Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune. Avsnitt til reguleringsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune. Avsnitt til reguleringsplan"

Transkript

1 Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune Avsnitt til reguleringsplan

2 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Konsekvensutredning for område Holt 1. Utbyggingsplaner Holt Holt er et område som ligger nordøst for Drøbak i Frogn kommune. Ved Holt er det per i dag lav konsentrasjon av bebyggelse. Utbyggingsområdet er vist i figuren under. Ved Holt er det satt av et areal på 490 dekar til utbygging av industri, lagerhaller og næringsbygg. Det er antatt en utnyttelsesgrad for disse arealene på ca. 40 %, noe som medfører et totalt utbyggingsareal på ca m 2. Størrelsene på utnyttet areal er vist i tabellen til høyre. Tabell Utbyggingsarealer (utnyttelsesgrad 40 %) Område Utbyggingsareal (m 2 ) HN HN HN HN HN Sum areal Figur Reguleringskart for området Holt 2. Energi- og effektbehov Det totale energibehovet er med gitte antagelser beregnet til 32 GWh. Effektbehovet er inndelt i effekt til oppvarming og varmtvann og elektrisk effekt til elspesifikt forbruk. Effektbehov til nærvarmeanlegget er beregnet til 8 MW, mens effekt til elspesifikt utstyr er beregnet til 6 MVA. Varighetskurven på neste side viser en tilnærmet optimal fordeling av effektinstallasjonen mellom de to evt. tre ulike energikildene til nærvarmeanlegget. Effektkilden med den høyeste effektkostnaden og den laveste energikostnaden dekker grunnlasten, mens spisslasten dekker den laveste effektkostnaden og den høyeste 2

3 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune energikostnaden. For et nærvarmeanlegg som baseres på biobrensel som grunnlast vil grunnlasten dekke ca. 80 % av energibehovet til oppvarming og varmtvann gjennom året. Spisslasten vil kobles inn i den kalde perioden, mens det om sommeren kan være lønnsomt med et annet brensel enn biobrensel på grunn av virkningsgrad til biokjelen. Dersom varmepumpe basert på grunnvarme, sjøvann eller ferskvann velges vil grunnlasten kunne dekke sommerdriften også. Spisslast Grunnlast Sommerlast Figur Varighetskurve for oppvarmings og varmtvann til næringsområdet Holt 3. Forsyningssituasjon i elektrisitetsnettet Kapasitetssituasjonen i elektrisitetsnettet er ikke en endelig størrelse, denne kan variere fra en dag til en annen avhengig av om det kobles til nye laster og produksjonsenheter. For et nytt utbyggingsområde med næring og industri der det ikke er kjennskap til type næring som vil etablere seg er effektbehovet vanskelig å beregne på et tidlig tidspunkt. Det er da viktig å etablere kontakt med Hafslund Nett så tidlig i utbyggingsfasen som mulig og informere om effektbehov og utbyggingstidspunkt. Det ble i mai 2008 forespeilet at det ved utbygging av næringsområdet Holt kunne være aktuelt å legge 1-2 nye kabler fra Dyrløkke transformatorstasjon til utbyggingsområdet. I følge den lokale energiutredningen for 2007 er Dyrløkke transformatorstasjon høyt belastet og det vil bli behov for å bygge en ny transformatorstasjon i kommunen. Tidsperspektivet for når denne transformatorstasjonen vil bli bygget er ikke kjent per mai

4 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Mulige systemløsninger for alternativ energiforsyning En miljøløsning som er basert på fornybar energi til å dekke energibehovet til oppvarming og varmt tappevann vil redusere både forbruket av elektrisitet samt kostnader knyttet til utbygging av elektrisitetsforsyning til området. Dersom det bygges et nærvarmeanlegg som dekker energibehovet til oppvarming og varmtvann vil dette føre til at en slipper å bruke elektrisitet til dette formålet. Det vil si at ca. 50 % av energibehovet i dette området kan dekkes av alternativ energiforsyning. De mest aktuelle systemløsningene er anlegg basert på biobrensel eller varmepumpe som grunnlast. Varmepumpen kan baseres på omgivelsesenergi som å utnytte grunnvarme, sjøvann, ferskvann eller uteluft. Som spisslast er det å anbefale en gasskjel da denne også vil kunne dekke sommerlasten i anlegget uten at virkningsgraden til kjelen reduseres vesentlig. Gass er et fossilt brensel, men har lavere klimagassutslipp enn olje. Et annet moment er at det er en nasjonal trend at det satses på utfasing av oljekjeler på grunn av klimagassutslipp. 4

5 Konsekvensutredning for Holt i Frogn kommune Vedleggsdelsdel til konsekvensutredning

6 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Innholdsliste Vedleggsdelsdel til konsekvensutredning 1. Energi og effektbehov Forsyningssituasjonen i elektrisitetsnettet Alternative energiforsyninger Grunnlast - Biobrenselanlegg... 6 Pellets... 6 Briketter / tørr flis... 7 Halm Grunnlast - varmepumpeanlegg... 7 Grunnvarme... 8 Uteluft... 9 Sjøvann og ferskvann Spisslast - gassanlegg Bygging og drifting av energisentral Nærliggende utbyggingsområder Lokale og sentrale myndigheter

