IFRS og risikostyring: Kan regnskapsstandarder påvirke selskapers strategier? Dennis Frestad, Universitetet i Agder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "IFRS og risikostyring: Kan regnskapsstandarder påvirke selskapers strategier? Dennis Frestad, Universitetet i Agder"

Maria Danielsen
8 år siden
Visninger:

1 IFRS og risikostyring: Kan regnskapsstandarder påvirke selskapers strategier? Dennis Frestad, Universitetet i Agder 1

2 Tematisk oversikt Initielt: Hvordan kan regnskapsregler potensielt influere ikke-finansielle selskapers strategier? Illustrert ved mulig innflytelse på selskapers sikringsstrategier. Deretter: Hvilke paralleller kan trekkes for finansielle institusjoners strategier mer generelt? Noen overordnede betraktninger. 2

Illustrert ved mulig innflytelse på selskapers sikringsstrategier.

3 Utgangspunkt: Internasjonal utvikling mot økt bruk av fair-value accounting Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder øver press på norsk god regnskapsskikk (GRS). Dersom norsk god regnskapsskikk tilpasses IFRS ytterligere: Hvilke potensielle konsekvenser kan skisseres for selskapers sikringsstrategier hvis variabiliteten til regnskapsresultater og/eller bokført egenkapital tillegges vekt? Fokus på det som defineres som kontantstrømssikring under IFRS (IAS 39). 3

Dersom norsk god regnskapsskikk tilpasses IFRS ytterligere: Hvilke potensielle konsekvenser kan skisseres for

4 Regnskapsførsel av derivatkontrakter under IFRS/US GAAP Alle derivatkontrakter balanseføres til virkelig verdi (fair value) som eiendel eller gjeld. Periodiske endringer i virkelig verdi føres over resultatet. Sikringsbokføring: Under visse vilkår kan man unngå å føre verdiendringer over resultatet. NB: Gjelder kun den effektive delen av sikringsstrategien. Endringer i verdien av derivater vil uansett alltid påvirke et selskaps fullstendige nettoresultat, definert som resultat i resultatregnskapet pluss verdiendringer ført direkte mot egenkapitalen (dirty surplus). 4

Sikringsbokføring: Under visse vilkår kan man unngå å føre verdiendringer over resultatet.

5 Dersom resultatvolatilitet er problemet, kan sikringsbokføring løse dette? Noen resultater fra ongoing research. HEM = Hedge Effectiveness measure Mange selskaper vil ikke kunne tilfredsstille vilkårene for sikringsbokføring siden HEM ofte vil være lavere enn 80 %. 5

HEM = Hedge Effectiveness measure Mange selskaper vil ikke kunne

6 Dersom resultatvolatilitet er problemet, kan sikringsbokføring løse dette? Noen resultater fra ongoing research. HEM = Hedge Effectiveness measure Mange selskaper vil ikke kunne tilfredsstille vilkårene for sikringsbokføring siden HEM ofte vil være lavere enn 80 %. Det kan særlig være tilfelle for selskaper med lav marginalkostnad (lav s1) 6

HEM = Hedge Effectiveness measure Mange selskaper vil ikke kunne tilfredsstille

7 Mulig innflytelse av IFRS på selskapers sikringsstrategier for følgende selskaper: Selskaper som ønsker, men ikke er i stand til, å tilfredsstille vilkårene for sikringsbokføring. Selskaper som først og fremst er opptatt av volatiliteten i bokført egenkapital. Ingen implikasjoner når regnskapsinformasjon ikke ansees som relevant for styring av et selskap. 7

8 Fra GRS til IFRS: Innflytelse på resultatvolatilitet når sikringsstrategiene holdes uendret Økningen i relativ resultatvolatilitet (RelVol) avhenger bl.a. av korrelasjonen mellom spotprisen og fremtidig forwardpris. 8

relativ resultatvolatilitet (RelVol) avhenger bl.a. av

9 Fra GRS til IFRS: Noen selskaper kan endre sine sikringsstrategier Derivater med payoff som bestemmes i fremtidige regnskapsperioder kan i mindre utstrekning brukes til å styre fremtidige regnskapsresultater. Dette fordi deler av derivatets totale payoff sannsynligvis vil måtte bokføres i inneværende regnskapsperiode. Mulig konsekvens: En kortere horisont for selskaper med sikringsprogrammer. 9

10 Innflytelse på antall sikringsinstrumenter innenfor periode 1 ( inneværende regnskapsperiode ) Generalt sett relativt liten eller moderat innflytelse på antall sikringsinstrumenter som forfaller i inneværende regnskapsperiode 10

relativt liten eller moderat innflytelse på antall

11 Innflytelse på antall sikringsinstrumenter innenfor periode 2 ( neste regnskapsperiode ) Øvre (nedre) flate : Antall terminkontrakter under IFRS (GRS). Vesentlig reduksjon i antall sikringsinstrumenter med forfall i fremtidig regnskapsperiode. 11

12 Oppsummering ikke-finansielle selskaper: Mulige konsekvens av økt IFRS-innflytelse på norsk god regnskapsskikk Fair-value bokføring, som er hovedregelen under IFRS, innebærer at selskaper ikke vil kunne sikre regnskapsresultater i fremtidige regnskapsperioder på samme måte som under GRS. Selskaper som tillegger resultatvolatilitet og/eller volatilitet i bokført egenkapital vekt vil følgelig kunne redusere sikringshorisonten til å omfatte inneværende regnskapsperiode. Hvor store endringene i selskapenes sikringsstrategier kan bli avhenger av egenskaper ved selskapenes risikoeksponeringer. Styre kontantstrømseksponeringer eller regnskapseksponeringer? Potensiell konflikt mellom ekstern rapportering og intern økonomistyring! 12

Selskaper som tillegger resultatvolatilitet og/eller volatilitet i bokført egenkapital vekt vil følgelig kunne redusere sikringshorisonten til å omfatte inneværende regnskapsperiode.

13 Tre kilder for regnskapsreglers mulige innflytelse på finansielle foretak Regnskapsregler kan potensielt influere finansielle selskapers beslutninger gjennom innflytelse på regulering av kapitaldekning i bank (Basel II) og forsikringsselskaper (Solvens II), gjennom belønningssystemer for ledere betinget på regnskapinformasjon, og/eller gjennom kapitalmarkedets vektlegging av regnskapsinformasjon. 13

kapitaldekning i bank (Basel II) og forsikringsselskaper (Solvens II), gjennom belønningssystemer

14 Utviklingen i/mot IFRS: Mulig innflytelse på finansielle foretak som banker, etc Utgangspunkt: Regnskapsregler vil alltid måtte reflektere en avveining mellom relevans og pålitelighet. Mindre vekt på historisk kost og tilsvarende økt vekt på fair value uttrykker at standardsetterne det siste tiåret har ønsket å øke regnskapets relevans. Skiftet mot økt innflytelse av fair value kan også sees på som et forsøk på å redusere bankenes mulighet for gains trading, dvs. selektivt salg av finansielle instrumenter med urealiserte gevinster samtidig som man sitter på de med urealiserte tap under et historisk kost regnskapsregime. 14

Mindre vekt på historisk kost og tilsvarende økt vekt på fair value uttrykker at standardsetterne det siste tiåret har ønsket å øke regnskapets relevans.

15 Regnskapets innflytelse på finansielle foretak Gains trading er et eksempel på det som har vært hevdet å være et stort problem med et historisk kost basert regnskapsregime. Bankenes latente mulighet for å drive med gains trading var en viktig drivkraft for introduksjonen av fair value prinsippet. Gains trading er et konkret eksempel på at regnskapet ikke bare er et målesystem for å rapportere verdien av eiendeler, gjeld og resultat, men også noe som kan influere beslutninger i et finansielt selskap. 15

Bankenes latente mulighet for å drive med gains trading var en viktig drivkraft for introduksjonen av fair value prinsippet.

16 Inntoget av fair value accounting Det er et paradoks at mange banker argumenterer for at fair value ikke er relevant for investorer, ikke passer for ilikvide eiendeler eller eiendeler som skal holdes til forfall, når standardsetternes motivasjon for økt bruk av fair value nettopp er å øke relevansen av regnskapsinformasjon. Hva er hovedargumentene mot økt bruk av fair value i regnskapet for finansielle selskaper (hvordan kan den gjeldende regnskapstrenden tenkes å påvirke selskapenes strategier)? Fair value prinsippet kan endre ledernes belønnings- eller målfunksjon. Til det bedre? Fair value prinsippet prosyklisk i forhold til det finansielle systemet? 16

17 Perspektivet til Sapra et al. (JAR 2008): Hold or securitize/sell an asset? For tilstrekkelig korte eiendeler, så gir et M2M regime lavere grad av avvikende atferd enn et historisk kost regime. Motsatt for lange eiendeler. For tilstrekkelig likvide eiendeler, så gir et M2M regime lavere grad av avvikende atferd enn et historisk kost regime. Motsatt for likvide eiendeler. We believe our results shed some light on why the opposition to M2M has been led by the banking and insurance industry (p. 438). 17

18 Perspektivet til Sapra et al. (JAR 2008): Hold or securitize/sell an asset? I et historisk kost regime, så omtaler Sapra salgsalternativet for de ulike finansielle selskaper som strategiske substitutter : Dersom et selskap tror andre kommer til å selge, så blir hold mer attraktivt. Historisk kost regimet virker da stabiliserende for de aktuelle prisene. I et M2M regime omtales salgsalternativet som strategisk komplementært : Når et selskap tror andre kommer til å selge, så blir det mer aktuelt å selge. M2M regimet kan da virke destabiliserende for prisene 18

selskap tror andre kommer til å selge, så blir hold mer attraktivt. Historisk kost regimet virker da stabiliserende for de aktuelle prisene.

19 Et annet perspektiv på M2M og prosyklikalitet (Laux & Leuz, 2010) Selv om det skulle være riktig at M2M kan bidra til nedadgåene prisspiraler, så må en slik innflytelse veies mot de mulige positive sidene ved timely loss recognition. Når en bank tvinges til en skrive ned verdien av tapsutsatte eiendeler, så vil bankene ha insentiv til å begrense imprudent lending in the first place. Dette vil kunne begrense omfanget av en fremtidig krise. 19

20 Regnskapsreglers innflytelse på finansielle foretak: Tendens mot svakere link mellom offisielle regnskapstall og kapitaldekningskrav for å dempe prosyklikalitet. Prudential filters Yet another way to address contagion and procyclicality is not to have direct (mechanical) regulatory or contractual ties to FVA (Laux & Leuz, 2009, p. 830). It is not clear that contagion and procyclicality are best addressed directly in the accounting system (Laux & Leuz, 2009, p. 830). 20

Prudential filters Yet another way to address contagion and procyclicality is not to have direct (mechanical)

21 Oppsummering Ikke-finansielle selskaper kan i økende grad stå overfor en konflikt mellom krav til ekstern rapportering og intern styring som en konsekvens av utviklingen i og mot IFRS. Dette gjelder kanskje i enda større grad for finansielle foretak som banker og forsikringsselskaper. Banker skal for eksempel forholde seg til finanstilsynets regler for beregning av kjerne- og tilleggskapital, som bare delvis vil være bestemt av offisielle regnskapstall som følge av prudential filters, og eventuelle egne kontraktsmessige forpliktelser betinget av offisielle regnskapstall. Dertil kommer kapitalmarkedets krav til relevant disclosure. Lite realistisk med annet en mix attributes models, dvs. en samling regler som krever fair value for noen balanseposter og historisk kost for andre? 21

Like dokumenter

IFRS Transition Document

1 IFRS Transition Document Innledning... 3 Effekter av overgangen til IFRS... 4 Endringer i regnskapsprinsipper...5 Regnskapsprinsipper under IFRS... 6 Balanse IFRS 01.01.2007... 8 Balanse IFRS 31.12.2007...