Spørsmål og svar om ECT-behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmål og svar om ECT-behandling"

Transkript

1 Spørsmål og svar om ECT-behandling Informasjon til pasienter og pårørende Professor dr. med. Giacomo d Elia Overlege dr. med. Per Bergsholm

2 Kjære lesere! ECT har vært brukt i snart seksti år. I dag er ECT en godt utprøvd og sikker metode som brukes ved psykiatriske avdelinger i alle landets fylker. ECT har vært omdiskutert, iblant avvist. Det er naturlig at du føler behov for å få svar på en del spørsmål når din behandlende lege foreslår denne behandlingen for dine plager. Dette heftet vil gi deg og dine nærmeste saklig informasjon om behandlingen. For en allmenn informasjon, les gjerne først teksten med de største bokstavene. Heftet kan naturligvis ikke gi svar på alle spørsmål. Men din behandlende lege kan sikkert bidra med ytterligere informasjon om du skulle ønske det. Bergen og Førde april 1997 Giacomo d Elia Lege og professor i psykiatri Per Bergsholm Overlege i psykiatri

3 Innhold Kjære lesere! 2 Hvordan virker ECT? 4 Hvorfor bruke ECT? 6 Hvilke pasienter har nytte av ECT? 7 Hvordan forbereder man seg til ECT? 11 Hvilke personer møter du i behandlingssituasjonen? 12 Hvilke apparater ser du i behandlingsrommet? 15 Hva skjer under behandlingen? 16 Hvor mange ECT trengs? 18 Hvilke bivirkninger kan du få umiddelbart etter ECT? 19 Hvilke bivirkninger kan du få senere? 20 Hvilke medisiner kan du ta samtidig med ECT? 22 Hvilke medisiner bør du bruke etter ECT? 24 "Bare" ECT? 25 Notater - spørsmål 26 3

4 Hvordan virker ECT-behandlingen? Det er en vanlig misforståelse at effekten av ECT på depresjon skyldes en direkte virkning av elektrisiteten. Slik er det ikke! ECT fremkaller med hjelp av en spesiell elektrisk stimulering en raskt forbigående økning av hjerneaktiviteten (varer mellom 20 og 60 sekunder) som med et medisinsk uttrykk kalles «konvulsiv». Det er denne hjerneaktiviteten, ikke elektrisiteten, som lindrer din depresjon! ECT er en forkortelse for «electroconvulsive therapy». ECT innebærer at man bruker en elektrisk stimulering for å fremkalle en forbigående økning av hjerneaktiviteten. Det er denne, ikke elektrisiteten, som kan lindre din depresjon. Skjematisk kan behandlingens effekt beskrives som følger: elektrisk stimulering forbigående hjerneaktivitet antidepressiv effekt 4

5 5

6 Hvorfor bruke ECT-behandling? ECT brukes fordi den raskt, iblant i løpet av noen dager, lindrer symptomer ved alvorlig depresjon. Vitenskapelige undersøkelser har vist at ECT er en rask og effektiv hjelp når legemidler mot depresjon ikke er tilstrekkelig. Men effekten pleier å avta gradvis i løpet av de nærmeste ukene etter en behandlingsserie. Vedlikeholdsbehandling med antidepressive medisiner er derfor nødvendig for å forebygge at symptomer på depresjon kommer tilbake. ECT brukes fordi den virker raskt og effektivt mot depresjon. Behandlingen er ofte mer effektiv enn antidepressive medisiner. ECT har relativt lite bivirkninger og anses som en trygg behandlingsmetode, særlig for eldre pasienter. En annen grunn til å bruke ECT er at en del personer, særlig eldre, som lider av depresjon, risikerer å få besværlige bivirkninger av legemidler mot depresjon, f.eks. lavt blodtrykk, hjertebank, rastløshet, uro, vannlatingsbesvær og munntørrhet. 6

7 Hvilke pasienter har nytte av ECT? Depressiv sykdom er den vanligste tilstanden som behandles med ECT. ECT gis når symptomene er spesielt alvorlige og medfører stor lidelse for pasienten, når medisiner ikke er tilstrekkelig symptomlindrende, eller når behandling med medisiner ikke kan gjennomføres p.g.a besværlige bivirkninger. Depresjon beskrives med ord som nedstemthet, håpløshet, meningsløshet og utilstrekkelighet. Opplevelsen av å være deprimert innebærer nedvurderende tanker om seg selv ("jeg klarer ingen ting", "jeg er verdiløs", "jeg er ikke til glede for noen"), tanker om at andre kan være kritiske eller negativt innstilt til en selv ("ingen liker meg", "alle ser at jeg er dårlig, det er best at jeg ikke viser meg", "det stilles krav til meg som jeg ikke kan oppfylle, alle må jo tenke at jeg er aldeles verdiløs") eller manglende håp for fremtiden ("jeg orker ikke lengre", "slik kan det ikke fortsette, dette livet er ikke verdt å leve"). Sykdomstilstander som ECT har gunstig effekt på er: Dype depresjoner Nedstemthet og tanker om håpløshet kan farge hele ens tilværelse og ikke bare en enkelt hendelse eller et område av livet. Ved dypere depresjoner er den altomfattende håpløsheten spesielt uttalt. 7

8 Dessuten opptrer symptomer som ofte beskrives på følgende måter: Min depresjon er som en altomfattende tristhet som jeg ikke kan riste av meg Jeg kan ikke lengre oppleve noen positive følelser Jeg føler ingen lettelse når noe positivt inntreffer, slikt som tidligere gav meg glede og trøst Jeg klarer ingenting og har veldig dårlig samvittighet for det Jeg pleier å føle meg dårligst om formiddagen Jeg våkner uvanlig tidlig om morgenen og får ikke sove igjen. De søvnløse timene blir lange og plagsomme, fylt med angst og tunge tanker Jeg snakker og beveger meg langsommere eller jeg plages av angstfylt kroppslig rastløshet Matlysten er dårlig og jeg går ned i vekt Jeg grubler over å ha begått feiltagelser og feilgrep (som ved nærmere ettertanke framstår som overdreven eller umotivert skyldfølelse) Jeg føler meg kroppslig syk og tror at jeg har en alvorlig kroppslig sykdom Blandede depresjoner Sammen med depresjon kan andre symptomer forekomme, som forvirring, urofylt rastløshet eller nedsatt rørlighet, vrangforestillinger, iblant hallusinasjoner og til og med opprømthet. Raske vekslinger mellom depresjon og opprømthet, mellom rastløshet og nedsatt rørlighet, kan forekomme. Disse tilstandene kalles blandingstilstander. Noen få ECT gir ofte rask og avgjørende bedring. 8

9 Depresjon hos eldre Risikoen for å få depresjonssykdom øker med alderen. Isolasjon, understimulering og tapsopplevelser kan være bidragende årsaker. Kroppslig sykdom, normale aldersforandringer i hjernens biokjemi (signalsubstanser) og bivirkninger av medisiner (f.eks. visse blodtrykkssenkende medisiner) kan bidra til å utløse depresjoner. Kroppslige symptomer, tretthet, svakhet og verking er fremtredende, og pasienten kan være overbevist om at sykdommen utelukkende er kroppslig. Pasienten er ofte rastløs og angstfylt. Tiltaksløshet, hukommelsesbesvær, konsentrasjonsvansker og manglende evne til å klare daglige gjøremål gjør at sykdomsbildet kan ligne begynnende demens. ECT fører som regel til symptomfrihet. Alvorlig depresjon i forbindelse med barnefødsel Halvparten av alle nyforløste kvinner opplever å være trette og ha lett for å gråte to til fire dager etter forløsningen. I lettere form er disse plagene raskt forbigående og forsvinner i løpet av noen dager med hvile og søvn. Hos et fåtall kvinner kan gråtetendensen etter noen søvnløse netter gå over i en depressivt farget forvirring. Konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt og desorientering, iblant vrangforestillinger, inngår i sykdomsbildet. Symptomene forsvinner helt med noen få ECT-behandlinger. 9

10 Parkinsons sykdom Pasienter med Parkinsons sykdom som ikke blir bedre av medisiner, eller som får plagsomme bivirkninger av disse, anbefales av og til ECT. Disse pasientene kan være spesielt invalidiserte av sin sykdom. Symptomene kan plutselig forsvinne for en kort stund for like plutselig å komme tilbake. Vekslingen mellom symptomfrihet og svære symptomer (f.eks. muskelstivhet og skjelving) kan skje gjentatte ganger i løpet av samme dag. Depressive plager er vanlig hos pasienter som lider av Parkinsons sykdom. Også disse lindres effektivt av ECT. Snart seksti års erfaring har vist hvilke tilstander som bedres mest med ECT. Disse tilstandene tilhører gruppen "affektive sykdommer/stemningssykdommer", som preges av alvorlig eller langvarig depresjon som ikke bedres av legemidler. Pasienter med invalidiserende og vanskelig behandlingsbar Parkinsons sykdom kan anbefales ECT. 10

11 Hvordan forbereder man seg før ECT? Kroppslig undersøkelse med måling av blodtrykk og puls, nevrologisk undersøkelse, EKG (elektrokardiogram) og blodprøver inngår i forberedelsene. En kroppslig frisk person klarer ECT uten noen vanskeligheter. Pasienter med kroppslige sykdommer gjennomgår en grundigere undersøkelse. Du må være fastende fra ca. kl. 24 dagen før behandlingsdagen. Det betyr at du ikke får spise eller drikke og ikke røke etter kl. 24. Dagene før ECT gjennomgår du en kroppslig undersøkelse som omfatter bl.a. EKG og blodprøver. Det hører med til god behandlingskvalitet at du får informasjon om behandlingen, muntlig og/eller skriftlig. Også dine pårørende bør få informasjon om behandlingen. Forut for narkosen får du ikke spise, drikke eller røke etter kl. 24 før behandlingen. Informasjon om behandlingen er en viktig del av forberedelsen. Dette informasjonsheftet kan også leses av dine pårørende. 11

12 Hvilke personer møter du i behandlingssituasjonen? Anestesilege og anestesisykepleier har ansvaret for din kroppslige tilstand under og etter behandlingen, og for at du får de nødvendige medisinene under selve behandlingen. Disse medisinene gis direkte i en blodåre gjennom en nål som settes i hånden eller armen din. Medisinene er: atropin, et hurtigvirkende innsovningsmiddel og et muskelavslappende middel. Innsovningsmidlet gjør at du sovner i løpet av noen minutter uten ubehag. ECT er helt smertefri. Det muskelavslappende midlet minsker eller hindrer fullstendig muskelkrampene. Anestesipersonalet ser hele tiden til at du får tilstrekkelig luft blandet med surstoff og at din lungefunksjon er god. Atropinet anvendes for å minske spyttutskillelsen og derved bedre surstofftilførselen til lungene. Det brukes også for å motvirke langsom puls straks etter behandlingen. Det er ikke alltid nødvendig å bruke atropin. Anestesilegen bestemmer dette. Psykiatrisk sykepleier fra den avdelingen der du er innlagt, følger deg under hele behandlingen og tilbake til avdelingen og har som oppgave bl.a. å måle blodtrykket ditt gjentatte ganger. 12

13 Psykiateren, som er spesialist eller kommende spesialist i psykiatri, har ansvar for selve behandlingen. Den elektriske stimuleringen gis med hjelp av to brede (5 cm) metallplater (elektroder). Psykiateren doserer den minste nødvendige elektriske stimuleringen etter alder og kroppsvekt med reguleringsknapper på apparatet. 13

14 14

15 Hvilke apparater ser du i behandlingsrommet? ECT-apparatet. Når du kommer inn i behandlingsrommet ser du flere apparater. Den elektriske stimuleringen består av en spesiell type strøm og ligner ikke den vekselstrøm som anvendes til belysning eller til vanlige apparater. Apparatet forandrer strømmen slik at et minimum av stimulering er tilstrekkelig for å fremkalle den "konvulsive" aktiviteten. Lovbestemmelser og regelmessige kontroller garanterer at ECT-apparatet er i god funksjon. Pustemaske, surstoffbeholder og surstoffslanger. Pulsoksymeter. Et mindre apparat som måler innholdet av surstoff i blodet og som festes med en klemme til en finger. Defibrillator. Dette apparatet brukes i svært sjeldne tilfeller av akutt hjertebesvær som kan oppstå ved en hver form for narkose. Spesialtrenet anestesilege og anestesisykepleier, psykiatrisk sykepleier og psykiater er tilstede under hele behandlingen. Du får forskjellige medisiner intravenøst. Behandlingen skjer under narkose og med muskelavslapning. Du sovner inn behagelig i løpet av noen minutter. Behandlingen er smertefri og muskelkramper forekommer bare i liten grad eller ikke i det hele. En del apparater ses i behandlingsrommet, ECTapparatet, surstoffaggregat, pulsoksymeter og defibrillator. 15

16 Hva skjer under behandlingen? Når du har "sovnet" kontrollerer anestesilegen at du sover tilstrekkelig dypt. Da gis den muskelavslappende medisinen. Når du er godt avslappet hjelper anestesilegen deg å puste surstoff med hjelp av pustemasken. Psykiateren setter elektrodene fra behandlingsapparatet ensidig på høyre side av hodet og trykker på startknappen. Av og til setter psykiateren en elektrode på hver side av hodet, mellom øret og pannen. En strøm passerer i løpet av 2-10 sekunder. Minst 80% av strømmen når aldri hjernen, men stanser i huden og musklene rundt hodet. Den hjerneaktiviteten som fremkalles av ECT varer mellom 20 og 60 sekunder. I løpet av disse sekundene utøver behandlingen sin virkning på depresjonen. Hjernen bruker da 3-4 ganger mer surstoff enn i hvile, men fremfor alt frisettes en større mengde såkalte signalsubstanser, som serotonin, noradrenalin og dopamin. Disse signalsubstansene regulerer vårt stemningsleie. Man mener at behandlingens virkning på depresjon skjer ved at innholdet av signalsubstansene øker og/eller ved at "nervemottagernes" følsomhet for signalsubstanser øker. Etter at den økte hjerneaktiviteten har opphørt av seg selv, hjelper anestesilegen deg å puste inntil dine pustebevegelser er igang av egen kraft. Deretter flyttes du til oppvåkningsrommet, som ligger like ved siden av behandlingsrommet. Du "sover" fortsatt i minutter, mens en sykepleier er i nærheten og kontrollerer at du har det bra. Blodtrykket kontrolleres 16

17 regelmessig. Du begynner å "våkne". Du kan oppleve en kort stund at du ikke kjenner igjen miljøet rundt deg. Det kan føles som når du våkner plutselig fra dyp søvn. Men du vil raskt kjenne igjen lokalet og personene rundt deg. Det kan ta noe lengre tid å komme på klokkeslett og dagens dato. Etter ytterligere minutter kan du føle deg såpass våken at du kan gå tilbake til avdelingen. Anestesi- og psykiatrisk personell arbeider som et veltrenet team der hver person har sine spesielle arbeidsoppgaver. Hensikten er å garantere sikkerhet og god behandlingskvalitet. Effekten av ECT oppnås ved en hjerneaktivitet som medfører økning av signalsubstanser og/eller økt signalmottagelighet i nerveceller. Hele behandlingen tar omkring 15 minutter. Du våkner gradvis og kjenner igjen omgivelsene og personene omkring deg. 17

18 Hvor mange ECT trengs? Antallet ECT varierer vanligvis mellom 5 og 15. Enkelte pasienter opplever en påtagelig bedring allerede etter de første behandlingene, mens andre opplever en positiv "dreining" i stemningsleiet etter 4-6. Effekten kan således komme på varierende tidspunkt og antall behandlinger varierer fra person til person. Behandlingen gis på formiddagen to dager (mandag og torsdag) eller tre dager (mandag, onsdag og fredag) per uke. For å oppnå tilfredsstillende effekt trengs mellom 5 og 15 behandlinger. Behandlingene gis vanligvis to eller tre ganger per uke. 18

19 Hvilke bivirkninger kan du få umiddelbart etter ECT? Bivirkninger kan forekomme umiddelbart etter hver enkelt behandling, og varer fra noen minutter til noen timer. Desorientering: Innen du våkner helt fra narkosen etter behandlingen, kan du en kort stund ha vanskelig for umiddelbart å kjenne igjen omgivelsene og personene omkring og å komme på klokkeslettet på dagen og dagens dato. Det tar ikke mer enn noen minutter før du husker disse detaljene igjen. Hodepine: Ca. en tredjedel av pasientene plages av hodepine umiddelbart etter ECT. Vanligst er dette etter den første behandlingen. Hodepinen forsvinner helt med vanlige smertestillende tabletter. Muskelverking: Muskelverking er sjelden og er en uvanlig bivirkning av det muskelavslappende midlet suxameton. Generell uvelhet kan forekomme, men det er svært sjelden. Det krever vanligvis ikke andre tiltak enn at man får hvile en stund. 19

20 Hvilke bivirkninger kan du få senere? Konsentrasjonsvansker: Som iblant tilskrives ECT, beror snarere på depresjon og forbedres parallelt med at depresjonen går tilbake. Hukommelsesforandringer: D.v.s. evnen til "å beholde ting i hukommelseslageret", kan svekkes i én eller noen uker. Men ikke alle minner påvirkes. Viktige personlige minner: Minner om hendelser og personer som har stor personlig betydning (f.eks. fra barndommen eller fra det voksne liv), svekkes ikke av ECT. Minnene vil være til stede etter behandlingen. Negative hendelser, problemer og bekymringer som muligens ligger til grunn for din depresjon forsvinner heller ikke. ECT lindrer ikke depresjonen ved at man glemmer problemene! Hverdagslige, mindre viktige hendelser: Minnet om hverdagslige hendelser eller handlinger som vi utfører mer eller mindre automatisk, som vi ikke anstrenger oss for å huske, kan svekkes av ECT. Du kan f.eks. lure på: Når våknet jeg i morges? Hva spiste jeg til lunsj i går? Hvor har jeg lagt brillene mine? Hva var det jeg skulle kjøpe? Hvilken dato er det i dag? Og oppleve at du må lete en stund etter svaret. Minimale elektriske stimuleringer og ensidig plassering av de to elektrodene på samme side av hodet er to utprøvde måter å holde effekten på hukommelsen på et minimum. De fleste pasientene opplever at hukommelsen ikke påvirkes i det hele tatt. 20

21 Følelsesmessige bivirkninger. ECT kan av og til fremkalle en følelse av økt velvære som kan grense til oppstemthet. Disse reaksjonene går over i løpet av noen timer til noen dager. Det dreier seg ikke om noen personlighetsforandring; det har aldri forekommet etter ECT. Etter ECT forblir konsentrasjonsevnen uforandret, eller bedres parallelt med at depresjonen går tilbake. Evnen til å gjenkalle viktige minner er uforandret. Vansker med å huske hverdagslige, uviktige hendelser kan forekomme i en periode på noen uker. Negative effekter på hukommelsen minskes kraftig eller uteblir helt ved å anvende svake elektriske stimuleringer og ensidig plassering av elektrodene. 21

22 Hvilke medisiner kan du ta samtidig med ECT? Legemidler mot depresjon: Som regel bør medisiner mot depresjon holdes tilbake når man begynner med ECT. Medisiner mot depresjon øker ikke den antidepressive effekten av ECT. Etter avsluttet behandling, derimot, er antidepressive legemidler nødvendige for å opprettholde den antidepressive effekten som er oppnådd med ECT. Medisiner mot søvnløshet: Søvnløshet er vanlig ved depresjon. Søvnmedisiner som tilhører gruppen benzodiazepiner har en hemmende effekt på den hjerneaktiviteten som fremkalles av ECT. Man bør derfor overveie å bytte ut disse preparatene med andre søvnmidler når tilstanden tillater det. Medisiner mot angst: Uro, spenning og angst er vanlige symptomer ved depresjon. De vanligste beroligende preparatene tilhører gruppen korttidsvirkende benzodiazepiner. Eventuelt bytte til annet preparat bør overveies. Litium: Forebyggende behandling med litium er vanlig blant pasienter som anbefales ECT. Fortsatt anvendelse av litium i behandlingstiden bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Andre medisiner. Din behandlende lege tar stilling til legemidler som du bruker for eventuell kroppslig sykdom. 22

23 I den tiden du får ECT bør du gjøre et opphold med medisiner mot depresjon og med visse medisiner mot angst og mot søvnbesvær, hvis ikke annet taler imot det. Din behandlende lege tar stilling til disse medisinene og til andre medisiner som du eventuelt trenger p.g.a. kroppslig sykdom. 23

24 Hvilke medisiner bør du bruke etter ECT? Risikoen for nye perioder med depresjon kan være stor blant personer som lider av depresjon eller manisk-depressiv lidelse. Forebyggende behandling etter en avsluttet serie ECT er derfor nødvendig, enten med legemidler mot depresjon eller med litium. Hvor lenge man behøver å fortsette varierer fra person til person og bør diskuteres med den behandlende legen. Som en allmenn regel, bør forebyggende behandling fortsette i minst seks måneder. Etter avsluttet ECT er vedlikeholds- eller forebyggende behandling med legemidler mot depresjon eller med litium nødvendig i minst seks måneder, for å unngå at depresjonen kommer tilbake. 24

25 Bare ECT? ECT hjelper deg på relativt kort tid å komme ut av en akutt depresjon. Legemidler mot depresjon, eller litium, og arbeid med egne psykologiske vansker hjelper deg å unngå at symptomene kommer tilbake. ECT skal derfor, i prinsippet, alltid etterfølges av medisiner mot depresjon. Stress, problemer, skuffelser, tap og andre alvorlige hendelser i livet påvirker stemningsleiet og kan bidra til å utløse nye depresjonsperioder. Personer som lider av depresjon er ofte følsomme for stress. Økt kjennskap til egne besvær og behandlingen av disse, om egne begrensninger og ressurser, trening i å håndtere stressituasjoner, eller å arbeide med egne psykologiske vanskeligheter (f.eks. overdrevne krav til seg selv, overdreven selvkritikk) sammen med en terapeut, er andre viktige forebyggende tiltak. Behandling med legemidler og psykologisk - psykoterapeutisk arbeid kan meget godt gjøres samtidig. ECT må etterfølges av forebyggende tiltak mot at symptomene skal komme tilbake. Forebyggende tiltak består av medisinering med antidepressive medisiner eller litium. Psykologisk støtte eller psykoterapi er andre forebyggende tiltak. 25

26 Notater: 26

27 Spørsmål: 27

28 H. Lundbeck AS Postboks Lysaker, Norge Telefon: Telefax: JAN ANDERSEN REKLAMEBYRÅ RRA 19 JANUAR EKS.

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Depresjon. Symptomer på depresjon

Depresjon. Symptomer på depresjon TEMA: -Søk Bladtilbud Boktilbud Om oss Kontakt oss Linker Depresjon - Hvert år blir ca. 150 000 nordmenn rammet av depresjon. Ca. 15 prosent av befolkningen har til enhver tid depressive symptomer. Depresjon

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Til deg som skal opereres

Til deg som skal opereres Til deg som skal opereres Stavanger Universitetssjukehus ønsker med denne brosjyren å gi deg som skal opereres kortfattet informasjon i forbindelse med din operasjon. Vi ønsker at du skal føle deg tryggere

Detaljer

Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert.

Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert. 3087743067 Side PSYKOKOGNITIV STATUS Revidert: 09.05.2 Kognitiv status: en beskriver hørselshallusinasjoner som manifesterer seg gjennom nedvurderende stemmer. Stemmene kan for eksempel si at hun ikke

Detaljer

Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende

Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende Depresjon - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende Olaf Bakke Overlege, spesialist i psykiatri Sørlandet Sykehus HF Arendal Hensikten med dette informasjonsheftet Informasjonsheftet

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer