Vedtektsendringer i DNB Asset Managements verdipapirfond

Transkript

1 Vedtektsendringer i DNB Asset Managements verdipapirfond Tilpasning til ny verdipapirfondlov og forslag til harmonisering av rammebetingelser i fondene. Utarbeidet av Harald Ulrikson

2 Oppsummering av de mest sentrale vedtektsendringene Informasjon til kundene Se endringsforslag 1-5 i appendix Fondsstruktur Se endringsforslag 6-10 i appendix Slå sammen vedtekter og prospekt i ett dokument. Flytte informasjon om fondets referanseindeks til prospektet. Flytte beskrivelse av administrative rutiner til prospektet. Fullstendig beskrivelse av fondets kostnader i vedtektene. Belaste fondet med eventuelle ekstraordinære kostnader. Ramme på maksimalt 10 prosent plassering i underfond. Klassifisere fond-i-ett-fond som UCITS tilføringsfond. Omdanne Aktiv-fondene til UCITS: Implementere maks 30% plassering i non-ucits Implementere maks 20% per enkeltplassering i fond Implementere maks 25% eierandel i enkeltfond Forvaltning av fondene Se endringsforslag i appendix Endringer i referanseindeks Se endringsforslag i appendix Endring til «rentepapirer denominert i norske kroner». Tilpasning til standardordlyd for plassering i derivater. Generell, overordnet angivelse av børser og markeder. Inntil 100 prosent fondets midler hos én og samme utsteder. Åpning for å låne ut finansielle instrumenter fra fondet. Ny referanseindeks for DNB Aktiv 70. Og nytt fondsnavn. Ny referanseindeks for DNB Norge + (I) + (III) + (IV). Ny referanseindeks for DNB Finans. Ny referanseindeks for DNB Navigator. Ny referanseindeks for DNB Globalspar. 2

3 Informasjon til kundene I dag er fondets vedtekter og prospekt egne dokumenter. Vi ønsker å fjerne overlappende informasjon mellom fondets vedtekter og prospekt ved å innlemme vedtektene i fondsprospektet. I dag er fondets referanseindeks (indikatoren som fondets verdiutvikling sammenlignes med) beskrevet i fondets vedtekter og prospekt. Vi ønsker å samle informasjon om referanseindeksen i fondsprospektet. Vedtektene skal liste opp fondets viktigste rammebetingelser, mens prospektet skal gå mer i detalj på hvordan fondet er sammensatt. Hensikten med å samle all relevant fondsinformasjon i ett dokument er å gjøre det enklere for kunden å sette seg inn i fondets egenskaper og kundens rettigheter og plikter. Vi mener at det er hensiktsmessig å samle informasjon om fondets referanseindeks i fondets prospekt hvor også fondets investeringsmandat beskrives i mer detalj I dag inneholder vedtektene detaljer om verdiberegning, tegning av andeler, innløsning av andeler, kunngjøring av andelsverdi, forvaltningsselskapets styre, tvisteløsning og vedtektsendringer. Vi ønsker å samle denne informasjonen i fondsprospektet. I dag er vedtektenes informasjon om kostnader i fondet begrenset til beskrivelse av forvaltningshonoraret. Transaksjonskostnader, skatt og renter på låneopptak) er ikke beskrevet nærmere. Vi ønsker å gi en fullstendig beskrivelse av fondets kostnader i vedtektene. I dag må man søke tilsynsmyndighetene om tillatelse til å belaste et fond med eventuelle ekstraordinære kostnader. Vi ønsker å ha anledning til å belaste fondet med ekstraordinære kostnader i de tilfeller hvor slike er nødvendige for å ivareta andelseiernes interesser. Vi mener at det er riktig å legge informasjon om fondets administrasjon og kundenes rettigheter og plikter i fondets prospekt hvor også fondets øvrige egenskaper beskrives i mer detalj. Vi mener at det er riktig å synliggjøre fondets samlede kostnader i vedtektene. Dette bidrar til å gjøre det enklere for kunden å sette seg inn i fondets egenskaper. Vi mener det er riktig å belaste fondet med ekstraordinære kostnader dersom disse er nødvendige for å ivareta andelseiernes interesser. Art og omfang av slike kostnader, f.eks. kostnader til deltagelse i gruppesøksmål på vegne av fondet eller innhenting av tilbakeholdt kildeskatt, vil bli opplyst i års- og halvårsrapporten for fondet. 3

4 Fondsstruktur I dag har vi ikke satt opp noen maksgrense for et fonds plassering i andre underfond. Den nye loven stadfester imidlertid at vedtektene må inneholde en ramme på maksimalt 10 prosent plassering i underfond for at det skal kunne klassifiseres som et UCITS mottagerfond ( 3-2 i vedtektene). I dag blir fond som plasserer alle sine midler i kun ett underfond klassifisert som non-ucits (nasjonale fond), dvs. et fond som har unntak fra én eller flere bestemmelser i loven. Den nye loven åpner derimot for at slike tilføringsfond også kan klassifiseres som UCITS. Vi ønsker å tilpasse oss til dette ( 2 i vedtektene). I dag inneholder Aktiv-fondene og dess like unntak fra lovens begrensning på maksimalt 30 prosent plassering i non-ucits fond. Dette unntaket gjør at Aktiv-fondene (og dess like) selv vil klassifiseres som non-ucits. Vi ønsker nå å fjerne dette unntaket fra fondenes vedtekter ( 3-2 i vedtektene). I dag inneholder Aktiv-fondene og dess like unntak fra lovens begrensning på maksimalt 20 prosent plassering i enkeltfond. Dette unntaket gjør at Aktiv-fondene (og dess like) vil klassifiseres som non-ucits. Vi ønsker nå å fjerne dette unntaket fra fondenes vedtekter ( 3-4 i vedtektene). I dag inneholder Aktiv-fondene og dess like unntak fra lovens begrensning på maksimalt 25 prosent eierandel i enkeltfond. Dette unntaket gjør at Aktiv-fondene (og dess like) vil klassifiseres som non-ucits. Vi ønsker nå å fjerne dette unntaket fra fondenes vedtekter ( 3-5 i vedtektene). Ved å stadfeste en ramme på maksimalt 10 prosent plassering i andre underfond åpner vi opp for at andre fond kan plassere sine midler i dette fondet. Ved å definere fond som plasserer alle sine midler i kun ett underfond som UCITS tilføringsfond får vi blant annet lagt til rette for enklere og bedre kunderådgivning, ref. internasjonalt regelverk for finansiell kunderådgivning (MiFID). Ved å fjerne unntaket fra begrensningen på maksimalt 30 prosent plassering i non-ucits fond legger vi til rette for at Aktiv-fondene (og dess like) kan klassifiseres som UCITS. Ved å fjerne unntaket fra begrensningen på maksimalt 20 prosent plassering i enkeltfond legger vi til rette for at Aktiv-fondene (og dess like) kan klassifiseres som UCITS. Ved å fjerne unntaket fra begrensningen på maksimalt 25 prosent eierandel i enkeltfond legger vi til rette for at Aktiv-fondene (og dess like) kan klassifiseres som UCITS. 4

5 Forvaltning av fondene I dag inneholder enkelte av våre rentefond (pengemarked og obligasjoner) en bestemmelse om at fondet kun kan plassere i norske verdipapirer. Vi ønsker å utvide denne bestemmelsen til å inkludere enkelte utenlandske verdipapirer, dvs. «verdipapirer denominert i norske kroner» ( 3-1 i vedtektene). I dag inneholder de fleste fondene bestemmelser som åpner for plassering av fondets midler i derivater, men med varierende ordlyd og begrensninger. Vi ønsker å oppdatere vedtektene med bransjens standardiserte ordlyd for et fonds plassering i derivater ( 3-2 i vedtektene). I dag inneholder vedtektene i en rekke av fondene en opplisting av hvilke børser og markeder som fondet kan foreta plasseringer i. Vi ønsker å benytte en generell, overordnet angivelse av aktuelle børser og markeder istedenfor en detaljert opplisting av aktuelle børser og markeder ( 3-3 i vedtektene). Vi ønsker å tilpasse vedtektene i våre rentefond (pengemarked og obligasjoner) slik at de kan plassere inntil 100 prosent fondets midler hos én og samme utsteder gitt at midlene er fordelt på minst seks utstedelser og at ingen enkeltutstedelse utgjør mer enn 30 prosent ( 3-4 i vedtektene). I dag inneholder ikke fondenes vedtekter en åpning for å låne ut finansielle instrumenter fra fondet. Vi ønsker å lage en slik åpning ( 3-3 (tilføringsfond)/3-6 (mottakerfond) i vedtektene). Ved å endre bestemmelsen om plassering i verdipapirer fra «norske verdipapirer» til «verdipapirer denominert i norske kroner» sørger vi for at forvalter får anledning til å plassere fondets midler i utenlandske verdipapirer som er tilrettelagt for norske investorer, dvs. notert i Norge og denominert i norske kroner. Ved å følge bransjens standardordlyd for bruk av derivater gjør vi informasjon om og administrasjon av fondene enklere. I de tilfeller hvor fondet plasserer i derivater vil forventet risiko og avkastning på fondets underliggende verdipapirportefølje forbli uendret. Hvilke børser og markeder som er aktuelle for handel i et fond er i stadig forandring. Det er ikke lenger tilstrekkelig å følge den markedsplassen som det enkelte verdipapir opprinnelig ble notert på. Vi har derfor behov for å erstatte opplisting av børser og markeder med en mer dekkende angivelse av markedsplasser. Ved å ha med en slik presisering i rentefondenes vedtekter ønsker vi å legge til rette for mer fleksibilitet i forvaltningen. Utlån av finansielle instrumenter representerer en ekstra inntektskilde for fondet og dermed økt potensial for avkastning. 5

6 Endringer i referanseindeks Vi ønsker å DNB Aktiv 70s referanseindeks fra 70 til 80 prosent aksjer i normalposisjon. Dermed ønskes også fondsnavnet endret til DNB Aktiv 80. Vi ønsker å endre DNB Finans referanseindeks fra en nordisk finansindeks (MSCI Nordic Financials) til en global finansindeks (MSCI World Financials). Vi ønsker å utvide DNB Navigators referanseindeks, som i dag består av 50% oljeservice (OSE Energy equipment & service) og 50% shipping (OSE Marine), med sektoren lagring/transport av olje/gass (OSE Oil & gas storage & transportation). Vi ønsker å endre DNB Globalspars referanseindeks fra MSCI All Country World Index (både velutviklede og utviklingsmarkeder) til MSCI World Index (velutviklede markeder). Vi ønsker å harmonisere aksjeandelen i DNB Aktiv 70 med aksjeandelen i tilsvarende produkter med og uten forsikringselement. Dermed blir det lettere for kunden å få en totaloversikt over sin sparing. Ved å heve aksjevekten fra 70 til 80 vil potensialet for avkastning øke, men risikoen i fondet vil også øke noe. Referanseindeksen som fondet benytter i dag er konsentrert om få aksjer (ca. 12 selskaper); Nordea er vektet med nær 30 prosent. Fondets investeringsunivers inkluderer sektorene bank, forsikring og eiendomsselskaper, og inntil 100 % kan investeres i utenlandske selskaper. Selskapsspesifikke forhold i løpet av de senere år har medført at fondets referanseindeks har blitt mer utfordrende å forvalte etter. En ny indeks vil øke spredningen av antall selskaper og vil samtidig bedre harmoniseringen av indeksen i forhold til eksponeringsreglene i verdipapirfondloven. I dag forvaltes DNB Globalspar tilnærmet identisk som våre øvrige globale aksjefond som har MSCI World Index (velutviklede markeder) som sin referanseindeks. 20 Vi ønsker å endre Norge-fondenes - DNB Norge, DNB Norge (I), DNB Norge (III og DNB Norge (IV) - referanseindeks fra Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) til Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX). Vi ønsker å tilpasse Norge-fondene i tråd med de standardiserte plasseringsbegrensningene for UCITS-fond i verdipapirfondloven. 6