Hva er et verdipapirfond?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er et verdipapirfond?"

Transkript

1 Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond og er under tilsyn av Kredittilsynet. Ideen er at enkeltpersoner går sammen og diversifiserer (sprer) sine investeringer på flere verdipapirer, og på denne måten reduserer sannsynligheten for store tap. Loven setter overordnede krav til fondenes diversifisering. Et verdipapirfond kan kort beskrives som en kollektiv investering, der mange sparere har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet i fellesskap. Verdipapirfondet, som er en egen juridisk enhet, eies av andelseierne, og midlene i fondet forvaltes av et forvaltningsselskap. Det er ingen begrensning i antall andelseiere i et verdipapirfond, og hver andelseier tildeles nye andeler i fondet tilsvarende den del hans nye midler utgjør av fondets totale verdi på tegningstidspunktet. Andelseierne har ikke økonomiske forpliktelser overfor verdipapirfondet ut over sin egen investering. For å sikre at den enkelte andelseiers midler forvaltes forsvarlig, er et verdipapirfonds virksomhet regulert av myndighetene gjennom lov om verdipapirfond. Verdipapirfondloven stiller også krav til hvordan forvaltningsselskapet skal være organisert. Verdipapirfondene og forvaltningsselskapene er videre underlagt tilsyn av Kredittilsynet, som med visse mellomrom er på stedlige inspeksjoner hos forvaltningsselskapene for å kontrollere at lovbestemmelsene blir fulgt opp. Ideen med et verdipapirfond er altså at enkeltpersoner kan gå sammen for å delta i verdipapirmarkedet, og gjennom fondet diversifisere sine investeringer (det vil si etablere en bredt sammensatt verdipapirportefølje). Gjennom å diversifisere fondets investeringer reduseres sannsynligheten for store fall i fondets verdi som følge av store verdifall i enkelte verdipapirer. Verdipapirfondloven fastsetter visse overordnede krav til hvordan et verdipapirfonds portefølje skal settes sammen for å sikre diversifisering av fondets plasseringer. Et aksjefond vil for eksempel måtte investere i minst 16 forskjellige aksjeselskaper, og fondets plasseringer i ett selskap kan maksimalt utgjøre 10 prosent av markedsverdien i ett og samme verdipapirfond, såfremt Kredittilsynet ikke har innvilget unntak fra denne hovedregelen i loven. For rentefond (fellesbetegnelse for obligasjons- og pengemarkedsfond) kan også noen andre regler gjøres gjeldende. Dersom midlene plasseres i verdipapirer utstedt eller garantert av stater eller lokale myndigheter i EØS-området kan inntil 35% av fondets forvaltningskapital plasseres i verdipapirer utstedt av

2 samme myndighet. Kredittilsynet kan også gi tillatelse til at inntil 100% av fondets midler plasseres i verdipapirer utstedt av samme myndighet, og i visse tilfeller innvilge unntak fra ovennevnte hovedregler. Generelt om ulike typer verdipapirfond Lov om verdipapirfond definerer ikke ulike typer verdipapirfond. I praksis er det imidlertid vanlig å snakke om fire hovedtyper verdipapirfond: 4 hovedtyper fond Aksjefond Kombinasjonsfond Obligasjonsfond Pengemarkedsfond Hver hovedtype av fond er igjen inndelt i undergrupper; der enkelte undergrupper er kjennetegnet av at de har relativt like investeringsunivers. Informasjon om avkastning m.v. for fondene i den enkelte undergruppe finnes på våre WEB-sider, samt i aviser, tidsskrifter osv. Verdipapirfondenes Forening har i sine bransjestandarder definert de krav som må oppfylles for at et verdipapirfond skal tilhøre en av de ovennevte fondstyper. Fondene innenfor de enkelte fondstyper er igjen inndelt i grupper avhengig av hvordan forvaltningsselskapet har definert verdipapirfondets investeringsunivers, det vil si hva slags verdipapirer fondets midler kan investeres i. Dette vil framgå av fondets prospekt, eventuelt også av såkalte faktaark (kortversjon av prospektet) som de fleste forvaltningsselskaper lager for det enkelte verdipapirfond. Inndelingen i undergrupper utføres av Verdipapirfondenes Forening, og informasjon om det enkelte fonds avkastning, risiko, forvaltningshonorar m.v. finner du i kursstatistikken på web-sidene til Verdipapirfondenes Forening. Kursstatistikken gjengis også i ulike aviser, tidsskrifter og økonomisider på internett. Aksjefond plasserer vanligvis minst 80 % av forvaltningskapitalen i aksjer, og inndeles i undergrupper avhengig av hva slags aksjer fondene investerer i. Dette skaper oversikt, og gjør det enkelt å sammenligne resultatene mellom relativt like fond. Aksjefondene er inndelt i følgende grupper: Nærmere om aksjefond Verdipapirfondenes Forenings standard definerer et aksjefond som et verdipapirfond som normalt skal investere minst 80 % av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter) og som normalt ikke skal investere i rentebærende papirer. Aksjefondene er igjen inndelt i ulike grupper avhengig av hvilket investeringsunivers fondene skal plassere sine midler innenfor. Investeringsuniverset kan for eksempel være geografisk avgrenset, bransjeavgrenset

3 Norske fond Svenske fond Norsk/internasjonale fond Nordiske fond Europeiske fond Nordamerikanske fond (investeringer i bestemte næringer). Fond med relativt likt investeringsunivers er plassert i egne grupper med tanke på at det skal bli oversiktlig å sammenligne avkastning, risiko og kostnader aksjefondene i mellom. Antall grupper kan - og vil - variere over tid. Så langt er følgende grupper av aksjefond er etablert: Norske fond forvaltningskapitalen i det norske aksjemarkedet. Svenske fond forvaltningskapitalen i det svenske aksjemarkedet. Norsk/internasjonale fond Fond som skal plassere minst 50% av forvaltningskapitalen i det norske aksjemarkedet og resten av aksjeporteføljen i utenlandske aksjer. (Kravet om at minst 80% av forvaltningskapitalen skal plasseres i aksjer gjelder imidlertid for denne gruppen som for alle andre grupper av aksjefond.) Nordiske Fond forvaltningskapitalen i det nordiske aksjemarkedet. Europeiske fond forvaltningskapitalen i det europeiske aksjemarkedet (EU- og EFTA-landene). Nordamerikanske fond forvaltningskapitalen i det nordamerikanske aksjemarkedet. Asiatiske fond eksklusiv Japan Asiatiske fond eksklusiv Japan forvaltningskapitalen i det asiatiske aksjemarkedet utenom Japan. Japanske fond Nye markeder Japanske fond Fond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det japanske aksjemarkedet. Fond som normalt skal plassere minst 80 % av forvaltningskapitalen i aksjemarkedet i nye markeder slik de er definert av ledende indeksprodusenter.

4 Globale fond Andre regionale fond Bransjefond - Finans Bransjefond - Helse Bransjefond - Teknologi Øvrige bransjefond Globale fond forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet, som minimum omfatter Europa, USA og Japan. Andre regionale fond Fond som plasserer forvaltningskapitalen i enkeltland eller regioner som ikke er representert med en egen gruppe. Bransjefond - Finans forvaltningskapitalen i aksjer i finansbransjen. Bransjefond - Helse forvaltningskapitalen i aksjer i bransjene helse, farmasi og bioteknologi. Bransjefond - Teknologi forvaltningskapitalen i aksjer i bransjene ITog/eller telekom. Øvrige bransjefond forvaltningskapitalen i bestemte bransjer, men som ikke kan plasseres i noen av de andre definerte gruppene av bransjefond. Det vil bli etablert nye grupper så snart det eksisterer 5 fond med relativt like investeringsunivers. Dette vil være et resultat av hva slags investeringsunivers som vil bli definert ved opprettelse av nye fond i tiden framover. Rentefond er en fellesbetegnelse på obligasjons- og pengemarkedsfond Nærmere om rentefond Et rentefond er (i henhold til Verdipapirfondenes Forenings standarder) et verdipapirfond som skal plassere midler i andre verdipapirer enn aksjer. Rentefondene omfatter to typer fond; pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Disse fondene er inndelt på en annen måte enn aksjefondene, men målet er det samme: Nemlig å inndele fondene i grupper bestående av fond med relativt like investeringsmandater, for å lette sammenlignbarheten av avkastning, risiko og kostnader fondene i mellom. Nærmere om pengemarkedsfond

5 Pengemarkedsfond investerer i korte rentepapirer. Gruppene av pengemarkedsfond er inndelt etter hvordan de reagerer på en renteendring. Verdien til korte pengemarkedsfond påvirkes i liten grad av renteendringer Verdien til lange pengemarkedsfond påvirkes i større grad av en renteendring Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i kortsiktige rentepapirer, det som med en fellesbetegnelse kalles pengemarkedsinstrumenter. Det innebærer at pengemarkedsfondene ikke kan investere i instrumenter med en rentebindingstid over 1 år. Pengemarkedsfondene måler seg mot en referanseindeks, og inndelingen i grupper er gjort dels på bakgrunn av rentefølsomheten (som sier noe om hvordan referanseindeksen - og fondet - reagerer på en renteendring) til fondets referanseindeks, og dels på bakgrunn av om fondet har lav kredittrisiko. Korte pengemarkedsfond Fond som investerer i korte pengemarkedsinstrumenter, det vil si fond som har en referanseindeks med lav rentefølsomhet. De korte pengemarkedsfondene er igjen inndelt i to undergrupper avhengig av om fondenes kredittrisiko er lav. Lange pengemarkedsfond Fond som investerer i lange pengemarkedsinstrumenter, det vil si at pengemarkedsfondene har en referanseindeks med en noe høyere rentefølsomhet. De lange pengemarkedsfondene er igjen inndelt i to undergrupper avhengig av om fondenes kredittrisiko er lav. Internasjonale pengemarkedsfond Fond som har en referanseindeks bestående av pengemarkedsinstrumenter denominert i utenlandsk valuta, eller der referanseindeksen består av en kombinasjon av pengemarkedsinstrumenter denominert i norsk og utenlandsk valuta. Obligasjonsfond kan plassere midler i langsiktige rentepapirer. Grupper av obligasjonsfond: Obligasjonsfond 0-2 Nærmere om obligasjonsfond Et obligasjonsfond er rentefond som kan plassere sine midler i langsiktige rentepapirer. På samme måte som pengemarkedsfondene inndeles obligasjonsfondene i grupper avhengig av rentefølsomheten til fondets referanseindeks. Det innebærer at obligasjonsfondene inndeles i følgende grupper: Obligasjonsfond 0-2 Fond som vanligvis investerer i relativt korte rentebærende verdipapirer. Forskjellen mellom et

6 Obligasjonsfond 2-4 Obligasjonsfond 4+ pengemarkedsfond og et kort obligasjonsfond er at obligasjonsfondet kan investere i enkeltpapirer med rentebindingstid lengre enn ett år. Obligasjonsfond 2-4 Fond som vanligvis investerer i middels lange rentebærende verdipapirer. Obligasjonsfond 4+ Fond som vanligvis investerer i lange rentebærende verdipapirer. Internasjonale obligasjonsfond Internasjonale obligasjonsfond Fondene i denne gruppen har en referanseindeks bestående av rentebærende verdipapirer denominert i utenlandsk valuta, eller der referanseindeksen består av en kombinasjon av rentebærende papirer denominert både i norsk og utenlandsk valuta. Kursrisikoen er større for obligasjonsfond enn for pengemarkedsfond. Sett fra investors synspunkt er en av de mest vesentlige forskjellene mellom obligasjons- og pengemarkedsfond at førstnevnte fond har større kursrisiko som følge av en renteendring fordi fondets rentefølsomhet er større. Nærmere om kombinasjonsfond Kombinasjonsfond er en kombinasjon av aksje- og rentefond. Et kombinasjonsfond er som navnet tilsier en slags kombinasjon av et aksje- og et rentefond, som er samlet i ett fond. For eksempel kan det være et fond som investerer 50% av forvaltningskapitalen i aksjer og 50% i rentebærende papirer. Livssyklusfond endrer aksjeandelen fra høy til lav etter hvert som fondet modnes. En variant av kombinasjonsfondene er livssyklusfondene, som er fond hvor andelen aksjer er høy i en tidlig fase av fondets syklus, men der obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter utgjør en stadig større andel av fondets portefølje, etter hvert som fondet går over i en fase der forvaltningsselskapet antar at andelseierne ønsker å innløse sine andeler. Overgangen fra høy aksjeandel til høy andel rentebærende verdipapirer innebærer at andelseiernes kursrisiko reduseres etter hvert som innløsningstidspunktet nærmer seg. Kombinasjonsfondene er foreløpig inndelt i følgende undergrupper:

7 Norske kombinasjonsfond Norske kombinasjonsfond Kombinasjonsfond som normalt skal plassere minst 80% av forvaltningskapitalen i det norske verdipapirmarkedet. Internasjonale kombinasjonsfond Internasjonale kombinasjonsfond Kombinasjonsfond som har et internasjonalt mandat og som ikke kan klassifiseres under norske kombinasjonsfond. Livssyklusfond Livssyklusfond Kombinasjonsfond hvor andelen aksjer er høy i en tidlig fase av fondets syklus, men der obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter utgjør en stadig større andel av fondets portefølje, etter hvert som fondet går over i en fase der forvaltningsselskapet antar at andelseierne ønsker å innløse sine andeler. Andre kombinasjonsfond Andre kombinasjonsfond Kombinasjonsfond som ikke kan klassifiseres i noen av gruppene over slik som f.eks bransjeeksponerte kombinasjonsfond.

Erfaringer med eksterne aktive aksjeforvaltere

Erfaringer med eksterne aktive aksjeforvaltere 46.................................................................................................................................................................................................... Erfaringer

Detaljer

Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1

Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1 Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1 Prosjektnr. 2011004 Rapport 2011 1 Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning?

Detaljer

Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank

Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank Harald Bøhn og Birger Vikøren 1 Forvaltningen av Petroleumsfondet har blitt en viktig oppgave for Norges Bank. I løpet av få år har fondet fått en betydelig

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene

Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene 40 Norges Banks skriftserie nr. 34 Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene Kapitalmarkedet er en samlebetegnelse på flere ulike markeder for omsetning av verdipapirer, valuta og derivater. Kapitalmarkedet

Detaljer

Borte bra, men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering

Borte bra, men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering Borte bra, men hjemme best i verdipapirmarkedet. Problemstillinger rundt hjemmefavorisering Jon Bergundhaugen, rådgiver i Avdeling for verdipapirmarkeder og Tom A. Fearnley, spesialrådgiver i Sentralbanksjefens

Detaljer

Den norske finansnæringen

Den norske finansnæringen Den norske finansnæringen - en vekstnæring Marius Nordkvelde, Robert Alexandru og Torger Reve 1 S i d e Innholdsfortegnelse 1. Innledning: finansnæringens rolle... 4 2. Finansnæringen i Norge... 6 3. Næringsdefinisjon...

Detaljer

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND?

HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? MAGMA 0315 FAGARTIKLER 41 HAR KVANTITATIVE ANALYSER NOEN VERDI I UTVELGELSEN AV AKSJEFOND? O STEIN SVALESTAD er master i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og senior investeringskonsulent i Gabler

Detaljer

Forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling. Håndtering av interessekonflikter og innholdskrav i anbefalinger, herunder analyser

Forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling. Håndtering av interessekonflikter og innholdskrav i anbefalinger, herunder analyser BRANSJESTANDARD NR. 3 Forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling Håndtering av interessekonflikter og innholdskrav i anbefalinger, herunder analyser Standarden ble fastsatt av styret i Norges

Detaljer

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Arild J. Lund og Jon A. Solheim 1 Asiakrisen og dens store negative realøkonomiske konsekvenser viser hvor viktig finansiell stabilitet er og hvorfor

Detaljer

Fra stat til marked Veileder om utskilling av virksomhet fra staten. Veileder 2014:1 ISBN: 978-82-7483-121-6

Fra stat til marked Veileder om utskilling av virksomhet fra staten. Veileder 2014:1 ISBN: 978-82-7483-121-6 Fra stat til marked Veileder om utskilling av virksomhet fra staten Veileder 2014:1 ISBN: 978-82-7483-121-6 Forord Det daværende Moderniseringsdepartementet utga i 2005 en veileder om utskilling av virksomhet

Detaljer

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Når tilskuddsmottakere navngis i budsjettproposisjonene

Når tilskuddsmottakere navngis i budsjettproposisjonene Når tilskuddsmottakere navngis i budsjettproposisjonene En kartlegging av departementenes bruk av adgangen til å avvike fra normalprosedyren for tilskuddsforvaltning RAPPORT 2/2012 Innhold 1 Sammendrag...

Detaljer

Bankregulering og konkurranse

Bankregulering og konkurranse Bankregulering og konkurranse - En teoretisk analyse av Gry Høyheim Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi September

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Erverv av aksjer som honorar.

Erverv av aksjer som honorar. Erverv av aksjer som honorar. (Rapport og anbefalinger fra Norges Fondsmeglerforbunds aksjemarkedskomite) Oslo 14. november 2000. 1 1. Innledning... 3 2. Klassifikasjon av aksjer som er mottatt som vederlag....

Detaljer

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Rapport fra "INFRA-samhandlingsutvalget" oppnevnt av Universitets-

Detaljer

Av Anita Haslie i samarbeid med Joakim Hammerlin

Av Anita Haslie i samarbeid med Joakim Hammerlin Endringer i den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Av Anita Haslie i samarbeid med Joakim Hammerlin Oktober 2013 «Endringer i den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland» er

Detaljer

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Audit & Advisory Juni 2012 Innhold 1 Innledning 4 2 Autoriserte markedsplasser i Norge 7 3 Generelle forutsetninger for børsnotering 8

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

DEMOKRATI MOT FINANS. En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt AV LISE RØDLAND

DEMOKRATI MOT FINANS. En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt AV LISE RØDLAND DEMOKRATI MOT FINANS En rapport om frihandelsavtaler og handlingsrom mot kapitalflukt AV LISE RØDLAND Publisert av Handelskampanjen 2014 Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø-

Detaljer

Nye likviditetskrav. Høringsnotat og forskriftsforslag DATO: 01.06.2015

Nye likviditetskrav. Høringsnotat og forskriftsforslag DATO: 01.06.2015 Høringsnotat og forskriftsforslag DATO: 01.06.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 5 1.1 Nærmere om høringsnotatet 6 2 Likviditetsregulering i CRD IV 6 2.1 Nærmere om direktiv 2013/36/EU 6 2.2 Nærmere

Detaljer

Hvorfor vi gjør det Om etikk og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond Utland

Hvorfor vi gjør det Om etikk og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond Utland Hvorfor vi gjør det Om etikk og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond Utland Henrik Syse, leder for eierskapsgruppen i Norges Bank Investment Management og forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

"Å eie, det er å ville"

Å eie, det er å ville Rapport 2009-091 Eierskapets betydning for de regionale energiselskapenes utvikling og verdiskaping i regionene Econ-rapport nr. 2009-091, Prosjekt nr. 5Z090056.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-091-7

Detaljer

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONSMARKEDET

KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONSMARKEDET KOSTNADSEFFEKTIVITET OG MARKEDSDYNAMIKK I DET SKANDINAVISKE TJENESTEPENSJONSMARKEDET November 2014 PA Regional Office: PA Consulting Group Lysaker Torg 25 Postboks 50 N-1324 Lysaker Tel: +47 67 58 67 58

Detaljer