Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning"

Transkript

1 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter, de to øvrige er relatert til sosial og miljømessig bærekraft: henholdsvis barnearbeid og barns rettigheter innenfor verdikjeden til multinasjonale selskaper, og selskapers agering overfor nasjonale og overnasjonale myndigheter i spørsmål om langsiktige miljøforandringer. I en temaartikkel til Årsrapporten for 2006 ble disse temaene og strategien som helhet beskrevet. I denne artikkelen redegjør vi i mer detalj for tankene bak arbeidet med de to sosiale og miljømessige områdene, hvordan vi har angrepet oppgaven, og hvordan vi skal gå videre. Ifølge Finansdepartementets etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond Utland er det overordnede målet for Norges Banks eierskapsutøvelse å sikre de finansielle interessene i fondet. Utøvelsen av eierskap skal legge til grunn at det er lang tidshorisont for investeringene, og at de er bredt plassert i markedene. Derfor skal både selskapsøkonomiske, sosiale og miljørelaterte temaer inkluderes i arbeidet. I dette arbeidet vil fokus på de første fire satsingsområdene i strategien, det vil si beskyttelsen av grunnleggende eierrettigheter (retten til å stemme, retten til å nominere og velge styre, retten til å handle fritt med aksjene, og retten til transparent informasjon) være grunnleggende. Dersom rettighetene vi har som aksjonærer, ikke er tilstrekkelige, eller dersom de ikke er godt nok beskyttet, kan vi heller ikke øve den innflytelse som en eier skal ha. Dette er en viktig grunn til at NBIM bruker mye av sin eierskapsutøvelse på å påvirke selskapsstyringen og de omkringliggende reglene og rammene for ut øvelse av eierrettigheter. Dette kalles gjerne corporate governance. Dersom våre aksjonærrettigheter ikke sikres på de områdene som Norges Bank har valgt ut som særlig sentrale, vil den øvrige eierskapsutøvelsen være lite verdt. Hovedstyret i Norges Bank har i sin strategi for NBIMs arbeid med eierskapsutøvelse også trukket inn andre faktorer som kan ha økonomisk betydning på lengre sikt, men som ikke så lett kan identifiseres i regnskapene på kort sikt, og som derfor ofte kalles ikke-finansielle. En slik bred tilnærming er støttet av fondets etiske retningslinjer, og det er i samsvar med en måte å utøve eierskapsrettigheter på som blir stadig vanligere blant store, bredt investerte eiere. Man bruker gjerne et samlebegrep om dette: ESG-saker, det vil si saker som handler om environment (miljø), social issues (sosiale spørsmål) og governance (selskapsstyring). Når Norges Bank griper fatt i disse sakene, er det ikke som del av en politisk agenda eller fordi fondsforvaltningen er blitt underlagt krav som står i motsetning til eller går utover kravet til avkastning og risikorammer. Grunnen til at ESG-spørsmål i økende grad defineres som investorens oppgave, er den sammenhengen som eksisterer mellom godt regulerte og moralsk legitime markeder og selskaper på den ene siden og langsiktig

2 90 avkastning for bredt investerte eiere på den andre. Mange av disse spørsmålene er riktignok etisk viktige i seg selv. Men når en investor arbeider med dem, er det først og fremst en økonomisk argumentasjon som ligger til grunn. Begge de sosiale og miljømessige temaene som er valgt ut av Norges Bank, faller godt innenfor en slik tenkning. En bredt investert portefølje, med avkastning på mange tiårs sikt som hovedmål, er sårbar for slike samfunnsforhold som utnytting av barn og mer generelt manglende sikring av rettigheter for kommende generasjoner er uttrykk for. Klarere krav til selskapene i porteføljen om deres direkte og indirekte behandling av barn er således et naturlig spørsmål for NBIM å gripe fatt i. Spørsmålet er av langsiktig art; det er moralsk tungtveiende i seg selv; i mange land er nasjonal lovgivning og etterlevelse mangelfull når det gjelder barnearbeid og beskyttelse av barns rettigheter, noe som gjør selskapers (og særlig multinasjonale selskapers) tiltak ekstra viktige; spørsmålet er bare i liten grad tatt opp av investorer tidligere; og den omdømmemessige og økonomiske risikoen ved ikke å sikre bedre atferd på dette området kan være betydelig. I tråd med fondets etiske retningslinjer er det videre naturlig å fremheve miljømessig bærekraft, truet i vår tid ikke minst av potensielt alvorlige klimaforandringer, som viktig for en langsiktig, global investor. For å bidra til denne prosessen har Norges Bank valgt, med en investors redskaper og interesser som utgangspunkt, å fokusere på selskapers myndighetskontakt ( lobbying ) når det gjelder langsiktige miljøforand ringer. I det følgende redegjør vi for disse to satsingsområdene. Satsingsområder for NBIMs eierskapsutøvelse I strategien for eierskapsutøvelsen, vedtatt i 2006 av hovedstyret, har Norges Bank valgt ut satsingsområder, relatert til så vel eierrettigheter som sosial og miljømessig bærekraft. Sentrale kriterier for utvelgelsen av disse områdene var blant annet: betydningen for den langsiktige avkastningen, sannsynligheten for at en investor som NBIM kan bidra til faktiske endringer, muligheten for å identifisere relevante enkeltselskaper, bransjer og jurisdiksjoner, muligheten for tilslutning fra andre investorer slik at man øker sannsynligheten for gjennomslag. Det er for tiden seks satsingsområder. Disse evalueres fortløpende underveis, justeringer i strategien kan bli vurdert, og nye områder kan komme til. Det er imidlertid viktig for NBIM å bygge opp kompetanse i eierskapsutøvelsen, og innsatsen må ikke spres så mye at den blir overfladisk eller så bred at den blir vanskelig å følge opp med den nødvendige grundighet. Av denne grunn er det viktig å konsentrere seg om noen områder som NBIM holder på med over noe tid. Disse rettighetene er nødvendige om en investor skal oppnå reell innflytelse i selskapene. De utgjør også en forutsetning for arbeidet med sosiale og miljørelaterte spørsmål. Samtidig er det slik at disse rettighetene til dels blir hindret eller er svakt utviklet i flere markeder, også i markeder som på andre områder er velutviklede, for eksempel Europa og USA. I 2007 har NBIM deltatt i et større forskningsprosjekt for å kartlegge de viktigste hindringene for bruk av stemmeretten aksjonærers mest åpenbare rettighet for aksjonærer som stemmer i selskaper utenfor landet de selv kommer fra. En stadig forbedring av internasjonale aksjonærers muligheter til å benytte sine eierrettigheter fullt ut, er høyt prioritert av NBIM også i fortsettelsen. Det blir videre satset på følgende to områder for fremtidig sosial og miljømessig bærekraft: barns rettigheter innenfor verdikjeden til multinasjonale selskaper, særlig når det gjelder begrensning av barnearbeid og tiltak for å sikre barns helse selskapers agering overfor nasjonale og overnasjonale myndigheter i spørsmål om langsiktige miljøforandringer De fire første områdene er generelt relatert til eierskapsrettigheter: retten til å stemme retten til å nominere og velge styremedlemmer retten til å handle fritt med sine aksjer retten til åpen og rettidig informasjon Temaene er valgt fordi de harmonerer godt med NBIMs langsiktige perspektiv som investor. De berører temaer som åpenbart er etisk og sosialt viktige i seg selv, men samtidig er de sentrale for de globale markedens fremtidige funksjonalitet, legitimitet og lønnsomhet.

