Innledning Studieretningen Folkehelsearbeid er et samarbeid mellom Avdeling for helsefag og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier.

Transkript

1 Studieplan for tredje studieår - folkehelsearbeid (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Godkjent av Avdelingsstyret Godkjent av Studieutvalget Innledning Studieretningen Folkehelsearbeid er et samarbeid mellom Avdeling for helsefag og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Folkehelsearbeid omhandler hele befolkningen fra vugge til grav i et miljø- og samfunnsperspektiv. Studiet omhandler folkehelsearbeid og fysisk aktivitet knyttet til ulike befolkningsgrupper og det enkelte individ. Det består av tre hovedområder: Helsefaglig grunnlag, Kropp, samspill og bevegelse og Folkehelsearbeid. De tre hoveddelene har en tverrfaglig tilnærming og fagdidaktikk integrert i hver hoveddel. Ferdigheter i samhandling, rådgiving og veiledning blir vektlagt, da det i helsefremmende og forebyggende arbeid er viktig både å kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper og kunne gi råd og veilede. I studiet vektlegges helsefaglig grunnlagsforståelse, samfunn og helse, helsefremmende og forebyggende arbeid, ulike kunnskaps/vitenskapssyn, forskningsmetoder, etikk, lovverk og offentlige føringer i helsetjenesten. Studiet gir ferdigheter i og kunnskaper om massasje i et friskvernsperspektiv, avspenningsmetoder, kroppsbevissthet og bevegelsesmetoder som bidrar til å ivareta helse. Holdninger til og syn på kropp er også en viktig del av studiet. Studentene skal kunne formidle kunnskap om brukeren og vise respekt og empati. Det vil bli lagt vekt på etiske vurderinger knyttet til fysisk aktivitet, kropp, kultur og helse. Studenten skal gjennom studiet kunne argumentere for, planlegge, lede, gjennomføre og veilede tiltak hvor fysisk aktivitet og helse er sentralt. I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier. Interne progresjonsregler Studenter som er tatt opp til bachelorstudium i idrett, friluft og helse (180 studiepoeng), må ha bestått 90 studiepoeng fra første og andre studieår for å kunne påbegynne utdanningens tredje studieår. Kompetanse Studiet er tredje studieår i bachelorstudiet i idrett, friluft og helse (180 studiepoeng). Ved valg av studieretningen Folkehelsearbeid vil fullført og bestått studium gi kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Denne kompetansen vil danne grunnlag for arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i både offentlig og privat virksomhet. Studieretningen kvalifiserer for fortsatte studier innenfor idrett og folkehelse på mastergradsnivå. Studenter som velger Folkehelsearbeid og som ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning.

2 Mål Gjennom studiet skal studentene: kunne redegjøre for vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk, profesjonsforståelse, samhandling, kommunikasjon og forbedringskunnskap knyttet til helsefaglig praksis tilegne seg kunnskap om og kunne praktisere ulike massasje- og avspenningsteknikker kunne tilrettelegge for bevegelsesaktiviteter som fremmer fysisk og mental helse på bakgrunn av ulike syn på kropp og bevegelse samarbeide med ulike profesjoner i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kompetanse i å veilede individ og grupper i trening og helsefremmende aktiviteter tilegne seg kunnskap om folkehelsen og dagens og fremtidens utfordringer kunne utrede, planlegge, gjennomføre og evaluere individ-, befolknings- og miljørettet folkehelsearbeid innen offentlig og privat sektor. kunne planlegge og gjennomføre et prosjekt med et folkehelseperspektiv Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Helsefaglig grunnlag (10 studiepoeng) Kropp, bevegelse og samspill (20 studiepoeng) Folkehelsearbeid; helse, miljø og samfunn (15 studiepoeng) I løpet av studiet skal studentene i tillegg skrive en bacheloroppgave (15 studiepoeng). Helsefaglig grunnlag (10 studiepoeng) Helsefaglig arbeid er basert på et felles verdigrunnlag hvor et helhetlig syn på menneske, respekt for menneskets integritet, samt brukerens autonomi og rett til medbestemmelse er sentralt. Kunnskap om samarbeid og samhandling med ulike yrkesgrupper er viktig kompetanse når man skal arbeide med fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Helsearbeiderens grunnlagskunnskap vil belyse praktiske sider ved helhetlig syn på menneske, respekt for menneskets integritet, samarbeid og samhandling. Sentrale delemner: Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene Metoder for innhenting og behandling av data Grunnleggende etiske teorier, praktisk handling og dagsaktuelle etiske dilemmaer Helse- og sykdomsforståelse Kulturmøter, kulturforståelse og samhandling i et helseperspektiv Rammer og føringer innenfor helsetjenesten Brukerperspektiv og brukermedvirkning Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå Kropp, bevegelse og samspill (20 studiepoeng) Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for hvordan atferdsmønstre kan være heldige eller uheldige for utvikling av god helse. Kroppen som uttrykksfelt tematiseres, likeledes ulike kulturelle aspekter ved kropp og bevegelse. Studentene presenteres for ulike bevegelsesaktiviteter individuelt og i grupper hvor refleksjon knyttes til egenerfaring med bevegelse og samspill. Undervisning i avspenning legger grunnlaget for å utforske og oppdage sammenhenger mellom pust og muskelspenninger i egen kropp, samt anvende ulike metoder for å mestre belastninger i hverdagen. Kunnskap om balanse mellom arbeid og hvile knyttes til praktisk erfaring med ulike tilnærminger for spenningsregulering i kroppen. Treningsveiledning med fokus på formidling og læring vil være en del av undervisningen.

3 Ferdigheter i massasje trenes ved å innarbeide gode grep og fatninger og oppøve varhet for reaksjoner og uttrykk fra den som blir massert. I undervisningen vektlegges palpasjon som undersøkelsesteknikk, ulike grep innenfor klassisk massasje og innarbeiding av gode ergonomiske arbeidsstillinger og bevegelser. Sentrale delemner: ulike syn på kropp, bevegelse og helse kommunikasjon og samhandling anatomi treningslære ergonomiske prinsipper for arbeid og bevegelse beskrivelse og analyse av bevegelse ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring metode for palpasjon og massasje veiledning, rådgiving og helseopplysning Folkehelsearbeid helse, miljø og samfunn (15 studiepoeng) Det enkelte individ og lokalsamfunn har ansvar i folkehelsearbeid, men befolkningens helse er ikke minst resultat av politiske utviklingstrekk og politiske valg utenfor enkeltindividenes rekkevidde. Folkehelsearbeid har sin basis i demokratiske institusjoner i samfunnet og bygger på kunnskap og diskusjoner som omfatter så store deler av befolkningen som mulig. Brukermedvirkning og brukerperspektiv er sentralt i folkehelsearbeid. Hovedområdet Folkehelsearbeid bygger på Helsearbeiderens grunnlagskunnskap og omhandler ulike samfunnsforhold som skaper betingelser for helse/uhelse og vurdering av folkehelsearbeid generelt og i et fysisk aktivitets perspektiv. Det legges vekt på sentrale begreper som helse og sykdom, folkehelsearbeid, individ-, befolknings- og miljørettet arbeid i et historisk, kulturelt og fremtidsrettet perspektiv. Dette er et viktig grunnlag for å kunne identifisere problemområder og utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. Studentene vil få en oversikt over folkehelsen i Norge og hvilke metoder som det arbeides med i folkehelsespørsmål; hvilke samfunnsfaktorer og individuelle faktorer som kan virke hemmende og fremmende på helsen. Studentene må tilegne seg kunnskap om lovverket og de politiske og administrative virkemidlene som legger premissene for folkehelsearbeid i offentlig og privat sektor, sektorovergripende og tverrprofesjonelt og tverrfaglig arbeid, samt strategier for helsefremmende og forebyggende arbeid. Sentrale delemner Historiske, kulturelle og fremtidsrettede perspektiver på helse, sykdom og skade Folkehelsen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Strategier og metoder i folkehelsearbeid Etiske dilemmaer Brukermedvirkning og brukerperspektiv Tverrfaglig og sektorovergripende arbeid Lover og forskrifter for folkehelsearbeid Rammebetingelser, organisering og strategier av folkehelsearbeid i offentlig og privat sektor Miljørettet, befolkningsrettet og individrettet folkehelsearbeid Bacheloroppgave (15 studiepoeng) I løpet av studiet skal studentene skrive en bacheloroppgave (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i sentrale delemner i studiet som belyser idrett og friluftsliv i et folkehelseperspektiv. Bacheloroppgaven er et prosjekt som tar

