Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste"

Transkript

1 Rapport IS 1866 Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste Samdata analyse ISBN:

2 Heftets tittel: Enhetskostnad og enhetsrefusjon i somatisk spesialisthelsetjeneste Utgitt: April 2011 Bestillingsnummer: IS-1866 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Forfatter: Marit Pedersen Grafisk design: Andvord Grafisk AS

3 Forord Beregninger av kostnad per DRG poeng i somatisk spesialisthelsetjeneste har vist at enhetskostnaden er høyere enn refusjonssatsen i ISF. Formålet med denne analysen er todelt. For det første vil faktorer som bidrar til avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon utredes. Det andre formålet er å diskutere andel aktivitetsbasert finansiering i somatisk sektor. 1

4 2

5 Innhold Forord Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Bakgrunn Om Enhetsrefusjonen Problemstilling 8 2. Metode og datamateriale Resultater Rammeendringer som øker kostnadsnivået Refusjonssatsen i Referanser 21 3

6 4

7 Sammendrag I 2009 er enhetsrefusjonen i ISF kroner per DRG poeng. For samme år er beregnet enhetskostkostnad i SAMDATA drøyt kroner. Gjennomgang av endringer i finansieringen fra HOD til RHF for perioden fra 2004 til 2009 viser en akkumulert rammestyrking på nær 10 mrd kroner hvor rammestyrkingene ikke fordeles mellom basisramme og ISF. Sammenholdt med ISF aktivitet reflekterer dette at enhetskostnaden i somatisk sektor har økt med om lag kroner mer enn refusjonssatsen i ISF gjennom perioden. Nedenfor gis en oppsummering av hvordan merveksten i kostnadsnivået på om lag kroner framkommer i løpet av årene : Generelle rammestyrkinger og omlegging av regionsykehustilskudd øker kostnadsnivået med kroner : Økte pensjonskostnader og omstillingsmidler øker kostnadsnivået med kroner : Tilskudd til dekning av økte pensjonskostnader øker kostnadsnivået med kroner per DRG poeng : Rammen styrkes med Magnussen midler, generell styrking og tilskudd til pensjonskostnader. Dette tilsvarer økt kostnadsnivå på kroner. Styrking av basisrammen, uten en tilsvarende styrking av ISF budsjettet fører til at andelen av kostnader som finansieres gjennom ISF blir redusert. Beregningene viser at andelen kostnader finansiert gjennom ISF i 2009 er nærmere 35 prosent, gitt refusjonsbeløpet på kroner per DRG poeng. Bakgrunnen for at refusjonsandelen beregnes til å være lavere enn 40 prosent, er vekst i det generelle kostnadsnivået på grunn av pensjonskostnader og øvrige rammestyrkinger. Det økte kostnadsnivået er imidlertid finansiert gjennom styrking av basisrammen. 5

8 6

9 1. Bakgrunn og problemstilling Enhetskostnad og enhetsrefusjon 1.1 Bakgrunn I 2009 er enhetsrefusjonen i Innsatsstyrt Finansiering (ISF) av somatisk spesialisthelsetjeneste kroner (Helsedirektoratet, 2008). Intuitivt tilsier dette at gjennomsnittskostnaden for pasientbehandling tilsvarende ett DRG poeng bør være på tilsvarende nivå, gitt ingen underskudd eller overskudd i pasientbehandlingen. Beregning av gjennomsnittlig kostnad per DRG poeng i SAMDATA, basert på et materiale fra alle helseforetak i landet, gir for 2009 en enhetskostnad på kroner (Helsedirektoratet, 2010a). Dette tilsvarer et avvik på drøyt kroner mellom enhetsrefusjonen i ISF og beregnet enhetskostnad. Et utvalg av somatiske sykehus, 15 institusjoner som representerer 10 helseforetak, tilrettelegger regnskapsinformasjon som grunnlag for Helsedirektoratets beregning av kostnadsvekter til ISF. Basert på dette utvalget beregnes en empirisk kostnad per DRG poeng på om lag kroner i 2009 (Helsedirektoratet, 2010b). Kostnader for langtidsliggedøgn, eller utskrivingsklare pasienter, inngår i den empiriske enhetskostnaden. Enhetsrefusjonen dekker ikke kostnader for langtidsliggedøgn (Kalseth, 2001c). Kostnader for langtidsliggedøgn estimeres til i underkant av 750 kroner per DRG poeng i Korrigert for kostnader til langtidsliggedøgn er empirisk enhetskostnad fra SAMDATA beregningen kroner per DRG poeng, eller om lag kroner høyere enn enhetsrefusjonen. Kalseth (2001a) analyserer utvikling i enhetsrefusjon og enhetskostnad fra 1999 til Denne analysen fokuser på betydning av kostnadsdekning fra aktivitetsbasert finansiering ved poliklinikkene. Resultatene fra Kalseth (2001a) tilsier, basert på driftsåret 2000, følgende: (i) Forutsatt at aktivitetsbaserte inntekter ved poliklinikkene dekker kostnadene, overstiger kostnad per DRG poeng enhetsrefusjonen med drøyt kroner. Dette tilsvarer fire prosent. (ii) Forutsatt at aktivitetsbaserte inntekter dekker 75 prosent av kostnadene, er det et marginalt avvik på 0,5 prosent mellom enhetsrefusjon og enhetskostnad. Enhetsrefusjonen overstiger enhetskostnaden med 130 kroner. (iii) Forutsatt at aktivitetsbaserte inntekter ved poliklinikkene dekker 50 prosent av kostnadene, overstiger enhetsrefusjonen enhetskostnaden med om lag kroner, eller nær 11 prosent. Ved beregning av kostnad per DRG poeng i SAMDATA for perioden fra 2005 til 2009 legges det til grunn en kostnadsdekning på 50 prosent ved poliklinikkene 2. Dette betyr at fra 2000 til 2009 så har forholdet mellom enhetsrefusjon og enhetskostnad endret 1 Gjennomgang av pasientdata for 2009 gir liggedøgn over trimpunkt. Kombinert med en beregnet vekt på 0,09 per langtidsliggedøgn (Kalseth og Pedersen, 2010) og en enhetsrefusjon på kroner gir dette en samlet kostnads på nær 850 mill kr. Dette tilsvarer nær 750 kromer per DRG poeng. 2 For driftsårene 2008 og 2009 gjelder denne forutsetningen kun poliklinisk radiologi og laboratorievirksomhet, da øvrige polikliniske konsultasjoner er overført til ISF. 7

10 seg fra et positivt avvik på kroner (+ 11 prosent 3 ) til et negativt avvik på om lag kroner ( 13 prosent). 1.2 Om Enhetsrefusjonen Enhetsrefusjonen ble ved innføringen av ISF i 1997 beregnet, på grunnlag av empiriske enhetskostnader, til kroner per DRG poeng (Kalseth, 2001b). I årene etter innføringen av ISF har enhetsrefusjonen årlig blitt justert i forbindelse med budsjettfastsettelse. For 2009 er nivået på enhetsrefusjonen fastsatt til kroner per DRG poeng. De viktigste momentene ved årlig justering av enhetsrefusjonen er: (i) (ii) Årlig prisvekst. Kalibrering i forhold til endret kodepraksis, og endring i grupperingslogikk og prisregler. Endret kodepraksis har i prinsippet dreid seg om at registrering av antatt lik aktivitet i år t og år t+1 har gitt flere DRG poeng i år t+1. Dette har budsjettmessig blitt håndtert ved at enhetsrefusjonen har blitt kalibrert ned i samsvar med ikke reell endring i DRG poeng. I de tilfeller hvor ny grupperingslogikk, eller nye prisregler, har gitt en økning i samlet antall DRG poeng, så har enhetsrefusjonen blitt kalibrert tilsvarende ned. Økning/reduksjon i antall DRG poeng på grunn av endret kodepraksis, ny grupperingslogikk eller prisregler har, alt annet likt, gitt en tilsvarende reduksjon/økning i empirisk kostnad per DRG poeng. 1.3 Problemstilling Helsedirektoratet mottar spørsmål fra sektoren og andre interesserte om hvorfor det er avvik mellom enhetsrefusjonen i ISF og beregnet enhetskostnad. Formålet med denne analysen er for det første å utrede faktorer som kan bidra til å belyse dette avviket. Det andre formålet med denne analysen er å diskutere andelen aktivitetsbasert finansiering i ISF. Det første formålet med denne analysen er å belyse faktorer som kan ligge bak den observerte utviklingen i forholdet mellom enhetsrefusjon og enhetskostnad. Det tas utgangspunkt i at spesialisthelsetjenesten gjennom årene fra 2004 til har fått rammestyrkinger som ikke reflekteres som en tilsvarende styrking av enhetsrefusjonen. Et nærliggende eksempel er tilskudd til dekning av økte pensjonskostnader årene 2007, 2008 og Dette er et eksempel på en rammestyrking til dekning av økte kostnader, og dermed også økte kostnader per DRG poeng, som ikke reflekteres gjennom en tilsvarende styrking av enhetsrefusjonen. Med andre ord tas det utgangspunkt i at kostnadsnivået i spesialisthelsetjenesten gjennom flere år har økt mer enn enhetsrefusjonen i ISF. Denne analysen vil estimere effekten per DRG poeng av nevnte typer rammestyrkinger. Effekten vil være akkumulert vekst i enhetskostnad som resulterer i økende avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon 5. 3 Basert på en enhetsrefusjon på kroner i Analysen baseres på perioden fra 2004 til 2009 fordi Helsedirektoratet har tilgang til informasjon om aktuelle rammestyrkinger i denne perioden. Det betyr at det kan være tilsvarende rammestyrkinger for perioden fra 2001 til 2002 som ikke fanges opp her. For driftsåret 2003 finner vi ikke aktuelle typer av rammestyrkinger. 5 Rammestyrkinger i år n som videreføres påfølgende år, og ytterligere rammestyrkinger i år n+1, vil føre til at avviket mellom enhetsrefusjon og enhetskostnad øker over tid. Regnskapsmessige underskudd eller overskudd i driften vil påvirke avvik mellom enhetsrefusjon og enhetskostnad i år n. 8

11 Resultatmessige underskudd eller overskudd (merforbruk eller lavere forbruk) i driften påvirker faktisk kostnadsnivå gjeldende driftsår. Et underskudd vil isolert sett bety at kostnadsnivået (og enhetskostnaden) blir høyere enn enhetsrefusjonen. I beregningene vil også effekt av driftsresultat bli synliggjort gjennom perioden fra 2004 til For 2009 har spesialisthelsetjenesten, på nasjonalt nivå, tilnærmet balanse med et lite driftsoverskudd på 0,3 prosent (312 millioner kroner) (BUS, 2010). Det betyr at driftsresultatet i svært liten grad påvirker avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon i Stortinget la til grunn 40 prosent aktivitetsbasert finansiering for somatisk spesialisthelsetjeneste i 2009 (Helsedirektoratet, 2010a). Dette innbar at de regionale helseforetakene fikk finansiert 40 prosent av enhetsrefusjonen på kroner, altså kroner, per registerte DRG poeng. Men hvis kostnadsnivået har økt, reflektert gjennom styrkinger av basisrammen, kan det stilles spørsmål om andelen aktivitetsbasert finansiering i realiteten er lavere enn 40 prosent i Det andre formålet med analysen er dermed å diskutere andel aktivitetsbasert finansiering i somatisk sektor for Alternative forutsetninger om faktisk enhetskostnad i 2009 legges til grunn: i) Enhetskostnad er lik enhetsrefusjon pluss økt kostnadsnivå som følge av rammestyrkinger. ii) Enhetskostnad er lik beregnet kostnad per DRG poeng i SAMDATA. iii) Enhetskostnad er lik beregnet kostnad per DRG poeng i Kostnadsvektsarbeidet 6. 6 Helsedirektoratet beregner årlig kostnadsvekter til ISF. Materialet som ligger til grunn for dette kan brukes til å beregne kostnad per DRG poeng. 9

12 2. Metode og datamateriale Enhetskostnad og enhetsrefusjon Framgangsmåten for å beregne akkumulert effekt på avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon som følge av rammestyrkinger og driftsresultat kan beskrives som fire trinn: i) Identifisere aktuelle typer rammestyrkinger og driftsresultat i perioden fra 2004 til ii) Anslå hvor stor andel av identifiserte rammestyrkinger og årlige driftsresultat som påvirker kostnadsnivået for pasientbehandling i somatisk sektor finansiert gjennom ISF. iii) Akkumulere effekt av rammestyrkinger som videreføres gjennom perioden fra 2004 til iv) Sammenholde rammestyrkinger og årlige driftsresultatet til pasientbehandling finansiert av ISF med aktivitet i form av DRG poeng. De fire punktene beskrives nærmere nedenfor. i) Aktuelle rammestyrkinger (og driftsresultat) fra 2004 (2005) til Identifisering av rammestyrkinger, som ikke korresponderer med styrking av enhetsrefusjonen tar utgangspunkt i budsjettdokumenter som Helsedirektoratet har mottatt fra Helse og Omsorgsdepartementet (HOD). Oversiktene viser realendringer i budsjettene fra HOD til de Regionale Helseforetakene (RHF ene) i perioden fra 2003 til For å identifisere aktuelle typer av rammestyrkinger er følgende prinsipper lagt til grunn: a) Rammestyrkingen relateres til pasientbehandling i somatisk sektor som omfattes av ISF 8. b) Rammestyrkinger som relateres til aktivitetsendringer tas ikke med. Bakgrunnen er at endrede kostnader som følge av endret aktivitet i prinsippet ikke skal påvirke enhetskostnaden 9. Herunder holdes også rammeendringer på bakgrunn av endret enhetsrefusjon i tilknytning til indeksberegninger utenfor. c) Rammestyrkingen videreføres påfølgende år. d) Rammestyrkingen skal være av et visst nivå. Her er det lagt til grunn at den årlige endringen skal være om lag 100 mill kroner. e) Investeringstilskudd holdes utenfor. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt av hvilke rammeendringer som legges til grunn for videre beregninger. Gjennom perioden øker basisrammen med nær 10 mrd kroner uten en tilsvarende styrking av ISF budsjettet. Oversikten er oppsummering av identifiserte rammeendringer i budsjett fra HOD til RHF ene. 7 Vi viser til HOD for nærmere spørsmål om budsjettdokumentene. 8 Ekstra tilskudd/rammestyrkinger som relateres til poliklinikk, herunder også laboratorie og røntgenvirksomhet, tas ikke med. 9 Det kan nevnes at dette kan skje hvis det omfordeles midler for aktivitetsvekst til helseforetak med kostnadsnivå som avviker fra gjennomsnittet. En slik eventuell effekt er ikke søkt identifisert i dette arbeidet. 10

13 Tabell 1: Rammeendringer uten tilsvarende endring av enhetsrefusjon kroner. Løpende priser. Type rammeendring/år Regionssykehustilsudd lagt til basisramme Omlegging av arbeidsgiveravgift Generelle rammestyrkinger Rammekutt Forsert omfordeling Kompensasjon for økte pensjonskostnader Omstillingsmidler Magnussen midler Sum I tillegg vil det aktuelle årets underskudd eller overskudd i driften gi et avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon. Beregningsutvalget for Spesialisthelsetjenesten (BUS) presenterer oversikter over helseforetakenes årsresultat sett i forhold til eiers styringskrav i perioden fra 2005 til 2009 (5). Tabell 2 nedenfor gjengir denne oversikten fra BUS. Tabell 2: Årsresultat i forhold til eiers styringskrav kroner. Løpende priser. Kilde: BUS. År Årsresultat Postive tall viser underskudd og negative tall viser overskudd Eier har tillatt helseforetakene å drive med et visst nivå på underskuddene. Dette innebærer at de regnskapsmessige underskuddene er større enn hva som framkommer av tabell 2. Eiers styringskrav korrigerer for kostnader helseforetakene har, men som det på gjeldene tidspunkt ikke er bevilget finansiering til. Eksempler på dette er økte pensjonskostnader og avskrivingskostnader. I denne analysen velges årsresultat korrigert for eiers styringskrav som resultatmål. ii) Avgrense effekter til ISF finansiert virksomhet Rammeendringer og årsresultat presentert i tabellene 1 og 2 gjelder hele spesialisthelsetjenesten. Vi har ikke informasjon om hvordan rammeendringene og driftsresultatene fordeler seg på spesialisthelsetjenestens ulike tjenesteområder. Dermed vil denne analysen ta utgangspunkt i anslag for hvor mye som kan relateres til pasientbehandling i somatisk sektor som omfattes av ISF. Beregninger fra SAMDATA for 2009 viser at 50 av 92 mrd kroner i driftskostnader for spesialisthelsetjenesten gjelder pasientbehandling i somatisk sektor som DRG grupperes (Helsedirektoratet, 2010c). Dette tilsvarer 54 prosent av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Denne beregningen kan i utgangspunktet begrunne en forutsetning om at 54 prosent av rammeendringer og årsresultat presentert i tabell 1 11

