MØTEINNKALLING Arbeidsutvalgsmøte 11/13. Dato: onsdag 3. april kl Møtested: Møterommet på STi

Transkript

1 MØTEINNKALLING Arbeidsutvalgsmøte 11/13 Dato: onsdag 3. april kl Møtested: Møterommet på STi Til: Arbeidsutvalget Studentrepresentantene i Styret Kontrollkomiteen Saksliste O-sak 40/13 Orientering om saker/arbeidet arbeidsutvalget O-sak 41/13 Orientering om saker/arbeidet som studentrepresentant i Styret O-sak 42/13 Godkjenning av referat 10/13* AU-sak 43/13 Notat om kjønnspoeng til likestillingskomiteen diskusjon* AU-sak 44/13 Norskkurs diskusjon* AU-sak 39/13 Kvalitetsikringssystemet diskusjon* AU-sak 45/13 Eventuelt Møtekritikk Simon Utseth Sandvåg /s/ Leder STi Hege Hoem Spjøtvold/s/ Referent *vedlegg

2 MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 10/13 Dato: 18. mars Møtetid: Møtested: Møterommet på STi Tilstede: Forfall: Observatører: Referent: Simon Utseth Sandvåg, Madeleine Lorås, Sondre Jahr Nygaard, Mats Karsten Andreassen og Vegard Elde Vefring Ekaterina Fedorova Michael Johansen, Tina Melfjord og KK: Knut Figenschou og Torun Marie Sigurdsen Saksliste O-sak 36/13 Orientering om saker/arbeidet arbeidsutvalget Vedtak: AU til orientering O-sak 37/13 Orientering om saker/arbeidet som studentrepresentant i Styret Vedtak: AU til orientering O-sak 38/13 Godkjenning av referat 09/13* Vedtak: Referatet godkjennes, med korrektur O-sak 39/13 Strategi for bruk av sosiale medier Madeleine ønsket en diskusjon om hvilke prinsipper og problemstillinger som burde med i en strategisak om sosiale medier. Vedtak: AU til diskusjon

3 2 AU-sak 38/13 Søknad fra Revolve NTNU Søknaden fra Revolve NTNU berørte flere prinsipielle problemstillinger. AU konkluderte enstemmig med saksbehandlers innstilling. Vedtak: Studenttinget NTNU støtter ikke Revolve NTNU sin søknad i denne omgang grunnet at midlene skal gå til organisasjonens ordinære drift. Revolve NTNU oppfordres sterkt til å søke på nytt med en tydelig sak eller tema de ønsker belyst. AU-sak 39/13 Vedtak: Kvalitetssikringssystemet - diskusjonssak AU til diskusjon AU-sak 40/13 Refusjon av utgifter ved bruk av NTNU-trykk våren 2013 Det er tildels store refusjonssøknader og tilsynelatende overskudd av flyers på Stripa. Det kan derfor være aktuelt å komme tilbake med en sak, for å se på prinsippene for å begrense refusjon. Dette for å kunne ha en i beredskap hvis de totale søknadsbeløpene overskrider potten. Saksbehandlers innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det bevilges totalt kr ,- våren 2013, til refusjon av utgifter til Studentorganer/ foreninger som har brukt NTNU-trykk, fordelt i samsvar med vedlagte tabell. Refusjonen til NTNUi Koiene holdes tilbake til de har dokumentert at utgiftene faktisk er betalt. AU-sak 41/13 Eventuelt o Førstkommende AU blir rett etter påske. Møtet må derfor flyttes lengre ut i uke. Simon ber alle gi tilbakemelding om når de har ledige tider i uke 14. o STi-saker vil normalt bli gjennomgått, samlet, i siste AU før STimøtet. Denne gangen er det allerede gjort, så Mats får en gjennomgang etter AU nå isteden. o STi-ledelsen møter påtroppende rektor Gunnar Bovim imorgen, tirsdag 19/3. De av AU-deltid som ønsker å bli med er velkommen. o Informasjon til STi sendes ut av orgnest på vegne av AU. Dette gjelder også ifm med dissenser. o Mats melder at det er interessante saker som skal opp i Likestillingsrådet denne gangen. Han oppfordrer AUs medlemmer til å stille. Møtekritikk

4 3 Møteslutt kl Ekstraordinært vedtak pr e-post: AU-sak 42/13 Ekstraordinært vedtak om refusjon av utgifter ved bruk av NTNU-trykk Søknaden fra Trondheim studentersangforening var fanget av e-postens spamfiltert. Søknaden, som var refusjonsberettiget, ble derfor oppdaget for sent til å være med i det ordinære vårvedtaket. Med dette siste refusjonsvedtaket, kommer vårens totale utgifter til refusjon til studentorganer/foreninger som har brukt NTNU-trykk på kr ,00. Vedtak: Trondheim studentersangforening innvilges en refusjon stor kr. 1175,-. Simon Utseth Sandvåg /s/ Leder STi Torun M. Sigurdsen /s/ Referent *vedlegg

5 Møtedato: Saksbehandler: Simon Utseth Sandvåg AU-sak 43/13 Notat til Likestillingskomiteen om kjønnspoeng - diskusjon Vedlegg Notat til Likestillingskomiteen Forkortelser LSK Likestillingskomiteen på NTNU Bakgrunn for saken Jeg og Mats diskuterte dette med LSK onsdag 20. mars. Det er ikke slik at det bare er å trumfe gjennom at man skal slutte med bruken av kjønnspoeng, men hvis vi skal ha en mulighet for å få i gjennom noe på sikt, må vi starte en plass. Jeg tar opp saken en liten runde i AU, slik at dere kan få kommentere det jeg har skrevet i notatet til LSK. Saksbehandlers vurdering Tenk gjennom følgende: - Står det skrevet fornuftig? - Ivaretar det vedtaket fra STi på en god måte? - Noe som bør fjernes/legges til? - Har vi noen konkrete forslag til andre tiltak som kan settes i gang for å få bedret kjønnsbalansen?

6 2 Likestillingskomiteen ved NTNU v/ Kari Melby Svandis Bendiksdottir Kathrine Skretting Lise Lyngsnes Randeberg Ingvald Strømmen Mats Karsten Andreassen Vår dato Ref.nr./xxx/2013 Vedlegg Jenteandeler, møtte studenter Jenteandeler, møtte studenter Papirer fra dette var oppe til drøfting i FUS i 2010 Notat om diskusjon av kjønnspoeng i Studenttinget Kjære medlemmer i NTNUs likestillingskomité, Saksbehandler Simon Utseth Sandvåg Med bakgrunn i diskusjon i Studenttinget NTNU den 21. mars 2013, samt innspill og meningsmålinger blant studenter i forkant av møtet, har vi endt opp med et vedtak og noen tanker rundt videre bruk av kjønnspoeng, samt noen oppklarende tanker rundt det vi diskuterte på forrige møte. Først og fremst litt fakta som belyser usikkerheten vi hadde under møtet i likestillingskomiteen om hvor og hvordan kjønnspoeng innføres og fjernes: Med hjemmel i forskrift om opptak til høyere utdanning kan Kunnskapsdepartementet bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter poengreglene eller søknader fra de enkelte lærestedene - Da vi diskuterte denne saken i Studenttinget, endte vi opp med følgende vedtak: Studenttinget mener at: Studenttinget er mot at det brukes kjønnspoeng ved inntak på NTNU. Studenttinget mener det må sees helhetlig på hvilke faktorer som motiverer det underrepresenterte kjønn til å søke opptak på NTNU. Det er uheldig at kjønnspoengene alene sees på som en faktor.

7 Studenttinget mener at NTNU skal tenke bredere på rekruttering, særlig gjennom nasjonalt samarbeid. Dette gjennom å skape holdninger og interesse for fagområder med ujevn kjønnsbalanse. Dersom NTNU velger å fortsette med bruk av kjønnspoeng skal ordningen fungere slik: Kjønnspoeng skal bortfalle som ordning når representasjonen av det underrepresenterte kjønn er over 20 %. Hvert enkelt studieprogram må få godkjenning for bruk av kjønnspoeng fra år til år, slik at kjønnspoengene ikke benyttes ukritisk over flere år. Studenttinget mener det skal det være en generell regel at det ikke blir innført kjønnspoeng på noe studie før de på en periode på minst 3 år har hatt en underrepresentasjon av et kjønn på under 20 %. Kjønnspoeng skal benyttes uavhengig av hvilket kjønn det er som er underrepresentert. Endringene fra vårt forrige vedtak fra 2010 er ikke veldig store. Vi går enda tydeligere i mot, og Studenttinget begrunner det med at vi synes rettferdighetsprinsippet på individuelt nivå veier tyngst. Vi er skjønt enige om at samfunnsbehovet er viktig, både på kort og lang sikt, men siden vi anser kjønnspoengene som et diskriminerende tiltak i seg selv så synes vi det er feil. Vi skjønner naturligvis at det vil være umulig å få fjernet bruken av kjønnspoeng, da den er såpass nasjonalt forankret. Men vi ønsker sterkt at den skal begrenses, og basert på tallene fra møtte studenter på sivilingeniørstudiene de siste fem årene, ser vi at det er mange studier som i løpet av de siste fem årene har ligger over de grensene Studenttinget har satt. Der vi har satt denne grensen til 20 %, hvilket er ganske strengt, gjelder dette veldig mange studier. Dersom grensen settes til 25, 30, 35, 40 % osv., blir det naturligvis færre studier som ligger over grensene. De studiene vi synes det er mest interessant å se på, er de som har ligget høyt de siste årene, som petroleum, industriell økonomi, nanoteknologi, energi og miljø og tekniske geofag. Det ble jo snakket om sist gang hvor lenge man skal bruke kjønnspoeng, og at det ble satt i gang som en midlertidig løsning på et problem. Mange av disse studiene har opparbeidet en høy andel jenter, og det er vanskelig å si hvordan denne vil påvirkes dersom kjønnspoengene fjernes, men vi mener i hvert fall at det vil være på sin plass å prøve det ut. Dersom man føler at et slikt tiltak vil virke mot sin hensikt, og man ser at jenteandelen stuper, er det ikke verre enn å gjeninnføre det. Når det gjelder punktet om å tenke bredere på rekruttering, så er ikke hensikten med det å si at vi ikke synes NTNU gjør en god jobb på dette området fra før. Vi er fullt klar over at det gjøres mange flotte tiltak, som arrangering av jentedagen og ADAprosjektet, men vi håper ikke dette gjør at man stopper satsingen på tilsvarende prosjekter også fremover. Andelen jenter som søker på studiene er økende, og dette skyldes selvfølgelig mange faktorer, som inkluderer jentedag, ADA og kjønnspoengene. Vi har troen på at eksisterende prosjekter, kombinert med enda flere prosjekter i fremtiden, vil gjøre bruken av kjønnspoeng overflødig, spesielt på de studiene som har fått/begynner å få en relativt høy andel jenter.

8 Møtedato: Saksbehandler: Ekaterina Fedorova AU-sak 44/13 Norskkurs Vedlegg tekst Forkortelser tekst Sak til diskusjon på AU-møte 3. april, før innstillende AU-møte 8. april Bakgrunn for saken Studenttinget har nylig fått en klage fra en internasjonal masterstudent fra India som søkte på norskkurs, men ikke fått plass der. Studenten har fått informasjonen om hvordan å søke for sent, så vedkommende ikke har fått plass på norskkurs trinn 1. Studenten har fått plass på norskkurs trinn 2 siden hun ble prioritert som student som ikke har att noen kurs tidligere. Etter å ha tatt eksemen på slutten, men hadde ikke prestert godt på eksamen grunn helseproblemer. Siden det er begrenset antall plasser på trinn 3, hadde vedkommende ikke fått tilbud om å ta norskkurs trinn 3. Studenten har spurt om å gå i forelesninger, men ble nektet siden "hvis en student får lov om å gå i forelesninger, kan alle som ikke fikk plass på kursene". Fakta: 1. Det er 615 plasser på trinn 1,2,3 i løpet av høst/vår semestre. 2. Alle vitenskapelige ansatte(inkludert PhD-studenter) og deres ektefelle/samboere hvor fakultetet/instituttet vedkommende tilhører til dekker kostnaden(!spørre OM DET) selv får garantert plass på trinn 1,2,3. Denne gruppen utgjør halvparten av alle plasser på norskkurs 3. Av de 315 plasser som er igjen foregår fordelingen slik: 95 plasser til kortkurs 55 plasser til studenter uten NTNU-tilknytting 20 plasser til studenter på trinn 3 kurs for studenter med NTNU-tilknytting 145 plasser på trinn 1,2,3 for studenter som har NTNU-tilknytting Saksbehandlers vurdering

9 Studenttinget hat fått svar fra opptakskontoret til norskkurs om nylig opptak til alle trinndelte kurs og kortkurs(som er halvparten av trinn 1). Ifølge deres informasjon, var det 46 kvalifiserte søkere som var på ventelista etter opptaket vår Situasjonen med finansieringen av norskkurs har forbedret seg mye siden vårsemester 2011 da HF-fakultetet har tredoblet antall plasser på norskkurs. Situasjonen er likevel ikke tilfredsstillende nå, og Studenttinget har lyst til å gjøre noe med den. Situasjonen hvor internasjonale studenter som har lyst til å lære seg språket, men ikke får mulighet til det, ser urettferdig ut. Disse studentene har lyst til å bli kjent med norsk kultur og bedre integrert i samfunnet, men blir nektet på grunn av manglende finansiering. I år har 488 internasjonale studenter har blitt sendt tilbud om å ta norskkurs, til 367 plasser. Det skyldes av at det er flere studenter som takker nei, for eksempel hvis de ser at timeplanen deres krasjer med timene i norsk. Antallet personer på ventelista (46 stk, dvs 9%) ser ikke hårreisende ut. Likevel synes vi at alle søkere som har lyst til å lære seg språket, må få mulighet til det. Ekstra info: Kursene består av 6 timer per uke, 72 timer per semester. Det er ikke mulig å utvide antall studenter per grupper som nå består av studenter. Lærerne sier at det er allerede altfor mange, og at kvaliteten på kursene synker. Grunnen til det er at da får ikke lærerne har mulighet til å snakke med alle deltagerne på kurset, og det er det som de anser som det viktigste når man lærer seg språket. Saksbehandlers innstilling - Å utvide antall plasser til med 200 nye. Nå er det 315 plasser til internasjonale/ utvekslingsstudenter, og antall søkere i utgangspunktet var Det skal sørges for at alle kvalifiserte søkere til trinn 1 garantert får plass på kurset. - Å innføre videoforelesninger på alle trinn, slik at de studentene som ikke fikk plass på kursene og ikke kan delta i forelesninger får mulighet til å lære seg språket på egen hånd - At nye internasjonale studenter blir tidlig informert om muligheten til å søke på norskkurs.

10 Møtedato: Saksbehandler: Sondre Jahr Nygaard og Vegard Elde Vefring AU-sak 45/13 Kvalitetssikringssystemet ved NTNU Vedlegg tekst Forkortelser NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ITV/ITR Instituttillitsvalgt/Instituttillitsrepresentant Bakgrunn for saken Denne saken kommer i forlengelse av rapport fra sakkyndig komité til NOKUT våren 2013 som foreslår NTNUs kvalitetssikringssystem som ikke godkjent. I rapporten påpeker sakkyndig komité flere feil og mangler ved NTNUs kvalitetssikringssystem, noe som Studenttinget i samråd med ledelsen ved NTNU vil ta fatt i og styrke. NTNU er inne i en utskiftning av store deler av ledelsen i organisasjonen, noe som gir oss god mulighet til å påvirke det videre kvalitetssikringsarbeidet. NOKUTs sakkyndige komité anbefaler NTNU å fokusere på å utvikle gode systembeskrivelser som sikrer rutiner som ikke gir for stor frihet i kvalitetssikringsarbeidet. Sakkyndig komité mener disse systemene bør bli mindre rigide. I tillegg til å utvikle systembeskrivelser mener sakkyndig komité at NTNU styrker referansegruppene og studentevalueringene, kvalitetssikring av studieprogram samt hvordan kommunisere kvalitetssikringssystemet bedre ovenfor studentene. Saksbehandlers vurdering Saksbehandler vil først og fremst dele saken og innstillingen i to. Hvorav del én sier mer om hva Studenttinget mener bør være NTNUs ansvar i kvalitetssikringsarbeidet, og del to vil omhandle hvordan vi mener studentdemokratiet kan bidra i det videre kvalitetssikringsarbeidet. NTNUs ansvar

11 Saksbehandler anser det som særlig viktig at NTNU utvikler gode systembeskrivelser som klargjør hvordan kvalitetssikringsarbeidet skal foregå på emne- program- og instituttnivå. Saksbehandler mener størstedelen av ansvaret for et velfungerende kvalitetssikringssystem skal pålegges ledelsen ved det enkelte institutt herunder instituttleder. Det er instituttleder som skal sørge for at arbeidet som drives i kvalitetssikringsarbeidet følges opp, ettersees og gjennomføres. Det er derfor viktig at rapporteringslinjene innad på instituttet blir transparente at det kan gås i sømmene fra instituttleder. Utfordringen ligger i å få til en god samhandling med de ulike aktørene i kvalitetssikringsarbeidet. Kvalitetsarbeidet skal gjennom mange ledd, helt fra den enkelte students tilbakemelding opp på dekannivå. For å sikre oppfølging og etterlevelse av den enkeltes student tilbakemelding på en god måte må man i første omgang sikre transparens i systemet. Transparens er et nøkkelord for godt kvalitetssikringsarbeid. Grunnet høy turnover blant studentene er tilgang til tidligere gitt informasjon en uvurderlig ressurs for å kunne etterleve kvalitetssikringsarbeidet for de tillitsvalgte studentene. Transparens er også viktig der hvor undervisere skiftes ut. Underviserne kan dermed selv se hva som kan gjøres forskjellig og bedre fra tidligere år. For en instituttleder er også transparens viktig for å kunne best orientere seg i terrenget for å sikre god kvalitet. Saksbehandler mener NTNU også må revidere kvalitetssikringssystemet både på programnivå og emnenivå. Disse er ofte tett knyttet sammen, men må også være gjenstand for to separate vurderinger for å kunne settes i sammenheng. Hvert enkelt institutt må se på rapporteringslinjen innad på instituttet for å sikre en oversiktlig måte å håndtere problematikk med kvalitetssikringsarbeidet på det enkelte institutt. Her skal tillitsvalgte på instituttnivå bidra i arbeidet. Saksbehandler ser for seg en modell for en rapporteringslinje som grovt sett kan skisseres slik: Instituttleder Tillitsvalgt (ITV/ITR) Underviser 56 Referansegruppe

12 Modellen ivaretar de nødvendige rapporteringslinjene som er i bruk for et velfungerende kvalitetssikringssystem. Alle berørte parter i kjernen av et referansegruppesystem får her i hovedsak 4 kommunikasjonslinjer: 1) Tillitsvalgt student og referansegruppe. Denne relasjonen kan bidra med opplæring av referansegruppen, den tillitsvalgte skal stille seg disponibel til evt. spørsmål fra referansegruppen. Den viktigste funksjonen i dette forholdet er at det skal være at den tillitsvalgte studenten kan bidra som en direkte kommunikasjonskanal fra referansegruppen og opp til ledelsen på instituttet. Sistnevnte er særlig viktig i saker som er av alvorlig karakter. 2) Relasjon nummer to er den direkte kommunikasjonen mellom en underviser og referansegruppen. Disse skal møtes et visst antall i løpet av året for en forventningsavklaring, midtveisevaluering samt et siste evalueringsmøte hvor emnet blir evaluert som helhet. 3) Kommunikasjonen mellom tillitsvalgt student og instituttleder er essensielt for å kunne følge opp og få implementert endringer i undervisningen eller opplegget i et emne. Denne relasjonen er veldig viktig der hvor store strategiske endringer skal inn. Dette gjelder spesielt endringer som gjelder for hele studieprogrammet. 4) Kommunikasjonen mellom instituttleder og underviser er det siste leddet i den interne rapporteringsmodellen. Det er instituttleder som sitter med den formelle makten til å kunne sende underviser på kurs, si i fra om forbedringspotensiale, men også viktigst, være personen som med legitimitet kan rapportere om et godt undervisningsopplegg for å styrke faglig og pedagogisk selvtillit i fagmiljøet. Insentiver kan her tas i bruk eksempelvis med en årlig intern undervisningspris for å styrke kvalitetssikringskulturen. Saksbehandler ser det ikke som nødvendig at akkurat denne modellen skal implementeres ved alle institutter. Strukturene ved de enkelte institutt er ulike mellom fakultetene, og rapporteringslinjene må derfor tilpasses det enkeltes institutts struktur. Poenget er her at rapporteringslinjene skal være enkle å ivareta og ha en oversikt over. Dersom rapporteringen skulle svikte i et ledd skal disse være enkle å identifisere. Saksbehandler mener NTNU har et ansvar for å kontinuerlig sikre det pedagogiske nivået på sine undervisere dersom det skulle komme gjentatte tilbakemeldinger på utilstrekkelighet i undervisningsformene. Å sende en underviser på kurs er et slikt virkemiddel. Det kan vanskelig tenkes at et pedagogisk kurs i seg selv er en motivator for å forbedre undervisningen. Motivasjon oppstår sjeldent under tvang. Et pedagogisk kurs er derfor kun ett av flere virkemidler som skal benyttes i motivasjonen for å forbedre pedagogikken til den enkelte underviser, en annen motivasjonsfaktor kan for eksempel være undervisningspriser på instituttene eller lignende. For å sikre god kvalitetssikring må også tilbakemeldingene gjort på det enkelte institutt og fakultet være lett tilgjengelig for den enkelte student. Elektroniske tilbakemeldinger bør være en essensiell del i kvalitetssikringen. Spørreskjemaer som er gjort tilgjengelig på It s learning ved det enkelte emnet gjør det enkelt å gi rask tilbakemelding. Noe av utfordringen ved elektroniske tilbakemeldinger er at denne formen for tilbakemeldinger gjennom spørreskjemaer kan gi et for statisk bilde av utfordringene ved det enkelte emne eller studieprogram. Spørreskjemaene må sees i sammenheng med den samtalen som finner sted mellom studentene i referansegruppen og underviser for da å kunne gi et

13 helhetlig inntrykk av utfordringene, mulighetene og det som viser seg å være positivt ved emnet. NOKUTs sakkyndig komité anbefaler at det innføres obligatoriske emneevalueringer eller semesterevalueringer, men ikke nødvendigvis for hver gang et emne blir undervist i. Det er noe usikkert hva NOKUT mener med dette, men UH-loven sier det ikke er lov med obligatorisk evaluering. Derfor mener saksbehandler det må innføres virkemidler som legge til rette for god kvalitetssikringskultur. Sakkyndig komité peker også på at referansegruppene kun skal være en del av de direkte tilbakemeldingene til forbedringspotensialet til hver enkelt underviser og være en sløyfelukker på emnenivå. NTNU har også et sterkt ansvar ovenfor sine studenter for å kommunisere kvalitetssikringssystemet til studentene. Studentdemokratiets ansvar Studentdemokratiet spiller en viktig rolle i gjennomføringen av kvalitetssikringsarbeidet. Studentdemokratiet er i dag representert i et tillitsmannsapparat fra styrenivå og langs linjen helt ned på det enkelte emnet gjennom referansegrupper. Studentdemokratiet er en sentral del av NTNU som helhet, og saksbehandler mener at også studentdemokratiet bør jobbe mer systematisk og fokusert på kvalitetssikringssystemet. Saksbehandler ønsker å kunne utvide mandat og stillingsinstrukser for tillitsvalgte på instituttnivå som kan følge opp den årlige kvalitetssikringsprosessen. Den tillitsvalgte kan bidra med å gjennomgå alle evalueringer, tilbakemeldinger og rapporter sammen med leder av instituttet. Dette vil forankre kvalitetssikringsarbeidet i flere ledd innad på den enkelte enhet. Kontakten fra student og opp til instituttleder vil gå glattere, og det er en ubyråkratisk måte å jobbe på. Instituttleder og den tillitsvalgte sammen med kontorsjef på instituttet kan gå sammen på nyåret/høstsemesteret for å revidere tilbakemeldingene som er gitt på det enkelte emnet. På denne måten er det mulig å få et helhetlig blikk på hva som er bra og hva som er en utfordring for det enkelte studieprogram. Studentdemokratiet har et ansvar for å skape synlighet rundt kvalitetssikringssystemet. Styrerepresentantene har hvert semester et kurs om referansegrupper som er tilgjengelig for alle studenter ved NTNU. Saksbehandlers innstilling Studenttinget mener: NTNUs ansvar NTNU må utvikle tydelige ansvarsfordelinger i kvalitetssikringsarbeidet. NTNU skal tydeliggjøre ledelsesansvaret i kvalitetssikringssystemet. NTNU skal involvere og tydeliggjøre rollen til tillitsvalgte studenter på instituttnivå i kvalitetssikringsarbeidet. NTNU skal bruke årshjul for å tydeliggjøre det kontinuerlige kvalitetssikringsarbeidet. NTNU skal ha transparens i kvalitetssikringsarbeidet. Dette ved gjøre tilbakemeldinger offentlige for alle interesserte. Tilbakemeldingene skal gjøres anonyme og det skal ikke publiseres noen form for personangrep eller krenkende påstander om enkeltpersoner i tilbakemeldingene. NTNU skal forbedre nettsidene om kvalitetssikringssystemet.

14 Nettsiden om kvalitetssikring skal gjøres tilgjengelig på forsiden av ntnu.no, slik som det er gjort på HiST sine sider. Nettsiden skal også være lett tilgjengelig via Innsida og It s learning. NTNU skal legge til rette for at evalueringene av emner og studieprogram skal gjøres elektronisk. Alle uteksaminerte studenter skal ha tilbud om å evaluere studieprogrammene som helhet i max. 2 måneder etter uteksaminering. NTNU skal legge til rette for å ha gode insentiver for å kunne utføre et godt kvalitetssikringsarbeid. Studentdemokratiets ansvar Studentdemokratiet har delansvar i å synliggjøre kvalitetssikringssystemet.