Mariås felt B16 kartlegging av naturmangfold og vurderinger av konsekvenser for naturmangfold

Transkript

1 RAPPORT Mariås felt B16 kartlegging av naturmangfold og vurderinger av konsekvenser for naturmangfold Til: Sparebanken Øst eiendom AS Dato onsdag, 10. juni 2015 Fra: Miljørådgiver/ botaniker Hanna Sweco Norge AS Forfatter Bjørgaas Frode Løset Sweco Norge AS Kvalitetssikrer Sweco Norge Fornebuveien 11 Postboks 400, 1327 Lysaker Telefon Telefaks (18)

2 Innhold 1 BAKGRUNN NATURVERDIER I OMRÅDET Generelt om området Landskap Geologi Planter og vegetasjon Dyre- og fugleliv Naturtyper Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter KORT OM PLANLAGT TILTAK Planområdet og tiltaket KONSEKVENSER Generelt om metodikk Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Dagens situasjon/ 0- alternativet Tiltaket Avbøtende tiltak og videre undersøkelser VURDERINGER ETTER NATURMANGFOLDLOVEN NML 8. (kunnskapsgrunnlaget) (føre-var-prinsippet) (økosystemtilnærming og samlet belastning) KONKLUSJON (18)

3 6.1 Oppsummering konsekvens Oppsummering naturmangfoldlov REFERANSER (18)

4 Sammendrag Det skal i planområdet legges til rette for småhusbebyggelse med minimum 30 boenheter. Vegetasjonen i planområdet er av liten verdi, og vil i stor grad gå tapt som følge av tiltaket. Selve planområdet er lite verdifullt for fauna, men lia opp mot Ebbestadkollen blir brukt av fugl. En bekk som renner gjennom området kan være viktig for vannlevende fauna, og bør ivaretas under anleggsog driftsfase. Tiltaket vurderes å ha liten negativ konsekvens, jamfør konsekvensvifte etter Statens Veivesens håndbok 140. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilfredsstillende for relevante artsgrupper, og føre var-prinsippet er ikke aktuelt å ta i bruk. Samlet belastning på området som helhet vurderes til å være liten. Avbøtende tiltak bør gjennomføres for å ivareta bekk og fugl/fauna i influensområdet under og etter anleggsfase. 1 Bakgrunn Sweco har gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold og vurdering i henhold til naturmangfoldloven i forbindelse med planlagt utbygging av Mariås felt B16 i Svelvik kommune. Arealet som er kartlagt og vurdert tilsvarer det varslede planområdet for områdereguleringen som vist i Figur 1. Figur 1. Til venstre: Planområdet per markert i svart stiplet linje. Kilde: Forslag til planprogram. Arkitektgruppen Drammen AS. Til høyre: Planområdet vist i gjeldende kommuneplan, felt markert i lys gult. Kilde: Arealdel, kommuneplan Svelvik 4 (18)

5 2 Naturverdier i området For å få informasjon om berggrunn og løsmasser ble det gjort søk i NGUs nasjonale databaser. For å avdekke kartlagte naturtyper, rødlistede arter, prioriterte arter eller svartelistearter arter (se tekstboks nedenfor), ble det gjort søk i Artskart, Naturbase (se vedlegg 2 og linker i referanselisten) og tilgjengelig litteratur og rapporter. Metodikk for konsekvensvurderingen følger i hovedtrekk Statens vegvesens håndbok 140. Om verdifulle naturtyper, truede arter og svartelistearter Verdifulle naturtyper DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) beskriver i alt 56 naturtyper klassifisert etter kategoriene A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). Hensikten med slik kartlegging er å ha et grunnlag for å kunne ivareta viktige leveområder for planter og dyr, eventuelt unngå inngrep, skjøtte eller gjøre avbøtende tiltak. Rødlistede naturtyper Naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge er omtalt i Norsk Rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen, 2011) utgitt av Artsdatabanken. Naturtyper vurdert etter rødlista er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. De fem utvalgte naturtypene er: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Rødlistearter Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2010) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Artsdatabanken har ansvar for rødlista, som er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. Rødlistearter er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Prioriterte arter Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven for å ta vare på truede arter. De åtte første prioriterte artene er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Svartelistearter Med økt globalisering har spredningen av fremmede arter økt. Fremmede arter kan fortrenge, utkonkurrere eller forandre livsmiljøet til stedegne arter. Norsk svarteliste over fremmede arter (Gederaas m.fl., 2012) opererer med fem kategorier: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE). Svartelista omfatter i dag 217 Planområdet arter og utgis ble av befart Artsdatabanken av botaniker Hanna Bjørgaas for å avdekke eventuelle viktige naturtyper, rødlistearter, svartelistearter eller øvrige naturelementer som kan ha verdi og som ikke tidligere er registrert. Været og tidspunktet var bra for kartlegging av vegetasjons- og naturtyper, samt aktuelle artsgrupper med unntak av sopp. 5 (18)

6 2.1 Generelt om området Mariås ligger i boreonemoralsone (edelløv- og barskogsone, Moen 1998), i Svelvik kommune i Vestfold. Planområdet består i sin helhet av tomteareal på eiendommen gnr/bnr. 21/194. Eiendommen eies av Sparebanken Øst Eiendom AS. Deler av eiendommen er i kommuneplanen angitt som fremtidig boligområde med betegnelsen B16. Vest for B16 er det angitt et friområde, og for øvrig er eiendommen angitt som LNF-område. Se Figur 1. Tiltaket vil innebære utlegging av nye områder til utbyggingsformål som ikke er i samsvar med overordnet plan. Tiltaket kommer dermed inn under bestemmelsenes krav til planer og tiltak som skal konsekvensutredes. 2.2 Landskap På den nordlige og midtre delen av området er det relativt kupert med flere koller med bratte sider. På kollene er det til dels fjell i dagen og relativt skrinn furuskogdominert vegetasjon. I områdene mellom kollene er det mer variert vegetasjon med kratt og løvtrær, til dels tett og vanskelig framkommelig. På den sørlige delen av området er det flatere og mer åpen vegetasjon med i hovedsak store furutrær. Det renner en bekk ned fra Ebbestadkollen og gjennom planområdet i nord. Denne er stedvis gjengrodd med torvmoser, men er åpen store deler av sitt løp gjennom planområdet. Se Figur 2. Figur 2. Bekk renner gjennom planområdet, og kan være habitat for amfibier. Bilde: Hanna Bjørgaas Planområdet grenser til skogsterreng avsatt til friområde i kommuneplanen. Det legges opp til at friområdet med stedegen vegetasjon kan føres inn i planområdet i «lommer». 6 (18)

7 Det går en rekke stier og tråkk gjennom planområdet og ut i terrenget vestover og sørover. Disse vil i størst mulig grad bli opprettholdt, og/ eller det etableres nye stier som knytter området til etablert stinett i følge forslag til planprogram fra Arkitektgruppen Drammen AS. 2.3 Geologi Berggrunnen i området består av granitt, fin til middelskornet, stedvis porfyrisk (Drammensgranitt, NGU berggrunnskart). Det er lite løsmasser i området (Mer enn 50% bart fjell i følge NGU løsmassekart, Figur 3). At jorddekket stedvis er skrint ble bekreftet under befaring. Slike fattige geologiske forhold gir grunnlag for en lite artsrik flora. Figur 3. Fattig berggrunn med lite løsmasser i planområdet gir grunnlag for en lite artsrik flora. Kilde: NGU løsmassekart 2.4 Planter og vegetasjon Vegetasjon i planområdet er preget av lite næringsrik jord og tidligere hogst, og er artsfattig. På de tørreste knausene vokser lavsamfunn med grå og lys reinlav, røsslyng, krekling, furumose, krussigdmose. I tresjiktet er det middels store furuer, samt småvokst gran og noe bjørk. På fuktigere drag kommer også blokkebær, blåbær, stormarimjelle, etasjemose inn. Ved bekkesig og i myrete parti vokser skogstjerneblom, lusegras, torvull og ulike typer torvmoser. I kløftene mellom knausene vokser noe rogn. Nord i planområdet, ved Fasansvingen og innover langs stinettet, vokser noe mer næringskrevende arter som hvitveis, myrfiol og svever, noe som tyder på noe økt næringstilgang, sannsynligvis som følge av menneskelig påvirkning. Det meste av skogen er ung eller middels gammel, men noe læger og gadd finnes i planområdet. Se Figur 4. Planområdet ligger i østre kant av et stort sammenhengende utmarksområde som strekker seg fra Sande i vest og Drammen kommune i nord. I følge flyfoto fra Naturbase består dette 7 (18)

8 utmarksområdet stort sett av liknende vegetasjon som den som finnes i selve planområdet, med barskog, noe åpent berg, samt en del plantefelt og hogstflater. Figur 4. Noe læger og gadd i planområdet, som er artsfattig og består av åpen, ung barskog. Bilde: Hanna bjørgaas Influensområdet for vegetasjon defineres til å være planområdet samt en buffersone på 10 meter rundt planområdet. 2.5 Dyre- og fugleliv I influensområdet: I følge Per Larssen fra Svelvik Jeger og Fisk er Ebbestadkollen et område med mye skogsfugl. Spesielt orrfugl bruker den sørøstvendte lia som vender ned mot Svelvik, helt ned til ca 100 meter vest for snuplassen i Fasansvingen, men også storfugl bruker lia. Det er gode bestander av både rådyr og elg i skogene innenfor Ebbestadkollen. Rådyr bruker også skogområdene nært bebyggelsen ved Fasanveien, og til dels også boligområdet øst for planområdet (pers. komm., Larssen). Slettsnok (NT) er registrert i Ebbestadkollen naturtype (omtales i avsnitt 2.6), og liten salamander er registrert i Torvstrømyra (se avsnitt 2.7). Begge disse regnes å være innenfor influensområdet for tiltaket. I planområdet: Rådyr bruker trolig planområdet (pers. komm., Larssen). I selve planområdet ble det ved befaring kun observert trivielle fuglearter. Planområdet skal brukes av grevling samt av krypdyr som hogg- og stålorm (Pers. komm., Larssen). 8 (18)

9 2.6 Naturtyper I planområdet. Ingen naturtyper er registrert i planområdet. Vegetasjonstypene i planområdet er ved befaring bestemt til å være lavskog (A1), bærlyngskog til blåbærskog (A2 A3) og enkelte steder skog/krattbevokst fattigmyr (K1; Fremstad 1997). I influensområdet: Ebbestadkollen, hvis yttergrense ligger ca 20 meter vest for planområdets yttergrense på det nærmeste, (Naturbase, faktaark Ebbestadkollen) ble i 2002 registrert som en rik edelløvskog (C-verdi, Viktig) og er i følge Naturbase en sørvendt liside med edelløvskog og berg/rasmark. Slettsnok er registrert her (se avsnitt 2.7). Ca 100 meter sørvest for planområdet ligger Torvstrømyra, registrert som naturlig fisketom innsjø i 2002 (Naturbase, faktaark Torvstrømyra). Her er det registrert småsalamander (Se avsnitt 2.7). Rødlistede naturtyper Ingen rødlistede naturtyper er registrert innenfor tiltakets plan- eller influensområde. 2.7 Rødlistearter, prioriterte arter og svartelistearter Rødlistearter I planområdet: Ingen rødlistearter ble registrert i planområdet under befaring, og det er heller ikke tidligere registrert rødlistearter i nasjonale databaser som omfatter planområdet. Slettsnoken er tidligere registrert i influensområdet, men området kan være et mulig habitat for denne arten. Bekken i planområdet anses som for liten og for grunn til å kunne huse liten salamander, som vanligvis krever vannspeil på ca 2m 2 og minimumsdybde 0,5 meter (Faktaark liten salamander, Naturarv). I influensområdet: I følge Artskart, ble det registrert småsalamander i torvstrømyra i Slettsnok (NT) ble registrert i Ebbestadkollen i Prioriterte arter I plan- eller influensområdet finnes ingen kjente habitater til noen av de prioriterte artene. Svartelistearter Ingen svartlistearter er registrert i plan- eller influensområde, verken i nasjonale databaser eller ved befaring. 3 Kort om planlagt tiltak 3.1 Planområdet og tiltaket Det skal etter forslag til planprogram, datert , legges til rette for småhusbebyggelse på området med minimum 30 boenheter med infrastruktur, lekearealer, friområder osv. som kreves i den forbindelse. Se Figur 5. 9 (18)

10 Figur 5. Planlagt småhusbebyggelse Mariås. Kilde: Forslag til detaljregulering, illustrasjonsplanskisse, datert Kilde: Arkitektgruppen Drammen AS. 4 Konsekvenser 4.1 Generelt om metodikk I konsekvensutredningen skal verdivurdering- og omfangskalaen fra Statens vegvesens håndbok 140 benyttes for ikke prissatte konsekvenser. Verdien av de avgrensede miljøene og områdene som blir berørt skal angis på en tredelt skala: liten- middels- stor. Omfanget er en vurdering av konkrete endringer tiltaket antas å gi for de samme miljøene og områdene. Det angis på en fem- delt skala: svært negativ- negativ- lite/intet- positiv- svært positiv. Hvert tema skal så settes inn i «konsekvensviften» fra Statens Veivesens Håndbok 140 (Se Figur 9), som er en matrise som angir konsekvensen ut i fra gitt verdi og omfang. Figuren viser at konsekvens angis på en ni-delt skala fra svært positiv (++++) til svært negativ (----). Midt på angir «intet omfang/ ubetydelig konsekvens». Konsekvensene av planen vurderes opp i mot dagens situasjon som er referansesituasjonen. Dette er 0- alternativet. I Statens vegvesens veiledning til konsekvensutredning, håndbok 140 er 0- alternativet forklart slik; «En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden». Dagens situasjon og situasjonen ca. fem år frem i tid dersom planene ikke gjennomføres. Alternativ 0 kan altså også være en dokumentasjon av «å ikke gjøre noe» innenfor den aktuelle analysehorisonten. 10 (18)

11 Konsekvenser av tiltaket er todelt. Anleggsfasen kan ha kortvarige konsekvenser knyttet til anleggsaktiviteter som f.eks. trafikk, fremkommelighet og støy. Til permanent situasjon er det knyttet konsekvenser til varige terrenginngrep, fjernvirkning, trafikkavvikling, endret bruk av området osv. 4.2 Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Influensområde Influensområdet er det området som påvirkes enten direkte eller indirekte av tiltaket. I tillegg til arealene som berøres direkte, for eksempel ved gravearbeid eller nedbygging, vil influensområdet også omfatte en buffersone omkring inngrepsstedet. Bredden på denne buffersonen vil variere både med organismegruppe, type inngrep og naturverdi. Influensområdet vil omtales under avsnitt for de ulike organismegruppene (avsnitt 2). 4.3 Dagens situasjon/ 0- alternativet Null-alternativet som utbyggingen skal sammenlignes med, er i følge forslag til planprogram at det ikke foretas noen utbygging av området, dvs. at det i hovedsak forblir naturområde som i dag. Verdi Figur 6. Planområdet sett i sammenheng med store ubebygde områder i vest. Kilde: Naturbase Naturtyper i planområdet. Ingen naturtyper er registrert i planområdet. To naturtyper, edelløvskogen Ebbestadkollen og det naturlig fisketomme tjernet Torvstrømyra, ligger innenfor tiltakets influensområde, begge har B-verdi (Viktig). 11 (18)

12 VERDI Flora og vegetasjon. Floraen i planområdet er preget av næringsfattig berggrunn og skrint jordsmonn, lite kontinuitet og lite død ved, ingen tegn til tidligere bruk, og anses å ha liten verdi. Fugl, insekter og pattedyr. Vegetasjonen i området er fattig og potensialet for et rikt artsmangfold av fugl, insekter og pattedyr er lavt. Planområdet er solrikt og grunnlendt og har potensiale som et godt habitat for krypdyr og muligens også den rødlistede slettsnoken (NT). Grevling og rådyr bruker området. Planområdet utgjør en ytterkant av et stort område med vegetasjon og habitatforhold som sannsynligvis er bedre enn i planområdet (større kontinuitet, mindre forstyrrelser fra mennesker) for disse artene. Planområdet vurderes til å ha liten verdi for de nevnte artene og andre trivielle arter som bruker området. Arter av hønsefugl tar i stor grad i bruk Ebbestadkollen og lia ned mot planområdet. Influensområdet vurderes derfor til å ha middels verdi for skogsfugl. Til sammen regnes området til å ha liten verdi for fugl, insekter og pattedyr. Akvatisk miljø. Bekken i området er for liten og uten årsikker vannføring. Den er også for liten for salamanderartene våre, men det kan godt tenkes at andre amfibier vil kunne bruke bekken. Et visst mangfold av vannlevende insekter kan tenkes ha tilhold i bekken, men dårlige næringsforhold, lite organisk materiale og mest sannsynlig lav ph gir ikke de beste levevilkårene for et stort mangfold innen denne gruppen. Akvatisk miljø gis liten verdi. Fremmede arter. Ingen fremmede arter ble registrert under befaring eller i nasjonale databaser. Konklusjon verdi. Plan- og influensområdets naturverdi er knyttet til mulig dyreliv knyttet til bekken i planområdet, samt skogsfugl som bruker lia ned mot planområdet fra Ebbestadkollen. Plan- og influensmrådets naturverdi settes til å være liten. Liten Middels Stor Figur 7. Verdi plan- og influensområde 4.4 Tiltaket Omfang Arealbeslag Det skal etter forslag til planprogram, datert , legges til rette for småhusbebyggelse på området med minimum 30 boenheter med infrastruktur, lekearealer, friområder osv. som kreves i den forbindelse. Store deler av planområdets vegetasjon vil gå tapt. Se Figur 5. I følge illustrasjonsplan datert skal en del av arealet opprettholdes som friareal. Det mest kuperte området nordøst i planområdet, hvor bekken renner, skal etter denne planen ikke bygges ut. Arealbeslaget, og tapet av vegetasjon og habitat dette medfører, gir stort negativt omfang. 12 (18)

13 OMFANG Forstyrrelser Støy og visuell forstyrrelse fra spesielt anleggsfase kan forstyrre dyrelivet i lia opp mot Ebbestadkollen. Mindre sky arter som spurvefugl, rådyr og grevling som bruker plan- og influensområdet vil sannsynligvis raskt venne seg til økt støynivå i begge faser, mens tiltaket kan være forstyrrende for sky arter som skogsfugl. Selv om habitat går tapt som følge av tiltaket finnes det store erstatningsareal av sannsynligvis bedre kvalitet i umiddelbar nærhet. Tiltaket vil føre til middels stort negativt omfang for fauna i plan- og influensområdet. Konklusjon omfang. Stort negativt omfang for planområdets vegetasjon og middels negativt omfang for fauna i plan- og influensområdet gir middels til stort negativt omfang. Stort negativt Middels negativt Lite / intet Middels positivt Stort positivt Figur 8. Omfang tiltak Figur 9. Konsekvensviften jf. Håndbok (18)

14 Figur 10. Planområdet (markert i blått) ligger i utkanten av et stort sammenhengende utmarksområde med liknende natur og habitattyper, som ikke vil berøres av utbygging jf gjeldende kommuneplan. Kilde: Naturbase Figur 11. Kommuneplan for Svelvik viser at det er det store sammenhengende LNF-området som grenser til planområdet. Kilde: Arealdel, kommuneplan Svelvik kommune, (18)

15 KONSEKVENS Konsekvens Konklusjon konsekvens: Vegetasjonen i planområdet har liten verdi, men orrfugl og storfugl i lia ned mot planområdet fra Ebbestadkollen gjør at området gis verdien liten til middels. Samlet nåværende og fremtidig belastning på det store utmarksområdet som planområdet utgjør en del av er liten. Se Figur 10 og Figur 11. Middels til stort negativt omfang, og liten verdi, gir i sum liten negativ konsekvens (se Figur 9) Liten Middels Stor Figur 12 Konsekvens av tiltak for naturmangfold. 4.5 Avbøtende tiltak og videre undersøkelser - Det anbefales at bekken gjennom planområdet, samt kantsoner med vegetasjon blir ivaretatt også under utbygging og at avrenning fra byggeområdet til bekken blir unngått. - Om mulig bør anleggsarbeidene legges til et tidspunkt utenfor hekkesesongen (viktig å unngå i alle fall de mest støyende aktivitetene) - Gamle og døde trær og læger kan ivaretas i delene av planområdet som er avsatt til friområde Det kan evt. spesifiseres i reguleringsplanen hvordan naturverdier i området best kan ivaretas i drifts- og anleggsfase. 5 Vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 Naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper 8-12 skal vurderes i saker som kan gi konsekvenser for naturmangfoldet. 5.1 NML 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. For veiledning; se veileder T-1514 (s ) 15 (18)

16 Ifølge Veileder til naturmangfoldlovens kapittel II (Miljøverndepartementet 2012) er kunnskapen som skal brukes, kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Her skal man si noe om dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse. Det skal også gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dette understreker at påvirkningen som følger av det planlagte tiltaket, må ses i lys av den samlede tilstand for et landskap, økosystem, naturtype eller art, jf. 10 Vurdering: Datagrunnlaget baserer seg på de offentlige databasene Naturbase (Miljødirektoratet) og Artskart (Artsdatabanken), samt informasjon om berggrunn og løsmasser fra Norsk Geologisk Undersøkelse. Befaring i planområdet ble utført av biolog Hanna Bjørgaas, med særlig vekt på vegetasjon. Været var passende for befaring. Lokal informasjon om dyre- og fugleliv i planog influensområde er innhentet gjennom kontakt med lokalkjente medlemmer av Svelvik Jeger- og Fiskerforbund. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig for å vurdere verdien av området, med unntak av soppflora. Med utgangspunkt i fattig berggrunn og generell artsfattigdom i planområdet, samt mangel på død ved eller tegn på tidligere slått/beite, antas det at potensialet for rødlistede sopparter er lite. Det vurderes i dette tilfellet å foreligge tilstrekkelig kunnskap til å ta en beslutning og iverksette eventuelle nødvendige forvaltningstiltak (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. For veiledning; se veileder T-1514 (s ) Vurdering. Vi vurderer det slik at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilken virkning tiltaket kan ha for naturmiljøet, og føre-var-prinsippet blir derfor ikke relevant i dette tiltaket (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. For veiledning; se veileder T-1514 (s ) Nåværende belastning. Planområdet er noe forsøplet og bærer preg av menneskelig bruk, med stier, trehytter o.l. Planområdet ligger i ytterkant av et stort utmarksområde med lite infrastruktur- Se fig. 16 (18)

17 Fremtidig belastning. Planområdet ligger i ytterkant av et stort sammenhengende utmarksområde som har liknende naturtyper og habitatforhold som selve planområdet (Figur 10). Dette utmarksområdet ligger innenfor markagrensa i følge kilder i Svelvik kommune (pers. medd., Eirin Bråten Nygård), og der ingen inngrep utover vanlig skogbruk skal utføres i følge kommuneplan for Svelvik kommune (Figur 11). Fremtidig belastning på dette utmarksområdet som planområdet utgjør en del av, og habitater i tilknytning til planområdet,anses derfor å være liten. Samlet belastning. Selv om tiltaket vil føre til arealinngrep og tap av habitater i planområdet, samt føre til forstyrrelser for fauna også i liene opp mot Ebbestadkollen, er det store arealer i umiddelbar nærhet med liknende type skog og tilhørende habitater, sannsynligvis med større kontinuitet og mindre menneskelig påvirkning enn den som finnes i plan- og influensområdet. Dette arealet vil ikke utsettes for stor belastning i tidshorisonten til kommuneplan for Svelvik kommune. Vi vurderer det dithen at samlet belastning på naturverdier er liten. 6 Konklusjon Det skal i planområdet legges til rette for småhusbebyggelse med minimum 30 boenheter. Vegetasjonen i området er av liten verdi, og vil i stor grad gå tapt som følge av tiltaket. Selve planområdet er lite verdifullt for fauna, men lia opp mot Ebbestadkollen blir brukt av skogsfugl. En bekk som renner gjennom området kan være viktig for amfibier og vannlevende insekter, og bør ivaretas under anleggs- og driftsfase. 6.1 Oppsummering konsekvens Tiltaket vurderes å ha liten negativ konsekvens, jamfør konsekvensvifte etter Statens Veivesens håndbok 140. Tabell 6.1 Oppsummering av verdi og konsekvenser for tema naturmiljø. Tiltak Verdi Omfang Konsekvensgrad / kommentar Mariås Liten Middels til stort lite negativ 6.2 Oppsummering naturmangfoldlov Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilfredsstillende for relevante artsgrupper, og føre varprinsippet er ikke aktuelt å ta i bruk. Samlet belastning på området som helhet vurderes til å være liten. Avbøtende tiltak bør gjennomføres for å ivareta bekk og fugl/fauna i influensområdet under og etter anleggsfase. 17 (18)

18 7 Referanser Litteratur: Fremstad, E., Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss Fremstad, E., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.), Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.), Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.), Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet, Veileder. Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser til bærekraftig bruk, en praktisk innføring. Statens vegvesen, Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Databaser og kartlenker: Artsdatabankens Artskart: Arealinformasjon fra Skog og landskap: Direktoratet for naturforvaltning, om utvalgte naturtyper og prioriterte arter Naturbase: Naturmangfoldloven med forskrifter: NGUs nasjonale berggrunnsdatabase Nettsteder: Svelvik kommuneplan: Faktaark Ebbestadskollen: Faktaark Torvstrømyra (småsalamander): Faktaark liten salamander, Naturarv: Muntlige kilder: Per-Øivind Larssen, Svelvik Jeger- og Fiskerforening Eirinn Bråten Nygård, Svelvik kommune 18 (18)