14 og 2 gjelder pasientbehandling som DRG grupperes. Imidlertid gjelder om lag 85 mrd kroner av driftskostnadene på 92 mrd kroner i spesialisthelsetjenesten pasientbehandling. De øvrige 7 mrd kronene gjelder ambulanser, syketransport og RHF administrasjon. Det er nærliggende å anta at rammeendringer og årsresultat presentert i tabellene 1 og 2 er rettet mot pasientbehandling. Av de 85 mrd kronene som i 2009 gjelder pasientbehandling dreier ca 5 mrd kroner seg om kjøp av helsetjenester utenom helseforetak og avtaleinstitusjoner, administrasjon av H resept medikamenter, pasientskadeerstatning og behandlingshjelpemidler. Det er også nærliggende å anta at disse aktivitetene ikke relateres til rammeendringene og årsresultatene det fokuseres på i denne analysen. Dette tilsier at det er relevant å betrakte 50 mrd kroner i driftskostnader for pasientbehandling som DRG grupperes i forhold til totale behandlingskostnader i helseforetakene på om lag 80 mrd kroner. På bakgrunn av disse resonnementene kan det antas at drøyt 62 prosent av rammeendringene og årsresultatene gjelder aktuell virksomhet. På den andre siden kan det påpekes at rammeendringene i perioden også delvis kan ha blitt benyttet til investeringer, som ikke reflekteres i driftskostnadene som legges til grunn. Med utgangspunkt i vurderingene over anslås det at om lag 50 til 60 prosent av rammeendringene og årsresultatene presentert i tabellene 1 og 2 relateres til pasientbehandling i somatisk sektor som DRG grupperes. Resultatene av beregningene vil presenteres som intervaller. Laveste beregnede effekt oppstår når det antas at 50 prosent av rammeendringer og årsresultat gjelder DRG virksomhet, mens høyest effekt beregnes når 60 prosent legges til grunn. iii) Årlige og akkumulerte rammestyrkinger, samt årsresultat Tabell 1 gir oversikt over rammeendringer som antas å føre til at kostnad per DRGpoeng øker, uten at enhetsrefusjonen i ISF øker tilsvarende. Tabell 2 viser årlige driftsresultat for spesialisthelsetjenesten. Punkt ii) over argumenterer for å anta at fra 50 til 60 prosent av rammeendringer og årsresultat relateres til aktuell virksomhet. Tabell 3 nedenfor oppsummerer informasjonen fra tabellene 1 og 2 kombinert med antakelsen fra punkt ii). Kolonne A viser 60 og 50 prosent av sum rammeendringer som påvirker differansen mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon, i perioden fra 2004 til Denne kolonnen viser også samme andeler av årsresultat i spesialisthelsetjenesten for perioden fra 2005 til , samt summen av årlig rammeendring og årsresultat. Rammeendringer som videreføres over tid vil gi en akkumulert effekt. I kolonne B vises den akkumulerte effekten. Akkumulert rammeendring i år 2005 er rammeendring 2005 pluss rammeendring Videre vil rammeendring for 2006 være rammeendring for gjeldende år pluss akkumulert rammeendring i Årsresultatene er hentet fra Årsrapport for Spesialisthelsetjenesten (BUS, 2010). 12

15 Tabell 3: Årlig rammeendring og årsresultat i løpende priser, akkumulert rammeendring fra 2004 i løpende og priskorrigerte størrelser kroner. Andel til DRGvirksomhet Årlig rammeendring og årsresultat kroner, løpende priser (A) 60 prosent 50 prosent Akkumulert rammeendring og årlige årsresultat, nominelle beløp kroner, løpende priser (B) Akkumulert rammeendring og årlige årsresultat kroner, korrigert for prisvekst, faste 2009 priser (C) 60 prosent 50 prosent 60 prosent 50 prosent 2004 Rammeendring Årsresultat Sum Rammeendring Årsresultat Sum Rammeendring Årsresultat Sum Rammeendring Årsresultat Sum Rammeendring Årsresultat Sum Rammeendring Årsresultat Sum Rammestyrkinger som videreføres vil ikke bare akkumuleres over tid. I tillegg vil de, i tråd med øvrig budsjett, prisjusteres over tid. Tabell 4 nedenfor viser SSB sin deflator for prisvekst i helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Kolonne C i tabell 3 viser akkumulerte rammeendringer og årsresultat gjennom perioden fra 2004 til 2009 målt i prisnivå for Tabell 4: Prisvekst basert på SSB s deflator. Deflatorrekke ( ) ( ) ( ) ( ) Årlig prisvekst 1,025 1,034 1,061 1,055 1,037 Prisvekst til 2009 nivå 1,230 1,200 1,161 1,094 1,037 iv) DRG poeng i somatisk sektor Rammeendringene og årsresultatene vist i tabell 3 vil påvirke kostnadsnivået i somatisk sektor, uten at enhetsrefusjonen endres tilsvarende. For å beregne hvor stor 13

16 effekt dette har på kostnadsnivået, divideres akkumulerte rammeendringer og årets resultat på registrerte DRG poeng. Antall DRG poeng på nasjonalt nivå for perioden fra 2005 til 2009 vises i tabell 5 nedenfor. Informasjon om antall DRG poeng på nasjonalt nivå er hentet fra SAMDATA publikasjonene. 14

17 Tabell 5: DRG poeng for dag og døgnvirksomhet i somatisk sektor År DRG-poeng Det kan påpekes at DRG poeng for virksomhet som DRG grupperes ikke tilsvarer antall DRG poeng i ISF. For eksempel ekskluderes virksomhet knyttet til finansieringsordningen Raskere tilbake og også aktivitet knyttet til utenlandske statsborgere. Denne aktiviteten er med i antall DRG poeng presentert i tabell 5, og som benyttes i denne analysen. I kostnadsgrunnlaget for denne analysen inngår tilsvarende kostnader for Raskere tilbake og utenlandske statsborgere. Dette er for det første en relativt liten andel av den totale aktiviteten. For det andre foreligger ikke informasjon som tilsier at kostnadsnivået for denne aktiviteten er vesentlig avvikende fra øvrig DRG virksomhet som finansieres over ISF. Dermed tas det utgangspunkt i at enhetskostnaden som beregnes på dette grunnlaget bør være representativ for enhetskostnaden knyttet til ISF finansiert virksomhet, og dermed også korrespondere med enhetsrefusjonen i ISF. SAMDATA valgte fra og med driftsåret 2005 å benytte et DRG basert aktivitetsmål som tilsvarer korrigerte DRG poeng i ISF. Tidligere år ble det benyttet en egen vekt, som nivåmessig avvek fra DRG poeng i ISF, ved beregning av DRG poeng i SAMDATA. I denne analysen benyttes derfor kun aktivitetsinformasjon fra og med driftsåret v) Metodiske svakheter Hovedutfordringen i denne tilnærmingen er at vi ikke har eksakt kunnskap om hvor mye av de identifiserte rammeendringene og årsresultatene som for det første går til pasientbehandling i somatisk sektor, og for andre om hvor mye som faktisk går til drift 11. Punkt ii) over gir begrunnede anslag for hvor stor denne andelen er. Imidlertid velger vi å presentere resultater i form av intervaller basert på maksimums og minimumsanslag for å vise at beregningene ikke er eksakte. I løpet av perioden fra 2004 til 2009 har spesialisthelsetjenesten overtatt nye oppgaver. Eksempler på dette er økt finansieringsansvar for pasienttransport, ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, økt ansvar for rehabilitering og habilitering samt også økt ansvar for administrasjon av kostbare legemidler. Dette tilsier at totale kostnader for spesialisthelsetjenesten relativt sett øker mer enn totale kostnader for pasientbehandling som DRG grupperes. Videre kan dette bety at andelen kostnader til pasientbehandling som DRG grupperes blir redusert over perioden som betraktes. Dette kan igjen bety at andelen av rammeendringer og årsresultat som relateres til denne virksomheten reduseres gjennom perioden. Imidlertid blir det under punkt ii) argumentert for at en del av de nye oppgavene og ansvarsområdene sannsynligvis ikke er målet for rammeendringene, og heller ikke driver årsresultatene i noen vesentlig grad. Dette tilsier på den andre siden andelen som relateres til pasientbehandling som DRGgrupperes kan være relativt stabil over tid. 11 I enhetskostnaden og enhetsrefusjonen som sammenlignes er kapitalkostnader ekskludert. Investeringer er også ekskludert. 15

18 Denne analysen tar utgangspunkt i at fra 50 til 60 prosent av de identifiserte rammeendringene og årsresultatene relateres til pasientbehandling i somatisk sektor. Vurderingen er basert på denne virksomhetens andel av totale kostnader i spesialisthelsetjenesten. Allmenn kjente tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at eventuelle underskudd i langt sterke grad kommer i somatisk sektor enn innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Dette kan medføre at anslagene på 50 til 60 prosent er forsiktige. I denne utredningen identifiseres faktorer som antas å bidra til (økende) avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon i perioden fra 2004 til Videre vil det beregnes hvor mye avviket betyr per DRG poeng. Arbeidet kan ikke eksakt spesifisere hva avviket mellom beregnet enhetskostnad for 2009 i SAMDATA og kostnadsvektarbeidet (henholdsvis ca kroner og kroner per DRG poeng) og enhetsrefusjonen samme år på kroner består av. Årsaken er for det første at vi ikke har et utgangspunkt hvor vi vet at avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon er lik null. For det andre må beregningene som presenteres betraktes som anslag, og ikke som eksakt informasjon. 16

19 3. Resultater 3.1 Rammeendringer som øker kostnadsnivået Tabell 6 nedenfor oppsummerer akkumulerte rammeendringer, eksklusiv årets resultat, i perioden fra 2004 til 2009 samt antall DRG poeng på nasjonalt nivå i samme periode. Denne informasjonen er basert på tabellene 5 og 3 i kapittel 2. Driftsåret 2003 er utgangsår for aktuelle rammeendringer presentert i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 viser at de årlige rammeendringene, som ikke motsvares av endring i enhetsrefusjon, er i størrelsesorden fra ca 0,2 mrd kroner (fra 2005 til 2006) til ca 1,7 mrd kroner (fra 2007 til 2008) 12. Størrelsen på rammeendringene i perioden var størst for årene 2004 og i Rammeendringen på drøyt 1,1 mrd kr i 2004 gjelder to generelle rammestyringer, tilskudd til økt arbeidsgiveravgift og at regionsykehustilskuddet ble lagt inn i basisrammen (tabell 1). Den store endringen fra 2007 til 2008 gjelder tilskudd til dekning av økte pensjonskostnader (tabell 1). Tabell 6: Akkumulerte rammeendringer eksklusiv årsresultat, Løpende og faste priser. DRG poeng. Akkumulerte rammeendringer eksklusiv årsresultat, løpende priser Akkumulerte rammeendringer eksklusiv årsresultat, faste 2009 priser Andel til DRG- 60 prosent 50 prosent 60 prosent 50 prosent virksomhet DRG poeng (mangler) Tabell 7 viser akkumulerte rammeendringer inklusiv årets resultat. Underskudd eller overskudd i driften vil påvirke faktisk kostnadsnivå for pasientbehandling. Et underskudd vil føre til ytterligere økt avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon, og det motsatte for overskudd. For driftsåret 2009 har spesialisthelsetjenesten tilnærmet regnskapsmessig balanse med et lite overskudd på 0,3 prosent. 12 Kommentaren er basert akkumulerte rammeendringer (inklusive årsresultat) målt i løpende priser, og at en andel på 50 prosent legges til grunn. 17

20 Tabell 7: Akkumulerte rammeendringer inklusiv årsresultat, Løpende og faste priser. DRG poeng. Akkumulerte rammeendringer inklusiv årsresultat, løpende priser Akkumulerte rammeendringer inklusiv årsresultat, faste 2009 priser DRG poeng Andel til DRG- 60 % 50 % 60 % 50 % virksomhet (mangler) Informasjon om årsresultat mangler Tabell 8 viser at rammeendringen som kom i 2008, tilskudd til dekning av økte pensjonskostnader, gir et avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon i størrelsesorden fra til kroner fra 2007 til Generelle rammestyrkinger, omlegging av regionssykehustilskudd og arbeidsgiveravgift, i 2004 og 2005 er bakgrunnen for at kostnadsnivået øker med om lag kroner fra 2003 til 2005, uten at enhetsrefusjonen justeres tilsvarende. Se også tabell 1. I 2007 gis rammeendringer som øker avvik mellom enhetskostnad og enhetsrefusjon med kroner fra Dette er i hovedsak tilskudd til dekning av økte pensjonskostnader og omstillingsmidler. I 2009 mottar spesialisthelsetjenesten rammestyrkinger i form av Magnussen midler, generell rammestyrking og tilskudd til dekning av økte pensjonskostnader. Rammeendringene i 2009 tilsvarer en økning i kostnad per DRG poeng i størrelsen kroner fra Tabell 8: Akkumulerte rammeendringer per DRG poeng som ikke reflekteres i endret enhetsrefusjon Kroner målt i løpende priser og i faste 2009 priser. Andel til DRGvirksomhet Akkumulert rammeendring eksklusiv årsresultat per DRG poeng, løpende priser Akkumulert rammeendring eksklusiv årsresultat per DRG poeng, faste 2009 priser Endring per DRG poeng fra året før, faste 2009 priser 60 pst 50 pst 60 pst 50 pst 60 pst 50 pst 2004 og Endring i løpet av 2004 og 2005 dividert på antall DRG poeng i Til sammen har dette arbeidet kartlagt rammeendringer som tilsier at kostnad per DRG poeng har økt om lag kroner mer per DRG poeng enn refusjonssatsen ISF i perioden fra 2004 til Kostnadsveksten dekkes av økt basisramme. 18

21 3.2 Refusjonssatsen i 2009 For 2009 er refusjonen i ISF kroner per DRG poeng, som tilsvarer 40 prosent av enhetsrefusjonen på kroner. Beregningene over, som tilsier at empirisk kostnad per DRG poeng har økt om lag kroner mer enn enhetsrefusjonen i perioden fra 2004 til 2009, motiverer et spørsmål om hva som er reell refusjonsandel i ISF for I tabell 9 beregnes refusjonsandelen i ISF for 2009 på 3 alternative måter: a) Enhetsrefusjonen på kroner i 2009 gis et påslag for veksten i kostnad per DRG poeng presentert i tabell. b) Beregnet enhetskostnad fra SAMDATA for 2009 legges til grunn. c) Beregnet enhetskostnad fra Kostnadsvektprosjektet for 2009 legges til grunn. Hvis enhetsrefusjonen i ISF på kroner for 2009 gis et påslag tilsvarende økt kostnadsnivå fra om lag til kroner per DRG poeng (tabell 8), viser tabell 9 en refusjonsandel i ISF fra 34 til 35 prosent. Videre viser tabell 9 at når enhetskostnaden fra Samdata på kroner per DRG poeng brukes, tilsvarer refusjonsbeløpet på kroner en andel på 35 prosent. Kostnadsvektsarbeidet i Helsedirektoratet beregner en enhetskostnad på kroner per DRG poeng, som tilsvarer en refusjonssandel på 33 prosent. Kostnadsvektsarbeidet baseres på et utvalg av 10 helseforetak. Tabell 9: Refusjonsandel i ISF for 2009 beregnet med alternative utgangspunkt for enhetsrefusjon. Refusjonsbeløpet er kroner. Alternativt grunnlag Enhets refusjon (høyt 1 ) anslag Enhets refusjon (lavt 2 ) anslag Beregnet refusjonsandel (høyt anslag 1 ) Beregnet refusjonsandel (lavt anslag 2 ) a) Enhetsrefusjon ISF pluss akkumulerte rammeendringer per DRG % 35 % poeng 3 b) Enhetskostnad SAMDATA % 36 % c) Enhetskostnad Kostnadsvektsarbeidet % 34 % 1 (2) Beregningen er basert på at 60 prosent (50 prosent) av rammeendringene går til pasientbehandling i somatisk sektor som DRGgrupperes. Priskorrigerte rammeendringer. 3 Enhetskostnadene er korrigert for kostnader til langtidsliggedøgn, jf avsnitt 1.1 Bakgrunn. Beregningene presentert i tabell 9 indikerer at den aktivitetsbaserte finansieringen av somatisk spesialisthelsetjeneste utgjør nærmere 35 prosent av enhetskostnaden i 2009 når refusjonsbeløpet er kroner. Bakgrunnen for at refusjonsandelen beregnes til å være lavere enn 40 prosent, er vekst i det generelle kostnadsnivået på grunn av pensjonskostnader og øvrige rammestyrkinger. Veksten i kostnadsnivå er imidlertid finansiert gjennom økning av basisrammen. 19

22 20

23 Referanser 1. Helsedirektoratet, Regelverk for Innsatsstyrt Finansiering a.pdf Besøkt Helsedirektoratet, 2010a. Samdata Spesialisthelsetjenesten 2009 kapittel Helsedirektoratet, 2010b. Upubliserte beregninger. Kontaktpersoner Guri Snøfugl og Marit Pedersen. 4. Kalseth, J., 2001a. Utvikling i enhetspris og enhetskostnad Rapport nr STFA15026 fra SINTEF Helsetjenesteforskning. 5. Kalseth, J., 2001b. ISF refusjon vs rammefinansiering Rapport nr STFA15022 fra SINTEF Helsetjenesteforskning. 6. Kalseth, J., 2001c. Utvikling i enhetspris og enhetskostnad Rapport nr STFA15008 fra SINTEF Helsetjenesteforskning. 7. BUS, Årsrapport for Spesialisthelsetjenesten. ort for spesialisthelsetjenester.html?id= Nettside besøkt Helsedirektoratet, 2010c. Grunnlagsdata for Samdata Spesialisthelsetjenesten Nettside besøkt Kalseth, J. og Pedersen, M., Effektivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjenesten Rapport nr A16350 fra SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning. 21

24 Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: Faks:

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge

Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008 Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd

3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd 3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd 1999-2006 Silje L. Kaspersen Måltallet for vekst i driftskostnader til det psykiske helsevernet er nådd Opptrappingsplanens mål for

Detaljer

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017

Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig i styremøte 14. desember 2017 Til styret for Sunnaas sykehus HF 16. november 2017 Sak 53/17 Budsjett 2018 Inntekter, aktivitetsmål og resultatmål Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 2. Budsjett 2018, behandles endelig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

Styresak. Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST. Styresak 098/2002 B Styremøte

Styresak. Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST. Styresak 098/2002 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 14.10.2002 Saksbehandler: Vedrørende: Anne May S. Sønstabø PREMISSER FOR BUDSJETT 2003 FOR HELSE VEST Styresak 098/2002 B Styremøte

Detaljer

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer

Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer Styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 27.11.2013 Sak 63/13 Budsjett 2014 Inntektsrammer Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til etterretning 2. Budsjett 2014, behandles endelig i styremøte 18. desember

Detaljer

Rapport. Samdata IS-1921. spesialisthelsetjenesten 2010

Rapport. Samdata IS-1921. spesialisthelsetjenesten 2010 Rapport IS-1921 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2010 Utgitt: September 2011 Bestillingsnummer: IS-1921 ISBN-nr.: 978-82-8081-232-2 Utgitt av: Redaktør:

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Implementering av Magnussen- modellen i HMN

Implementering av Magnussen- modellen i HMN Implementering av Magnussen- modellen i HMN Notat 18.mai 2011 Helse Midt-Norge RHF 1. Innledning Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at Magnussen-modellen skal benyttes for å fordele inntektsrammer

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016

Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016 Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Sunnaas sykehus HF 1 - Tidsplan skriv nr. 7 fra HSØ RHF: FTL behandlet forslag til 30.11.2015 Styret vedtar 16.12.2015 Alle tall og grafer i denne presentasjon er fra

Detaljer

6 Effektivitetsutvikling

6 Effektivitetsutvikling 6 Effektivitetsutvikling 2003 2006 Marit Pedersen 6.1 Innledning 6.1.1 Formål En klar forventet effekt av eierskapsreformen i 2002 er økt effektivitet i spesialisthelsetjenesten. Dette uttrykkes i bestillerdokumentene

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Finansieringsmodellen i HMN

Finansieringsmodellen i HMN Finansieringsmodellen i HMN Prinsippene i finansieringsmodellen og bruk av skjønn i modellen Seminar for styret i HMN RHF 13. mars 2013 Finansieringsmodellen i HMN Oppfølging av styreseminar 31. januar

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Helseregionenes utvikling i ressursinnsats, tilgjengelighet, kvalitet og produktivitet 2002-2005. Marit Pedersen (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 2590

Detaljer

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 10/321 Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per august et positivt

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 8 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07211 Mål og budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett for 2015 legger opp til et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/14 Innspill til Statsbudsjett 2016 Saksbehandler Mats Troøyen Ansvarlig direktør Pepe Salvesen Saksmappe 14/18 Dato for styremøte 06.11.14 ÅRLIG MELDING FOR 2014 INNSPILL

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR 104-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Notat. Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene 2008-2010

Notat. Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene 2008-2010 Notat Utvikling i kostnadsnivå i helseforetakene SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 93270500 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering.

VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 085 2013 ORIENTERING OM MÅL OG BUDSJETT 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar foreløpige informasjon om mål og budsjett 2014 til orientering. Brumunddal,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 076-2014 ÅRLIG MELDING 2014 INNSPILL TIL STATSBUDSJETT FOR 2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til den

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. desember 2017 SAK NR 117-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Sund/Eichler, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 16-2016 Virksomhetsrapport nr. 1-2016 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag Denne

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 04/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 04/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 04/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr november Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/497 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 04.02.16 Forslag til

Detaljer

Nytt i ISF DRG-forum Gardermoen 27. november 2017

Nytt i ISF DRG-forum Gardermoen 27. november 2017 Nytt i ISF 2018 DRG-forum Gardermoen 27. november 2017 Informasjon om ISF 2018 ligger her Innsatsstyrt finansiering (ISF) DRG-endringer somatikk Oppsummert informasjon om norske logikkendringer finnes

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser.

Figur 1: Utvikling i kostnader somatikk og psykisk helsevern Faste priser. Finansiering og ressurser Historisk utvikling: I fikk spesialisthelsetjenesten overført om lag 65 milliarder kroner. Dels kom disse inntektene som rammeoverføringer og dels kom de som en følge av pasientbehandling.

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet. Innlegg for på DRG-forum v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen

DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet. Innlegg for på DRG-forum v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet Innlegg for på DRG-forum 28.2.2008 v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen Agenda Generelt om omleggingen Kostnadsvekter Teknisk løsning og NPK Analyse

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 084-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JULI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien

St.prp. nr. 1 ( ) Sykehusøkonomien St.prp. nr. 1 (2006-2007) Sykehusøkonomien Tema Utviklingstrekk og status i helseforetakene Budsjettforslag for 2007 for sykehusene 2 Akkumulert prosentvis realvekst i driftsbevilgninger til helseforetak

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR 065-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 25/2017 Driftsrapport februar 2017 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 3. april 2017 25/2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Tormod

Detaljer

Poliklinikk Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver

Poliklinikk Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver Poliklinikk 2008 Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver Agenda 1. Begrunnelse for omleggingen 2. Omfang av omleggingen i 2008 3. Hva er i endring? 4. Oversikt over ny DRG-struktur 5. Refusjonsvekter 6.

Detaljer

Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet

Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Orientering til styret Helse Midt-Norge RHF Asgeir Winge og Linda Midttun 9. november 2017 Ratetall: DRG-poeng Faktiske rater Behovskorr.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 70/11 Implementering av ny finansieringsmodell (Magnussen-modellen) for helseforetak i Helse Midt-Norge. Saksbeh: Kjell Solstad Arkivkode: 012 Saksmappe: 2011/16 Forslag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. desember 2016 SAK NR 097-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER NOVEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Styresak Driftsrapport november 2017

Styresak Driftsrapport november 2017 Direktøren Styresak 104-2017 Driftsrapport november 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 11.12.2017 Møtedato: 12.12.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport november 2017 Innstilling til

Detaljer

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF)

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Bakteppe ISF overfører midler fra staten til Regional helseforetak ISF baserer seg på innrapportere aktivitetsdata til NPR ISF-refusjon er i hovedsak

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Nøytral merverdiavgift i Helseforetak: Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet

Nøytral merverdiavgift i Helseforetak: Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet v4-29.07.2015 Finansdepartementet v/hanne K. Torgersen Pb 8008 Dep, 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/6334-2 Saksbehandler: Marit Pedersen Dato: 25.09.2015 Nøytral merverdiavgift i Helseforetak: Høringsuttalelse

Detaljer

Budsjett 2014 endringer i finansiering og konsekvenser for helseforetakene

Budsjett 2014 endringer i finansiering og konsekvenser for helseforetakene Møtedato: 18. desember 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/163/123 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 6.12.2013 Styresak 138-2013 Budsjett 2014 endringer i finansiering og konsekvenser for helseforetakene

Detaljer

Sak 61/ Budsjett 2018 vedlegg 2 Budsjett 2018 Uperiodisert levert 7. desember 2017

Sak 61/ Budsjett 2018 vedlegg 2 Budsjett 2018 Uperiodisert levert 7. desember 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sak 61/17 2017-12-14 Budsjett vedlegg 2

Detaljer

Sak 71/13 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2014

Sak 71/13 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2014 Sak 71/13 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2014 Sunnaas sykehus HF 1 Budsjett 2014 - Tidsplan Korrigert aktivitetsbudsjett sendes HSØ RHF 29.11.2013 Internhandel - komplett og ferdig avstemt 6.12.2013

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/243 Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per 1. tertial 2012 et negativt

Detaljer

Styresak Driftsrapport oktober 2017

Styresak Driftsrapport oktober 2017 Direktøren Styresak 091-2017 Driftsrapport oktober 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 12.11.2017 Møtedato: 15.11.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport oktober 2017 Innstilling til

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 39/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 29.02.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 038-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-,

Detaljer

Tilbake til innholdsfortegnelse. Forutsetninger

Tilbake til innholdsfortegnelse. Forutsetninger Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Budsjett Styremøte Sunnaas sykehus HF 21.12.2016

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

Rapportering januar 2008. Rusbehandling Midt-Norge HF

Rapportering januar 2008. Rusbehandling Midt-Norge HF Rapportering januar 2008 Rusbehandling Midt-Norge HF Resultat 2007 Basert på endelig regnskap 2007 Resultat- og estimatutvikling 2006-2007 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000-6 000 Januar Februar Mars

Detaljer

2. Styret vedtar foreløpig budsjett for 2018 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på -208 mill. kroner.

2. Styret vedtar foreløpig budsjett for 2018 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på -208 mill. kroner. STYREMØTE 19. juni 2017 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 17/00123 Foreløpig budsjett 2018 Sammendrag: Foreløpig budsjett for 2018 legger opp til et økonomisk resultat på -208 mill. kroner.

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2017 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på -264 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2017 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på -264 mill. kroner. STYREMØTE 12. desember 2016 Side 1 av 9 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 16/01601 Mål og budsjett 2017 Sammendrag: Budsjett for 2017 legger opp til et økonomisk resultat på -264 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Hamar, 7. oktober

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 105/15 Statusrapport Helse Midt-Norge pr oktober Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2014/502 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 17.12.2015 Forslag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2013 SAK NR ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2013 SAK NR ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. november 2013 SAK NR 088-2013 ÅRLIG MELDING FOR 2013 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026)

Vedlegg til Økonomisk langtidsplan (2026) Inntektsforutsetninger (2026) Vedlegg til Økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026) Inntektsforutsetninger 2013-2016 (2026) 1 1. Forutsetninger om inntektsrammer i perioden 1.1. Fordeling 2012 I vedtatt budsjett for 2012 er det fordelt

Detaljer

Kostnader i spesialisthelsetjenesten

Kostnader i spesialisthelsetjenesten Nr. 17/2017 Kostnader i spesialisthelsetjenesten Analysenotat 17/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Kostnader i spesialisthelsetjenesten Nr: 17 /2017 Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser

Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St

Detaljer

Økonomisk Langtidsplan (ØLP)

Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Økonomisk Langtidsplan 2014-2017 (ØLP) 29. mai 2013 Hilde Westlie 1 Bakgrunn for fremleggelse Økonomisk Langtidsplan 2014-2017 til styret HSØ RHF forutsetter Styrebehandling (på HF nivå) av ØLP 2014-2017

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg

Finansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg Finansieringsordninger for telemedisin Konferanse om telemedisin Tromsø 2.11.2010 Geir Brandborg Finansiering av telemedisin Finansieringskilder i spesialisthelsetjenesten: Rammebevilgning Innsatsstyrt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 1. februar 2018 SAK NR 007-2018 FORELØPIG KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. oktober 2016 SAK NR 077-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen.

Økonomisk konsekvens: Samlet medfører korreksjonen om lag 15,3 millioner kroner i merutgifter for KMF. Alle kommuner berøres av korreksjonen. Korreksjoner i årsavregningen 2012 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 24 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2012. Korreksjon 11 består av to saker. I brev til kommunene og i excel-arket

Detaljer