Tegneserier bak kulissene

Transkript

1 Tegneserier bak kulissene Marie Hirsch Hagen Contents 1 Tegneserien som medium 2 2 Historien 3 3 Bak kulissene Redaktør Writer Penciller "Inker" "Letterer" "Colorist"

2 1 Tegneserien som medium Det første en mulig kjøper ser når han/henne evaluerer et produkt er utseendet på tegneserien. Hver person bak tegneserien har hver sin fanbase, og det finnes blant annet mennesker som kjøper utgaven bare på grunn av hvem som har skrevet den uavhengig hva han/henne mener om tegnestilen. Men det er mest sannsynlig førsteintrykket av illustrasjonene som bestemmer om tegneserien blir kjøpt eller ikke. En egenskap som tegneserien har i motsetning til bøker, filmer og spill er at leseren får et inntrykk av hva man kan forvente av tegneserien ved å bla fort gjennom sidene. 1 Selv om det er likhetstrekk mellom tegneserier og medier som bøker, filmer og spill er det en flere ulikheter når man dyper seg inn i hva en tegneserie egentlig er, og hvordan det er brygd opp. Tegneserien er en sammensetning av både tekst og visuelle illustrasjoner. Denne generelle forklaringen gir assosiasjoner med film eller animasjon med tanke på at det fortelles en historie ved hjelp av flere bilder vist etter hverandre i begge medier. Det som skiller disse fra hverandre er at filmen kan bruke hundre til tusener av bilder til å vise en følelse eller en handling, i en flytende sekvens. Tegneserien har et fåtalls bilder å utføre dette på. Leseren har i en tegneserie full kontroll i hvor i historien de vil begynne, og hvilket tempo den skal leses, hvorav i en film har filmskaperne kontroll over tempo og rekkefølge av bildene som skal vises. 2 Tegneserien bruker ofte tekst for å forsterke formidlingen av handlingen, og strekker sammenligninger med boken. I bøker beskriver forfatteren karakterer og miljø ved hjelp av ord og lar leserne forme sine egne mentale bilder av fortellingen underveis. Her har tegneserieskaperne mer kontroll da de bestemmer hvordan historien ser ut visuelt. I kunstform er tegneserien mer lik animasjon og film med tanke på hvilke verktøy som brukes for å formidle fortellingen. De fleste tegneserier er tegnet, som åpner fantasien for flere måter å fremstille historien på enn film har kommet. Dette er noe spillprodusentene har utnyttet i flere tiår. Selv om stilen er lik, har ikke leserne de frie tøylene til å kunne utforske og velge selv hvor historien skal gå da handlingen i tegneserien er satt i rutene og kan ikke endres

3 2 Historien I dag står alle som står bak produksjonen av tegneserien i selve utgaven. I "Watchmen" er Alan Moore kreditert som writer, Dave Gibbons som illustrator/letterer og John Higgins som colorist. 3

4 3 Bak kulissene Det er flere faser en tegneserie går igjennom under selve produksjonen. I større selskaper blir disse fasene delt mellom ulike personer som har fordypet seg innenfor for eksempel å skissere sidene, lage tekst og pratebobler eller fargelegge tegneserien. Dette gjelder da ovedsakelig store selskaper som DC Comics, Marvel og Dark Horse Comics. I mindre produksjoner med færre ansatte er det større sannsynlighet for at en, eller en fåtalls gruppe mennesker tar seg av alle oppgavene. Flere ansatte på prosjektene er en økonomisk investering ikke alle tegneserieskapere har mulighet til å benytte seg av. Buddy Scalera (?) og Daniel Cooney (?) deler inn tegneserieprosessen i fem faser; "Writing", "Pencilling", "Inking", "Lettering" og "Coloring". Disse kategoriene kommer kommer til å bli gjentatt i artikkelen da disse gir en god oversikt over hva som skjer bak kulissene. 3.1 Redaktør "The editor s job is to be the guy behind the scenes. We re not really looking for praise. We re looking to assemble the best team possible and put out the best comic possible. If things go right, we ll get none of the credit, but that s fine. If things go wrong, we ll get all the blame, and that s fine too. It s just kind of the part of what the potition is..." - Mike Marts 3 I tegneserieselskapene trenges det en person som er mellommann til de øvre lederne i selskapet og personene som er ansatt til å skape tegneserien. Dette er redaktøren. Det er han/henne som får i oppdrag om å samle de riktige menneskene for jobben, og det er redaktøren som må ta ansvar til tegneserien dersom den ikke selger nok etter utgivelse. Redaktøren fungerer som en prosjektleder som må administrere de ansatte og passe på at alle kommer overens i tillegg til at manus og panelsider kommer seg videre til neste steg i produksjonen. 4 Den andre siden til jobben er møter med sjefene i selskapet, svare på mail og telefoner i tillegg til å opprettholde deadlines for prosjektene. Det er ikke alltid alle jobber under samme tak, og det er i rollen som 3 4 4

5 prosjektleder å ha ansvar for og holde kontakten med "freelancere" så blir holdt oppdatert om prosjektet. Ofte jobber redaktøren på flere enn ett prosjekt samtidig, og må passe på å holde disse adskilt så det ikke blir historiske feil i tegneseriene. 5 En redaktør har hovedsakelig som oppgave å samarbeide med de ansatte til prosjektet for å lage den beste utgivelsen, både historieog utseendemessig. Han/henne har allerede en hånd med i spillet fra starten av da en av jobbene er å samle sammen denne kreative gruppen mennesker som passer best til denne typen tegneserie. Redaktøren ansetter kanskje fra tidligere jobbsamarbeid eller speider etter nye talenter som passer jobben. Feil mennesker kan gi store konsekvenser for sluttresultatet da det må være et godt samarbeid mellom gruppen for å produsere en tegneserie. Passer ikke historien med hvordan tegneserien er satt opp og stilen den er tegnet i vil det forstyrre leseren og ødelegge interessen for framtidige utgivelser. Selv om man har funnet ut hvilke mennesker som passer til jobben, er det ikke sikkert at de er ledige for i perioden tegneserien skal produseres eller er uinteresserte. I tillegg til førstevalgene må redaktøren ha flere potensielle kanditater i bakhånd. Det har hent at prosjekter har blitt lagt på is for å vente på det riktige sammensetningen mennesker. 6 Etter at denne prosessen er ferdig starter samarbeidet med "writer" om å komme opp med den beste historien for tegneserien. Dersom dette er en førsteutgivelse av en tegneserie må de samarbeide om å lage komplekse hovedkarakterer som kan bære historen fremover, i tillegg til bikarakterer som skal reflektere kvalitetene til hovedkarakterene. Hvilke kvaliteter hovedkarakteren skal ha, og hva som driver karakteren gjennom historien er eksempler som må svares på før "Writer" kan sette igang med manuset. En god karakterbeskrivelse hjelper artistene å visualisere hva redaktør og "Writer" vil at karakterene skal se ut. "Writer" og "Penciller" vil deretter samarbeide om videre utvikling av karakterene for å oppnå best resultat. Hovedkarakterene må kunne kjennes igjen på hver side av tegneserien for at leseren skal kunne følge med i historien som fortelles. 7 Er tegneserien bassert på en tidligere utgivelse, eller en kjent karakter som for eksempel Superman, eller Spiderman må redaktøren passe på at alt innhold er historisk riktig. Hvor historien skal gå og hvilke konflikter som støtes på må være klart for både redaktør og "Writer" før manuset skrives. Hvordan karakterene kommer dit kan være mer opp til skribenten. Når manuset er ferdig blir det et viktig samarbeid mellom

6 "Writer" og "Penciller" da det skrevnet manuset skal settes til liv i form av bilder. Redaktøren må i tillegg passe på at artistene tolker manuset riktig og får fram riktig budskap i illustrasjonene sine. Før de endelige sidene skal settes farge på må de bli godkjent av redaktør. Av økonomiske årsaker må feil eller misnøyer i tegneserier tas tak i før det neste stadiet, uavhengig store eller små bedrifter. Det ferdige produktet må gås gjennom en siste gang før den får klarsignal til å bli utgitt. Det er viktig at alle karakterene oppfører seg som de skal, dialoger, poseringer er riktige og farger korrekte. Det er redaktøren som må ta støyten dersom tegneserien ikke er bra nok for leserne. Etter dette må det utvikles et premiss for å få fram de opprinnelige målene til karakerene, og hvor historien skal gå

7 3.2 Writer En vanlig tegneserieutgivelse inneholder mellom tjueto og tjuefire sider, som ved suksess gis ut i form av grafiske noveller der vanligvis tre til fire utgivelser blirr samlet i et bind. Et eksempel på dette er "Image Comics" sin "The Walking Dead". Alan Moores "Watchmen" som er utgitt av "DC Comics" er satt sammen av tolv utgivelser og er vinner av "Hugo Awards". Tegneserien er delt opp i tre akter, en start på fire til seks sider der karakterene og synopsis introduseres, en midtdel på rundt ti til tolv sider som inneholder konflikter og stemningbygging og en slutt på de resterende fire til seks sidene der karakterene løser konfliktene og oppnår målet sitt. "Writer" har i oppgave å engasjere leseren nok til å ville snu om hver side fram til tegneseriens slutt. Er tegneserien en del av en rekke utgivelser må sluttdelen inneholde en fortsettende slutt som får leseren til å kjøpe neste blad. 9 I mindre produksjoner er det mest sannsynlig at personen som skriver manuset på tegneserien også er artisten. Uavhengig av hvor mange ansatte som tar del i produksjonen av en tegneserie er det punkter beskrevet videre i artikkelen som er relevante for begge sider av tegneserieindustrien for å utvikle en god histore. Å skrive manus til en tegneserie er ikke det samme som å skrive en novelle. "Writer" må tilpasse historien slik at artisten/artistene kan få livligjøre historien i form av tjueto sider. Dialogen mellom karakterer må tas henhold til da diverse bobler og effekter skal forsterke hva leseren ser uten å distrahere og avbryte flyten i tegneserien. En gylden regel er å ikke la hver rute overstige tjuefem ord, og begrens antall pratebobler til det nødvendigeste så det ikke ødelegger flyten i tegneseriern. Etter at redaktør og "Writer" har funnet opp historie og plot på tegneserien, setter "writer" seg ned og setter opp manus til artisten. "Penciller" som skal skissere tegneserien trenger detaljer om hva sidene skal inneholde. Måten å gjøre dette på deles inn i to, "full script style" og "plot first style". 10 "You want to include enough information that the artist can follow the story and understand the characters, but leave enough breathing room for them to contribute their own vision." - Jason

8 McNamara 11 Når en "Writer" skriver i "full script" får "Penciller" dialog, hendelse og miljø for hver side eller rute. "Penciller" samarbeider med "Writer" etter skisseringen for å forbedre dialog og utseende på tegneserien. Denne stilen blir også kalt "the DC style" da selskapet foretrekker å bruke "full script style" i proskjektene sine. Mange detaljer i manuset hjelper "Penciller" med å forstå hvordan redaktør og "Writer" vil at historien skal framstilles, men det kan også hemme sluttresultatet ved at "Penciller" ikke får frie nok tøyler til å forbedre konseptet enda mer. 12 I "plot first style" skisser artisten tegneserien ved hjelp av å bare bli gitt et synopsis i stedet for et fullt manus som i forrige metode. Det er ikke før "Penciller" er ferdig at dialogen blir satt. Stan Lee, en av tegneseriens store personligheter er kjent for å ta i bruk "plot first" i hans mangeårige produksjon i Marvel Comics. Denne måten kalles også "Marvel metoden". Denne stilen krever et langt samarbeid og et stort talent for å kunne legge opp rutene og komme fram til en sammenhengende handling uten hjelp av dialog. 13 De mest leste tegneseriene som Spider Man og The Fantastic Four, Batman og Superman har en ting til felles. De har en historieformel som selger. Formelen har utviklet seg noe gjennom årene i form av karakterbygging, men ingen drastiske endringer som kunne ødelegge forutsigbarheten leserne forventer av tegneserien.da dette også kan gå i negativ retning, bruker tegneserieskapere som Mark Waid formelen som grunnlag og småjusterer for å gi leseren noe nytt uten å ødelegge lesernes forventinger. 14 n slik formel gjør det mulig for lesere å starte på nesten hvilken som helst utgivelse uten å føle at han/henne har gått glipp av noe, med forbehold om at bakhistorien om karakterene er kjent stoff. Superman var først utgitt i 1938 og er fortsatt populær til dags dato. I de syttitre årene tegneserien har blitt utgitt har konseptet holdt seg det samme. Superman, eller Kal El ble sendt til jorden av hans foreldre Jor El og Lara El da planeten Krypton blir ødelagt. Solsystemets gule sol gir han superkrefter, og han har kommet på jorden for å beskytte mennesket mot sin egen ødeleggelse. Han redder verden som alteregoet, reporter Clark Kent i "the Daily Planet" der han jobber side om side ved Lois Lane. I E 8

9 form av Superman kjemper han for "truth, justice and the American way". Kjærlighetstriangelet mellom Clark Kent, Lois Lane og Superman er en stor del av serien, samt de moralske dilemmaene Superman gjennomgår hver dag som superhelt. Det finnes tegneserier der karakterer i forskjellige tegneserier møter hverandre i en utgivelse, som for eksempel Superman og Daredevil eller Superman og Batman. Alien vs. Predator var først satt sammen i en tegneserie av "Dark Horse Comics" før konseptet utviklet seg til kinolerretet. I en "crossover" må både redaktør og "Writer" ta hensyn til hver karakters bakgrunn, samt lisenser og krav utgiverne av karakterene har. De større selskapene har ansatte som spesialiserer seg i å lese gjennom slike tegneserier for å undersøke om alt stemmer overens med karakterene før utgivelse

10 3.3 Penciller The fundamental function of comic art to communicate ideas and/or stories by means of words and pictures involves the movement of certain images (such as people and things) through space - Will Eisner 16 En erfaren "penciller" tar manuset en blir tildelt og gir historien liv i form av bilder som engasjerer leseren til å bla om til neste side og bli mer og mer innslukt i verdenen "writer" har jobbet med å skape. Det er mye en "penciller" må ta i hensyn til når det kommer til hvordan historien skal bli lest. Dersom tegnestilen og stemningen ikke passer historien, blir det vanskeligere for leseren å leve seg inn i fortellingen. Lik konsistens, gjennomtenkt plassering av dialogbobler og rutestørrelser er eksempler på hva som må tas i betraktning for å opprettholde flyten i tegneserien. Konsekvensene av dårlig arbeid kan være at leseren blir distrahert og hopper ut av historien. Når en "penciller" mottar manus og karakterinformasjon fra "writer" starter han/henne med å skissere karakterene og oppsettet til hvordan sidene i tegneserien skal se ut. Er det snakk om nye karakterer som skal tegnes for første gang jobber "penciller" ut ifra karakterbeskrivelsene som er gitt, og lager flere varianter av personen fra forskjellige vinkler. Flere alternativer gjør det enklere for samarbeidet mellom redaktør, "writer" og "penciller" når det kommer til å skape de riktige karakterene for tegneserien. De utvalgte skissene blir deretter videreutviklet til det endelige produktet. Før en "penciller" starter på selve historien, må han/henne gjøre seg kjent med karakterer og miljø ved å fortsette å tegne de til han/henne føler seg komfortabel nok til å kunne tegne karakterene gjentatte ganger og gjøre de gjenkjennelige ut hele tegneserien. 17 Når det kommer til manuset, må "writer" og "penciller" bli enig om hvor slavisk den skal følges. Utelatelse mot utvidelse av innhold er et dilemma som kan komme fram når "penciller" starter å gi liv til ordene. Det finnes tilfeller der utelatelse av dialog og mer fokus kan gi et bedre resultat, og i andre hendelser trenger "penciller" flere ruter enn planlagt for å gi tegneserien bedre timing. Dette ender som oftest i flere skisserte utkast av samme manus for å finne ut hvilket resultat som passer best. Disse skissene går under navnet "Dummy". 18 Ved å eksperimentere

11 med manuset i form av "Dummies" vil det være mindre sjanse for tvil og redigering senere i produksjonen, som resulterer i at bedriften sparer tid og penger. Disse skissene gir i tillegg mulighet for redaktør og "writer" å gi sin mening om oppsettet "penciller" har satt sammen før sidene skal gjøres klare for blekk. Denne teknikken er også et viktig verktøy for de enslige tegneserieskaperne da flere versjoner gir større mulighet for å utvikle et enda bedre sluttresultat i stedet for å gå ut ifra første alternativ. 19 Etter at endelig skisse er valgt fortsetter "pencillers" arbeid på lysbordet der et nytt ark blir lagt over skissen og "penciller" kan nå tilføye tegneserien mer detaljer og renere linjer før de endelige sidene blir sendt videre til "inker". En ferdig "pencilled" side viser leseren alt han/henne trenger å vite om sekvensen som setting, karakteter og situasjonen de er i. "Inker" tar sidene et steg videre når det kommer til å fremheve skyggelegging, tekstur og detaljer. 20 I likhet med at forskjellige tegneseriekarakterer har en formel de forholder seg til som nevnt tidligere, har tegneserien ulike forutsigbare stiler eller sjangere som følger en formel. Dersom en tegneserie har superhelter i kamp med store visuelle elementer i sterke farger på forsiden, kan leseren forvente seg en actionfylt tegneserie. Det finnes artister som spesialiserer seg på å lage forsider for tegneserier. I større firmaer er det ofte to ulike personer som illustrerer tegneserien, en "cover artist" og en "interior artist". Store, erfarene forsideillustrere kan gi større kjøpstall, da dette er det første en potensiell kjøper får øye på. Dette er grunnen til at topredaktører som Stan Lee alltid evaluerer forsidene før en tegneserier går til trykk. De fleste forsideillustrererne startet opprinnelig med selve innholdet i tegneserien før de utviklet seg videre. Eksempler på disse er Frank Miller, J.G Jones og John Byrne. 21 Sideoppsett/Paneling Tegneserien er bygd opp av en serie ruter, eller paneler arrangert i rekkefølge for å formidle en historie. Dette oppsettet leder leserens øyne gjennom hele tegneserien, imens innholdet av rutene formidler historien. Sideoppsettet til en tegneserie er like viktige som illustrasjonene inne i rutene, og dialogene når det kommer til å visuelt fortelle historien. Den mest primitive måten

12 å sette opp en tegneserieside på heter "grid system" som er horisontale og vertikale linjer på siden som danner ruter av lik størrelse. Dette gir følelsen av et jevnt tempo og lik stemning ut hele siden. "Watchmen" tar i bruk "grid system" gjennom alle tolv bindene med noen få unntak. 22 Den andre typen sideoppsett er "Free form layout" som gir "penciller" mulighet til å formidle en historien på en mer dynamisk måte. Flere ulike rutestørrelser på en side bør brukes med varsomhet da det kan oppfattes som rotete hvis det ikke er en mening bak oppsettet. Det kan blant annet brukes for å fremheve et objekt, tidsrom mellom sekvenser eller handlingen som pågår. For å fremheve for eksempel en avisoverskrivt vil avisen være større enn ruten den er tegnet i som fører til at leseren får fokusert på det som er nødvendig for handlingen. Et likt virkemiddel er å plassere objektet utenfor rutene for å oppnå en effekt. 23 For å unngå forvirring hos leseren, er det viktig la karakteren utføre maks en handling per rute. Det er viktig å passe på at det er lett å følge rekkefølgen på rutene, og ta hensyn til at det leses fra venstre til høyre. I motsetning til de vestlige tegneseriene er Manga satt opp for får å kunne lese fra høyre til venstre da det er lesemåten i Asia. 24 Det er mulig å manipulere leserens inntrykk av karakteren ved bruk av rutestørrelser på siden. Hvis for eksepel "penciller" skal introdusere en superhelt for første gang kan han/henne bruke store ruter der leseren ser karakteren fra froskeperspektiv. Superhelten vil da fremstå som et stort og mektig ikon. For å etablere leseren i området historien befinner seg kan en sidestor rute brukes for å gi et bedre inntrykk av omgivelsene.footnote Dette virkemiddelet kan også brukes til store dramatiske handlinger for å trappe ned tempo. Dette ble brukt i DC Comics "The Death of Supermant" der de siste to sidene viser Lois Lane i ruiner som en gang var en bygning i Metropolis med en død Superman i fanget. Øyet fokuserer først på Lois, deretter på Superman, for å så vandre i bakgrunner der man får øye på Jimmi Olsen, ødeleggelsene og at Supermans kappe har blitt dandert til et flagg. "Pencillers" bruker rutene til å manipulere stemning og tempo i tegneserien ved å bruke forskjellige rutestørreler. For et sakte tempo blir rutene dratt horisontalt og får øyet til å vandle på bildet før han/hende hopper på neste rute. Samme effekt oppnås når illustrasjonene er godt detaljert og prate

13 boblene lange. Leseren må bruke tid på å få med seg all informasjonen. En tegneserieside med langsomt tempo inneholder ofte flere ruter enn en side med et raskere tempo. 25 For å skru opp farten i tegneserien tas vertikalt strekte ruter i bruk for å få leseren til å føle at ting skjer fort. Det brukes enten et lavere antalls ruter, eller flere smale ruter zoomet inn på handlingen på siden. Actiontegneserier tar i bruk flere ruter med mindre detalje i diverse slossescener for å øke tempo og spenning. Vertikale og horisontale ruter kan også gi i riktig setting følelsen av klaustrofobi på grunn av den lille plassen "penciller" har til å tegne på. 26 Eksempler på "Pencillers" virkemidler Når en "penciller" skal tegne en karakter brukes det stereotypiske trekk og kroppsspråk for å skille de ut fra hverandre og gi dem hver sin unike personlighet. Er karakteren en superhelt, blir de for eksempel tegnet høyere enn resten av karakterene. Superhelter får ofte personlighetstrekkene deres overdrevne, som for eksempel muskelmasse og kroppsspråk. Ved å overdrive holdingene til karakterene får "pencilleren" fram motiver og signaler som uten overdrivelse ikke hadde vært like lett å oppdage. Ansiktsuttrykkene til karakterene er like viktige, da de definerer følelsene til karakterene og meningen bak ordene i prateboblene. 27 Kroppsspråk i en tegneserie brukes for å gi en universal fremstilling av hvilken tilstand karakterene er i. Å tyde kroppsspråk er noe mennesket lærer fra tidlig i oppveksten grunnet overlevelsesinstinkt. 28 Når for eksempel et barn leser tegneserier tar den visuelle historien overhånd og prateboblene blir mer eller mindre ignorert, spesielt dersom barnet ikke kan lese. Selv om tegneserien ikke kan forstå dialogen, kan barnet fortsatt tolke historien gjennom bildene og forstå gestene til karakterene ved hjelp av kroppsspråket "penciller" har posert de i. Dette er en essensiell del av tegneserien for å kunne forsterke tegneseriens historie. Fra et teknisk perspektiv vil det å ta i bruk kroppsspråket i tegneseriene hindre at karakterene oppleves som flate og stive, og framstilles som mer

14 tredimensjonale og levende. Det samme gjelder om karakterene ikke har en aktivitet i rutene. Hvis de alltid har noe å gjøre blir det naturlig å tegne de i diverse vinkler og da skape dybde. Penciller tar i bruk persvektiv i rutene for å skape dybde i rutene ved å gå ut ifra horisontale hjelpelinjer under selve tegningen. En "penciller" kan oppnå ulik effekt etter hvilken vinkling tegningene får i rutene. Ved bruk av dette virkemiddelet blir det enklere for leseren å finne hovedpunktet i tegningen, samt at "penciller" får kontroll over hvordan øynene til leser vandrer igjennom tegneserien side for side. Denne dybdefølelsen kan forsvinne dersom "penciller" gir bakgrunnen for mange detaljer. Dette trekker oppmerksomheten av hva leseren egentlig skal fokusere på, samt få avstanden til objektene i bildet til å kortes ned

15 3.4 "Inker" "Inking" har en stor rolle i hvordan tegneseriene blir presentert. I dagens tegneserier er det mest brukt for å legge til en ekstra dimensjon i tegnestilen til "penciller". Før i tiden var ikke tegneserier sett på som noe annet enn barnslig underholdning, i motsetning til hva den har utviklet seg til i dag. Tegneseriene ble trykket på papir av dårlig kvalitet og var ikke ment for å vare lenger enn en avisutgave. Fargene blandet seg sammen som gjorde det nærmest uleselig da det ikke var mulig å se hva det egentlig skulle forestille. Det var her "inking" kom inn. Tykke linjer ble brukt for å skille fargene som tidligere overlappet hverandre, og ble artistenes svar på skyggelegging da trykkverktøyene ikke var gode nok. Denne linjen ga tegneserien mer dybde enn tidligere da "inkers" kunne veksle mellom tynne og tykke linjer. Etterhvert som tegneserien utviklet seg fra en stripe i avisene til egne blader, fulgte denne svarte omrissingen av objektene i rutene. Denne effekten bidrar til å lage dybde i rutene, og selv om disse linjene ikke finnes i realiteten er det blitt en del av tegneserien som leserne forventer å se.det er selvsagt ikke alle tegneserier som bruker denne metoden, både av stilmessige og økonomiske årsaker. 30 "Inker" må som "penciller" ha en forståelse om anatomi og tyngdekraften i klær og objekter for å kunne legge linjer i illustrasjonene. Når en "inker" får et ferdig "pencilled" produkt som skal settes blekk på vil han/henne enten følge "pencillers" linjer til punkt å prikke, eller legge til sitt eget artistisk særpreg på produktet. Noen "pencillers" er ikke for at "inkers" skal endre på sluttresultatet, mens andre ikke har noe imot den potensielle forbedringen "inkers" kan gjøre. Noen ganger må anatomiske feil rettes opp før siden gis videre til "colorist" for å gi tegneserien en mer realistisk utførelse. "Inker" har faktisk ikke et like tett samarbeid med "penciller", men heller med redaktøren når det kommer til hvordan sluttresultatet skal bli. 31 "Tradisjonell og digital inking" Når sidene blir tilføyet blekk på den gode gamle måten er det flere verktøy å velge mellom. Børsten er et allsidig verktøy som gir jevne strøk fra tykke til tynne linjer for å skape dybde. Børsten fungerer også til å påføre tekstur til

16 tegneserien, som for eksempel stjerner på himmelen eller mindre detaljerte teksturer på byggninger i bakgrunnen. Dersom karakteren skal ha mange små detaljer, vil ikke en børste være det beste valget da det blir mer tidkrevende enn bruk av andre verktøy. 32 Blekkpennen han en stivere spiss enn en børste, og gjør det enkelere å tegne mindre detaljer og teksturer, som ansiktsdetaljer eller en mer detaljert landskap. Dette verktøyet kan i likhet med børsten lage jevne linjer med forskjellig tykkelse ved å legge vekt på spissen av pennen. "Pigment Ligners" er blekkpenner med ulike strekktykkelser. Disse pennene passer godt til å fremheve linjene til uorganiske objekter som bygninger, kjøretøy og diverse geometriske figurer som ikke trenger den dybdefølelsen de andre verktøyene får frem. For å få fram de beste effektene eksperimenterer "inkers" med hverdagslige redskaper. Daniel Cooney nevner eksempler som barberblader for å skrape bort litt av blekket og danne teksturer, tannbørster for å sprute blekk utover tegningen og bruk av hvit korrekturlakk for å gi liv til de ellers helt svarte områdene i tegningen Den tradisjonelle måten gir "inker" ulike måter å eksperimentere på for å få fram den effekten tegneserien mangler. Men så fort tegneserien går i blekk, er det ingen vei tilbake når det kommer til redigeringen. Dette problemet gjør digital "inking" mer appelerende da man har full kontroll over linjene man setter på arket ved å bruke layers. Adobe Photoshop regnes som industristandard for "inkers". "Inkers" har ikke enda kommet like langt i utviklingen angående digitaliseringen av tegneserien, som for eksempel "colorist" og "letterer", da det enda mangler flere av de viktige verktøyene for at det skal bli lønnsomt. I stedet fortsetter mange med å legge blekk for hånd, og deretter scanne inn sidene på datamaskinen før sluttresultatet blir sendt viderere til "letterer" for videre arbeid. En sammensetning av både tradisjonell og digital "inking" er også mye brukt da det gir det beste av to verdener. "Inker" får bedre redigeringsmuligheter i tillegg til å kunne eksperimentere med diverse redskaper på den tradisjonelle måten. Når "inker" er ferdig med å påføre sidene blekk, skal rutene bli tekstet av "letterer"

17 3.5 "Letterer" "If people are paying attention to the lettering, you re not doing the job right." - Will Eisner 34 En "letterer" gir tegneserien dialog i form av prate- pg tankebobler, "captions" og lydeffekter som gjør at leseren "hører" historien i hodet, Dette gir stor virkning på hvordan leseren skal oppfatte tegneserien, og hvordan du blir lest. Han/henne har ingen ting med selve innholdet i historien, bare hvordan den blir presetert. En profesjonell "letterer" plasserer boblene strategisk innenfor rutene på siden og leder leserenes øyne gjennom fortellingen. Dersom man legger merke til de visuelle effektene til en "letterer" når man leser, er ikke arbeidet utført godt nok. 35 En standard, rund prateboble indikerer at karakterende prater med et vanlig tonefall. "Letterer" kan manipulere denne boblen til hvordan vi skal "høre" boblen i vårt hode. I likhet med alle de andre artistene som jobber i tegneserieproduksjonen, har "letterer" sin egen stil. Etter digitaliseringen og innføringen av datamaskinen har "letterers" unike måte å sette sitt personlige preg forvunnet noe. Det er denne fasen av tegneserieprosessen som har nydt best av de nye verktøyene denne digitale revolusjonen kom med da teksten kunne skrives inn ved bruk av programvare. Fonter og flere boblevarianter kan nå lastes ned og limes inn på sidene som produseres. Men hvilke typer fonter, plasseringen av bobler og effektene som blir brukt vil fortsatt være unikt for hver "letterer" framover. 36 Det hender at deadlines blir forskjøvet under produksjonen, og da hender det at selskapene ansetter en ekstra "letterer" i et forsøk å komme tilbake på rett spor. Når dette skjer, er det en positiv ting at "letterers" har blitt påvirket såpass mye av digitaliseringen. Dersom hver av "letterers" påfører sin egen stil i tegneserien for hånd, vil konsistensen bli ødelagt og leseren bli distrahert, Ved bruk av datamaskiner kan begge "letterers" bruke samme fontvalg og like verktøy, som for eksempel prateboblser. 37 Før i tiden ble "letterers" arbeid påført for hånd, både tekst og bobler. Dette ble gjort fram til midten av 90-tallet, og i noen tillfeller brukes det til den dag i dag. En "letterer" måtte ha mange verktøy for å kunne konstruere pratebobler og lydeffekter med rene linjer. Mange fonter

18 brukt i tegneserien nå til dags, er bassert på håndlagde bokstaver for å holde tegneseriestilen i live. Det finnes fortsatt mennesker som produserer fonter til programvare som Adobe Illustrator og Photoshop. Marvel for eksempel, har et eget tegneseriebilbiotek spesielt for nesten hver karaktere de eier. Etterhvert som "lettering" ikke ble like tidskrevende lenger gikk Marvel over til å bare ta i bruk Freelancere til å gjennomføre arbeidet for å spare penger til selvskapet

19 3.6 "Colorist" De første tegneseriestripene var trykket opp på dårlig kvalitets avispapir som ikke var ment å holde lenge. På den tiden hadde heller ikke trykkerteknologien kommet langt i utviklingen når det kom til fargelegging. Mellom 1895 og 1905 var tegneseriestripene produsert i avisene, og samtidig som resten av avisene ble introdusert til farger i slutten av 1800-tallet ble tegneserien det også. Tegneserieskaperen illustrerte tegneserien og påførte blekk for å fremheve omrisset på objektene i stripen. Deretter ble sluttresultatet levert til trykkeren der fargekoding ble gitt som trykkermaskinen skulle følge. Fargeutvalget på maskinene var magneta, cyan, gul og svart, også kalt CMYK, Disse fargene er et resultat av sammensetningen av primærfargene gul, blå og rød, i trykkerindustrien kjent som gul, cyan og magneta. Fargekvaliteten forbedret seg ettersom trykkerteknologien utviklet seg, og papirkvaliteten brukt til tegneserieproduksjonen ble bedre. Denne teknikken ble brukt fram til midten av 90-tallet da Adobe Photoshop ble introdusert. Datamaskinene begynte å bli allemannseie, og videre utviklinger av programvare på maskinene revolusjonerte fargeleggingen av tegneserien. For å være en god "colorist" må man ha et godt fargegrunnlag og ha forståelse for lyssetting. Fargene i en tegneserie er med på å formidle historien som blir fortalt. Ved rktig bruk av farger kan "coloristen" sette stemningen på rutene og da forsterke handlingen som resten av skaperne har jobbet med å fremvise. Ulike temperaturer i fargene vil påvirke leserens følelser og hvordan han/henne tolker den emosjonelle delen av historien. Kalde farger som blå, fiolett og grønn vil skape en mer dempet stemning, i motsetning til varme farger som rød, gul og oransj som kan gi illustrasjonene en følelse av spenning og dramatikk. Ved å tilføye lys og skygge til tegneserien vil illusjonen av dybde bli forsterket. Dette kan også bli brukt som et virkemiddel til å manipulere leserens øyne til å fokusere på et bestemt objekt eller bestemme hvor øynene skal vandre. Når "colorist" mottar de ferdige sidene i svart/hvitt starter "colorist" med å legge grunnfargene til rutene. Dersom han/henne tar i bruk Adobe Photoshop jobbes det i lag, eller layers for å ha bedre kontroll over fargene dersom noe må endres i ettertid. Etter grunningen er lagt vil "colorist" legge til lys og skygge for å gi illustrasjonene dybde. Siste steg i produksjonen av en 19

20 tegneserie er å få redaktøren til å evaluere sluttresultatet. Dersom redaktøren er fornøyd med resultatet sendes tegneserien til trykk, forhåpentligvis før deadline. 20