IKT etatsstandarder for Statens vegvesen

Transkript

1 IKT etatsstandarder for Statens vegvesen R E T N I N G S L I N J E R Håndbok 162

2 Håndbok 162 IKT etatsstandarder for Statens vegvesen

3 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie, en samling fortløpende publikasjoner som først og fremst er beregnet for bruk innen etaten. Vegdirektoratet har hovedansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Grafisk senter i Statens vegvesen har ansvaret for grafisk tilrettelegging og produksjon. Denne håndboka finnes også på vegvesen.no Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1 - Gul farge på omslaget - omfatter forskrifter, normaler og retningslinjer godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Nivå 2 - Blå farge på omslaget - omfatter veiledninger, lærebøker og vegdata godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. IKT etatsstandarder for Statens vegvesen Nr. 162 i Statens vegvesens håndbokserie ISBN

4 1 Forord IKT-avdelingen i Vegdirektoratet, ved seksjon for arkitektur og sikkerhet, er i gang med et større arbeid med å etablere en verktøy kasse innenfor arkitektur og sikkerhet. Hensikten med denne verktøykassen er blant annet å bidra til å sikre god kvalitet på IKT-løsninger igjennom hele livsløpet, videre bidra til å sikre en mer enhetlig systemportefølje, samt økt fokus på virksomhetsprosesser og tjenesteorientering. Med verktøykasse for arkitektur og sikkerhet mener vi dokumenterte prinsipper, krav, standarder, retningslinjer, maler og eksempler. Denne håndboken presenterer de IKT-standarder som er vedtatt benyttet i Statens vegvesen og som nå er gjeldende standarder i etaten. Formålet med standardene er å sikre en effektiv, enhetlig og samvirkende IKT-utnyttelse i etaten. Håndboken er ment som et hjelpemiddel i forbindelse med kjøp eller utvikling av IKT-systemer, og ved anskaffelse av IKT-utstyr i etaten. Den gir en konkret oversikt over gjeldende etatsstandarder både innen maskinvare, programvare og telekommunikasjon. Etatsledelsen har vedtatt at etatsstandardene skal følges, og de skal følges av alle i etaten. Søknad om avvik fra bruk av standarder behandles av IKT-avdelingen i Vegdirektoratet. Vegdirektoratet januar 2010, Lars Kalfoss IKT-direktør

5

6 Innhold 1 Forord... 3 Innhold Innledning Målgruppe Bruk av IKT-standarder Endringsrutiner for Håndbok Overordnet utviklingsstrategi Programvare Produktvalg - gjeldende standarder Operativsystem Nettverk / kommunikasjon Database Utviklingsverktøy, rammeverk etc DAK GIS verktøy Kontorstøtte Mellomvare IT-sikkerhet Skriveremulering Administrative system Støtteverktøy Bruksområde database Arkitektur Valg av arkitektur Klientarkitektur og terminalserverintegrasjon Krav til løsning Java EE-miljøet Rammeverk Krav til løsning Lastbalansering og redundans...25

7 6 Maskinvare Driftsplattform Utviklings-/systemtestmiljø Akseptansetestmiljø (Testprod) Produksjonsmiljø Formelle forhold Avtaler for maskinvare Standarder på maskinvare Servere PC og arbeidsstasjoner Minimumskrav til PC PDA/håndholdte enheter Skrivere/plottere Skjermer LAN Arbeidsmiljø Arbeidsplassutforming Miljømessige hensyn Kommunikasjon Telekommunikasjonsnett Nettovervåking Telefonsentral med mer Definisjoner/forkortelser... 37

8 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 2 I N N L E D N I N G 2 Innledning IKT-avdelingen i Vegdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre og følge opp strategiske IKT-tiltak og IKT-prosesser i etaten. Seksjonen har også styringsansvar for implementering av standarder, rammer og retningslinjer innenfor IKT-området. Håndbok 162 er et av etatens styringsdokumenter og inneholder standarder knyttet til kommunikasjon, teknisk plattform, utviklingsverktøy, databaser, kontorstøtteverktøy, integrasjonsgrensesnitt og vegfaglige systemer i etaten. Håndboken presenterer de IKTstandarder som er vedtatt at Statens vegvesen skal benytte og som nå er gjeldende standarder i etaten. Formålet med standardene er å sikre en effektiv, enhetlig og samvirkende IKT-utnyttelse i etaten. De vedtatte IKT-standardene skal følges av alle i etaten. Håndbok 162 er førende i forbindelse med kjøp eller utvikling av IKT-systemer og ved anskaffelse av IKT-utstyr i etaten. Den gir en konkret oversikt over gjeldende etatsstandarder både innen maskinvare, programvare og telekommunikasjon. Håndboken skal gi brukerne en oversikt over gjeldende IKT-standarder samt være styrende i forbindelse med IKT-anskaffelser. Det forutsettes at landsdekkende IKT-systemer og IKT-systemer med eksterne brukere installeres i etatens datasenter, og at dette datasenteret bygger på verktøy fra håndboka. I tilknytning til forprosjekter og ved oppstart av nye prosjekter skal, IKT-avdelingen kontaktes for en dialog i valg av verktøy og metoder for prosjektgjennomføring. Dette er for å sikre at man starter et utviklingsløp med riktige verktøy og metoder, og at man kan høste erfaring fra tilsvarende prosjekter. Prosjekter av en viss størrelse skal meldes inn og behandles for å sikre at de viktigste systemene får tildelt nødvendige ressurser. I utviklingsprosjekter hvor eksterne konsulenter deltar, må det settes krav om at konsulentene skal følge etatens standarder. IKT-avdelingen har på vegne av etaten inngått rammeavtaler med konsulentselskaper som har kompetanse på verktøy i håndbok 162. Vedtatt utgave av håndboken er tilgjengelig på Vegveven og erstatter den trykte utgaven. De oppgitte etatsstandardene gjelder inntil nye versjoner av håndboken foreligger på Vegveven. 7

9 2 I N N L E D N I N G : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 2.1 Målgruppe Målgruppe for denne håndboken er ledelsen i Statens vegvesen, systemeiere, systemforvaltere, IKT-medarbeidere, prosjektledere, systemutviklere, leverandører og andre som deltar i IKT-anskaffelser og IKT-utviklingsprosjekter i etaten. Ved utsendelse av anbudsog tilbudsforespørsler skal håndboken vedlegges og skal være førende for hva som skal anskaffes. 2.2 Bruk av IKT-standarder IKT-standardene som er vedtatt i Statens vegvesen skal følges i hele etaten. Formålet med standardene er å sikre en effektiv og samvirkende IKT-utnyttelse i etaten. IKT-standardene bidrar også til reduserte investerings- og driftskostnader, sikrer et mer effektivt driftsmiljø og gir bedre utnyttelse av felles data i organisasjonen. Samtidig vil krav til egenkompetanse og kjøp av ekstern kompetanse reduseres. Dersom det er behov for å avvike fra standardene, skal dette tas opp med IKT-avdelingen i Vegdirektoratet. Det finnes ulike standarder på forskjellige nivåer: De jure -/formelle standarder: godkjent av internasjonale standardiseringsinstanser, som f.eks. ISO, IEEE eller ANSI De-facto -standarder : utviklet av en leverandør, men har stor markedsandel innen sitt område for eksempel Ethernet og SQL Standarder for norsk offentlig virksomhet, for eksempel NOSIP rammeverk for informasjonsutveksling Åpne standarder laget for enkel og tilnærmet lik kostnadsfri utveksling av data for eksempel XML og HTML. Disse kan igjen tilpasses og være utgangspunkt for standarder innenfor offentlig forvaltning Etatsstandarder: Etatsstandardene i Statens vegvesen er basert på alle de ovennevnte standardene, og legges til grunn for valg av maskinutstyr og programvare. I offentlig sektor er det dreining mot større bruk av åpne standarder eller standarder som bygger på disse. 8

10 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 2 I N N L E D N I N G 2.3 Endringsrutiner for Håndbok 162 IKT-avdelingen er tildelt redaksjonelt ansvar for IKT-avdelingens håndbøker. Ansvar for å vurdere nye versjoner, vedta nye standarder eller produkter innenfor produktkategoriene i håndboka, skal først behandles av systemeier. Systemeier melder deretter til IKT-avdelingen behov for å endre håndboka og IKT-avdelingen publiserer endringene. IKT-avdelingen kan også ta initiativ (på eget grunnlag eller etter innspill fra andre) til å igangsette vurdering av nye kategorier eller produkter. 1 Systemeier har ansvar for å skaffe til veie, videreutvikle og forvalte IKT-systemer innenfor eget fagområde. I Statens vegvesen er organisasjonsenhetene systemeiere 9

11 1 I N N L E D N I N G : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 10

12 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 3 O V E R O R D N E T U T V I K L I N G S S T R AT E G I 3 Overordnet utviklingsstrategi Nyutvikling av IKT-systemer gjøres når det ikke eksisterer interne IKT-system eller standardsystem som i tilstrekkelig grad dekker fagavdelingens behov. Etatens utviklings- og driftsplattform er basert på Oracle applikasjonstjener og Oracle database. IKT-systemer skal utvikles som Java EE-løsninger, hvor det skal legges vekt på gjenbruk av komponenter. Etatens regelverk for anskaffelser, og IKT-tekniske standarder (som er basert på n-lags arkitektur (se pkt )), skal følges uavhengig av om det bygges nytt system eller om det anskaffes standardsystem. Terminal Server plattform kan benyttes på eksisterende IKT-system eller ved anskaffelse av standardsystem der det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig ytelse uten betydelig oppgradering av linjekapasitet. IKT-systemer som bruker Terminal Server skal følge IKT-etatsstandardene, og bruken skal være godkjent av IKT-avdelingen. 11

13 3 O V E R O R D N E T U T V I K L I N G S S T R AT E G I : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 12

14 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 4 P R O G R A M VA R E 4 Programvare 4.1 Produktvalg - gjeldende standarder IKT-produkter som anskaffes skal være i samsvar med gjeldende etatsstandarder. Nedenfor gis en oversikt over produktene som er gjeldende etatsstandard innenfor de ulike bruksområdene på IKT-siden. Det skal ikke benyttes programvareversjoner som er høyere/nyere enn det som er spesifisert i tabellen. Dersom lavere/eldre versjoner er i bruk, skal det settes i gang aktiviteter for overgang til etatsstandardene. Kolonnene for ansvar viser hvilket kontor på IKT-avdelingen, evt. fagavdeling i Vegdirektoratet som har styringsansvar i Statens vegvesen for de ulike produktene. Statens vegvesen har inngått rammeavtaler for anskaffelse av IKT-utstyr og IKT-konsulenttjenester. Rammeavtalene dekker det meste av behovet for produkter og tjenester. Rammeavtalene skal benyttes der de dekker behovet Operativsystem Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Operativsystem tjener Operativsystem klient IBM AIX 5.2 IBM (1) Nye systemer skal ikke baseres på IBM. Solaris 10 Sun (1) Windows Server R2 Microsoft Windows XP Workstation Professional SP2 Microsoft IKTavdelingen IKTavdelingen 13

15 4 P R O G R A M VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Nettverk / kommunikasjon Elektronisk post Fjernaksess Gateway Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar G-Link WinLink V Gallagher & Robertson WinLink Software Integration Skal kun benyttes til avtaler og post. Gruppevare MS Exchange Server 2003 Microsoft funksjonalitet skal ikke tas i bruk. Oppgraderes i forbindelse med å tilpasses 24/7 Bruksområde Terminalemulator IKTavdelingen Adm. Tjenester Meridian 1 (5) Northern telecom Adm. Centrex Telenor Tjenester PSDS/IKT-avd (6) Telenor Alteon SunOne PortalServer Secure Remote Access Alteon 7.0 Sun (1) TKP-avtalen Skal gjøres HW-basert, krever at løsningen må utvikles sesjonsløs Telefonsentral IKTavdelingen Lastbalanserer IKTavdelingen IKTavdelingen Database Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Oracle Enterprise Edition, (7) IKT tilbyr både et RAC Oracle Standard og Personal mijø og et en-node miljø IKT-avdelingen Databasesystem Access 2002 Microsoft Quadri ViaNova Rutinebibliotek for stedfestet informasjon Systemforvalter Veg og trafikk MS SQL Server 2005 Microsoft IKT-avdelingen 14

16 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 4 P R O G R A M VA R E Utviklingsverktøy, rammeverk etc Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Microsoft Visual studio.net (6) Utviklingsverktøy Microsoft Access 2002 IKT-avdelingen for windows og web Oracle Developer Suite 10AS R2 Oracle (7) Rapporteringsverktøy Discoverer / Reports 10AS R2 Oracle (7) IKT-avdelingen Testverktøy Loadrunner HP HP Quality Center HP IKT-avdelingen Java Java EE J2SE Sun IKT-avdelingen DAK Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Arkiv/sak/søke/ rapp.verktøy CadArc CadArc AS Prosjekteringsverktøy Autodesk Map 3D 2006 Autodesk Byggherre Prosjekteringsverktøy Autodesk Map 3D 2008 Autodesk Byggherre Prosjekteringsverktøy Autodesk Map 3D 2009 Autodesk Byggherre 3D-visualisering VIZ 2008 Autodesk Byggherre 3D-visualisering Inventory 9.0 Autodesk Bruseksjonen Bruprosjektering Brudraw 2005 Aas-Jacobsen Bruseksjonen Lese utvekslingsformat Design Review Autodesk Byggherre Lese DWG format DWG True View 2007 Autodesk Byggherre Samhandlingsverktøy Buzzaw 2007 Autodesk Byggherre Prosjekteringsverktøy Novapoint 1630 Vianova Byggherre Prosjekteringsverktøy Novapoint 1700 Vianova Byggherre Prosjekteringsverktøy Novapoint 1710 Vianova Byggherre 3D-visualisering Virtual Map 3.0 Vianova Byggherre Utsettingsdata Site Tool 1630 Vianova Byggherre Utsettingsdata Anleggspakke Mesta Byggherre Utstyrsbibliotek VA Vardak Vardak AS Byggherre 15

17 4 P R O G R A M VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N GIS verktøy Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar GIS-verktøy Utviklingsverktøy kart- og GIS-applikasjoner Databaseløsning geografisk Info Utviklingsverktøy kartappl Verktøy web-kartapplikasjon Verktøy nettverksapplikasjon Gisline (inkl. Eiendom og Dig) VG-systemene Sosi-Shape ArcGIS ArcView 3.2 med Network Analyst ArcReader ArcPad ArcObjects ArcSDE ArcSDEklient ArcIMS Netengine Norkart as ESRI, Leverandør Geodata ESRI. Leverandør: Geodata AS se 99/ for bruksområder. Gisline erstatter gradvis modulene i VG-systemene. ArcGIS Desktop inkludert utvidelser erstatter ArcView 3.2 med unntak av Network Analyst For håndholdt PC Flere produkter inngår i avtalen. Kontakt Systemeier for mer informasjon Systemforvalter Veg og trafikk Systemforvalter Veg og trafikk 16

18 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 4 P R O G R A M VA R E Kontorstøtte Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Kontorstøtteverktøy Word (Office XP) Excel PowerPoint 2002 Microsoft Adm. tjenester Acrobat Standard Kontorstøtteverktøy Acrobat Professional Siste Adobe Adm. tjenester Project 2002 Microsoft Adm. tjenester Prosjektstyringsverktøy Grafiske programmer Desktop- Publishing Multimediaverktøy for Intranett/ internett Verktøy for redigering av tekstfiler E-post klient og kalender Fotoverktøy G-prog beskrivelse G-prog prosjektøkonomi Siste GBS-Data AS GBS-Data AS Inntil videre er også AnkonWin etatsstandard; skal utfases Verktøy for øk.oppfølging av prosjekter og kontrakter i gjennomføringsfasen Byggherre Byggherre Adobe Illustrator Siste Adobe (2) Adm. tjenester Visio 2003 (Standard) Microsoft Adm. tjenester QuarkXpress Adobe Creative Suite Siste Quark Media House Adobe Bruk avklares med Systemeier Grafisk Senter Flash Siste Adobe Adm. tjenester Textpad Siste Helios Software Solutions Systemforvalter Veg og trafikk Outlook 2002 Microsoft Adm. tjenester PhotoEditor Den som medfølger gjeldende Office-pakke Microsoft Adm. tjenester Adobe Photoshop Siste (2) Elements Adobe Adm. tjenester 17

19 4 P R O G R A M VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Verktøy for videoredigering Windows Movie Maker Adobe Premier Elements Min. versjon 2 Siste Microsoft Adobe Lisensbelagt Adm. tjenester Redigerings- og publiseringsverktøy for Vertical Site 4.2 Enonic 3) Adm. Tjenester intranett Redigerings- og publiseringsverktøy for Vertical Site 4.2 Enonic (3) Adm. tjenester internett Nettleser Internet Explorer 6.0 Microsoft (4) v 7.0 er i beta test i etaten IKT-avdelingen PDF-leser Adobe Reader Siste (1) Adobe Adm. tjenester PDF-generator Adobe Acrobat Siste (1) Adobe Adm. tjenester Programvare for CD-brenning DVD-avspiller Det som medfølger XP Power DVD Cyberlink Medfølger XP Microsoft Nero kan benyttes etter avtale IKT-avdelingen Siste CyberLink IKT-avdelingen Quick Time video Quick Time Siste Apple IKT-avdelingen 18

20 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 4 P R O G R A M VA R E Mellomvare Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Apache IKT-avdelingen WEB-server Microsoft Internet Information Server 6.0 Microsoft (1) IKT-avdelingen Applikasjonstjenere Oracle ias 10AS R3 Oracle (1) IKT-avdelingen LDAP SunOne Directory Server 5.1 Sun (1) IKT-avdelingen Arbeidsflyt Oracle Workflow 2.63 Oracle (1) IKT-avdelingen Integrasjonsplattform (ikke tjenesteplattform - SOA). InterConnect og Workflow er tatt i bruk Denne integrasjonsplattformen skal ikke benyttes for nye løsninger Tjeneste - (SOA) og Integrasjonsplattform Portal Meta Directory Terminalserver Klient synkronisering Oracle Integration 10AS R2 Oracle SUN Jcaps (oppgradeing til v. 6.1 planlegges utført i løpet av 2009) SUN Prosjekter som planlegger omfattende videreutvikling og oppgrading av integrasjonsløsninger på InterConnect bør ut fra et kost-nytte perspektiv vurdere en migrering til Jcaps (ref. nedenfor). IKT-avdelingen bør involveres i en slik kost-nytte vurdering. Tjeneste- og integrasjonsplattform (SOA) Nye løsninger, tjenester og integrasjonsbehov skal baseres på Sun Jcaps IKT-avdelingen IKT-avdelingen SunOne Portal 7.0 Sun (1) Brukes på eksterne tjenester IKT-avdelingen Oracle Portal 10AS Oracle (1) Brukes på interne støttesystem som Oracle Applications IKT-avdelingen Meta directory server Citrix Presentation server Onebridge mobile Groupware Critical- Path SMS-tjeneste SMS-tjeneste 1.1 Linus AS (1) IKT-avdelingen 1.0 Citrix IKT-avdelingen 5.5 ianywhere IKT-avdelingen Brukes til 2282 (regnr), men er en plattform som kan benyttes til flere tjenester IKT-avdelingen 19

21 4 P R O G R A M VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N IT-sikkerhet Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar Programvare for å bekjempe datavirus Autentisering Brannmur Mgmt Engine Symantec AntiVirus siste (1) Symantec Corp IKT-avdelingen SunOne Portal rammeverk med Indentity Server Policy Agent Directory Server Stonegate Stonegate 7.0 Sun (1) IKT-avdelingen Stonesoft (1) Benytter en soneinndelt struktur IKT-avdelingen Skriveremulering Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar PCL5 Hewlett Packard Felles skrivere IKT-avdelingen PostScript Adobe Plottere HPGL Hewlett Packard IKT-avdelingen Administrative system Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar DocuLive Basic WWW 4.0 B Dokumentarkiv Arkiv- og DocuLive NOARK Sak Software Adm. 2.3 Saksbehandler-modul dokument- WWW Innovation tjenester håndterings- system DocuLive NOARK PLUSS 6.1 Arkivmodul Documentum 6.0 SP1 EMC Søkemotor FAST 5.2 Microsoft Søkemotor Biblioteksystem DDE-libra 9.X Standard FDV (forvaltning, Drift, Vedlikehold), system for tunneler, signalanlegg med mer. AXIELL Bibliotek A/S Plania Siste (1) Plania Dokument-håndtering og arkiveringsløsning Inneholder inventaroversikt, drifts- og vedlikeholdsrutiner og historikk Adm. tjenester Adm. tjenester Adm. tjenester Veg og fergeforvaltning, Veg og trafikk 20

22 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 4 P R O G R A M VA R E Støtteverktøy Bruksområde Produkt Versjon Produsent Kommentar Ansvar FTP-klient Program for å pakke data Database administrasjonsverktøy Internet Explorer CuteFtp WinZip Medfølger XP Siste Toad Siste (1) Microsoft GlobalScape Ni Winzip Computing Quest Software Lisensbelagt Er integrert i Windows utforsker, men det er i tillegg anskaffet et sett med lisenser for spesielle formål (3) Distribusjon av intern informasjon for Intranett skal utføres med publiseringsverktøy som tilhører Vegveven. Prototyping av skjermbilder som skal benyttes til demoer etc. kan gjøres i dertil egnet verktøy, for eksempel Microsoft Frontpage eller Macromedia Dreamweaver. IKTavdelingen IKTavdelingen IKTavdelingen (1) Inngår i porteføljen av maskiner og programvare som driftes av IKT. Egne installasjoner av disse produktene skal avklares med IKT. (2) Avtalen omfatter alle Adobe og Macromedia-produkter. Løsninger for Intranett skal være tilpasset løsning for vegveven og vegvesen.no. (4) IE 6.X regnes som preferert standard for brukerstøtte og drift. All systemutvikling mot Internett skal ta hensyn til browseruavhengighet slik at nøkkelfunksjonalitet i systemet skal fungere uavhengig av browser. Støtte for synshemmede skal også ivaretas ved å følge WAI. (5) Standardisering på telefonsentraler er valgt bl.a. ut fra den funksjonalitet som Statens vegvesen skal implementere som følge av effektivisering og omorganisering i etaten. (6) Utvikling av sentrale Internett-baserte tjenester skal følge utviklingsstandard, dvs. basere seg på Java EE-løsinger, som skal være kjørbare i et Oracle ias-miljø..net løsninger kan kun brukes i spesielle sammenhenger og dette skal være avklart med IKT-avdelingen før en eventuell kontrakt inngås. (7) 10G benyttes der dette er mulig iht. sertifiseringsmatriser. Datasenteret vil supportere begge versjoner i en periode fremover. 21

23 4 P R O G R A M VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 4.2 Bruksområde database Funksjon: Produkt: Versjon: Kommentar: Relasjonsdatabase for flerbrukersystemer Oracle 9/10/11 Oracle er frikjøpt (rammeavtale) og kan med fordel også brukes på små systemer. Rammeavtalen gjelder pr. dags dato ulike versjoner av Oracle DBMS alt fra personlige til Enterpriseversjoner Relasjonsdatabase for små systemer Access 2002 Rutinebibliotek for stedfestet informasjon (geodata) Quadri Et flerbrukersystem vil typisk være et system med over brukere. Små systemer vil være systemer med mindre enn 10 brukere. Microsoft SQL Server: Oracle er vår standard innen valg av database. Microsoft SQL Server kan, etter nærmere avtale med IKT-avdelingen, benyttes ved anskaffelse av integrerte system eller standardpakker hvor det ikke er mulig å få pakken installert eller tilpasset til Oracle. Det vil ikke bli gitt support på SQL Server eller tilbudt kurs på produktet fra sentralt hold. 22

24 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 5 A R K I T E K T U R 5 Arkitektur 5.1 Valg av arkitektur Etaten prefererer løsninger basert på n-lags arkitektur. Det skal legges vekt på å følge moderne applikasjonsarkitektur som sikrer at: - De ulike lagene er løst koblet - Åpne standarder benyttes der dette er mulig, for eksempel XML, Web Services - Presentasjonslaget er skilt ut, slik at en sikrer mulighet for ulike klienttyper - Integrasjon mellom IKT-systemer gjøres i et eget lag, og håndteres av etatens integrasjonstjener - At det vektlegges å gjenbruke komponenter som kan benyttes i andre applikasjoner - Tjenester blir tilgjengelig for alle, også personer med f.eks. synshemming - Tjenester på Internett gjøres tilgjengelig for alle typer nettlesere En n-lags arkitektur kan bestå av følgende elementer: Klient (Windows/WEB/Java Applet) Tjener Forretningslogikk Tjener - Integrasjonsplattform Tjener - Database Det forutsettes at skal gå lite kommunikasjon mellom klient og tjenere. Tjenerne kommuniserer mye og det forutsettes høy båndbredde Tjenesteorientert arkitektur 2 Det er et generelt ønske i Statens vegvesen og offentlig sektor at nye systemer skal utvikles i henhold til tjenesteorientert arkitektur med fokus på gjenbrukbare tjenester. IKT-avdelingen har etablert et driftsmiljø for SOA basert på SUN Jcaps. Videre er det etablert en applikasjonsgateway (brannmur) for web-services/xml-baserte meldinger mellom etaten og eksterne aktører. 2 For ytterligere informasjon, se håndbok: Tjenesteorientert Arkitektur (SOA) 23

25 5 A R K I T E K T U R G : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 5.2 Klientarkitektur og terminalserverintegrasjon Alle klientapplikasjoner som ikke er basert på Java EE skal utvikles i henhold til: Designed for Microsoft Windows XP Application Specification versjon 2.3 eller høyere. Følgende gjelder: Installasjon og bruk skal ikke kreve administrasjonsrettigheter Applikasjonen skal kunne installeres med Windows Installer service Det er begrensninger knyttet til hvilke områder applikasjonen kan skrive til Detaljerte føringer finnes i detaljert kravspesifikasjon som kan sendes ut ved forespørsel. IT-seksjonen vil være behjelpelig dersom leverandører har spørsmål omkring dette. 5.3 Krav til løsning Java EE-miljøet Etatens Java EE miljø er basert på Oracle AS og applikasjoner som skal utvikles skal følge Java EE standarden. Statens vegvesen ønsker et enhetlig design på løsningene som utvikles for etaten og det skal legges vekt på gjenbruk av komponenter Rammeverk Leverandører kan fritt velge applikasjonsrammeverk og persistensrammeverk, så lenge valget av rammeverk ikke har konsekvenser for eksisterende systemer. Valgte rammeverk skal dokumenteres i henhold til etatens krav til dokumentasjon (se kapittel 6.2). 24

26 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 5 A R K I T E K T U R Krav til løsning Tabellen under viser kravene Statens vegvesen stiller til leverandørens løsninger. Krav Må Bør Beskrivelse Lastbalansering Ja* Lastbalanseringen fordeler prosseseringen over flere maskiner/servere for å optimalisere ressursutnyttelse, yteevne eller responstid. Lastbalansering gjør det også mulig å utføre vedlikehold på serverne etter tur, slik at man unngår nedetid Single-Sign-On (SSO) Ja** En prosess for autentisering som gjør at brukeren kun behøver å skrive inn brukernavn og passord en gang for å få tilgang til mange tjenester Autentisering Ja Verifiserer at brukeren er en lovlig bruker Feilhåndtering Ja Prosessen med å oppdage, undersøke, agere mot, og disponere feil. Dette inkluderer å beskrive feil, klassifisere og identifisere feilens alvorlighetsgrad Tjenesteorientert arkitektur Ja Systemarkitektur for prosesser og tjenester som lar programmer utveksle informasjon med hverandre *Krav om lastbalansering gjelder kun i konsolidert miljø. ** Krav om SSO gjelder først og fremst for systemer med mange brukere som er i daglig bruk og som vil kreve integrasjon mot etatens ldap og access manager løsning. Systemeier/-forvalter må på et tidlig tidspunkt (kravspesifisering) avklare med IKT-avdelingen konkrete krav ift SSO. Kontakt IT-Kundeservice for mer informasjon Lastbalansering og redundans Datasenteret har installert lastbalanseringsteknologi og redundans i form av dedikert maskinvare. Denne teknologien tilbyr muligheten til å gjemme mange like servere bak en logisk adresse. Det er kun denne type lastbalansering som skal benyttes i forbindelse med etablering av lastbalanserte og/eller redundante løsninger. Dette fordrer at løsningen må utvikles sesjonsløst, da IKT-systemene ikke har tilgang til sesjonsdata på applikasjonsserver/webserver. Dersom systemet har behov for å oppbevare sesjonsdata, kan disse oppbevares på klient i cookies, i header eller på server i applikasjonens database. Det er et krav at løsningen har en testside som lastbalansereren kan teste mot. Lastbalansereren gjør et kall mot systemet og systemet returnerer et definert resultat. På bakgrunn av resultatet velger lastbalansereren hvilke server den skal kontakte. 25

27 5 A R K I T E K T U R : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 26

28 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 6 M A S K I N VA R E 6 Maskinvare 6.1 Driftsplattform Alle nye IKT-løsninger, samt nye versjoner av eksisterende løsninger skal samles i etatens sentrale datasenter. Dette gjelder etatsdekkende systemer, systemer med høye krav til tilgjengelighet, systemer som har mange interne brukere, og systemer som har eksterne brukere. Datasenteret er lokalisert i Vegdirektoratets lokaler på Brynseng. I datasenteret er det lagt stor vekt på å benytte komponenter som gir høy ytelse, er driftsstabile og krever lite administrasjon. En nærmere beskrivelse av etatens datasenter vil med det første bli lagt ut på Vegveven under IKT-web Utviklings-/systemtestmiljø I utviklingsmiljøet skal utvikling og systemtest utføres. Utviklingsmiljøet er basert på mindre Solaris maskiner enn det som benyttes i akseptansetestmiljøet og produksjonsmiljøet. Utviklere har begrensede rettigheter til miljøet (ikke root rettigheter), og kan ikke legge inn andre softwareprodukter. Hvis utviklingen av et system gjøres hos en leverandør, må systemet gjennomgå full systemtest i utviklingsmiljøet hos Statens vegvesen før det installeres i Testprod (akseptansetestmiljøet). Utviklingsmiljøet til Statens vegvesen er kun tilgjengelig fra Statens vegvesen sine lokaler Akseptansetestmiljø (Testprod) I akseptansetestmiljøet skal formelle tester utføres, inklusive ytelsestester og stabilitetstester. I konsolidert miljø er dette miljøet lokalisert på samme fysiske maskiner som i produksjonsmiljøet, men det er skilt ut i egne domener. I Testprodmiljøet har systemeier og applikasjonsleverandør kun tilgang til applikasjonen gjennom grensesnitt i selve applikasjonen. Oppgaver knyttet til installasjon og drift av operativsystem, database og mellomvare kan bare utføres av IKT-avdelingens driftspersonell. Det er derfor viktig at alle relevante driftsoppgaver er godt dokumentert. Kommunikasjon med maskiner og systemer i andre soner skal testes i Testprodmiljøet, sammen med test av lastbalansering. Installasjonsguide/deploymentdokumentasjon testes ved installasjon i dette miljøet. All annen dokumentasjon testes også i akseptansetesten. 27

29 6 M A S K I N VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Produksjonsmiljø Pilot og produksjonsfase gjennomføres i Produksjonsmiljøet. I Produksjonsmiljøet har systemeier og applikasjonsleverandør kun tilgang til applikasjonen gjennom grensesnitt i selve applikasjonen. Oppgaver knyttet til drift av operativsystem, database og mellomvare kan bare uføres av IKT-avdelingens driftspersonell. Det er derfor viktig at alle relevante driftsoppgaver er godt dokumentert. Når et IKT-system har gjennomgått og fått godkjent akseptansetest (både av systemet og dokumentasjonen), kan det installeres i produksjonsmiljøet. Det kreves at systemeier sørger for å teste stabilitet og ytelse på systemet før det settes i produksjon. I forvaltningsfasen og i et iterativt utviklingsløp, vil et IKT-system kunne finnes i alle tre fasene/miljøene samtidig. Tjenesteavtale bør være etablert før nye systemer produksjonssettes. 6.2 Formelle forhold Rutiner/prosesser for installasjon Når et nytt system eller en ny versjon av et system er klart til å installeres i Testprod og senere Produksjon, må dette meldes inn til prosessen Styre Endring, via IT-Kundeservice. Dette gjøres av systemeier/systemforvalter eller av en person som er godkjent av systemeier. Det skal lages en endringsanmodning for installasjon i Testprod og en endringsanmodning for installasjon i Produksjon. Endringsanmodningen skal inneholde installasjonsfiler og all dokumentasjon som kreves. Endringen må meldes inn i god tid. Endringsanmodningen blir så kvalitetssikret av Styre Endringer, og sendt til utføring/implementasjon i henhold til rutiner. Rutiner for feilretting All feilretting skal utføres i utviklingsmiljøet og testes der. Når feilen er funnet, skal det meldes inn en endringsanmodning på Testprod til IT-Kundeservice som sender saken videre til Styre Endring for utførelse. Vedlagt endringsanmodningen skal det følge med oppdatert dokumentasjon og installasjonsdokumentasjon. Ny test i Testprod skal utføres før feilen sies å være verifisert. Deretter må det meldes en endringsanmodning på Produksjon, slik at feilen også blir rettet her. 28

30 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 6 M A S K I N VA R E Dokumentasjon Statens vegvesen har utarbeidet maler som skal benyttes for all påkrevd dokumentasjon. Før et IKT-system testes i Testprod (akseptansetest), skal leverandøren ha utført systemtest og dokumentasjon skal overleveres etaten. Dokumentasjon skal inneholde testrapport pr. komponent, verdikjede og ytelse. Systemtesten gjennomføres i utviklingsmiljø hos Statens vegvesen. Informasjon om hvilke dokumenter som skal leveres finnes på Styre Endringer sin nettside på Vegveven. For installasjonsdokumentasjonen gjelder følgende krav: - Driftspersonell skal kunne installere systemet uten inngående kjennskap til systemet og uten assistanse av leverandør - Alle forutsetninger for at installasjonen kan gjennomføres må være beskrevet 6.3 Avtaler for maskinvare Etaten benytter egne avtaler (rammeavtaler) som er forhandlet frem med ulike leverandører. Disse skal benyttes ved anskaffelse av PC-er eller annen maskinvare. Kjøp utenom disse avtalene må bare foretas i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Opplysninger om avtalene finnes på Vegveven. Vi vil understreke at de inngåtte avtalene ved kjøp/anskaffelser av IKT-utstyr skal benyttes. Hvis disse ikke benyttes vil vi være med på å undergrave de avtalene som er inngått, påføre etaten ekstrakostnader i form av unødvendig merarbeid, samtidig som fordelen med store kvantumsrabatter bortfaller. 6.4 Standarder på maskinvare Anbefalingene for server gjelder nyanskaffelser og er ikke ment som minimumskrav for drift Servere Statens vegvesen benytter i dag standardiserte servere fra Sun med Sun Solaris operativsystem som plattform for applikasjoner og database. 29

31 6 M A S K I N VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Ved spesielle behov kan maskiner på Intel/Windows (blant annet Microsoft Office, fil/ print ) eller annen Unix plattform (AIX, Linux) benyttes. Slike behov skal være knyttet til anskaffelser av standardprogramvare som ikke fungerer på Sun-plattformen. IKT-avdelingen skal være med i prosessen ved en slik anskaffelse, slik at det sikres at forutsetninger for en stabil og økonomisk forsvarlig drift er til stede. Anbefalingene som beskrives for maskinvare vil til enhver tid være i forhold til det som leveres. Utviklingen går fort og utstyret endres tilsvarende. Ved kjøp av server bør behovet for kapasitet og ytelse for de neste to til tre årene vurderes slik at en slipper å endre oppsett for ofte PC og arbeidsstasjoner Det er kun leverandører Statens vegvesen har avtale med som skal benyttes. Målet med standardene er at de skal dekke 98 % av etatens behov. Det vil være et mål å få 90 % av innkjøp til å foregå som planlagte innkjøp. Levetiden på en PC skal normalt være 4 år i Statens vegvesen før den avskrives. Prinsipper for valg av PC standarder 1. Det velges modeller fra Dell og HP Compaq som er tilgjengelig over en lang periode. 2. For stasjonær PC velges en modell fra hver av leverandørene, der kabinettet kan variere ut fra fysiske krav til plassering. Komponentene er i utgangspunktet de samme uavhengig av kabinett. 3. Av bærbare modeller velges en liten og en middels kraftig maskin. 4. Den nest kraftigste prosessoren benyttes. Dette er den som gir best ytelse i forhold til kostnad. 5. De som har DAK-oppgaver og derfor økt behov for minne og skjermkort, vil få mulighet for et annet skjermkort, samt utvidet minne. Ut over dette vil komponentene være like. 6. Standarden vil låses for en periode slik at vi får en mer lik maskinpark, men vil også fortløpende evalueres og oppgraderes når dette er hensiktsmessig. Mer detaljert informasjon om modell og bestykning finnes på Vegveven. 30

32 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 6 M A S K I N VA R E Minimumskrav til PC Det skal refereres til minimumskrav ved utvikling eller nyanskaffelse av programvare. Minimumskravene gjelder altså ikke hvilken type PC som anskaffes i dag, men hvilke krav som skal stilles før en PC skal byttes og hvilke krav som skal oppgis som minimum når nye IKT-systemer skal anskaffes. PC bør være mindre enn 4 år gammel Prosessor: Min. Intel P4 (2.0 GHz) Minne: 512 MB minne Platelager: Min. 40GB PDA/håndholdte enheter Standard for PDA og håndholdte enheter er enheter basert på Microsoft Windows Mobile. Detaljer knyttet til merke og konfigurasjon finnes på Vegveven. 6.5 Skrivere/plottere Skrivere: Skrivere deles inn i to kategorier; felles skrivere (skrivere for flerbruker-maskiner eller nettverk) og personlige skrivere. Det er ikke definert etatsstandard for personlige skrivere. Etaten har standardisert på HP-skrivere med sidebeskrivelsesspråkene PCL5 og Postscript. Multifunksjonsskrivere: Med dette menes skrivere som dekker flere funksjoner, som skriver, fax, skanner og kopimaskin. Etaten har standardisert på HP multifunksjonsenheter. Mer informasjon finnes på Vegveven (Etat, Fag og verktøy, IKT, Innkjøp, Skrivere og multifunksjonsenheter). Plottere: Etaten har standardisert på plottere som benytter HPGL styrespråk. 31

33 6 M A S K I N VA R E : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 6.6 Skjermer Normalt benyttes LCD skjermer Ved valg av skjerm skal HMS forhold alltid vurderes. 6.7 LAN Det henvises til etatens vedtatte standard for LAN som er publisert på Vegveven. 32

34 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 7 A R B E I D S M I L J Ø 7 Arbeidsmiljø 7.1 Arbeidsplassutforming Arbeidstilsynet har utarbeidet en egen forskrift (Forskrift av nr 1259) for arbeid ved dataskjerm. Denne gir føringer for utformingen av selve arbeidsplassen. 7.2 Miljømessige hensyn Ifølge Statens vegvesen sin miljøpolitikk (i håndbok 221), skal Statens vegvesen fremme renere teknologi, effektiv ressursbruk og energiøkonomisering, og skal vurdere de miljømessige konsekvensene før oppstart av nye aktiviteter. I miljøpolitikken sies også at Statens vegvesen skal stille samme krav til eksterne og interne leveranser. I forbindelse med anskaffelse av IKT-utstyr er det spesielt to hensyn om må tas: Energiforbruk Resirkulering Ved anbud skal det stilles krav til at leverandørene gir opplysninger om disse forholdene og at de blir vektlagt ved våre interne utvalgskriterier. 33

35 7 A R B E I D S M I L J Ø : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 34

36 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 8 KO M M U N I K A S J O N 8 Kommunikasjon 8.1 Telekommunikasjonsnett All tilknytning til etatens telekommunikasjonsnett, dvs. fra etatens egne bygg og hjemmearbeidsplasser, skal basere seg på avtalen med leverandør - for tiden Telenor. Samarbeidspartnere må kontakte IKT-avdelingen for å få tilgang til Statens vegvesen sitt nett. IKTavdelingen vil være behjelpelig med å svare på spørsmål knyttet til telekommunikasjon. All bestilling av nye samband skal effektueres via IKT-avdelingen i Vegdirektoratet. 8.2 Nettovervåking Nettovervåking inngår som en del av avtalen med leverandør. SNMP og RMON benyttes som standard protokoll for overvåking og administrasjon. 8.3 Telefonsentral med mer Funksjon Produkt Versjon Databærer for telekommunikasjonstjenester Meridian 1 Hussentraltjenester i det offentlige nettet Basert på abonnement på tjenester Centrex Telefonstøtte system: Trio Present Kø og fordelingsprogram Off. nett: InContact Kø og fordelingsprogram eget nett: Symposium (hører med i Meridian) Avhenger av valgt løsning 35