4 utgangspunkt i praksisstudiene. Den kan skrives individuelt eller i samarbeid mellom flere og skal i begge tilfeller ha et omfang på ord. Organisering og arbeidsmåter Individ-, befolknings- og miljørettet folkehelsearbeid innebærer et utstrakt samarbeid på tvers av profesjoner, sektorer, virksomheter og nivåer. I tillegg har individrettet folkehelsearbeid et brukerperspektiv. Organiseringen og arbeidsmåtene vil gjenspeile dette. Studentaktive, problembaserte og problemløsende arbeidsformer vektlegges i alle hovedemnene. Refleksjon over egen væremåte, kommunikasjon og bevegelser er viktig. Dette bidrar til å utvikle relasjonell kompetanse som er viktig i folkehelsearbeid og tverrfaglig samarbeid. Kompetanse i folkehelsearbeid innebærer dyktighet i å løse problemer med vekt på vurdering av egne og andres erfaringer og bruk av kunnskap. Mange av læringsaktivitetene er knyttet til å løse problemer. Dette innebærer arbeid med relevante eksempler og problemstillinger som krever studentenes aktive deltagelse, selvstyring og evne til samarbeid. Studentene skal arbeide med oppgaver i studentorganiserte grupper. De skal vurdere hverandres arbeider i form av likemannsvurdering. Arbeidsformene varierer mellom ferdighetstrening, praktisk veiledningstrening, praksisstudier, ressursforelesninger og prosjektarbeid. Gjennom hele året arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. I mange av oppgavene gis det veiledning. Studentene skal kunne gi råd og veiledning i grupper og individuelt og kunne forstå forskjell på rådgiving og veiledning. Studentene vil få trening i presentasjon og formidling, som for eksempel posterpresentasjon. All veiledning, individuelt og i gruppe er obligatorisk. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) tas i bruk både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Studentene skal søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur. Kostnader Utgifter i forbindelse med massasje vil være om lag kroner I tillegg kommer utgifter til praksisstudier, reise og evnt. opphold. Praksisstudier Dette studieåret vektlegges individ-, befolknings- og miljørettet folkehelsearbeid. Studentenes praksisstudier kan gjennomføres på forskjellige arenaer som arbeidsetat, helse-, sosial- og barnevernstjeneste, skoleverk, bedrifter og frivillige organisasjoner og omfatter planlegging, saksbehandling og praktisk folkehelsearbeid. Praksisstudiene er obligatorisk og vil bli fordelt på to dager i høstsemesteret og 23 dager i vårsemesteret. I praksisstudiene kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det skal i tillegg skrives én rapport. Praksisstudiene kan inneholde: Planlegging, veiledning, gjennomføring og vurdering av helsefremmende og forebyggende opplegg for ulike grupper barn, unge, voksne og eldre. Observasjon av og refleksjon over institusjonelle rammers innvirking på gjennomføring og aktivitet i studiets emner Planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjekt ved hjelp av folkehelsefaglige metoder Det vil bli lagt vekt på at studentene utvikler handlingskompetanse ved å delta i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte.

5 Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 1 kan avlegges: Posterpresentasjon. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 2 kan avlegges: To fagnotat. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 4 kan avlegges: Rapport fra praksisukene Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 5 kan avlegges: Prosjektskisse. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Deltakelse i ferdighetstrening Kropp, bevegelse og samspill I. For å få avlegge eksamen 2 kreves minimum 80 prosent deltakelse. Deltakelse i ferdighetstrening Kropp bevegelse og samspill II. For å få avlegge eksamen 3 kreves minimum 80 prosent deltakelse. Deltakelse i praksisukene. For å få avlegge eksamen 4 kreves minimum 80 prosent deltakelse. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. I fagområdet Kropp, bevegelse og samspill er undervisningen basert på at studentene skal prøve ut ulike teknikker på hverandre. Avsluttende vurdering Studentene vil ved semesterstart få nærmere informasjon om arbeidskrav og læringsmål til den enkelte eksamen. De vil også bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Avsluttende vurdering består av følgende fem eksamener:

6 Eksamen I Individuell skriftlig fem timers skoleeksamen i helsefaglig grunnlag og folkehelsearbeid I. Det benyttes ekstern sensor på godkjenning av eksamensspørsmålene. Eksamen i høstsemesteret. 15 studiepoeng. Eksamen 2 To individuelle skriftlige fagnotat i Kropp, bevegelse og samspill I. Ved sensur vil et fagnotat bli valgt ut og danner grunnlag for vurdering. Det benyttes ekstern sensor på minimum 10 prosent av besvarelsene. Eksamen i høstsemesteret. 10 studiepoeng. Eksamen 3 Individuell, praktisk/metodisk eksamen i kropp, bevegelse og samspill II. Det benyttes ekstern sensor på minimum 10 prosent av kandidatene. Eksamen i vårsemesteret. 10 studiepoeng. Eksamen 4 Individuell muntlig eksamen i folkehelsearbeid II. Det benyttes ekstern sensor på godkjenning av eksamensspørsmålene. Eksamen i vårsemesteret. 10 studiepoeng. Eksamen 5 Bacheloroppgave i idrett, friluftsliv og folkehelse. Det benyttes ekstern sensor på minimum 10 prosent av besvarelsene. Eksamen i vårsemesteret. 15 studiepoeng. Det benyttes graderte karakterer på alle eksamener. I beregningen av samlet karakter vektes de enkelte eksamener etter antall studiepoeng. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig og muntlig eksamen A B Fremragende Meget god Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. C God Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt.

7 D E Nokså god Tilstrekkelig Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen 1, 3 og 4 (h.h.v. individuell skriftlig skoleeksamen, praktisk-metodisk eksamen og muntlig eksamen) arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen 2 leverer studenten fagnotatet i omarbeidet/forbedret versjon ved den første påfølgende nye/utsatte eksamen. Ved senere ny/utsatt eksamen må hele eksamen tas på nytt. Ved ny/utsatt eksamen 5 leverer studenten omarbeidet/forbedret oppgave både til første og til senere nye/utsatte eksamener. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensumliste Helsefaglig grunnlag Eide, H & Eide, T. (1996) Dysthe, O. (2000) Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1998) Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten nr. 1731: Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: ad Notam Gyldendal. Kapitlene 1, 2, 5 og 8-91 sider. Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Kpt.1,2 og sider Vitenskap på egne premisser Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Oslo: ad Notam Gyldendal. Kapitlene 1, 2, 5 og 6-61 sider. Horntvedt, T. (2003) Helsearbeid i flerkulturell sammenheng. 2. utg. Nesbru: Vett og Viten. Delene I og III sider

8 Kyrkjebø, J.M. (1998) Lingås, L. G. (2003) Lund, T. & Haugen, R. (2006) Lærum, E. (2005) Kvalitetsutvikling i helsetjenesten. En lærebok for helsefagstudenter Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene1, 2 og sider Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kapitlene 1-12 og sider. Forskningsprosessen Oslo: unipubforlag. Kap. 2, 3, 7, 11 og sider. Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene 1, 2, 5, 6 og sider. Vegheim, B. (2002) Fokus på brukerbegrepet. Respekt nr. 2, s sider pekt_2002_2.pdf Lov av 19. november 1982 nr. 66 Lov om helsetjenesten i kommunene paragrafene i kapitel 1 og 2. Lov av 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesten m m kapitlene 1 og 2. Lov av 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 1-1 og 1-2 Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter Kapitlene 1-5. Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Kapitlene 1, 2, 5, 6 og 8 Lov av nr 15: Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov nr. 19. om folketrygd (folketrygdloven) 1-1 og 5-1, 5-2, 5-3 Selvvalgt pensum 3 artikler (20 sider) etter database søk om eget fag, yrke og utdanning knyttet til metode, etikk og/eller samhandling og kommunikasjon Totalt: 695 sider Kropp, bevegelse og samspill Brodal, Per (2004) Bunkan, B:H: og Schultz, C.M. (1998) Dahl, H.A. & Rinvik, E. Engelsrud, G. (2006) Kissow, A. M. & Pallesen, H. (2004) Lien, Tordis (2006) Martinsen E. (2004) Moberg, K.U. (2006) Sherborne, Veronica (1997) Sigmundsson & Haga (2004) Det nevrobiologiske grunnlag for balanse i Fysioterapeuten nr , s , 6 sider Medisinsk massasje. 2. utg. 3. opplag Oslo: Gyldendal Norsk Forlag s , 145 sider Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel sider. Hva er kropp? Oslo: Universitetsforlaget.154 sider Mennesket i bevægelse. 3.udg. København: FADL 133 sider Veiledningens hemmelighet, Oslo: Fagbokforlaget. Kpt sider Kropp og sinn. Oslo: Fagbokforlaget. Kapitlene 1, 2, 3, 5, 16 og sider Avspænding ro og berøring. København: Akademisk Forlag. Kpt. 1-13, 124 sider Utvikling gjennom bevegelse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kpt sider Motorikk og Samfunn, Oslo: Sebu Forlag. Kapitlene1-4, s , 75 sider

9 Smebråten,B.K. m.fl. (2003) Statens Folkehälseinstitut (2003), Steen. E. og Haugli, L. (2002) Kompendium i treningsveiledning ( 200 sider) Alle musklene og tankene roet seg i Fysioterapeuten, nr. 6 juni 2003, s sider FYSS. Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention og sjukdomsbehandling, Stockholm. Kapitlene 6-9, 12-24, 27-28, 33, sider Når livet setter seg i kroppen. Oslo: Noras Ark. Kpt. 1 og 2 38 sider Selvvalgte pensum; artikler etter datasøk knyttet til Kropp og bevegelse og samspill 30 sider Total: 1320 sider Folkehelse I og II Agahi, N m.fl. (2005) Hälsoutveckling och hälsofrämjande innsatser på äldre år. Stockholm: Statens Folkhälsinstitut, 100 sider. Andersen, E.S. & Schwencke, E. (2001) Prosjektarbeid: en veiledning for studenter. 3. utg. Bekkestua, NKI-forlaget. 150 sider Bastøe, P.Ø. & Dahl, K. (1999) Den utviklingsorienterte organisasjon. Organisasjonsteori og organisasjonsforståelse for skole-, helse- og sosialsektoren. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9 og sider. Dalland, O. (2000). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk. 262 sider Gundersen, K. & Moynahan, L.(2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk forlag, Oslo. s sider. Hallandvik, J. (2002) Gyldendal Hauge, H. & Mittelmark, M.B. (red.) (2003) Klepp, K.I. & Aarø, L.E. (red.) (1997) Lauvås, K. &. Lauvås, P. (2004) Lund, T. & Haugen, R. (2006) Lærum, E. (2005) Magnus, P. & Bakketeig, L.S. (2003) Helsetjenesten og helsepolitikk. Oslo, Akademisk, kpt. 1 og 2, 57 sider Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 1,2,4,6,7, 8 og sider. Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Kpt. 1,12 og sider. Tverrfaglig samarbeid perspektiv og strategi. 2.utg. Oslo, Tano. Del 1 38 sider og s , 63 sider Forskningsprosessen Oslo: unipubforlag. Kap. 4, 5, 6,8,9,10, sider Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9,15, 17, sider Epidemiologi. 3. utg. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Del sider.

10 Merson et al (2001) Programs, Maryland: sider) Mæland, J.G(2005) Pran, Fanny (2007) Ohnstad, B. (2001). Svedberg, E. mfl (red) (2001) Sverdrup, S. (2002). Bergen: sider. *Sosial- og helsedirektoratet (2003) Deltasentret og Statens råd for funksjonshemmede og International Public Health,. Diseases, Systems and Policies. Gaithersburg, Aspen Publishers, Chpt. 1,2,6,12 ( 138 Forebyggende helsearbeid, Oslo: Universitetsforlaget. 219 sider. ICF- et felles språk for funksjon i Fysioterapeuten Nr , s , 3 sider. Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i juridisk tenkning, metode og lovgivning. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5 og sider. Pedagogikk i hälsofrämjande arbete. Lund: Studentlitteratur Kap. 1, 3, 4, 8, 9 og sider. Evaluering: faser, design og gjennomføring. Fagbokforlaget. Kapitlene 6, 7 og Universell utforming over alt! Planlegging utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Oslo: Print House AS. 50 sider. Diverse aktuelle planer og offentlige dokumenter ca. 60 sider Selvvalgt pensum fra relevante bøker og tidsskrift; oppgis i bacheloroppgaven minimum 60 sider.