Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo. Oslo Deres ref: 99/1294 FM JOE

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo Deres ref: 99/1294 FM JOE Høring: Forslag til forskrift etter lov 12. juni 1981 nr 52 om verdipapirfond - forvaltningsselskapers informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og periodevis rapportering til andelseierne Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) har følgende kommentarer til Kredittilsynets brev av 4. oktober 2002, høringsnotat datert og Kredittilsynets to veiledninger til standardskjema utlagt på tilsynets hjemmeside. Generelt NFF har anbefalt sine medlemmer å etterleve prinsippene i Global Investment Performance Standards (GIPS ). GIPS er en frivillig standard som har til hensikt å øke egenreguleringen innad i forvaltningsindustrien. GIPS fokuserer på full åpenhet omkring de historiske investeringsresultatene oppnådd hos forvalteren, enten disse er oppnådd gjennom individuelle oppdrag (aktiv forvaltning) eller gjennom verdipapirfond. Oppslutningen omkring GIPS har vært stor internasjonalt. Utviklingen av GIPS ledes av Investment Performance Council (IPC). Verdipapirfond er representert i IPC sammen med andre leverandører og kunder i forvaltningsindustrien. Norge, ved NFF, er representert i en regional del av IPC gjennom European Investment Performance Committee (EIPC). NFF takker for muligheten til å gi kommentarer til Kredittilsynets forslag til nye retningslinjer for informasjon til andelseiere i verdipapirfond. NFF er av den oppfatning at tiltak som fremmer konkurransen mellom tilbydere av verdipapirfond er til det beste for både kunder og for forvaltningsselskaper. Det er utfordrende å gi detaljerte kommentarer på tekniske sider av forskriften uten å virke overdrevent kritisk. Vårt svar skal ikke oppfattes som kritikk av Kredittilsynets arbeid, men som innspill i profesjonaliseringen av den norske forvaltningsindustrien. NFF konstaterer at det er fellestrekk mellom Kredittilsynets forslag og GIPS.

2 De viktigste fellestrekkene er kravene til å oppgi avkastning for minimum 5 år eller siden oppstart, forbud mot seleksjon av resultater og resultatperioder, opplysning om årlig avkastning, opplysning om annualisert avkastning, bruk av referanseindekser og forbud mot annualisering av avkastning ved kortere perioder enn ett år. I det etterfølgende benyttes ordet Skjema Før om Standardskjema for informasjon ved tilbud av fondsandeler og Skjema Etter om Standardskjema til andelseiere ved informasjon om andelsbeholdning, avkastning og risiko. Avklaring av begrepene tidsvektet og pengevektet avkastning Innen emnet avkastningsmåling skilles det mellom pengevektet og tidsvektet avkastning. Den tidsvektede avkastningen har til hensikt å måle forvalterens oppnådde avkastning. Den pengevektede avkastningen har til hensikt å måle avkastningen oppnådd på klientens hånd. I de tilfeller at klienten tegner eller innløser andeler i verdipapirfondet vil det bli avvik mellom de to beregningene. Avviket skyldes kostnader for klienten ved å endre eierandel i fondet samt klientens evne til å treffe gunstig ved erverv eller avhendelse av andeler i fondet. I utgangspunktet er endring i verdipapirfondets basiskurs, korrigert for utdelinger, en tidsvektet avkastningsberegning for det enkelte verdipapirfond (the unit method). Avkastningen gjelder for alle andelshavere, og er uavhengig av tegninger og innløsninger. Pengevektet avkastning, som tar hensyn til alle forhold ved klientens tegning og innløsing, er en klientspesifikk avkastning. Man bør således unngå å benytte begrepet gjennomsnittlig avkastning i skjemaene og forskriften når man egentlig mener avkastning for en bestemt tidsperiode for et gitt verdipapirfond (f.eks i stolpediagrammene og i 2-1 (2) og 3-1(4)). Hvor det menes verdipapirfondets avkastning, bør ordet tidsvektet avkastning benyttes, eventuelt formulert som tidsvektet nettoavkastning før tegnings og innløsnings omkostninger. Hvor det menes klientens avkastning bør ordet pengevektet avkastning benyttes. Dette er etablerte begreper i forvaltningsindustrien både i Norge og internasjonalt. Følgende eksempel kan oppklare de to begrepene; Ved en spareavtale i verdipapirfond akkumulerer klienten andeler over tid. Dersom fondet i en innledende del av spareavtalen viser svært positiv avkastning, for deretter å få moderat negativ avkastning, vil verdipapirfondet ha en positiv tidsvektet avkastning over hele tidsperioden. Klienten som stadig har akkumulert verdier i aksjemarkedet vil imidlertid kunne lide store tap når markedet først har negativ avkastning. Han vil da ha en negativ pengevektet avkastning. Som forklart benyttes begrepet gjennomsnittlig avkastning i skjemaene og forskriften for forskjellige forhold omkring avkastning. Forhold om tidsvektet avkastning er omtalt over. 2

3 Hvor man ønsker å vise akkumulert tidsvektet avkastning som en årsekvivalent (siste fem år og siste ti år) så bør ordet gjennomsnittlig avkastning utelukkes. Det bør i stedet skrives annualisert tidsvektet avkastning siste 5 år, eventuelt supplert med før tegnings- og innløsningskostnader, ref 2-1 (1) og 3-1(2). 1-1 Virkeområde og formål Det bør fremgå at forskriften er minimumskrav til informasjon klienten bør få før og etter tegning av andeler i norsk registrerte verdipapirfond. Forvaltningsselskapet bør således ikke være avskåret fra å gi tilleggsinformasjon som beskriver fondets risiko eller historiske avkastning. I GIPS er dette løst ved at all tilleggsinformasjon merkes tilleggsinformasjon. Denne informasjonen blandes ikke med minimumskravene. 2-1 Krav til informasjon 2-1(1) nr 1 fondets gjennomsnittlige avkastning oppgitt i kroner og i prosent av netto andelsverdi siste periode, jf. 3-2, siste fem år og de siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i mindre enn ti år, Vi ser ikke hvilke relevans gjennomsnittlig avkastning i kroner har ved en sammenligning med alternative spareformer eller alternative fond. Resultatet i kroner er i utgangspunktet avhengig av andelens pålydende. For to identiske fond vil et fond med få andeler vise stort resultat i kroner pr. andel, mens et fond med mange andeler vil vise et lavt resultat i kroner. Vi ser heller ikke helt hvordan man skal beregne avkastning i kroner siste 5 år. Vi tror også fond som foretar utdelinger til andelshaverne vil bli diskriminert når resultat i kroner skal presenteres. Diskrimineringen oppstår ved at rentesrente-effekten ved utdelingen ikke kommer med når avkastning i kroner skal oppgis. Reinvesteringen av utdelingen skjer utenfor fondet. Renter og rentesrente-effekter av utdelingen holdes dermed utenfor. Det er således ikke tilstrekkelig å summere alle utdelinger og endringer i basiskurs for å finne resultatet i kroner for et fond. Et fond som ikke har foretatt utdelinger vil vise et større resultat i kroner enn et fond som foretar utdelinger. Ved beregning av avkastning i prosent blir imidlertid rentes-rente-effekten av utdelingen hensyntatt. Det er ikke opplagt at rapportering i NOK er relevant for alle kategorier fond. Vi antar at det også vil være anledning til å rapportere i den valutasort fondet er denominert, selv om Kredittilsynet i sitt Skjema Før og Skjema Etter skriver NOK. 3

4 2-1(1) nr 4 Kredittilsynet setter likhetstegn mellom variasjon i avkastning og risiko for andelshaveren. Det kan vel diskuteres om dette er riktig i akademisk forstand, ved at variasjoner i avkastning ikke nødvendigvis er noen risiko for andelshaveren. Alternative formuleringer kan være usikkerhet i avkastning eller variasjon i avkastning, men uten å karakterisere det som risiko. Etter 2-1(1) nr 4 skal klienten få skriftlig informasjon om fondets risikoprofil. I tillegg skal Kredittilsynets linjediagram utarbeidets. NFF mener klienten i ettertid også bør informeres om risikoprofil. Et punkt tilsvarende 2-1(1) nr 4 bør innarbeides i kapitel 3. I Skjema Før er 2-1 (1) nr 4, fondets risikoprofil, ikke med. Vi antar at fondets risikoprofil skal beskrives verbalt (eksempel kreditt, valuta, markedsrisiko m.m.) og ikke kun via Kredittilsynets linjediagram som viser variasjon i den historiske avkastningen. 2-1(1) nr 5 Det er ikke opplagt hvilke NIBOR rente Kredittilsynet sikter til som surrogat for høyrenteinnskudd. Som kjent finnes det NIBOR for flere ulike løpetider. Kredittilsynet bør vurdere å bytte ut NIBOR med en anerkjent pengemarkedsindeks, eventuelt selv oppgi relevant akkumulert rente eller metode for å akkumulere periodiske NIBOR renter. Uten slik veiledning er det stor mulighet for variasjon forvaltningsselskapene imellom. 3-1 Krav til informasjon 3-1(1) nr 3 Vi er usikker på hvordan punktet Avkastning justert for tegningsgebyrer i 3-1 (1) nr 3 skal praktiseres. Vi har derfor to ulike kommentarer, avhengig av hva intensjonen med pålegget er. Intensjonen er å vise effekten av tegningskostnader : Kredittilsynets intensjon med 3-1(1) nr 3 kan være å få frem effektene av tegningskostnader på klientens oppnådde avkastning. Effekten av tegningskostnader på klientens avkastning er avhengig av tegningskostnadens nominell sats, og den avkastning fondet har hatt etter tegningen. Ved 0% tidsvektet avkastning for fondet vil effekten være lik den nominelle satsen for tegningskostnader i %. NFF tror imidlertid en slik beregning fort kan bli svært komplisert i praksis siden forvaltningsselskapet bl a må ta stilling til tilordningsprinsipper (FIFO, LIFO etc.). Eksempel: Dersom klienten i et volatilt marked kjøper 10 andeler i 6 måneder, for deretter å selge 5 andeler de neste 6 månedene, er det ikke opplagt hvordan effekten skal beregnes. Hvilke alternativkostnader har tegningskostnadene hatt? Er det de første eller sist anskaffede andeler som er avhendet i perioden? 4

5 Det er heller ikke opplagt at den langsiktige virkningen av tegningskostnader best hører hjemme i Skjema Etter og i kapittel 3. I Skjema Før og kapittel 2 skal kunden kun få oppgitt nominelle størrelser for tegnings- og innløsningskostnader, 2-1(1) nr 6. Det er kanskje i en salgssituasjon kunden har mest behov for informasjon om den langsiktige virkingen av tegningskostnader, og ikke kun nominelle satser som i forslaget. Eksempel: Dersom vi legger til grunn at et fond har 12,5% årlig avkastning vil en tegningskostnad på 1,5% ved utgangen av tegningsåret forringe klientens avkastning med 1,68%. Etter 5 år er forringelsen på 2,7%. Vi har beregnet effekten av brutto investert beløp og ikke av netto andelsverdi som foreslått i 3-1(1) nr 3. Hvorfor skal tegningskostnaden sees i forhold til netto andelsverdi? En sjablonmessig beregning av effekten av tegningskostnader via kapittel 2 vil trolig også være betydelig lettere for forvaltningsselskapene å praktisere enn en individuell beregning for hver kunde slik kapitel 3 foreslår i dag. Intensjonen er å vise klientens resultatregnskap : Dersom 3-1(1) nr 3 skal fungere som klientens resultatregnskap så bør også innløsningskostnader inngå, og ikke kun tegningskostnader som i forslaget. Hensikten med endringen i forskriften er å bedre andelshaverens mulighet for å sammenligne ulike sparealternativer. Avkastning på din beholding, som er omtalt over, er en pengevektet avkastning, og således uegnet til dette formålet. Årsaken er at oppnådd avkastning for klienten vil være et produkt av forvalterens dyktighet og klientens evner til å treffe gunstig ved inn- og utganger av verdipapirfondet. I mange tilfeller kan verdipapirfondet ha positiv avkastning, mens klienten har negativ pengevektet avkastning som en følge av dårlig egeninnsats. Det eksisterer ulike metoder for å beregne pengevektet avkastning (klientspesifikk avkastning). Kredittilsynet bør vurdere retningslinjer for hvordan beregning av avkastning på andelshavers beholdning skal utføres siden denne avkastningen i dag ikke er tilgjengelig informasjon hos flere forvaltningsselskaper (ifølge Kredittilsynets eget høringsnotat). Eksempler på metoder for pengevektet avkastning er internrente (Bankers Administration Institute (BAI) Method), Dietz metode og Modifisert Dietz metode. Investment Performance Council (IPC) har utarbeidet forslag til Guidance Statement on Calculation Methodology som veiledning ved implementering av GIPS. Metodene omtalt over er beskrevet i veiledningen fra IPC, og er tilgjengelig på Til tross for at pengevektet avkastning er uegnet som sammenligningsgrunnlag i forhold til andre spareformer, er det like fullt nyttig i rapportering fra forvaltningsselskapet til kunden. 5

6 Det bør oppgis hvilken referanseindeks som er benyttet slik at klienten kan etterprøve forvalteren. Opplysninger omkring referanseindeksen vil også lette sammenligningen i forhold til andre fond og forvaltningsselskaper. Ved kombinerte referanseindekser (eks. i kombinasjonsfond) bør rebalanseringsfrekvens for den konstruerte referanseindeksen oppgis. Rebalanseringsfrekvens vil kunne ha avgjørende betydning for referanseindeksens avkastning. 2-1(1) nr 6 For enkelte verdipapirfond tilfører forvaltningsselskapet en andel av tegningsog innløsningsprovisjonen til verdipapirfondet for å nøytralisere effekten av kurtasje som oppstår ved nytegning og innløsning. Vi antar at slik informasjon kan være til interesse ved tilbud av fondsandeler, og bør vurderes inkludert i Skjema Før og i kapitel 2. Vi foreslår at man enten benytter ordet kostnad, provisjon eller godtgjørelse gjennomgående i skjemaene og forskriften for å unngå forvirring. I dag benyttes de ulike ord om hverandre. Nye punkter under 2-1 og 3-1 Det bør være et krav i kapittel 2 og 3 at investeringsstrategien til verdipapirfondet skal beskrives. Komposisjonen av Skjema Etter følger i motsetning til Skjema Før ikke forskriftens oppbygging. Punkt 2 og 3 i Skjema Etter bør bytte rekkefølge. Spørsmål om NFFs høringssvar kan rettes til forman i NFFs komité for avkastningsmåling Jørn Gunnar Kleven telefon eller pr e-post til jorn-gunnar.kleven@oe-energi.no Vennlig hilsen Norske Finansanalytikeres Forening Gunnar Winther generalsekretær Vedlegg: Ytterligere informasjon om Norsk GIPS og relevante forslag til Guidance Statements: Bibliotek GIPS 6