3 91 Barnearbeid og barns rettigheter Som ett av satsingsområdene har Norges Bank altså valgt barns rettigheter innen porteføljeselskapenes verdikjeder og virksomhet, særlig relatert til kampen mot barnearbeid, men også relatert til tiltak for å fremme barns rettigheter og helse i bredere forstand. Arbeidet gjøres i overensstemmelse med NBIMs langsiktige perspektiv som investor og de internasjonale standardene som eierskapsutøvelsen er basert på. NBIMs mål i dette arbeidet, avledet av forvaltningens hovedmål om å sikre den langsiktige avkastningen, er å skape en varig forbedring av barnas situasjon. Dette er i sin tur utmyntet i delmål, tilpasset hver enkelt selskapsdialog som NBIM deltar i. Det er viktig å påpeke at begrepet porteføljeselskap i denne sammenheng også omfatter datterselskaper og leverandørledd, i den utstrekning selskapene som NBIM er direkte eier av, med rimelighet kan styre eller påvirke disse. Økt åpenhet og bedre rapportering i henhold til internasjonale standarder, med realistiske risikoanalyser og strategier for å løse problemene, vil normalt utgjøre en viktig del av NBIMs krav. Selv om barnearbeid globalt er blitt redusert de senere årene, finnes det fortsatt, ifølge ILOs rapportering for 2006, 218 millioner barn som med rimelighet kan betraktes som barnearbeidere etter ILOs definisjoner. 126 millioner av disse arbeider med direkte helsefarlig arbeid. Finansiell risiko Med bakgrunn i NBIMs rolle som langsiktig investor blir det særlig viktig å vurdere menneskerettighetsspørsmål, herunder barns rettigheter, ut fra et finansielt risikoperspektiv. Etisk sett finnes det riktignok få spørsmål som er viktigere enn det å fremme barns rettigheter, herunder kampen for barns helse og kampen mot barnearbeid. Men å beskytte barns rettigheter er også viktig for en investor, finansielt sett: Dårlige utdanningsmuligheter og sviktende helseforhold bidrar til et svakt og lite bærekraftig grunnlag for fremtidig produksjon og sysselsetting, og det bidrar også til mangel på sosial stabilitet i de berørte markedene. Dette vil kunne påvirke verdiutviklingen for en investor negativt, på både selskaps- og porteføljenivå. Forretningsvirksomhet som skader barns rettigheter og helse, skader også markedssystemet ved at det utfordrer dets legitimitet. Hvordan et selskapsstyre og en selskapsledelse takler spørsmål knyttet til barnearbeid og barns rettigheter, gir dessuten en god pekepinn om selskapets evne til å håndtere risiko, dets interne rutiner og dets vilje til å ta samfunnsansvar. Det er et selskapsstyres klare ansvar å vurdere og ved behov rapportere om den økonomiske påvirkningen som sosiale spørsmål, også de som berører barns rettigheter, har på selskapets aktivitet og lønnsomhet. Selskapsdialog Påvirkning av selskapene skjer i første rekke gjennom direkte dialog. Ved utgangen av 2007 hadde NBIM initiert eller videreført dialog innenfor sosiale spørsmål med nærmere 60 forskjellige selskaper i porteføljen, med vekt på barnearbeid og barns rettigheter. Med utgangspunkt i analyser av høyrisikosektorer- og regioner har NBIM valgt å innlede dialog i de tilfellene der det mangler relevant og nødvendig informasjon fra selskapenes side om hvordan man følger internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, inkludert barnearbeid, og informasjon om hvordan man håndterer risiko knyttet til sosiale forhold. Dialog initieres også på basis av konkrete selskapshendelser. Dialogen skjer i form av e-post- eller brevkontakt, telefonkontakt og direkte selskapsmøter. Investorers forventninger Spørsmål knyttet til barnearbeid og barns rettigheter er vanskelige å håndtere for selskaper fordi det vanligvis handler om kompliserte årsakssammenhenger, og fordi selskapene ofte har liten kunnskap om den måten de faktisk krenker barns rettigheter på. Derfor er det viktig for NBIM å formulere klare forventninger som selskapene kan forholde seg til. Disse forventningene er blitt utmyntet i et eget dokument som NBIM bruker overfor porteføljeselskapene: NBIM Investor Expectations on Children s Rights. Dokumentet er blitt utviklet i samarbeid med spesialister på feltet, hentet fra blant annet UNICEF, Redd Barna og ILO, og dokumentet vil bli gjort videre kjent gjennom samarbeid med UNICEF, FNs Global Compact og FNs prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet (UN-PRI). Det er allerede blitt brukt i kontakt med rundt 30 porteføljeselskaper. Dokumentet formulerer forventninger til selskapene om de farligste formene for barnearbeid, overholdelse av standardkrav for arbeideres minimumsalder, tiltak for å sikre barns helse og oppvekstvilkår, og selskapets styringssystem og dets egnethet til å adressere disse spørsmålene. Forventningene er basert på FNs konvensjon om barns rettigheter og ILOs konvensjoner om barnearbeid. (De sistnevnte er også innarbeidet i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs Global Compact, som NBIM bygger eierskapsutøvelsen på.) Den primære målgruppen for dokumentet er porteføljeselskaper som opererer i særlige risikoområder og -sektorer for barnearbeid og andre former for krenkelse av barns rettigheter. En annen målgruppe er investorer som deler NBIMs målsetting om å beskytte barns rettigheter som del av sin utøvelse av eierskap. Ved hjelp av NBIM Investor Expectations on Children s Rights ønsker NBIM å løfte spørsmål om barnearbeid og barns rettigheter høyere opp på den internasjonale agendaen i forretningslivet og blant investorer. Kritiske markeder og sektorer Det er ikke mulig å analysere kontinuerlig alle de ca selskapene NBIM så langt har hatt i sin aksjeportefølje, og enda mer krevende blir det nå som antallet porteføljeselskaper stiger sterkt. Med utgangspunkt i et risikoperspektiv velges derfor de antatt mest kritiske markedene og sektorene ut for nærmere oppfølging. Over 200 selskaper som er aktive i de fokuserte markeder og sektorer, er blitt underlagt analyse, herunder virksomheter i Asia, Latin-Amerika og visse regioner i Afrika. For å sikre en konsekvent og helhetlig tilnærming til selskapene har NBIMs eierskapsgruppe bygget opp systemer for å ha oversikt over, analyse av og kontakt med selskapene. Vi samler inn informasjon og rapporter om både land, sektorer og enkeltselskaper fra eksterne kilder og systematiserer dette for eget bruk. I tillegg har vi utviklet en database som inneholder data om stemmegivningen og vår egen analyse av sakene, i tillegg til informasjon om beholdningene i hvert enkelt selskap, sektortilhørighet osv. Slike interne verktøy er sentrale både i NBIMs rapportering og som grunnlag for analyse av porteføljen og utvelgelse av selskap for dialog, og de benyttes på alle satsingsområdene i eierskapsutøvelsen. I den selskapsrettede kontakten har arbeidet i åpningsfasen vært konsentrert rundt selskaper med virksomhet i Asia og Latin-Amerika, herunder India og Brasil. Selskapskontakten blir

4 92 imidlertid kontinuerlig utvidet, både i disse markedene og i de andre analyserte markedene. Selskaps- og markedsanalysene baseres på lokalkunnskap i markedene, hentet fra forskere, frivillige og idealistiske organisasjoner og egne undersøkelser. I India er det primært tekstilbransjen og deler av landbruket som er blitt identifisert som sektorer der barnearbeid er utbredt og forblir en stor og potensielt økende utfordring. Det skjer til tross for økt offentlig oppmerksomhet om barnearbeid i India over de senere årene, og en klart uttrykt forpliktelse fra myndighetene til å redusere barnearbeid. Mye av problemet, ikke minst i landbruket, er lokalisert på mindre gårder og avsidesliggende steder, slik at det er vanskelig å ha full oversikt over situasjonen. Selv for et selskap med betydelige ambisjoner om å bidra til en løsning på problemet, er det komplisert å få til raske forbedringer. NBIM fremmer her krav til mer omfattende kontroll, bedre oppfølgingstiltak overfor barn og klarere rapportering til omverdenen. Arbeidet har fordret både innhenting av informasjon direkte i India og dialog med porteføljeselskaper ved deres hovedkontorer. (Se egen faktaboks.) Brasil er et eksempel på et land der barnearbeid, slik dette er definert i ILOs konvensjoner, er forbudt ifølge føderal lovgivning (lovgivningen er her strengere enn i India), og der myndighetene i de ulike delstatene arbeider for å sikre at loven ikke brytes. Omfanget av barnearbeid har i flere år vært synkende, men utgjør fortsatt et reelt problem i enkelte sektorer og regioner, som gruveindustrien og leverandørkjedene til jern- og stålindustrien. NBIM har her innledet flere selskapsdialoger. NBIM diskuterer med selskapene hvordan risikoen for barnearbeid håndteres i deres leverandørkjeder og produksjon. NBIM presenterer sine forventninger til regler og rapportering og har fulgt disse opp i dialog med selskapene. I flere av disse tilfellene viser selskapene vilje til å styrke sitt arbeid og bidra med bedre rapportering. (Se egen faktaboks.) Dialogen har så langt gitt resultater i form av at selskapsstyrer og -ledelser i flere av de aktuelle selskapene forplikter seg til bedre kontroll og rapportering. NBIM skal følge selskapenes resultater slik de formidles til oss i løpet av Gode praksiser og resultater vil i sin tur bli brukt i dialogen med andre selskaper. Veien videre Det er to behov som NBIM så langt har identifisert som særlig viktige relatert til overvåkning av barnearbeid og barns rettigheter: 1 samarbeid mellom selskapene i samme sektor og region når det gjelder regler ( codes of conduct ), overvåkning og revisjon 2 sikring av kvaliteten på den eksterne overvåkningen og revideringen Dette stiller krav til mer oppfølging fra både det enkelte selskap og selskapene i samarbeid. Den kunnskapen som NBIM har bygget opp gjennom analyse og selskapskontakt så langt, vil i tråd med dette bli brukt til å arbeide for økt utveksling av erfaringer mellom selskaper. NBIMs inngang til dette arbeidet er primært dialog med styrene i selskapene. Det er verdt å minne om at det ikke er NBIMs oppgave som investor å detaljstyre tiltakene i hvert enkelt selskap. NBIMs arbeid består i å sikre seg at den langsiktige investoren blir hørt, og at selskapene har den nødvendige strategi og rapportering for at jobben blir gjort. Også andre geografiske områder byr på utfordringer. I Afrika syd for Sahara er barnearbeid et økende problem, blant annet som følge av AIDS-epidemien og det store antallet voksne i arbeidsdyktig alder som faller fra. Samtidig er flere sektorer, blant annet kakao industrien, organisert slik at de multinasjonale selskapene har begrenset kontroll over den faktiske dyrkingen. Arbeidet med barns rettigheter i NBIM er preget av en utålmodig tålmodighet. På den ene siden krever NBIM forbedringer som er synlige på kort sikt, og som kan avleses i resultater fra år til år. Samtidig må NBIM og andre aktører være seg bevisst at forbedringer ofte tar tid. Infrastrukturen er komplisert, barnearbeid er mange steder en innarbeidet del av økonomien, for raske endringer kan medføre forverringer for barna, og tiltak tar tid før de virker. Her hjelper det at NBIM har en langsiktig investeringshorisont. Vi signaliserer til selskapene at vi som eier ønsker å arbeide med dette spørsmålet i mange år fremover, og at vi skal bidra til varige løsninger, ikke kortsiktige publisitetskampanjer. Ellers kommer NBIM til å videreføre fokuset på disse spørsmålene i sin utøvelse av stemmeretten. Allerede i dag følges selskaper opp hvert år etter sine generalforsamlinger, med sikte på å sikre seg at de lytter til aksjonærenes råd om sosiale spørsmål.

5 93 Andre interessenter Det er mange som berøres av og engasjerer seg i selskapers virksomhet og innvirkning på omgivelsene. Disse kalles gjerne stakeholders på norsk kan vi snakke om interessenter. Samspillet disse imellom er viktig for å oppnå de ønskede resultater. Når det gjelder sosiale spørsmål knyttet til selskapers virksomhet, finner vi naturlige interessenter blant de ansatte, personer som jobber i leverandørkjedene, investorer, befolkningen i nærmiljøet der selskapene opererer, de som kjøper selskapets produkter og tjenester, interesseorganisasjoner, politikere, fagpersoner og eksperter. Disse interessentene kan ofte ha ulike innfallsvinkler, meninger og tilnærminger til selskapenes virksomhet. Men ofte er interessene sammenfallende, og deling av kunnskaper og erfaringer kan uansett være nyttig. NBIM bruker aktivt den kunnskapen andre interessenter kan bidra med for å styrke arbeidet mot barnearbeid i porteføljeselskapenes drift og deres leverandørkjeder. (Det samme gjelder for arbeidet med lobbying og klimaforandringer.) Informasjonsutveksling med andre er en viktig kilde for kartlegging av ulike problemstillinger i ulike regioner. Globale og lokale interesseorganisasjoner som jobber mot barnearbeid, og organisasjoner som utfører inspeksjoner av leverandører til multinasjonale selskaper for å kontrollere arbeidsforholdene, utgjør en ekspertise som NBIM har nytte av. Barnearbeid i landbrukssektoren Hele 70 prosent av barnearbeidet på verdensbasis forekommer i landbrukssektoren. Ifølge ILO arbeider 130 millioner barn mellom 5 og 14 år på gårder og plantasjer, mange av dem lange dager, ofte utsatt for helseskadelige sprøytemidler og uten skolegang. NBIM har i 2007 innledet selskapsdialoger i Asia relatert til barnearbeid og barns rettigheter. Innen blant annet tekstil- og landbruksindustrien har flere multinasjonale selskaper i NBIMs portefølje en virksomhet i Asia som medfører risiko for alvorlige brudd på barns rettigheter, med tilhørende finansiell og omdømmerelatert risiko for selskapene og sektorene. NBIM har i løpet av 2007 blant annet besøkt miljøer i India som arbeider med barns rettigheter og innhentet informasjon om multinasjonale selskapers agering relatert til barnearbeid der. Det har blant annet resultert i en omfattende dialog med en utvalgt gruppe selskaper som har produksjon i den indiske landbrukssektoren. I India er barnearbeid innen landbruk ikke forbudt ved lov. Produksjonsenhetene gårdene som leverer til selskapene, er ofte små og er spredt utover store områder på den indiske landsbygden. I 2006 inviterte NBIM en del norske organisasjoner og enkeltpersoner med ekspertise på barns rettigheter og barnearbeid til å gi innspill til NBIMs arbeid på dette feltet. Denne gruppen består blant annet av representanter for UNICEF, Redd Barna og Childwatch. Gruppen har i 2007 gitt reaksjoner på problemstillinger og prioriteringer som NBIM gjør innenfor dette fokusområdet. Deltakerne i gruppen har også gitt kommentarer til dokumentet NBIM Investor Expectations on Children s Rights. Underveis i arbeidet med å utforme dette dokumentet har NBIM også bedt internasjonale organisasjoner og initiativer, andre investorer og porteføljeselskaper om innspill. Det er et mål for NBIM at også andre profesjonelle investorer skal engasjere seg i barnearbeid og barns rettigheter. Derfor vil NBIM blant annet ta i bruk den plattformen som FNs prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet (UN-PRI) tilbyr, for å oppfordre andre investorer til å benytte NBIM Investor Expectations on Children s Rights i sin dialog med selskaper. NBIM samarbeider ellers i utvalgte tilfeller med andre investorer om selskapsdialoger. I 2007 har vi blant annet deltatt i det såkalte Iron and Steel-initiativet. (Se egen faktaboks.) Eksterne rapporter viser at de selskapene som har retningslinjer mot barnearbeid, og som har bygget opp kontrollsystemer for å forhindre barnearbeid, kan vise til en nedgang i forekomsten av barnearbeid i sin produksjon, også der kontrollsystemene ennå ikke fungerer optimalt og betydelige utfordringer gjenstår. Forekomsten av barnearbeid i landbruket er lavest der NGO-er (frivillige organisasjoner) og multinasjonale selskaper har arbeidet lengst sammen med bevisstgjøring om og kontroll av barnearbeid. Ifølge rapportene er det de multinasjonale selskapene, ikke de nasjonale selskapene, som er kommet lengst i arbeidet mot barnearbeid. NBIM har i sin selskapsdialog lagt vekt på å arbeide med multinasjonale selskaper for å få til en forbedring av retningslinjer, kontrollsystemer og offentlig rapportering om barnearbeid. Det er også lagt vekt på at de multinasjonale selskapene kan påvirke sine nasjonale samarbeidspartnere og de lokale myndighetene. Denne dialogen utvikles og utvides fortløpende fra NBIMs side. NBIM kontakter tidvis andre aksjonærer som står bak forslag på generalforsamlinger. I USA, der aksjonærforslag er mest utbredt, er det ofte slik at selskapet og forslagsstiller oppretter en dialog enten før forslaget kommer opp til avstemning (i flere av disse tilfellene trekker da aksjonæren forslaget) eller etter generalforsamlingen, dersom forslaget har fått en viss oppslutning. Disse forslagsstillerne kan være en viktig kilde til å finne ut av hvordan selskapet håndterer saken. En annen side av arbeidet på dette satsingsområdet er kartlegging av beste praksiser ( best practices ), basert på erfaringer fra selskaper og relevante organisasjoner. Oppbygging av bedre og lettere tilgjengelig informasjon om beste praksiser vil i økende grad bli brukt av NBIM som virkemiddel i dialogen med selskapene, knyttet til deres arbeid med å utvikle retningslinjer, kontrollsystemer og rapportering for barnearbeid og beskyttelse av barns rettigheter. Lovreguleringer og standarder er sentrale forutsetninger for å kunne bekjempe barnearbeid. Det er imidlertid vanskelig for produsenter å ha ulike regler å forholde seg til, avhengig av hvem de leverer til. India har som nevnt intet forbud mot barnearbeid i landbrukssektoren. I dag er det også slik at selskaper til en viss grad bygger opp hvert sitt kontrollsystem uavhengig av hverandre. I lys av dette ønsker NBIM å bidra til bedre samordning, med mål om et mer ensartet sett retningslinjer og på lengre sikt et mer samordnet kontrollsystem. Det vil styrke kampen mot barne arbeid og øke sjansen for en markedspraksis som også kan omfatte nasjonale selskaper i denne industrien. De fleste NGO-er og forskere enes om at de multinasjonale selskapene har en reell mulighet til å påvirke markedspraksisene og i enda større grad enn i dag bli ledende i beskyttelsen av sosiale rettigheter.

