EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI"

Transkript

1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: Jarle Mork Tlf: Geir Johnsen Tlf: Eksamensdato: Eksamenstid: Studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator HP30S Språkform: Norsk (Bokmål) Antall sider bokmål: 9 Antall sider nynorsk: 0 Antall sider engelsk: 0 Antall sider vedlegg: 2 Sensurdato: VED SENSUR TELLER OPPGAVENE LIKT Alle spørsmål har bare ett riktig svar. Avgi svaret ditt i tabellen nedenfor med et kryss i riktig rute. Dersom du vil endre svaret etter først å ha satt ett kryss i tabellen, setter du en sirkel omkring dette krysset og markerer det nye valget med nytt kryss. Oppgaven rettes manuelt. Riktig svar gir ett poeng, feil svar og ingen svar gir null poeng. Dersom det angis to eller flere kryss som svar gir dette 0 poeng. Vær derfor nøye med at det bare er gitt ett svar. Merk! Studentene må primært gjøre seg kjent med sensur ved å bruke Studentweb. Eventuelle telefoner om sensur må rettes til instituttet. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike telefoner.

2 1. Hvilken definisjon av økologi er riktig? A: Økologi er vitenskapen om interaksjonene mellom næringskjedene i biosfæren B: Økologi er vitenskapen om interaksjonene mellom de trofiske nivåene i naturen og hvordan de påvirker hverandre C: Økologi beskriver alle typene av organismer i naturen og hvordan de konkurrerer og spiser hverandre D: Økologi er vitenskapen om interaksjonene mellom organismer og mellom organismene og deres abiotiske omgivelser E: Økologi er læren om hvordan abiotiske faktorer i miljøet påvirker næringskjedene og økosystemet 2. Hvilken mekanisme er ikke en såkalt interaksjonsmekanisme? A: Predasjon B. Mutualisme C: Fotosyntese D: Konkurranse E: Territorialitet 3. Hva menes med begrepet økoklin ( ecocline )? A: Den systematiske oppdelingen av habitater i åpent hav og kystfarvann B: Gradient i abiotiske faktorer som påvirker og bestemmer organismenes utbredelse C: Begrepet brukes ikke i økologien D: Gradient i biologiske faktorer som påvirker organismenes utbredelse og interaksjoner E: Evne en art har til å konkurrere med andre arter i miljøet 4. Hvilket utsagn om habitater i kyst og åpent farvann er feil? A: Meso-pelagisk sone strekker seg fra 200 til 1000 meter dyp B. Littoralsonen er mellom lavvann og høyvann C: Den hadal-pelagiske sonen er dyp større enn 6000 meter D: Abyssal bentisk sone strekker seg fra 1000 til 4000 meter dyp E: Pelagisk sone er delt horisontalt i neritic sone og oseanisk sone 5. Hvilket utsagn nedenfor er feil? A: Breddegrad er en viktig faktor for forekomsten av arter B: Termoklinen ( the thermocline ) er et eksempel på en økoklin C: Biomer deles inn i provinser ( provinces ) basert i hovedsak på kontinenter, kystlinjens utforming og strømningsforholdene i havet D: Plankton, neuston, nekton og bentos utgjør hovedgrupper dersom organismene klassifiseres basert på deres habitat E: De eufotiske ( euphotic ) vannmassene finner vi i kystsonen langs kontinentene 6. Et utsagn nedenfor er feil, hvilket? A: Biomassen til bakteriene i havet er lignende den til fisken B: Begrepet veksteffektivitet ( growth efficiency ) er definert som egg produsert per mat spist C: Organismenes overflate bestemmer metabolismen i større grad enn biomassen D: Den spesifikke metabolismehastigheten til organismene er proporsjonal med organismens diameter, ikke deres volum E: Carnivore dyr er slike som i all hovedsak spiser andre dyr. Side 2 av 11

3 7. Krepsdyrene utgjør en viktig gruppe i det heterotrofe planktonet. Hvilke grupper inngår der? A: Appendicularier, copepoder, krill, amfipoder B: Copepoder, krill, cladocerer, pilormer C: Chaetoceros, copepoder, krill, cladocerer, D: Copepoder, salper, cladocerer, amfipoder E: Copepoder, krill, cladocerer, amfipoder 8. Hvilke organismegruppe inngår ikke i gruppen protozoa? A: Ciliater B: Foraminifera C: Radiolaria D: Archaea E: Heterotrofe nanoflagellater 9. Gruppen holoplankton omfatter organismer karakterisert ved: A: Organismer som er plankton i alle sine livsstadier og gjennom alle årstider B: De vandrer opp i vannmassene om kvelden og ned igjen like før det blir lyst om morgenen C: De har larvestadiet som plankton og voksenstadiet som nekton D: De formerer seg ved knoppskyting og populasjonene består primært av hunner E: Betegnelsen er et annet navn for gruppen geleplankton 10. Hvilken betydning har begrepet trofi i økologien ( trophy )? A: Selve prosessen med å ta opp næring, ernære seg B: Grupperingen av organismer etter hvilken føde de spiser C: Selve overføringen av energi mellom nivåene i næringskjeden D: At energimengden i næringskjedene avtar for økende nivå i kjeden E: Økosystemets tilstand med hensyn på energiomsetning 11. Anta at primærproduksjonen i et havområde er 150 mg C m -2 år -1 og at den økologiske effektiviteten (E, ecological efficiency ) er 0,15 eller 15%. Hva kan den årlige produksjonen på trofisk nivå 3 (f. eks sild) bereknes til ved hjelp av den enkleste typen av trofisk-dynamiske modeller? Svarene nedenfor er gitt som mg C m -2 år -1 med tre gjeldende siffer A: 30.0 B: 3,38 C: 22,5 D: 0,30 E: 45,0 12. Et utsagn er feil, hvilket? A: Med decomposition menes nedbryting av organisk materiale, og alle heterotrofe organismer bidrar til dette B: Respirasjon er en av de mest kompliserte prosessene som foregår i organismer C: Protozoer tar normalt opp føde ved pinocytose D: Byttedyrenes størrelse og konsentrasjon er avgjørende faktorer for spisehastigheter til dyreplanktonet E: Assimilert føde vil enten skilles ut som avføring ( faeces ) eller inkorporeres i ny biomasse Side 3 av 11

4 13. Hvilket utsagn er sant? A: Med eksponentiell vekst menes en akselererende og så avtagende økning i biomasse B: Bakterievekst i naturlige økosystemer måles normalt ved å telle bakterieceller i elektronmikroskop C: Autotrofe flagellater er normalt dominerende planteplankton i vårperioden D: Sedimentasjon og omrøring av vannmassene er de viktigste prosessene som fjerner produsert biomasse fra de øvre vannlag E: Dyreplanktonets veksthastighet vil normalt begrenses av fødetilgangen og innholdet av essensielle næringsstoffer i føden 14. Hvilket utsagn i forbindelse med John Ryther (1969) sin bestemmelse av den globale fiskeproduksjonen er feil? A: Han delte verdenshavene i 3 ulike provinser; åpent hav, kystfarvann og upwellings - områder B: Han fant en global marin produksjon på 300 millioner tonn der 100 millioner tonn i praksis var høstbart C: Han forenklet næringsnettene til næringskjeder og viste at upwelling - områdene hadde langt kortere næringskjeder enn åpen hav D: Han brukte trofisk-dynamiske modeller for å beregne produksjonen E: I hans oppdeling av havet i provinser fant han at kystfarvann utgjorde ca 10% av havoverflaten 15. Hvilket utsagn om upwelling områder er feil? A: Upwelling -områdene utgjør 1% av havoverflaten, likevel skjer 50% av fiskeproduksjonen der B: Varigheten ( duration ) av en upwelling er viktig for størrelsen av fiskeproduksjonen C: Hastigheten ( rate ) til en upwelling er viktigere enn varigheten ( duration ) for fiskeproduksjonen D: Klimatiske hendelser som El Niño kan redusere fiskeriene i noen upwelling - områder E: Upwelling - områder kan observeres med satellitt fra rommet 16. Hvilket utsagn om elektromagnetisk stråling er sant? A: Langbølget stråling er kjent som gammastråler B: Den synlige delen av spektret omfatter nanometer C: I rent sjøvann er det rød stråling som trenger dypest ned D: UV fra sola omfatter området nm E: Solas stråling omfatter bølgelengder <100 nm 17. Hvilket utsagn om lysets hastighet er usant? A: Lysets hastighet er ca km s 1 i vakuum B: Lyset beveger seg fortere i vakuum enn i glass C: Rødt lys brytes sterkere i et glassprisme enn blått lys D: Refleksjon fra en flate blir mindre jo sterkere absorpsjonen i flaten er E: Lys skifter hastighet slik at det brytes når det går fra et medium til et annet Side 4 av 11

5 18. Hvilket utsagn er usant? A: Hjernen oppfatter farger som en funksjon av fotonenes energiinnhold B: Himmelen er blå på grunn av absorpsjon av rødt lys, mens havvann er blått på grunn av Rayleigh spredning C: Lys forplanter seg hurtigere i vakuum enn gjennom luft og vann D: Lysets frekvens er uavhengig av hvilket medium det forplanter seg gjennom E: Brytningsindeksen for lys er forskjellig for luft og vann 19. Hvilket utsagn er sant? A: Lyd eksisterer i luft og vann fordi de ikke er kompressible medier B: Den vanligste enheten for lydens intensitet er Terapascal (TPa) C: En decibel er hundredelen av en Bel D: Lydens hastighet er større i vann enn i metaller E: Kortbølget lyd spres mer i vann og dør ut fortere enn langbølget lyd 20. Hvilket utsagn er usant? A: Brakkvann er sjøvann med unormalt høy saltholdighet B: Brakkvann er vanlig i Østersjøen C: Det er få brakkvannsarter i forhold til ferskvanns- og saltvannsarter D: Effektiv osmotisk regulering er viktig for toleransen for forskjellig saltholdighet E: En art som bare trives innenfor et snevert saltholdighets-intervall kalles stenohalin 21. Hvilket utsagn er sant? A: Dinoflagellater er prokaryote organismer B: Heterotrofe organismer har fotosyntese C: Diatomeer (kiselalger) er haplonter D: Plankton som kan veksle mellom autotroft og heterotroft levevis kalles mixotrofe E: Cyanobacteria (blågrønne bakterier) har fucoxanthin 22. Hvilket utsagn om absorpsjon av lys hos alger er sant? A: Kromofytter absorberer hovedsakelig infrarødt lys B: Alger med mye fykoerythrin absorberer rødt lys dårlig C: Klorofytter og kromofytter gir vannet rødlig farge når de danner tette blomstringer D: Gulstoff (cdom) bidrar til havets blå farge under blomstringer E: Kokkolitoforider (kalkflagellater) reflekterer lys dårlig 23. Hvilket utsagn om skadelige alger er sant? A: Paralytisk blåskjellgift gift produseres av dinoflagellaten Alexandrium excavatum B: Giften fra A. excavatum slippes ut i vannet og går inn i skjellene C: Generelt blir sjømat giftig bare når det er store blomstringer av en giftig alge D: Det finnes ikke giftige diatomeer i norske kyst- og innaskjærs farvann E: Heldigvis har giftige haptofytter og nakne dinoflagellater aldri forårsaket fiskedød i norske farvann 24. Hvilket utsagn om planteplankton er sant? A: Thekate dinoflagellater har et skall av silikat B: Fotosyntetiske thekate dinoflagellater har det mahogny-røde pigmentet peridinin C: Prymnesiofytter og diatomeer har stivelse som reservestoff D: Zygoten som oppstår etter kjønnet formering hos diatomeer kalles en hvilespore E: Dinoflagellat-celler har fire flageller Side 5 av 11

6 25. Hvilket utsagn om planteplanktons veksthastighet er sant? A: Den eksponentielle vekstfasen karakteriseres av konstant veksthastighet B: Den eksponentielle vekstfasen kan beskrives av en lineær parabel C: En algebestand som øker med en faktor på 4 ganger på 2 døgn har en fordoblingshastighet på 2 pr. døgn D: Fordoblingshastigheten k er mindre enn veksthastigheten basert på naturlige logaritmer E: Alle utsagnene ovenfor er usanne 26. Hvilket utsagn om P vs E-kurver er sant? A: P nærmer seg uendelig når irradians nærmer seg uendelig B: Lysmetningsindeksen, E k, er lik forholdet P m :α C: α beskriver fotosyntesehastigheten i sterkt lys D: α og E k er uavhengig av lysets spektralsammensetning E: E k er lavere hos alger akklimatisert til sterkt lys enn hos de samme algene akklimatisert til svakt lys 27. Hvilket utsagn om primærproduksjon (PP) er sant? A: Brutto fotosyntesehastighet er korrigert for beiting B: PP tilsvarer brutto fotosyntesehastighet integrert over de lyse timene C: Positiv netto fotosyntese kan finnes så dypt som 1000 meter D: PP er netto produksjon av planteplankton over 24 timer eller mer og som er tilgjengelig som mat for herbivore organismer E: Ny PP er produksjon av planteplankton basert på næringssalter tilført fra dyreplankton i overflatelaget 28. Hvilket utsagn om kritisk dyp er sant? A: Det markerer den nedre grensen for den delen av vannsøylen som har like stor integrert fotosyntesehastighet som integrert respirasjonshastighet B: Dypet der det finnes et sprangsjikt for nitrat C: Det samme som 2 ganger kompensasjonsdypet D: Dypet der veksthastigheten hos planteplankton er lik den vertikale diffusjonshastigheten for næringssalter E: Dypet av vannsøylen som lar seg påvirke av tidevann 29. Hvilket utsagn er usant? A: Vårblomstringen av planteplankton begynner to måneder senere i Norskehavet enn i Trondheimsfjorden B: Algeblomstringer rekker ned til m dyp i Norskehavet og til <30 m dyp i Trondheimsfjorden C: Kalsifisering hos kalkholdige marine organismer produserer CO 2 D: Dinoflagellater konkurrerer med diatomeer om silikat E: Banker har stort sett lavere primærproduksjon enn de dypere områdene rundt 30. Hvilket utsagn om næringssalter er sant? A: Konsentrasjonene er omtrent de samme i alle hav B: Konsentrasjonene er lavere i Norskehavet enn i Beringhavet C: Som regel er det mindre på store dyp enn i overflatelaget D: Uforurenset elvevann er spesielt rikt på fosfat E: Mol-forholdet mellom nitrat- og fosfatkonsentrasjon i havet er i gjennomsnitt 10 Side 6 av 11

7 31. Hvilket utsagn om det engelske begrepet "Fisheries" er riktig? A: Det omfatter kun bruskfisk og benfisk B. Det omfatter ikke marine alger C: Det omfatter alger, evertebrater og fisk D: Det omfatter kun bruskfisk og benfisk for menneskelig konsum. E: Det omfatter ikke evertebrater som skjell og krepsdyr. 32. Hva menes med match-mismatch hypotesen? A: At en han og en hunn snakker samme språk forut for parringen B: At planktonoppblomstringen klaffer i tid med fiskelarvenes første næringsopptak C: At sjøtemperaturene viser sterk år-til-år variasjon D: At marine arter velger habitater som passer til deres biologi E: At fiskeredskapen er tilpasset fiskens adferd og fluktreaksjoner. 33. Hvilke av følgende utsagn er riktig? A: Trål er en passiv fiskeredskap B: Drivgarn er en aktiv redskap C: Line er en aktiv redskap D: Bunngarn er en aktiv redskap E: Snurpenot er en aktiv redskap 34. Hvilket av følgende utsagn er usant? A: Sjøfugler og sel påvirkes ikke av aktivt eller passivt nettredskap B: Korallrev kan ta stor skade av bunntråling C: Langvarig beskatning har redusert andelen av gammel, stor fisk i verdenshavene D: Dødeligheten for delfiner som følge av tunfiskeriet har sunket radikalt de siste 25 år E: Kaldtvannskoraller tilbyr viktige skjulesteder for småfisk og unge stadier. 35. Hvilket av følgende utsagn er usant? A: Marin akvakultur omfatter ikke lakseoppdrett B: Blåskjellhøsting er ikke egentlig akvakultur C: Oppforing av oppdrettsfisk med andre fiskearter er energetisk ineffektivt D: Rømt oppdrettsfisk representerer en genetisk fare for villfiskbestander E: Akvakultur kan minske presset på overbeskattede ville bestander og arter. 36. Hvilken gruppe bidrar mest (i tonn) til verdens akvakulturproduksjon? A: Marine fisk B: Krepsdyr C: Vannplanter D: Ferskvannsfisk E: Mollusker (bløtdyr) 37. Hvilken av følgende faktorer er antatt IKKE å ha uheldige effekter på marine økosystem? A: Oljeutslipp fra skipsforlis B: Gruvedrift på havbunnen C: Utslipp av ballastvann D: Reduksjon i ozonlaget E: Kunstige rev Side 7 av 11

8 38. Læreboken nevner to nasjoner som er kjent for å ha anlagt en svært "grønn" politikk med hensyn til konservering og bærekraftig bruk av det marine miljø. Hvilke nasjoner er dette? A: Frankrike og England B: Tyskland og Polen C: Australia og New Zealand D: Chile og Peru E: Sverige og Norge 39. FAO rapporterer at 85% av verdens viktigste fiskeressurser er enten fullt utnyttet eller overbeskattet i dag. Hvilken av følgende faktorer er IKKE en relevant årsak til denne situasjonen? A: Verdens fiskeflåte er for stor og for effektiv i forhold til tilgjengelige ressurser B: Det finnes ikke noe internasjonalt samarbeid om kvoter C: Hensynet til lokal næring og bosetning overstyrer ressursbetrakninger D: Nasjonale politikere plusser svært ofte på forskernes anbefalinger for uttak E: Produktivitetkapasiteten i verdenshavene har gått betydelig ned 40. Hvilken av følgende fiskemetoder er IKKE i bruk i verdenssammenheng? A: Pelagisk trål B: Dynamitt C: Gift D: Trenede fisk som leder sine artsfeller inn i laguner hvor de lett kan fanges E: Garn som driver med havstrømmene 41. Hvilke av følgende aktiviteter regnes IKKE med til årsakene til forstyrrelser av marint miljø? A: Turisme B: Oljevirksomhet C: Sportsfiske D: Forurensing E: Skipsfart 42. Hvilket av følgende utsagn er IKKE riktig? A: Forurensing fører til redusert artsdiversitet B: Visse stadier under en pågående forurensing favoriserer opportunistiske arter C: Redusert oksygenering i bunnsubstratet reduserer individantallet for alle arter der D: Vannkraftverk langt fra havet kan påvirke marine habitater og økosystem E: Avskoging kan ha ødeleggende effekt på korallrev 43. Hvilken av følgende grupper er IKKE representert i marint nekton? A: Mammalia B: Insecta C: Aves D: Mollusca E: Reptilia Side 8 av 11

9 44. Dumping av bifangst fra kommersielt fiske utgjør hvor stor prosent av den totale verdensfangst? A: 7% B: 12% C: 27% D: 39% E: 44% 45. Man kjenner i dag omkring tjue tusen marine fiskearter. Fem av den bidrar med hele 15% av de totale årlige landinger. Hvilken av følgende arter hører IKKE med til disse fem? A: Peruviansk anchovieta (Engraulis ringens) B: Alaska pollock (Theragra chalcogramma) C: Nordøstatlantisk torsk (skrei, Gadus morhua) D: Chilensk hestemakrell (Trachurus murhuy) E: Atlantisk sild (Clupea harengus) Side 9 av 11

10 Eksamen Bi Marin økologi, 04. juni 2009 Kandidatnummer: Oppgave\svar A B C D E Side 10 av 11

11 Kandidatnummer: A B C D E Side 11 av 11

Side 1 av 11. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf:

Side 1 av 11. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: Professor Yngvar Olsen, tlf: 1 Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Eksamensdato:

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09-13

Detaljer

Side 1 av 12. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor Yngvar Olsen, tlf: 97778249

Side 1 av 12. Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor Yngvar Olsen, tlf: 97778249 1 Side 1 av 12 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglige kontaktpersoner under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Faglig kontakt under eksamen: Geir Johnsen Tlf.: 9189 7027 Eksamensdato: 1 desember 2014 Eksamenstid (fra-til): 9-13 (4 timer) Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Side 1 av 13 Noregs teknisknaturvitenskapelege universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Fagleg kontaktperson under eksamen: Professor Jarle Mork tlf: 90973351 Professor

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI 2060 MARIN ØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Yngvar Olsen Tlf: 97778249 Jarle Mork Tlf: 90973351 Eksamensdato:

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL

EKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL 1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ Dr. Nils Tokle Planktonic AS Etablert i 008 Aktiviteter; høsting av dyreplankton, prosessering og salg av start- og weaningfôr for arter i marin oppdrett. Ressurs makrodyreplankton

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ. SODQWHSODQNWRQÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHQHÃ

DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ. SODQWHSODQNWRQÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHQHÃ .DQÃYLÃJM UHÃIMRUGHQHÃYnUHÃPHUÃSURGXNWLYH"Ã -DQÃ$XUHÃ/DUVÃ$VSOLQÃRJÃ LYLQGÃ6WUDQGÃ (QÃULNÃSURGXNVMRQÃDYÃSODQWHSODQNWRQÃLÃYnUHÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHUÃHUÃ DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Bård Pedersen tlf. 90603468 Vidar Grøtan tlf. 92653244 Eksamensdato:

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2033 POPULASJONSØKOLOGI - Faglig kontakt under eksamen: Tlf.: 92653244 (Vidar Grøtan) 91897032 (Thor Harald Ringsby)

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 04.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09-13

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

Oppgaver for hovedeksamen Poenggiving: ga 0-10 poeng for hver oppgave.

Oppgaver for hovedeksamen Poenggiving: ga 0-10 poeng for hver oppgave. Oppgaver for hovedeksamen 2008 Poenggiving: ga 0-10 for hver oppgave. Oppgave 1 (a) Læreboka (Begon et al.) skiller mellom flere typer artsinteraksjoner som kan sies å være av "+ "-type, dvs. at interaksjonen

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN. EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN. Veramaris produserer de to essensielle omega-3-fettsyrene EPA og DHA ved fermentering av naturlige mikroalger. EPA og DHA er viktige ingredienser

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk

Detaljer

Eksamensoppgave i: BI1004 Fysiologi

Eksamensoppgave i: BI1004 Fysiologi Institutt for Biologi Eksamensoppgave i: BI1004 Fysiologi Faglig kontakt under eksamen: Planefysiologi: Richard Strimbeck, tlf.: 7355 1284 Zoofysiologi: Claus Bech, tlf.: 9084 3517 Besvarelsen av den botaniske

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Eksamensoppgave i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser

Eksamensoppgave i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i Faglig kontakt under eksamen: Steffen Oppermann Tlf: 9189 7712 Eksamensdato: 01. juni 2017 Eksamenstid (fra til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre Marin Samhandlingsarena 15. mai 2018 Agnes C. Gundersen Direktør, Møreforsking Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer