Side 1 av 12. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 1 av 12. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor Yngvar Olsen, tlf: 97778249"

Transkript

1 1 Side 1 av 12 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf: EKSAMEN I: BI 2060 BOKMÅL DATO: 3 Juni 2006 Antall timer: 4 Studiepoeng: 7,5 Antall sider: 12 Tillatte hjelpemiddel: Kalkulator Sensurdato: VED SENSUR TELLER OPPGAVENE LIKT Alle spørsmål har bare ett riktig svar. Avgi svaret ditt i tabellen på side med et kryss i riktig rute. Dersom du vil endre svaret etter først å ha satt ett kryss i tabellen, setter du en sirkel omkring dette krysset og markerer det nye valget med nytt kryss. Oppgaven rettes manuelt. Riktig svar gir ett poeng, feil svar og ingen svar gir null poeng. Dersom det angis to eller flere kryss som svar gir dette 0 poeng. Vær derfor nøye med at det bare er gitt ett svar. 1. Hvilken definisjon av økologi er mest riktig? A: Økologi er læren om interaksjonene mellom næringskjedene i biosfæren B: Økologi er vitenskapen om interaksjonen mellom de trofiske nivåene i naturen og hvordan de påvirker hverandre C: Økologi beskriver alle typene av organismer i naturen og hvordan de konkurrerer og spiser hverandre D: Økologi er vitenskapen om interaksjoner mellom organismer og mellom organismene og deres abiotiske omgivelser E: Økologi er læren om hvordan abiotiske faktorer i miljøet påvirker næringskjedene og økosystemet

2 2 2. Hva menes med det økologiske hierarki? A: Det økologiske hierarkiet er en gradering av organismenes økologiske viktighet med nøkkelartene på topp i hierarkiet B: Det økologiske hierarkiet rommer nivåene av kompleksitet fra individ, populasjon, samfunn, økosystem til biosfære på topp i hierarkiet C: Det økologiske hierarkiet er et begrep som ikke brukes i økologien D: Det økologiske hierarkiet er en systematisk sortering av de trofiske nivåene med rovdyrene på topp i hierarkiet E: Det økologiske hierarkiet er en gruppering av biologiske samfunn og økosystem etter deres kompleksitet 3. Hvordan varierer konsentrasjonen av oksygen normalt nedover i vannmassene? A: Konsentrasjonen av oksygen er høyest i de øverste produktive vannmassene og lavest i abyssopelagiske sone der det er mye mindre dyreliv B: Oksygenet er godt omrørt og lite variabelt med dyp, men konsentrasjonen er noe høyere der fotosyntesen er størst C: Konsentrasjonen av oksygen er høyest nær bunnen av havet, uansett dyp D: Konsentrasjonen av oksygen er høyest i de øverste produktive vannmassene og lavest i mesopelagiske sone like under de produktive vannmassene E: Konsentrasjonen av oksygen er høyest like under de øverste produktive vannmassene og avtar derfra med dypet 4. Protozoene utgjør en viktig gruppe i det heterotrofe planktonet. Hvilke grupper inngår blant andre der? A: Ciliater, heterotrofe nanoflagellater, radiolarier, foraminiferer B: Ciliater, heterotrofe nanoflagellater, pilormer, radiolarier, C: Ciliater, appendikularier, radiolarier, foraminiferer D: Heterotrofe nanoflagellater, appendikularier, radiolarier, foraminiferer E: Radiolarier foraminiferer, fototrofe nanoflagellates, heterotrofe nanoflagellater 5. Krepsdyrene utgjør en viktig gruppe i det heterotrofe planktonet. Hvilke grupper inngår der? A: Copepoder, appendikularier, krill, amfipoder B: Copepoder, krill, cladocerer, pilormer C: Copepoder, krill, cladocerer, amfipoder D: Copepoder, salper, cladocerer, amfipoder E: Copepoder, krill, cladocerer, salper 6. Hvilket utsagn nedenfor er opplagt feil? A: Copepodene er en zooplanktongruppe som finnes overalt i verdenshavene B: Fiskelarver er en komponent av meroplanktonet C: Salpene er mest dominerende ved høyere vanntemperaturer D: Geleplanktonet omfatter to grupper, meduser og manetene E: Amfipoder kan være større enn 1 cm

3 3 7. Når dyreplanktonet driver twilight migrasjon betyr det at: A: Planktonet gjennomfører to migrasjonssykluser per døgn, opp like etter solnedgang, ned i løpet av natta, opp før soloppgang og ned ved start av ny dag B: Planktonet gjennomfører to migrasjonssykluser i løpet av året, den første opp om våren etter å ha overvintret i dypvannet C: Planktonet vandrer opp i skumringen om kvelden og ned igjen like før det blir lyst om morgenen D: Planktonet gjennomfører to migrasjonssykluser per døgn, ned like etter solnedgang, opp i løpet av natta, ned før soloppgang og opp ved start av ny dag E: Planktonet vandrer ned i skumringen om kvelden og opp igjen like før det blir lyst om morgenen 8. Hvilken betydning har begrepet trofi i økologien (engelsk trophy )? A: Økosystemets tilstand med hensyn på energiomsetning B: Grupperingen av organismer etter hvilken føde de spiser C: Selve overføringen av energi mellom nivåene i næringskjeden D: At energimengden i næringskjedene avtar for økende nivå i kjeden E: Selve prosessen med å ta opp næring, ernære seg 9. Et utsagn om dyreplanktonets aktivitet nedenfor er feil, hvilket? A: Individene av dyreplankton beveger seg i vannet og søker etter føde i omgivelsene B: Dyreplanktonet vokser og formerer seg basert på assimilert minus respirert næring C: Alle krepsdyrene i planktonet ernærer seg ved å velge fødepartikler som de angriper, fanger og spiser D: Dyreplanktonet assimilerer opptatt næring i tarmen og skiller ut ufordøyd næring som fekalier E: Byttestørrelse, konsentrasjon av bytte og byttets fysiske form påvirker fødeopptakshastigheten til dyreplankton 10. Anta at primærproduksjonen i et havområde er 150 mg C m -2 år -1 og at den økologiske effektiviteten (E, ecological efficiency ) er 0,15 eller 15%. Hva kan den årlige produksjonen på trofisk nivå 3 (f. eks sild) bereknes til ved hjelp av den enkleste typen av trofisk-dynamiske modeller? Svarene nedenfor er gitt som mg C m -2 år -1 med tre gjeldende siffer. A: 30.0 B: 3,38 C: 22,5 D: 0,30 E: 45,0

4 4 11. Et utsagn om produktiviteten i havområder (regioner, som definert av John Ryther) er feil, hvilket? A: Åpne havområder har lange næringskjeder og liten produksjon av høstbare ressurser B: 50% av fiskeproduksjonen skjer i de områdene av havet som Ryther kaller kystsonen C: Over 80% av den globale produksjonen av planktonalger skjer i åpent hav som utgjør omtrent 90% av havoverflaten D: Klodens store oppvellingsområder har <1% av primærproduksjonen og 50% av den høstbare produksjonen av fisk og blekksprut E: Primærproduksjonen i regionen kystfarvann er normalt >150 mg C m -2 år Et utsagn om produksjonsforholdene i havet er feil, hvilket? A: Mineralisering er prosessen der organisk materiale føres tilbake til uorganiske former B: Marine sedimenter inneholder mellom 50-70% av den totale karbonmengden på kloden som ikke er bundet i stein C: Andelen av primærproduksjonen som sedimenterer fra de produktive vannmassene øker akselererende med økende primærproduksjon D: Ekskresjon er utskillelse av stoffer fra dyr, også næring i uorganisk form E: Over tid kan det ikke høstes mer fra et marint system enn den produksjonen som nye næringsstoffer som blir tilført systemet utenfra kan gi grunnlag for 13. Hvilket utsagn om planktonstørrelser er sant? A: Pikoplankton<nanoplankton<mikroplankton<mesoplankton B: Mikroplankton>nanoplankton>pikoplankton>mesoplankton C: Pikoplankton<mikroplankton<nanoplankton<mesoplankton D: Mesoplankton>nanoplankton>mikroplankton>pikoplankton E: Nanoplankton<pikoplankton<mesoplankton<mikroplankton 14. Hva er miksotroft plankton? A: Autotroft plankton som driver fotosyntese B: Heterotroft plankton som bruker organisk stoff som substrat C: Plankton som kan veksle mellom autotrofi og heterotrofi D: Plankton som er autotrofe i mørke og heterotrofe i lys E: Kiselalger som er både fotosyntetiske og prokaryote 15. Hva er kompensasjonsdypet? A: Dypet som markerer den nedre grensen for den delen av vannsøylen hvor integrert fotosyntese- og respirasjonshastighet er like B: Dypet for oksygenminimum C: Dypet der oksygenproduksjonen tilsvarer opptaket av næringssalter D: Dypet der algenes veksthastighet og beitingshastigheten er like store E: Dypet der fotosyntese- og respirasjonshastigheten er like store

5 5 16. Hva er kromofytter (Chromophyta)? A: Alle alger med absorpsjonstopp rundt 675 nm bølgelengde B: Bare de algene som inneholder fukoxanthin C: Alle alger som inneholder fotoprotektive pigmenter D: Alle alger som inneholder klorofyll c E: Cyanophyceer som i tillegg til fykobiliproteiner har eukaryot kjerne 17. Hva er fotoakklimatisering? A: Det samme som den fotosyntetiske indeksen, E k B: Summen av fysiologiske prosesser som kompenserer for endringer i irradians og daglengde slik at veksthastigheten endrer seg mindre enn hvis fotoakklimatisering ikke fantes C: Temperaturens effekt på α (alfa) til P vs. E-kurver D: Fotosyntesehastighetens avhengighet av irradians E: Alle påstandene ovenfor er riktige 18. Hvilken påstand om attenuering i vannsøylen er sann? A: Attenueringskoeffisienten er differensen mellom absorpsjon og spredning B: Attenueringskoeffisienten for rent vann er minst i det blå området C: Gulstoff påvirker først og fremst attenueringen i det røde området D: Selvskygging på grunn av algeblomstring påvirker særlig det grønne området E: Sterkt lys øker attenueringskoeffisienten i det synlige spekteret 19. Hva er den viktigste næringssaltkilden i åpent hav langt fra land? A: Nedstrømming (downwelling) B: Tilførsler med nedbør C: Oppstrømming (upwelling) av dypvann og dyp vertikalblanding D: Forurensning fra kraftkrevende industri E: Tilførsler fra fjorder 20. Hvilken påstand om trofiske nivå er sann? A: Står for organismer som formerer seg kjønnet B: En produksjonsbasert næringspyramide kan ikke være invertert over tid C: En akvatisk biomassepyramide har nesten aldri inverterte trofiske nivåer D: Respirasjonstapet er <10 % mellom hvert trofiske nivå E: Zooplankton er de eneste topp-predatorene i varme farvann 21. Hvilken påstand er sann? A: En pyknoklin refererer til et temperatursprang B: En nutriklin refererer til et lag av ferskvann oppå et lag av saltvann C: En thermoklin refererer til et sprang i saltholdighet D: En pyknoklin refererer til et sprang i tettet E: Ingen av påstandene A-D

6 6 22. Hvilken påstand om Coriolis kraft er sann? A: Den avbøyer strømmer til høyre på Den sørlige halvkule B: Den er avhengig av breddegrad C: Den er avhengig av lengdegrad D: Den gjør at lavtrykk på Den nordlige halvkule roterer med urviseren E: Den er størst ved ekvator 23. Hvilken påstand om konsentrasjonen av næringssalter i overflaten om vinteren er sann? A: Det er minst i Nordatlanteren på grunn av termohalin sirkulasjon B: Det er mindre i Sørishavet enn i Beringhavet på grunn av forskjeller i blandingsdyp C: Det er generelt mer i overflaten enn i dypet om vinteren D: Jern viser samme globale fordelingsmønster i havet som næringssaltene E: Termohalin sirkulasjon virker utjevnende, så det er ingen forskjeller av betydning fra hav til hav 24. Hvilken påstand om Michaelis-Menten kinetikk er sann? A: Metningskurven danner en rektangulær parabel B: Halvmetningskonstanten, Ks, er konsentrasjonen av substratet ved metning C: Michaelis-Menten-ligningen skrives V = Vm S/(Ks + S) D: Affiniteten er Ks/Vm E: En alge med liten affinitet er mer konkurransedyktig enn en alge med høy affinitet når det gjelder det begrensende næringssaltet 25. Hvilken påstand om alger er ikke sann? A: Dinoflagellater har to flageller B: Det finnes giftige dinoflagellater og prymnesiofyceer C: Prymnesiofyceer og kiselalger har β-1,3-glukan som reservestoff D: Kiselalger er eukaryote E: Kiselalger ar to flageller i vegetativ tilstand 26. Pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å selv velge kurs og oppholdssted kalles med et fellesnavn: A: Teleoster B: Plankton C: Mammalia D: Nekton E: Demersalia 27. En organisme som er svært sentral for produksjonen i den Antarktiske næringskjeden er: A: Maneten Periphylla periphylla B: Keiserpingvinen C: Planteplanktonet Gonyaulax sp. D: Krill Euphasia superba E: Anchovietaen

7 Den mest artsrike gruppen av marine nektoniske organismer er: A: Reptilia B: Osteichtyes C: Mammalia D: Chondrichtyes E: Crustacea 29. Hvilken av disse hører med til klassen Agnatha? A: Ål B: Djevlerokke C: Slimål D: Laks E: Sild 30. Sammenlignet med tempererte strøk er fisk i tropiske farvann karakterisert av: A: Stor kroppsstørrelse B: Stor artsrikdom C: Lang levealder D: Slank kroppsform E: Liten artsrikdom 31. Blekkspruter hører med til: A: Crustacea B: Mollusca C: Reptilia D: Pinnipedia E: Pisces 32. Hvilken av disse regnes til ordenen Sirenia? A: Bardehvaler B: Sjøotere C: Manater D: Seler E: Tannhvaler 33. Menneskelig aktivitet har mange negative effekter på det marine miljø. Hvilken av følgende faktorer skal ikke regnes med blant de negative? A: Mer effektiv fiskeriteknologi B: Korallutvinning C: Oljeutslipp D: Bygging og utplassering av "kunstige korallrev" E: Introduksjoner og overføringer av marine organismer

8 8 34. Internasjonal skipsfart representerer flere potensielt uheldige påvirkninger på det marine miljø. Hvilken av de følgende påvirkninger hører ikke med på listen? A: Tømming av ballastvann B: Små men hyppige mindre oljespill C: Propellerstøy D: Havari av oljetankere E: Giftige stoffer fra "anti-fouling" maling på skipsskrog 35. Korallrev spiller en viktig økologisk rolle og er svært følsomme for påvirkning fra menneskelig aktivitet. Hvilken av følgende faktorer hører ikke med på en liste over påviste uheldige påvirkninger? A: Eutrofiering B: Land-erosjon C: Scuba-diving D: Korallutvinning E: Turisme 36. Gitt en diploid organisme og et locus med allelene A og B. I en stikkprøve på 100 individ fra en populasjon ser vi følgende genotypefordeling: AA:15, AB:50, BB:35. Hva er frekvensen av allel A i populasjonen? A: 0,48 B: 0,40 C: 0,15 D: 0,50 E: 0, Hvilken bentisk sone strekker seg fra meters dyp, og er regnet som det økologisk største bentiske habitatet i havet? A: litoralsonen B: sublitoralsonen C: bathyalsonen D: abyssalsonen E: hadalsonen 38. Hva kjennetegner supralitoralsonen? A: den er alltid under vann unntatt ved ekstremt lavvann B: den er regelmessig utsatt for saltvannsprut og er overskylt ved storm, og har innslag av både marine og terrestre organismer C: den er begrenset av laveste lavvann og høyeste høyvann D: den er dominert av rurbeltet E: tidevannspytter som på grunn av uttørking har høy saltholdighet

9 9 39. Pelagiske sedimenter er biogene rester fra planktoniske organismer som over lang tid har regnet ned over havbunnen. Hva slags pelagiske sediment er dominerende i alle verdenshav? A: foraminifert mudder (ooze) B: brun leire C: diatomemudder (ooze) D: radiolariemudder (ooze) E: pteropodmudder (ooze) 40. Hvilken algegruppe langs norskekysten er dominerende både i fjæresonen og i tareskogen? A: gulgrønnalger B: rødalger C: fureflagellater D: brunalger E: grønnalger 41. Hvilken alge karakteriserer overgangen mellom litoralsonen og sublitoralsonen? A: sauetang B: grisetang C: eikeving D: sagtang E: blæretang 42. Hvilke tre bunndyrgrupper er dominerende i artsantall langs norskekysten? A: nemertea, polychaeta, mollusca B: mollusca, crustacea, polychaeta C: cnidaria, crustacea, tunicata D: pycnogonida, mollusca, crustacea E: bryozoa, cnidaria, echinodermata 43. Hvilke av disse utsagnene er ikke riktig? A: tareskogen forekommer på hardbunn i alle verdenshav B: tareskogen forekommer ikke i havområder med temperatur høyere enn 20 C C: tareskogen er begrenset til den fotiske sonen D: kystområder med bløtbunn og sand kan ikke domineres av tareskog E: tareskogen i Nord-Atlanteren er dominert av Macrocystis 44. Tareskogen langs norskekysten har periodevis blitt utsatt for kraftig nedbeiting av kråkeboller. Hvor mange kråkeboller per m -2 regnes som stort nok antall til at både tareskog og tarerekrutter spises opp og fører til en nedbeitingstilstand? A: 5-10 B: C: D: E: mer enn 500

10 Det finnes tre hovedtyper hermatype korallrev, og en atoll er en av dem. Hva kjennetegner en atoll? A: den vokser på dypt vann langs kontinentalskråningene B: den vokser i grunne farvann langs land i forbindelse en kystlinje C: den vokser i forbindelse med hydrotermale skorsteiner D: den vokser kun i eksponerte kystområder og består bare av forgreinede koraller E: den vokser til ringformede koralløyer, og er rester etter vulkansk aktivitet som har dannet porøse øyer som har forsvunnet med tiden 46. Lophelia pertusa er en ahermatyp steinkorall som danner store korallrev. Hvilke av disse utsagnene er ikke riktig? A: Lophelia vokser i forholdsvis kaldt vann fra 4-12 C B: Lophelia danner forholdsvis "unge" rev som har kommet til etter siste istid og kan være over 8000 år gamle C: Lophelia-rev har en høy biodiversitet og over 860 dyrearter er registrert D: faunaen man finner på et Lophelia-rev er ansett som obligat (høy grad av endemisme) E: den levende delen av et Lophelia-rev har lavest grad av diversitet (få arter) 47. Hva er det som er så spesielt med bunndyrene som lever ved en hydrotermal skorstein? A: de inneholder zooxhanteller som kan omdanne sollys til kjemisk energi B: de kan direkte nyttiggjøre seg mineraler og metaller som siver ut fra skorsteinene C: de lever i symbiose med kjemoautotrofe bakterier D: de lever som infauna i sedimentet for å beskytte seg mot høyt omgivende trykk og temperaturer E: de er alle detritusspisere 48. Hva vil det si at bunndyr har en lecitotrof larveutvikling? A: de gyter få larver med mye plommemasse der laven har en kort pelagisk opphold B: de gyter mange men få befruktede egg, der noen få larver ernærer seg på de andre ubefruktede eggene C: de gyter mange larver som selv må skaffe seg næring fra planteplanktonet og har et langt pelagisk opphold D: de gyter larver som direkte utvikler seg til små bunnlevende individer E: de gyter få men store larver som blir passet på av morindividene (yngelpleie)

11 Hva er Thorsons regel? A: vekst hos larver ved høye breddegrader er avhengig av temperatur, mens vekst hos larver ved lave breddegrader er uavhengig av temperatur B: vekst hos larver ved høye breddegrader er bestemt av substrat, mens vekst hos larver ved lave breddegrader er bestemt av temperatur C: larveutvikling ved høyere breddegrader har en høyere frekvens av planktoniske larver enn lavere breddegrader der direkte utvikling er dominerende D: larver ved høyere breddegrader har en større frekvens av yngelpleie enn larver ved lavere breddegrader som er dominert av lecitotrofi E: larveutvikling ved høyere breddegrader er dominert av direkte utvikling, mens larveutvikling ved lavere breddegrader har en høyere frekvens av planktotrofe larver 50. Hva er Shannon-Wiener indeksen? A: den utrykker antall arter i en prøve justert for prøvestørrelse (m -2 ) B: den angir diversiteten i en prøve ut i fra antall arter og forekomst (tetthet) av arter i en prøve C: den angir andel av sensitive og tolerante arter på en gitt lokalitet D: den angir frekvensen av imposex for en gitt art E: den angir eksponeringsgraden for en gitt lokalitet

12 12 Oppgave\svar A B C D E A B C D E

13

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Side 1 av 13 Noregs teknisknaturvitenskapelege universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Fagleg kontaktperson under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Geir Johnsen

Detaljer

Side 1 av 11. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf:

Side 1 av 11. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf: 1 Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09-13

Detaljer

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Faglig kontakt under eksamen: Geir Johnsen Tlf.: 9189 7027 Eksamensdato: 1 desember 2014 Eksamenstid (fra-til): 9-13 (4 timer) Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Eksamensdato:

Detaljer

Side 1 av 11 EKSAMEN I: BI 2060 BOKMÅL. DATO: 1 Juni 2005

Side 1 av 11 EKSAMEN I: BI 2060 BOKMÅL. DATO: 1 Juni 2005 1 Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 91589 Førsteamanuensis

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING?

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? Anders Hobæk, Jarl Eivind Løvik og Thomas Rohrlack (alle NIVA) Med bidrag fra: Helen Bennion (University College London) og Peter Appleby (University of Liverpool)

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.

Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268. Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Typologi. - Kystvann STATUS

Typologi. - Kystvann STATUS Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Livet i fjæresonen. 1 Innledning

Livet i fjæresonen. 1 Innledning Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.

Detaljer

Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav"

Newton Camp modul 1006 Elv møter hav Newton Camp modul 1006 "Elv møter hav" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I en brakkvannsbukt skal vi forske på hvordan levemiljøet til dyr og planter påvirkes av forurensing og saltholdighet i vannet.

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon

Saltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Eksamensdato:

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer