MØTEINNKALLING Arbeidsutvalgsmøte 14/13. Dato: onsdag 23. april kl , Møtested: Møterommet på STi

Transkript

1 MØTEINNKALLING Arbeidsutvalgsmøte 1/1 Dato: onsdag. april kl , Møtested: Møterommet på STi Til: Arbeidsutvalget Studentrepresentantene i Styret Kontrollkomiteen Saksliste O-sak 9/1 Orientering om saker/arbeidet arbeidsutvalget O-sak 0/1 Orientering om saker/arbeidet som studentrepresentant i Styret O-sak 1/1 Godkjenning av referat 1/1* AU-sak 1/1 AU-sak 9/1 AU-sak 1/1 AU-sak /1 AU-sak /1 AU-sak /1 AU-sak /1 AU-sak /1 AU-sak /1 AU-sak 8/1 AU-sak 9/1 Velferdstingets mandat papirene ettersendes Stortingsvalg* Arbeidsinstruks til FUS* Valg av Landsstyrerepresentanter til NSO* Innstilling av representant til FUS* Innstilling av representant til UU* Innstilling av representant til Den Sentrale Klagenemnd* Innstilling av representanter til LMU* Valg ar representant til Styret i Stiftelsen ISFiT* SAIH-tierne* Eventuelt Møtekritikk Simon Utseth Sandvåg /s/ leder STi Torun Sigurdsen/s/ referent *vedlegg.0.01

2 MØTEREFERAT Arbeidsutvalgsmøte 1/1 Dato: onsdag 18. april kl , Møtested: Møterommet på STi Tilstede: Simon Utseth Sandvåg, Madeleine Lorås, Sondre Jahr Nygaard, Ekaterina Fedorova, Mats Karsten Andreassen og Vegard Elde Vefring Observatører: Michael Johansen, Tina Melfjord og Knut Figenschou og KK: --- Referent: Torun Marie Sigurdsen Saksliste O-sak /1 Orientering om saker/arbeidet arbeidsutvalget Vedtak: AU til orientering O-sak /1 Orientering om saker/arbeidet som studentrepresentant i Styret Vedtak: AU til orientering O-sak 8/1 Godkjenning av referat 1/1 * Vedtak: Referatet godkjennes når dissensen til Mats Karsten Andreassen er skrevet inn. AU-sak 9/1 Stortingsvalg 01 Tina og Sondre hadde skrevet et notat som dro opp noen mulige aktiviteter ifm det kommende Stortingsvalget for å dra igang en idèmyldring. Vedtak: Tina og Sondre bearbeider innspillende videre. AU-sak 0/1 Eventuelt o Sondre luftet ideen om politisk praksisplass hos studentdemokratiet, for studenter som tar master i rådgiving.

3 Dette vil ventelig kreve veileder, og kan bare gjennomføres hvis det ikke innebærer kostnader for studentdemokratiet. o Katja har fødselsdag imorgen, april, og selskapet begynner kl 19. o Simon varsler at han nå begynner med medarbeidersamtalene. o Michael påpekte Velferdstingets (VT) skjeve sammensetning og stilte spørsmål om det burde lages regler for representasjon fra ulike kampus/fakultet. Men siden rekrutteringsgrunnlaget er så svakt vil det være vanskelig å legge inn begrensende føringer. I det det nye mandatet vil det uansett være VTs ansvar å rekruttere, og kunngjøre valg. o Madeleine varsler felles sosial aktivitet når alle landet etter valginnsatsen, antagelig uka etter neste. o Michael ønsker er diskusjon av arbeidstid/-omfang og forventinger. o AU-saker til innstillende: saker som skal med må skrives inn på sakslista så fort som mulig, og legges i saksmappen på AUmøte 1-1 innen kl 10, mandag. april. Torun sender innkalling med møtepapirer, klokken 1. Møteslutt 1. Simon Utseth Sandvåg /s/ leder STi Torun Sigurdsen/s/ referent *vedlegg.0.01

4 Møtedato: Saksbehandler: Tina Melfjord og Sondre Jahr Nygaard AU-sak 9/1 Strategi for stortingsvalget 01 Vedlegg tekst Forkortelser NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet STi Studenttinget SSB Statistik sentralbyrå NSO Norsk studentorganisasjon HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag HiL Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn for saken Det er viktig at STi er en aktiv politisk aktør inn mot Stortingsvalget høsten 01. Saksbehandler ønsker derfor å legge en strategi på hvordan vi kan bidra til å løfte utdanningspolitikk på dagsorden. Studenttinget er det øverste studentdemokratiske organ ved NTNU. Det er derfor viktig at Studenttinget er synlig og har en fremtredende rolle i å løfte aktuelle utdanningspolitiske saker på dagsorden under stortingsvalget. Her skal Studenttinget være en synlig politisk aktør for å vise politikere fra Sør-Trøndelag at studentene skal være en viktig del i valgkampen. I den forbindelse må Studenttinget tenke strategisk på hva slags arrangementer vi skal ha, hvordan vi skal legge opp arbeidet mot mulige påtroppende beslutningstagere, hva slags saker vi vil ha på dagsorden, hva slags vinkling vi vil ha på arbeidet og hvem vi skal samarbeide med. I tillegg må Studenttinget gå foran og jobbe for at studentene stemmer og engasjerer seg under valget. Saksbehandlers vurdering Saksbehandler ser for seg en strategi todelt formål. Det ene formålet er å løfte studentpolitikken opp på dagsorden for politikere forøvrig, og det andre er å øke valgdeltakelsen hos unge. Målet er ikke å jobbe for gjennomslag, men å være synlig som studentrepresentanter og samtidig vise at det er viktig at studenter engasjerer seg og bruker stemmeretten..0.01

5 I følge SSB viser at unge er dårligst i landet til å stemme ved valg. Det som gjør at studenters behov blir satt på dagsorden er at flere unge stemmer slik at det å forholde seg til oss blir viktig for et partis oppslutning ved valg. Det har vært en tradisjon at politikere fra Sør-Trøndelag og studentdemokratiene i Trondheim har inngått en politikeravtale som legger føringer for hvilke saker som er viktig for Trondheimsstudentene. Dette skal også gjøres i år. Saksbehandler ser det som hensiktsmessig at temaet for årets politikeravtale konsentrerer seg rundt temaene studentboligbygging og infrastruktur. Studentboligbygging er NSOs topprioritet, og det er derfor viktig at vi er en samlet studentstemme på temaet. Under landsmøtet til NSO ble også resolusjonen Infrastruktur - en forutsetning for utdanningskvalitet og heltidsstudenten vedtatt. Denne ble utarbeidet av Studenttinget i samarbeid med Studenttinget, SP HiST og Studentparlamentet ved HiL. Det er derfor naturlig at infrastruktur er en viktig del av hva Trondheimsstudentene ønsker å få på dagsorden. Studenttinget bør være med på å arrangere aksjon opp mot Stortingsvalget. Aksjoner skaper medieoppmerksomhet og legger press på politikere. En aksjon er det kun egen kreativitet som setter begrensninger for hva man kan gjøre. Tidligere har det blitt arrangert teltaksjoner utenfor Kunnskapsdepartementet for å sette fokus på boligsituasjonen for studenter. Et annet eksempel på aksjon kan være provisoriske lesesalsplasser utenfor rådhuset eller lignende for å sette fokus på plassmangel på campus ulike steder i landet. NSO vurderer en nasjonal aksjonskampanje og saksbehandler ser på det som bra hvis studentene i Trondheim kan bli med på den nasjonale kampanjen. Dersom NSO ikke arrangerer en nasjonal kampanje vil Trondheim stå for sin egen kampanje. I tillegg til offentlige arrangementer kan også leder drive aktiv intrigemakeri inn mot partiene. Det er viktig å ha god korridorpolitikk i tillegg til det offentlige presset for å få inn studentpolitiske saker under stortingsvalget. Dette viser at studentpolitikere ikke bare er bajaser, men også en politisk aktør det er viktig å ta med i regninga. Saksbehandlers instilling Studenttinget skal være med å skrive en politikeravtale mellom de studentdemokratiske organene i Trondheim og partiene som skal ha hovedtema studentboliger og infrastruktur. Arrangere debatt mellom partiene. Leder skal møte alle listetoppene fra Sør-Trøndelag for å diskutere aktuelle utdanningspolitiske saker. Arrangere en aksjon i Trondheim. 8

6 Møtedato:..01 Saksbehandlere: Vegard Gavel-Solberg og Martine Firing AU-sak 1/1 Arbeidsinstruks for studentrepresentanter i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) Vedlegg Arbeidsinstruks for FUS-representantene Forkortelser FUS - Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen FUL Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen Bakgrunn for saken Saksbehandlerne (sittende FUS-representanter) hadde på nyåret et møte med sittende FUL-representanter, fag- og forskningspolitisk nestleder i Studenttinget Sondre Jahr Nygaard og tidligere FUS-representant Jon Mikkel Haugen. Der ble den organisatoriske statusen til FUL- og FUS representanter diskutert, og det ble enighet om at utarbeidelse av arbeidsinstruks både for FUS- og FUL representanter var et hensiktsmessig ledd i prosessen med å tydeliggjøre FUS- og FUL representantene har i studentdemokratiet. Saksbehandlerne har, i samarbeid med tidligere FUS-representant Jon Mikkel Haugen, utarbeidet et forslag til arbeidsinstruks for FUS-representanter. Denne tydeliggjør representantenes organisatoriske rolle, samtidig som den er et godt hjelpemiddel for nyvalgte representanter til raskt å sette seg inn i sine arbeidsoppgaver. Saksbehandlers vurdering Det eksisterer pr. i dag ingen stillingsinstruks for studentrepresentantene i FUS, og derav ingen beskrivelse av studentdemokratiets forventning til FUS-representantene. Arbeidsinstruksen ble vedtatt i SR-siv.ing og sendes derfor videre til STi for endelig vedtak. Saksbehandlers innstilling Arbeidsinstruks for FUS-representantene vedtas..0.01

7 1 VEDLEGG Arbeidsinstruks for FUS-representantene Studentrepresentantene i FUS skal ivareta sivilingeniørstudentenes interesser i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen. Allmøtet for sivilingeniørutdanningen innstiller en representant til Studenttinget, som så foretar den formelle oppnevningen. Det skal fortrinnsvis sitte en mannlig og en kvinnelig studentrepresentant i FUS. Det velges en ny representant hvert halvår. Den FUS-representanten som har sittet lengst, er leder for Studentrådet for sivilingeniørutdanningen som består av FTRer fra fakultetene som tilbyr sivilingeniørutdanning (IVT, IME, NT), samt IØT. Representantene jobber sammen og har kontortid to timer i uka. De fordeler arbeidsoppgavene etter beste evne ut i fra studiesituasjon og timeplan. FUS-representantene har fast kontor som de deler med FTRene på IØT, AB og IVT. De deler en 100 % konsulentstilling med de andre tillitsrepresentantene. Arbeidsoppgaver: - Forberede seg til og delta på FUS-møter. Her skal representantene ivareta sivilingeniørstudentenes perspektiver. - Forberede og avholde studentrådsmøter i Studentrådet for sivilingeniørutdanningen. Dette innebærer også å utarbeide felles høringssvar fra studentrådene IVT, NT, IME og IØT på høringer som kommer fra FUS. - Forberede og avholde allmøter for sivilingeniørstudentene hvert semester. - Kontortid to timer pr. uke. - Delta på formøter til NTNUs styre, formøte til UU og Studenttingsmøter når saker som angår sivilingeniørstudentene behandles. - Ta initiativ i saker som opptar sivilingeniørstudentene. - Være ressurspersoner for medlemmene i SR Siving.

8 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Madeleine Lorås AU-sak /1 Valg av landsstyrerepresentanter til Norsk Studentorganisasjon Forkortelser NSO Norsk studentorganisasjon LS landsstyre LM landsmøte AU - Arbeidsutvalget Bakgrunn for saken I NSO sitt Landsstyre (LS) sitter det fem representanter fra Trondheim, der tre av disse velges av Studenttinget. De resterende plassene er det HiST som har, mend DMMH er førstevara. LS er NSO sitt utøvende organ mellom hvert Landsmøte (LM). LS arbeider også med sakspapirene til LM, og innstiller i stort sett alle disse sakene. Det er møter - ganger i semesteret, hvor reiser og opphold i forbindelser med møtevirksomheten blir dekket. Møtene vil finne sted over en langhelg (tidlig fredag-søndag). LS har en spesielt viktig rolle i å følge opp arbeidet som NSO-AU gjør og følge opp budsjettene for organisasjonen. Simon Utseth Sandvåg, Lars Kristian Holgersen og Sverre Haug Lindseth sitter i LS per dags dato, hvor Simon sitter til , mens Lars Kristian og Sverre til Saksbehandlers vurdering Det skal velges faste representanter til LS, med funksjonstid fram til , samt en. vara og en. vara med samme funksjonstid. Saksbehandlers innstilling Saksbehandler innstiller ikke i personvalg..0.01

9 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Madeleine Lorås AU-sak /1 Oppnevning av studentrepresentant til Forvaltningsutvalget for Sivilingeniørutdanningene Vedlegg Referat fra Allmøte siv.ing den Forkortelser AU Arbeidsutvalget STi Studenttinget NTNU UU Utdanningsutvalget siv.ing sivilingeniørutdanningene Bakgrunn for saken FUS er et forvaltningsutvalg organisert under Rektor. FUS skal ivareta den tverrfakultære koordineringen og utvikle felles kvalitetskrav for sivilingeniørprogrammene. FUS skal identifisere strategiske utfordringer og gi råd til Rektor i strategiske spørsmål. FUS ledes av en utvalgsleder som oppnevnes av Rektor for fire år. Fakulteter som gir sivilingeniørutdanning skal ha ett medlem hver. Medlemmet skal være fra fakultetets ledelse. Studentene skal ha to representanter som velges henholdsvis før jul og før sommeren. FUS har blant annet disse oppgavene overfor Rektor: Ta initiativ i saker som angår sivilingeniørutdanningen Gi råd om institusjonelt samarbeid og alliansebygging Gi tilråding om strukturen i utdanningen Gi råd om etablering og nedlegging av program I samarbeid med fakultetene foreslå dimensjonering av og opptaksrammer til programmene Foreslå uttalelser på vegne av NTNU i høringssaker som gjelder sivilingeniørutdanningen Forberede saker som skal behandles av Rektor Rapportere til Rektor om vedtak som er fattet i henhold til fullmakter Saker som gjelder sivilingeniørutdanningen, som vil angå andre studieprogram og som er av betydning for NTNUs strategiske og utdanningspolitiske utvikling, skal legges frem for Utdanningsutvalget..0.01

10 Generelle oppgaver FUS ellers skal ta stilling til: I samarbeid med fakultetene og de lokale programrådene påse at NTNUs kvalitetsarbeid blir fulgt opp innenfor utdanningene Føre tilsyn med at læringsmålene nås Utarbeide årlig en rapport om utdanningene ved NTNU med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak Aktivt fremme likestillingsperspektivet i utdanningene Ivareta NTNUs representasjon i relevante nasjonale og internasjonale fora Saksbehandlers vurdering Studenttinget NTNU innstiller på studentrepresentanter til FUS, formell oppnevning til utvalget gjøres av rektor. Etter avtale med de studenttillitsvalgte på fakultetene fremmer Allmøtet for sivilingeniørutdanningen en kandidat for Studenttinget. Som ved alle andre valg i Studenttinget har alle studenter mulighet til å stille. Representanten vil sitte fra frem til , og første halvdel av perioden vil representanten sitte sammen med Martine Firing, som sitter frem til Representanten vil erstatte Vegard Gavel-Solberg som sitter fram til SR-siv.ing består av de fakultetstillitsvalgte for sivilingeniørstudentene, og fungerer som et referanseorgan for studentrepresentantene i FUS. Etter avtale mellom Studenttinget og SR-siv.ing skal FUS-representanten som sitter i sitt andre semester av den ettårige valgperioden fungerer som koordinator for SR-siv.ing, med den andre representanten som stedfortreder. Saksbehandlers innstilling Saksbehandler innstiller ikke i personvalg.

11 Referat fra Allmøte for Sivilingeniørstudentene DATO: 18. april 01 KLOKKA: 11 STED: S, Stripa, Gløshaugen Tilstede: studenter, av disse sivilingeniørstudenter. 1. Konstituering av Allmøte for Sivilingeniørutdanningen. Vegard Gavel-Solberg konstituerte allmøte. a. Valg av møteleder ved akklamasjon: Vegard Gavel-Solberg. b. Valg av referent ved akklamasjon: Kari Fürst c. Valg av tellekorps ved akklamasjon: Sondre J. Nygaard og Mats Andreassen.. Slik kan vi gjøre referansegruppene bedre. Orientering v/fakultetstillitsvalgte, Julie Fosseide. På bakgrunn av NOKUTs rapport om kvalitetssikringen av utdanningen har problemene rundt referansegruppe systemet blusset opp igjen. Dette har den siste tiden vært til diskutert og behandlet i studentdemokratiet. For å få referansegruppene bedre og mer representative avhenger mye av at studentene svarer på emneevalueringen. Hvordan får vi til dette? Etter at Julies skissert noen forslag ble det åpnet for spørsmål.. Orientering fra studentene i Forvaltningsutvalget for Sivilingeniørutdanningen (FUS). Martine la fram noen av sakene som FUS har jobbet med gjennom semesteret, her kan nevnes: Avtale i forbindelse med masteroppgaven.. Karakterbeskrivelsen ved sensur av masteroppgaven og eksamen. Kvalitetssikring av sivilingeniørutdanningen. Digital eksamen Studenter i Ledelse/Ledelse i Praksis, emne for studenter i høyere frivillige verv. IKT i sivilingeniørutdanningen. Det ble gitt mulighet for å stille spørsmål.

12 . Valg av studentrepresentant til FUS. Det var en forhåndsanmeldt representant, Åsa S. Hoem. Åsa er på utveksling og var på skype under denne saken. Der var mulig å melde sitt kandidatur helt fram til avstemmingen. Arve Grinden ønsket å stille til valg. Kandidatene fikk presentere seg og etterpå ble det åpnet for spørsmål fra salen. Tilslutt fikk kandidatene ett minutt hver til sluttappell. Det ble gjennomført skriftlig valg. Åsa S. Hoem vant med 1 mot Arve Grindens 10 stemmer.. Eventuelt. Noen av studentene som stiller til valg til Styret ved NTNU ba om å få presentere seg, dette var: Eivind Rindal, Haakon Utby, Odd Magnus Trondrud og Merete Falck. De oppfordret alle til å stemme. For Studentrådet for Sivilingeniørutdanningen Vegard Gavel-Solberg/s/ Martine Firing/s/

13 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Sondre Jahr Nygaard AU-sak /1 Oppnevning av student til Utdanningsutvalget Vedlegg Forkortelser UB Universitetsbiblioteket NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet STi Studenttinget NTNU FUL Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen FUS Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen Bakgrunn for saken Studenttinget har to studentrepresentanter i Det sentrale utdanningsutvalg (UU) ved NTNU. Fra første juli går perioden for studentrepresentant Edvard Falch ut, og det må velges ny representant for skoleåret 01/1. Utvalgets formål er: Utvalget skal drøfte og belyse aktuelle utdanningspolitiske saker og utfordringer og gi Rektor råd i strategiske spørsmål innenfor området. Utvalgets arbeid skal bygge på fakultetenes tenkning og medvirke til at NTNU får helhetlig utdanningsstrategi, har relevante utdanningstilbud og gir forskningsbasert utdanning med høy kvalitet. Utvalget skal være en interfakultær arena for drøfting av aktuelle problemstillinger på fakultetsnivå. Rådet ledes av prorektor for utdanning, og er sammensatt av prodekaner for utdanning fra hvert fakultet, ledere av forvaltningsutvalgene (FUL og FUS), direktør fra universitetsbiblioteket, leder for Seksjon for universitetspedagogikk, Studiedirektør i tillegg til to studentrepresentanter. Utvalget møtes ca. én gang pr. måned og møtenes varighet ligger normalt på tre timer. STi-sak 1/09 vedtok følgende stillingsinstruks for studentrepresentantene i Utdanningsutvalget: Stillingsinstruks for studentrepresentant i NTNUs Utdanningsutvalg Studentrepresentanten er valgt av Studenttinget og representerer sammen med Fag-, og Forskningspolitisk nestleder NTNUs studenter i Det Sentrale Utdanningsutvalget. Studentrepresentanten er valgt for et år og sitter fra til 0.0 Arbeidsoppgaver.0.01

14 Delta på Utdanningsutvalgets møter Delta som observatør på Studenttingets møter der utdanningspolitiske saker blir diskutert Sammen med Fag- og Forskningspolitisk nestleder arrangere formøter med Fakultetstillitsrepresentantene forut for møtene i Utdanningsutvalget Delta på Studenttingets seminar Bistå i arbeidet med å finne kandidater til Utdanningsutvalget Holde seg og studentdemokratiet orientert om saker som behandles i Utdanningsutvalget. Representanten skal gi påtroppende Fag- og Forskningspolitisk nestleder en innføring i relevante saker i UU. Saksbehandlers vurdering Sondre Jahr Nygaard sitter nå i Utdanningsutvalget i kraft av stillingen som Fag- og forskningspolitisk nestleder sammen med Edvard Falch som trer ut av stillingen Vervets periode er fra til Vervet er kompensert til 80 t./semesters lønn. Representanten vil få en gjennomgang og innføring i saker som er aktuelle i Utdanningsutvalget av sittende representant. Saksbehandlers innstilling Studenttinget innstiller én studentrepresentant til Utdanningsutvalget.

15 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Madeleine Lorås AU-sak /1 Oppnevning av studentrepresentant til Den sentrale klagenemnd Bakgrunn for saken I mandatet for Den sentrale klagenemnd står det at komiteen behandler blant annet følgende oppgaver: Klager over avgjørelser om opptak som student og adgang bare til eksamen uten å være opptatt som student klager over avgjørelser om opptak til enkeltkurs, laboratorie- og feltkurs klager over avgjørelser om dispensasjon eller fritak fra eksamen eller prøver osv I tillegg til to studenter sitter det to professorer og to jurister med lagdommerkompetanse i Den sentrale klagenemd. Jon Mikkel Haugen sitter i dag som studentrepresentant med en funksjonstid frem til 1.1.1, med Vegard Gavel- Solberg som vara for samme periode. Carl Fredrik Tjeransen sitter til 0.0.1, med Ola Rønning som vara for samme periode. Saksbehandlers vurdering Det skal velges nye studentrepresentanter med vara to ganger i året, med funksjonsperiode 1 år; henholdsvis og Man skal nå velge en student med vara som får funksjonstid fra til Per nå sitter Jon Mikkel Haugen og Carl Fredrik Tjeransen som fast med funksjonstid til hhv Varaer er hhv. Vegard Gavel-Solberg og Alexander Nietzold. Det holdes - møter pr semester, der hvert møte varer ca timer. Det er - timer forberedelse før hvert møte, kompensert med 80 kr pr time for møtene og noe for forberedelse. Etter retningslinjer gitt fra rektor skal studentene være representert med en sivilingeniørstudent og en student fra den øvrige studentpopulasjonen. Studenttinget har i vedtak /0 valgt å se bort fra rektors retningslinjer. Studenttingssak /0 Innstilling til ulike styrer, råd og utvalg Vedtak: Studenttinget ønsker å innstille kandidater fritt, og se bort fra rektors føringer for innstillingen..0.01

16 1 Saksbehandlers innstilling Saksbehandler innstiller ikke i personvalg.

17 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Madeleine Lorås AU-sak /1 Oppnevning av studentrepresentanter til Læringsmiljøutvalget Forkortelser LMU Læringsmiljøutvalget STi Studenttinget Bakgrunn for saken Læringsmiljøutvalget (LMU) skal i samarbeid med ledelsen bidra til at universitet utvikler et godt studiemiljø, bedre studentvelferd og et forsvarlig arbeidsmiljø for studentene. De skal følge nøye med i utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, herunder det fysiske og psykiske læringsmiljøet. Studentene har fire studenter i utvalget, og annethvert år skal studentene ha leder (011, 01, 01 osv). I 01 er Eivind Rindal leder. Vegard Vefring og Eivind Rindal sitter i dag som studentrepresentant med en funksjonstid til 1.1.1, med Madeleine Lorås, David Zhu Leiva og Mats Karsten Andreassen som vararepresentanter for samme periode. Lars Grønnestad og Marianne Tronrud sitter til Fra STi-sak /11: "Studenttinget velger i høst studenter + vara til LMU med valgperiode og der plasser i LMU vil bli fordelt blant AU. Det gjennomføres et nytt LMU valg i april/mai der det velges studenter + vara til LMU med valgperiode " Mandatet lyder som følger: Mandat for Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende organ for NTNUs styre og ledelse. Det skal i samarbeid med ledelsen bidra til at universitetet utvikler et godt studiemiljø, bedre studentvelferd og et forsvarlig arbeidsmiljø for studentene. Utvalget skal: 1. ha forslags- og uttalerett i saker som gjelder studentenes læringsmiljø. delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljøet. nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. avgi årlig rapport til styret om NTNUs arbeid med studentenes læringsmiljø.»

18 1 8 9 Saksbehandlers vurdering Studenttinget oppnevner to studentrepresentanter til Læringsmiljøutvalget i 01/01. Det må i tillegg velges 1 vararepresentanter med samme funksjonstid (da vi allerede har vararepresentanter, skal det velges inn bare 1 vararepresentant denne gangen) Saksbehandlers innstilling Saksbehandler innstiller ikke i personvalg.

19 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Madeleine Lorås AU-sak /1 Valg til Styret i Stiftelsen ISFiT Forkortelser ISFiT Internasjonale studentfestivalen i Trondheim STi Studenttinget NTNU Bakgrunn for saken ISFiT er organisert som en stiftelse med NTNU, HiST, Trondheim Kommune, Sør- Trøndelag Fylkeskommune, Studentersamfundet i Trondhjem og Studentsamskipnaden i Trondheim som eiere. I styret sitter det tolv representanter, der én representant er valgt av STi. Styret representerer de institusjonene som grunnla stiftelsen, og godkjenner budsjett for blant stiftelsen og arrangement som er underlagt stiftelsen, både festivalen og oppfølgingsaktiviteter. Det er også styret som er ansvarlig for å ansette leder av festivalen, normalt etter innstilling fra et Samfundsmøte. Martine Firing sitter i dag som studentrepresentant med en funksjonstid frem til 0.0.1, med Runa Nilssen som vararepresentant for samme periode. Fra STi-sak /11: "Arbeidsutvalget velger 1 representant med vara til Styret i Stiftelsen ISFiT" Saksbehandlers vurdering Det skal velges én studentrepresentant og en vararepresentant til Styret i Stiftelsen ISFiT. Disse velges for perioden Saksforberedelse til stiftelsesmøtene og arbeid mellom møtene ligger på en arbeidskomité. Det er normalt at praksis at representantene fra Studenttinget og Studentparlamentet HiST tar del i denne komiteen. Saksbehandler ser det som viktig at representanten som velges har tid og interesse av å ta del i dette arbeidet. Saksbehandler foreslår at arbeidsutvalget velger en representanter til et uformelt samarbeidsmøte, dersom Styret for Stiftelsen ønsker representanter fra Studenttinget på et slikt møte..0.01

20 1 Saksbehandlers innstilling Arbeidsutvalget velger én person til Styret for Stiftelsen ISFiT, med funksjonsperiode fra 1. juli 01 til 0. juni 01. Arbeidsutvalget velger vararepresentant for samme funksjonsperiode. Arbeidsutvalget velger en representant til et eventuelt rådgivende møte for Stiftelsen ISFiT.

21 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Ekaterina Fedorova AU-sak 8/1 SAIH-tierne Vedlegg Hvem får støtte fra SAIH? Hvorfor? Og hvordan kontrolleres pengene? Forklaring til regnskapene Forkortelser SAIH Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond LBHT - lesbiske, homofile, bifile og transpersoner HIV- humant immunsviktvirus Bakgrunn for saken SAIH foreslår at studentenes støtte til deres arbeid økes med 10 kroner per semester. Her er det argumentene for hvorfor det er viktig og litt informasjon om hva SAIH jobber med: SAIH- tierne går til utdanningsbistand i Sør-Afrika, Zimbabwe og Zambia i sørlige Afrika. I Latin-Amerika gir vi til Bolivia, Colombia og Nicaragua. Pengene går til studentorganisasjoner som jobber for de samme sakene som norske studenter, studentboliger, bedre undervisning osv. De jobber bare i en helt annen kontekst. De er utsatt for trusler, utkastelser fra studiene og til og med drap. I Colombia mellom 00 og 010 ble 1 studenter drept av paramilitære grupper. SAIH støtter også organisasjoner som jobber med menneskerettigheter som for eksempel, urbefolkning, LHBT, kvinner og HIV-positive. Høyere utdanning er veldig viktig for utvikling av sivilsamfunnet og et sterkt deltagerdemokrati som sikrer de demokratiske rettighetene til befolkningen. 1. Hva er en tierordning? - Studentdemokratier på læresteder i Norge som er medlem av SAIH kan velge å legge til SAIH-tierne på semesteravgiften som et frivillig bidrag. Seks universiteter og.0.01

22 høgskoler har i dag tierordninger.. Hva går pengene til? - Innsamlede midler brukes på SAIHs (1) utdanningsbistand i Zambia, Zimbabwe, Sør- Afrika, Bolivia og Nicaragua og () informasjonsarbeid & politisk påvirkning og () administrasjon (ca 8%) i Norge. SAIH er medlem av innsamlingskontrollen, oversikt over regnskap kan sees her. Lurer du på hvem som kan få støtte fra SAIH? Hvorfor? Og hvordan pengene kontrolleres?. Hvor mange studenter støtter SAIH hvert semester? - Over studenter betaler SAIH-tierne hvert semester.. Hvor mye betaler man i semesteret? - SAIH-tierne er på de fleste læresteder 0 kroner i semesteret. Studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo, Universitetet i Agder og Høgskolen i Narvik, Finnmark, Sogn og Fjordane, betaler 0 kroner hvert semester.. Hvor mye penger får SAIH fra norske studenter? - SAIH-tierne utgjør ca, millioner kroner.. Hvordan driver SAIH med bistand? SAIH støtter lokale organisasjoners prosjekter innen høyere utdanning, forskning og opplæring i det sørlige Afrika og Latin-Amerika. SAIH støtter: høyere utdanning som er tilpasset lokale forhold, språk og kultur. opplæringsprosjekter, for eksempel hiv-undervisning og ledertrening, som gir unge mennesker nødvendig kunnskap og kompetanse til å være endringsaktører i eget liv og samfunn. høyere utdanningsinstitusjoner og organisasjoner som er aktive i samfunnsdebatt og endringsprosesser, og hvor målgruppene deltar aktivt i utviklingen av prosjektene.. Hvor mange får refundert SAIH-tierne hvert semester? - SAIH har ikke oversikt over hvor mange studenter som ikke ønsker å betale da innsamlingen administreres lokalt av samskipnadene (se pkt. 1). I 009 ble 8 kroner refundert fra SAIH sentralt, dette tilsvarer ca 180 refusjoner. 8. Er SAIH-tierne frivillige? - Ja. Det er studentenes egne demokratisk valgte organer som velger å melde seg inn i SAIH og eventuelt innføre tierordning. Det er en forutsetning at tierordningen skal være frivillig. SAIH-tierne administreres sammen med semesteravgiften, og hvis ikke samskipnaden eller lærestedet har en egen reservasjonsordning kan en få pengene refundert av SAIH. SAIH oppfordrer samskipnadene til å ha en reservasjonsordning.tierordningen slik den er i dag er godkjent i henhold til Lov om Samskipnader 10 (og 1 i forskriftene). 9. Hvilke prosjekter går SAIH- tierne til i år? SAIH-tierne er ingen innsamlingskampanje som går til ulike formål hvert år, men

23 støtter langsiktige prosjekter i flere land. Vi støtter prosjekter drevet av lokale samarbeidsorganisasjoner fordi vi mener nærhet til problemene er nødvendig for å få til endring. Alle prosjektene faller inn under et av SAIHs tematiske programmer. Saksbehandlers vurdering Jeg spurte om hvem som bestemmer spørsmål angående økning i semesteravgiften til nestleder i SAIH, Mats Haug, og han sa at det er studentparlamentet, og ikke Velferdstinget. Denne tierordningen er frivillig, så alle studentene velger selv om de vil eller ikke støtte SAIH. Derfor synes jeg at det er et bra forslag som kan hjelpe til jobben til SAIH. Saksbehandlers innstilling Jeg foreslår at NTNU skal innføre tierordningen.

24 Hvem får støtte fra SAIH? Hvorfor? Og hvordan kontrolleres pengene? Kriterier De overordnede kriteriene for SAIHs bistandssamarbeid blir bestemt av SAIH øverste organ, som er Årsmøtet. Kriteriene finnes i disse strategiene: (Solidaritetsstrategien og landstrategiene). Innspill til denne prosessen innhentes fra eksisterende partnere i Sør og SAIHs medlemsorganisasjoner og lokallag. Årsmøtet bestemmer også hvilke land SAIH skal ha prosjektsamarbeid i. Kontakt og forundersøkelse SAIH benytter seg av sitt nettverk til å møte aktuelle organisasjoner, og har ofte kontakt med organisasjoner over lang tid før et økonomisk samarbeid inngås. Hvis SAIH vedtar å starte arbeid i et nytt land starter vi med en forundersøkelse. Søknader, vedtak og iverksettelse SAIH mottar søknader fra organisasjoner, og Styret i SAIH vedtar hvilke som SAIH skal samarbeide med og gi økonomisk støtte til (enten av egne innsamlede midler eller gjennom avtaler vi søker om gjennom andre, som Norad og FOKUS. Oppfølging Programrådgiverne har ansvaret for den daglige oppfølgingen av partnere, og har jevnlig kontakt via e-post, telefon, Skype osv. To til tre ganger i året drar de på prosjektreise, der nåværende partnere blir møtt for å diskutere hvordan ting går, samt samarbeidet. Dette er også viktig for SAIH for å få innspill til vårt arbeid i Norge og internasjonalt. Det utarbeides reiserapport fra alle prosjektreiser. Kontroll og antikorrupsjon Alle regnskaper blir fulgt tett opp og blir revidert av en ekstern revisor både i prosjektlandet og i Norge. De sjekkes opp mot aktivitetsplaner og avtaler som er inngått. Alle partnere rapporterer til SAIH flere ganger i året, og SAIH tar også stikkprøver av økonomiske forhold gjennom året. SAIH jobber også sammen med partnere for å etablere sosial kontroll mot korrupsjon. Dette gjennom å jobbe med åpenhetskultur, der organisasjoner og myndigheter åpent publiserer sine planer og budsjetter. På den måten vil samfunnet også reagere når masse penger som skal gå til f.eks bøker som ingen av de som skulle ha fått dem har sett. Det er styret i SAIH som har det overordnede ansvaret for tildeling av midler, og evt mislighold av midler.

25 Forklaring til regnskapene Regnskapene og kostnadsprofilen må vurderes i forhold til aktiviteten som utføres og det inntektsgrunnlaget aktivitetene er basert på. Inntektsgrunnlagene til organisasjonene er ofte vesensforskjellige. Kostnadsnivå kan ikke vurderes uavhengig av dette. Dette gjelder både i forhold til innsamlingskostnader og administrasjonskostnader. Noter til regnskapet og årsberetning gir gjennomgående relevante tilleggsopplysninger som er nødvendige ved vurdering av det enkelte regnskap. Aktivitetsregnskap (alle beløp er i tusen kroner) Medlemsinntekter 0 0 Offentlige tilskudd Andre tilskudd 9 0 Innsamlede midler Andre inntekter 0 Sum anskaffede midler Kostnader til innsamling av midler (fra 009) Andre kostnader til anskaffelse av midler 0 0 Kostnader til organisasjonens formål Administrasjonskostnader 91 1 Finanskostnader 0 0 Sum forbrukte midler Aktivitetsresultat 1 8 Sum tillegg/reduksjon egenkapital 1 8 Balanseregnskap (alle beløp er i tusen kroner) Anleggsmidler 0 0 Omløpsmidler Sum eiendeler Formålskapital Gjeld Sum formålskapital og gjeld