Global Investment Performance Standards (GIPS)

Transkript

1 Norges Handelshøyskole Bergen, høsten 2002 Utredning i fordypningsområdet: Veileder: Finansiering og finansiell økonomi Professor Thore Johnsen Global Investment Performance Standards (GIPS) Annar Schiander Siviløkonomoppgave Denne utredningen er gjennomført som et ledd i siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

2 Sammendrag Global Investment Performance Standards (GIPS) 1 er utarbeidet med den hensikt å tilnærme en global enhetlig form for resultatrapportering og selskapsbeskrivelse. Standarden er rettet mot selskaper som yter forvaltningstjenester til tredjepart, og potensielle kunder av dem. Utredningen tar for seg GIPS, og de krav og anbefalinger standarden stiller til forvaltningsorganisasjoner i deres presentasjoner av historiske resultater. Jeg har tatt for meg den norske oversettelsen av GIPS, utarbeidet av Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) 2, og forsøkt å belyse de sentrale punktene. Utredningen er deskriptiv i sin form, og Gjensidige NORs arbeid med etterlevelse av GIPS er benyttet for å belyse ulike sider av standarden. De ulike beregningsmetoder som vises har jeg valgt å illustrere med egne eksempler. 1 Global Investment Performance Standards betegnes GIPS videre i utredningen 2 Norske Finansanalytikeres Forening betegnes NFF videre i utredningen Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 1 -

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innholdsfortegnelse Innledning Introduksjon Hva er Global Investment Performance Standards (GIPS)? Litt historikk Hvorfor GIPS? For hvilke markedsaktører gir GIPS økt verdi Grunnprinsipper i GIPS Grunnlagsdata Beregningsmetodikk Porteføljeavkastning Dietz metode Modifisert Dietz metode Porteføljegruppeavkastning Avkastningsmål Porteføljestørrelse Sammensetting av porteføljegrupper Porteføljegrupper Diskresjonære porteføljer Behandling av nye og avsluttede porteføljer Separate porteføljegrupper Simulerte porteføljer Utfyllende informasjon Definisjon av forvalter Totale aktiva Diverse utfyllende informasjon Presentasjon og rapportering Avkastningshistorikk Spredning Etterlevelseserklæring Referanseindeks Sammenkobling av historikk Risikomål GIPS verifisering Hensikten med verifisering Verifiseringsprosedyren Porteføljegrupperapport Et eksempel Utfyllende informasjon Presentasjon og rapportering Avslutning...46 Litteraturliste...47 Vedlegg 1... Vedlegg 2... Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 2 -

4 1 Innledning Forvaltningsselskaper og de produkter de tilbyr kan med enkelte unntak ikke garantere noe frem i tid med hensyn til ønsket resultat, avkastning eller formuesøkning. I motsetning til andre tjenesteleverandører kan ikke kapitalforvaltere fokusere på kostnadsreduksjon, økt effektivitet eller en lettere hverdag for sine kunder. Deres troverdighet, evne til fremtidig avkastning og unike forvaltningsfilosofi bygger på de historiske resultatene de kan presentere. Det globale markedet for forvaltningstjenester har de to siste tiårene opplevd formidabel vekst. Til tross for dette har det ikke eksistert noen internasjonal akseptert standard for kapitalforvalteres presentasjon av historiske resultater. Ulik praksis vedrørende presentasjon av investeringsresultater kan skape forvirring for potensielle investorer ved ulik bruk av grunnlagsdata og beregningsprinsipper, samt mer eller mindre kreativ bruk av historikk og tilleggsinformasjon. Ved innføring av en global standard på området vil det gå mot en mer sammenfallende presentasjonsform på tvers av landegrenser. Dette er svært hensiktsmessig både for kapitalforvaltere og investorer, ettersom nasjonale markeder utsettes mer og mer for internasjonal konkurranse. En internasjonal akseptert og benyttet standard gir rettferdig konkurranse og øker sammenlignbarheten mellom forvaltere. I Norge har NFF, som er den instansen som utarbeider norske standarder for finansbransjen, valgt å anbefale sine medlemmer å benytte GIPS fremfor den lokale norske standarden som ble utgitt i Dette fordi de anser GIPS som en bedre løsning for sine medlemmer. NFF har lagt ned et betydelig arbeid i oversettelse av standarden, og markedsføring av denne blant sine medlemmer. I Norge benyttes en direkte oversettelse av den engelskspråklige versjonen, og den første foreløpige utgaven forelå 26. oktober I en global undersøkelse utført av PriceWaterhouseCoopers i 2001 svarte 95 % av de deltagende forvalterne at de innen kort tid ønsket å etterleve GIPS, eller nasjonale varianter av standarden. I Norge er det kun to selskaper som er GIPS verifisert per i dag, Storebrand og Gjensidige NOR. Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 3 -

5 2. Introduksjon 2.1 Hva er Global Investment Performance Standards (GIPS)? GIPS er et etisk rammeverk for beregning og presentasjon av avkastningshistorikk for et investeringsselskap eller en forvaltningsinstitusjon. Standarden er utviklet for 1) å tilstrebe en ensartet måling og presentasjon av kapitalforvalteres resultater på et globalt plan, og 2) å gi full åpenhet om relevant avkastningshistorikk til potensielle kunder. Standarden gjelder ikke for den jevnlige rapportering forvalter har til sine eksisterende kunder. GIPS er en minimumsstandard som inkluderer både krav og anbefalinger. På flere områder kunne det vært ønskelig med mer spesifikke og strenge krav, men som et utgangspunkt er det hensiktsmessig å starte med en global standard som på den måten ikke utelukker land som ikke har erfaring med bruk av standarder. GIPS er delt inn i fem hoveddeler som definerer regler for 1) grunnlagsdata, 2) beregningsprinsipper, 3) sammensetning av porteføljegrupper, 4) utfyllende informasjon, og 5) presentasjon og rapportering. I tillegg gis det utfyllende informasjon om verifisering av investeringsselskapet med hensyn til omfang, hensikt og krav. Utredningen er bygget opp ved at de krav GIPS stiller for at kapitalforvalteren kan hevde etterlevelse presenteres først i hver del. Deretter presenteres anbefalinger som med tiden forventes å bli til krav. Forvaltere oppfordres til å etterleve anbefalingene for å oppfylle spirit of fairness i sin helhet. Generelt gjelder standarden for alle som utfører investeringsoppdrag for tredjepart, og som presenterer informasjon om investeringsresultater for forvaltet kapital. Det være seg investeringsoppdrag for individer, bedrifter eller pensjonskasser. 2.2 Litt historikk På midten av 80-tallet begynte NFFs søsterorganisasjon i USA, Financial Analysts Federation (FAF) å utarbeide bransjekrav for presentasjon av avkastningstall. I 1990 ble så FAF slått sammen med Institute of Chartered Financial Analysts, og Association for Investment Management and Research (AIMR) ble dannet. AIMR har vært drivkraft i det internasjonale samarbeidet om etableringen av en global standard for beregning og presentasjon av investeringsresultater. I 1995 besluttet de å finansiere arbeidet med utviklingen av standarden. Det ble dannet en global komité Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 4 -

6 sammensatt av representanter fra ca 20 land, inkludert Norge, som skulle definere innholdet i den globale standarden. GIPS bygger på mange av prinsippene i AIMRs første Perfomance Presentation Standards (AIMR-PPS) fra 1987, og sammenfaller i stor grad med NFFs norske standard for porteføljeevaluering fra I februar 1998 publiserte AIMR et forslag til standard for å få eksterne kommentarer og innspill. Som et resultat av dette ble den første offisielle versjonen av GIPS publisert i februar GIPS er en dynamisk standard, og er i kontinuerlig utvikling gjennom publiserte fortolkninger, veiledende kunngjøringer og nye krav. Det vi ser som et resultat av dette, er at en rekke av de anbefalinger som er gitt i dagens utgave av GIPS etter hvert vil gå over til krav, og medfører videre at standarden vil være betydelig mer restriktiv i 2010 enn den er i dag. Etter utgivelsen av GIPS i 1999 etablerte AIMR Investment Performance Council (IPC) for å lede utviklingen og markedsføringen av standarden. IPCs medlemmer består av et bredt spekter av representanter fra ulike regioner og land, og ulike industrier og investorgrupper. I dag har IPC, med underkomitéer, mer enn 75 medlemmer som representerer 16 ulike land. I september 2001 godkjente IPC den norske oversettelsen av GIPS. For å opprettholde GIPS som en effektiv, brukervennlig og relevant standard har IPC opprettet flere underkomitéer for å kunne tilpasse og utvikle standarden i takt med bransjen. I tillegg har IPC opprettet tre underkomitéer med følgende fokus; 1) støtte arbeidet med nasjonale oversettelser og sikre nødvendig vedlikehold av oversettelsene ved fremtidige endringer og tillegg, 2) fortolkning av standarden for å sikre integritet og konsistens, og 3) sikre konsistens i verifiseringsarbeidet. Målsettingen til IPC er at alle land skal benytte GIPS som lokal standard for beregning og presentasjon av historiske investeringsresultater. For at GIPS skal være effektiv er det essensielt med aktive nasjonale sponsorer. Sponsorene er stort sett lokale foreninger som representerer fondsforvaltere, pensjonskasser og andre aktører i markedet. I Norge er det NFF som er lokal sponsor for GIPS. De nasjonale sponsorene er også et viktig bindeledd mellom IPC og lokale reguleringsmyndigheter, og sikrer at nasjonale interesser ivaretas ved videreutviklingen av GIPS. Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 5 -

7 Enkelte land har valgt å benytte den originale engelskspråklige versjonen av GIPS, mens andre har besluttet å benytte en oversatt versjon for med det å øke sannsynligheten for lokal aksept. Enkelte land trenger tilleggskrav som går utover kravene i GIPS, når det eksisterer spesifikke lokale reguleringer eller etablert praksis. I slike tilfeller anbefales en nasjonal versjon av GIPS der GIPS er kjernen i standarden, supplert med tilleggskrav for å tilfredsstille lokale lover. For Norge har NFF valgt å benytte en oversatt versjon av GIPS uten lokale tilleggskrav. Andre land som har implementert en direkte oversettelse er Danmark, Ungarn og Østerrike. Blant de land som har implementert en lokal standard der GIPS er kjernen samt tillegg for å tilfredsstille etablert praksis og lokal regulering finner vi Canada, Irland, Sveits, Storbritannia og USA. 2.3 Hvorfor GIPS? De globale finansielle markedene integreres i stadig større grad, og norske forvaltere konkurrerer mer og mer med forvaltere fra Europa, USA og resten av verden. Det er på samme tid også blitt svært utbredt at forvaltningsselskaper driver forvaltning i flere land, alternativt etablerer allianser med forvaltere som dekker andre markeder enn det de selv gjør. Denne utviklingen synliggjør ytterligere behovet for en internasjonal standard når det gjelder beregning og presentasjon av historiske investeringsresultater. Den grunnleggende idé er at standarden skal føre til en allment akseptert måte å presentere investeringsresultater på som fremmer dialog mellom forvaltere og deres potensielle kunder. Det fokuseres på hvordan forvaltere har oppnådd sine resultater, og at data som brukes til registrering, rapportering, markedsføring og presentasjon er nøyaktige, konsistente og sammenlignbare. Implementering av GIPS skal gjøre det enklere for kunden å sammenligne forvaltere på tvers av landegrenser. Standarden fører til økt transparens vedrørende investeringsresultater innen kapitalforvaltning, og dermed reell konkurranse blant forvaltere i ulike markeder. Dette uten å skape inngangsbarrierer for nye forvaltere som vil inn i markedene. GIPS skal i tillegg fungere som et kvalitetsstempel for forvaltere overfor potensielle og eksisterende kunder ved at kunden gis tilgang til all nødvendig informasjon og at alle Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 6 -

8 avkastningsrapporter er sammenlignbare med rapporter fra andre forvaltere som har implementert GIPS. 2.4 For hvilke markedsaktører gir GIPS økt verdi Investeringsselskaper som følger GIPS gir kunder, potensielle kunder og andre interessenter omfattende innsyn i sin investeringshistorikk i forbindelse med evaluering av selskapets historiske resultater. Virksomheter som forvalter andre personers eller institusjoners penger er avhengig av dyktige medarbeidere og kundenes tillit. På den ene siden er GIPS et verktøy for forvaltere for å oppnå en slik tillit i deres tilnærming mot potensielle kunder. Dette fordi det etableres en standardisert og konsistent måte å rapportere resultatmål over tid. På den annen side vil kapitalforvaltere møte mer rettferdig konkurranse seg i mellom, noe som vil gi fordel til de dyktige i bransjen. En slik likeverdig konkurranse vil også med stor sannsynlighet heve det etiske nivået ved at transparensen mellom forvalterne øker. De som etterspør kapitalforvaltningstjenester vil ha stor nytte av GIPS fordi standarden fokuserer på objektivitet og transparens i beregning og presentasjon av historiske resultater. En akseptert internasjonal etisk standard bidrar til at kunder i større grad kan stole på historiske avkastningstall fra kapitalforvaltere fra ulike land. Innføringen av GIPS vil gi investorer mulighet til større innsikt og valgmulighet, og det øker sannsynligheten for at de velger riktige investeringsprodukter ut fra risikotoleranse og behov. Eksisterende kunder vil også ha nytte av GIPS fordi rapportering etter standarden gjør det mulig for kunden å sammenligne avkastningen for deres spesifikke portefølje med forvalterens gjennomsnittlige avkastning for samme type produkt, gjennom avkastning for porteføljegruppe med lik investeringsstategi. Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 7 -

9 Utvikling i forvaltningskapital og antall norskregistrerte fond Mrd NOK 160,000, ,000, ,000, ,000,000 80,000,000 60,000,000 40,000,000 20,000, Registrerte fond Forvaltningskapital Antall fond År Kilde: Verdipapirfondenes Forening Figur 1 Figur 1 viser veksten i forvaltet kapital i registrerte fond i Norge fra 1995 og frem til i dag, og det antallet fond som konkurrerer om disse midlene. Som figuren illustrerer har veksten vært formidabel, noe som understreker et behov for sammenfallende prinsipper for beregning og presentasjon av informasjon knyttet til investeringer for tredjepart. Krav og anbefalinger i GIPS beskriver Best Practice, og gir en sikkerhet i forhold til hvordan målinger skjer, hvilke metoder som benyttes ved bearbeiding av data og at all relevant informasjon presenteres av forvalteren. For interne controllere og eksterne revisorer vil GIPS være et viktig redskap for å kunne kontrollere om et porteføljeresultat har god teknisk kvalitet. Kjennskap til de grunnleggende metodene som er definert i standarden forenkler vurderingen av formuesforvaltningen og vil sannsynligvis stimulere til god intern kontroll. Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 8 -

10 3. Grunnprinsipper i GIPS GIPS er delt inn i fem hoveddeler som gir retningslinjer om de grunnleggende elementene i utarbeidelse og presentasjon av historiske investeringsresultater for et selskap som forvalter midler for tredjepart: Grunnlagsdata Beregningsprinsipper Sammensetting av porteføljegrupper Utfyllende informasjon og presentasjon Rapportering Jeg vil nå beskrive og drøfte de fem elementene, og sette dem i sammenheng med en forvalters rapporteringsrutiner. 3.1 Grunnlagsdata Konsistente grunnlagsdata er avgjørende for å kunne bearbeide og presentere investeringsresultater i et fullstendig og korrekt format. GIPS definerer krav og anbefalinger med hensyn til hvordan en forvalter bør gå frem for å innhente og bearbeide gode grunnlagsdata, samt hva som bør gjøres i forbindelse med vedlikehold av slike data. Et fundamentalt prinsipp i GIPS er at et forvaltningsselskap skal være i stand til å underbygge og rekalkulere den avkastningshistorikken som presenteres. Standarden krever derfor at alle nødvendige data og opplysninger som brukes til beregning og presentasjon skal innhentes, lagres og vedlikeholdes. Hvis forvalter for eksempel presenterer historikk for de siste fem år, må alle de underliggende nødvendige data for gjenskaping av porteføljegruppeavkastning for samtlige perioder være tilgjengelige. For å oppfylle dette kravet må forvalter etablere gode rutiner med hensyn til blant annet innsamling, lagring, beregningsmetodikk og eventuelle justeringer. Alle markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal verdsettes til virkelig verdi, og all tilgjengelig informasjon skal benyttes når avkastningen beregnes. Markedsverdier skal benyttes for å identifisere korrekt økonomisk verdi av forvalterens portefølje. Siviløkonomutredning - Annar Schiander - 9 -

11 Markedsverdi er den størrelsen som gir eneste sikre vurdering av hva eiendeler kan omsettes for. For fastrentepapirer og andre aktiva hvor det påløper renter, skal påløpt rente enten inkluderes i porteføljens markedsverdi ved begynnelsen og slutten av perioden, eller tas med på det tidspunktet avkastningen for porteføljen beregnes. Verdipapirer det ikke finnes offisielle priser for, bør beregnes som rentebærende papirer ut fra løpetid og kredittrisiko. Standarden sier ikke noe om tidspunkt for når verdier skal fastsettes, men naturlig bør sluttkurser i de ulike markeder legges til grunn. Bruk av sluttkurser gir ikke rom for nyanser med hensyn til tid, og gjør at tallene blir sammenlignbare på tvers av forvaltermiljøer. Ved presentasjon av avkastningstall bør det informeres om kilde og metoder for verdifastsettelse, for eksempel at forvalter benytter sluttkurser kl 16:00 fra Reuters som kilde til verdifastsettelse av norske aksjer. Gjensidige NOR bruker i hovedsak Reuters til prising av sine porteføljer, og benytter handelsdagens sluttkurser i sine beregninger. Finansielle instrumenter som ikke blir priset via Reuters blir priset manuelt. For å øke nøyaktighet i avkastningsberegninger er det et krav om gradvis økende frekvens i verdsettelse av alle porteføljer. Fra 1. januar 2001 ble det et krav at alle porteføljer under forvaltning skal verdsettes minst én gang hver måned. Etter 1. januar 2010 skal alle porteføljer verdsettes alle dager der det forekommer inn eller utgående kontantstrømmer. En hyppig verdisetting sikrer at nøyaktige avkastningstall kan beregnes. Gjensidige NOR henter daglige priser til sin database fra Reuters. Fond prises daglig, mens priser for unoterte aksjer hentes månedlig fra Dagens Næringsliv. Lengden på oppgjørsperioden kan variere i ulike markeder, noe som kan gi unøyaktighet i verdsettelsen. Verdien på transaksjonens handledato bør derfor benyttes som grunnlag for beregning av avkastning. Verdien på handledato gir den korrekte økonomiske verdi av en porteføljes aktiva, og bør benyttes fordi porteføljen fra dette tidspunktet er utsatt for verdiendringer. Etter 1. januar 2005 vil det være et krav at forvalter skal benytte transaksjonenes verdi på handledato i avkastningsberegningen. Før dette tidspunket er det imidlertid tillatt for forvalter å beregne avkastning ut fra oppgjørsdato, så lenge forvalteren opplyser om dette. For forvaltningsselskaper som benytter transaksjonens oppgjørsdato ved verdsettelse, er det ikke påkrevd å rekalkulere historisk avkastning ved overgang til bruk av Siviløkonomutredning - Annar Schiander

12 handledato som verdsettelsestidspunkt i Gjensidige NOR benytter i dag verdier på transaksjonenes handledato ved verdiberegning. Periodisering gir korrekt økonomiske verdi av en porteføljes underliggende aktiva, og bør anvendes for utbytter. Dette er imidlertid ikke et krav før etter 1. januar 2005, og kravet er ikke tilbakevirkende. Det vil si at forvaltere ikke trenger å rekalkulere historisk avkastning for perioder før 1. januar 2005 hvis de i dag ikke periodiserer utbytte. For porteføljer som inkluderer verdipapirer notert i annen valuta enn porteføljens basevaluta, anbefales det at kilde til valutakurser bør være den samme for porteføljen og den referanseindeks som benyttes, men dette er ikke et krav. Bruk av samme kilde til valutakurs sikrer imidlertid sammenlignbare tall mellom portefølje og indeks, og man unngår forvirring rundt beregningsgrunnlag. Ved eventuell inkonsistens i kilde til valutakurs skal dette beskrives og presenteres for potensielle kunder. Gjensidige NOR henter alle valutakurser fra 'WM Company' via Reuters. Dette er forøvrig de samme kursene som brukes av Norges Bank. 3.2 Beregningsmetodikk Avkastningsresultater kan måles ved bruk av ulike metoder og ved bruk av ulike utsnitt av et datagrunnlag. Uten regelverk å støtte seg til kan forvaltere sjonglere mellom metoder som benyttes, og hvilke tall som presenteres for potensielle investorer ut fra formål med presentasjonen. GIPS setter krav til bruk av visse beregningsmetoder for å oppnå sammenlignbarhet mellom forvaltere, samtidig som den krever konsistent bruk av metoder over tid Porteføljeavkastning Det er vanlig å måle resultatet til en portefølje ut fra den avkastning som er oppnådd i en periode. GIPS krever at totalavkastning, inkludert realisert og urealisert gevinst eller tap skal benyttes ved beregning av avkastning. Avkastning av likvider i porteføljene skal også inkluderes i beregning av totalavkastningen. Det finnet i utgangspunktet to metoder for beregning av avkastning for en portefølje. Tidsvektet metode måler hvor dyktig den/de som forvalter midlene utfører oppdraget Siviløkonomutredning - Annar Schiander

13 er, og pengevektet metode måler samspillet mellom eier av formuen som forvaltes og den/de som forvalter midlene. Forskjell i avkastning mellom de to metodene kan betraktes som eierens evne til å gå inn i markedet til rett tid. Det er denne effekten man ønsker å fjerne ved bruk av en tidsvektet metode. GIPS krever at forvalter benytter tidsvektet metode for beregning av avkastning for en portefølje. Det finnes flere metoder som kan benyttes ved beregning av tidsvektet avkastning, og alle metodene forsøker å utnytte sammenhengen mellom sluttverdien i forhold til inngangsverdien av porteføljen. Når det ikke har vært innskudd eller uttak av kapital i en portefølje i en rapporteringsperiode er avkastningen forskjellen mellom utgående og inngående markedsverdi delt på inngående markedsverdi ((UB - IB) / IB). Når det har forekommet inngående eller utgående kontantstrømmer i en portefølje vil det ikke foreligge en entydig balanseverdi å relatere resultatet til. I slike tilfeller kreves det at forvalteren korrigerer for variasjoner i porteføljens størrelse. Alle metoder innen tidsvektet avkastning forsøker å justere inngående verdi slik at denne størrelsen får et rett forhold sammenlignet med utgående verdi. Hensikten er at oppnådde resultater skal være uavhengig av porteføljens størrelse. I denne utredningen har jeg tatt for meg de tre mest aktuelle metodene for beregning av avkastning for en portefølje; Dietz metode, modifisert Dietz metode og sann tidsvektet metode. Som illustrasjon har jeg tatt utgangspunkt i en portefølje med andeler og kursverdi lik 100 i starten av januar Utviklingen for porteføljen er vist i tabell 1 under. Tabell 1 Tall per Akkumulert Beholdning 100, , , ,000 Beholdningsøkning i perioden 30,000 20,000-15,000 35,000 Anskaffelses dato i måneden Antall dager i måned Kurs ved innskudd/uttak Kurs ved periodeslutt Markedsverdi 10,000,000 13,910,000 15,600,000 13,230,000 Bokført verdi 10,000,000 13,150,000 15,350,000 13,805,000 Kursreserve 760, , ,000 Transaksjonsbeløp 0 3,150,000 2,200,000-1,545,000 3,805,000 Inntjent i perioden 0 760, , , ,000 Kursverdi referanseindeks Siviløkonomutredning - Annar Schiander

14 Dietz metode Dietz metode er en enkel metode for beregning av tidsvektet avkastning, ved at den forutsetter at alle bevegelser i en portefølje skjer midt i perioden og at det er linearitet i avkastningen. Formålet med metoden er å produsere et så godt estimat som mulig for avkastning når daglige markedsverdier ikke er tilgjengelige. Metoden kan benyttes hvis porteføljene verdsettes sjelden, for eksempel en gang i måneden. Realisert avkastning i perioden er reflektert i markedsverdiene ved slutten av perioden. Tar man utgangspunkt i at perioden er en måned med 30 dager kan realiteten være at tilført kapital kan ha vært aktiv i færre eller flere enn 15 dager. Det samme gjelder for utbetalinger fra porteføljen. Forutsetningen om at alle kapitalbevegelser skjer midt i en måned kan dermed gi en viss feilaktighet i beregning av avkastning. Dietz formel: R = (MV 1 - MV 0 - CF) (MV * CF) R: Periodens avkastning i prosent MV 0 : Porteføljens markedsverdi ved periodens start MV 1 : Porteføljens markedsverdi ved periodens slutt CF: Netto bevegelse i porteføljen i perioden For eksempelet definert i tabell 1 blir avkastningen beregnet ved Dietz metode for januar: ( ) ( * ) = 6,57 % For februar blir avkastningen -3,40% og for mars -6,62%. Det er tillatt å benytte denne metoden frem til 1. januar 2005, da det blir et krav at avkastning justert for dagsvektede kontantstrømmer skal benyttes ved beregningen av avkastning for en enkelt portefølje. Siviløkonomutredning - Annar Schiander

15 Modifisert Dietz metode Som nevnt over må forvaltere benytte en beregningsmetode som justerer for dagsvektede kontantstrømmer etter 1. januar Den modifiserte Dietz metoden vekter hver kontantstrøm ut fra antall dager kontantstrømmen har vært en del av porteføljen. I stedet for å kreditere forvalter med innskudd for halve måleperioden måles avkastningen ut fra antall dager forvalteren virkelig har kontroll over pengene. Metoden krever ikke at porteføljen verdsettes på den aktuelle datoen for kontantstrømmen, noe som kan være en hensiktsmessig forenkling. Ulempen ved denne forenklingen er synlig når det er store kontantstrømmer i en periode, eller når kontantstrømmer finner sted i perioder med høy markedsvolatilitet, noe som kan gi betydelige differanser i avkastningsberegningen. Modifisert Dietz formel: R = (MV 1 - MV 0 - CF) (MV 0 + (W * CF)) R: Periodens avkastning i prosent MV 0 : Porteføljens markedsverdi ved periodens start MV 1 : Porteføljens markedsverdi ved periodens slutt W: (CD D)/CD hvor CD = Antall kalenderdager i perioden D = Antall dager inn i perioden porteføljebevegelsen inntraff CF: Netto bevegelse i porteføljen i perioden For eksempelet definert i tabell 1 blir avkastningen beregnet ved modifisert Dietz metoden for januar: ( ) ( ((31 22)/31) * ) = 6,96 % For februar blir avkastningen -3,40% og for mars -5,67%. Metoden kan benyttes for avkastningsberegning for en portefølje frem til 1 januar 2010, da det blir et krav om at faktisk verdsettelse på tidspunktet for kontantstrømmer må benyttes i avkastningsberegningen. Siviløkonomutredning - Annar Schiander

16 Sann tidsvektet avkastning Ved bruk av sann tidsvektet metode gjøres måleperiodene så korte at antagelsen om lineær avkastning blir gyldig. Dette gjøres ved å verdsette porteføljen rett før og rett etter alle bevegelser, og deretter koble avkastning for alle delperiodene sammen geometrisk for å finne periodens avkastning. For aksjefond som prises hver dag kan verdsettelsen gjøres helt nøyaktig, og nøyaktig avkastning beregnes. Sann tidsvektet formel: MV 1f MV 2f MV 2f R = ( MV )*( 0 MV )*( 1e MV )* e R: Periodens avkastning i prosent MV 0 : Inngangsverdien for porteføljen MV 1f : Porteføljens markedsverdi tidspunkt 1 før porteføljebevegelse MV 1e : Porteføljens markedsverdi tidspunkt 1 etter porteføljebevegelse For eksempelet definert i tabell 1 blir avkastningen beregnet etter sann tidsvektet metode for januar: ( ) * ( ) 1 = 7,00 % For februar blir avkastningen -2,80% for februar og for mars -5,77%. Sann tidsvektet metode skal benyttes etter 1 januar 2010 fordi den tar hensyn til faktisk verdsettelse på tidspunktet kontantstrømmer oppstår i beregningen. Fordelen ved metoden er at nøyaktig avkastning beregnes, i motsetning til de to andre beskrevne metodene som kun beregner avkastningsestimater. Ulempen ved metoden er at det er mer arbeidskrevende for forvalter når hele porteføljen skal prises hver gang det er porteføljebevegelser. Det vil også gå med mer tid til kalkulering sammenlignet med de to enklere metodene. Siviløkonomutredning - Annar Schiander

17 Avkastning Januar Februar Mars Dietz metode 6,57 % -3,40 % -6,62 % Modifisert Dietz metode Sann tidsvektet metode Referanseindeks 6,96 % -3,40 % -5,67 % 7,00 % -2,80 % -5,77 % 6,00 % -0,94 % -3,81 % Tabell 2 Tabell 2 viser forskjell i avkastning ved de tre metodene beskrevet, samt referanseindeksens avkastning. Forskjell i tallene viser at de to førstnevnte metodene kun gir tilnærmet korrekt avkastning for de tre periodene. Tallene for januar viser betydelig forskjell mellom avkastning beregnet ved Dietz metode og sann tidsvektet metode. Dette fordi beholdningsøkningen skjer i slutten av måneden, mens Dietz metode regner med at den skjer midt i måneden. Dietz metode og modifisert Dietz metode gir samme avkastning for februar. Dette fordi beholdningsøkningen skjedde 14 dager inn i februar måned med 28 kalenderdager. Ved presentasjon av avkastningstall til potensielle kunder skal forvalter alltid gi opplysninger om hvilken metode som benyttes til avkastningsberegning for underliggende porteføljer i en porteføljegruppe. Gjensidige NOR benytter sann tidsvektet metode for beregning av avkastning for sine porteføljer. Siviløkonomutredning - Annar Schiander

18 3.2.2 Porteføljegruppeavkastning En porteføljegruppe er en samling av porteføljer med lik investeringsstrategi, like investeringsmål og samme risikotoleranse. Det å lage meningsfulle porteføljegrupper er kritisk i forhold til å utarbeide korrekt presentasjonsmateriell for resultater over tid og øker mulighet for sammenligning av ulike forvaltere. Avkastningen til en porteføljegruppe skal beregnes med utgangspunkt i et vektet snitt av avkastningen for alle porteføljene inkludert i gruppen. Ved beregning av en gruppes avkastning skal vekter ved starten av en måleperiode benyttes for å avspeile aktivasammensetningen i gruppen. Ved beregning av en porteføljegruppes avkastning for eksempelvis januar tar man derfor markedsverdien i slutten av desember for hver portefølje i gruppen og ganger disse opp med hver porteføljes avkastning i januar. Summen deles på total inngående markedsverdi for alle porteføljene i gruppen. Formel for porteføljegruppeavkastning: n C(t) = ri(t) * ai(t) C(t): ri(t): ai(t): n : 1 Porteføljegruppens avkastning i delperiode t Avkastning for portefølje i periode t Portefølje i's andel av porteføljegruppen ved inngangen av perioden Antall porteføljer i porteføljegruppen Siviløkonomutredning - Annar Schiander

19 Tabell 3 viser et eksempel på beregnet avkastning for en porteføljegruppe. Gruppen inkluderer 10 porteføljer med total verdi lik NOK i slutten av 2001, og avkastning for januar 2001 for de 10 porteføljene, beregnet ved én av de tre metodene beskrevet under punkt Portefølje Porteføljeverdi Porteføljeavkastning januar 2002 Andel av gruppens avkastning A 200,000, % 0.67% B 300,000, % 0.93% C 50,000, % 0.15% D 125,000, % 0.30% E 50,000, % 0.12% F 100,000, % 0.22% G 85,000, % 0.17% H 75,000, % 0.13% I 150,000, % 0.25% J 65,000, % 0.10% Total verdi porteføljegruppen 1,200,000,000 Gjennomsnittlig årlig avkastning i porteføljegruppen: 2.79% Volumvektet årligavkstning for porteføljegruppen: 3.03% Tabell 3 Volumvektet avkastning for porteføljegruppen blir i dette eksempelet 3,03%, mens gjennomsnittlig avkastning gir 2,79%. Forskjellen skyldes at en større andel av porteføljene i gruppen har avkastning over gjennomsnittsavkastningen perioden. Siviløkonomutredning - Annar Schiander

20 3.2.3 Avkastningsmål Resultater for en portefølje skal beregnes etter fradrag for alle handlekostnader. Om porteføljegruppens resultatet bør presenteres før eller etter fradrag av honorarkostnader er avhengig hvem tallene skal presenteres for. Figur 2 illustrerer ulike mål for avkastning for en enkelt portefølje. Avkastningsmål for en portefølje Avkastning på forvaltet kapital Spread Kjøps/salgs kostnader Brutto avkastning for porteføljen Skattekostnader Honorarkostnader til forvalter Forvaltningskostnader Administrasjonskostnader Netto avkastning for porteføljen GIPS anbefaler bruk av bruttoavkastning ved presentasjon av avkastningsmål for potensielle kunder Nettoavkastning er mest interessant for eksisterende kunder Figur 2 Ved presentasjon av avkastningstall skal forvalter alltid informere om hvorvidt resultatene er beregnet før eller etter fradrag for forvaltningsprovisjoner og honorarer som skal betales av kundene. Honorarkostnader inkluderer direkte kostnader av forvaltningen samt administrasjon av porteføljen eller fondet. Hvis avkastningen presenteres før honorarer er trukket ut bør forvalter informere om gjeldende honorarstruktur. Hvis kun avkastning etter honorar presenteres bør forvalter opplyse om gjennomsnittlige honorarer og eventuelle andre relevante kostnader som skal betales av kunden. I GIPS anbefales det at forvaltere presenterer bruttoavkastning, slik at kunden kan få et så riktig bilde som mulig av potensiell egen avkastning. Gjensidige NOR beregner avkastning før fradrag av forvaltningsprovisjoner, men etter fradrag for andre gebyrer tilknyttet forvaltningen. Nettoavkastning for en porteføljegruppe vil i mange tilfeller vise et lite realistisk kostnadsbilde for potensielle kunder. Dette fordi kostnader for utførte Siviløkonomutredning - Annar Schiander