6 94 Farlig barnearbeid i gruve- og stålindustrien Antall barn involvert i gruvearbeid er beregnet til å være rundt 1 million på verdensbasis, og antallet er økende i noen deler av verden. På grunn av helserisikoen forbundet med slikt arbeid faller gruvearbeid innunder ILOs definisjon av de verste formene for barnearbeid. den risikoen NBIM som investor står overfor, og er derfor viktig å etterspørre. Av selskapene som ble kontaktet, valgte NBIM å følge opp fem store selskaper som svarte at de ikke hadde noen policy eller strategi. Selskapene ble kontaktet på styreledernivå med anmodning om møte. I denne sammenheng har NBIM i 2007 fokusert på utvalgte selskaper i Latin-Amerika. Brasil er et av de landene der barnearbeid forekommer til tross for at man har lovgivning mot barnearbeid og at det etter hvert finnes en omfattende struktur som skal sørge for at loven følges. (Landet kan vise til en betydelig nedgang i det totale antallet barnearbeidere de senere årene; ILOs rapporter tyder på at det var ca. 35 prosent reduksjon i antall barn mellom 10 og 17 år engasjert i arbeid mellom 1992 og 2004.) Det er blant annet i gruveindustrien og stålbransjen at barnearbeid forblir et problem, blant annet fordi produksjonen skjer i avsidesliggende områder. Våren 2007 gjennomførte derfor NBIMs eierskapsgruppe en analyse av selskaper i porteføljen som kan kobles til barnearbeid i egen virksomhet eller gjennom leverandører. De kriteriene som lå til grunn, var først og fremst om selskapet hadde noen policy om barnearbeid overhodet, det vil si om selskapets styre hadde tatt en klar beslutning om å forby barnearbeid i selskapets virksomhet. Vanligvis vil et selskap i slike tilfeller referere til at man støtter eller har skrevet under på noen av de relevante internasjonale normene: FNs Global Compact, ILOs konvensjoner om barnearbeid etc. Et annet kriterium for analysen var hvorvidt selskapet hadde en strategi for å sikre at policyen om barnearbeid ble etterlevd av leverandørleddet. Etter en første gjennomgang av porteføljen ble de selskapene som verken hadde publisert policy eller strategi, kontaktet av NBIM. Lett tilgjengelig informasjon om policy og strategi er nødvendig for å bedømme Det ble holdt møter med de fem selskapene i oktober NBIM ble i alle til fellene satt i kontakt med de mest sentrale personene i selskapene for disse konkrete spørsmålene og i flere tilfeller også administrerende direktør eller representanter for styret. NBIM la frem sine krav og forventninger, relatert til NBIMs finansielle interesse i god risikokontroll og legitime systemer på dette feltet. Ved årets slutt hadde ett av de fem selskapene besluttet å tilslutte seg FNs Global Compact, og ytterligere ett vurderer dette. Alle de fem selskapene vil bli fulgt opp i 2008, blant annet med krav til deres rapportering og revisjon. Det skal legges til at NBIM også har deltatt i et initiativ tatt av en engelsk fondsforvalter, gjennom sekretariatet til FNs prinsipper for ansvarlig investeringsvirkomhet (UN-PRI). Dette såkalte Iron and Steel -initiativet ( jern og stål ) har bestått i en samordnet selskapskontakt der relevante selskaper er blitt spurt om sin kunnskap om og sine tiltak mot slavearbeid, inkludert mulig barnearbeid, innen latinamerikansk kullindustri. Dette kullet brukes i produksjonen av råjern som senere selges til stålprodusenter, som i sin tur selger videre til multinasjonale selskaper med kjente varemerker. NBIM skrev under på brev rettet til 15 selskaper i porteføljen, sammen med mer enn ti andre investorer. Ved årets slutt hadde de aller fleste svart på brevene, og noen av dem hadde tatt del i direkte samtaler med investorene, i flere tilfeller med NBIM som en av deltakerne. Den dialogen som her er blitt opprettet, vil bli fulgt opp i 2008, med sikte på klarere svar fra selskapene der det trengs, og en videre vurdering av effektiviteten i de tiltakene som selskapene eller deres leverandørkjede setter i verk.

7 95 Miljø og lobbying En investor med en global portefølje vil være utsatt for faktorer som påvirker markedets generelle funksjonalitet og lønnsomhet. Elementer som NBIM som investor må anta vil ha betydning for porteføljens verdi, er blant annet klimaforandringer som kan medføre omfattende endringer i verdens økosystemer, store befolkningsforflytninger, naturkatastrofer og økt sosial uro eller dårlig ressursgrunnlag for betydelige deler av klodens befolkning. Samtidig er ikke Statens pensjonsfond Utland ment å være et miljøpolitisk virkemiddel. NBIM må som fondets forvalter finne måter å ta opp miljøspørsmål på som naturlig fremmer investorens interesse, og som bidrar til langsiktig verdiskapning. Det er på denne bakgrunn Norges Bank har valgt selskapers myndighetskontakt i miljøspørsmål som et satsingsområde. Klimaforandringer Det har i flere tiår vært stigende enighet om at klimaforandringer som følge av konsentrasjon av drivhusgasser som karbondioksid (CO 2 ) i atmosfæren kan få betydelige konsekvenser for samfunn og miljø over store deler av kloden. Det har imidlertid hersket uenighet om hvor stor CO 2 -konsentrasjonen faktisk kunne bli, hvor mye av den som er menneskeskapt, temperatureffekten ved ulike CO 2 -nivåer, sammenhengene i klimasystemet og hvor dramatiske konsekvensene ville bli. Med tiden har uenigheten avtatt. Den vitenskapelige konsensus, slik den blant annet uttrykkes i IPCCs (FNs internasjonale klimapanels) rapporter, er så stor, og de potensielle konsekvensene er konstatert å være så alvorlige, at det også er økende enighet om behovet for å handle raskt. Dette betyr i praksis at konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren må stabiliseres, og at utslippene av CO 2 og andre klimagasser må reduseres. Reduksjonene må ifølge blant andre IPCC være store og skje raskt. NBIM påpekte i sin årsrapport for 2006 at investorens bidrag til å sikre en langsiktig bærekraftig finansiell avkastning også kan omfatte et fokus på klima. Dette har sin bakgrunn i at alvorlige klimaforandringer vil kunne ha en betydelig negativ effekt på NBIMs globale portefølje. Det er her naturlig å henvise til blant annet IPCCs rapporter og the Stern Review 1, som peker på at proaktiv implementering av tiltak for reduksjon av klimagasser vil medføre en betydelig lavere kostnad for det globale samfunn enn de sannsynlige kostnadene som vil følge av inaktivitet. Det har vært viktig for NBIM å konsentrere denne innsatsen på en måte som kan gi reelle resultater. I et slikt lys vil oppfordringer fra en investor til frivillige reduksjoner av utslipp hos enkeltbedrifter være av mindre betydning. Det er det totale utslippsnivået som må ned, og dette fordrer lovgivning og internasjonale avtaler. Også den nødvendige teknologiutviklingen vil med størst sannsynlighet følge av lovgivning som bidrar til å gjøre slike teknologier lønnsomme. Det er politiske myndigheter lokalt og globalt som til sammen sitter med nøkkelen til effektive reguleringsregimer med global virkning. Investoren har ikke miljøpolitikk som sådan som del av sin verktøykasse og må overlate til politiske myndigheter å sette rammer for selskapenes agering, herunder deres utslipp. Men investorene kan påvirke selskapene til å legge langsiktige strategier for å møte miljøtruslene og samtidig forberede seg på fremtidig lovgivning. Det kanskje viktigste selskapene kan gjøre for å bidra til å forhindre dramatiske miljøforandringer globalt, er å bidra til eller i det minste unngå å bekjempe de nødvendige politiske tiltakene. Vi vet at store selskaper spiller sentrale roller i utformingen av miljøpolitikk i flere land gjennom sin lobbying. At selskapene søker å påvirke myndighetene i slike spørsmål er i seg selv både naturlig og legitimt. Men en investor kan med rimelighet forvente at denne påvirkningen stemmer overens med investorenes interesse i å få på plass effektiv lovgivning som kan dempe risikoen for alvorlige negative økonomiske virkninger av klimaforandringer. På denne bakgrunn har NBIM innledet dialog med et utvalg av sine største porteføljeselskaper innen relevante sektorer, herunder noen av verdens største utslippere av klimagasser, om hvordan de gjennom sin strategi og sin lobbyvirksomhet søker å påvirke fremtidig klimalovgivning. Dette er et saksområde som ofte styres fra selskapets sentrale ledelse og styre. Dialogen har derfor, i de fleste tilfellene, ført oss inn i direkte kontakt med de mest sentrale enkeltpersonene i de aktuelle selskapene. Analyse og selskapsdialog NBIM har i 2007 foretatt analyser av porteføljen for å identifisere selskaper som er særlig aktive i myndighetskontakt når det gjelder klimaspørsmålet. I tillegg er lovgivningsprosesser blitt analysert. Her er hovedvekten lagt på USA, fordi de fleste forskere og observatører antar at en kommende lovgivning i USA vil ha særlig stor betydning for både totale utslippsreduksjoner og den veien andre land vil følge. NBIMs eierskapsgruppe har i denne sammenhengen hatt tett kontakt med forskere og andre eksperter på så vel klimapolitikk som myndighetskontakt og -påvirkning. NBIM har i 2007, basert på analyse av over 100 selskaper, hatt møter med rundt 20 selskaper i porteføljen. Dette er selskaper innenfor olje-, kull-, gass-, elektrisitets- og transportsektorene. Alle er betydelige bidragsytere til utslipp av klimagasser, og de er identifisert som sentrale lobbyaktører. Dialogene har i hovedsak vært med styre- og selskapsledelse. I dialogen har NBIM lagt vekt på teknologiutvikling og tilpasning til nye utslipps- og avgiftsregimer, i tillegg til selskapenes posisjonering i myndighetskontakten. NBIM har vektlagt sin interesse som investor for at effektiv lovgivning kommer på plass innen rimelig tid. Dialogene fortsetter med de fleste av selskapene inn i Signalene vi får tilbake fra selskapene, viser at NBIMs budskap og posisjonering blir tatt alvorlig, og at vår vekt på myndighetskontakt legges merke til. I flere av dialogene har selskapene tatt initiativ til videre oppfølging med NBIM rundt vanskelige avveininger. Veien videre NBIM kommer i 2008 til å fortsette den dialogen som her er beskrevet. Særlig i USA, men også i flere andre jurisdiksjoner, vil potensielt avgjørende debatter om vesentlige klimatiltak finne sted i 2008 og inn i De porteføljeselskapene som vi har innledet dialog med, er og vil fortsette å være blant premissleverandørene i dette arbeidet. Vi er i løpende dialog med disse selskapene, med den hensikt å fortsette å understreke de ulike langsiktige og diversifiserte investorenes interesser i dette 1) The Stern Review ble fremlagt etter oppdrag fra den britiske regjeringen oktober Arbeidet ble ledet av økonomen Sir Nicholas Stern. Utregninger og vinklinger i rapporten har møtt kritikk. Samtidig synes det å være bred enighet om rapportens mer generelle konklusjon: at effektive tiltak mot klimaforandringer vil koste mindre enn de fremtidige kostnadene ved mer dramatiske former for klimaforandring.

8 96 spørsmålet, og for å videreføre samtalen om selskapenes teknologiske og strategiske tilpasning til fremtidens krav. NBIM planlegger å gjøre dette arbeidet både alene og i kontakt med andre investorer. Det er antakelig vanskeligere å måle resultatene av dette satsingsområdet enn det er for de andre områdene. Arbeidet handler dels om bevisstgjøring, dels om langsiktig strategi innen de enkelte selskapene. Når resultatene viser seg, vil det derfor ikke alltid være tydelig hva som følger direkte av NBIMs innsats. Likevel er arbeidet på dette satsingsområdet tydelig målstyrt: Målet er investorvennlige og robuste strategier i det enkelte selskap og innenfor den enkelte sektor i møte med klimautfordringene. Dette skal gi seg utslag i måten selskapene arbeider med myndighetene på når disse forsøker å få på plass regulering som medfører betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser. I 2007 har en rekke selskaper i NBIMs portefølje endret sin offentlige holdning til klimareguleringer. Mange av dem har gjort forandringer i måten de henvender seg til nasjonale myndigheter på, og vi ser også endringer i måten de legger til rette for ny teknologi på. NBIM ser på seg selv som en av flere bidragsytere i denne prosessen. Det vil være avgjørende for utformingen av fremtidige klimatiltak hva slags posisjoner selskapene inntar til de klimaforslagene som skal behandles i enkeltland, så vel som til de internasjonale prosessene som blant annet skal lede frem mot det internasjonale København-møtet i 2009, som kommer som en oppfølging av Bali-møtet i NBIM vil som finansiell investor arbeide for at relevante selskaper i porteføljen, med hovedvekt på energisektorene og på energiintensive sektorer, legger strategier som sikrer god avkastning for deres investorer, og som samtidig støtter opp under en bærekraftig utvikling.

9 97 Utfordringer i NBIMs selskapsdialoger Selskaper i energisektoren befinner seg i dag i en kryssild: På den ene siden skal de arbeide for å dekke det økende energibehovet i både utviklingsland og industrialiserte land, og på den andre siden skal de tilpasse seg på en rimelig og pragmatisk måte til mulige klimaforandringer og gi sine bidrag til at disse kan begrenses. Dette er bakteppet for de mange møtene NBIM i 2007 har hatt med ledende energiselskaper om klimaproblematikk og myndighetskontakt. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i selskapsledelsenes egne oppfatninger av denne kryssilden. Hvor ligger mulighetene og begrensningene når det gjelder teknologi, nye energikilder og forskjellige forretningsstrategier? Hvordan ser dette ut for det enkelte selskapet og den enkelte sektoren? Hvordan kan kunnskapen vi har i dag, utmyntes i en spesifikk forretningsstrategi? Og hvordan bør selskapene forholde seg til og bidra til ny lovgivning? NBIM har blant annet engasjert seg i flere selskapsdialoger i USA. USA er det største enkeltlandet i NBIMs portefølje, og mange av selskapene der vil bli påvirket av fremtidige klimatiltak. Dessuten spiller USA en sentral rolle som premissleverandør for fremtidig miljøpolitikk. I USA gjenstår det flere stridsspørsmål om den fremtidige klimalovgivningen, og mange av selskapene i NBIMs portefølje er opptatt av disse spørsmålene, som for eksempel: Hvorvidt og eventuelt hvilke pristak for utslipps tillatelser såkalte sikkerhetsventiler skal eksistere for å unngå at selskaper blir særlig hardt rammet av et eventuelt kvotehandelssystem? Er utslippsreduksjonene i de mest aktuelle forslagene omfattende nok? Vil administreringen av en eventuell kvotehandel være og forbli effektiv? For NBIM er det viktig å forstå de konsekvensene eventuell lovgivning vil ha for selskapene i vår portefølje, og å forstå hvordan selskapene forholder seg til lovgivningen i sin myndighetskontakt. Som investor er NBIM ikke noen politisk aktør med et eget syn på hvordan nasjonal lovgivning i USA eller andre land skal se ut. Men NBIM representerer en type investor med en reell finansiell interesse i effektiv klimalovgivning innenfor en rimelig tidshorisont. Derfor er de signalene NBIM sender til de relevante selskapene i sin portefølje, og den dialogen vi har med dem om fremtidige strategier og teknologi, viktige som et bidrag til å sikre den økologiske bærekraften som NBIMs portefølje på lengre sikt er avhengig av. Det internasjonale energibyrådet IEA (The International Energy Agency), en organisasjon som ble opprettet av OECD i forbindelse med oljekrisen i 1973, har beregnet i sin 2007-rapport om fremtidens energiforbruk (World Energy Outlook 2007) at dersom det globale energiforbruket fortsetter som i dag, vil etterspørselen etter energi ha økt med 50 prosent i 2030 sammenlignet med i dag, grunnet befolkningsvekst og økte behov. Ca. 85 prosent av verdens energifor syninger er i dag fossilbaserte, og til tross for en projisert økning i energiproduksjon basert på fornybare energikilder vil verden forbli avhengig av fossile brennstoffer. Økningen av bruken i fossile brennstoffer kan bli så stor som 55 prosent frem mot Disse tallene står i skarp kontrast til anbefalingene fra det internasjonale klimapanelets (IPCCs) 4. rapport, også publisert i Her projiseres nødvendigheten av betydelige utslippsreduksjoner sammenlignet med business as usual, dersom de verste konsekvensene av klimaforandringene skal unngås. Diskusjonene som NBIM på denne bakgrunnen har hatt med relevante selskaper i sin portefølje, har vært konstruktive og preget av en positiv tone. Det er viktig i disse diskusjonene å huske at infrastrukturen for generering og transport av energi vanligvis utgjør meget langsiktige investeringer. Et kraftverk kan være i bruk i mer enn 50, noen ganger opp mot 70, år. Ikke minst i den kullbaserte energiforsyningen er konflikten mellom langsiktig dekning av etterspørsel, nye investeringer og klimahensyn blitt stadig tydeligere. Mange planlagte kullkraftverk i USA er blitt satt på vent. Dessuten har nye teknologiske muligheter, slik som IGCC ( integrated gasification combined cycle, dvs. gassifisering av kull) som ennå ikke har vært utprøvd i full skala vist seg usikre grunnet meget høye utviklings- og utprøvingskostnader. Gassifisering tilbyr imidlertid, ifølge mange forskere, en bedre og mer energieffektiv måte å fange CO 2 på enn tradisjonelle metoder. CO 2 -fangst og lagring under bakken, såkalt CCS ( carbon capture and storage ), innebærer, uansett metode, betydelige tekniske utfordringer og vil sannsynligvis kreve både store kostnader og mye tid før teknologien er mulig å bruke i stor skala. Det finnes også nye muligheter innen fornybar energi, men da snakker vi i hovedsak, i hvert fall i første omgang, om relativt sett mindre prosjekter som kan betjene mer begrensede områder. Det gjenstår også utfordringer for lagring av slik energi, for eksempel lagring av sol- og vindenergi når det er overskyet eller ikke blåser. I 2007 har det også vært en livlig debatt om etanol og andre biologiske drivstoffer, men heller ikke her er det funnet enkle, raske og samtidig energieffektive løsninger som kan dekke de reelle behovene. Gapet mellom IEAs business as usual -scenario (se bl.a. World Energy Outlook 2007) og utslippsreduksjonene som er anbefalt av bl.a. IPCC, er åpenbart. De to Princeton-forskerne Stephen Pacala og Robert Socolow har introdusert ideen om å dele dette gapet i flere deler. Hver del ( wedge ) representerer en lovende, allerede realiserbar løsning, for eksempel solenergi eller hybridteknologi i biler. (Se blant annet Pacala og Socolow, Stabilization Wedges: Solving the Climate Problem for the Next 50 Years with Current Technologies, Science, 13. august 2004.) Alle disse problemstillingene er en del av den diskusjonen NBIM har med selskapene. Gjennom å tydeliggjøre den langsiktige investorens forventninger til og avhengighet av robuste løsninger i lovgivningen, kombinert med grundige samtaler om teknologiske muligheter, søker vi dermed å bidra til bevisstgjøring i selskapene, særlig når det gjelder deres agering overfor lovgiverne.

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND

STATENS PENSJONSFOND UTLAND 213 STATENS PENSJONSFOND UTLAND ÅRSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 28. FEBRUAR 214 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 6 6 5 5 38 5 Eiendomsinvesteringene Renteinvesteringene 4 3 816 4 Aksjeinvesteringene

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009 1 Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009 Pressekonferanse 10. november 2009 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 3 000 2 500 2 549 3 000 2 500 2 000 2 000 1 500 1 500 1 000 1 000

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Kirkenes 3. september 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse

Detaljer

Forvalterteam Holberg Global

Forvalterteam Holberg Global Holberg Global Forvalterteam Holberg Global Harald Jeremiassen (41) Leif Anders Frønningen (30) Tony Fimreite (30) Ansvarlig porteføljeforvalter Porteføljeforvalter Transaksjonsansvarlig 7 års erfaring

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse

Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse Norske Finansanalytikeres Forening 20. september 2012 Kort fortalt om Folketrygdfondet Verdien av Statens pensjonsfond Norge 135,5 milliarder kroner, fordelt på: Norsk

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 0 Ideene bak Statens Pensjonsfond Utland Generasjonsperspektiv: Bevare oljeformuen for fremtidige

Detaljer

Stemmegivning hvorfor og hvordan?

Stemmegivning hvorfor og hvordan? 74 Stemmegivning hvorfor og hvordan? I denne artikkelen forklares hvorfor Norges Bank legger vekt på stemmegivning i sine porteføljeselskaper, og hvorfor stemmegivning er et sentralt virkemiddel for å

Detaljer

Forvalterteam Holberg Global

Forvalterteam Holberg Global Holberg Global Forvalterteam Holberg Global Harald Jeremiassen (41) Leif Anders Frønningen (30) Tony Fimreite (30) Ansvarlig porteføljeforvalter Porteføljeforvalter Transaksjonsansvarlig 7 års erfaring

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter 1. mars 2016 LOs konsernkonferanse Olaug Svarva 2 Hovedpunkter Folketrygdfondet En introduksjon Ansvarlig

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter!

Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter! . Statens#pensjonsfond#utland#og#barns# rettigheter Skrevet av: International Law and Policy Institute ilpi.org InternationalLawandPolicyInstitute(ILPI)levereranalytiskarbeid,juridiskogtekniskrådgivninginnenfor

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Vestre jobber for å fremme til gode arbeids- og miljøforhold i våre leverandørkjeder. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere. For å tydeliggjøre

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar Mer enn sju tusen bedrifter fra hele verden har signert FNs prinsipper for ansvarlig næringsvirksomhet. Initiativet hjelper

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Pressekonferanse 4. mars 2008 1 Aksje- og rentemarkedene 2 1 Positiv kursutvikling i aksjemarkedene i 2007 Kursoppgang i de fleste hovedgrupper

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Klimakriteriet. Finansdepartementet Postboks 8008 dep 0030 Oslo

Klimakriteriet. Finansdepartementet Postboks 8008 dep 0030 Oslo Finansdepartementet Postboks 8008 dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 14/431 RAN 15/2 - EFo 02.02.2015 Høringsuttalelse fra Etikkrådet i forbindelse med rapporten fra ekspertgruppen for SPUs virkemiddelbruk

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Høringsuttalelse fra Etikkrådet i forbindelse med Strategirådets rapport om ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond Utland

Høringsuttalelse fra Etikkrådet i forbindelse med Strategirådets rapport om ansvarlig forvaltning av Statens pensjonsfond Utland Finansdepartementet Postboks 8008 0030 Oslo Deres ref. 13/632 EEr Vår ref. 14/2 EAL Dato 21. januar 2014 Høringsuttalelse fra Etikkrådet i forbindelse med Strategirådets rapport om ansvarlig forvaltning

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Lillehammer 8. november 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Eierskapsutøvelse Organisering

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Internrevisorforeningen 16. februar 2011 Storebrand Kapitalforvaltning AS Christine Tørklep Meisingset Business as Usual = 2,3 planeter i 2050 Resources and

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Etiske krav i offentlige kontrakter

Etiske krav i offentlige kontrakter Etiske krav i offentlige kontrakter Grønn Galla 2009, Oslo 26. november 2009 Kjartan Møller, Fagsjef anskaffelser, Stavanger kommune Etiske krav i offentlige innkjøp Skal det offentlige ha fokus på arbeidstakerrettigheter,

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Av Kristin Aase www.kristinaase.no Energi Norges HR-konferanse, 2.februar 2012 En dialog karakteriseres av følgende: Å søke bedre

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

I alle investeringssaker som fremlegges for styret skal det opplyses om vurderingene som er foretatt i forhold til samfunnsansvar.

I alle investeringssaker som fremlegges for styret skal det opplyses om vurderingene som er foretatt i forhold til samfunnsansvar. ETISKE RETNINGSLINJER FOR ARGENTUM FONDSINVESTERINGER AS (ARGENTUM) OG INVESTERINGSVIRKSOMHETEN (Sist endret 31. august 2010) 1.1 Formål Våre etiske retningslinjer er et virkemiddel for å sikre at vi gjennom

Detaljer

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Oljen som inspirasjon for bioøkonomien Agenda Hva har vi gjort i prosjektet Hvorfor har vi gjort dette? Funn Anbefalinger Hva: Fossilfritt landbruk innen 2030 Overgang mot bioøkonomi, samspill mellom industri

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Statens pensjonsfond utland - investeringer i infrastruktur

Statens pensjonsfond utland - investeringer i infrastruktur NORGES BANK Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 02.12.2015 Deres ref.: Vår ref.: Statens pensjonsfond utland - investeringer i infrastruktur Finansdepartementet varslet i desember 2014

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor

Evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor Evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor Evaluering ble gjennomført i desember 2013 mars 2014 Oslo, 17. mars 2014 Rapporten skal kun benyttes av Investinor og skal ikke distribueres til

Detaljer

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited

Til Finansdepartementet 3. april 2014. Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Til Finansdepartementet 3. april 2014 Tilrådning om Repsol S.A. og Reliance Industries Limited Innhold 1 Sammendrag 1 2 Bakgrunn 1 3 Endringer i fellesforetaket for blokk 39 3 4 Etikkrådets vurdering 3

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

Forretningsskikk. Våre Verdier

Forretningsskikk. Våre Verdier Forretningsskikk Våre Verdier Innhold Formål 5 1 Våre prioriteter 6 Våre Verdier 7 Kontaktinformasjon 8 2 3 4 Glencore Xstrata: Bærekraftig produksjon av varer til daglig bruk, distribuert til kunder

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Government Pension Fund Global

Government Pension Fund Global Government Pension Fund Global Sandnes Sparebank 31.mai 211 Trond Grande, Deputy Chief Executive Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Ansvarlige

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer