Nærmiljø, biologisk. naturressurser Bakkeløkka. biologisk mangfold, NOTAT Reguleringsplan boligfelt Bakkeløkka Notat nr.: 1 Bakgrunn.

Transkript

1 Vedlegg 4 NOTAT Notat nr.: Dato 1 Til: Navn Firma Ragnar Indrebø Sweco Norge AS Fork. Anmerkning Kopi til: Frode Løset Sweco Norge AS Fra: Karel Grootjans Sweco Norge AS Rev. Anita Myrmæl Nærmiljø, biologisk biologisk mangfold, mangfold, nat naturressurser Bakkeløkka 1 Bakgrunn Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Block Watne AS å utarbeide en reguleringsplan med konsekvensutredning for et nytt boligfelt ved Bakkeløkka i Fagerstrand. I forbindelse med konsekvensutredningen ble nærmiljø og friluftsliv, biologisk mangfold, og naturressurser i planområdet kartlagt og vurdert. Planområdet ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse i enden av Skogåsveien (Figur 1.1). Planområdet er i hovedsak avsatt til boligformål i kommuneplanen og er tenkt bebygget med varierte hustyper og leiligheter. Et lite tilleggsareal på 2,8 daa er lagt til boligarealet. Dette arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanen. Planen tar med seg hele atkomstveien og krysset Skogåsveien / Drøbakveien(FV102). Figur 1.1: Skisse planområde. S weco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327 Lysaker Telefon Telefaks (13)

2 2 Nærmiljø og friluftsliv 2.1 Metode For å få informasjon om berggrunnen ble det gjort søk i ulike databaser (bla.a. nesodden.kommune.no). Planområdet ble også befart 26. oktober Metodikk for konsekvensvurderingen følger i hovedtrekk Statens vegvesens håndbok 140. Dette er en tretrinns metode, der først det berørte området beskrives og verdivurderes. Deretter vurderes graden av påvirkning av de planlagte inngrepene. Til slutt settes konsekvensgraden som et resultat av områdets verdi og inngrepets påvirkning på de verdisatte elementene. Konsekvensgraden leses ut av konsekvensmatrisen. 2.2 Områdebeskrivelse Bebyggelse, vei- og stinett Det ligger flere boliger langs Skogåsveien. På nummer 26 finnes Bakkeløkka ungdomskole. Skolen er bygget for 270 elever og praktiserer nytenkende pedagogikk i en landskapsarkitektur med ulike og varierte arenaer for læring og sosialt samvær. Innerst i veien er en parkeringsplass med omkring 25 plasser og Fagerstrand barnehage. Barnehagen har 42 plasser for barn under 3 år og 52 plasser for barn over 3 år. Barnehagen ligger til i skogkanten, og er opptatt av å gi barn opplevelse i naturen. Bakkeløkka ungdomsskole Fagerstrand barnehage fotrute Figur 2.1: Bebyggelse, vei- og stinett i og i nærheten av planområdet (kilde: follokart.no). Skogåsveien og Drøbakkveien blir brukt som gang- og sykkelveier. Sørvest for planområdet går en merket fotrute gjennom marka (se Figur 2.1) som forbinder Fagerveien i sør med Søndre Myklerud i nord. Ellers går det noen umerkete stier (se Figur 2.2), blant annet til og fra barnehagen. Det finnes ingen preparerte skiløyper innenfor eller i nærheten av planområdet. Men skiløyper kjøres opp rett utenfor barnehagen. 2 (13)

3 2.2.2 Bruk Bruk av Skogåsveien og Drøbakkveien som gang- og sykkelveier er særlig knyttet til gange og sykling som transportform, og beskrives og vurderes under trafikk. Boligfeltområdet blir mye brukt av barn fra Fagerstrand barnehage. Barna går i skogen der de bygger hytter, studerer naturfenomen, aker og kan gå på ski og skøyter om vinteren. Boligfeltområdet blir antakeligvis også brukt av elever fra Bakkeløkka ungdomskole. I tillegg brukes området av naboer, blant annet for å lufte hunden. Figur 2.2: Stier gjennom planområdet. 2.3 Konsekvensvurdering Verdi I det foreslåtte regulerte området går det flere umerkete stier, og området brukes blant annet som lekeplass av barn og elever fra nærliggende barnehage og skole. Området vurderes derfor å ha middels verdi for nærmiljø og liten verdi for friluftsliv Omfang Ved bygging av Bakkeløkka boligfelt vil ca ¼ del av det åpne området ved Skogåsveien bebygges.. Nord for boligfeltet blir tilsvarende areal tilgjengelig for bruk av naboer og barn. Området som direkte grenser til Fagerstrand barnehage blir bebygd og er dermed ikke lenger tilgjengelig for barn. I tillegg kan det virke som en barriere mot de åpne arealene nordover. Tiltakets omfang vurderes å være middels negativ Konsekvens Liten til middels verdi og middels negativ omfang gir middels negativ konsekvens i henhold til konsekvensmatrisen. 2.4 Forslag til avbøtende tiltak Ivareta merket fotrute Ivareta lekemuligheter rundt barnehage 3 (13)

4 3 Biologisk mangfold 3.1 Metode For å få informasjon om berggrunnen ble det gjort søk i NGUs nasjonale berggrunnsdatabase. For å avdekke tidligere kartlagte naturtyper, og rødlistede, prioriterte arter og svartelistearter arter (se tekstboks nedenfor), ble det gjort søk i Artskart, Naturbase (se linker i referanselisten) og tilgjengelig litteratur. Metodikk for konsekvensvurderingen følger i hovedtrekk Statens vegvesens håndbok 140. Om verdifulle naturtyper, truede arter og svartelistearter Verdifulle naturtyper DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) beskriver i alt 56 naturtyper klassifisert etter kategoriene A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). Hensikten med slik kartlegging er å ha et grunnlag for å kunne ivareta viktige leveområder for planter og dyr, eventuelt unngå inngrep, skjøtte eller gjøre avbøtende tiltak. Rødlistede naturtyper Naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge er omtalt i Norsk Rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen, 2011) utgitt av Artsdatabanken. Naturtyper vurdert etter rødlista er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Ravinedaler er i denne rødlista kategorisert som sårbare. Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. De fem utvalgte naturtypene er: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Rødlistearter Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2010) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Artsdatabanken har ansvar for rødlista, som er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. I Norsk rødliste 2010 er av de ca flercellete artene som er registrert som naturlig forekommende i Norge vurdert med hensyn til risiko for utdøing. Totalt for Norge med havområder er 4599 arter rødlistet av disse er klassifisert som truet og 1284 som nær truet. Prioriterte arter Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven for å ta vare på truede arter. De åtte første prioriterte artene i Norge er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Svartelistearter Med økt globalisering har spredningen av fremmede arter økt. Fremmede arter kan fortrenge, utkonkurrere eller forandre livsmiljøet til stedegne arter. Norsk svarteliste over fremmede arter (Gederaas m.fl., 2012) opererer med fem kategorier: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE). Svartelista omfatter i dag 217 arter og utgis av Artsdatabanken. Planområdet ble befart 25. oktober 2012 for å avdekke eventuelle viktige naturtyper, rødlistearter, svartelistearter eller øvrige naturelementer som kan ha verdi og som ikke 4 (13)

5 tidligere er registrert. Været og tidspunktet var bra for kartlegging av vegetasjons- og naturtyper, men for seint i sesongen for en helhetlig kartlegging av alle aktuelle artsgrupper (for eksempel karplanter og fugler). 3.2 Områdebeskrivelse Geologi Berggrunnen i området består ifølge NGUs kartdatabase av Granittisk øyegneis. Dette er en surere bergart som danner grunnlag for en gjennomgående fattigere vegetasjon enn de mer kalkrike bergartene i Oslofeltet. Dette er også tilfelle i Nesodden, selv om en også finner områder med rik vegetasjon og rikt artsmangfold i områdene med gneisarter ( Bratli, 2003) Planter og vegetasjon v Nesodden ligger i boreonemoral vegetasjonssone, og svakt oseanisk seksjon (Moen, 1998). Denne sonen danner overgangen mellom den nemorale regionen med varmekjære løvtrær og den boreale regionen med dominans av barskog. Figur 3.1: Ortofoto planområde. 5 (13)

6 a. oversikt planområde b. åpne, flate deler c. større furuer og stubber d. område med lyngfuruskog på koller Figur 3.2: Bilder planområde. Planområdet består av en vei samt omkringliggende skogarealer (Figur 3.1). Befaringen avdekket at vegetasjonen består av vanlige lav, moser, grasplanter og urter. Veikanten domineres av store gras (bl.a. kveke, timotei og markrapp) og urter (bl.a. stornesle, åkertistel, bringebær) som indikerer næringsrike forhold. Mellom bilvei og sykkel/gangvei er det plantet bjørker. Delområdet for boligfeltet består av et relativt flatt og åpent område med noen trær, og brattere deler på grunnlende koller med tettere skog (Figur 3.2a). Den flate delen er en avveksling av fuktige partier, torvmosser, lyssiv, blåtopp med mer (Figur 3.2b), og tørre deler med blant annet blåbær, tyttebær, engfrytle, smyle og furu (Figur 3.2c). I begge deler finnes noe død ved og stubber etter hogst. Vegetasjonen på de grunnlendte kollene domineres av store furuer med et felt- og bunnsjikt av røsslyng med lav (særlig kvitkrull og islandslav) Dyre yre- og fugleliv liv I 2003 ble det registrert buttsnutefrosk og spissnutefrosk (NT nær truet) i og nær planområdet (artskart.no; se Figur 3.4). Begge artene forekommer vanlig på Nesodden. Under undersøkelsen av 200 dammer i Nesodden kommune mellom 1988 og 2007 ble buttsnutefrosk og spissnutefrosk funnet i 51 og 32 lokaliteter. Mens for 36 froskelokaliteter 6 (13)

7 var det uklart hvorvidt de var bebodd av buttsnutefrosk og/eller spissnutefrosk (Sandaas, 2007). Til tross ulike undersøkelser er det ingen andre registreringer. Under befaringen ble store verdier i forhold til dyre- og fugleliv heller ikke registrert Naturtyper Sør for det planlagte boligfeltet (se Figur 3.3) er det registrert naturtypen gammel barskog i Grøndalen (lokal viktig C). Naturtypen finnes på begge sider av en øst-vest rennende liten bekk og består hovedsakelig av granskog med noe innslag av boreale løvtreslag. I midtre og østre deler av biotopen er det noen små bergvegger langs bekken. Her er det og enkelte rikere partier med høgstaudeskog. I vest er det et parti med flommarkskog dominert av svartor og ask. I feltsjiktet er det strutseving som dominerer. Biotopen er variert med enkelte nøkkelelementer som er sjeldne i området (naturbase.no ). Under befaringen ble ingen naturtyper innenfor planområdet registrert. Figur 3.3: Naturtype Gammel barskog (grønt skravert) sør for planområdet (i rød avgrenset) (kilde: Naturbase.no ) Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter Rødlistearter I 2003 ble det registrert spissnutefrosk (NT nær truet) i og nær planområdet (artskart.no; se Figur 3.4). Spissnutefrosk er funnet i 32 lokaliteter av de 200 lokalitetene i Nesodden. Dette er et høyt antall og viser igjen Follo-regionenes betydning for de truede amfibieartene. (Sandaas, 2007). I selve planområdet er det ingen dam, og koordinatpresisjonen på funnet oppgis å være 100 m. Det er derfor mulig at det som 7 (13)

8 framstår som en registrering av spissnutefrosk inne i planområdet gjelder dammen rett utenfor planområdet. S1 S1 R1 R1 Figur 3.4: Rødliste- og svartlistearter i og nær planområdet (kilde: Artskart.no ). R1 = spissnutefrosk (2003; NT nær truet); S1 = kjempebjørnekjeks ( ; svært høy risiko). Registreringen inne i planområdet er ikke geografisk nøyaktig ifølge Artskart. Prioriterte arter I planområdet finnes ingen kjente habitater til noen av de prioriterte artene. Svartelistearter Nord for planområdet ble i 2009 registrert kjempebjørnekjeks (svært høy risiko) (se Figur 3.4). Under befaringen ble også kanadagullris registrert på flere sted langs Skogåsveien. 3.3 Konsekvensvurdering Verdi I det foreslåtte regulerte området er det ikke registrert sjeldne eller truete vegetasjonstyper eller naturtyper. Det er registrert spissnutefrosk (NT nær truet) i eller nær planområdet, men denne arten er ikke sjelden på Nesodden. Det er heller ingen dam i planområdet der frosk kan yngle. Ut fra skogtilstand og jordsmonn vurderes sannsynligheten for forekomst av sjeldne eller sårbare arter som liten. Området vurderes derfor å ha liten verdi for biologisk mangfold Omfang Ved bygging av Bakkeløkka boligfelt vil det meste av vegetasjonen fjernes. Ellers vil trafikken langs Skogåsveien øke. Det er ikke registrert biologiske elementer i nærområdet som er særlig følsomme for menneskelig ferdsel og økt trafikk, med unntak av spissnutefrosk som kan ha yngleområde i dammen utenfor planområdet og krysse Skogåsveien inn til boligområdet når den vandrer til dammen. Spissnutefroskens potensielle leveområde blir også redusert som følge av utbyggingen. Tiltakets omfang vurderes å være middels negativ. 8 (13)

9 3.3.3 Konsekvens Fordi områdets verdi er vurdert til liten og tiltakets omfang til middels negativt, vil konsekvensgraden for reguleringsplanen bli liten negativ i henhold til konsekvensmatrisen Samlet belastning Ved siden av utbyggingen av planområdet, er det sannsynlig at andre deler i nærheten også bebygges framover. I følge kommuneplanen har området nordøst for Bakkeløkka ungdomsskole og øst for Fagerstrand barnehage bestemmelsen offentlig eller privat tjenesteyting. Videre påvirkning av biologisk mangfold i nærheten kan derfor forventes. LNF-området med sammenliknede naturverdier øst for planområdet er likevel stort (se Figur 3.5). I tillegg er slike tilsvarende naturverdier ganske vanlige både i Akershus og hele Norge. Samlet belastning av Bakkeløkka boligfelt i sammenheng med framtidig bebyggelse i nærheten vurderes derfor å være liten. Bakkeløkka ungdomsskole planområde Fagerstrand barnehage Figur 3.5: Bestemmelser i nærheten av planområdet, gul = boligbebyggelse i planområdet, rosa = offentlig eller privat tjenesteyting ved Bakkeløkka ungdomsskole og Fagerstrand barnehage (kilde: Kommuneplan Nesodden ). 3.4 Forslag til t avbøtende tiltak Hogst og opparbeiding av området bør skje utenom hekkesesongen Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kanadagullris, bør disse massene: o håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder eller; o deponeres i varig deponi; 9 (13)

10 o o eller legges som toppmasser på arealer hvor det skal sås gras som klippes regelmessig; unngå bruk av massene til annen jordproduksjon eller der det skal plantes flerårige vekster. 4 Naturressurser 4.1 Metode For å få informasjon om berggrunnen ble det gjort søk i ulike databaser ( nesodden.kommune.no, kilden.skogoglandskap.no). Planområdet ble også befart 26. oktober Metodikk for konsekvensvurderingen følger i hovedtrekk Statens vegvesens håndbok Områdebeskrivelse For naturressurser er skogbruk og grunnvann mest aktuelle. Andre naturressurser er ikke registrert (arealis.no) Skogbruk Ifølge arealis.no består planområdet av barblandingsskog på år med lav og middels bonitet (se Figur 4.1). Skogen domineres av furu (Figur 3.2). Stubber i planområdet og bilder på maps.google.no viser tidligere hogst (se Figur 3.2c og Figur 4.2). Figur 4.1: Bonitet i planområdet (kilde: Arealis.no ). 10 (13)

11 Figur 4.2: Hogst i august 2010 (kilde: maps.google.no) Grunnvann Det finnes en fjellbrønn i planområdet (se Figur 4.3). Brønnen utgjør vannforsyningen for en enkelthusholdning. Brønnen er 25 meter dyp og byr 25 m 3 /timer (Arealis.no). brønn Figur 4.3: Grunnvannsbrønn i planområdet (kilde: Arealis.no ). 11 (13)

12 4.3 Konsekvensvurdering Verdi Boniteten i det foreslåtte regulerte området er lav til middels. Skogarealet med middels bonitet er lite. Grunnvannressurser har begrenset kapasitet og byr vannforsyningen til ett enkelthus. Andre naturressurser finnes ikke. Området vurderes derfor å ha liten verdi for naturressurser Omfang Ved bygging av Bakkeløkka boligfelt vil noen trær og noe skog måtte hugges, og går hele området ut av skogbruksproduksjon. Fjellbrønnen i planområdet kan antakeligvis ikke ivareta og fjernes også. Tiltakets omfang vurderes å være stor negativ Konsekvens Liten verdi og stor negativ omfang gir liten negativ konsekvens. 4.4 Forslag til avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak. 5 Referanser Litteratur: Blin indheim, T., Biologisk mangfold i Nesodden kommune, Oppdatering av naturtypedata Biofokus-rapport s. Bratli, H Biologisk mangfold i Nesodden kommune. NIJOS rapport 03/ s. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Fløistad, I.S., Bekjempelse av kanadagullris. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning Nr. 06 / 2010 Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012: s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.), Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.), Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.), Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken, Trondheim. Lønnve, O.J.& Blindheim, T., Supplerende kartlegging av naturtyper i Nesodden kommune BioFokus-rapport s. Miljøverndepartementet, Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser til bærekraftig bruk, en praktisk innføring. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Sandaas,, K., Amfibier i Nesodden kommune Utbredelse og bestandsstatus. Faglige prioriteringer. Forslag til tiltak. 12 s. Statensvegvesen,, Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 12 (13)

13 Databaser og kartlenker: Artsdatabankens Artskart: Arealinformasjon fra Skog og landskap: Direktoratet for naturforvaltning, om utvalgte naturtyper og prioriterte arter Naturbase: Naturmangfoldloven med forskrifter: NGUs nasjonale berggrunnsdatabase NGU Sweco Norge AS Karel Grootjans Miljørådgiver 13 (13)