NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET
|
|
- Solbjørg Haaland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Institutt for Biologi Undervisningsansvarlig: Egil Sakshaug, tel (USA, -6 timer) Erlend Kjeldsberg Hovland, tel EKSAMEN I: BI 3061, Biologisk Oseanografi DATO: 20 mai 2011 BOKMÅL Studiepoeng: 7.5 Antall timer: 4 Antall sider: 6 Tillatte hjelpemidler: Ingen Karakterer vil bli offentliggjort: 10. juni 2011 ALLE SPØRSMÅL TELLER LIKT Det er bare ett korrekt svar på hvert spørsmål Vennligst avgi svarene på separate ark 1: Hvilket utsagn om Reynoldstall er sant? A: De uttrykker vannets eller luftas motstand mot bevegelse B: De uttrykker friksjonen mellom luft og vannflata C: De uttrykker saltholdighet som en funksjon av tetthet D: De er avhengig av den funksjonelle lengden og farten til en organisme E: De uttrykker forskjellen i viskositet mellom luft og vannflata 2: Hvilket utsagn om viskositet er IKKE sant? A: Vann har større viskositet enn luft B: Vann har større viskositet enn sirup C: Varmt vann har lavere viskositet enn kaldt vann D: Svært høy viskositet gjør at svømming ved hjelp av lemmer vanskelig eller umulig E: Vannets viskositet er nesten uavhengig av trykket 3: Hvilket utsagn angående synkehastigheten til plankton er sant? A: En kuleformet celle sinker i prinsippet saktere jo store dens diameter B: De største planteplanktoncellene synker med hastigheter i størrelsesorden nanometer pr. sekund C: Jo høyere tettheten til vannet er, jo større er synkehastigheten til en celle D: Tettheten til de fleste levende celler er lite grann større enn vannets E: Jo store vannets viskositet er, jo stør re er synkehastigheten til en celle
2 4. Hvorfor produserer ikke Indiahavet nord for den antarktiske Polarfronten bunnvann? A: Overflatevannet er for varmt B: Indiahavet produserer bunnvann C: Hav-is er et hinder D: Saltholdigheten i overflata er for liten E: Tidevannskreftene er for små 5. Hvilket utsagn om Coriolis-effekten er IKKE sant? A: Coriolis-avbøyning er til venstre på Den sørlige halvkule B: Syklonisk sirkulasjon er med urviseren på Den syndlige halvkule C: Coriolis-effekten er uavhengig av breddegrad D: Coriolis-effekten er null ved ekvator E: Coriolis-effekten er for liten til å være målbar i en dam 6. Hvilken vindretning I følge Ekmanspiralen vil mest sannsynlig lage oppstrømming (upwelling) langs vestkysten av Norge? A: Fra nord eller nordøst B: Fra sør eller sørvest C: Vindretningen er ikke viktig D: Vind fra sør fulgt etter noen dager av vind fra vest E: Vind forårsaket av intense lavtrykk nær Kanariøyene 7. Hvilket utsagn om Sverdrup-transport er IKKE sant? A: Vindfeltet nord og sør for Sargassohavet tvinger vann inn i Sargassohavet, der det synker B: Det synkende vannet møter sterk motstand under Ekman-laget (wind-mixed layer) C: Det synkende vannet møter nesten ingen motstand under Ekman-laget D: Under Ekman-laget sprer det synkende vannet seg ut E: Forskjellen i Coriolis-effekten nord og sør for Sargassohavet forskyver Sargassohavet vestover, slik at det er nærmere USA enn Afrika 8. Hvilket utsagn om ENSO er IKKE sant? A: El Niño er mest sannsynlig når Southern Oscillation (SO)-indeksen er negativ B: El Niño kommer i perioder da passatvindene er unormalt sterke C: SO-indeksen er den normaliserte forskjellen i atmofæretrykk ved havflata mellom Tahiti og Darwin (Australia) D: El Niño er assosiert med tørkeperioder i Australia and Sørøst-Asia E: El Niño er assosiert med kollaps i anchoveta-fiskeriet 9. Hvilket utsagn om NAO-indeksen er IKKE sant? A: Positiv indeks er assosiert med en smal og hurtig Atlanterhavsstrøm B: Positiv indeks er assosiert med stor produksjon av bunnvann i Grønlandshavet C: Positiv indeks er assosiert med liten produksjon av hav-is langs Sibirsokkelen D: Indeksen var markert negativ på 1960-tallet E: Positiv indeks er assosiert med økt biologisk produksjon i Barentshavet
3 10. Hvilket utsagn om marin primærproduksjon er sant? A: Liten i oppstrømmingsområder fordi næringsrikt dypvann bringes opp til overflatelaget B: Stor i Beringhavet på grunn av massiv oppstrømming langs den vestlige kontinentalranden C: Stor i den dype delen av Nordishavet fordi hav-isen beskytter mot UV-stråling D: Stor i Sargassohavet på grunn av liten vertikalblanding E: Stor i den dype delen av Sørishavet fordi det ikke er giftig jern der 11. Hvilket utsagn om beiting er IKKE sant? A: Beitingen er mest effektiv (match) når maksima av plante- og dyreplankton opptrer på samme sted til samme tid B: I tropiske hav er det et uavbrutt stadium av mismatch C: Mismatch er typisk i norske fjorder tidlig på våren D: Heterotrofe flagellater beiter på bakterier og skiller ut næringssalter E: Friske bakterier lekker ikke ut næringssalter til vannet 12. Blant typer av DIC, hvilken forekommer i minst mengde i sjøvann? A: Fri CO 2 B: Karbonat-ioner C: Kalsiumklorid D: Bikarbonat-ioner E: Karbonsyre 13. Hva er konsekvensen av biologisk kalsifisering A: Mer fri CO 2 i sjøvannet B: Mer nitrat i sjøvannet C: Økende alkalinitet i sjøvannet D: Mindre fosfat i sjøvannet E: Økende ph i sjøvannet 14. Hvilket utsagn om karbonsyklus er IKKE sant? A: Kaldvann kan holde på mer CO 2 enn varmvann B: Praktisk tal all kalsifisering i havet er biologisk C: Atlanterhavet er overmettet med kalsium- og karbonationer på dyp store enn 4000 m D: Foraminiferer har skall av kalsitt E: Aragonitt er mer løselig i vann enn kalsitt 15. Hvilket utsagn om karbon-transport hav/atmosfære er IKKE sant? A: Bering-sokkelen er en viktig karbonkilde B: Ekvator-området av Stillehavet er den viktigste karbonkilden C: Sørishavet er en karbonfelle D: De viktigste karbonfellene på Den nordlige halvkule er Grønlands- og Labradorhavet E: Lav saltholdighet på grunn av smelting av hav-is er den viktigste bremsen på dypvannsdannelse ved høye breddegrader
4 16. Hvilket metall spiller en kritisk rolle for nitrogen-assimilering (dvs. N 2 fiksering og reduksjon/opptak av NO 3 - and NO 2 - ) A: Mo B: Zn C: Mn D: Cu E: Fe 17. Hvilket usagn om metaller i sjøvann er sant? A: Blanding av elvevann med sjøvann forårsaker massiv utfelling av ferskvanns-humus B: Kvikksølv (Hg) og krom (Cr) spiller essensielle biologiske roller C: Eolisk Fe-rikt støv kommer først og fremst fra Sør-Amerika D: Fe II is mindre løselig i sjøvann enn Fe III E: De to viktigste jern-begrensende (HNLC)-regionene er Nordatlanteren og Indiahavet 18. Hvilket utsagn om løst organisk stoff (DOM) er IKKE sant? A: DOM er en viktig energikilde for bakterier B: DOM virker på metallers tilgjengelighet for organismer C: DOM er en viktig næringskilde for bakterier D: DOM i havet kommer hodesakelig fra land E: Totalt sett nedbrytes DOM i havet sakte 19. Hvilket utsagn om løst organisk stoff (DOM) er sant? A. Bakterier som spiser DOM blir selv en viktig matkilde for heterotrofe mikroorganismer B. Marint planteplankton skiller ikke ut DOM C. Organisk materiale som passerer gjennom et 0,45 µm filter er ikke kolloidalt D. TEP betyr Translateral Extracellular Proteins E. Konsentrasjonen av DOM i åpent hav er om lag 1 μg karbon per liter 20. Hvilket utsagn om DOM er sant? A: Det finnes mer karbon som DOM i havet enn det finnes CO 2 -karbon atmosfæren B: Den vanligste typen karbon i biosfæren er fri CO 2 C: Fugasiteten til CO 2 ved metning i sjøvann er om lag 700 µatm D: Alkalinitet er summen av positive ladninger til alle kationer i sjøvann E: Det meste av den eksterne tilførselen av DOM til havet kommer med nedbør 21. Hvilket utsagn i forbindelse med kritisk dyp-modellen er IKKE sant? A: Fotosyntese-hastigheten øker eksponentielt med økende irradians B: Fotosyntese-hastigheten øker lineært med økende irradians, og irradiansen svekkes eksponentielt med økende dyp C: Respirasjons-hastigheten til planteplankton representerer i modellen summen av alle tapsfaktorer D: Respirasjonshastigheten er gitt som økende med økende temperatur E: En blomstring vil begynne når blandingsdypet blir mindre enn det kritiske dypet
5 22. Hvilket utsagn om dyreplankton er IKKE sant? A: Beitingen til dyreplankton (hoppekreps, hjuldyr, etc.) av planteplankton kan beskrives av Michaelis-Menten kinetikk B: Dyreplankton kan øke planteplanktonets veksthastighet gjennom å øke tilførselen av regenererte næringssalter C: Ved å inkorporere næringssalter I sin egen biomasse, kan dyreplankton minske primærproduksjonen D: Dyreplankton skiller ut % av sin kroppsvekt daglig som DOM E: Oseanisk cdom stammer hovedsakelig fra døde og døende organismer som nedbrytes 23. Hvilket utsagn om mikrolaget er IKKE sant? A: Organismer i vann er omgitt av et mikrolag av vannmolekyler som klynger seg til organismene B: Mikrolaget kan skynde på diffusjonen av næringssalter inn i cellen C: Mikrolaget blir tynnere når cellene beveger seg raskt i vannet D: Storcellet planteplankton eller kolonier sinker, med noen unntak hurtigere enn små celler/kolonier E: Stokes lov om synkehastighet handler om sfæriske objekter av forskjellige diameter 24. Hvilket utsagn om klima er sant? A: Klimaet på Grønland er varmere enn i Skandinavia B: Det er mer hav-is i Norskehavet enn i Grønlandshavet C: Klimaforskjellen mellom Grønland og Norge skyldes i alt vesentlig lokale breddegradsforskjeller D: Kuroshio-strømmen nær Japan er Stillehavets motpart til Golfstrømmen E: Kuroshio har, slik som Atlanterhavs-strømmen en kraftig sidestrøm som renner inn i Nordishavet 25. Hvilket utsagn er IKKE sant? A: Arktisk hav-is produseres hovedsakelig i Laptev- og Karahavet B: Den viktigste arktiske smeltesonen for hav-is er Øst-Grønlandsstrømmen C: Nesten alt ferskvann er lagret isbreene i Antarktis og på Grønland D: Den største havstrømmen regnet som volumtransport er Ekvatorialstrømmen i Stillehavet E: En Sverdrup tilsvarer en volumtransport på ett tusen kubikkmeter pr. sekund 26. Hvilket utsagn er sant? A: Molekulær diffusjon er en effektiv transportform i luft og vann B: Kinematisk viskositet er lik dynamisk viskositet dividert på mediets tetthet C: Biopolymerer er eksempler på newtonske væsker D: Isoplet-diagrammer viser plott av saltholdighet mot temperatur E: Den antarktiske polarfronten var tidligere kjent som Den antarktiske divergensen 27. Hvilket utsagn om gyres er IKKE sant? A: Gyres er store oseaniske områder omgitt av nesten-geostrofiske havstrømmer B: Permanente gyres finnes i Stille-, Atlanter- og Indiahavet C: Western Boundary Currents er hurtige og smale D: Midtdelen av subtropiske oseaniske gyres har høyere havnivå enn vannmassene rundt E: Boundary currents som omgir Sargassohavet renner mot urviseren
6 28. Hvilket utsagn om næringssalt-kinetikk er sant? A: Det opprinnelige eksperimentet bak Michaelis-Menten kinetikk handlet om bakteriers opptak av glukose om karbonkilde B: Den samme typen kinetikk ble vist å gjelde også for reduksjon av Fe III til Fe II av Jacques Monod i 1942 C: Fe II i vann har en omløpstid på 3.8 år D: Affinitet er lik K s dividert på P max E: Nesten alt jern i paleo-havet felte ut som Fe III hydroksid (rust) for ca. 0.9 millioner år siden 29. Hvilket utsagn er IKKE sant? A: Brytende bølger og bobler bidrar til effektiv utveksling av gasser mellom hav og atmosfære B: I en nettobetraktning tar nåtidens hav opp CO 2 fra atmosfæren C: Dekalsifisering fjerner CO 2 fra sjøvannet D: Norskehavet er den største blant oseaniske karbonkilder til atmosfæren E: Organismer I Sørishavet og Nordishavet blir sannsynligvis utsatt først for skader etter hvis ph i havet blir lavere 30. Hvilket utsagn er sant? A: Antarktis og Sør-Amerika skilte lag for omtrent 35 millioner år siden B: Av det gamle Tethyshavet, finnes bare Det okhotske hav i dag C: Sentral-Amerika lukket gapet mellom Nord- og Sør-Amerika for ca. 9 millioner år siden D: Dagens termohaline sirkulasjonsmønster begynte 1,5 millioner år siden E: Den første ordentlige istiden i Arktis skjedde for 18 millioner år siden
Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN
DetaljerEKSAMEN I: BI2061 Vannkjemi/Oseanografi BOKMÅL
1 Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Trond Peder Flaten 7391806 (93642648)
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerEksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerGEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation
GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og
DetaljerHavet, kalk, karbon og ikke-intuitivitet
Havet, kalk, karbon og ikke-intuitivitet Egil Sakshaug Institutt for biologi/trondhjem Biologiske Stasjon, NTNU Partikulært karbon som puster ut CO 2 Global fordeling av karbon Reservoaret av løst uorganisk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2061 FYSISK OSEANOGRAFI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2061 FYSISK OSEANOGRAFI - Faglig kontakt under eksamen: Egil Sakshaug, tlf.: 99541991 Torunn Berg, tlf.: 73596182
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerUkesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
DetaljerDEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)
DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon
DetaljerKORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende
KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerOseanografi og klima i Barentshavet
Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerOppgaver i GEOF100, høst 2014
Oppgaver i GEOF100, høst 2014 Gjennomgang mandag 1. sep kl 1215-14 i Foredragssal 200, og tirsdag 2. sep kl 1215-14 i Auditorium 105 Helge Drange Geofysisk institutt 1. Forskjellen i havnivå mellom to
DetaljerFjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo
Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerBiomasse av planteplankton i Norskehavet
Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton
DetaljerEksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi Faglig kontakt under eksamen: Øystein Leiknes Tlf.: 93227617 Jarle Mork Tlf.: 90973351 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09-13
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
DetaljerNæringssalter i Skagerrak
Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
Detaljer4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt
10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet
DetaljerLærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerKlimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er
DetaljerHvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?
Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerHavsirkulasjonen - Golfstrømmen
Del V Havsirkulasjonen - Golfstrømmen Havet med sin store varmekapasitet og havsirkulasjonen regulerer jordas klima. Omtrent 90 prosent av en aktuell strålingsubalanse blir tatt opp av havet. I denne delen
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 30.11.2016 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Førebuingstida varer éin dag. Hjelpemiddel På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel
DetaljerFasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima
Fasit til hjemmeeksamen i oseanografidelen av GEO1030 Vind, strøm og klima Oppgave 1 a) Det er fire krefter som sammen og hver for seg driver overflatestrømmer i havene. Hvilke krefter er dette? Kompendiet
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerArgo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
DetaljerToktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerFYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerHydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017
2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
DetaljerFakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012
DetaljerTidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen
DetaljerVåroppblomstring av planteplankton i Barentshavet
Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Detaljeri Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 21. mars 2013 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerToktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerRapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha
DetaljerFremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene
Fremtidige klimatiske endringer og betydningen for fiskeressursene Johan Blindheim, Reidar Toresen og Harald Loeng Periodiske klimasvingninger er en naturlig prosess. Effekter av menneskelig påvirkning
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerKartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer
Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag
DetaljerHavnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid
Kristian Vasskog Førsteamanuensis Institutt for geografi Universitetet i Bergen Kristian.Vasskog@uib.no Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Oversikt Hva bestemmer høyden på havflaten? Hvordan har
DetaljerGEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11
GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 10 og 11 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 Vi skiller mellom to ulike sirkulasjoner i havet. Hvilke? Hvordan drives disse? 1) Den vinddrevene sirkulasjonen.
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerArtssammensetning planteplankton i Barentshavet
Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerKlimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.
Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerSpredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden
Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerLukt fra poller, etc. Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås november 2012
Lukt fra poller, etc Driftsoperatørsamling Westland Hotel, Lindås 20. 21. november 2012 Prøvetaking i avløpsrenseanlegg Et par små tips på veien. 1) Prøvetakingen skal omfatte hele renseprosessen, dvs
Detaljer1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se
Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har
DetaljerEndringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge
Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen
DetaljerFYS1010-eksamen Løsningsforslag
FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 31. mars 2011 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerToktrapport kombitokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerMat fra havet i et klimaperspektiv
1 Mat fra havet i et klimaperspektiv Yngvar Olsen 1, Murat Van Ardelan 2 1 Institutt for biologi, 2 Institutt for kjemi, NTNU Klimamarin Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim, 13.-14.
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerGEOF100 SEMESTEROPPGAVE (26 sep 2014)
GEOF100 SEMESTEROPPGAVE 2014 (26 sep 2014) Semesteroppgaven består av individuell innlevering av oppgaven. Oppgave velges fra listen med tema lenger nede i dokumentet. Oppgaven vil bli vurdert av en sensor
DetaljerBekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet
Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS
DetaljerToktrapport
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport 03.12.2018 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk
DetaljerVender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerToktrapport kombitokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
Detaljer