7 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Energi og effektbehov Figuren viser reguleringsplanen for næringsområdet Holt i Frogn kommune. Tabellen viser tilhørende arealer for de lilla områdene. Det røde området E1 er areal avsatt til energisentral, mens de gule områdene er natur- og turområder. Det totale utbyggingsarealet for området er m 2, mens første utbyggingstrinn planlegges med ca m 2 lagerbygg og m 2 næringsbygg. Figur Reguleringskart for området Holt Tabell Utbyggingsareal (utnyttelsesgrad 40%) Område Utbyggingsareal (m 2 ) HN HN HN HN HN Sum areal Utbyggingsområdet er avsatt til industri, lagerbygg og næringsbygg. De nye tekniske forskrifter i tilknytning til plan og bygningsloven ble gjeldende fra 1.februar 2007 (TEK-07), og gjelder parallelt med den gamle forskriften frem til august Energirammer fra den nye forskriften for aktuelle bygningstypene er vist i tabellen under. Tabell Energirammer fra TEK-07 Bygningstype Energirammer i TEK-07 (kwh/m 2 ) Forretningsbygg 235 Lett industri/verksteder 185 Kontorbygg 165 Lagerbygg (vurdert verdi da den ikke er med i TEK-07) Det er ingen konkrete utbyggingsplaner for næringsområdet Holt, så det er i videre beregningene tatt utgangspunkt i normtall på 165 kwh/m 2. Andre antagelser som ligger til grunn for beregningene er: Oppvarming og varmtvann utgjør ca. 50 % av totalt energibehov Brukstid til oppvarming og varmtvann er satt til 2000 timer Brukstid for elspesifikt utstyr et satt til 3000 timer For beregning av effekt tilknyttet elspesifikt utstyr er CosΦ = 0,85 Effektbehov til biokjel er satt til ca. 50 %, tilsvarer 4 MW 3

8 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Totalt utbyggingsareal (m 2 ) Energiforbruk (kwh/m 2 ) Totalt energibehov (GWh) Energibehov til oppvarming og varmtvann (GWh) Effekt til oppvarming og varmtvann (MW) Område Holt Det totale energibehovet er med gitte antagelser beregnet til 32 GWh. Effektbehovet er inndelt i effekt til oppvarming og varmtvann og elektrisk effekt til elspesifikt forbruk. Effektbehov til nærvarmeanlegget er beregnet til 8 MW, mens effekt til elspesifikt utstyr er beregnet til 6 MVA. Varighetskurven på neste side viser en tilnærmet optimal fordeling av effektinstallasjonen mellom de to evt. tre ulike energikildene til nærvarmeanlegget. Effektkilden med den høyeste effektkostnaden og den laveste energikostnaden dekker grunnlasten, mens spisslasten dekker den laveste effektkostnaden og den høyeste energikostnaden. For et nærvarmeanlegg som baseres på biobrensel som grunnlast vil grunnlasten dekke ca. 80 % av energibehovet til oppvarming og varmtvann gjennom året. Spisslasten vil kobles inn i den kalde perioden, mens det om sommeren kan være lønnsomt med et annet brensel enn biobrensel på grunn av virkningsgrad til biokjelen. Dersom varmepumpe basert på grunnvarme, sjøvann eller ferskvann velges vil grunnlasten kunne dekke sommerdriften også. Spisslast Grunnlast Sommerlast Figur Varighetskurve for oppvarmings og varmtvann til næringsområdet Holt 4

9 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Forsyningssituasjonen i elektrisitetsnettet Kapasitetssituasjonen i elektrisitetsnettet er ikke en endelig størrelse, denne kan variere fra en dag til en annen dersom det kobles på nye laster og produksjonsenheter. For et nytt utbyggingsområde med næring og industri der det ikke er kjennskap til type næring som vil etablere seg er effektbehovet vanskelig å beregne på et tidlig tidspunkt. Det er da viktig å etablere kontakt med Hafslund Nett så tidlig i utbyggingsfasen som mulig å informere om effektbehov og utbyggingstidspunkt. Beregninger for konkrete løsninger for tilkobling kan være omfattende og tidkrevende, og det kan være behov for å se på ulike forsyningsmuligheter. Det ble i mai 2008 forespeilet at det ved utbygging av næringsområdet Holt kunne være aktuelt å legge 1-2 nye kabler fra Dyrløkke transformatorstasjon til utbyggingsområdet. I forbindelse med oppstart av reguleringsarbeidet informerte Hafslund om tema som må taes hensyn til i elektrisitetsnettet ved nye utbygginger. Tema som er viktig å ta hensyn til er: Ta hensyn krav i forbindelse med bygging nær eksisterende strømlinjer, eksisterende elektrisitetsnett er vist i figuren under. Hafslund Nett må ha evigvarende rettigheter dersom det bygges høyspenningsluftledningsanlegg større enn 1 kv. Kapasitet i elektrisitetsnettet kan først tas hensyn til ved konkrete effektinnmeldinger til Hafslund Nett. Jo tidligere effektbehovet meldes inn jo bedre forsyningsmuligheter kan Hafslund Nett finne. Nye strømforsyningsanlegg skal bygges i henhold til Hafslund Netts spesifikasjoner. Den eller de som utløser tiltak i stømforsyningsnettet må dekke kostnadene. I følge energiutredningen for Frogn kommune for 2007 er det en regionalnettstransformatorstasjon i Frogn kommune. Dette er Dyrløkke transformatorstasjon som har tre alternative 50 kv forsyningsveier. På sikt kan det bli aktuelt å bygge en ny transformatorstasjon i kommunen, da belastningen i Dyrløkke er relativ høy. 5

10 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Alternative energiforsyninger Her presenteres mulige alternativer til energiforsyning som kan dekke oppvarmingsbehov og varmt tappevann Grunnlast - Biobrenselanlegg Biobrensel leveres hovedsakelig i tre former: flis, pellets og briketter. Et biobrenselanlegg er ofte mer plasskrevende enn andre typer anlegg. Blant annet på grunn av plassbehov til brenselsilo. Erfaringsmessig er pelletfyrt anlegg lettere å drifte på grunn av et mer homogent brensel, som gjør at driften i større grad kan automatiseres. Brenselprisen er noe høyere for pellets enn flis, men tatt anleggsvirkningsgrad og drifts- og vedlikeholdskostnader i betraktning, vil likevel pellets fremstå som et konkurransedyktig alternativ. Pellets Pellets er et foredlet sylinderformet produkt (diameter opp til 20 mm) som har en meget stabil kvalitet, og det vil av den grunn være lettere å forutse driften av et slikt anlegg. Pellets er et homogent produkt som er produsert av rent biobrensel uten tilsetningsstoffer. Pellets blåses direkte inn i et lager fra lastebil, og oppfører seg nesten som et flytende brensel. Det krever derfor ikke en nedgravd silo som lager. Dette medfør at lagret kan utformes som en mye billigere konstruksjon enn for flis og briketter, og det er også vanlig at det brukes prefabrikkerte siloer for å minimere denne kostnaden. Systemet for innmating av brensel og forbrenningsutstyret er ofte enklere oppbygd for løsninger basert på pellets, noe som også gir utslag i kostnadene for anlegget. Pellets har høyere energitetthet enn øvrige typer biobrensel, hvilket medfør at lagrets størrelse kan reduseres deretter. For mindre anlegg (opp til 500 kw) er det ofte en fordel med pellets, ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere og mer stabil drift. 6

11 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Briketter / tørr flis Briketter er et foredlet sylinderformet biobrensel, men har en større diameter enn pellets (diameter over 20 mm). Dette gjør at det ikke har de samme flytende egenskapene som pellets, og kan derfor ikke pumpes inn i siloen ved leveranser av brensel, slik som ved leveranse av pellets. For briketter og flis må det etableres en silo hvor en lastebil kan tippe brikettene ned i siloen. Flis har ofte en noe mer variabel kvalitet, spesielt med tanke på fuktinnhold dersom den ikke fabrikktørkes. Briketter og tørr flis er slått sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette gjelder under forutsetning av at flisen er tørr og homogen i forhold til fuktighet og størrelse. Brensellagret utformes oftest som en nedgravd silo, hvor det er tilrettelagt for at en trailer kan tippe brenselet rett ned i siloen. Det vanligste er at man tipper lasset bakover, men det kan også tippes sideveis. En silo for sidetipp blir som oftest litt dyrere ettersom denne må bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig høyere (3 til 4 ganger) enn flis regnet per løs m 3, og for flis medfører det derfor at lageret må være større. Det er viktig at flisen er hogd og ikke knust, da det gir en annen kvalitet. Halm Halm er et biprodukt fra kornproduksjon og produksjon av oljevekster. Halm fra kornproduksjon blir ofte brukt til dyrefôr, men kan også utnyttes til brenselsformål. Dersom halm utnyttes til brenselsformål bør det tørkes til et fuktinnhold på 14-20%. Halm inneholder ca. 4 % akse, noe som kan gi slagging og tekniske utfordringer i tilknytning til forbrenningen av brenselet. Virkningsgraden til gårdanlegg basert på halm har økt de siste årene, og er i dag på ca % Grunnlast - varmepumpeanlegg Vurdert ut fra forbruk av primærenergi representerer varmepumpe den mest effektive energiteknologien for å dekke varmebehov ved moderate temperaturer. En varmepumpe henter energi fra omgivelsene (sjøvann, uteluft, energibrønner, etc). Ved å tilføre elektrisitet "løftes" energien til et temperaturnivå hvor den kan anvendes til f.eks. oppvarming av bygg og varmt tappevann. For hver kwh elektrisitet man tilfører varmepumpen gir den vanligvis ca. 3 kwh tilbake i form av varme. 2 kwh hentes fra omgivelsene og utgjør besparelsen i et slikt anlegg. Ved å utnytte lavtemperatursiden i varmepumpen, kan en også få dekket evt. kjølebehov med samme installasjon. En varmepumpe og en kjølemaskin er teknisk sett identiske maskiner. Forskjellen er bare at man med en varmepumpe har hovedfokus på hva man får ut på den varme siden, mens for en kjølemaskin er det den kalde siden av varmepumpen som er av størst interesse. Mange typer bygg har både oppvarmings- og kjølebehov, og man kan dermed utnytte begge sidene av varmepumpen - dersom man legger til rette for det. 7

12 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Grunnvarme Med et grunnvarmeanlegg trekkes det varmeenergi ut av fjellet gjennom vinterhalvåret. Når sommeren og kjølebehovet kommer kan man utnytte det nedkjølte fjellvolumet ved å varmeveksle mellom energibrønnene og kjøleanlegget i bygget (frikjøling). Dette betyr at man langt utover sommeren har så og si gratis kjøling fra brønnene. Når temperaturen i juli-august har blitt for høy for frikjøling, kan varmepumpen kjøres som kjølemaskin, og produsere nok kjøling de varmeste sommerdagene. Overskuddsvarmen, som på konvensjonelle kjøleanlegg "blåses til himmels", kan med et grunnvarmeanlegg i stedet veksles mot brønnene. På denne måten lagres energien i fjellet fra sommeren, til man igjen har bruk for den til oppvarming utpå høsten. Dette kalles gjerne sesonglagring. Grunnvarme er et samlebegrep for utnyttelse av energi lagret i grunnen, enten det er vertikale brønner i berggrunn og løsmasser eller horisontale kollektorsystemer i grøfter. For anlegg i berggrunn og løsmasser skiller man gjerne mellom åpne systemer (pumping av grunnvann) og lukkede systemer (plastkollektorer i lukket sløyfe). I Norge er det vertikale energibrønner med lukkede kollektorer som er mest vanlig. Disse opererer i øverste lag av jordskorpen (<300 meter). Sol- og grunnvarme lagret i fjell hentes opp fra meter dype energibrønner. Med varmepumpe løftes energien til ønsket temperaturnivå. Om sommeren kan lageret benyttes til kjøling - enten ved direkte utnyttelse, eller ved at kondensatorvarme dumpes i brønnene. Energien lagres og utnyttes fra sesong til sesong - år etter år Figur Grunnvarme i Nydalen, 6 MW varme og 9,5 MW kjøling m 2 Energiforskning) bygg, (kilde: SINTEF 8

13 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Energibrønnen Selve energilageret består av energibrønner boret i fjell, med diameter på 14 cm. Dybden på brønnene er som regel fra 150 til 300 meter. Antall og dybde, samt innbyrdes plassering bestemmes blant annet ut fra hvilke varme- og kjølebehov bygget har. I energibrønnene plasseres 2 lukkede plastslanger, gjerne kalt kollektorer. Kollektorene er koblet sammen i bunnen av brønnen, og har vanligvis en diameter på 40 mm. For å utveksle energi med fjellet sirkuleres det vann blandet med sprit, som sikrer systemet mot frost. Grunnvannsnivået er en viktig faktor, da varmeoverføringen mellom kollektoren og fjellet kun skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Over grunnvannsstanden er det luft som har stor termisk motstand, slik at varmeoverføringen her er ubetydelig i denne sammenheng. Energiuttaket beregnes derfor ut fra brønnens dybde, målt ved antall vannfylte meter. Sesonglagring Med grunnvarme kan man pga. tregheten i fjellvolumet lagre energi fra vinter- til sommersesong, og omvendt. For bygg med kjølebehov blir denne effekten spesielt gunstig, og kostnadene til energilageret kan reduseres. For bygg uten kjølebehov finnes ofte muligheter til å lade energibrønnene på annen måte, for eksempel fra varm avkastluft fra ventilasjonsanlegg eller fra soleksponerte arealer med snøsmelting om vinteren (parkeringsplasser / inngangspartier / osv). I enkelte tilfeller kan det også være lønnsomt å bygge integrert solfangeranlegg for lading av brønnene. Mange anlegg regenereres av seg selv, ved at lageret hviler gjennom sommerhalvåret. Men slike anlegg krever en noe høyere investering til energilageret. Effektiv regenerering oppnås gjerne der hvor grunnvannsbevegelsen er stor. For slike anlegg plasseres gjerne energibrønnene langs en linje på tvers av grunnvannets bevegelse. Uteluft Ved anlegg som har større varmebehov enn kjølebehov kan uteluft også benyttes som varmekilde. Selv på store anlegg er det et reelt alternativ, og det fungerer best i kombinasjon med energibrønner. For å dimensjonere slike anlegg er det en optimaliseringsjobb som gjøres for å se på investering i forhold til drift- og energikostnader. Sjøvann og ferskvann Dette er gode stabile varmekilder som kan utyttes på samme måte som beskrevet for grunnvarme. Forskjellen er at man må pumpe sjø- eller ferskvann gjennom en varmeveksler. Ulempen med disse systemene er kostnader. Det er ofte avstand til kildene som gjør at investeringskostnadene blir for høye Spisslast - gassanlegg Miljøgevinster ved bruk av gass, enten flytende naturgass (LNG) eller propan. Norske aktører etablerer distribusjon av LNG på Østlandet i med terminal i Fredrikstad for båt og trailer derfra. Man oppnår en betydelig miljøgevinst ved bruk av naturgass i stedet for olje. For hver kwh gass man bruker dannes det 200 gram CO 2, mens det ved bruk av olje dannes 270 gram. Overgang fra olje til gass vil altså gi en reduksjon på over 25 %. 9

14 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Utslippene av SO 2 og støv blir helt borte dersom man går over til naturgass, mens utslippene av NO X reduseres med 85 %. Tilsvarende anlegg med biovarme har som oftest en oljekjel som spisslastdekning. I en etableringsfase kan det være et alternativ, men det er ved bestilling viktig å spesifisere en kjel som kan konverteres til gass, og dermed få den miljøgevinsten som beskrevet ovenfor. Et bygg med et varmebehov på 400 MWh/år vil med disse forutsetningene spare miljøet for disse utslippene: tonn CO 2 (Karbondioksyd) 265 kg SO 2 (Svoveldioksyd) 275 kg NO X (Nitrogenoksyder ) 60 kg CO (Karbonmonoksid ) Disse tallene gjelder kun for brensel, og inkluderer derfor ikke virkningsgrad. 0 Naturgass Lett Tung fyringsolje fyringsolje Kull Ved 4. Bygging og drifting av energisentral Bygging og drifting av energisentral basert på fornybare energi bærerne krever kompetanse i flere fag. Det er kompetanse i oppbygging av varmesystem i byggene med undersentral for levering av varme til oppvarming og varmt tappevann. Videre er kompetanse i utbygging av et fjernvarmenett og oppbygging av energisentralen. Dersom bio-energi blir hovedalternativ er det fyring med fast brensel som er vesentlig mer krevende å gjøre automatisert enn det som har vært vanlig i slike energisentraler, nemlig med olje- og el-kjel. Det gjelder system for logistikk av brensel til energisentralen, hvor man må ha gode systemer for å sikre at man til enhver tid har brensel. Brenselsilo med innmatning et kritisk punkt for fastbrensel. Også hvordan kjel er bygget opp er kritisk, spesielt hvordan forholdene er på lav belastning. Erfaringsmessig kan det bli mange utrykkinger for drift- og vedlikeholdspersonalet når kjeler er lavt belastet. Også kontroll av utslipp, spesielt partikkelutslipp krever oppfølging slik at krav overholdes. På en slik kjel skal også aske fra forbrenningen håndteres. Det er derfor viktig at de som har ansvar for energisentral har systemer for å operere dette på en rasjonell måte. Med grunnvarme er det andre krav som vil være i fokus. Forholdene som varmesystemet i byggene opererer under, er avgjørende for hvor vellykket dette alternativet skal bli. Grunnvarmesystemer stiller langt strengere krav til hvilke temperaturer varmeanlegget er konstruert for. På AHUS i Lørenskog er varmeanlegget bygget med grunnvarme og maks temperatur levert til dette er ca 60 o C. Dersom kravene til oppvarmingssystem i bygget er ivaretatt er det også strenge krav til hvordan man skal hente denne varmen fra omgivelsene. Det mest vanlige er som beskrevet grunnvarme med et antall borrehull med kollektorslange. Det er svært viktig at utførelsen av borrehull med tilhørende installasjoner er riktig. Slike varmesystem har man lange og gode driftserfaringer med. 10

15 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Videre er varmepumpen i energisentralen en kritisk komponent. Det er roterende maskineri som krever systematisk og periodisk vedlikehold. Når driften er optimal har er det mange anlegg lang driftstid i Norge, over 20 år. Dersom det er problemer er det i hovedsak knyttet til varmeopptakssystemet eller varmesystemet i byggene. Det er derfor viktig med tett dialog med eiere og brukere av byggene som skal forsynes og de som opererer en felles energisentral. Det finnes mange vellykka prosjekter hvor eksterne aktører har forestått både bygging og drift av energisentraler som nevnt ovenfor. Aktørene forestår både byggingen og har selv ansvar for driften med overvåking og driftspersonell. Disse aktørene selger varme ev. kjøling levert til de byggene som forsynes fra energisentralen. Det forekommer mange ulike modeller for organisering, hvem som investerer og hvem som tar risiko i denne type avtaler for bygging og drift av energisentraler. Aktørene i prosjektet Holt Næringspark, kommunen, tiltakshaver, eiere av de fremtidige bygg i næringsparken vil måtte velge en modell for organisering av energisentral og nærvarmenett i Næringsparken. De viktigste avklaringer i forbindelse med reguleringsplanen er: 1. I Holt Næringspark legger man opp til en klar miljøprofil og velger fornybare energi som hovedkilde til oppvarming. Energiforsyningen på Holt Næringspark skal som minimum ha en andel av fornybar energi på 40% av den totale energibruken som er kravet i nye teknisk forskrift til PBL gjeldende fra I Holt Næringspark legger man opp til at for ikke å utelukke fornybar energi stilles det krav til varmesystem at de skal kunne forsynes med lavtemperatur varme med maks tempertur ut fra energisentral på 60 o C, og at kjølevann / isvann kan være minimum 9 o C. 3. I Holt Næringspark legger man opp til at det fremtidige energisystemet skal være fleksibelt slik at varme og et ev. kjølebehov dekkes fra samme energisentral. 4. Tiltakshaver vil sammen med kommunen legge opp til at profesjonelle aktører velges for å bygge og drive energisentralen slik det er beskrevet ovenfor. 5. Sammenkobling med Månaområdet er ivaretatt slik at det kan etableres et fjernvarmeanlegg for begge områdene. 5. Nærliggende utbyggingsområder Beskrive innvirkningen nærliggende utbyggingsområder som Måna kan ha på både energiforsyningssituasjonen i elektrisitetsnettet samt at det kan etableres et felles nærvarme/fjernvarmeanlegg. I en oppbyggingsperiode kan energisentralen på Måna området være basert på container-løsninger hvor kjeler er plassert. Det gir en fleksibilitet i oppstartfasen av ny næringsutbygging. En eventuell utbygging av Måna området kan energiforsyning bygges opp etter de samme prinsipper som Holt Næringspark. Med to såkalte nærvarmeanlegg som forsyner hvert sitt utbyggingsområdet, kan disse kobles sammen og forsynes fra en felles energisentral, og et fjernvarmesystem er etablert. Disse områdene sammen kan komme over grensen på 10 MW som kreves for å få fjernvarmekonsesjon. Med fjernvarmekonsesjon vil alle nybygg i områdene ha tilknyttningsplikt. 11

16 Prosjekt: Konsekvensutredning område Holt i Frogn kommune Lokale og sentrale myndigheter For å få etablert en fremtidsrettet miljøriktig og ikke minst økonomisk gunstig energiforsyning på Holt Næringspark er de lokale virkemiddelene svært viktig. Det er derfor viktig at energisystemet basert på fornybare kilder er en forutsetning i reguleringsplanen for området, og at det legges som en premiss i alle fremtidige utbyggingsavtaler for området. I energiforsyningen som er beskrevet i denne rapporten er det lagt opp til at alle krav og intensjoner i det som sentrale myndigheter har, er ivaretatt fullt ut. Enova som er statens organ for å fremme fornybar energi og riktig energibruk har støtteordninger for energisentraler basert på fornybar energi og for etablering av infrastruktur som et fjernvarmeanlegg. Sammenkobling mellom Holt og Måna er typisk infrastruktur prosjekt. 12

17 NOTAT Oppdragsgiver: SAHO eiendom A.S. Oppdrag: Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold Del: Dato: Skrevet av: Rein Midteng Arkiv: Kvalitetskontroll: Rune Solvang Oppdrag nr: Sammendrag I forbindelse med planarbeid i Holt-Måna, Frogn kommune har Asplan Viak gjennomført en verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering av fagtema biologisk mangfold/naturmiljø. Innenfor det undersøkte området er det dokumentert naturverdier knyttet til viktige områder for biologisk mangfold (naturtyper) og viltområder. To naturtypelokaliteter av typen gammel granskog er verdisatt som regionalt viktige, og to som lokalt viktige. I tillegg er et viltområde verdisatt til høy lokal verdi. Omfang av planlagte tiltak vil samlet sett medføre nokså store beslag av naturområder, hvorav deler som har dokumenterte verdier. Omfanget settes til middels negativt-lite negativt. Dette da det geografiske beslaget av viltområde er nokså stort, men beslaget av viktige naturtyper er nokså lite. Den samlete konsekvensgrad (utredningsområdet sett under ett) vil ha liten negativ-middels negativ konsekvens for områdets naturverdier. Det forelås avbøtende tiltak som langsiktig sikring av regionalt viktige naturtyper. Det er videre gjort en egen vurdering for de fire delområdene som det planlegges utbygging av. Konsekvensgraden for disse vurderes til: Holt: Middels negative konsekvenser (--). Ny Fylkesvei: Ubetydelig konsekvenser (0). Måna Nord: Liten negativt konsekvens (-). Måna syd: Ubetydelig konsekvens(0). GENERELT, BAKGRUNN Utredningskrav Overordna myndigheter har bedt om at konsekvenser for biologisk mangfold/naturmiljøet blir vurdert. Omfang Naturverdiene i hele planområdet (se figur 1) er registrert og beskrevet i dette notatet. I tillegg er naturverdiene, konsekvenser av foreslåtte tiltak og forslag til avbøtende tiltak for henholdsvis Holt, foreslått ny trase for fylkesvei 78, Måna Nord og Måna syd beskrevet i separate vedlegg. Kunnskap om områdets naturverdier Kunnskapen om naturverdiene i området er basert på Asplan Viak AS Side 1

18 SAHO eiendom A.S. Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold 1) Eksisterende kunnskap 2) Feltkartlegging høsten 2007 og våren ) Lokale og regionale informanter 1. Eksisterende kunnskap Frogn kommune har som de fleste kommuner i landet gjennomført fase en av kartlegging av biologisk mangfold ved hjelp av naturtypekartlegging og viltkartlegging. Resultatene av disse skal legges ut på Direktoratet for naturforvaltnings naturbase (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/). Naturbasen viser bl.a. kjent offentlig kunnskap om prioriterte naturtyper. Pr mai 2008 er ikke data for Frogn kommune lagt ut i naturbasen. Rapportene fra naturtype- og viltkartleggingen har dog vært tilgjengelig for dette prosjektet. Viktig informasjon er hentet fra rapportene: Kvalitetssikring av naturtypeinformasjon i Frogn kommune-siste Sjanse notat , og Viltkartlegging i Nesodden, Frogn og Ås kommuner- Siste Sjanse notat (se Resultatene fra Siste Sjanse sine rapporter er nedfelt i et temakart for biologisk mangfold. (Utarbeidet av Frogn kommune i fra kommuneplan for Frogn , datert ) Det er gjennom dette avgrenset tre naturtyper og ett viltområde innenfor utredningsområdet. Resultatene fra disse registreringene er sammenfattet i kommunes prioriteringskart for biologisk mangfold. Offentlig kunnskap om arter (også rødlistearter) publiseres på artskart Funn av fire rødlistende sommerfuglart som vises på artskart, er av datatekniske grunner plassert feil (Leif Aarvik pers. medd.). Disse er dermed ikke funnet innenfor utredningsområdet. I tillegg har det vært gjennomført MIS-registreringer (Miljøregistrering I Skog) i Frogn kommune. Dette er en registrering av områder viktige for biologisk mangfold i skog for de eiendommer som bestiller skogstakst. Dette som ledd i skogbrukets arbeid med miljøsertifisering av egen virksomhet. Sluttresultatet av slike registreringer, er at det avsettes nøkkelbiotoper/naturtyper. Dette er områder som skal bevares da de er viktige for det biologiske mangfoldet. Innen for planområdet ble det avsatt tre nøkkelbiotoper (områdene 373, 374 og 378). Disse nøkkelbiotopene var identiske med naturtypene. I ettertid er det meste av nøkkelbiotopnitop 374 hogd. De to andre er intakte. Det er usikkert om det er utført MIS-registrering på alle eiendommer. 2. Nye registreringer Registreringene ble utført av naturforvalterkandidat Rein Midteng, Asplan Viak. Området ble registrert 15/ I tillegg var det befaring i området Befaringene på høsten ble foretatt på barmark, men på et tidspunkt hvor så godt som all vegetasjon var visnet ned. Befaringene på våren ble også foretatt på barmark, men på et tidspunkt hvor få karplanter var vokst opp. Dette antas allikevel ikke å ha gjort utslag på avgrensning og verdisetting av naturtyper. Dette da naturverdiene i området er knyttet til skogstruktur og ikke til miljøer hvor karplanter er viktig for verdisettingen. 3. Lokale og regionale informanter I forbindelse med naturtype- og viltregistreringene, ble ressurspersoner som kunne ha viktig informasjon om det biologiske mangfoldet i utredningsområdet kontaktet. Slik kunnskap er vurdert og brukt i avgrensningen av slike områder. I forbindelse med det nye registreringsarbeidet, er ressurspersoner forespurt om de satt inne med viktig informasjon, uten at dette har medført ny kunnskap. Kommune og viltforvalter hos fylkesmannen er også kontaktet. Metodikk Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for Naturforvaltning 2000; Direktoratet for naturforvaltning 2001; Direktoratet for naturforvaltning 2006). Kartleggingen fokuserer på: i) Å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike områder omtales som prioriterte naturtyper. Lokalitetene verdisettes fra nasjonal (A-svært viktig), via regional (B-viktig) til høy lokal verdi (Clokalt viktig). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en Asplan Viak AS Side 2

19 SAHO eiendom A.S. Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold ii) kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på prioriterte naturtyper er slåtteenger, dammer og gammel løvskog. Å avgrense områder som er spesielt viktige for viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder. Lokalitetene verdisettes fra nasjonal (A-svært viktig), via regional (B-viktig) til høy lokal verdi (C-lokalt viktig). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune. Områdene kan være klart og definert avgrenset (som for eksempel et tjern viktig for våtmarksfugl) eller mer diffust avgrenset (som leveområder for storfugl). De defineres og avgrenses basert på viltfaglige kriterier. Eksempel er leveområder for rødlistede fuglearter eller viktige trekkveier for hjortevilt etc. Når man vurderer omfang og konsekvenser av tiltaket på biologisk mangfold (prioriterte naturtyper, rødlistearter og viktige viltområder), brukes begrepsapparat og terminologi som anbefalt i Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Referanser til rødlistearter viser til siste versjon av den norske rødlista (Kålås m. fl. 2006). BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Bergrunn og løsmasser Berggrunnen består av harde og næringsfattige grunnfjellsbergarter som mylonitt og biotittgneis (www.ngu.no). Over bergartene ligger det stedvis lag med løsmasser, hvorav noe er marine strandavsetninger, uten at dette har medført et rikt planteliv i planområdet. På visse opplendte koller og forhøyninger, finner man berggrunnen høyt opp i dagen umiddelbart under et tynt /humusdekke. I sør er det en del avskrapte koller med berg i dagen. I søkk og i forsenkninger i terrenget, er jordsmonnet tykkere, uten at dette fører til spesielt næringsrike forhold. Naturforhold og avgrensning Planområdet er 2135 daa, og består av et nokså flatt barskogsterreng som i nord, vest, sør og øst i hovedsak avgrenses mot tilgrensende skogsterreng. Skogarealet er om lag 1700 daa. Mot sørøst avgrenses området mot riksveg 23. Særlig i sør (Månå nord) er området noe mer topografisk variert med småkoller og enkelte nord/syd gående daldrag. Vest for fylkesvei 78, er det en nokså stor forhøyning som hever seg slakt opp fra omkringliggende terreng. Ved Holt gård og i syd/vest, er det en del dyrka mark. Del er en del hus i området, i hovedsak langs de offentlige veier. Det er to vann/tjern og flere mindre bekker, samt enkelte myrer og sumpskog i planområdet. Myrene/sumpskogene har i hovedsak tidligere vært grøftet, men da de ikke er vedlikeholdt, er naturen i ferd med å restaurere disse inngrepene. Vegetasjon Området er dominert av sørboreal blåbærgranskog. Deler av skogen er blandingsskog av gran og furu. Furu dominerer på opplendte arealer samt i tilknytning til myrer hvor man finner fattig furumyrskog. Sumpgranskoger som er påvirket av tidligere grøftninger finns sparsomt i de nordre deler (Holtområdet). I disse er det også et visst innslag av svartor, også med sokkeldannelse. På eldre hogstflater vokser yngre bjørkeskog. Det er et visst innslag av bjørk i barskogen, men mye av den eldste granskogen er svært fattig på bjørk og andre treslag. Osp finns enkelte steder som enkelttrær. Nord for Dammen gård langs jordekanter, står det en del osper og enkelte seljetrær, hvorav mange av ospene er grove. I dette området er det lite innslag av blåveis. På mer grunnlendt mark vis-a-vis boligfeltet på Skyssrud, er det registrert enkelte krattformete eiker. Foruten dette og ei grov enslig eik nord/vest for Dammen gård og ei på vestsiden av Holttjern, er ikke registrert andre forekomster av edelløvtrær. Det er ikke funnet rikmyr eller lågurtskog/kalkskog. Rundt deler av Holttjern er det starrsumper, men vannet virker ikke å være særlig preget av eutrofiering, og dermed ikke særlig rikt. Lavfloraen er fattig, trolig grunnet skogbruk og forurensning som mange arter er sårbare ovenfor. Skjegglav (hengestry) ble registrert ett sted øst i Holtområdet. På tross av til dels store mengder med død-ved, er området svært utarmet på interessante sopparter knyttet til død-ved. Foruten to funn av signalarten granrustkjuke (tidligere rødlisteart, er også et tidligere kjent funn innenfor planområdet), ble kun trivielle arter som rødrand-, fiol-, rekke- og knivkjuke Asplan Viak AS Side 3

20 SAHO eiendom A.S. Konsekvensutredning naturmiljø/biologisk mangfold funnet. Dette tyder trolig på et kontinuitetsbrudd på landskapsnivå, da mer krevende arter ser ut til å ha problem med å rekolonisere området på tross av egna substrat. Skogstruktur og menneskelig påvirkning Som andre området i lavlandet i Akershus, har planområdet vært utsatt for tidligere tiders hogst og grøfting. Gjennom naturtype- og viltkartleggingen, pekte de nordre deler av planområdet seg likevel ut som et av skogområdene i kommunen som var minst påvirket av nyere tids hogster (Terje Blindheim, Biofokus pers medd). Registreringen i forbindelse med planarbeidet viser at utredningsområdet har nokså store enheter med eldre skog som til dels er sammenhengende. Etter Siste Sjanse (nå Biofokus) sine kartlegginger, er store deler av den eldre skogen i Holtområdet hogd, men det står fortsatt igjen viktige områder både i Holt, men også i andre deler av utredningsområdet. Denne skogen er til dels grov og flersjiktet og har i visse deler mye liggende og stående død ved av gran. De viktigste av disse er avgrenset som egne naturtyper og/eller viktige viltområder. Andre deler av området består av noe yngre eldre skog, hogstflater, ungskog og tette plantefelt. RESULTATER De nye kartleggingene har ført til: i) Avgrensning av to nye naturtypelokaliteter av lokal og regional verdi. Verdiene er knyttet til eldre granskog. ii) Utvidelse av tidligere registrert regional viktig naturtype (område 373). iii) Dokumentasjon på at tidligere regional viktig naturtype (gammel granskog) samt reirlokalitet (og trolig) reirtre for hønsehauk er hogd. Naturtyper i planområdet Nr Navn Kategori Størrelse Verdi 1. Øst for Skyssrud Gammel granskog C 2. (378) Sør for Skyssrud Gammel granskog C 3. (373) Nord for Holt Gammel granskog/ B Rikere sumpskog 4. Sør for Holttjern Gammel granskog B Se vedlegg for beskrivelse av de enkelte nye områdene. Asplan Viak AS Side 4

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer

MODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Sustainable engineering and design

Sustainable engineering and design Sustainable engineering and design Sweco Et av Europas ledende rådgiverselskaper innen teknikk, miljø og arkitektur Virksomhetsområder Sweco konsern 17% Vann og miljø 16% Industri 15% Energi 14% Areal

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Fossilfri Osloskole Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Implementerte løsninger Utfasing av gammel fossil

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer