Tegneserier bak kulissene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tegneserier bak kulissene"

Transkript

1 Tegneserier bak kulissene Marie Hirsch Hagen Contents 1 Tegneserien som medium 2 2 Historien 3 3 Bak kulissene Redaktør Writer Penciller "Inker" "Letterer" "Colorist"

2 1 Tegneserien som medium Det første en mulig kjøper ser når han/henne evaluerer et produkt er utseendet på tegneserien. Hver person bak tegneserien har hver sin fanbase, og det finnes blant annet mennesker som kjøper utgaven bare på grunn av hvem som har skrevet den uavhengig hva han/henne mener om tegnestilen. Men det er mest sannsynlig førsteintrykket av illustrasjonene som bestemmer om tegneserien blir kjøpt eller ikke. En egenskap som tegneserien har i motsetning til bøker, filmer og spill er at leseren får et inntrykk av hva man kan forvente av tegneserien ved å bla fort gjennom sidene. 1 Selv om det er likhetstrekk mellom tegneserier og medier som bøker, filmer og spill er det en flere ulikheter når man dyper seg inn i hva en tegneserie egentlig er, og hvordan det er brygd opp. Tegneserien er en sammensetning av både tekst og visuelle illustrasjoner. Denne generelle forklaringen gir assosiasjoner med film eller animasjon med tanke på at det fortelles en historie ved hjelp av flere bilder vist etter hverandre i begge medier. Det som skiller disse fra hverandre er at filmen kan bruke hundre til tusener av bilder til å vise en følelse eller en handling, i en flytende sekvens. Tegneserien har et fåtalls bilder å utføre dette på. Leseren har i en tegneserie full kontroll i hvor i historien de vil begynne, og hvilket tempo den skal leses, hvorav i en film har filmskaperne kontroll over tempo og rekkefølge av bildene som skal vises. 2 Tegneserien bruker ofte tekst for å forsterke formidlingen av handlingen, og strekker sammenligninger med boken. I bøker beskriver forfatteren karakterer og miljø ved hjelp av ord og lar leserne forme sine egne mentale bilder av fortellingen underveis. Her har tegneserieskaperne mer kontroll da de bestemmer hvordan historien ser ut visuelt. I kunstform er tegneserien mer lik animasjon og film med tanke på hvilke verktøy som brukes for å formidle fortellingen. De fleste tegneserier er tegnet, som åpner fantasien for flere måter å fremstille historien på enn film har kommet. Dette er noe spillprodusentene har utnyttet i flere tiår. Selv om stilen er lik, har ikke leserne de frie tøylene til å kunne utforske og velge selv hvor historien skal gå da handlingen i tegneserien er satt i rutene og kan ikke endres

3 2 Historien I dag står alle som står bak produksjonen av tegneserien i selve utgaven. I "Watchmen" er Alan Moore kreditert som writer, Dave Gibbons som illustrator/letterer og John Higgins som colorist. 3

4 3 Bak kulissene Det er flere faser en tegneserie går igjennom under selve produksjonen. I større selskaper blir disse fasene delt mellom ulike personer som har fordypet seg innenfor for eksempel å skissere sidene, lage tekst og pratebobler eller fargelegge tegneserien. Dette gjelder da ovedsakelig store selskaper som DC Comics, Marvel og Dark Horse Comics. I mindre produksjoner med færre ansatte er det større sannsynlighet for at en, eller en fåtalls gruppe mennesker tar seg av alle oppgavene. Flere ansatte på prosjektene er en økonomisk investering ikke alle tegneserieskapere har mulighet til å benytte seg av. Buddy Scalera (?) og Daniel Cooney (?) deler inn tegneserieprosessen i fem faser; "Writing", "Pencilling", "Inking", "Lettering" og "Coloring". Disse kategoriene kommer kommer til å bli gjentatt i artikkelen da disse gir en god oversikt over hva som skjer bak kulissene. 3.1 Redaktør "The editor s job is to be the guy behind the scenes. We re not really looking for praise. We re looking to assemble the best team possible and put out the best comic possible. If things go right, we ll get none of the credit, but that s fine. If things go wrong, we ll get all the blame, and that s fine too. It s just kind of the part of what the potition is..." - Mike Marts 3 I tegneserieselskapene trenges det en person som er mellommann til de øvre lederne i selskapet og personene som er ansatt til å skape tegneserien. Dette er redaktøren. Det er han/henne som får i oppdrag om å samle de riktige menneskene for jobben, og det er redaktøren som må ta ansvar til tegneserien dersom den ikke selger nok etter utgivelse. Redaktøren fungerer som en prosjektleder som må administrere de ansatte og passe på at alle kommer overens i tillegg til at manus og panelsider kommer seg videre til neste steg i produksjonen. 4 Den andre siden til jobben er møter med sjefene i selskapet, svare på mail og telefoner i tillegg til å opprettholde deadlines for prosjektene. Det er ikke alltid alle jobber under samme tak, og det er i rollen som 3 4 4

5 prosjektleder å ha ansvar for og holde kontakten med "freelancere" så blir holdt oppdatert om prosjektet. Ofte jobber redaktøren på flere enn ett prosjekt samtidig, og må passe på å holde disse adskilt så det ikke blir historiske feil i tegneseriene. 5 En redaktør har hovedsakelig som oppgave å samarbeide med de ansatte til prosjektet for å lage den beste utgivelsen, både historieog utseendemessig. Han/henne har allerede en hånd med i spillet fra starten av da en av jobbene er å samle sammen denne kreative gruppen mennesker som passer best til denne typen tegneserie. Redaktøren ansetter kanskje fra tidligere jobbsamarbeid eller speider etter nye talenter som passer jobben. Feil mennesker kan gi store konsekvenser for sluttresultatet da det må være et godt samarbeid mellom gruppen for å produsere en tegneserie. Passer ikke historien med hvordan tegneserien er satt opp og stilen den er tegnet i vil det forstyrre leseren og ødelegge interessen for framtidige utgivelser. Selv om man har funnet ut hvilke mennesker som passer til jobben, er det ikke sikkert at de er ledige for i perioden tegneserien skal produseres eller er uinteresserte. I tillegg til førstevalgene må redaktøren ha flere potensielle kanditater i bakhånd. Det har hent at prosjekter har blitt lagt på is for å vente på det riktige sammensetningen mennesker. 6 Etter at denne prosessen er ferdig starter samarbeidet med "writer" om å komme opp med den beste historien for tegneserien. Dersom dette er en førsteutgivelse av en tegneserie må de samarbeide om å lage komplekse hovedkarakterer som kan bære historen fremover, i tillegg til bikarakterer som skal reflektere kvalitetene til hovedkarakterene. Hvilke kvaliteter hovedkarakteren skal ha, og hva som driver karakteren gjennom historien er eksempler som må svares på før "Writer" kan sette igang med manuset. En god karakterbeskrivelse hjelper artistene å visualisere hva redaktør og "Writer" vil at karakterene skal se ut. "Writer" og "Penciller" vil deretter samarbeide om videre utvikling av karakterene for å oppnå best resultat. Hovedkarakterene må kunne kjennes igjen på hver side av tegneserien for at leseren skal kunne følge med i historien som fortelles. 7 Er tegneserien bassert på en tidligere utgivelse, eller en kjent karakter som for eksempel Superman, eller Spiderman må redaktøren passe på at alt innhold er historisk riktig. Hvor historien skal gå og hvilke konflikter som støtes på må være klart for både redaktør og "Writer" før manuset skrives. Hvordan karakterene kommer dit kan være mer opp til skribenten. Når manuset er ferdig blir det et viktig samarbeid mellom

6 "Writer" og "Penciller" da det skrevnet manuset skal settes til liv i form av bilder. Redaktøren må i tillegg passe på at artistene tolker manuset riktig og får fram riktig budskap i illustrasjonene sine. Før de endelige sidene skal settes farge på må de bli godkjent av redaktør. Av økonomiske årsaker må feil eller misnøyer i tegneserier tas tak i før det neste stadiet, uavhengig store eller små bedrifter. Det ferdige produktet må gås gjennom en siste gang før den får klarsignal til å bli utgitt. Det er viktig at alle karakterene oppfører seg som de skal, dialoger, poseringer er riktige og farger korrekte. Det er redaktøren som må ta støyten dersom tegneserien ikke er bra nok for leserne. Etter dette må det utvikles et premiss for å få fram de opprinnelige målene til karakerene, og hvor historien skal gå

7 3.2 Writer En vanlig tegneserieutgivelse inneholder mellom tjueto og tjuefire sider, som ved suksess gis ut i form av grafiske noveller der vanligvis tre til fire utgivelser blirr samlet i et bind. Et eksempel på dette er "Image Comics" sin "The Walking Dead". Alan Moores "Watchmen" som er utgitt av "DC Comics" er satt sammen av tolv utgivelser og er vinner av "Hugo Awards". Tegneserien er delt opp i tre akter, en start på fire til seks sider der karakterene og synopsis introduseres, en midtdel på rundt ti til tolv sider som inneholder konflikter og stemningbygging og en slutt på de resterende fire til seks sidene der karakterene løser konfliktene og oppnår målet sitt. "Writer" har i oppgave å engasjere leseren nok til å ville snu om hver side fram til tegneseriens slutt. Er tegneserien en del av en rekke utgivelser må sluttdelen inneholde en fortsettende slutt som får leseren til å kjøpe neste blad. 9 I mindre produksjoner er det mest sannsynlig at personen som skriver manuset på tegneserien også er artisten. Uavhengig av hvor mange ansatte som tar del i produksjonen av en tegneserie er det punkter beskrevet videre i artikkelen som er relevante for begge sider av tegneserieindustrien for å utvikle en god histore. Å skrive manus til en tegneserie er ikke det samme som å skrive en novelle. "Writer" må tilpasse historien slik at artisten/artistene kan få livligjøre historien i form av tjueto sider. Dialogen mellom karakterer må tas henhold til da diverse bobler og effekter skal forsterke hva leseren ser uten å distrahere og avbryte flyten i tegneserien. En gylden regel er å ikke la hver rute overstige tjuefem ord, og begrens antall pratebobler til det nødvendigeste så det ikke ødelegger flyten i tegneseriern. Etter at redaktør og "Writer" har funnet opp historie og plot på tegneserien, setter "writer" seg ned og setter opp manus til artisten. "Penciller" som skal skissere tegneserien trenger detaljer om hva sidene skal inneholde. Måten å gjøre dette på deles inn i to, "full script style" og "plot first style". 10 "You want to include enough information that the artist can follow the story and understand the characters, but leave enough breathing room for them to contribute their own vision." - Jason

8 McNamara 11 Når en "Writer" skriver i "full script" får "Penciller" dialog, hendelse og miljø for hver side eller rute. "Penciller" samarbeider med "Writer" etter skisseringen for å forbedre dialog og utseende på tegneserien. Denne stilen blir også kalt "the DC style" da selskapet foretrekker å bruke "full script style" i proskjektene sine. Mange detaljer i manuset hjelper "Penciller" med å forstå hvordan redaktør og "Writer" vil at historien skal framstilles, men det kan også hemme sluttresultatet ved at "Penciller" ikke får frie nok tøyler til å forbedre konseptet enda mer. 12 I "plot first style" skisser artisten tegneserien ved hjelp av å bare bli gitt et synopsis i stedet for et fullt manus som i forrige metode. Det er ikke før "Penciller" er ferdig at dialogen blir satt. Stan Lee, en av tegneseriens store personligheter er kjent for å ta i bruk "plot first" i hans mangeårige produksjon i Marvel Comics. Denne måten kalles også "Marvel metoden". Denne stilen krever et langt samarbeid og et stort talent for å kunne legge opp rutene og komme fram til en sammenhengende handling uten hjelp av dialog. 13 De mest leste tegneseriene som Spider Man og The Fantastic Four, Batman og Superman har en ting til felles. De har en historieformel som selger. Formelen har utviklet seg noe gjennom årene i form av karakterbygging, men ingen drastiske endringer som kunne ødelegge forutsigbarheten leserne forventer av tegneserien.da dette også kan gå i negativ retning, bruker tegneserieskapere som Mark Waid formelen som grunnlag og småjusterer for å gi leseren noe nytt uten å ødelegge lesernes forventinger. 14 n slik formel gjør det mulig for lesere å starte på nesten hvilken som helst utgivelse uten å føle at han/henne har gått glipp av noe, med forbehold om at bakhistorien om karakterene er kjent stoff. Superman var først utgitt i 1938 og er fortsatt populær til dags dato. I de syttitre årene tegneserien har blitt utgitt har konseptet holdt seg det samme. Superman, eller Kal El ble sendt til jorden av hans foreldre Jor El og Lara El da planeten Krypton blir ødelagt. Solsystemets gule sol gir han superkrefter, og han har kommet på jorden for å beskytte mennesket mot sin egen ødeleggelse. Han redder verden som alteregoet, reporter Clark Kent i "the Daily Planet" der han jobber side om side ved Lois Lane. I E 8

9 form av Superman kjemper han for "truth, justice and the American way". Kjærlighetstriangelet mellom Clark Kent, Lois Lane og Superman er en stor del av serien, samt de moralske dilemmaene Superman gjennomgår hver dag som superhelt. Det finnes tegneserier der karakterer i forskjellige tegneserier møter hverandre i en utgivelse, som for eksempel Superman og Daredevil eller Superman og Batman. Alien vs. Predator var først satt sammen i en tegneserie av "Dark Horse Comics" før konseptet utviklet seg til kinolerretet. I en "crossover" må både redaktør og "Writer" ta hensyn til hver karakters bakgrunn, samt lisenser og krav utgiverne av karakterene har. De større selskapene har ansatte som spesialiserer seg i å lese gjennom slike tegneserier for å undersøke om alt stemmer overens med karakterene før utgivelse

10 3.3 Penciller The fundamental function of comic art to communicate ideas and/or stories by means of words and pictures involves the movement of certain images (such as people and things) through space - Will Eisner 16 En erfaren "penciller" tar manuset en blir tildelt og gir historien liv i form av bilder som engasjerer leseren til å bla om til neste side og bli mer og mer innslukt i verdenen "writer" har jobbet med å skape. Det er mye en "penciller" må ta i hensyn til når det kommer til hvordan historien skal bli lest. Dersom tegnestilen og stemningen ikke passer historien, blir det vanskeligere for leseren å leve seg inn i fortellingen. Lik konsistens, gjennomtenkt plassering av dialogbobler og rutestørrelser er eksempler på hva som må tas i betraktning for å opprettholde flyten i tegneserien. Konsekvensene av dårlig arbeid kan være at leseren blir distrahert og hopper ut av historien. Når en "penciller" mottar manus og karakterinformasjon fra "writer" starter han/henne med å skissere karakterene og oppsettet til hvordan sidene i tegneserien skal se ut. Er det snakk om nye karakterer som skal tegnes for første gang jobber "penciller" ut ifra karakterbeskrivelsene som er gitt, og lager flere varianter av personen fra forskjellige vinkler. Flere alternativer gjør det enklere for samarbeidet mellom redaktør, "writer" og "penciller" når det kommer til å skape de riktige karakterene for tegneserien. De utvalgte skissene blir deretter videreutviklet til det endelige produktet. Før en "penciller" starter på selve historien, må han/henne gjøre seg kjent med karakterer og miljø ved å fortsette å tegne de til han/henne føler seg komfortabel nok til å kunne tegne karakterene gjentatte ganger og gjøre de gjenkjennelige ut hele tegneserien. 17 Når det kommer til manuset, må "writer" og "penciller" bli enig om hvor slavisk den skal følges. Utelatelse mot utvidelse av innhold er et dilemma som kan komme fram når "penciller" starter å gi liv til ordene. Det finnes tilfeller der utelatelse av dialog og mer fokus kan gi et bedre resultat, og i andre hendelser trenger "penciller" flere ruter enn planlagt for å gi tegneserien bedre timing. Dette ender som oftest i flere skisserte utkast av samme manus for å finne ut hvilket resultat som passer best. Disse skissene går under navnet "Dummy". 18 Ved å eksperimentere

11 med manuset i form av "Dummies" vil det være mindre sjanse for tvil og redigering senere i produksjonen, som resulterer i at bedriften sparer tid og penger. Disse skissene gir i tillegg mulighet for redaktør og "writer" å gi sin mening om oppsettet "penciller" har satt sammen før sidene skal gjøres klare for blekk. Denne teknikken er også et viktig verktøy for de enslige tegneserieskaperne da flere versjoner gir større mulighet for å utvikle et enda bedre sluttresultat i stedet for å gå ut ifra første alternativ. 19 Etter at endelig skisse er valgt fortsetter "pencillers" arbeid på lysbordet der et nytt ark blir lagt over skissen og "penciller" kan nå tilføye tegneserien mer detaljer og renere linjer før de endelige sidene blir sendt videre til "inker". En ferdig "pencilled" side viser leseren alt han/henne trenger å vite om sekvensen som setting, karakteter og situasjonen de er i. "Inker" tar sidene et steg videre når det kommer til å fremheve skyggelegging, tekstur og detaljer. 20 I likhet med at forskjellige tegneseriekarakterer har en formel de forholder seg til som nevnt tidligere, har tegneserien ulike forutsigbare stiler eller sjangere som følger en formel. Dersom en tegneserie har superhelter i kamp med store visuelle elementer i sterke farger på forsiden, kan leseren forvente seg en actionfylt tegneserie. Det finnes artister som spesialiserer seg på å lage forsider for tegneserier. I større firmaer er det ofte to ulike personer som illustrerer tegneserien, en "cover artist" og en "interior artist". Store, erfarene forsideillustrere kan gi større kjøpstall, da dette er det første en potensiell kjøper får øye på. Dette er grunnen til at topredaktører som Stan Lee alltid evaluerer forsidene før en tegneserier går til trykk. De fleste forsideillustrererne startet opprinnelig med selve innholdet i tegneserien før de utviklet seg videre. Eksempler på disse er Frank Miller, J.G Jones og John Byrne. 21 Sideoppsett/Paneling Tegneserien er bygd opp av en serie ruter, eller paneler arrangert i rekkefølge for å formidle en historie. Dette oppsettet leder leserens øyne gjennom hele tegneserien, imens innholdet av rutene formidler historien. Sideoppsettet til en tegneserie er like viktige som illustrasjonene inne i rutene, og dialogene når det kommer til å visuelt fortelle historien. Den mest primitive måten

12 å sette opp en tegneserieside på heter "grid system" som er horisontale og vertikale linjer på siden som danner ruter av lik størrelse. Dette gir følelsen av et jevnt tempo og lik stemning ut hele siden. "Watchmen" tar i bruk "grid system" gjennom alle tolv bindene med noen få unntak. 22 Den andre typen sideoppsett er "Free form layout" som gir "penciller" mulighet til å formidle en historien på en mer dynamisk måte. Flere ulike rutestørrelser på en side bør brukes med varsomhet da det kan oppfattes som rotete hvis det ikke er en mening bak oppsettet. Det kan blant annet brukes for å fremheve et objekt, tidsrom mellom sekvenser eller handlingen som pågår. For å fremheve for eksempel en avisoverskrivt vil avisen være større enn ruten den er tegnet i som fører til at leseren får fokusert på det som er nødvendig for handlingen. Et likt virkemiddel er å plassere objektet utenfor rutene for å oppnå en effekt. 23 For å unngå forvirring hos leseren, er det viktig la karakteren utføre maks en handling per rute. Det er viktig å passe på at det er lett å følge rekkefølgen på rutene, og ta hensyn til at det leses fra venstre til høyre. I motsetning til de vestlige tegneseriene er Manga satt opp for får å kunne lese fra høyre til venstre da det er lesemåten i Asia. 24 Det er mulig å manipulere leserens inntrykk av karakteren ved bruk av rutestørrelser på siden. Hvis for eksepel "penciller" skal introdusere en superhelt for første gang kan han/henne bruke store ruter der leseren ser karakteren fra froskeperspektiv. Superhelten vil da fremstå som et stort og mektig ikon. For å etablere leseren i området historien befinner seg kan en sidestor rute brukes for å gi et bedre inntrykk av omgivelsene.footnote Dette virkemiddelet kan også brukes til store dramatiske handlinger for å trappe ned tempo. Dette ble brukt i DC Comics "The Death of Supermant" der de siste to sidene viser Lois Lane i ruiner som en gang var en bygning i Metropolis med en død Superman i fanget. Øyet fokuserer først på Lois, deretter på Superman, for å så vandre i bakgrunner der man får øye på Jimmi Olsen, ødeleggelsene og at Supermans kappe har blitt dandert til et flagg. "Pencillers" bruker rutene til å manipulere stemning og tempo i tegneserien ved å bruke forskjellige rutestørreler. For et sakte tempo blir rutene dratt horisontalt og får øyet til å vandle på bildet før han/hende hopper på neste rute. Samme effekt oppnås når illustrasjonene er godt detaljert og prate

13 boblene lange. Leseren må bruke tid på å få med seg all informasjonen. En tegneserieside med langsomt tempo inneholder ofte flere ruter enn en side med et raskere tempo. 25 For å skru opp farten i tegneserien tas vertikalt strekte ruter i bruk for å få leseren til å føle at ting skjer fort. Det brukes enten et lavere antalls ruter, eller flere smale ruter zoomet inn på handlingen på siden. Actiontegneserier tar i bruk flere ruter med mindre detalje i diverse slossescener for å øke tempo og spenning. Vertikale og horisontale ruter kan også gi i riktig setting følelsen av klaustrofobi på grunn av den lille plassen "penciller" har til å tegne på. 26 Eksempler på "Pencillers" virkemidler Når en "penciller" skal tegne en karakter brukes det stereotypiske trekk og kroppsspråk for å skille de ut fra hverandre og gi dem hver sin unike personlighet. Er karakteren en superhelt, blir de for eksempel tegnet høyere enn resten av karakterene. Superhelter får ofte personlighetstrekkene deres overdrevne, som for eksempel muskelmasse og kroppsspråk. Ved å overdrive holdingene til karakterene får "pencilleren" fram motiver og signaler som uten overdrivelse ikke hadde vært like lett å oppdage. Ansiktsuttrykkene til karakterene er like viktige, da de definerer følelsene til karakterene og meningen bak ordene i prateboblene. 27 Kroppsspråk i en tegneserie brukes for å gi en universal fremstilling av hvilken tilstand karakterene er i. Å tyde kroppsspråk er noe mennesket lærer fra tidlig i oppveksten grunnet overlevelsesinstinkt. 28 Når for eksempel et barn leser tegneserier tar den visuelle historien overhånd og prateboblene blir mer eller mindre ignorert, spesielt dersom barnet ikke kan lese. Selv om tegneserien ikke kan forstå dialogen, kan barnet fortsatt tolke historien gjennom bildene og forstå gestene til karakterene ved hjelp av kroppsspråket "penciller" har posert de i. Dette er en essensiell del av tegneserien for å kunne forsterke tegneseriens historie. Fra et teknisk perspektiv vil det å ta i bruk kroppsspråket i tegneseriene hindre at karakterene oppleves som flate og stive, og framstilles som mer

14 tredimensjonale og levende. Det samme gjelder om karakterene ikke har en aktivitet i rutene. Hvis de alltid har noe å gjøre blir det naturlig å tegne de i diverse vinkler og da skape dybde. Penciller tar i bruk persvektiv i rutene for å skape dybde i rutene ved å gå ut ifra horisontale hjelpelinjer under selve tegningen. En "penciller" kan oppnå ulik effekt etter hvilken vinkling tegningene får i rutene. Ved bruk av dette virkemiddelet blir det enklere for leseren å finne hovedpunktet i tegningen, samt at "penciller" får kontroll over hvordan øynene til leser vandrer igjennom tegneserien side for side. Denne dybdefølelsen kan forsvinne dersom "penciller" gir bakgrunnen for mange detaljer. Dette trekker oppmerksomheten av hva leseren egentlig skal fokusere på, samt få avstanden til objektene i bildet til å kortes ned

15 3.4 "Inker" "Inking" har en stor rolle i hvordan tegneseriene blir presentert. I dagens tegneserier er det mest brukt for å legge til en ekstra dimensjon i tegnestilen til "penciller". Før i tiden var ikke tegneserier sett på som noe annet enn barnslig underholdning, i motsetning til hva den har utviklet seg til i dag. Tegneseriene ble trykket på papir av dårlig kvalitet og var ikke ment for å vare lenger enn en avisutgave. Fargene blandet seg sammen som gjorde det nærmest uleselig da det ikke var mulig å se hva det egentlig skulle forestille. Det var her "inking" kom inn. Tykke linjer ble brukt for å skille fargene som tidligere overlappet hverandre, og ble artistenes svar på skyggelegging da trykkverktøyene ikke var gode nok. Denne linjen ga tegneserien mer dybde enn tidligere da "inkers" kunne veksle mellom tynne og tykke linjer. Etterhvert som tegneserien utviklet seg fra en stripe i avisene til egne blader, fulgte denne svarte omrissingen av objektene i rutene. Denne effekten bidrar til å lage dybde i rutene, og selv om disse linjene ikke finnes i realiteten er det blitt en del av tegneserien som leserne forventer å se.det er selvsagt ikke alle tegneserier som bruker denne metoden, både av stilmessige og økonomiske årsaker. 30 "Inker" må som "penciller" ha en forståelse om anatomi og tyngdekraften i klær og objekter for å kunne legge linjer i illustrasjonene. Når en "inker" får et ferdig "pencilled" produkt som skal settes blekk på vil han/henne enten følge "pencillers" linjer til punkt å prikke, eller legge til sitt eget artistisk særpreg på produktet. Noen "pencillers" er ikke for at "inkers" skal endre på sluttresultatet, mens andre ikke har noe imot den potensielle forbedringen "inkers" kan gjøre. Noen ganger må anatomiske feil rettes opp før siden gis videre til "colorist" for å gi tegneserien en mer realistisk utførelse. "Inker" har faktisk ikke et like tett samarbeid med "penciller", men heller med redaktøren når det kommer til hvordan sluttresultatet skal bli. 31 "Tradisjonell og digital inking" Når sidene blir tilføyet blekk på den gode gamle måten er det flere verktøy å velge mellom. Børsten er et allsidig verktøy som gir jevne strøk fra tykke til tynne linjer for å skape dybde. Børsten fungerer også til å påføre tekstur til

16 tegneserien, som for eksempel stjerner på himmelen eller mindre detaljerte teksturer på byggninger i bakgrunnen. Dersom karakteren skal ha mange små detaljer, vil ikke en børste være det beste valget da det blir mer tidkrevende enn bruk av andre verktøy. 32 Blekkpennen han en stivere spiss enn en børste, og gjør det enkelere å tegne mindre detaljer og teksturer, som ansiktsdetaljer eller en mer detaljert landskap. Dette verktøyet kan i likhet med børsten lage jevne linjer med forskjellig tykkelse ved å legge vekt på spissen av pennen. "Pigment Ligners" er blekkpenner med ulike strekktykkelser. Disse pennene passer godt til å fremheve linjene til uorganiske objekter som bygninger, kjøretøy og diverse geometriske figurer som ikke trenger den dybdefølelsen de andre verktøyene får frem. For å få fram de beste effektene eksperimenterer "inkers" med hverdagslige redskaper. Daniel Cooney nevner eksempler som barberblader for å skrape bort litt av blekket og danne teksturer, tannbørster for å sprute blekk utover tegningen og bruk av hvit korrekturlakk for å gi liv til de ellers helt svarte områdene i tegningen Den tradisjonelle måten gir "inker" ulike måter å eksperimentere på for å få fram den effekten tegneserien mangler. Men så fort tegneserien går i blekk, er det ingen vei tilbake når det kommer til redigeringen. Dette problemet gjør digital "inking" mer appelerende da man har full kontroll over linjene man setter på arket ved å bruke layers. Adobe Photoshop regnes som industristandard for "inkers". "Inkers" har ikke enda kommet like langt i utviklingen angående digitaliseringen av tegneserien, som for eksempel "colorist" og "letterer", da det enda mangler flere av de viktige verktøyene for at det skal bli lønnsomt. I stedet fortsetter mange med å legge blekk for hånd, og deretter scanne inn sidene på datamaskinen før sluttresultatet blir sendt viderere til "letterer" for videre arbeid. En sammensetning av både tradisjonell og digital "inking" er også mye brukt da det gir det beste av to verdener. "Inker" får bedre redigeringsmuligheter i tillegg til å kunne eksperimentere med diverse redskaper på den tradisjonelle måten. Når "inker" er ferdig med å påføre sidene blekk, skal rutene bli tekstet av "letterer"

17 3.5 "Letterer" "If people are paying attention to the lettering, you re not doing the job right." - Will Eisner 34 En "letterer" gir tegneserien dialog i form av prate- pg tankebobler, "captions" og lydeffekter som gjør at leseren "hører" historien i hodet, Dette gir stor virkning på hvordan leseren skal oppfatte tegneserien, og hvordan du blir lest. Han/henne har ingen ting med selve innholdet i historien, bare hvordan den blir presetert. En profesjonell "letterer" plasserer boblene strategisk innenfor rutene på siden og leder leserenes øyne gjennom fortellingen. Dersom man legger merke til de visuelle effektene til en "letterer" når man leser, er ikke arbeidet utført godt nok. 35 En standard, rund prateboble indikerer at karakterende prater med et vanlig tonefall. "Letterer" kan manipulere denne boblen til hvordan vi skal "høre" boblen i vårt hode. I likhet med alle de andre artistene som jobber i tegneserieproduksjonen, har "letterer" sin egen stil. Etter digitaliseringen og innføringen av datamaskinen har "letterers" unike måte å sette sitt personlige preg forvunnet noe. Det er denne fasen av tegneserieprosessen som har nydt best av de nye verktøyene denne digitale revolusjonen kom med da teksten kunne skrives inn ved bruk av programvare. Fonter og flere boblevarianter kan nå lastes ned og limes inn på sidene som produseres. Men hvilke typer fonter, plasseringen av bobler og effektene som blir brukt vil fortsatt være unikt for hver "letterer" framover. 36 Det hender at deadlines blir forskjøvet under produksjonen, og da hender det at selskapene ansetter en ekstra "letterer" i et forsøk å komme tilbake på rett spor. Når dette skjer, er det en positiv ting at "letterers" har blitt påvirket såpass mye av digitaliseringen. Dersom hver av "letterers" påfører sin egen stil i tegneserien for hånd, vil konsistensen bli ødelagt og leseren bli distrahert, Ved bruk av datamaskiner kan begge "letterers" bruke samme fontvalg og like verktøy, som for eksempel prateboblser. 37 Før i tiden ble "letterers" arbeid påført for hånd, både tekst og bobler. Dette ble gjort fram til midten av 90-tallet, og i noen tillfeller brukes det til den dag i dag. En "letterer" måtte ha mange verktøy for å kunne konstruere pratebobler og lydeffekter med rene linjer. Mange fonter

18 brukt i tegneserien nå til dags, er bassert på håndlagde bokstaver for å holde tegneseriestilen i live. Det finnes fortsatt mennesker som produserer fonter til programvare som Adobe Illustrator og Photoshop. Marvel for eksempel, har et eget tegneseriebilbiotek spesielt for nesten hver karaktere de eier. Etterhvert som "lettering" ikke ble like tidskrevende lenger gikk Marvel over til å bare ta i bruk Freelancere til å gjennomføre arbeidet for å spare penger til selvskapet

19 3.6 "Colorist" De første tegneseriestripene var trykket opp på dårlig kvalitets avispapir som ikke var ment å holde lenge. På den tiden hadde heller ikke trykkerteknologien kommet langt i utviklingen når det kom til fargelegging. Mellom 1895 og 1905 var tegneseriestripene produsert i avisene, og samtidig som resten av avisene ble introdusert til farger i slutten av 1800-tallet ble tegneserien det også. Tegneserieskaperen illustrerte tegneserien og påførte blekk for å fremheve omrisset på objektene i stripen. Deretter ble sluttresultatet levert til trykkeren der fargekoding ble gitt som trykkermaskinen skulle følge. Fargeutvalget på maskinene var magneta, cyan, gul og svart, også kalt CMYK, Disse fargene er et resultat av sammensetningen av primærfargene gul, blå og rød, i trykkerindustrien kjent som gul, cyan og magneta. Fargekvaliteten forbedret seg ettersom trykkerteknologien utviklet seg, og papirkvaliteten brukt til tegneserieproduksjonen ble bedre. Denne teknikken ble brukt fram til midten av 90-tallet da Adobe Photoshop ble introdusert. Datamaskinene begynte å bli allemannseie, og videre utviklinger av programvare på maskinene revolusjonerte fargeleggingen av tegneserien. For å være en god "colorist" må man ha et godt fargegrunnlag og ha forståelse for lyssetting. Fargene i en tegneserie er med på å formidle historien som blir fortalt. Ved rktig bruk av farger kan "coloristen" sette stemningen på rutene og da forsterke handlingen som resten av skaperne har jobbet med å fremvise. Ulike temperaturer i fargene vil påvirke leserens følelser og hvordan han/henne tolker den emosjonelle delen av historien. Kalde farger som blå, fiolett og grønn vil skape en mer dempet stemning, i motsetning til varme farger som rød, gul og oransj som kan gi illustrasjonene en følelse av spenning og dramatikk. Ved å tilføye lys og skygge til tegneserien vil illusjonen av dybde bli forsterket. Dette kan også bli brukt som et virkemiddel til å manipulere leserens øyne til å fokusere på et bestemt objekt eller bestemme hvor øynene skal vandre. Når "colorist" mottar de ferdige sidene i svart/hvitt starter "colorist" med å legge grunnfargene til rutene. Dersom han/henne tar i bruk Adobe Photoshop jobbes det i lag, eller layers for å ha bedre kontroll over fargene dersom noe må endres i ettertid. Etter grunningen er lagt vil "colorist" legge til lys og skygge for å gi illustrasjonene dybde. Siste steg i produksjonen av en 19

20 tegneserie er å få redaktøren til å evaluere sluttresultatet. Dersom redaktøren er fornøyd med resultatet sendes tegneserien til trykk, forhåpentligvis før deadline. 20

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

ANIMASJONSFILM I FLASH EN KORT INNFØRING JOHNNY KREUTZ

ANIMASJONSFILM I FLASH EN KORT INNFØRING JOHNNY KREUTZ ANIMASJONSFILM I FLASH EN KORT INNFØRING JOHNNY KREUTZ Innledning Dette er en kort innføring i hvordan lage en enkel animasjonsfilm i Flash, fra idé til ferdig film. Jeg går ikke så veldig nøye inn på

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Veien fra idé til lerret

Veien fra idé til lerret Veien fra idé til lerret Har du noen gang gått hjem fra kino og tenkt: Dette kunne selv jeg klart bedre!? Eller har du kanskje ruget på en idé til en spillefilm som ville fått hele Hollywood til å smelte?

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Fra Color til Named og omvendt Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fortell en god historie og du kan forandre verden

Fortell en god historie og du kan forandre verden From an instant to eternity, from the intracranial to the intergalactic, the life story of each and every character offers encyclopedic possibilities. The mark of a master is to select only a few moments

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

The 1 / 2 / 3 Method. The 1 / 2 / 3 Method

The 1 / 2 / 3 Method. The 1 / 2 / 3 Method The / 2 / 3 Method Method for experience and awareness of architecture and places / Birgit Cold Direct phenomenological experience 2 Analytic approach 3 Evaluation and syntheses (workshop at Wednesday)

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Grafisk. design. Grafisk

Grafisk. design. Grafisk Grafisk profil Hvordan den brukes i en bedrift og hvorfor det er så viktig å ha en tydelig profil på bedriften. Grafisk profilering er arbeidet med visuell markedsføring av en virksomhet eller et produkt

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Modul 11- Illustrator

Modul 11- Illustrator Modul 11- Illustrator I modul 11 skal foreleser holde et foredrag som viser hva som skal læres om Illustrator. På det kvarteret som er satt av beregnes det at man rekker kun en gjennomgang av programmet,

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Dobbelklikk på program-ikonet!

Dobbelklikk på program-ikonet! En hjemmeside kan lages i hvilket som helst enkelt tekstbehandlingsprogram (som f.eks. Notepad i Windows eller EnkelTekst på en Mac). Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at man behersker html. Html

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Digital kompetanse Hvilken grad av digital kompetanse har egentlig elevene? Lærer er en viktig ressurs. Kreative og praktiske øvingsoppgaver kan motivere til svært god læring. Digital fortelling Multimodal

Detaljer

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil.

Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Dette er icare UB Vi selger iphonedeksler med motiv til deg som ønsker å beskytte din mobil med stil. Vi i icare UB har stort fokus på det å bry seg om andre. Vi synes det å gi er mer givende enn å få.

Detaljer

Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar. Kai-Gunnar Lillefosse April 2015

Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar. Kai-Gunnar Lillefosse April 2015 Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar Kai-Gunnar Lillefosse April 2015 Formål Faggruppa ønsker å invitere alle til å bidra med fagutvikling. Det er forankra i NSFFNS sine vedtekter at vi

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

OM TEGNESERIER. Fredrikstad 14.04.12 Robin A. Olsen

OM TEGNESERIER. Fredrikstad 14.04.12 Robin A. Olsen TEGNESERIEKURS Fra idé til ferdig produkt Tegneserien blir ofte omtalt som den niende kunstart. Den har ikke lenger status som utelukkende underholdning eller populærkultur, selv om mediet også kan romme

Detaljer

Oppgaven finnes på: http://abdallah.hiof.no/dmpro/studio-2012/prosjekter.html#eksperiment sett:08.11.12

Oppgaven finnes på: http://abdallah.hiof.no/dmpro/studio-2012/prosjekter.html#eksperiment sett:08.11.12 Et eksperiment Oppgaven går ut på å skrive et oppgavespørsmål, ut fra det skal man ha målgruppe, tema og formidlingsform. Ut fra disse punktene skal man lage innhold til oppgaven. Oppgaven finnes på: http://abdallah.hiof.no/dmpro/studio-2012/prosjekter.html#eksperiment

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Rapport oblig.07 Foto-essay. Rita Johansen Hildonen MMD aug.2010

Rapport oblig.07 Foto-essay. Rita Johansen Hildonen MMD aug.2010 Rapport oblig.07 Foto-essay Rita Johansen Hildonen MMD aug.2010 Research Det første jeg begynte å sjekke ut var ulike typer foto-essay og oppbygningen på disse. Først og fremst var jeg på jakt etter oppsett

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Kidsmonitor tutorials for mobil

Kidsmonitor tutorials for mobil Kidsmonitor tutorials for mobil Hvordan sende en melding? Dette er for den typen melding som gjelder kun den ene dagen den sendes. Send disse samme dag som meldingen gjelder, FØR klokken 12.00. Sendes

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury

RESULTATER vårkonkurransen 2011. Oslo Kamera Klubb. Jury RESULTATER vårkonkurransen 2011 Oslo Kamera Klubb Jury Elisabeth Aarnes NORDPhotography Eva Storm Hanssen Moment Studio Sara Johannessen Scanpix/VG Statistikk Antall deltakere: 34 Enkeltbilder Farge papir

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Profilhåndbok. Ekslusivitet, modernitet og tradisjon...

Profilhåndbok. Ekslusivitet, modernitet og tradisjon... Designer - Lars Gunnar Bergstad - www.bergstad-design.no - larsg_bergstad@hotmail.com - Odins Gt. 16, N-4332 Kr.Sand - Tlf:91358804 Profilhåndbok Ekslusivitet, modernitet og tradisjon... Hyttehagen - www.hyttehagen.no

Detaljer

Kartografi Grafiske elementer, informasjonsvariable, visuelle variable og teksting

Kartografi Grafiske elementer, informasjonsvariable, visuelle variable og teksting Kartografi Grafiske elementer, informasjonsvariable, visuelle variable og teksting Gunnar Tenge, 28.10.05, oppdatert 24.9.09 For å lage et godt og riktig kart må vi først finne ut hvilken type informasjonsvariabel

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Komping_. Maya particles ble brukt for å lage støv og tåke effekter til bruk i etterarbeidet.

Komping_. Maya particles ble brukt for å lage støv og tåke effekter til bruk i etterarbeidet. Min idé gikk ut på å lage en kort filmsekvens på rundt et halvt minutt, der jeg bruker live action og cg. Jeg hadde lyst til å jobbe så likt som mulig den norske bransjen, ved å bruke de samme programmene

Detaljer

Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon. Rune Rosseland 20/04/2015

Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon. Rune Rosseland 20/04/2015 Inf 1510: Kræsjkurs i videoproduksjon Rune Rosseland 20/04/2015 inf1510 våren 2015 INF1510: eksamensinnlevering nr. 2: dokumentasjon av prototyper (video og teknisk dokumentasjon): gruppeinnlevering Hensikten

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Valg av PC-skjerm til fotobruk

Valg av PC-skjerm til fotobruk Valg av PC-skjerm til fotobruk De fleste har nok skiftet ut de svære kassene som CRT-skjermene var med flatskjermer av LCD-typen. Så jeg tenkte kjapt i gå igjennom litt om de ulike teknologiene som brukes

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. De siste ukene på skolen har vi lært om Flash. I denne oppgaven skulle jeg bl.a lære grunnleggende scripting og koding for webbaserte medier, lære om interaktivitet

Detaljer

CV STEG FOR STEG. Dette er viktig, du skal bruke dette senere når du skriver CV en din.

CV STEG FOR STEG. Dette er viktig, du skal bruke dette senere når du skriver CV en din. perfektcv.no Steg for Steg 1 CV STEG FOR STEG Når du skal starte å sette opp CV en din må du først tenke på hva er det arbeidsgiveren etterspør. Aller første steg er å lese nøye gjennom stillingsannonsen

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen.

Start med å åpne programmet ved å trykke på ikonet GIMP 2 på skjermen eller under startmenyen. 1 Tegne i GIMP Det er flere måter å tegne på i Gimp. Man kan bruke frihåndstegning, og man kan bruke utvalgsverktøy. Man kan også hente opp bilder som kan manipuleres med ulike verktøy. Åpne Gimp Start

Detaljer

Innhold. Forberedelser

Innhold. Forberedelser Spillet forsøker å gjenskape en berømt rømning i 1672 da rundt 30 pirater rømte fra den angivelig uinntagelige festningen Cartagena. Det er blitt sagt at ikke lenge etter denne utrolige flukten ble et

Detaljer

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Gert Monstad Hana Sammendrag Teksten tar for seg hvordan å lage et perspektivisk bilde av kvadratiske rutenett. Bildet av slike rutenett kan være til

Detaljer

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Læreplanene for Kunnskapsløftet Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner

Detaljer

25%* Detaljene er viktig for ditt serveringssted Skill deg ut med Tork Xpressnap. Reduserer forbruket med minimum. Tork Xpressnap Dispenserservietter

25%* Detaljene er viktig for ditt serveringssted Skill deg ut med Tork Xpressnap. Reduserer forbruket med minimum. Tork Xpressnap Dispenserservietter Tork Xpressnap er Detaljene er viktig for ditt serveringssted Skill deg ut med Tork Xpressnap Reduserer forbruket med minimum 25%* *sammenlignet med tradisjonelle dispenserservietter Tork Xpressnap Dispenserserie

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen.

cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen. cv for alexander lillevik Født 09.12.1987 i Narvik. Bosatt i Bergen. Utdanning Høyere utdanning Bachelor i design ved fagområdet visuell kommunikasjon (2010 2013) Kunst- og designhøgskolen i Bergen ved

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Et artig spill med smarte koblinger (A Curious Game of Clever Connections )

Et artig spill med smarte koblinger (A Curious Game of Clever Connections ) SET CUBED Et artig spill med smarte koblinger (A Curious Game of Clever Connections ) Instruksjoner Para instrucciones en Español por favor visiten www.setgame.com Pour des instructions en Français veuillez

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer