Hamar kommune Saneringsplan vannledningsnettet 2004

Transkript

1 Vedlegg til Hovedplan vann: V2 Hamar kommune Saneringsplan vannledningsnettet 2004 Oppdragsgiver: Hamar kommune Formell oppdragstittel: Saneringsplan vannledningsnettet 2004 Oppdragsnummer: Rapportdato: Versjonsnr.: 2 Prosjektansvarlig hos o.giver: Prosjektansvarlig hos Interconsult: Saksbehandler hos Interconsult: Kontrollør hos Interconsult: Per Hirkjølen Bjørn S Børstad Arnhild Krogh Nøkkelord (søkeord): Signaturer: (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig Interconsult) IT-arkiv: K:\SA\ADM\Ingse\nyheter\U -Å\vann-Saneringsplan doc

2 Hamar kommune Saneringsplan vannledningsnettet 2004 Innhold Side Sammendrag Innledning Saneringsplanenes omfang plassering i plansystemet Rammebetingelser Mål med saneringsplanen Grunnlagsdata Problembeskrivelse Tilstand eksisterende nett Tiltaksvurderinger Generelt Spesielle problemområder Koordinering mot andre planer Tiltak Handlingsplan Sonevis tiltaksplan (soner ref. IK vann) Sammenstilling av tiltak Videre arbeid...16 Vedlegg Nr. 1: Oversiktskart Nr. 2: Nettanalyse vannledningsnettet Side 2 av 16

3 Sammendrag Disposisjon teknisk del 1. Innledning med orientering om mål, lover og krav. 2. Problembeskrivelse 3. Tilstand på eksisterende nett 4. Tiltak Side 3 av 16

4 1 Innledning Hamar kommune har ikke hatt saneringsplan for vann tidligere. Denne planen er første versjon og er bygd opp på samme måte som saneringsplan avløp. Planen vil i første rekke være en operativ plan og er et praktisk og nødvendig administrativt verktøy for å kunne prioritere tiltak på vannledningsnettet. For å være operativ må saneringsplanen oppdateres jevnlig. Det er lagt vekt på å presentere ledningsnettets omfang og tilstand, spesielle problemer og en prioritert tiltaksliste og handlingsplan for å løse disse problemene på en best mulig måte. 1.1 Saneringsplanenes omfang plassering i plansystemet Saneringsplanen omfatter hele Hamar kommune. Saneringsplanen er et planverktøy for å kunne prioritere tiltak på vannledningsnettet. Således er den underlagt hovedplanen, men overordnet forprosjekter som anbefales gjennomført for de ulike utbedringstiltakene for å kunne bestemme om det skal foretas områdesanering eller punktutbedringer. Koordinering med tiltak på avløpsnettet er også en vesentlig oppgave som bør avklares. 1.2 Rammebetingelser Hovedplan vann fra 1993 har satt opp følgende målsettinger for perioden : Det skal være nok vann av tilfredsstillende kvalitet til alle som er tilknyttet det kommunale vannforsyningsanlegget. Leveringssikkerheten skal sikres og anleggene drives på en økonomisk forsvarlig måte. De som ikke er tilknyttet det kommunale nettet skal også ha vann med tilfredsstillende kvalitet. Drikkevannsforskriften er viktig rammebetingelse for de som eier og driver vannforsyningssystem. Forskriften setter bl.a. krav til vannkvaliteten hos forbruker. Vannkvaliteten skal dokumenteres ved jevnlig prøvetaking på nettet. Det skal også finnes internkontrollsystem for vannverket med rutiner og prosedyrer for hvordan ting skal håndteres. 1.3 Mål med saneringsplanen Målet med saneringsplanen er å identifisere og prioritere tiltak på vannforsyningssystemet for å bidra til å nå de mål som er satt for vannforsyningen i kommunen. Gjennom saneringsplanen skal dagens situasjon med hensyn til ledningsnettets funksjon og kapasitet, samt vannkvalitet til forbruker beskrives. Det skal lages en handlingsplan hvor de ulike tiltakene er satt opp prioritert. Tiltakene skal også kostnadsberegnes. Side 4 av 16

5 1.4 Grunnlagsdata Følgende datakilder ligger til grunn for saneringsplanen: Hovedplan vann 1993 Gemini-VA databasen Koordinering mot hovedplan vann og avløp 2002 som er under utarbeidelse SMAT Internkontroll for vannforsyningen Hamar kommune, 2002 Data fra driftskontrollanlegget Samtaler med driftspersonell 2 Problembeskrivelse Lekkasjetapet i Hamar kommune er relativt høy. For 2003 utgjorde det 50% - et tall som er beregnet som forskjellen mellom kjøpt vannvolum fra Hias og målt forbruk. En av årsakene til den høye lekkasjeandelen er dårlig ledningsnett i Vang hvor det på tallet ble lagt duktile støpejernsledninger uten innvendig beskyttelse. Disse ledningene har i dag rusthull forårsaket av både utvendig og innvendig korrosjon. Sikkerhet. Forsyningsområdet i Hamar er delt inn i soner. Noen soner har kun ensidig forsyning. Dett gjør sonene sårbare ved brudd på tilførselsledningen, men generelt er sikkerheten ivaretatt ved forsyning fra basseng ved forsyningsavbrudd. Høyt trykk. I noen av sonene er trykket høyere enn ønskelig og over målsettingen om maksimalt trykk på 70 mvs. Dette skyldes i noen grad nettets utforming og høydeforskjeller innen sonen. Drift/vedlikehold. For enkelte av sonene i Vang er det dårlig tilgjengelighet til kummer og ventiler. For å unngå at en stor del av nettet forfaller til utbedring samtidig er det også viktig at det legges planer for en systematisk fornyelse. Det foreliggende datagrunnlaget gir ikke mulighet for tilfredsstillende beregninger av dette på det nåværende tidspunktet. Brannvannsdekning. En stadig byfortetting og økende krav til brannvann stiller høyere krav til kapasitet og sikkerhet. 3 Tilstand eksisterende nett Vannbehandlingsanlegg Hamar kommune har ingen egen vannbehandlingsanlegg, men forsynes med vann fra Hamar vannbehandlingsanlegg med Mjøsa som vannkilde. Anlegget eies og driftes av Hias. Det overføres vann til Ringsaker (Furnes) og Løten gjennom nettet i Hamar fra Hamar vannbehandlingsanlegg Soneinndeling Side 5 av 16

6 Ledningsnettet i Hamar er delt inn i 14 soner. Sonene er vannmålersoner hvor forbruket i hver enkelt sone måles. Det er i tillegg egne trykksoner som er deler av vannmålersonene eller flere av vannmålersonene. Hamar sentrum er delt opp i en øvre og nedre trykksone. Vannmålersone 4 og 5 (øvre trykksone Hamar by) er spesielt sårbare da det kun er en ledning som forsyner hele øvre trykksone i Hamar by. Tabell 1 Sone nr Soneinndeling Navn Vannforbruk Antall personer i sonen 1 Martodden og Nedre Storhamar 2 Furuberget, Bondsvea og Stormyra 3 Vestbyen, Østbyen og Børstad 4 Øvre sone i Hamar by 5 Smedby og Solvang 6 Ridabu, Åker og Trehjørningen 7 Ingeberg 8 Vangli og Midtvang 9 Lovisenberg og Dørum 10 Hjellum, Dalfarmen og Kvæken 11 Slemsrud og Greftenmoen 12 Østås 13 Torvet og Ormseter 14 Lageråa- Løten grense Vannforbruk Vannforbruket for Hamar kommune var i 2003 på 3,61 mill m 3. Av dette går 1,79 mill m 3 til abonnentene og resten er lekkasjer og tap. Forbruket fordeler seg med 1,2 mill m 3 til husholdninger og 0,6 mill m 3 til bedrifter. Vannforbruket har vært noenlunde stabilt i de siste årene, men lekkasjenivået har økt noe i det siste året. Vannkvalitet/ forsyningssikkerhet Det tas jevnlig prøver på ledningsnettet for å sjekke vannkvaliteten. Det er utarbeidet et prøveprogram hvor det blir tatt prøver i alle sonene og for de viktigste abonnentene (bl.a sykehuset) De viktige abonnentene er faste prøvepunkter. For de andre stedene rulleres prøvepunktene etter fast oppsatt skjema. Antall prøver og analyser er i henhold til drikkevannsforskriften og oppfyller de kravene som blir stilt der. Det er Hias som tar prøvene for Hamar kommune. Det er også Hias som har ansvaret for prøvetakingen og kontrollen Side 6 av 16

7 av råvannet og av vannkvaliteten ut fra vannbehandlingsanlegget. Analyseresultatene viser at vannkvaliteten er tilfredsstillende. Det er sjelden klager på vannkvaliteten. For ytterligere sikring av vannkvaliteten er det i 2004 installert UV-anlegg i behandlingsanlegget. Dette er gjennomført i samråd med Mattilsynet for om mulig å sikre den 2. hygieniske barrieren for vannbehandlingen. Forsyningssikkerheten er god, med unntak av øvre del av kommunen (Torvet- Ormseter- Gåsbu). Ledningsnettet Ledningsnettet består av 245 km vannledninger inkl. 22 km Hias-ledninger. Hamar kommune har ansvar for drift og vedlikehold av Hias sitt ledningsnett innenfor kommunegrensen. Ut fra Gemini-VA databasen er tabell 2 utarbeidet. Den viser fordelingen av ledningsnettet i Hamar på leggeår og materiale. Tabellen viser at det er en del ledninger som er lagt inn uten alder i basen. Tabell 2 Leggår Vannledningsnettets lengde fordelt på alder og materiale Materiale SJG SJK PVC PE/PEH/PEL Annet Sum Før Etter Ukjent alder Sum Hoveddelen av ledningsnettet er lagt inn etter etter 1970 (55%). Ledninger som ikke er aldersbestemt utgjør 34%. Det er antatt at aldersfordelingen innen denne gruppen er den samme som for ledninger med kjent leggeår. Hamar kommune ble slått sammen med Vang kommune i Det ble på 70- tallet lagt nye ledninger i duktilt støpejern uten innvendig eller utvendig beskyttelse. Disse ledningene er svært korrosjonsutsatt og bør renoveres/skiftes ut fortløpende. Omfanget er ca 20 km med ledninger, alle med dimensjoner mellom 100 og 200 mm. Hoveddelen er 150 mm. Tabell 3 Dimensjon (mm) Vannledninger utsatt for rust Lengde (m) På kart i vedlegg x er hvilke ledninger det gjelder vist. Side 7 av 16

8 Høydebasseng Det er 4 høydebasseng som eies og drives av Hamar kommune. I tillegg kommer 6 basseng som Hias driver. Bassengene som Hamar kommune eier er beskrevet nærmere i Tabell 4. Totalt volum på høydebassengene er på m 3. Tabell 4 Høydebasseng som eies og drives av Hamar kommune Høydebasseng Forsyner Forsynes fra Volum, m 3 Kote Stafsberg/Solvang HB Tommelstad PS Vendkvern HB Børstad Østås HB Kirkebyenga/Torvet Opsahl Hydrofor Kirkebyenga/Torvet HB Ormseter Høydebassengene besøkes rutinemessig en gang pr uke. Det er utarbeidet egne rutiner og instrukser for dette. Pumpestasjoner Pumpestasjoner på vannledningsnettet har en eller flere av følgende funksjoner: øke trykket i lokale, høytliggende boligområder sikre fylling av høydebassenger forsterke forsyningskapasitet i en retning av ledningsnettet Det er 7 kommunale trykkøkningsstasjoner. De er beskrevet nærmere i Tabell 5. Tabell 5 Trykkøkningsstasjoner på ledningsnettet Betegnelse Forsyner Forsynes fra Kapasitet, ant px kap.(l/s) xhøyde (mvs) Opsahl Østås HB Hubred og Ingeberg Vendkvern Børstad Ormseter Kirkebyenga/Torvet Ingeberg Torvet Østås Solvang Mengdemålere Vannmengdemålere på vannforsyningssystemet kan ha følgende funksjoner : Overvåking av langsiktige forbruksvariasjon, såkalte trender Varsle om plutselige forbruksøkninger (ledningsbrudd, etc.) Lekkasjekontroll Side 8 av 16

9 Det er installert mengdemålere inn til alle sonene slik at forbruket i hver sone kan måles. Målerne kan avleses via driftskontrollanlegget. Det har ikke vært mulig å få frem gode data fra vannmålerene for saneringsplanleggingen. På det nåværende stadium har dette ikke blitt vurdert å vært avgjørende for tiltaksvurderingen. 4 Tiltaksvurderinger 4.1 Generelt Ved vurdering av tiltak er det tatt hensyn til de prioriteringer som allerede er gjort av Hamar kommune i handlingsplanen hvor tiltak fram til 2006 satt opp og prioritert. I tillegg er der tatt hensyn til utbyggingsområder. For å redusere lekkasjenivået er det viktig å fokusere på fornyelse av ledningsnettet i områder hvor det ved reparasjon av ledninger påvises at ledningene er utrangert. I tillegg må det etableres et rasjonelt opplegg for lekkasjepåvisning som ivaretar variasjoner lekkasjefrekvens og størrelse/type lekkasjer. Samtidig med saneringsplan vann utarbeides det også saneringsplan avløp. Saneringstiltakene bør sees i sammenheng. I dagens situasjon benyttes erfaringsdata for å prioritere hvilke vannledninger som skal fornyes vil det være fornuftig å foreta en utskifting av vannledningen i de grøftetraseene hvor det skal legges om fra fellessystem til separatsystem. 4.2 Spesielle problemområder I arbeidet med beredskapsplanen/internkontrollsystemet og denne saneringsplanen har det blitt pekt på områder som ønskesr belyst spesielt. Nedenfor er dette beskrevet nærmere. Korrosjon på ledningsnettet I Vang er det ca 20 km ledningsnett hvor det er lagt duktilt støpejernsøedninger uten innvendig eller utvendig beskyttelse. Dette kan føres tilbake til den endringen i produksjonsmetoder for støpejernsrør som ble foretatt i I noen år ble disse rørene markedsført med dårlig korrosjonsbeskyttelse og bl a. benyttet for utbygging av vannledningsnettet i tidligere Vang kommune. Disse ledningene i dimensjonsområdet mm er nå i ferd med å ruste opp både innenfra og utenfra. Rørbrudd 100 mm. Det er en del Ø 100 mm ledninger med gjentatte brudd og som er vurdert å ha en dårlig materialteknisk tilstand. Disse bør skiftes ut i kommende planperiode. Sårbar infrastruktur/ rørbrudd Side 9 av 16

10 Ved RV25 Åker allé og ved hovedtrafo Eidsiva i Lars Hollosgt er det ikke ønskelig med brudd i vannforsyningen pga viktig infrastruktur. Ledningne er her definert som høyrisikoledninger. På begge steder ligger det 100 mm vannledning som det har vært flere brudd på tidligere. Disse bør skiftes og legges om for å unngå problemer med veg/strømforsyning. Sårbar vannforsyning På to steder er vannforsyningen vurdert å være spesielt sårbar: Ved Nordkronen eneste tilførsel til sonen. Dersom den faller ut vil området være uten vann - leveringssikkerhet Ved Midtstranda (Knutstad Holen) - vannkvalitet Manglende servicemuligheter Flere lange ledningsstrekninger hvor det ikke er mulig å komme til ledningen for å stenge av ledningsnettet ved brudd og utbedringer mv. Det mangler kummer og ventiler. Gjelder flere områder i Vang. Forurensning I Vang er det mange kummer som ikke har drenering hvor vannet blir stående og fylle opp kummen. Dersom trykket tas av ledningene er det fare for at grunnvann/vann fra kummene kan trenge inn i vannledningen via lekkasjehull og brannventiler. 5 Koordinering mot andre planer Saneringsplan avløp Parallellt med utarbeidelsen av saneringsplan vann utarbeides også saneringsplan avløp. I forbindelse med tiltaksplanen er det tatt hensyn de strekningene som også er dårlige på avløpsledningsnettet. Hovedplan vann og avløp Det arbeides også med hovedplan vann og avløp. Disse planene vil bli koordinert mot saneringsplanene. Utbygging av Hamar Nord og fortetting Hamar sentrum I forbindelse med planlegging av utbygging- og fortettingsområder i Hamar kommune er det gjennomført en analyse av kapasiteten til vannforsyningssystemene. Utbygging/fortettingen vil medføre en tilleggsbelastning på det eksisterende systemet og det er vurdert om det eksisterende systemet har tilstrekkelig kapasitet. Det dreier seg i grove trekk om følgende områder: Utbygging av boliger i Bydel Hamar Nord i fordelt på områdene Voll, Hamar flyplass og Søndre Lund; Side 10 av 16

11 Fortetting av sentrum og sentrumsnære områder med boliger og ca m 2 industri-/næringsareal; Utbygging av 500 boliger på Ingeberg; og Utbygging av industriareal på Trehørningen med m 2. Tallene oppgitt ovenfor er grove anslag hentet fra Fylkesdelplan for SMAT og fra kommunens egne vurderinger. Utbyggingsplanene fører til en økt tilknytning til vannforsyningssystemet på pe fram til I tillegg kommer en økning som følge av økt næringsvirksomhet. For vannforsyningssystemet i området vil det ha liten betydning i en normal forbrukssituasjon. Normal i denne forbindelse vil si at det ikke er brannvannsuttak eller andre store punktuttak. Det antas at trykkøkningsstasjonene har kapasitet til å klare det reduserte inngangstrykket som følge av økt boligtilknytning. Hamar by I nedre trykksone vil trykket bli ca. 0.1 bar lavere som følge av tilknytningen. Trykksituasjonen er generelt så god at alle områder beholder tilfredsstillende trykk. I øvre trykksone vil trykket omtrent bli det samme. Trykksituasjonen er generelt så god at alle områder beholder tilfredsstillende trykk. Ingeberg/Trehørningen Boligtilknytningen gir et trykkfall på mindre enn 0.05 bar. Trykksituasjonen er generelt så god at alle områder beholder tilfredsstillende trykk. Brannvannsituasjon For soner med trykkøkning vil pumpestasjonens kapasitet være avgjørende. Det er derfor ikke sett nærmere på brannvannssituasjonen her. Hamar by Forsyningsanleggene har gjennomgående kapasitet til å dekke opp for nødvendig brannvann. Uttakspotensialet er simulert i kritiske punkt i nettet, og angis i det følgende for eksisterende situasjon og situasjon etter økt tilknytning. Hamar katedralskole. Potensialet reduseres fra 18 l/s til 17 l/s. Mælumsløkka. Potensialet reduseres fra 40 l/s til 38 l/s. Generelt kan det sies at brannvannspotensialet reduseres med ca. 5% som følge av forventet tilknytning. Ingeberg/Trehørningen Forsyningsanleggene har gjennomgående kapasitet til å dekke opp for nødvendig brannvann. Kapasitetsreduksjonen som følge av økt tilknytning er av minimal betydning. Side 11 av 16

12 6 Tiltak 6.1 Handlingsplan Det er utarbeidet en handlingsplan for årene Her er flere av saneringstiltakene allerede tatt inn og prioritert. Investeringsbudsjettet er i mill. kr til saneringstiltak på vann og avløpsnettet årlig. Beløpet er øket til 17 mill kr i Ved en lik fordeling mellom vann- og avløpssektoren blir tilgjengelige midler mellom 7-8,5 mill kr per år på vannsiden. Med et nett på ca. 250 km gir en svært forenklet beregning et fornyelsesbehov på ca 2,5 km per år dersom det forutsettes en funksjonstid på 100 år for de eksisterende ledningene. De tilgjengelige midlene vil ikke dekke en slik fornyelsestakt. Gjennomsnittsbetraktningene tar ikke hensyn til ledninger som allerede har forfalt til utbedring eksempelvis de ca. 20 km duktile støpejernsrørene i Vang som kan tilhøre denne kategorien rør. Såfremt de tilgjengelige midlene benyttes til å utbedre disse rørene vil det ta ca. 8 år før det iverksettes tiltak på noen andre deler av nettet. Dette vil kunne medføre at andelen ledninger som er utrangert øker og dette etterslepet kan kreve at bevilgningene til sanering må økes vesentlig i en periode. Det er derfor av avgjørende betydning at det igangsettes et prosjekt for innsamling av tilstandsdata fra ledningsnettet for å kunne gjennomføre en vedlikeholdsanalyse som gir grunnlag for å iverksette en bærekraftig fornyelse av nettet under et nærmere angitt avgiftsregime. 6.2 Sonevis tiltaksplan (soner ref. IK vann) Sone 1 Martodden og Nedre Storhamar Ingen spesielle tiltak Sone 2 Furuberget, Bondsvea og Stormyra Ingen spesielle tiltak Sone 3 Vestbyen, Østbyen og Børstad Ingen spesielle tiltak Sone 4 Øvre sone i Hamar by Sårbar forsyning, kun en ledning inn til øvre trykksone i Hamar by. Her bør det anordnes slik at det er to ledninger inn til sonen. Ses i sammenheng med ev. nye hovedledninger i hovedplansammenheng. Sone 5 Smedby og Solvang Ingen spesielle tiltak Side 12 av 16

13 Sone 6 Ridabu, Åker og Trehjørningen Sone 7 Ingeberg Ledninger med mye rusthull Sone 8 Vangli og Midtvang Ledninger med mye rusthull Mange kummer som står fulle av vann, mangler drenering. Fare for innsug av vann ved trykkløst system. Dårlige drift/vedlikeholdsmuligheter på ledningen fra red.v til Haug bilsenter. Vangliveien: Dårlig ledninger, rusthullproblemer Sone 9 Lovisenberg og Dørum Ledningstrase fra Gile mot Løten grense er vanskelig tilgjengelig og mangler servicemuligheter. Lange strekk over dyrket mark. Kummer uten drenering. Ledningstrase Olsrudvegen- Bjørke: Ledinger ligger over dyrket mark, vanskelig tilgjengelig, få servicemuligheter. Trenger ny tilførsel til sonen. Ledningen legges i ny trase. Sone 10 Hjellum, Dalfarmen og Kvæken Flere ledningsstrekk over dyrket mark gjør det vanskelig tilgjengelig. Det er også få servicemuligheter her. Kummer fulle av vann uten drenering. Sone 11 Slemsrud og Greftenmoen Store problemer med rusthull fra Lunde skole til Vik-området Kummer står under vann fra Ø.Vang kirke til Liberg. Kummene mangler drenering Lange private ledninger som det er vanskelig å lokalisere brudd på. Det bør være vannmåler på overgangen fra kommunal til privat ledning. Privat ledning som kommunen har driftsansvaret for (sone 11b), her er det så små kummer at det ikke er mulig å komme ned i kummen. Heller ingen servicemuligheter. Greften-Enga Østås: Store deler av ledningstraseen ligger i skogen. Vanskelig tilgjengelig, dårlig merket. Sone 12 Østås Langt mellom adkomstpunkter til nettet i sonen. Det trengs flere kummer og ventiler. Sone 13 Torvet, Ormseter og Gårbu Langt mellom servicemulighetene. Svært sårbart da hele sone 13 forsynes gjennom trykkøkning. Ved strømbrudd blir sonen uten vann. Bygging av 1-2 basseng for å øke leveringssikkerheten bør vurderes. Side 13 av 16

14 Sone 14 Lageråa- Løten grense Ingen spesielle tiltak 6.3 Sammenstilling av tiltak I tabellen på neste side er tiltakene sammenstillt og kostnadsberegnet. Som det fremgår er de samlede investeringene for foreslåtte tiltakene ca. 80 mill kr. De angitte tiltakene må nærmest anses som strakstiltak og ut fra de bevilgningsrammer som foreligger vil strakstiltakene kunne gjennomføres på ca. 10 år. For flere av sonene er det rusthullsproblemene som dominerer. Det er innefor hver sone satt opp totalt antall meter som omfattes. Hvor de er vises på kart i vedlegg x. For flere av sonene i Gamle Vang er det også problemer med at kummene mangler drenering og derfor fylles med vann. Til dette foreslås det at det settes av en sum årlig for utbedring av kummer. Tabell Tiltaksliste - sanering vannledningsnettet Nr Adresse V/A Beskrivelse Kostnad, kr 1 Vestre gate V/A 90 m graving, 3 rørs-grøft x x x x x Vanglivegen V/A 1000 m graving, 3 rørs-grøft x x x x E. Werenskiolds veg V/A 300 m graving, 3 rørs-grøft x Lars Jordes veg V/A 210 m graving, 3 rørs-grøft x Torggata, Enggt- Vangsv. V/A 70 m graving, 3 rørs grøft x x x Brugata V/A 200 m graving, 3 rørs-grøft x Lars Hollos gate (øst) V/A 260 m graving, 3 rørs-grøft x x x Jølstadbakken V/A 300 m graving, 3 rørs-grøft x x x Nylendevegen V/A 450 m graving, 3 rørs-grøft x x Kay - Vidarshovbekken V/A 600 m graving, 1-4 rørs-grøft x x x x Arvesens v. del av Heidmanns V/A 220 m graving, 3 rørs-grøft x x x Norsengs gt. del av O. Trygvas V/A 380 m graving, 3 rørs-grøft x x Fra Birkebeinerv. mot Dovreb. V/A 230 m graving, 3 rørs-grøft x x x x Fagerlivegen V/A 90 m graving, 3 rørs-grøft x SUM Tabellforklaring -denne tabellen og tabellen på neste side: V/A : ( V )VANNLEDNINGSNETT), ( A ) AVLØPSNETT KRITERIER FORURENSNING, 2 FORSIKR.SAK, 3 HAVARI LEDN., 4 VIKTIG INFRASTRUKTUR, 5 DRIFTSPROBLEM 6 FELLESSYSTEM, Side 14 av 16

15 7 VANNLEKKASJE, 8 INNLEKKING 9 SP.V. I BUNN Tabell Tiltaksliste - sanering ledningsnett Nr Adresse V/A Beskrivelse Kostnad, kr 15 Midtstranda V/A 730 m graving 3 4 rørs-grøft x x x x x Stranda A 360 m graving sp.grøft, x x Rv. 25 ved Åker alle V/A 130 m graving 3 rørs-grøft x x Vannkummer V Sikring av brannventiler 100 stk x x Ovenfor Lunden skole V 200 m renovering vannl. x x x Torvet høydebasseng V Tak over lukene x Olav Aukrusts gate V/A 200 m graving 3 rørs-grøft x x Åker gartneri A 500 m graving pumpeledning x x x Strandvegen mot P3 V/A 350 m graving 3 rørs-grøft x Mats Pedersens gate V/A 630 m graving 3 rørs-grøft Vestre gate V/A 220 m graving 3 rørs-grøft x x x x V/P8. Lille Strandgate A 80 m graving 3 rørs-grøft x Ingeberg V/A 500 m graving 3 rørs-grøft x x x Rysvea V/A 510 m graving 3 rørs-grøft x x x Olsrudvegen V/A 1800 m graving 3 rørs-grøft x x Slemsrud ved Wiik V/A 500 m graving 3 rørs-grøft x x Ormseter / Gåsbu V Nytt høydebasseng x Olav Trygv.gt f. Aluv. V/A 230 m graving 3 rørs-grøft x x Ajervegen fra Vognvegen V/A 200 m graving 3 rørs-grøft x x Jessnesv. f. Kåtorpv. t. Gubbes V/A 600 m graving 3 rørs-grøft x x x Bekkesvev. sør f.sven Moren V/A 250 m graving 3 rørs-grøft x x x Sven Morens gate f. Hedmarks A 160 m renovering x x Torgny Segersteds gate V/A 210 m graving 3 rørs-grøft x x x x Furnesv. f. Holsetgt.t.Arvesen V/A 450 m graving 3 rørs-grøft x x P. Sandviks gt f.sverre t. Hols V/A 150 m graving 3 rørs-grøft x Strandgata - Båthavna OV 110 m overvannsledning x x Disen allé VA 110 m graving 3 rørs-grøft x x Frognertjernet V 500 m vannledning x x Myrsbakken vannverk V 5 kummer x Store Kvitmyra - (Hagetrase) VA 250 m graving 3 rørs-grøft x Aa.Vinjesgt. Bekkeliv. VA 80 m omlegging x x kr 46 Platous gt - Rollsløkkvegen VA 200 m 3 rørs grøft x x Side 15 av 16

16 47 Eivind Engens veg VA 340 m graving 3 rørs grøft x x x r SUM Videre arbeid Side 16 av 16