startbox ny vri - citysymphony Sunniva Vold Huus særkurs ntnu høst 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "startbox ny vri - citysymphony Sunniva Vold Huus særkurs ntnu høst 2009"

Transkript

1 startbox ny vri - citysymphony Sunniva Vold Huus særkurs ntnu høst

2 2 Innholdsfortegnelse

3 premiss assignment 1 bakgrunn - felles strategi situasjon plangrunnlag og foto snitt kort analyse av situasjon musikkpaviljongen i Kongens gate mapping eksisterende øvingslokaler i Trondheim Brukere og brukeranalyse intensjon intensjon/problemstilling scenario virksomhetsprogram funksjonsprogram impuls skisserende programanalyse typlolgi/volum transformasjon inspirasjon 3

4 4 Premiss

5 Assignment Collect information - premises - for who? - where? - what? Intention/visions - focus - approach to the problem - formulate a vision personal approach to a design process and architecture impulse/ideas - impulsive - no restrictions - only possibilities - what`s the potential of the assignment? program - list - sketches - numbers - sizes working/testing - functions and location - concretisize - working with exact sizes - contruction - PS! look back at all the work I`ve done earlier in the process. Does thid correlate with my intention/vision for this project? 5

6 Bevegelse - arena for mestring og egenverd Kunnskap - kunnskap som kommunikasjonsplattform Bakgrunn Felles strategi - ulike prinsipper/utgangspunkt for hver tomt Natur - naturlig dialog Musikk - musikken snakker alle språk 6

7 Morgendagens utfordringer kan ikke løses innen omsorgssektoren alene, og forutsetter tverretatlig samarbeid og helhetlig vurdering av kommunens ressurser. For å utvikle nye modeller er det nødvendig å få eksempler på utradisjonelle løsninger som kan inspirere og legitimere kommunenes satsning innen eldreomsorgen. Et eksempel er sambruk eller naboskap mellom privat og offentlig virksomhet. NORSK FORM: FORSLAG TIL EN MODELL FOR UTVIKLING AV OMSORGSTILBUD TIL MORGENDAGENS ELDRE 7

8 Situasjon TOMT FOTO Transformasjon av Vitensenteret Kongens gt 1 8

9 HISTORIE Bygningen ble tegnet til Norges Bank i av arkitekt Ole Peter Riis Høegh etter forarbeider av arkitekt J. C. Ræder. Bygget ble oppført som bankens første hovedkontor på tomten der den rike kjøpmann og legatstifter Thomas Angell hadde bodd. Bygget stod ferdig i Sitt nåværende utseende fi kk bygningen ved en ombygging og modernisering i 1897 av arkitekter Johan Christensen og Lars Solberg. Eier av bygget er Trondheim kommune. BYGNINGEN I DAG I dag huser bygningen Vitensenteret som er et populærvitenskapelig opplevelsessenter med utstilinger og ulike aktiviteter. Vitensenteret skal fl ytte ut av lokalene i Kongens gt 1, og lokalene vil da bli stående tomme. Trondheim kommune har satt av bygget til kulturformål. BETRAKTNINGER RUNDT SITUASJONEN Bygningen har et sterkt særpreg og ligger svært sentralt til i sentrum av Trondheim. Under arbeidet med transformasjon av Norges Bank bygningen vil jeg utfordre og teste grenser for hvordan en så gammel og verneverdig bygning kan transformeres. Jeg vil også ivektlegge å få et så miljøvennlig bygg som mulig etter transformasjonen. 9

10 Underetasje/1 etasje

11

12 2 etasje

13

14

15

16

17 17

18 Loft/3 etasje 18

19 19

20 Gårdsrom 20

21 Fasade mot Kjøpmannsgata 21

22 Snitt eksisterende bygg NORD - SØR 22

23 Snitt eksisterende bygg ØST - VEST 23

24 INFRASTRUKTUR ANKOMST/HENVENDELSE Kongens gate og Kjøpmannsgata er viktigste transportårer forbi bygget. Kjøpmannsgata er en forholdsvis tungt trafi kkert vei, mens Kongens gate er mer tilrettelagt for fotgjengere. Kjøpmannsgata blir en barriere ned mot Nidelva for den videre bevegelsen fra Kongens gate. Både bygget og bakgården har ankomst fra Kongens gate i dag. Inngangen inn til bakgården er forholdsvis liten, noe som fører til at rommet ikke er godt synlig fra ute på gaten. 24

25 BAKGÅRD SAMBRUK OG NABOSKAP Bygget huser en forholdsvis stor bakgård som har et stort potensialet for videre utvikling. Sambruk og naboskap med biblioteket og nytt program i den gamle brannstasjonen. Kulturutveksling. 25

26 Musikk paviljong DEFINISJON [PAVILJONG] En paviljong er liten rund eller mangekantet bygning i park eller hage. En paviljong brukes til lysthus, restaurant eller sted for å fremføre musikk; musikkpaviljong. Det kan også bety en selvstendig del av et større bygningskompleks. I Norden og Europa var hele 1800-tallet preget av nye tanker om hvordan en by skulle utformes. Den økende befolkningstettheten i byene og regulering av arbeidstid førte til behov for rekreasjon og underholdning. På denne bakgrunnen oppsto byparkene, og med dem musikkpaviljongene for gratiskonserter og folkeopplysning. I Norge bredte denne moten seg raskt og de fl este byene fi kk sin første musikkpaviljong i årene. Paviljongen skal gi rom for kulturaktiviteter for byens befolkning. 26

27 27 Musikkpaviljongen i Kongens gt. Foto Schrøder 1929

28 Mapping eksisterende øvingslokaler i Trondheim ROCKFORUM Rockforum (RF) er en idealistisk artistorganisasjon som arbeider for å styrke det rytmiske miljøet i Trondheims-regionen. Gjennom å tilby kurs, seminarer, konsertarrangement og andre aktiviteter samt utleie av lokaler og utstyr til gunstige betingelser, ønsker de å tilrettelegge hverdagen for artister innen rytmisk musikk. Idag drifter RF en MVO-container og ett øvingslokale på Buranhus Musikksenter som de leier ut fullt utstyrt. Dagene deles opp i tre økter. En økt per uke koster 400 kr/mnd, og to økter i uken koster 800 kr/ mnd. AKKS TRONDHEIM er en frivillig musikkorganisasjon som jobber for å synliggjøre, motivere og rekruttere jenter i rytmisk musikk. Dette gjøres ved avvikling av diverse instrumentkurs og teknikerkurs, utleie av øvingsrom der jenter blir prioritert og konserter. AKKS Trondheim har 2 øvingsrom på Buranhus Musikksenter. En økt per uke koster 400 kr/mnd, og to økter i uken koster 800 kr/mnd. TRIKKESTALLEN, VOLDSMINDE. MELLOMVEIEN 32 Trikkestallen eies av Trondheim kommune og driftes per i dag av Rockforum og AKKS Trondheim. I dag er det 45 band som bruker de 16 øvingsrommene. Buranhus musikksenter leier ut bandrommene. Pris per band per månded: 1200,- STM TEMPE Sør-Trøndelag Musikkråd drifter 4 øvingscontainere på Valøyan, Tempe. Hver container er på ca 35m2 og har plass til 3 band. I utgangspunktet er ikke containerne utstyrt. Pris per band per månded: 1000,- 3 band i hvert lokale STM DORA Tilbudet består av 4 nybygde øvingsrom på 25 kvm hver. Rommene er spesialtilpasset med tanke på lyd, med blant annet separate strømkurser for lys/varme og musikkutstyr, fl ytende gulv og lydfeller i ventilasjonsanlegg. Beregnet på profesjonelle musikere. Pris per band per månded: 1500,- 2 band i hvert lokale KULTURSENTERET ISAK eies og drives av Trondheim kommune, Kulturenheten. ISAK skal være en arena for ungdom år som vil utøve og oppleve kultur. Innenfor musikk har vi foruten øvingsrom for band to scener. De fl este fredager er det åpen kafé til kl. 23 med variert uttrykk på scenen. Band som ønsker å spille oppfordres til å ta kontakt! ISAK har tre øvingsrom som leies ut for et halvår av gangen. 2-3 band øver i hvert rom, og det koster kr. 500,- pr mnd for hvert band. Rommene leies ut til målgruppen år. INSTITUTT FOR MUSIKK består av de tidligere enhetene Musikkvitenskapelig institutt og Musikkonservatoriet i Trondheim. Instituttet har studietilbud innen Musikkvitenskap, Musikkteknologi, Dansevitenskap og Utøvende musikk. 28

29 STM Dora Trikkestallen Kultursenteret ISAK Institutt for musikk Dokkhuset Rockforum AKkS 29

30 Rockforum Rockforum Trikkestallen Rockforum Trikkestallen STM Tempe 30

31 31

32 Brukere PROFFESJONELLE MUSIKERE lever av musikken sin og har den som en fulltidsjobb fra åtte til fi re. Den profesjonelle musikeren jobber i ulike sekvenser; komponering/skriving - øving - innspilling - administrering - konserter. Hver sekvens har ulike krav til lokaler, fra det lille kontoret til det store studioet. AMATØRMUSIKERE har musikken som hobby. De spiller noen timer i uka, på samme måte som andre går på fotballtrening to timer i uka. BABYSANG RETTET MOT INNVANDRERE sang sammen med mødre og barn. Kontaktskapende. FAST ANSATTE drifter musikklab. Ansvarlig for booking av musikklab sine lokaler, håndtering av utsyr til utleie, resepsjon og cafè. Utvikle program og tilbud ved musikklab som er tilgjengelig for alle byens innbyggere. MUSIKKSKOLE øver gjerne i eller rett etter skoletid. har behov for fl eksible lokaler som er tilrettelagt for undervisning både individuelt og i grupper. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN/SPASERSTOKKEN teater, konserter og div kulturelle oppsetninger beregnet på henholdsvis skoleklasser/pensjonister. KONSERTER musikklab skal gjennom året tilby et bredt mangfold av konserter som trigger alle mennesker i byen. Noen konserter kan også være gratisarrangementer for å inkludere grupper som normalt ikke ville kjøpt en billett til et arrangement. DANSESKOLE dansetilbud for alle aldre og kulturer. Jazz, ballett, hiphop, afrikansk dans, SENIORDANS dans spesielt beregnet for eldre. Mest aktivitet på formiddagen. 32

33 Brukeranalyse profesjonelle musikere hobby musikere musikkskolen den kulturelle skolesekken/spaserstokken konserter danseskole seniordans babysang 33

34 Brukere ULIKE BRUKERPERSPEKTIV seniorrap o l a f 82 ÅR Olaf synger i seniorkoret Kor Melodisk som har øvinger i musikklab hver tirsdags formiddag klokken Koret består av atten sangglade trondheimspensjonister, dirigenten Åse 68 år og den uføretrygda pianisten Mozart 52 år. Kor Melodisk liker helst å øve i et av de hvelvede rommene i hovedetasjen ut mot Kjømannsgata. Mange er fasinert av de gamle lokalene fra 1800-tallet. Etter at øvelsen er over liker Olaf å gå til musikklab sin cafè sammen med de andre kormedlemmene for å spise middag. På tirsdagene serveres det nemlig norsk tradisjonsmat. Olaf har lagt merke til at fl ere ungdommer også kommer å spiser middag disse dagene. Han tror det er fordi de bare kan å lage sånn takos, og at de aldri har lært hvordan de skal lage nydelige kjøttkaker og ertestuing. h e i d i 29 ÅR Heidi er proffesjonell jazzartist og lever av musikken. Heidi jobbet en stund hjemmefra, men savnet å omgås andre musikere. Hun prøvde en stund å jobbe litt på Olavskvartalet i tilknytning til Musikkonservatoriet sine lokaler, men dette fungerte dårlig i lengden, da Heidi har behov for ulike typer lokaler i ulike faser av arbeidet med musikken. Hun trenger et stille sted hvor hun kan komponere og administrere, et sted for å øve og et sted for å mikse og spille inn. MusikkLab er derfor det perfekte sted for Heidi. Her kan hun leie lokaler beregnet på sitt bruk for en billig penge, samtidig som hun får være i et kreativt og inspirerende miljø og lære av andre musikere. Heidi leier hjørnerommet av den øverste etasjen av det spreke påbygget. Her har hun god oversikt over byen og Nidelva, og komponerer musikk som aldri før. 34

35 m i k a e l n o r a 14 ÅR For ett år startet Mikael og to kompiser rockebandet Bandits. Mikael hadde tidligere spilt el-gitar ved Trondheim Kommunale Kulturskole i fem år. I forbindelse med øvingene så han to band som øvde i naborommene til samme tidspunkt. Mikael syntes det så fryktelig morsomt ut å spille i band, og ønsket å starte sitt eget. Etter en av øvelsene kom han i snakk med bassisten i det ene bandet, som ga han en del tips og masse inspirasjon. Bassisten sa til og med at han kunne være med på noen øvinger og at det var bare å stille spørsmål om det skulle være noe Mikale lurte på. Dagen etter fi kk Mikael med seg kompisene Mons, Oliver og Gustav, og Bandits var dermed etablert. De øver nå to ganger i uken, og bassisten stikker hodet innom når de øver samtidig. Bandits får også høre på bassisten sitt band innimellom. 5 ÅR Nora er førskoleelev og har akkurat begynt å spille fi olin ved Trondheim Kommunale Kulturskole. Sammen med tre andre førskolebarn får hun undervisning av Zanna hver onsdag fra klokken Førskolelærer Monica er også med på øvelsene. Hun liker å ta seg en kopp kaffe i cafèen mens barna fi nner frem og stemmer fi olinene. Nora synes det er veldig artig å spille et instrument, samtidig som det er veldig stas å få lov til være et annet sted enn i barnehagen. Etter øvelsen maser alltid barna om de kan få lov til å besøke lydlaben før de drar tilbake til barnehagen. Her kan de herje med så mye lyd de vil, oppleve lydtette rom, lage mange rare lyder i lydmaskinen samt snakke med hverandre i lange rør selv om de er i forskjellige rom. 35

36 gladmusikk t i m 43 Tim har down syndrom og har bestandig elsket musikk. Helt siden han var liten har han hørt på alt fra Steinar Albrigtsen til The Beatles og nå i det siste Alehandro Fuentes. Da han fi kk muligheten til å bli med i det lokale bandet Hårek og kameratane, nølte han ikke et sekund. Hårek er gruppas frontfi gur og lider av kronisk stamming. Han spiller derfor bass i bandet. Sammen utgjør bandet en herlig livsglad gjeng som spiller så ofte de har mulighet. De øver ikke fast, men tar turen innom musikklab når de plutselig får lyst. Om det ikke er noen øvingslokaler ledige går de gjerne ned i cafèen og spiser lefser i stedet. Og er de heldige er det kanskje en uformell konsert der samtidig. Da sitter Tim blid og fornøyd og nyter musikken. Neste lørdag skal Hårek og kameratane ha konsert ute på musikkpaviljongen i Kongens gate. s a m i n a 7 MÅNEDER Hver mandag fra klokken går Samina og mamma Jolanda på babysang i musikklab. Her samles mange mødre med sine babyer og leser regler og synger sanger til de små. Samina og Jolanda er opprinnelig pakistanske, men mamma Jolanda er opptatt av å inkludere seg i det norske samfunnet. På babysangen lærer de norske sanger samt treffer mange andre mødre og babyer. I det siste har det blitt med en del utenlandske familier også, noe Jolanda synes er kjempebra. De har derfor begynt å utveksle barnesanger på sine egen språk. Sist mandag lærer Lolli fra Uganda bort en barnesang hun lærte da hun var liten. I dag er det Jolanda og Saminas tur til å lære bort noe til resten av gruppa. 36

37 37

38 38 Intensjon

39 mix of cultures culture/activity immigrants interchange knowledge music promoting to play workshops learn from each other children active/passive privat/public elderly 39

40 Intensjon/problemstilling MØTER MUSICLAB FELLES INTENSJON ved å jobbe med sambruk og naboskap av ulike program ønsker vi å utforme omgivelser som legger til rette for møter mellom alle slags mennesker, uavhengig av alder og kultur SJEKKLISTE: - er prosjektet universelt utformet - legges det til rette for sambruk og naboskap - genereres det aktivitet - mestring og deltagelse på egne premisser - er dette en ny vri GOALS musikklab skal være et aktivt og pulserende sted som appellerer til alle aldre og kulturer musikklab skal være fl eksibel for å lett kunne inkludere alle grupper innenfor musikken musikken snakker alle språk 40

41 Virksomhetsprogram MUSIKKLAB Musikere i Trondheim har et stort behov for et felles sted hvor både profesjonelle- og amatørmusikere kan samles for å utøve, samt utveksle sin musikk og kunnskap. Status per i dag er at det fi nnes for lite øvingslokaler samt lite tilrettelagte steder å sitte for profesjonelle musikere i komposisjonsfasen. Plassering av et slikt sted i sentrum gjør at også mennesker utenom musikkbransjen kan være både aktive og passive deltagere i musikklab. Eldre mennesker kan være bidragsytere i form av musikkundervisning, egen deltagelse i grupper innen musikk, arrangører av ulike arrangement, drift av cafè, billettsalg og booking.jeg har stor tro på at fysisk samlokalisering av musikere med forskjellig bakgrunn og innfallsvinkel vil kunne føre til spennende møter og at ny musikk oppstår. MusikkLAB skal være et sted med kreative arbeidsmiljøer/øvingslokaler, varierte rom, møtearenaer og scener i form av en utendørs musikkpaviljong og en innendørs større konsertarena. I musikklab skal både profesjonelle- og amatørmusikere kunne tilbringe alle faser av sin jobb med musikken. PROGRAM HOVEDADKOMST Steder å møte andre Sted å spise Sted å ta pause Cafè Musikkpaviljong både (klimatisert og uklimatisert) PERSONAL/ADM Resepsjon/booking Kontorer Teknisk Garderobe wc/hc Lager MUSIKK Storsal Scene Lydlab (spes for eldre?/alle?) Platestudio Lager STUDIO Øvingsstudio med høye lydkrav/akustikkrav (s-m-l) Musikkskole Fleksible lokaler til kreativ bruk Stille sone med utleiekontor Lager TEKNISK Bøttekott Vaskesentral Vann og avløp Vifterom El-tavle Svakstrøm 41

42 Funksjonsprogram INTRODUKSJON/ANKOMST INTRODUSKJON For å fange oppmerksomheten til forbipasserende mennesker i Kongens gate kan musikklab trekkes ut i det brede gateløpet. Som gående kommer du automatisk inn i en struktur som trekker deg inn i musikklabs kjerne hvis du vil være med. MusikkLab skal være et møtested for alle og introduksjonen til bygget blir derfor svært viktig og kan kanskje introduseres et stykke før man kommer til selve inngangen. ANKOMST/HJERTET Når du kommer til musikklab skal du føle byggets puls umiddelbart. Her skal du møte mennesker i alle aldre og fra alle kulturer. Når den introduserende strukturen har trukket deg inn, befi nner du deg med en gang midt i hjertet av musikklab. Her kan du sette deg ned på husets cafè og spise lunch med venner eller drikke en kopp te og lese dagens avis, høre på jazzbandet som tar med seg musikken opp i fellesskapet, og bli inspirert av all musikken og alle menneskene. Du befi nner deg nå på musikklabs hovedplan, og trekkes herfra lett videre inn i musikklab om du skulle ønske det. 42

43 SIRKULASJON/FLEKSIBILE LOKALER SIRKULASJON For at musikklab skal være tilgjengelig for alle mennesker, er universell utforming en sentral del av prosjektet. Siden hovedplanet ligger en etasje over gateplan blir forbindelsen mellom disse to svært viktig. Gamle Erna på 88 år skal like enkel tilgang til musikklab som alle andre. Når du er kommet opp på hovedplanet skjer videre forbindelse til resten av bygget herfra. Herfra skal man lett kunne nå alle etasjer og deler av bygget. Visuell kontakt med ulike deler av bygget, både vertikalt og horisontalt, kan være med på å gjøre disse avstandene mindre. FLEKSIBLE LOKALER Alle som driver enn eller annen form for musikk er velkommen i musikklab. Om du er 0 eller 100 år gammel, om du er fra Alta eller Kenya, om du er profesjonell eller amatør. Fleksible lokaler som håndterer svært variert bruk er derfor sentralt for at musikklab skal kunne fungere slik den er tenkt. Det må fi nnes lokaler for både individer og grupper, åpne og lukkede, med nødvendig utstyr og i enkelte tilfeller tilknyttede lager, ulike krav til akustikk, ulike krav til utforming. 43

44 44 Impuls

45 Funksjoner MUSIC SPEEKS ALL LANGUAGES Hvordan kan mennesker fra og fra Afrika til Finnmark møtes gjennom musikk? musikk danse workshops fl eksible øvingsstudio ungdomsklubb kino samfunnshus mediatek musikkskole scene religion sfo barnehage skole teater kjøkken atelier kunst utstilling SERVICEFUNKSJONER restaurant cafè kontor/admin utleiekontorer print, plot og kopi undervisning 45

46 Skisserende programanalyse Målet med skisserende programanalyse er å generere en rekke idèer og skisser på grunnlag av de ulike delene av funksjonsprogrammet. Målet er å både og kontrollere og tilføre programmet idèer til videre prosjektering. Jeg har delt arbeidet inn i følgende hovedtema: - kulturkræsj - å komme til - møtesteder - studio - fl eksibilitet - typologi/volum - sirkulasjon det skal høres! pulserende og aktiv bygning i bysentrum 46

47 KULTURKRÆSJ afrikansk folkedans møter norsk folkedans østens rytmer møter trøndersk jazz paksitansk kokekunst møter trøndersodd rock møter klassisk singel artist møter band soloartister blir til band rockekonsert seniordanse rastarytmer barnekor kulturmix steder å møtes 47

48 Å ANKOMME når du kommer til kulturbasen skal du føle deg velkommen og som en del av et fargerikt fellesskap. Du skal bli nysgjerrig og allerede utenfor bygget få en smakebit av hva som foregår på innsiden. nysgjerrig Musiklab utendørs scene ved biblioteket møte musikken møte andre inkluderende konserter åpen bakgårdsmusikk drikke kaffe musikken trekker deg inn 48

49 STEDER Å MØTES afrika møter norge møte andre kulturer nye rytmer oppstår Møter utveksle kunnskap forbilder/noen å se opp til inspirert til å nå nye mål hobbymusikere møter profesjonelle musikere 49

50 møte andre Steder å møtes spise service jamme resepsjon pause arbeidsplass korte besøk 50

51 STUDIO jazzartisten eldrekoret rockebandet gammeldansgruppa låtskriver tangodans vise seg frem hemmelig arbeid lite stort høyt lavt mørkt lys åpen mot Kongens gt øvingsstudio i hvelvene lydisolasjon ekstroverte studio 51

52 FLEKSIBEL rom for å skrive låter rom for rockebandet å øve rom for gammeldans rom for konserter rom for læring rom for å være alene rom for å være sammen fl exsibox - øvinger - konserter møter - vokalist møter gitarist - et nytt band er født 52

53 TYPOLOGI/VOLUME åpen typologi ulik grad av privat offentlig Videre arbeid: teste byggets grenser - på hvilket nivå vil jeg legge transformasjonen? 53

54 54

55 INNVENDIG TRANSFORMASJON beholde fasade - jobbe fritt på innsiden 55

56 TRANSFORMASJON AV FASADEN beholde dekkene - jobbe fritt med fasaden/ ytterhuden 56

57 TRANSFORMASJON AV BAKGÅRDEN beholde volumet rundt - jobbe fritt med bakgården 57

58 58

59 SIRKULASJON god kontakt med byen, både visuelt og fysisk 59

60 Inspirasjon LIOYD HOTELL - AMSTERDAM Byggeår: 1921 Opprinnelig funkjson: kvinnefengsel Transformert: MVRDV Dagens funksjon: hotell, restaurant, bar, designershop, utstillinger, bibliotek Skallet er bevart, men invendig har bygget fått helt nye rom og etasjene er brutt opp slik at du enkelte steder får oppleve byggets totale høyde. 60

61 GWL TERRAIN - AMSTERDAM Byggeår: Opprinnelig funkjson: vannfabrikk Transformert: Dagens funksjon: restaurant Spillet mellom dagens restaurantdrift og de gamle traveskranene i taket skaper et nytt og spennende miljø. De opprinnelige store vinduene og den romslige takhøyden gir rommet en fl ott dimensjon. 61

62 Caixa forum HERZOG AND DE MEURON Philharmonie hamburg HERZOG AND DE MEURON 62

63 Pavillion in Amsterdam STEVEN HOLL 63

64 Undersøkelser underveis 64

65 65 UTVIKLING Underveis i semesteret er det gjort en del undersøkelser. Noen av de er presentert her, for å vise utviklingen i prosjektet.

66 Lokalisering paviljong POSITIVE OG NEGATIVE KONSEKVENSER paviljongen er godt synlig fra både Kongens gate og Søndre gate plassering i en rolig og sentral del av Kongens gate - eksisterende åpning inn til gårdsrom er forholdsvis liten og lite synlig i dagens situasjon uklimatisert gårdsrom som byggets hjerte er upraktisk i trondheimsklimaet 66

67 paviljongen har god mulighet til å utnytte hele rommet i Kongens gate bruker eksisterende inngangsparti har mulighet til å trekke hjerte over i bakgården både fysisk og visuelt - trang ankomstsituasjon i eksisterende trapperom. Massive vegger som er vanskelige å gjøre noe med paviljongen er godt synlig også fra Kjøpmannsgata paviljongen leder deg direkte inn i storsalen, som godt kan være byggets hjerte opprinnelige plassering av inngangen til Norges Bank anno Dagens plassering er resultat av en ombygging i for gående kan muligens paviljongen henvende seg sterkest vestover. Mister den litt av dynamikken østover, eller kan det utnyttes positivt med tanke på kontakt ned mot allmenningen? upraktisk med storsalen som byggets hjerte med tanke på infrastruktur i forbindelse med arrangement hva skjer med dagens inngangsparti? 67

68 Skissemodell paviljong ULIKE MULIGHETER

69

70 SITUATION TODAY The building is rather low compared to the neighbour, Frimurerlosjen. USE THE HEIGHT The old roof is in bad condition, and needs to be changed. I want to explore the possibility for an extension of the building, useing the height. 70

71 EXTENSION Use the vertical extension to make a new sircultaion pattern for the whole building, using the backyard. This will also generate more activity in the bakcyard and at the same time you gain better contact between the different part of the building. SIRCULTAION All vertical sirculation happens in extension in the backyard. 71

72 Plan 001 1:200 POSITVE - visible position at the corner - playing with the different heights inside the building NEGATIVE - two entrances to the bakcyard - hierarki - what is the pavillion compared to the vertical extension? The link is not so clear and it kind of looks like a wart (yet) 72

73 73

74 Plan 002 1:200 POSITVE - includes the backyard and let it play a more important role in the whole situation, which gives new opportunities - play with the cityfl oor, ootdoor amphi - the vertical extension comes down and pick you up - very clear regarding to the extension - cleares away NEGATIVE - have to tear down more of the excisting building (maybee I can fi nd new ways to use the material?) - is the entrance more invissible? - does it not catch so many people? 74

75 75

76 bli plukket opp 76

77 utendørs musikk for alle 77

78 Relevante artikler MENNESKER OG MUSIKK Studier av hjernen viser at musikk og bevegelse aktiverer mange hjernefunksjoner samtidig. På denne måten koordineres deler av hjernen som ellers kommuniserer dårlig. 78

79 Musikk mot uro og angst Med et stort smil slår Ella (85) ut med armene, mens hun danser og synger til levende musikk. Nå er det dokumentert at musikk hjelper på uro, angst og depresjoner hos eldre. Ella og de andre beboerne på skjermet avdeling for demente deltar på ukens trim og trall ved på Vålerengen bo- og servicesenter. Det er kulturleder Anders Rogg som står for musikken. I seks år har han jobbet fulltid med å formidle kultur på senteret, og med åtte pianoer, ett fl ygel og 100 eldre ønsker han å gi beboerne mer enn mat og medisiner. - Det er som om de våkner til live når de får høre musikk. Særlig demente. Hele tiden får jeg umiddelbare reaksjoner fra beboerne om at de synes dette er fantastisk, sier Rogg. Musikkprosjekt. Lege Audun Myskja er heller ikke i tvil om hva musikk gjør for eldre. I tre år har han arbeidet med forskningsprosjektet Musikk i siste livsfase, i samarbeid med blant andre Rogg. Kongstanken til Myskja har vært å utvikle en metode for hvordan musikk kan brukes på eldresentre, uten bruk av dyrebare ressurser. - Jeg ønsket å dokumentere at musikk fungerer, og samtidig utvikle en metode for pleiere til å bruke riktig musikk på avdelingene, uten at det trenger å koste fl esk. Hvert eneste eldrehjem har ulik praksis. Noen har en intern kulturmedarbeider, men ikke mange. Andre har musikalske pleiere, mens mange bruker TV og radio for å aktivisere. Det har ikke vært noen enighet om hva som gir eldre positive opplevelser, sier Myskja. Men etter tre år med forskning sitter han nå med dokumentasjon på at musikk har en positiv innvirkning på eldres velvære. Resultatene fra undersøkelsene har Myskja blant annet brukt til å utvikle to spesial-cd-er med en samling av sanger for eldre. - Vi har kartlagt hvilken type musikk eldre reagerer positivt på, og samlet denne typen musikk på to såkalte preferanse-cd-er. Det er 64 sanger på hver CD, som pleierne kan spille for beboerne. Det holder ikke å bare skru på TV-en eller radioen og tro at det øker de eldres velvære, så slike preferanse-cd-er er viktige, sier Myskja. Overmedisinering. Pårørende Myskja har jobbet med, er ofte frustrerte over hvor passive deres kjære er. - Pårørende ser det som en stor lettelse når deres kjære aktiviseres gjennom musikk. Mange eldre er språkløse, som små babyer, og musikk kan hjelpe for eksempel en datter med å kommunisere med sin demente mor, forklarer han. Og Myskja mener pleierne også kan bruke musikken til å kommunisere bedre med beboerne. - Overmedisinering er det største problemet i eldreomsorgen i dag. Det er ofte vanskelig å vite hvor syke eldre egentlig er, og hvor mye medisiner de trenger. Gjennom musikk kan pleierne få et mer realistisk bilde av tilstanden til beboerne, og det kan forhåpentligvis minske bruken av medisiner i eldreomsorgen, sier Myskja. 79

80 Bruk av musikk som terapeutisk hjelpemiddel i sykehjem A Myskja Sammendrag Bakgrunn. Bruk av sang og musikk på sykehjem har lange tradisjoner. Interessen for musikk som en spesifi kk intervensjon i geriatrisk praksis er økende. Materiale og metode. Artikkelen bygger på gjennomgang av fagartikler om bruk av musikk i geriatri og sykehjemsmedisin, supplert med erfaringer fra prosjektet «Musikk i siste livsfase». Resultater og fortolkning. Den forskningsbaserte kunnskap om musikk som terapi er utilstrekkelig. Faglitteraturen er i dag preget av manglende konsensus, noe som skyldes ulike metoder og fagtradisjoner både hva angår diagnostikk, behandlingsmetoder og tilnærming til resultatevaluering og effektmål. En samlet vurdering indikerer at bruk av musikk er et lite ressurskrevende tiltak med høy pasienttilfredshet, få bivirkninger og potensial for en kombinert effekt i form av symptomreduksjon og økt velvære. Kliniske erfaringer og analyser av effektstørrelse gir holdepunkt for at musikk kan ha særskilt god virkning i eldreomsorgen. Agitasjon ved demens og motoriske vansker ved nevrodegenerative lidelser er eksempler på kliniske problemstillinger der dokumentasjonen for musikkterapi er særlig sterk. Oppgitte interessekonfl ikter: Ingen Det forskningsbaserte belegg for at sang og musikk kan supplere medisinsk behandling, har vært økende de senere tiår (1). Eldreomsorgen er en spesielt aktuell arena for musikk som terapi, og er et av de raskest voksende felter innen musikkterapeutisk faglitteratur. Musikkterapi, musikkmedisin og individualisert musikk Musikkterapi kan defi neres som anvendelse av musikk og musikkaktiviteter ved fagpersoner med spesiell trening innen musikk for å oppnå individuelle ikke-musikalske mål for en klient eller gruppe. Musikkterapi har egen fagutdanning, og et økende antall musikkterapeuter er de senere år blitt ansatt ved sykehjem. Musikkmedisin er blitt en etablert betegnelse på terapeutisk anvendelse av musikk innen helsevesenet, som primært blir utført av helsepersonell. Man bruker særlig ferdiginnspilt musikk for å oppnå reduksjon av symptomer som smerte, angst og depresjon (2). Metoden individualisert musikk er en syntese av musikkterapi og musikkmedisin, spesielt tilpasset pasienter ved sykehjem (3). Individualisert musikk integrerer musikkterapeutisk arbeid med øvrige pleie- og omsorgstiltak ved avdelingen. Hvorfor musikk til eldre? Det er fl ere grunner til at sang og musikk er aktuelle terapeutiske tiltak på alders- og sykehjem. Medikamentell behandling medfører større risiko for bivirkninger i aldersgruppen over 67 år, og ikke-farmakologiske behandlingstiltak er derfor attraktive. Om lag tre av fi re sykehjemsbeboere har kognitiv svikt i moderat eller alvorlig grad, noe som også 80

81 affi serer deres evne til verbal kommunikasjon. Musikk er en serie stimuli med språklig karakter som i noen grad kan erstatte talespråket (4). Musikk kan dempe indre og ytre støy (5), og er et tiltak med stor pasienttilfredshet som kan kamufl ere funksjonstap, gi positiv distraksjon fra kjedsomhet, monotoni og symptomer, motvirke ensomhet og isolasjon, og styrke opplevelsen av egenverd (6). Hvordan kan musikk virke? Responsen på musikalske stimuli på alle nivåer av hjernen har rytmisk karakter (7). Det retikulære aktiveringssystem er med på å regulere grad av våkenhet, og bevisst bruk av rytmiske elementer i musikk kan ha terapeutiske muligheter i regulering av over- og underaktivering hos sykehjemsbeboere. Man har i de senere år ved hjelp av bildedannende metoder som positronemisjonstomografi (PET) og enfotonstomografi (SPECT) fått økt forståelse av hvordan vår hjerne bearbeider musikalske impulser (8). Sang og musikk gir helhetlig stimulering av hjernen. Dette kan nyttiggjøres ved kognitiv svikt og språksvekkelse. Virkningsmekanismen for musikk antas å være en kombinasjon av positiv erindring, bearbeiding av følelser og modulering av nevrohormonelle faktorer. Særlige hensyn ved bruk av sang og musikk hos eldre? De fl este eldre har redusert syn og hørsel, og man bør ta hensyn til dette ved å bruke enkle og tydelige stimuli (9). Mange opplever redusert stemmekvalitet. Spekteret av tilgjengelige toner reduseres i gjennomsnitt fra cirka fi re oktaver i oppveksten, til knapt 1,5 oktaver hos sykehjemsboere (10). Man bør ta hensyn til dette når man velger sanger. Funksjonstap fører til at mange eldre opplever redusert mestring. Man må derfor være varsom med å stille krav i forbindelse med sang- og musikkstunder. Kognitiv svikt hos mange sykehjemsbeboere fører til økt tilbøyelighet til agitasjon og utrygghet. Det er derfor viktig at musikkprogrammer presenteres i en trygg og støttende ramme. Erfaringene med ikke-selektiv bruk av fjernsyn eller radio er blandet, da stimuli i begrenset grad vil kunne settes i en meningsfull sammenheng for beboeren (11). Hvilke former for aktivitet er mest effektive? Aktive musikkterapeutiske metoder som sang og dans er i utstrakt bruk på institusjoner for eldre. På sykehjem er det særlig musikkterapeuter, til dels også aktivitører og kulturarbeidere, som bruker de aktive teknikkene, ofte i grupper. Lytting til musikk er også utbredt. Sykehjemsbeboere foretrekker oftest levende musikk fremfor ferdiginnspilt (12). Musikalsk nivå er av mindre betydning, et moderat nivå som involverer pasienten uten å fremkalle mindreverdighetsfølelse, er optimalt (13). Den terapeutiske rammen bør være tydelig defi nert og integrert i avdelingens øvrige aktiviteter. Musikk og berøring kan gi en særs gunstig kombinasjon (14). Aktive teknikker med improvisasjon, der man bruker stemme og instrumenter, er generelt egnet til å skape involvering og aktiv sansestimulering, og er derfor særlig egnet på sykehjem (15). I praksis vil man ha utbytte av regelmessige samlinger, der man tar utgangspunkt i kjente sanger som utgjør et minste felles multiplum av deltakernes preferanse. Man kan veksle mellom sanger i rolig og i høyere tempo, og tilpasse enkle dansetrinn til den enkelte deltakers funksjonsnivå. Aktive grupper er egnet til å støtte sosial integrering og kan fungere som en miljøfaktor. Passive teknikker som fantasireiser til musikk, musikklytting og avspenning til musikk kan gi avledning og støtte 81

82 lindrende behandling (16). Fantasireiser til musikk er formet til den musikkterapeutiske teknikken GIM (guided imagery in music ad modum Bonny), som gjør bruk av indre bilder knyttet til musikk for å endre sinnstilstand og har dokumentert effekt både på psykologiske og fysiologiske variabler. Man kan tillempe forenklede varianter av denne teknikken på sykehjem gjennom bruk av mentale instruksjoner til musikk, der deltakerne lærer seg å fremkalle behagelige indre bilder knyttet til musikk for å oppnå avspenning og økt mestring. Erfaringsmessig kan også pasienter med kognitiv svikt ha utbytte av passive musikkteknikker, men resultatet er avhengig av oppfølging. Musikklytting bør baseres på kartlegging av individuell musikkpreferanse, enten det foregår individuelt eller i grupper. Generelt bør man unngå musikk som passiv lydkilde der innholdet ikke er evaluert, særlig i felles oppholdsrom der fl ere er samlet. Man må være klar over at mange eldre har begrenset toleranse for stimuli (17). Musikk som ikke er individuelt tilpasset kan oppleves som støy, og gi økt agitasjon (18). Hvilke kliniske behandlingsmål er relevante? Generelt kan behandlingsmålene deles inn i to hovedgrupper, økning i generelt velvære og reduksjon av spesifi kke symptomer. Musikkterapeutisk arbeid i grupper har oftest velværemål, mens individuelt arbeid hyppigere sikter mot symptomreduksjon. Det er holdepunkter for at musikk og relaterte aktiviteter kan øke velværet hos sykehjemsbeboere. Hvordan dette skal kvantifi seres og spesifi seres er kontroversielt (19). Indikatorer for omsorgskvalitet målt ved kartleggingsverktøyet dementia care mapping (kartlegging av demensomsorg, DCM) viser at spesifi kke aktiviteter som involverer beboerne skårer høyere enn de aktivitetene som passiviserer beboerne (20). DCM graderer ulike atferdskategorier i femminuttersperioder. Velvære innen den enkelte kategori blir kartlegt etter fastlagte kriterier. Kartlegging etter DCM på sykehjem viser at individuelt tilpasset musikk generelt gir særlig høye verdier for velvære. En mindre ressurskrevende variant av dette kartleggingsarbeidet er utviklet i prosjektet «Musikk i siste livsfase» (ramme 1), og tyder på at musikkaktiviteter generelt er egnet til å stimulere velvære. Ramme 1 Prosjektet «Musikk i siste livsfase» Dette er et treårig prosjekt i tidsrommet , i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, støttet av Stiftelsen Helse og Rehabilitering Prosjektet har foregått ved sykehjem drevet av Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo, med hovedbase ved Vålerengen bo- og servicesenter Prosjektets hovedmål har vært å utvikle en systematisk og evaluerbar metode for helsearbeidere, uavhengig av musikalsk kompetanse, som gjør det mulig å utøve terapeutisk bruk av sang og musikk for å øke velværet hos sykehjemsbeboere og lindre symptomer Man har evaluert effekt av ulike musikktiltak med kvantitative og kvalitative metoder Også gjennom spesifi kk sansestimulering kan musikkterapi bidra til økt velvære (21). Egenverd og personlig integritet er eksistensielle aspekter av velvære. Musikkterapi kan være spesielt godt egnet til å ivareta denne opplevelsesmessige dimensjonen hos eldre (22). Intervjuer med sykehjemspasienter legger vekt på at musikkaktiviteter kan motvirke en fragmentert virkelighetsopplevelse, fremme håp og styrke opplevelse av mestring hos dem med redusert funksjonsnivå. Dette krever at man tar hensyn til funksjonssvikt og ikke introduserer musikkaktiviteter som personene ikke kan mestre. 82

83 Flere studier indikerer at musikkterapi og individualisert musikk kan redusere agitasjon hos beboere med kognitiv svikt (23). En undersøkelse viste signifi kant reduksjon i antall uroepisoder hos agiterte demente sykehjemsbeboere sammenliknet med en kontrollgruppe når de fi kk avspilt individualiserte musikkstykker 30 minutter to ganger per uke (24). Denne metoden kan enkelt la seg gjennomføre på institusjoner, men forutsetter grundig kartlegging av individuell musikkpreferanse. Smerter er sannsynligvis underdiagnostisert hos eldre, og musikkterapi med vekt på sang har vist lovende resultater mot slike plager (25). Regelmessig bruk av musikk kan gi positiv distraksjon som kan bryte den onde sirkelen mange smertepasienter kommer inn i. Depresjon er også et sentralt klinisk problem i den eldre befolkningsgruppen, og i kontrollerte studier har bruk av musikk vært assosiert med bedring av depresjon hos sykehjemspasienter (26). Både musikkgrupper og individuell terapi kan gi resultater, og man antar at både påvirkning av stemningsleie, emosjonell aktivering og endret nivå av nevrohormoner bidrar til effekten. Sykehjemspasienter med kognitiv svikt er særlig utsatt for angst. Man har gode erfaringer med bruk av kjente musikkstykker i situasjoner som kan oppleves truende, for eksempel ved stell. Både ved uro på kveldstid og ved rastløshet og søvnvansker har man brukt innspillinger med rolig musikk for å redusere angstnivået. Erfarne pleiere rapporterer at ordløs sang med bruk av lange toner kan gi særlig god effekt for pasienter med angst. Musikkterapeutiske teknikker kan forbedre motorisk funksjon hos eldre med nevrologiske lidelser og funksjonshemning (27). I den musikkterapeutiske teknikken melodisk intonasjonsterapi (MIT) brukes sangstrofer for å stimulere tale, og har vist seg effektiv i rehabilitering av eldre pasienter med ekspressiv afasi (28). Ved melodisk intonasjonsterapi utnytter man det faktum at sang er en mindre sårbar cerebral funksjon enn talespråket. Terapeuten velger en enkel melodilinje som pasienten trener seg til å kunne synge. Deretter introduserer man enkle ord og setninger som bygges inn i tonespråket, slik at pasienten gradvis kan mestre enkle beskjeder som «jeg vil på do». Teknikkene musikalsk mønsterstimulering (patterned sensory enhancement, PSE) og rytmisk auditiv stimulering (RAS) kan støtte komplekse bevegelser hos slagpasienter og stimulere gange hos pasienter med motoriske problemer (29). Ved musikalsk mønsterstimulering kartlegger man den bevegelsen man ønsker å stimulere hos en motorisk hemmet pasient, i aksene rom, tid og kraft. Deretter velger man melodilinjer, gjerne fra kjente sanger, som kan støtte denne bevegelsen, på liknende måte som ulik dansemusikk støtter spesifi kke dansetrinn. Rytmisk auditiv stimulering brukes særlig for å stimulere gange ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser. Man kartlegger skrittfrekvens og ganghastighet og bruker metronom eller rytmisk musikk for å gi ekstern rytmisk stimulering som kan optimalisere gangrytme og symmetri. Konklusjon Musikk kan være et virksomt supplement til medikamentell behandling og tradisjonell pleie og omsorg ved institusjoner for eldre. Den musikkterapeutiske faglitteratur er av varierende kvalitet, og tillater per i dag ikke sikre konklusjoner om effektiviteten av musikk som terapeutisk tiltak. Det er uenighet om hvordan man skal sammenlikne ulike terapeutiske teknikker, og om hvilke forskningsmetoder som kan brukes. Evaluering av effektstørrelse er en mulig vei ut av de metodiske problemer knyttet til musikkterapi (30). Med de mange lovende resultater som rapporteres i faglitteraturen, er det nå en stor oppgave å få utført kontrollerte studier som kan hjelpe oss til å defi nere klarere indikasjoner og bruksområder for musikk i eldreomsorgen. 83

84 Hovedbudskap Musikkterapi er sannsynligvis det mest utbredte og best undersøkte av ikke-medikamentelle behandlingstiltak på sykehjem Musikkmedisin og individualisert musikk er former for musikkterapi som etter opplæring kan utføres av helsearbeidere uten musikalske kvalifi kasjoner De viktigste behandlingsmål for musikkterapi på sykehjem er velvære og symptomlindring Musikkterapi har vist seg effektivt ved agitasjon hos beboere med kognitiv svikt, smerter, angst, depresjon, motoriske problemer ved nevrodegenerative lidelser og som støtte og lindring i livets sluttfase Litteratur 1. Evans D. The effectiveness of music as an intervention for hospital patients: a systematic review. J Adv Nurs 2002; 37: Thorgaard B. Specially selected music in the cardiac laboratory an important tool for improvement of the wellbeing of patients. Eur J Cardiovasc Nurs 2004; 3: Janelli LM. Individualized music a different approach to the restraint issue. Rehabil Nurs 2002; 27: Cohen-Mansfi eld J. Nonpharmacologic interventions for inappropriate behaviors in dementia: a review, summary, and critique. Am J Geriatr Psychiatr 2001; 9: Abel SM. The extra-auditory effects of noise and annoyance: an overview of research. J Otolaryngol 2000; 19: Kuhn D, Kasayka RE, Lechner C. Behavioral observations and quality of life among persons with dementia in 10 assisted living facilities. Am J Alzheimers Dis Other Dement 2002; 17: Thaut MH, Kenyon GP, Schauer ML et al. The connection between rhythmicity and brain function. IEEE Eng Med Biol Mag 1999; 18: Halpern AR. Cerebral substrates of musical imagery. Ann N Y Acad Sci 2001; 930: Groene R. The effect of presentation and accompaniment styles on attentional and responsive behaviors of participants with dementia diagnoses. J Music Ther 2001; 38: Decoster W, Debruyne F. The ageing voice: changes in fundamental frequency, waveform stability and spectrum. Acta Otorhinolaryngol Belg 1997; 51: Sherratt K, Thornton A, Hatton C. Emotional and behavioural responses to music in people with dementia: an observational study. Aging Ment Health 2004; 8: Moore RS, Staum MJ, Brotons M. Music preferences of the elderly: repertoire, vocal ranges, tempos, and accompaniments for singing. J Music Ther 1992; 29: Whitcomb J. Therapeutic music and milieu for dementia residents. Activ Adaptat Aging 1994; 18: Remington R. Calming music and hand massage with agitated elderly. Nurs Res 2003; 51: Pavlicevic M. Improvisation in music therapy: human communication in sound. J Music Ther 2000; 37: Burns DS. The effect of the Bonny method of guided imagery and music on the mood and life quality of cancer patients. J Music Ther 2001; 38: Snowden M, Sato K, Roy-Byrne P et al. Assessment and treatment of nursing home residents with depression or behavioral symptoms associated with dementia: a review of the literature. J Am Geriatr Soc 2003; 51: Finnema E, Droes RM, Ribbe M et al. The effects of emotion-oriented approaches in the care for persons 84

85 suffering from dementia: a review of the literature. Int J Geriatr Psychiatr 2000; 15: Burgener S. Conceptualizing psychological well-being in cognitively-impaired older persons. Image J Nurs Sch 1992; 24: Lepp M, Ringsberg KC, Holm AK et al. Dementia involving patients and their caregivers in a drama programme: the caregivers experiences. J Clin Nurs 2003; 12: Hilliard RE. The effects of music therapy on the quality and length of life of people diagnosed with terminal cancer. J Music Ther 2003; 40: Lipe AW. Beyond therapy: music, spirituality, and health in human experience: a review of literature. J Music Ther 2002; 39: Lou MF. The use of music to decrease agitated behaviour of the demented elderly: the state of the science. Scand J Caring Sci 2001; 15: Gerdner L. Effects of individualized versus classical «relaxation» music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer s disease and related disorders. Int Psychogeriatr 2000; 12: Kenny DT, Faunce G. The impact of group singing on mood, coping, and perceived pain in chronic pain patients attending a multidisciplinary pain clinic. J Music Ther 2004; 41: Hanser SB, Thompson LW. Effects of a music therapy strategy on depressed older adults. J Gerontol 1994; 49: Bernatzky G, Bernatzky P, Hesse HP et al. Stimulating music increases motor coordination in patients affl icted with Morbus Parkinson. Neurosci Lett 2004; 361: Sparks RW, Holland AL. Method: Melodic intonation therapy for aphasia. J Speech Hearing Disord 1976; 41: Luft AR, McCombe-Valler S, Whitall J et al. Repetitive bilateral arm training and motor cortex activation in chronic stroke. A randomized controlled trial. JAMA 2004; 292: Gold C. The use of effect sizes in music therapy research. Music Ther Perspectives 2004; 22:

Helene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja

Helene Waage. Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Helene Waage Utdanning: Norges musikkhøgskole, Universitetet i Oslo, International Harp Therapy Program, Senter for livshjelp v/audun Myskja Arbeid: Musiker, kulturadministrator, terapeutisk musiker, kursholder:

Detaljer

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene»

Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Musikkprosjekt Skytta demenssenter Rapport juni 2014 «Med sofaen som musikkscene» Juni 2014 Bente Sande Granberg, Trude Hande Hjelset og Heidi Mette Karlsnes Foto: Rita Romskaug 1 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Sang og musikk som terapi i eldreomsorgen. NSH 26.09.08 Audun Myskja www.livshjelp.no

Sang og musikk som terapi i eldreomsorgen. NSH 26.09.08 Audun Myskja www.livshjelp.no Sang og musikk som terapi i eldreomsorgen NSH 26.09.08 Audun Myskja www.livshjelp.no Musikk for livet (Aftenposten, førsteside og leder) www.livshjelp.no Audun Myskja Fagstoff, artikler www.tidsskriftet.no

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014

19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning

Detaljer

Aktivitetslåven på Huseby gård

Aktivitetslåven på Huseby gård Vedlegg: Skedsmo Samfunnshus AS deltagelse i Møteplassprosjektet på Huseby Gård Aktivitetslåven på Huseby gård Låven på Huseby gård er tenkt som et aktivitetshus og møteplass for innbyggerne på Skedsmokorset

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Samklang. Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri

Samklang. Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri Samklang Musikk og helse Musikkterapi Alderspsykiatri Musikkterapeuter Solgunn Elisabeth Knardal Alderspsykiatri Barnevernspedagog / musikkterapeut Hovedfag i musikkterapi om kor for eldre Praksis knytta

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Generell god livskvalitet øker

Generell god livskvalitet øker HUNT-undersøkelsene Generell god livskvalitet øker 100 Prosent 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3 Livskvalitet Prosentandel menn som er ganske, meget eller svært fornøgd med tilværelsen

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Kultur er som lufta. integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner

Kultur er som lufta. integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner Innlegg til regjeringens omsorgsmelding Mestring, muligheter og mening Kultur er som lufta integrering av kultur ved Kirkens Bymisjons eldreinstitusjoner v/gudmund Fosse, rådgiver i Kirkens Bymisjon, Avdeling

Detaljer

HUSET UNGDOMSKULTURSENTER

HUSET UNGDOMSKULTURSENTER HUSET UNGDOMSKULTURSENTER HØSTEN 2010 Hva er Huset Huset ungdomskultursenter skal være et sted der ungdomskultur skapes, utøves, utvikles og vises frem I Huset får du lov å utfolde deg innen ulike kulturelle

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram høsten 2013 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Program for høsten 2013 Her på Nordberghjemmet har vi mye å se frem til denne høsten. Vi

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Å legge til rette for en meningsfull hverdag. Aktivitet ; Hvorfor er det

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien Mars 2015 I Bodø går voksne på kurs for å lære av ungdommen. FRUKT står det med store bokstaver. Gul skrift på rød bakgrunn. Man ser det på hettegensere, bærenett,

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv KULTURPROGRAM høst 2015 Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv PROGRAM FOR HØSTEN 2015 Høsten bringer med seg mange fine opplevelser, og på Nordberghjemmet

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet

DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet DEN NORSKE KIRKE Kopervik menighet Lokal plan for kirkemusikk i Kopervik menighet Innledning I følge Kirkeloven 9, 2.ledd, er det nå pålagt at hver menighet har en egen lokal plan for kirkemusikk. Med

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

ZWAI MBULA. Du kan gjøre hva som helst med musikk og instrumenter, spørsmålet er hvordan du gjør det. Zwai Mbula. Konsert for 1. - 7.

ZWAI MBULA. Du kan gjøre hva som helst med musikk og instrumenter, spørsmålet er hvordan du gjør det. Zwai Mbula. Konsert for 1. - 7. 2011 2012 ZWAI MBULA Du kan gjøre hva som helst med musikk og instrumenter, spørsmålet er hvordan du gjør det Zwai Mbula Konsert for 1. - 7. årstrinn : ZWAI MBULA PROGRAMMET Zwai Mbula vokste opp i en

Detaljer

6 Steg du kan ta når hodet ditt er fullt eller renner over av tanker! - Få ting gjort! - Hvordan tømme hodet og rydde opp

6 Steg du kan ta når hodet ditt er fullt eller renner over av tanker! - Få ting gjort! - Hvordan tømme hodet og rydde opp 6 Steg du kan ta når hodet ditt er fullt eller renner over av tanker! - Få ting gjort! - Hvordan tømme hodet og rydde opp Ps husk at for å notere i PDF en og lagre det, så må du bruke adobe reader. Den

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk

Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk Doktorgradsprosjekt, Line Nortvedt Nasjonal konferanse om Raskere tilbake, 17.mars 2016 Kvalitativ design Feltstudie i 2011-2012 Hermeneutisk

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram

Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv. Kulturprogram Dine behov - felles kunnskap - ditt gode liv Kulturprogram vår 2014 Dine behov, felles kunnskap, ditt gode liv Program for VINTER/VÅR 2014 Her på Nordberghjemmet har vi mye å glede oss til i tiden fremover

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1

FJELLVOLLPOSTEN. Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 FJELLVOLLPOSTEN Mars FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 15.året 2014 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 1 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid

Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid Musikk som verktøy ved forebyggende arbeid Viggo Krüger Aleris Ungplan & BOI GAMUT, Universitetet i Bergen viggo.kruger@grieg.uib.no Møteplass for barn og voksne Undervisning, veiledning Kunstnerisk arbeid

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015! Velkommen til første trinn på Årvoll Aktivitetsskole!! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi tror blir

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Musikkterapi og demens Music therapy and dementia Musikk som supplerende verktøy i sykepleien for å skape glede og psykisk velvære hos eldre pasienter med demens Music as a supplementary

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer