Side 1 av 11. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 1 av 11. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf:"

Transkript

1 1 Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf: EKSAMEN I: BI 2060 BOKMÅL DATO: 21 Mai 2007 Antall timer: 4 Studiepoeng: 7,5 Antall sider: 11 Tillatt hjelpemiddel: Kalkulator HP30S Sensurdato: VED SENSUR TELLER OPPGAVENE LIKT Alle spørsmål har bare ett riktig svar. Avgi svaret ditt i tabellen nedenfor med et kryss i riktig rute. Dersom du vil endre svaret etter først å ha satt ett kryss i tabellen, setter du en sirkel omkring dette krysset og markerer det nye valget med nytt kryss. Oppgaven rettes manuelt. Riktig svar gir ett poeng, feil svar og ingen svar gir null poeng. Dersom det angis to eller flere kryss som svar gir dette 0 poeng. Vær derfor nøye med at det bare er gitt ett svar. 1. Hvilken definisjon av økologi er riktig? A: Økologi er læren om interaksjonene mellom næringskjedene i biosfæren B: Økologi er vitenskapen om interaksjonen mellom de trofiske nivåene i naturen og hvordan de påvirker hverandre C: Økologi beskriver alle typene av organismer i naturen og hvordan de konkurrerer og spiser hverandre D: Økologi er vitenskapen om interaksjoner mellom organismer og mellom organismene og deres abiotiske omgivelser E: Økologi er læren om hvordan abiotiske faktorer i miljøet påvirker næringskjedene og økosystemet

2 2 2. Hva menes med begrepet økoklin ( ecocline )? A: Den systematiske oppdelingen av habitater i åpent hav og kystfarvann B: Gradient i abiotiske faktorer som påvirker og bestemmer organismenes utbredelse C: Begrepet brukes ikke i økologien D: Gradient i biologiske faktorer som påvirker organismenes utbredelse og interaksjoner E: Evne en art har til å konkurrere med andre arter i miljøet 3. Hvilket utsagn nedenfor er feil? A: Breddegrad er en viktig faktor for forekomsten av arter B: Termoklinen ( the thermocline ) er et eksempel på en økoklin C: Biomer deles inn i provinser ( provinces ) basert i hovedsak på kontinenter, kystlinjens utforming og strømningsforholdene i havet D: Plankton, neuston, nekton og bentos utgjør hovedgrupper dersom organismene klassifiseres basert på deres habitat E: De eufotiske ( euphotic ) vannmassene finner vi i kystsonen langs kontinentene 4. Hvilket utsagn nedenfor er feil? A: En art er en gruppe formeringsdyktige organismer som ikke kan produsere formeringsdyktig avkom med en annen gruppe/art B: Protister er flercellede organismer med cellekjerner C: Begrepet biodiversitet kan i enkelthet forstås som mangfold av liv D: Artsrikdom og Shannon-Wiener indeks kan begge anvendes for å uttrykke biodiversitet E: I artsrike økosystemer er det sannsynlig at flere arter har samme økologiske funksjon eller rolle innenfor systemet 5. Krepsdyrene utgjør en viktig gruppe i det heterotrofe planktonet. Hvilke grupper inngår der? A: Copepoder, appendicularier, krill, amfipoder B: Copepoder, krill, cladocerer, pilormer C: Copepoder, krill, cladocerer, amfipoder D: Copepoder, salper, cladocerer, amfipoder E: Copepoder, krill, cladocerer, salper 6. Hvilke organismegruppe inngår ikke i gruppen protozoa? A: Ciliater B: Foraminifera C: Radiolaria D: Archaea E: Heterotrofe nanoflagellater

3 3 7. Gruppen holoplankton omfatter organismer karakterisert ved: A: Organismer som er plankton i alle sine livsstadier og gjennom alle årstider B: De vandrer opp i vannmassene om kvelden og ned igjen like før det blir lyst om morgenen C: De har larvestadiet som plankton og voksenstadiet som nekton D: De formerer seg ved knoppskyting og populasjonene består primært av hunner E: Betegnelsen er et annet navn for gruppen geleplankton 8. Et utsagn nedenfor er feil, hvilket? A: Marine pelagiske organismer varierer mer enn ganger i størrelse B: Organismenes overflate bestemmer metabolismen i større grad enn biomassen C: Den spesifikke metabolismehastigheten til organismene er proporsjonal med organismens diameter, ikke deres volum D: Begrepet veksteffektivitet ( growth efficiency ) er definert som biomasse produsert per mat spist E: Herbivore dyr er slike som i all hovedsak spiser plantekost 9. Hvilken betydning har begrepet trofi i økologien ( trophy )? A: Selve prosessen med å ta opp næring, ernære seg B: Grupperingen av organismer etter hvilken føde de spiser C: Selve overføringen av energi mellom nivåene i næringskjeden D: At energimengden i næringskjedene avtar for økende nivå i kjeden E: Økosystemets tilstand med hensyn på energiomsetning 10. Anta at primærproduksjonen i et havområde er 150 mg C m -2 år -1 og at den økologiske effektiviteten (E, ecological efficiency ) er 0,15 eller 15%. Hva kan den årlige produksjonen på trofisk nivå 3 (f. eks sild) bereknes til ved hjelp av den enkleste typen av trofisk-dynamiske modeller? Svarene nedenfor er gitt som mg C m -2 år -1 med tre gjeldende siffer A: 30.0 B: 3,38 C: 22,5 D: 0,30 E: 45,0 11. Et utsagn er feil, hvilket? A: Med decomposition menes nedbryting av organisk materiale, og alle heterotrofe organismer bidrar til dette B: Respirasjon er en av de mest kompliserte prosessene som foregår i organismer C: Protozoer tar normalt opp føde ved pinocytose D: Byttedyrenes størrelse og konsentrasjon er avgjørende faktorer for spisehastigheter til dyreplanktonet E: Assimilert føde vil enten skilles ut som avføring ( faeces ) eller inkorporeres i ny biomasse

4 4 12. Et utsagn er feil, hvilket? A: Det er over 10 ganger mer løst karbon enn partikulært karbon i verdenshavene B: Marin snø ( marine snow ) dannes fra løste organiske forbindelser i havvannet C: Veksteffektiviteten ( growth efficiency ) er omtrent lik for alle hovedgruppene av dyreplankton, den varierer imidlertid ganske sterkt avhengig av livsforholdene D: Med begrepet funksjonell respons ( functional response ) for et dyr menes normalt relasjonen mellom spisehastighet og fødekonsentrasjon E: Ciliater har gjennomgående lavere spesifikk veksthastighet enn copepoder 13. Hvilket utsagn er sant, hvilket? A: Med eksponentiell vekst menes en akselererende og så avtagende økning i biomasse B: Bakterievekst i naturlige økosystemer måles normalt ved å telle bakterieceller i elektronmikroskop C: Autotrofe flagellater er dominerende planteplankton i vårperioden D: Sedimentasjon og omrøring av vannmassene er det viktigste prosessene som fjerner produsert biomasse fra de øvre vannlag E: Dyreplanktonet vil normalt vekstbegrenses av fødetilgangen og innholdet av essensielle næringsstoffer i føden 14. Hvilket utsagn i forbindelse med John Ryther sin bestemmelse av den globale fiskeproduksjonen er feil? A: Han delte verdenshavene i 3 ulike provinser; åpen hav, kystfarvann og upwellings - områder B: Han fant en global marin produksjon på 180 millioner tonn der 100 millioner tonn i praksis var høstbart C: Han forenklet næringsnettene til næringskjeder og viste at upwellings - områdene hadde langt kortere næringskjeder enn åpen hav D: Han brukte trofisk-dynamiske modeller for å berekne produksjonen E: I hans oppdeling av havet i provinser fant han at kystfarvann utgjorde ca 10% av havoverflaten 15. Hvilket utsagn om upwellings områder er feil? A: Upwellings -områdene utgjør 1% av havoverflaten, likevel skjer 50% av fiskeproduksjonen der B: Varigheten ( duration ) av en upwellings - hendelse er viktig for størrelsen av fiskeproduksjonen C: Hastighetern ( rate ) til en upwellings - hendelse er viktigst for fiskeproduksjonen som øker omtrent proporsjonalt med hastigheten D: Klimatiske hendelser som El Niño kan redusere fiskeriene i noen upwellings - områder E: Upwellings - områder kan observeres med satellitt fra rommet

5 5 16. Hvilket utsagn i forbindelse med akvakultur er ikke riktig? A: Sedimentene under merdene kan bli forurenset av organiske materiale fra oppdrettet B: Løst organisk nitrogen og fosfor tas raskt opp i planteplanktonet, det kan forårsake algeoppblomstring C: Forurensninger fra annen industri kan true oppdrettsvirksomhet i kystsonen D: Over 50% av nitrogen og fosfor i fôret tapes til omgivelsene i norsk lakseoppdrett E: Det er normalt ingen miljøproblemer i vannmassene med lakseoppdrett med mindre utslippene av næring er over en kritisk grense 17. En av disse påstandene er sann. Hvilken? A: Fotoner har farge alt etter energiinnholdet B: Hjernen skaper fargeinntrykk alt etter energiinnholdet til fotonene som treffer netthinnen C: Lyset har samme hastighet i luft og vann D: Frekvensen endrer seg fra luft til vann, men ikke bølgelengden E: Brytningsindeksen for lys er større for luft enn for vann 18. En av disse påstandene er FEIL. Hvilken? A: Vannets tetthet har symbolet gresk rho (ρ) B: Saltholdigheten hos atlanterhavsvann på våre breddegrader er alltid <34.5 C: Rødehavet har høyere overflatesaltholdighet enn Middelhavet D: Tettheten til vann med saltholdighet >25.6 øker med synkende temperatur ned til sjøvannets frysepunkt E: Det er mer av løste gasser i kaldt vann enn i varmt vann 19. Hvilken av påstandene nedenfor er korrekt? A: Dinoflagellater er prokaryote organismer B: Heterotrofe organismer driver fotosyntese C: Kiselalger mangler ukjønnet formering D: Alger som kan veksle mellom miksotroft og heterotroft levevis kalles autotrofe E: Kiselalger har skall av silikat 20. Hvilket utsagn om kritisk dyp er korrekt? A: Dypet som markerer den nedre grensen for den øvre delen av vannsøylen hvor integrert fotosyntese- og respirasjonshastighet er like store B: Dypet for oksygenmaksimum C: Grensen mellom oksygenholdig og H 2 S-holdig vann D: Dypet der algenes veksthastighet og synkehastighet er like store E: Dypet der fotosyntese- og respirasjonshastighet er like store 21. Hvilket av utsagnene om Cyanobacteria er IKKE sant? A: Alle har klorofyll a B: Ingen av dem inneholder pigmentet fucoxanthin C: Cyanobacteria er eukaryote D: Noen av artene danner blomstringer i tropiske farvann E: Cyanophyceer har de vannløselige pigmentene phycocyanin og phycoerythrin

6 6 22. Hvilken påstand om planktonalgenes veksthastighet er riktig, forutsatt null tapsrate? A: Eksponentiell vekstfase preges av at veksthastigheten avtar jevnt med tiden B: Eksponentiell vekstfase gir en rett linje på log-log plott C: Basert på 2-base logaritmer, har veksthastigheten symbolet k D: k er mindre enn veksthastigheten basert på naturlige logaritmer E: Alle påstandene ovenfor er riktige 23. Hvilken påstand om algers absorpsjon av lys er sann? A: Grønnalger og kromofytter absorberer effektivt over hele det synlige området B: Plankton med mye phycoerythrin absorberer grønt lys effektivt C: Grønnalger og kromofytter som blomstrer gir vannet sterkere blå farge D: Gulstoff (cdom) bidrar ytterligere til å gi vannet blå farge E: Kalkflagellater (coccolitoforider) reflekterer mindre lys enn andre planktonalger 24. Hvilken påstand om Coriolis-relaterte fenomener er korrekt? A: Nordvestlig vind bidrar til upwelling (oppstrømming) langs kysten av Nord-Amerika B: Vinddrevet overflatestrøm går ca. 45 til høyre for vindretningen i våre farvann C: Strømmene som omgir de store osean-virvlene på Den sørlige halvkule bøyes av mot urviseren D: Lavtrykksvind i våre farvann roterer rundt sentret med urviseren E: Coriolis kraft er null ved polene og størst ved ekvator 25. Hvilken påstand om primærproduksjon (PP) er sann? A: PP er fotosyntesehastigheten i et gitt øyeblikk B: PP er brutto fotosyntese integrert over 12 timer C: PP er brutto fotosyntese i de øverste 10 meter av vannsøylen integrert over 24 timer D: PP er netto planktonalgeproduksjon over 24 timer eller mer og som er tilgjengelig for herbivore organismer E: PP er planktonalgeproduksjon basert på næringssalter skilt ut fra zooplankton Hvilken påstand om skadelige alger er IKKE sann? A: Paralytisk gift i blåskjell forekommer nesten årlig i norske fjorder på grunn av dinoflagellaten Alexandrium excavatum B: Gift i blåskjell er funnet i Norge også på grunn av dinoflagellaten Prorocentrum minimum C: Norske marine farvann har opplevd mange blomstringer av giftige cyanobakterier D: Det finnes minst en giftig kiselalge-art i våre farvann E: Mange haptofyceer og nakne dinoflagellater forårsaker fiskedød 27. Hvilken påstand om konsentrasjonen av næringssalter i overflaten om vinteren er IKKE sann? A: Den er omtrent den samme i alle hav B: Den er mindre i Norskehavet enn i Sørishavet C: Den er som regel mindre enn på store dyp D: Det er mer ammonium om sommeren enn om vinteren E: Nitrat og fosfat har et molært forhold på rundt 16

7 7 28. Hvilken påstand om P vs E kurver er IKKE sann? A: P går mot uendelig når irradians går mot uendelig B: Fotosyntetisk metningsindeks, E k, tilsvarer forholdet P m :α C: α beskriver fotosyntesehastigheten i svakt lys D: α og E k er avhengige av lysets spektralfordeling E: E k er høyere for en art eksponert til sterkt lys enn for samme art eksponert til svakt lys 29. Hvilken påstand om planktonalger er IKKE sann? A: Thekate dinoflagellater har glykogen-aktig stivelse som reservestoff B: Thekate dinoflagellater har skall av cellulose C: Prymnesiofyceer og kiselalger har cellulose som reservestoff D: Kiselalger har ikke flageller i ukjønnet tilstand E: Dinoflagellater har to flageller 30. I 1930-årene ble det vist at kiselalgeblomstringene i Romsdalsfjorden, norskekysten utenfor og i Atlanterhavsvann begynte i henholdsvis mars, april og tidlig i juni. Hvilken forklaring er korrekt? A: Forskjellig overflatelys og daglengde på grunn av forskjell i breddegrad B: Forskjellig optisk kvalitet på vannmassene C: Forskjellig konsentrasjon av forurensende stoffer D: Forskjellig blandingsdyp og tidspunkt for stabilisering av vannsøylen E: Forskjellig temperatur 31. Med økende CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren er det sannsynlig at verdenshavene vil bli surere. Hvilken påstand i denne forbindelse er IKKE riktig? A: Dagens gjennomsnittlige ph i de øverste 1000 meter av verdenshavene er rundt 8.1 B: Ved økende CO 2 -innhold i havet vil ph gradvis bli lavere og kalsiumkarbonat hos marine organismer etter hvert eroderes eller gå i full oppløsning C: Skall av aragonitt vil løses opp før skall av kalsitt. Steinkoraller ved lav temperatur er særlig utsatt D: Under kalsifisering vil organismene ta opp CO 2 E: Når alkaliniteten øker, kan havet holde på mer CO Hva er den vanlige betydningen av det engelske begrepet "Fisheries"? A: Det omfatter kun bruskfisk og benfisk B. Det omfatter ikke marine alger C: Det omfatter alger, evertebrater og fisk D:Det omfatter kun bruskfisk og benfisk for menneskelig konsum E: Det omfatter ikke evertebrater (som skjell og krepsdyr) 33. Hvilket av følgende utsagn er riktig? A: Blant verdens store fiskeressurser er bruskfiskene best representert B: De største fiskeressursene i verden finnes i tropiske farvann C: De største fiskeressursene finnes i "upwelling områder" og på kontinentalsoklene D: Verdens totalfangst av marine fisk i de siste 50 år synes upåvirket av beskatningsnivå E: Det gir best utbytte på lang sikt å beskatte de yngste aldersgruppene av fisk

8 8 34. Hvilket av følgende utsagn er riktig? A: 20% av verdens viktigste fiskestammer er fullt utnyttet eller overbeskattet B: Med biologisk kapasitet menes bestandenes evne til å erstatte menneskets uttak C: Norske fiskeribiologer kom sent i gang sine undersøkelser av naturlige bestander D: En betraktning av energioverføring mellom trofiske nivå i økosystemer tilsier at torsken er mer lønnsom enn sild og sardin E: Størrelsen på primærproduksjonen i et område viser liten korrelasjon med produktiviteten av fiskestammene der. 35. Hva menes med match-mismatch hypotesen? A: At en han og en hunn snakker samme språk forut for parringen B: At planktonoppblomstringen klaffer med fiskelarvenes første næringsopptak C: At sjøtemperaturene viser sterk år-til-år variasjon D: At marine arter velger habitater som passer til deres biologi E: At fiskeredskapen er tilpasset fiskens adferd og fluktreaksjoner 36. Hvilke av følgende utsagn er IKKE riktig? A: Trål er en passiv fiskeredskap B: Drivgarn er en aktiv redskap C: Line er en aktiv redskap D: Bunngarn er en aktiv redskap E: Snurpenot er en aktiv redskap 37. Hvilket av følgende utsagn er IKKE riktig? A: Fiskeriforvaltning inkluderer nasjonale kvotebestemmelse B: Fiskeriforvaltning inkluderer maskevidde-bestemmelser C: Fiskeriforvaltning inkluderer fredningsbestemmelser D: Fiskeriforvaltning inkluderer ikke fartøyreguleringer E: Fiskeriforvaltning inkluderer internasjonalt samarbeid om kvoter 38. Hvilket av følgende utsagn er IKKE riktig? A: Sjøfugler og sel påvirkes ikke av aktivt eller passivt nettredskap B: Korallrev kan ta stor skade av bunntråling C: Langvarig beskatning har redusert andelen av gammel, stor fisk i verdenshavene D: Dødeligheten for delfiner som følge av tunfiskeriet har sunket radikalt de siste 25 år E: Kaldtvannskoraller tilbyr viktige skjulesteder for småfisk 39. Hvilket av følgende utsagn er IKKE riktig? A: Marin akvakultur omfatter ikke lakseoppdrett B: Blåskjelldyrking er ikke egentlig akvakultur C: Oppforing av oppdrettsfisk med andre fiskearter er energetisk ineffektivt D: Rømt oppdrettsfisk representerer en genetisk fare for villfiskbestander E: Akvakultur kan minske presset på overbeskattede ville bestander og arter.

9 9 40. Hvilken gruppe bidrar mest (i tonn) til verdens akvakulturproduksjon? A: Marine fisk B: Krepsdyr C: Vannplanter D: Ferskvannsfisk E: Mollusker (bløtdyr) 41. Hvilken av disse teknikkene har IKKE vært anvendt i marin akvakultur? A: Kryopreservering B: Sterilitet C: Triploidi D: Avlsgenetikk E: Funksjonell genomikk 42. Hvilken av følgende faktorer kan føre til eutrofiering i marine økosystem? A: Utslipp av kjemiske forbindelser så som flammehemmere og PCB B: Avrenning fra jordbruk C: Issmelting ved polene D: Sterk strømeksponering E: Forurensing fra oljevirksomhet 43. Hvilken av følgende aktiviteter er IKKE kjent for å ha uheldige effekter på marine økosystem? A: Oljeutslipp fra skipsforlis B: Gruvedrift (mineralutvinning) på havbunnen C: Utslipp av drivhusgasser D: Reduksjon i ozonlaget E: Kunstige rev (skjulesteder) for småfisk

10 10 Eksamen Bi Marin økologi, 21. mai 2007 Kandidatnummer: Oppgave\svar A B C D E

11 11 Kandidatnummer: A B C D E

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Geir Johnsen

Detaljer

Side 1 av 12. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor Yngvar Olsen, tlf: 97778249

Side 1 av 12. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor Yngvar Olsen, tlf: 97778249 1 Side 1 av 12 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Eksamensdato:

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09-13

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Side 1 av 13 Noregs teknisknaturvitenskapelege universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Fagleg kontaktperson under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Faglig kontakt under eksamen: Geir Johnsen Tlf.: 9189 7027 Eksamensdato: 1 desember 2014 Eksamenstid (fra-til): 9-13 (4 timer) Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Eksamensdato:

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE.

BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE. BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE. Kristine B. Steinhovden SINTEF OCEAN Hirtshals 31.05.17 Det lurer mange slags farer i havet.. 3-6 m 54 94 µm Noen er åpenbare. Andre kun for det trente

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 04.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09-13

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD?

NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Forslag til kronikk: Johannes Hamre Pensjonert havforsker NORSKEKYSTEN ETT AV VERDENS RIKESTE FISKEFELT I FARE. HVA HAR SKJEDD? Energi i form av varme fra solen er grunnlaget for all biologisk vekst på

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Oppgave 1 Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 10. desember 2008 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Institutt for Biologi Undervisningsansvarlig: Egil Sakshaug, tel. +1-727-381-1142 (USA, -6 timer) Erlend Kjeldsberg

Detaljer

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll . Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer