskostnader i prosent. Kostnadsdata for 2004 i 1000 kroner...23 Tabell 3.2 Sum driftskostnader DRG - aktivitet ved mellomstore sykehus. Andel direkte kostnader og felleskostnader i prosent. Kostnadsdata for 2004 i 1000 kroner...24 Tabell 3.3 Sum driftskostnader DRG - aktivitet ved lokalsykehus. Andel direkte kostnader og felleskostnader i prosent. Kostnadsdata for 2004 i 1000 kroner...24 Tabell 3.4 Prosentvis fordeling av kostnadsgrupper ved samarbeidssykehusene. Gjennomsnitts-, maksimums og minimumsverdier. Data fra Tabell 3.5 Sammenligning av andel kostnad per kostnadsgruppe i kostnadsgrunnlaget ved beregning av kostnadsvekter til norsk versjon av DRG-systemet basert på data fra 2002 og Prosent Tabell 3.6 Beregning av gjennomsnittlig kostnad pr sykehusopphold pr DRG for utvalgte DRG-er. Kostnadstallene er hentet fra regnskapsleveransen til St.Olavs Hospital HF for Tall i kroner...27 Tabell 3.7 Kostnader pr normalliggedøgn og kostnadsgruppepoeng. Gjennomsnitts-, maksimums- og minimumsverdier. Data fra Tabell 3.8 Sykehusvis effekt av kravet om minimum 5 sykehusopphold i hver DRG. Data fra Tabell 3.9 Justering av ISF materialet Tabell 4.1 Oversikt over de ulike helseregionene...31 Tabell 4.2 Sum DRG-poeng pr helseregion med gamle kostnadsvekter og nye empiriske kostnadsvekter. Endringer målt i hele poeng, prosent og 2004-kroner...32 Tabell 4.3 Endringer i DRG-poeng som følge av nye kostnadsvekter, fordelt på hoveddiagnosegruppe (HDG)...33 Tabell 4.4 De 10 DRG-ene med størst prosentvis økning i kostnadsvekt. DRG-ene rangert etter prosentvis økning i vektene Tabell 4.5 De 10 DRG-ene med størst prosentvis nedgang i kostnadsvekt. DRG-ene rangert etter prosentvis reduksjon i vektene...34 Tabell 4.6 De 10 DRG-ene med størst økning i antall DRG poeng. DRG-ene rangert etter størst økning i antall DRG-poeng Tabell 4.7 De 10 DRG-ene med størst reduksjon i antall DRG-poeng. DRG-ene rangert etter størst reduksjon i antall DRG-poeng Tabell 4.8 Effekt av nye vekter på kompliserte/ukompliserte og ikke-par DRG-er. Kalibreringsgrunnlag Tabell 4.9 Effekt av nye vekter på kirurgiske og medisinske DRG-er. Kalibreringsgrunnlag Tabell 4.10 Effekt av nye vekter på dagkirurgiske og andre DRG-er. Kalibreringsgrunnlag

10

11 Sammendrag SINTEF Helse PaFi har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) beregnet nye kostnadsvekter til den norske versjonen av DRG systemet med bakgrunn i kostnads- og pasientdata fra Siden kostnadsvektene benyttes som grunnlag i finansieringsordningen Innsatsstyrt finansiering (ISF) og som grunnlag for aktivitets- og produktivitetsmålinger i somatiske sykehus, er arbeidet motivert ut fra at kostnadsvektene i DRG-systemet i størst mulig grad skal gjenspeile dagens grupperingslogikk og medisinske praksis. I tillegg skal det tas hensyn til de kostnadsmessige forholdene som til enhver tid gjelder, samt inkludere eventuelt nye pasientgrupper som tidligere ikke har vært kostnadsberegnet og som nå inngår i ISF. I dette prosjektet har 21 norske sykehus og helseforetak bearbeidet og tilrettelagt kostnadsdata for beregning av kostnadsvekter. For å sikre at datamaterialet er mest mulig representativt og gyldig for norsk sykehusvesen, er det viktig å inkludere ulike typer sykehus både i forhold til størrelse og produksjon. Utvalget på 21 sykehus består av 5 region/ universitetssykehus, 9 mellomstore sykehus, 5 lokalsykehus samt spesialsykehusene Det norske Radiumhospitalet HF og Kysthospitalet i Hagevik. Målet er å beregne nye kostnadsvekter og til dette beregningsarbeidet er top-down metoden benyttet. Kostnader som ikke skal inngå er isolert og trukket ut. De gjenværende kostnadene er så fordelt videre inn i forhåndsdefinerte kostnadsgrupper. Disse er fordelt til den enkelte DRG ved hjelp av enten liggetider eller spesifikke fordelingsnøkler som avspeiler den relative ressursfordelingen mellom de enkelte DRG-er i den enkelte kostnadsgruppe. Ved å koble fordelingsnøkler og DRG-grupperte pasientdata er det mulig å beregne gjennomsnittskostnader pr sykehusopphold pr DRG. Kun DRG-er med fem eller flere opphold er representert. I de DRG-er hvor vi mangler kostnadsinformasjon benyttes gamle norske vekter eller utenlandske vekter. Kostnadsvektene beregnes så som et forhold mellom medianverdi pr DRG og gjennomsnittet for alle medianverdier. Før disse vektene kan benyttes må de gjøres sammenlignbare med de gamle vektene. Dette gjøres ved å kalibrere vektene slik at de gir samme antall DRG-poeng på det samme datamaterialet. De nye empiriske kostnadsvektene gir ulike omfordelingseffekter. Disse endringene er ventet og skyldes ulik DRG sammensetning mellom regionene. I denne sammenhengen bør det nevnes at det i denne revisjonen er benyttet en ny fordelingsnøkkel for direkte pleie. Effekten av den nye pleienøkkelen på DRG-nivå vil blant annet være avhengig av hvor stor andel kostnadsgruppen direkte pleie utgjør på det enkelte sykehus. De viktigste konklusjonene av omfordelingsanalysene er: Helse Øst RHF får den største prosentvise økningen i antall DRG-poeng med 0,33 prosent, mens Helse Vest RHF får den største reduksjonen i antall DRG-poeng med 0,46 prosent. Endringene er størst for HDG 8 Sykdom i skjelett/muskelsystem/bindevev hvor antall DRGpoeng øker med , dvs. 8,2 prosent i forhold til de gamle kostnadsvektene. HDG 17 Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster har den største reduksjonen i antall DRG-poeng på 3 612, dvs. 10,3 prosent. Hele 69 prosent av denne reduksjonen skyldes at DRG 410A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert får en lavere kostnadsvekt. 9

12 De medisinske DRG-ene reduseres med poeng, mens både de kirurgiske og ikke klassifiserte DRG-ene får en økning i antall DRG-poeng. En mulig forklaring på reduksjonen for de medisinske DRG-ene kan være endret beregningsmåte for fordeling av direkte pleiekostnader. Andre årsaker kan være at andelen grunn- og pleiekostnader totalt sett reduseres i forhold til 2002 eller at andelen operasjonskostnader øker relativt sett i forhold til de andre kostnadsgruppene i kostnadsgrunnlaget. De dagkirurgiske DRG-ene reduseres med poeng til fordel for de andre DRG-ene som øker sine DRG-poeng tilsvarende. Årsaken til dette kan være en økning i dagkirurgiandelen innenfor dagkirurgidrg-ene. I tillegg kan en av årsakene til denne effekten være endret beregningsmåte for fordeling av de direkte pleiekostnadene. De empiriske kostnadsvektene må tilpasses de logikkendringene som er vedtatt og innført i DRGsystemet fra 2005 og Tilpasningen gjøres imidlertid på en slik måte at DRG poengene totalt ikke endres. 10

13 1 Innledning Formålet med dette prosjektet har vært å beregne et nytt sett med kostnadsvekter til den norske versjonen av DRG-systemet. Kostnadsvektene benyttes som grunnlag i finansieringsordningen Innsatsstyrt finansiering og som grunnlag for aktivitets- og produktivitetsmålinger i somatiske sykehus. En kostnadsvekt er en relativ størrelse som uttrykker hva alle opphold i en DRG i gjennomsnitt koster i forhold til gjennomsnittpasienten. DRG-refusjonen beregnes som en andel av gjennomsnittskostnaden. Refusjonsandelen varierer og er politisk bestemt. For driftsåret 2004 var andelen på 40 prosent. Siden kostnadsvektene benyttes både som verktøy i analysesammenheng og som basis for beregning av ISF-refusjoner, er det viktig at kostnadsvektene oppdateres i forhold til endringer i medisinsk praksis og endringer i driftsforhold ved foretakene. Det har vært et uttrykt ønske om å ha et sett med kostnadsvekter som kan fungere som en referanseramme og som kan benyttes på sykehus- eller foretaksnivå. Det har siden starten av ISF i 1997 blitt benyttet fire versjoner av kostnadsvektene. Fra og med 2005 skal kostnadsvektene revideres årlig. For at grunnlaget for å beregne nye kostnadsvekter skal være representativt er det viktig å inkludere ulike typer sykehus, både i forhold til størrelse og produksjon. I denne revisjonen har 21 sykehus og helseforetak vært representert og fordeler seg som følger; 5 regionsykehus, 9 mellomstore sykehus, 5 lokalsykehus og spesialsykehusene Det norske Radiumhospitalet HF og Kysthospitalet i Hagevik. I dette arbeidet benytter vi betegnelsen samarbeidssykehus både om helseforetak og sykehus. Et helseforetak består i noen tilfeller kun av ett sykehus mens det i andre tilfeller består av flere enheter. Utvalget av sykehus som har deltatt i dette arbeidet er vurdert på grunnlag av innmeldte sykehus fra de regionale helseforetak. Det har vært et ønske for prosjektet at alle helseregioner og sykehustyper er representert og at sykehusene behandler pasienter innenfor flest mulige ulike DRG-er. 11

14

15 2 Metode I Buhaug, Nyland og Solstad 1999 gis det en detaljert gjennomgang av metoden for beregning av kostnadsvekter. Tilsvarende er en kort metodegjennomgang foretatt i Pedersen og Solstad Her gis bare en trinnvis gjennomgang av metoden som er benyttet. 2.1 Top-down metoden Top-down metoden er en etablert modell for fordeling av sykehuskostnader til den enkelte DRG. Hovedprinsippet er at kostnadene skal henføres og beregnes ut fra hvor de er oppstått. Metoden er valgt ut fra praktiske hensyn og tilgang på data fra samarbeidssykehusene. Bottom-up metoden, som er en alternativ og prinsipielt forskjellig metode, kunne også vært benyttet. Metoden krever en nøyaktig registrering av bruk av ressurser og tjenester for hver enkelt pasient som legges inn på sykehuset. Fordelen med metoden er at de faktiske kostnadene pr sykehusopphold ved et sykehus blir grunnlaget for beregning av gjennomsnittskostnader pr DRG. Ved norske sykehus er det fremdeles i for liten grad rutinemessig registrering av denne type data til at metoden kan benyttes. I top-down metoden er det sykehusets driftskostnader knyttet til DRG-opphold som skal inkluderes i kostnadsgrunnlaget. Utgangspunktet for å identifisere de kostnader som skal være med i kostnadsberegningen, er sykehusenes avdelingsvise driftsregnskaper for 2004 samt en spesifikasjon utarbeidet av SINTEF Helse PaFi til bruk i dette arbeidet. Kostnader som ikke inngår må isoleres og trekkes ut. Under vises en kort oversikt over kostnader som er ekskludert i kostnadsgrunnlaget ved de enkelte samarbeidssykehus basert på spesifikasjonsnotat datert Kostnader til psykisk helsevern, inklusive andel kostnader til fellestjenester (felleskostnader). En del sykehus har fellesmottak for somatisk og psykisk helsevern der kostnadene er kostnadsført sammen. Hvis det er tilfelle, skal felleskostnader som gjelder psykisk helsevern identifiseres og trekkes ut. Hvis sykehuset har psykiatriske avdelinger, skal disse også holdes utenom kostnadsgrunnlaget. Kapitalkostnader. Kapitalkostnader skal ikke inngå i kostnadsgrunnlaget. Kapitalkostnader er her definert som rentekostnader, låneavdrag, avskrivninger, dekning av tidligere års underskudd/overskudd og leasing av medisinsk utstyr. Kostnader til normalt vedlikehold av utstyr og bygninger skal inngå i driftskostnadene, mens investeringskostnader ikke inngår. Investeringskostnader defineres som kostnader knyttet til kjøp av varer eller utstyr som fører til en aktivering i balansen og som det knyttes en årlig avskrivningskostnad til. Kostnader til poliklinisk aktivitet 1, inkludert andel av felleskostnader. Dette gjelder kostnader for polikliniske konsultasjoner, polikliniske røntgenundersøkelser og polikliniske laboratorieprøver til polikliniske pasienter. Poliklinikkene er gjerne egne kostnadssteder i sykehusregnskapene, og kan dermed skilles ut kostnadsmessig. I tillegg kommer legelønn til poliklinikk, som gjerne er ført på sengeavdeling. Legelønn til poliklinikk må identifiseres og overføres fra sengeavdelinger til poliklinikk. Øvrige poliklinikkutgifter fordeles ikke etter legelønn, men etter faktiske kostnader poliklinikk. Kostnader for universitetsfunksjoner. Disse kostnadene skal i all hovedsak trekkes ut av kostnadsgrunnlaget. Tilskuddet ble imidlertid endret i Den viktigste endringen er at 1 Poliklinikk ekskludert dagkirurgi og dagmedisin som inngår i ISF. Poliklinisk aktivitet er polikliniske konsultasjoner, polikliniske røntgen undersøkelser og polikliniske laboratorieprøver til polikliniske pasienter. 2 Se St.prp.nr

16 den gamle basisdelen av tilskuddet samt tilskudd til særskilte funksjoner nå er lagt inn i RHFenes rammetilskudd. Dette betyr at det ikke lenger er mulig å korrigere for basisdelen av universitetstilskuddet. I 2004 ble det opprettet et nytt tredelt tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre som tildeles de 5 regionale helseforetakene. I årets kostnadsvektarbeid har vi korrigert ut kostnader tilsvarende inntekter tilknyttet disse tilskuddene. Sykehusene har selv oppgitt fra hvilke avdelinger/ kostnadsgrupper kostnadene skal trekkes fra. Noen sykehus valgte å trekke ut hele eller deler av kostnadene selv. Det understrekes at kostnadene som er trukket ut i årets kostnadsvektarbeid derfor er lavere enn ved tidligere års revisjoner av kostnadsvektene. Dette øker kostnadsnivået ved universitetssykehusene i varierende grad. Andre kostnader som også er trukket ut er blant annet kostnader ved ambulansedrift, AMK sentraler, barnehager og personellboliger og ekstern virksomhet. Top-down metoden dekomponerer driftskostnadene ved sykehusene i standardiserte kostnadsgrupper som representerer driftskostnadene ved sengeavdelinger eller serviceavdelinger ved sykehuset. Det betyr at kostnader til både administrasjon og tekniske tjenester er inkludert Vi vil her gi en trinnvis gjennomgang av metoden som benyttes og metoden er skissert i figur 2.1. Figur 2.1 Skisse over top-down metoden Trinn 1: Sykehusenes avdelingsvise regnskaper Identifisering av hvilke kostnader og sykehusopphold som skal være med Trinn 2: Identifisering av hvor kostnadene har oppstått Trinn 3: Overvelting av felleskostnader til de avdelinger som yter direkte pasientbehandling (initielle kostnadssteder) ved hjelp av fordelingsnøkler Trinn 4: Beregning av kostnadsgrupper Trinn 5: Fordeling av kostnadsgrupper til DRG ved hjelp av fordelingsnøkler 14

17 I trinn 1 starter sykehuset med å identifisere hvilke kostnader og sykehusopphold som skal inkluderes i kostnadsgrunnlaget. Hovedprinsippet for kostnadsberegningen er at kostnadene skal føres og beregnes ut fra hvor de er forbrukt. Dette er ikke alltid tilfelle i sykehusenes regnskaper. For eksempel er legelønnskostnadene som regel regnskapsført i en fellespott på sengeavdeling, selv om legen bruker sin arbeidstid på for eksempel poliklinikk, operasjonsstuen og på intensivavdeling/oppvåkningsenheten. I trinn 2 lages derfor et justert regnskap, der alle utgifter fordeles til de avdelinger som har forbrukt dem. Avdelingene i det korrigerte regnskapet defineres som initielle kostnadssteder. Hvordan dette gjøres, avhenger av hvordan regnskapet på hvert enkelt sykehus er organisert. I metoderapporten (Buhaug, Nyland og Solstad, 1999) drøftes en del generelle problemstillinger knyttet til beregningen av initielle kostnadssteder. Det korrigerte regnskapet består dermed av initielle kostnadssteder og felleskostnadssteder, som er korrigert slik at de kun inneholder kostnader som er påløpt på de avdelinger som har forbrukt dem. I trinn 3 foretas fordelingen av felleskostnadene til de ulike initielle kostnadsstedene. Det ideelle hadde vært å fordele felleskostnadene etter de ulike initielle kostnadsstedenes faktiske bruk. I de fleste tilfellene er det imidlertid vanskelig å beregne dette, og bruk av fordelingsnøkler som antas å reflektere denne bruken, er nødvendig. Først fordeles felleskostnader til de øvrige kostnadsgruppene ved hjelp av standardiserte fordelingsnøkler (tabell 2.1). Felleskostnadene er i dette arbeidet delt inn i 8 ulike fellesavdelinger. Tabell 2.1 viser de ulike felleskostnadsavdelinger det opereres med i dette arbeidet, samt hvilken fordelingsnøkkel som brukes for å fordele felleskostnadene til de enkelte kostnadsgruppene. Det presiseres at det i beregningsarbeidet ble åpnet for sykehusvise varianter i forhold til fordeling av felleskostnader for å få til en bedre fordeling av kostnadsgrunnlaget. Tabell 2.1 Felleskostnader 3 og fordelingsnøkler for overvelting av felleskostnader til aktivitetsbestemte kostnadsgrupper Felleskostnadsavdelinger Fordelingsnøkkel for overveltning til de enkelte kostnadsgrupper Mottakelsesavdeling /akuttmottak Antall øyeblikkelige innleggelser per avdeling Blodbank Faktisk forbruk av poser blod pr avdeling/kostnadsgruppe Medisinsk teknisk avdeling Faktisk forbruk per avdeling/kostnadsgruppe Administrasjon Antall ansatte/lønnsslipper Skrivestue Antall sykehusopphold per avdeling Kjøkken Sum liggedager pr avdeling ekskl.drg 317 og DRG 391 Teknisk avdeling ekskludert vaskeri Nettoareal (oppmålt tilgj.bruksareal) pr avd./kostnadsgrp Vaskeri Sum liggedager per avdeling I trinn 4 skjer en endelig beregning av kostnadsgruppene. I noen tilfeller vil det være slik at et endelig kostnadssted i sykehusenes regnskaper vil samsvare med en kostnadsgruppe, for eksempel røntgenavdelingen. I andre tilfeller vil en kostnadsgruppe bestå av summen av flere kostnadssteder. Resultatet blir antall kroner totalt for hver enkelt kostnadsgruppe. Gruppering i kostnadsgrupper gjøres uavhengig av de enkelte sykehusenes organisering av drift og regnskap. Valg av kostnadsgrupper foretas ut fra hva som er mulig å standardisere og fordele til DRG, avhengig av i hvilken grad det eksisterer anvendbare fordelingsnøkler for kostnadsgruppene. Kostnadsdata for den somatiske delen av sykehuset deles inn i følgende kostnadsgrupper: 3 I tilegg har noen sykehus også et felleskostnadssted definert som andre fellestjenester, som inkluderer blant annet fysio-, og ergoterapeuttjeneste, sosionomtjeneste, prestetjeneste, etc, som blir fordelt til de enkelte kostnadsgruppene etter sum liggedager per avdeling eller etter egne fordelingsnøkler basert på faktisk forbruk/timer. 15

18 1 Kostnader til direkte pleie Direkte pleiekostnad er beregnet som 40 % av lønnsutgifter til pleiepersonalet på sengeavdeling. Andelen som skal regnes som direkte pleie vil variere noe fra avdeling til avdeling, men undersøkelser foretatt ved Buskerud Sentralsykehus (Sykehuset Buskerud HF) og regionsykehuset i Tromsø (UNN) tidlig på 1990-tallet støttet at 40 % av lønnsutgiftene til pleiepersonalet går til direkte pleie. Det er imidlertid grunn til å anta at andel pleiekostnader nå er høyere enn 40 %, men denne hypotesen finnes det pr i dag ingen studier som kan understøtte. Det er i 2005 foretatt en revidering av fordelingsnøkkelen for direkte pleie. Det har skjedd i samarbeid med Ullevål universitetssykehus HF. Målet med prosjektet har vært å beregne en gjennomsnittsverdi per DRG som reflekterer pleietyngden per døgn eller ressursinnsatsen knyttet til direkte pleie per døgn for pasientene i DRG-en. For en nærmere beskrivelse av arbeidet vises det til Sandvik med flere Det blir ikke fordelt felleskostnader til denne kostnadsgruppen. 2 Operasjonskostnader Operasjonskostnaden omfattes av driftskostnader oppstått ved operasjonsenheter, inkludert dagkirurgiske operasjoner og andel av anestesiavdelingens driftskostnader til anestesi for pasienter som opereres. Kostnader til legetid, både operasjon og andel anestesitid, og eventuelt sykepleietid er lagt til, mens eventuelle medikamentkostnader er trukket ut og tillagt kostnadsgruppen medikamenter. Kostnader for sterilsentral, medisinske gasser forbrukt ved operasjon og legetid ved stenting, samt stenten, er også lagt til. Andel felleskostnader til operasjonsavdeling og anestesiavdeling er lagt til før kostnadene fordeles til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter fordelingsnøkkel for operasjon. Fordelingsnøkkelen for fordeling av operasjonskostnader har også vært gjennomgått og oppdatert i For en nærmere beskrivelse av arbeidet vises det til sluttnotat av , SINTEF Helse PaFi. Den justerte fordelingsnøkkelen benyttes i kostnadsvektberegningen for Intensivkostnader Intensivkostnader er driftskostnader som er påløpt ved sentral intensivenhet (kirurgiske- og medisinske intensivpasienter), postoperativ/recovery og eventuelle satelittenheter for overvåkning. I tillegg vil kostnader knyttet til tilsyn fra andre avdelinger (for eksempel cardiologisk tilsyn) og anestesi inngå i denne kostnadsgruppen. Der kostnadene til overvåkning i satelitter ikke har vært mulig å skille ut er disse kostnadene tillagt grunnkostnaden på gjeldende avdeling. Tilsvarende vil gjelde kostnader til postoperativ virksomhet ved medisinsk hjerteovervåkning, lungeovervåkning, intermediærposter, hjertekirurgisk oppvåkning, barne og nyfødtintensiv og intensivbehandling av brannskadde. Kostnader til medikamenter er trukket ut og tillagt kostnadsgruppe medikamenter. Andel felleskostnader til intensivavdeling er lagt til før kostnadene fordeles til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter fordelingsnøkkel intensiv, som ble laget i 2001 på data fra Regionsykehuset i Trondheim (St.Olavs Hospital HF) og Haukeland sykehus (Haukeland universitetssjukehus) fra Røntgenkostnader Det er røntgenkostnader knyttet til DRG-opphold som skal beregnes under denne kostnadsgruppen. Her inngår radiologitid ved stenting, kostnader til laserbehandling hvis ført på røntgen, anestesi til smertefulle undersøkelser eller sedering av barn for undersøkelser samt 16

19 kostnader til kontrastvæske. Resterende medikamenter skal trekkes ut og tillegges kostnadsgruppen medikamenter. Kostnader knyttet til nukleærlaboratoriet skal inkluderes. Andel av felleskostnader til røntgenavdeling er lagt til før kostnadene fordeles mellom polikliniske og inneliggende pasienter og videre til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter fordelingsnøkkel for røntgen, som ble beregnet i på bakgrunn av datamateriale fra RiTø (UNN) fra Laboratoriekostnader I denne kostnadsgruppen skal alle kostnader for laboratorietjenester til DRG-opphold, dvs. klinisk kjemisk, mikrobiologen, patologi, sentrallaboratoriet, endokrinologi med mer, inkluderes med unntak av kostnader tilknyttet nukleærlaboratoriet. Nukleærlaboratorie (takstgruppe 708 i RTV-takstheftet) er ikke definert som laboratorievirksomhet. Siden dette er en virksomhet som er mer beslektet med radiologi er kostnader til dette trukket ut og tillagt kostnadsgruppe røntgen. Laboratoriekostnader knyttet til polikliniske pasienter og eksterne leveranser er trukket ut ved å bruke antall analyser ved laboratoriet som en fordelingsnøkkel. Andel felleskostnader til laboratoriavdelingene er lagt til før kostnadene fordeles mellom polikliniske og inneliggende pasienter og videre til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter fordelingsnøkkel laboratorie. Fordelingsnøkkelen ble laget i 1988 og er basert på et datamateriale fra USA. 6 Medikamentkostnader Medikamentkostnader til DRG-opphold fra alle avdelinger på sykehuset identifiseres gjennom art 400 i artskontoplanen. Det korrigeres for kontrastvæske (til kostnadsgruppe røntgen), cytostatika (til kostnadsgruppe cytostatika), infusjonsvæske, skyllevæske, desinfeksjonsmidler (til grunnkostnaden), medisinske gasser (til grunnkostnaden, siden det er vanskelig å fordele kostnadene etter det prinsipp om at kostnadene bør henføres der de oppstår/brukes), blod og plasma (til felleskostnadssted blodbanken), kostnader for dialysemedikamenter (til kostnadsgruppe dialyse) og medikamenter til poliklinikk. Det tildeles ikke felleskostnader til kostnadsgruppe medikamenter før kostnadene fordeles til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter fordelingsnøkkel medikamenter. Fordelingsnøkkelen ble laget i 2001, basert på aktivitetsdata fra SINTEF Unimed (SINTEF Helse) fra Dialyse Dialysekostnader består av kostnader for rutinemessig dialyse som er kostnadsført på egen dialysepost/-seksjon. Med rutinemessig dialyse menes dagbehandling dialyse der oppholdene blir gruppert til DRG 317. Kostnader for dialyse for andre opphold enn de som grupperes til DRG 317 inngår ikke (f.eks. dialyse på pasienter som er innlagt med nyresvikt i DRG 316). Kostnader for dialysemedikamenter og blod, samt personellkostnader (lege og sykepleier) for behandling av dialysepasienter (kun opphold i DRG 317) er inkludert. Andel felleskostnader er tildelt før kostnader til dialyse fordeles til det enkelte sykehusopphold i DRG

20 8 Cytostatikakostnader Kostnader til cytostatika inkluderer kun kostnader tilknyttet cellegiftkurer som pasienten mottar for planlagt dagbehandling av pasienter som grupperes til DRG 410. Opphold i DRG 410 inkluderer også eventuelle poliklinisk cytostatikabehandlinger som er DRG-gruppert til DRG 410A-C. Kostnader for cytostatika gitt til innlagte pasienter som ikke DRG-grupperes til DRG 410, inngår ikke. Med cytostatika menes alle medikamenter med ATC-kodene L.01 aa-xx. Remicade skal ikke inngå i denne kostnadsgruppen. Det fordeles ikke andel felleskostnader til denne kostnadsgruppen. Grunn- og pleiekostnader for administrasjon av cytostatika tillegges den avdeling der cytostatikabehandlingen er utført, dvs på den avdeling oppholdene i DRG 410 er registrert i pasientdataene. Grunn- og pleiekostnadene vil så bli fordelt til DRG etter tilsvarende metode som for alle andre DRG-opphold. 9 Pacemaker kostnader Pacemakerkostnaden er ikke kostnadsberegnet ved det enkelte sykehus. Her har sykehusene oppgitt hvilken pris de har betalt for nye pacemakere samt oppgitt antall nye pacemakere som er satt inn. Denne kostnaden tillegges de berørte DRG-er som et direkte kostnadspåslag. Det betyr at DRG 115 og 116 er tillagt et direkte kostnadspåslag per sykehusopphold som er identisk med oppgitt stykkpris pr pacemaker hos det enkelte sykehus. Hjertestartere (ICD-er) er ikke inkludert, siden disse får en tilleggsfinansiering gjennom sideutbetaling til høykostnadsmedisin. Når det gjelder DRG 118, som også har slik aktivitet registrert, er det derimot benyttet kostnadsvekt fra Sverige. Årsaken til det er at det manglet data i denne DRG-en da operasjonsnøkkelen ble utarbeidet i 1997 og revidert i Det fordeles ikke andel felleskostnader til denne kostnadsgruppen. 9 Strålebehandling innlagte pasienter Kostnader til strålebehandling av innlagte pasienter er beregnet og skilt ut som egen kostnadsgruppe. Kostnader til polikliniske pasienter er beregnet og trukket ut. Fordelingsnøkkelen er beregnet med bakgrunn i data fra Det norske Radiumhospital HF fra Grunnkostnader Grunnkostnaden er driftskostnader pr sengeavdeling, evt. dagkirurgiske poster, på tilsvarende nivå som pasientdataene. I praksis vil dette være kostnader som gjenstår når de andre kostnadene er beregnet. Dersom sykehuset har desentralisert skrivetjenesten vil kostnadene til skrivetjenestene inngå i grunnkostnaden. Tilsvarende gjelder for sosionomtjenesten, ergo- og fysioterapitjenesten. Siden fordelingsnøkkelen for fordeling av intensivkostnader ikke tar høyde for medisinsk hjerteovervåkning, lungeovervåkning på lungemedisinsk avdeling og andre overvåkningsposter (intermediær poster) i tilknytning til sengeavdelinger og hjertekirurgisk overvåkning vil disse inngå i grunnkostnaden. Det samme er tilfelle for ulike satellitt postoperative oppvåkningsenheter. Kostnader knyttet til medisinske gasser, infusjons- og skyllevæsker, tolketjeneste og politivakt, vil også inngå som en del av grunnkostnaden. Grunnkostnaden får tillagt sin andel av felleskostnader før kostnadene fordeles til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter liggetid. 11 Felleskostnader Felleskostnader representerer kostnader knyttet til ulike støttetjenester ved sykehuset. Hensikten med denne grupperingen er å henføre kostnadene til det stedet de faktisk oppstår og å gruppere kostnadene på en slik måte, at vi har muligheten til å fordele kostnadene videre ned til kostnad per opphold per DRG. 18

21 I trinn 5 fordeles de ulike kostnadsgruppene til DRG ved hjelp av fordelingsnøkler. Fordelingsnøklene er beregnet spesielt for hver kostnadsgruppe og viser den relative ressursbruken pr. opphold mellom DRG-ene. En DRG med verdi 2 på fordelingsnøkkelen krever dobbelt så mye ressurser pr sykehusopphold som en DRG med verdi lik 1. Ved å koble fordelingsnøkler og DRG-grupperte pasientdata fra sykehuset som beregningen foretas ved, er det mulig å beregne gjennomsnittskostnader pr sykehusopphold pr DRG. Etter at top-down metoden har beregnet gjennomsnittskostnader pr sykehusopphold pr DRG ved det enkelte sykehus, blir de sykehusvise beregningene slått sammen for å beregne et nytt sett med empiriske kostnadsvekter. Det presiseres at det i årets kostnadsvektarbeid er benyttet en medianverdi 4 i stedet for gjennomsnittsverdi for å finne kostnad pr opphold pr DRG ved de 21 samarbeidssykehusene. Kostnadsvektene beregnes så som et forhold mellom medianverdi pr DRG og gjennomsnittet for alle medianverdier. 2.2 Metodemessige krav til datamaterialet I hver DRG er det statistisk fastsatt en øvre liggetidsgrense for hva som defineres som et normalopphold. Denne grensen kalles trimpunkt og liggedager utover trimpunkt er definert som langtidsliggedager. Det har blitt beregnet nye trimpunkt basert på datagrunnlaget for 2004 fra samarbeidssykehusene. Kostnader knyttet til langtidsliggedager skal ikke inngå i basis for beregning av kostnadsvektene. Det er derfor nødvendig å beregne disse kostnadene for så å trekke dem fra grunn- og pleiekostnadene. Når grunn- og pleiekostnader fordeles til DRG etter liggetid holdes altså alle langtidsliggedager utenfor. Liggedager til og med trimpunkt er inkludert for alle sykehusopphold som har langtidsopphold og disse liggedagene defineres som antall normalliggedager. Det kan være vanskelig å identifisere årsaker til at pasienter har liggetider utover trimpunktet. Noe skyldes medisinske forhold, mens noe er bestemt av andre forhold. Det er imidlertid grunn til å anta at en stor del av langtidsoppholdene i mindre grad belaster de medisinske servicetjenestene. Det er derfor naturlig å anslå langtidskostnaden ut fra grunn- og pleiekostnader pr døgn. Samtidig er det grunn til å anta at det vil være ulike kostnader for denne typen pasienter ved ulike avdelinger i sykehus og mellom sykehus. For å ta hensyn til dette beregnes derfor langtidskostnaden avdelingsvis for hvert enkelt sykehus. I den sykehusvise sammenslåingen av kostnader pr sykehusopphold pr DRG stilles det krav om at det enkelte sykehus minimum skal ha registrert 5 sykehusopphold i hver enkelt DRG. Alle DRGer med færre enn 5 sykehusopphold blir ekskludert fra datamaterialet. For å beregne kostnad pr opphold pr DRG for alle sykehus, benyttes medianverdien i datamaterialet i stedet for et gjennomsnitt. Median er det tallet der halvparten av observasjonene er mindre og halvparten av observasjonene er større i en ordnet rekkefølge. Hvis antall observasjoner er et oddetall så er median den midterste observasjonen. Hvis antall observasjoner er et partall er median et gjennomsnitt av de to midterste observasjonene. Tidligere har SINTEF Helse PaFi i kostnadsvektarbeidet satt som seleksjonskrav at kostnaden pr sykehusopphold skal ligge innenfor et 95 prosent tosidig konfidensintervall for så å regne et gjennomsnitt. I årets revidering av kostnadsvektene velger vi imidlertid å benytte median verdien da dette målet er mer robust i forhold til ekstremverdier enn hva et gjennomsnittstall er. 4 Se avsnitt 2.2 for nærmere forklaring av median verdi. 19

22 2.3 Kriterier for utvelgelse av sykehus og helseforetak For å sikre en tilstrekkelig god kvalitet på de nye kostnadsvektene har SINTEF Helse PaFi i utvelgelsen av sykehus til dette prosjektet lagt ulike kriterier til grunn og disse er som følger: Alle RHF bør være representert for å ivareta eventuelle geografiske variasjoner i både pasientbehandling og kostnadsforhold. Alle region-/ universitetssykehus bør være med, samt et representativt utvalg av mellomstore sykehus og lokalsykehus, slik at alle sykehustyper er representert. Spesialsykehus som dekker store pasientgrupper bør også være representert Kostnadsvektene skal reflektere det gjennomsnittlige kostnadsnivå ved norske sykehus. Kostnadsvektene bør derfor bygge på data fra et representativt utvalg sykehus som har et kostnadsnivå som reflekterer dette. Dette betyr ikke at alle sykehusene bør ha et kostnadsnivå som ligger nært gjennomsnittet av norske sykehus, men at sykehus med svært avvikende kostnadsnivå holdes utenfor. Forskjeller i kostnadsnivå i sykehusene er ikke et problem i forbindelse med beregning av kostnadsvekter dersom forskjellene er generelle. Dette blir problematisk dersom det er enkelte DRG-er eller enkelte spesialiteter som har et avvikende kostnadsnivå. Dette er det vanskelig å si noe om på forhånd, og det er derfor nødvendig å ha flere enn ett sykehus med i utvalget. Et generelt krav til sykehusene som skal inngå i utvalget bør være at det ikke er avvikende klinisk praksis i forhold til gjennomsnittspraksisen. Dette finnes det ikke eksakte og gode data for, men liggetider, forbruksrater og relativt omfang av poliklinisk- og annen dagbehandling sier noe om klinisk praksis. Revideringen av kostnadsvektene skal gjelde alle DRG-er. Derfor kreves det et pasientutvalg ved de aktuelle sykehusene der flest mulig DRG-er er representert Det skal legges vekt på at sykehusene har en normal driftssituasjon i det aktuelle året datamaterialet skal hentes fra. Med normal driftssituasjon menes for eksempel at det ikke skal være større omorganiseringer eller større byggearbeider i løpet av driftsåret. Sykehus som nettopp har eller er midt inne i utskifting av pasientadministrative systemer, økonomistyringseller regnskapssystemer bør ikke være med. Det bør tillegges vekt at sykehusene har deltatt i slike prosjekt før. I beregningen av kostnadsvekter skal ikke de utvalgte sykehusene bare levere rutinemessige data, men også tilrettelegge sykehusets regnskapsdata på den form som kostnadsarbeidet krever. Dette betyr at det for hvert enkelt samarbeidssykehus vil være behov for å utføre beregninger og analyser, for å få enhetlige og standardiserte regnskapsdata. I tillegg til det tilretteleggingsarbeidet samarbeidssykehusene må gjøre med regnskapsdataene, krever arbeidet at sykehusene også medvirker til en tilrettelegging av sine egne innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR). Dette må gjøres for å kvalitetssikre at pasientdataene rent nivåmessig samsvarer med de kostnadsdata som er tilrettelagt, dvs. at det er de korrekte pasienter som inngår i kostnadsberegningen. 2.4 Utvalg Ut fra kriteriene som er gitt i avsnitt 2.3 er det i tabell 2.2 gitt en oversikt over de sykehus som har deltatt i revideringen av kostnadsvektene med grunnlag i regnskapsdata for

23 Tabell 2.2 Oversikt over samarbeidssykehusene Regionale helseforetak Sykehus Helse Nord RHF Universitetssykehuset Nord Norge HF, Nordlandssykehuset HF avd. Bodø Helse Midt-Norge RHF St.Olavs Hospital HF, Helse Nord- Trøndelag HF, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Molde sjukehus, Kristiansund sykehus Helse Vest RHF Voss sjukehus, Kysthospitalet i Hagevik, Haukeland Universitetssjukehus, Haugesund sjukehus, Stord sjukehus, Odda sjukehus, Stavanger Universitetssjukehus Helse Sør RHF Sykehuset i Vestfold HF, Rikshospitalet HF, Det norske Radiumhospitalet HF Helse Øst RHF Sykehuset Østfold HF, Aker universitetssykehus HF, Ullevål universitetssykehus HF 21

24

25 3 Datagrunnlag 3.1 Kvalitetssikring av datamaterialet Samarbeidssykehusene har tilrettelagt kostnadsgrunnlaget og beregnet aktivitetsbestemte kostnadsgrupper i henhold til beskrevet metode og spesifikasjonen fra SINTEF Helse PaFi av 20. desember Tilretteleggingen har skjedd i nært samarbeid med prosjektgruppen ved SINTEF Helse PaFi og ulike kontroller har vært foretatt underveis for å avdekke feil og misforståelser. Kontrollene har først og fremst vært knyttet opp mot: sammenligning av andel fordelte felleskostnader per avdeling sammenligning av kostnadsandeler per kostnadsgruppe kostnader sett i forhold til aktivitet ved de ulike kostnadsgruppene. 3.2 Presentasjon av kostnadsgrunnlaget I trinn 1 identifiseres som tidligere nevnt de kostnader som skal inngå i kostnadsvektberegningen. I henhold til metodebeskrivelsen i kapittel 2 og de data som samarbeidssykehusene har tilrettelagt til dette arbeidet, vises det i tabell en oversikt over de totale driftskostnader knyttet til DRG-aktivitet for regionsykehus, mellomstore sykehus, lokalsykehus og spesialsykehus. Det norske Radiumhospitalet HF er presentert sammen med regionsykehusene og Kysthospitalet i Hagevik er presentert sammen med lokalsykehusene. Tabellene viser også hvordan driftskostnadene fordeler seg mellom direkte kostnader og felleskostnader. Tabell 3.1 Sykehus Sum driftskostnader DRG - aktivitet ved regionsykehusene. Andel direkte kostnader og felleskostnader i prosent. Kostnadsdata for 2004 i 1000 kroner. Sum driftskostnader DRG-aktivitet Andel direkte kostnader. Prosent Andel felleskostnader. Prosent Rikshospitalet HF ,8 26,2 Ullevål Univ.sykehus HF ,2 20,8 Haukeland Univ.sykehus ,6 17,4 St. Olavs Hospital HF ,4 22,6 Univ.sykeh. Nord-Norge HF ,9 23,1 Det norske Radiumhosp. HF ,7 21,3 Gjennomsnitt 78,1 21,9 23

26 Tabell 3.2 Sykehus Sum driftskostnader DRG - aktivitet ved mellomstore sykehus. Andel direkte kostnader og felleskostnader i prosent. Kostnadsdata for 2004 i 1000 kroner. Sum driftskostnader DRG-aktivitet Andel direkte kostnader. Prosent Andel felleskostnader. Prosent Stavanger ,0 23,0 Universitetssjukehus Nordlandssykehuset HF ,2 22,8 Aker universitetssykehus HF ,8 26,2 Haugesund sjukehus ,1 29,9 Helse Nord-Trøndelag HF ,9 26,1 Sykehuset Østfold HF ,7 25,3 Sykehuset Vestfold HF ,2 15,8 Ålesund sjukehus ,8 20,2 Molde sjukehus ,3 26,7 Gjennomsnitt 76,0 24,0 Tabell 3.3 Sykehus Sum driftskostnader DRG - aktivitet ved lokalsykehus. Andel direkte kostnader og felleskostnader i prosent. Kostnadsdata for 2004 i 1000 kroner. Sum driftskostnader DRG-aktivitet Andel direkte kostnader. Prosent Andel felleskostnader. Prosent Stord sjukehus ,9 31,1 Odda sjukehus ,0 34,0 Volda sjukehus ,0 23,0 Voss sjukehus ,8 26,2 Kristiansund sykehus ,5 26,5 Kysthospitalet i Hagevik ,1 20,9 Gjennomsnitt 73,1 26,9 For regionsykehusene ser vi at andelen felleskostnader varierer mellom 17,4 prosent og 23,1 prosent. For de mellomstore sykehusene ser vi at andelen felleskostnader varierer mellom 15,8 prosent og 29,9 prosent og for lokale sykehus ser vi at andelen felleskostnader varierer mellom 20,9 prosent og 34 prosent. Gjennomsnittet viser at andelen felleskostnader avtar med størrelsen på sykehuset. Variasjoner mellom sykehus i andel felleskostnader er naturlig og kan delvis forklares med ulik organisering. Hvilke kostnader man definerer som faste og variable er ikke gitt. Hos noen av samarbeidssykehusene kan deler av felleskostnadene være inkludert i noen av de andre kostnadsgruppene. I tabell 3.4 presenteres prosentvis gjennomsnittlig størrelse på kostnadsgruppene ved samarbeidssykehusene. Alle sykehus teller likt i beregningen av gjennomsnittsverdier. 24

27 Tabell 3.4 Prosentvis fordeling av kostnadsgrupper ved samarbeidssykehusene. Gjennomsnitts-, maksimums og minimumsverdier. Data fra 2004 Kostnadstype Prosent av totale kostnader Gjennomsnitt Maksimum Minimum Grunnkostnad 53,2 58,1 42,4 Direkte pleiekostnad 10,8 13,2 6,0 Operasjonskostnad 16,6 28,0 13,4 Intensivkostnad 6,8 14,1 3,8 Laboratoriekostnad 3,6 7,9 1,5 Røntgenkostnad 3,4 6,0 2,2 Medisinkostnad 3,3 6,2 1,7 Dialyse 0,9 1,9 0,3 Cytostatika 1,0 6,0 0,0 Strålebehandlingskostnad 0,3 4,1 0,1 Pacemakerkostnad 0,3 0,6 0,2 Tabellen viser at grunnkostnaden er den største kostnadsgruppen og utgjør i gjennomsnitt 53,2 prosent av kostnadene. Operasjonskostnad utgjør 16,6 prosent, men kostnadene varierer fra 13,4 prosent til 28 prosent ved samarbeidssykehusene. Kostnader til direkte pleie utgjør 10,8 prosent og sammen med grunnkostnaden utgjør disse to kostnadsgruppene 64 prosent av de totale driftskostnadene knyttet til DRG aktivitet. Pacemakerkostnad, strålebehandlings- og dialysekostnader er små kostnadsgrupper som ikke er representert ved alle sykehus. Derfor kan gjennomsnittsverdiene se litt lavere ut enn de reelle prosentandelene hos de samarbeidssykehusene som har oppgitt nevnte kostnadsgrupper. Det er relativt store forskjeller på maksimums- og minimumsverdiene når man ser på de ulike kostnadsgruppene. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er ulik praksis eller store produktivitetsforskjeller mellom sykehusene. Det er først når kostnadsgruppene sees i sammenheng med aktiviteten ved sykehuset at det er mulig å snakke om reelle kostnadsforskjeller mellom sykehus. I forhold til forrige revidering av kostnadsvektene som ble beregnet med data fra 18 samarbeidssykehus med bakgrunn i pasient- og regnskapsdata fra 2002, ser vi i tabell 3.5 at de ulike kostnadsgruppene som andel av totalkostnaden ikke har endret seg mye fra 2002 til

28 Tabell 3.5 Kostnadsgruppe Sammenligning av andel kostnad per kostnadsgruppe i kostnadsgrunnlaget ved beregning av kostnadsvekter til norsk versjon av DRG-systemet basert på data fra 2002 og Prosent. Kostnadsandel per kostnadsgruppe 2004 data. Prosent Kostnadsandel per kostnadsgruppe 2002 data. Prosent Grunnkostnad Direkte pleiekostnad Operasjonskostnad Intensivkostnad 7 5 Laboratoriekostnad 4 4 Røntgenkostnad 3 4 Medikamentkostnad 3 4 Dialysekostnader 1 1 Cytostatika kostnader 1 1 Strålekostnad Pacemakerkostnader Sum Fra kostnadsgrupper til kostnadsvekter I samarbeid med sykehusene er det som tidligere nevnt beregnet et kronebeløp pr kostnadsgruppe pr sykehus. For å kunne beregne gjennomsnittskostnader pr sykehusopphold pr DRG ved hvert enkelt sykehus må kostnadene kobles til DRG via pasientdata. Her må følgende tre beregninger gjøres: 1. Fordele grunn- og pleiekostnader til det enkelte sykehusopphold pr DRG etter liggetid (grunnkostnader) og andel pleietimer pr døgn og liggetid (pleiekostnader) 2. Fordele de andre kostnadsgruppene (operasjonskostnader, intensivkostnader etc.) til det enkelte sykehusopphold pr DRG ved bruk av fordelingsnøkler 3. Foreta en direkte fordeling av pacemaker kostnaden til DRG 115 og 116 Det beregnes så en gjennomsnittlig kostnad pr opphold pr DRG ved det enkelte sykehus. For å fordele de ulike kostnadene til den enkelte DRG må kostnadene kobles med pasientdata. Pasientdata som benyttes i denne kostnadsvektsrevisjon er pasientdata for 2004 som samarbeidssykehusene har rapportert til Norsk Pasientregister (NPR). Tilpasning av pasientdata slik at de stemmer overens med kostnadsdata både nivåmessig og med korrekt antall pasientopphold er foretatt i samarbeid med det enkelte sykehus. Metoden for å beregne og ekskludere langtidskostnader tar utgangspunkt i registrerte liggedøgn pr avdeling ved det enkelte sykehus. For hver avdeling beregnes totalt antall liggedøgn. Videre beregnes det en grunn- og pleiekostnad pr liggedøgn. Til det enkelte DRG-grupperte sykehusopphold kobles det på et trimpunkt som er beregnet pr DRG. Liggedøgn utover trimpunkt kan da isoleres og tallfestes. Langtidskostnad for hver avdeling beregnes som antall langtidsliggedøgn multiplisert med grunnog pleiekostnad pr liggedøgn. Når langtidskostnaden er beregnet og trukket fra sitter man igjen med de grunn- og pleiekostnader som fordeles til det enkelte sykehusopphold pr DRG. Dette gjøres ved å multiplisere antall normalliggedager pr DRG med grunn- og pleiekostnader pr. normalliggedag. Deretter beregnes grunn- og pleiekostnader pr DRG ved å dividere på antall opphold pr DRG. 5 Andel strålekostnad lå i underkant av 0,5 prosent både i 2002 og 2004 for de sykehus som har beregnet dette. 6 Andel pacemakerkostnad lå på i underkant av 0,5 prosent både i 2002 og 2004 for de sykehus som har beregnet dette. 26

29 Resterende kostnader (operasjon, intensiv, laboratorie, røntgen etc.) fordeles etter fordelingsnøkler til sykehusopphold i hver DRG. I og med at faktisk ressursbruk for hvert enkelt sykehusopphold ikke registreres rutinemessig, blir det benyttet standardiserte fordelingsnøkler for å fordele kostnader videre til det enkelte sykehusopphold i hver DRG. Hver kostnadsgruppe har sin egen fordelingsnøkkel for fordeling av kostnad til DRG. Sammenholdt med antall sykehusopphold i den enkelte DRG kan den også benyttes som et aktivitetsmål i benchmarkingsammenheng (se for eksempel Pedersen 2004). En oversikt over de fordelingsnøkler vi har benyttet i dette arbeidet er gitt i vedlegg 3. For å illustrere hvordan fordelingsnøklene benyttes til å fordele den enkelte kostnadsgruppe til det enkelte sykehusopphold (SHO) pr DRG vises det i tabell 3.6 tall for tilfeldig utvalgte DRG-er fra St. Olavs Hospital HF for Verdien av fordelingsnøkkelen pr DRG multiplisert med antall sykehusopphold i hver enkelt DRG gir oss antall kostnadsgruppepoeng pr DRG. Deretter beregnes kostnader pr kostnadsgruppepoeng og kostnadene fordeles til DRG etter antall poeng. Kostnad pr opphold pr DRG for den enkelte kostnadsgruppe framkommer ved å dele på antall opphold. Når en summerer over alle DRG-er fremkommer totale kostnader pr DRG. Tabell 3.6 Beregning av gjennomsnittlig kostnad pr sykehusopphold pr DRG for utvalgte DRG-er. Kostnadstallene er hentet fra regnskapsleveransen til St.Olavs Hospital HF for Tall i kroner. Kostnadsgruppe DRG 19 Kr pr SHO DRG 116 Kr pr SHO DRG 224 Kr pr SHO DRG 317 Kr pr SHO DRG 410 A Kr pr SHO Grunnkostnad Pleiekostnad Operasjonskostnad Intensivkostnad Laboratoriekostnad Røntgenkostnad Medikamentkostnad Dialysekostnad Cytostatikakostnad Pacemakerkostnad Strålekostnad Kostn.pr opph.pr DRG For å illustre hvordan kostnader pr kostnadsgruppepoeng varierer mellom sykehusene gis det i tabell 3.7 en oversikt over gjennomsnittskostnader samt maksimums- og minimumsverdier ved de 21 samarbeidssykehusene. Alle sykehus teller likt i gjennomsnittsberegningen. 27