37 8 KO M M U N I K A S J O N : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N 36

38 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 9 D E F I N I S J O N E R / F O R KO RT E L S E R 9 Definisjoner/forkortelser Antivirusprogram Dataprogram som identifiserer og uskadeliggjør eller fjerner datavirus. ANSI American National Standards Institute. Amerikansk standardiseringsorgan. Applikasjon En applikasjon består av ett eller flere programmer, som samlet støtter deler av eller hele prosesser relatert til et funksjonsområde. Eksempel er MS Word, Timeplan, Autoreg for bilforhandlere. Applikasjonsarkitektur Applikasjonsarkitektur er beskrivelsen av hvordan en enkelt applikasjon skal bygges opp og hvordan den skal tilby de tjenestene den leverer. Arkitektur Arkitektur er en helhetlig beskrivelse av en virksomhets IKT-løsninger på et gitt tidspunkt, dette omfatter prinsipper, konsepter, retningslinjer og standarder. BPEL Business Process Execution Language - Et XML basert språk, utviklet av IBM, BEA Systems, Microsoft og andre for å definere Web services virksomhetsprosesser. BPM Business Process Management Utførelse og overvåking av repeterbare virksomhetsprosesser, definert ved et sett av formelle prosedyrer. Brannmur Firewall FW : Den vanligste metoden for å sikre systemer mot inntrengere. En FW tillater eller stopper trafikk inn til og ut fra datamaskiner (eller nettverk). FW brukes vanligvis til å gi brukere sikker tilgang til Internet. FW brukes også til å dele inn nettverket i ulike soner slik at det opprettes trafikkregler mellom sonene. For eksempel vil det kunne legges opp regler som regulerer trafikken mellom sonen hvor e-post befinner seg og sonen hvor personalsystemet befinner seg. 37

39 9 D E F I N I S J O N E R / F O R KO RT E L S E R : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Brukergrensesnitt Måten et program kommuniserer med brukeren på, dvs. tar imot kommandoer og data, og senere presenterer resultatet på. Brukergrensensittet er det synelige grensesnittet. Det kan være grafisk, for eksempel basert på knapper ikoner etc. Og ikke- grafisk i form av kommandoer og linjer. BSS Bruker Service Senter. Centrex Tjeneste som gir sentralbordfunksjoner i vanlig telenett. CPU Central Processing Unit. Regneenheten i en datamaskin. DAK Data Assistert Konstruksjon. DAT Digital Audio enhet tape som benyttes til sikkerhetskopiering av server. Data En formalisert representasjon av informasjon i en form som er egnet for overføring, tolking og behandling. Dataadministrasjon Utøvelse av oppgaver som å spesifisere, samle, ta hånd om og vedlikeholde data i en organisasjon i vegvesenet: tilrettelegging av etatens datagrunnlag (tilgjengelig i maskinlesbar form) slik at det kan utnyttes optimalt i etatens IKT-systemer. Dette omfatter kartlegging av rådata, optimalisering av dataflyt, sikring av datakvalitet og utnyttelse av eksisterende datagrunnlag. Database Data som hører sammen og som er organisert i samsvar med et skjema, for å tjene en eller flere anvendelser en samling av relaterte data. Dataeier Den organisasjonsenhet som eier nøkkel- og virksomhetsrelaterte data, og som derved skal definere kvalitetskrav til og format på et dataelement. Dataeierskap medfører et sett av oppgaver. Ansvaret for å utføre oppgavene bekler rollene 38

40 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 9 D E F I N I S J O N E R / F O R KO RT E L S E R innenfor dataeierskap. Oppgavenes sammensetting er knyttet til hvilken kategori datasystemet er plassert i (isolert, angivende, mottakende og avgivende og mottakende). Dataelement Den minste enhet av data som det kan refereres til, for eksempel alder, hårfarge. Dataelementtype Type av dataelement, for eksempel numerisk, alfabetisk eller alfanumerisk. Dataflyt Utveksling, kopiering eller overføring av data mellom systemer. Dataformat Lengden og typen til et dataelement. Dataforvaltning Registrering, oppbevaring, oppdatering og vedlikehold av data. Datakatalog Søkbar oversikt over dataelementer med tillatte verdier og formater. Datakvalitet Mål på i hvilken grad dataene er riktige, fullstendige, nøyaktige, tidsmessige, relevante og tilgjengelige slik at de kan brukes til sitt rette formål. Datasenteret Datasenteret er en konsolidert plattform for utvikling, test og produksjonssetting av IKTsystemer. Datasenterets arkitektur og tjenester støtter opp om etatens utviklingsstrategi basert på Java. Datastruktur Måten data er oppdelt og plassert i et datalager. Datavirus Dataprogram som spres i et datanett og kan gjøre skade på datamaskiner og datasystemer. Desktop Publishing Komplette systemer for produksjon av ferdige trykksaksider av høy kvalitet. 39

41 9 D E F I N I S J O N E R / F O R KO RT E L S E R : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Digital signatur Et dataelement som følger en elektronisk melding eller et dokument, og som binder dokumentet til et individ, en maskin eller et datasystem. Det tillater mottakeren å bevise hvor dokumentet kommer fra, og om dokumentet er forfalsket. Se også PKI. Driftssikring Prosess som kontrollerer at en applikasjon er i henhold til standarder som er vedtatt i etaten, at applikasjonen ikke kommer i konflikt med andre IKT-systemer og at den kan settes i produksjon i etatens interne nettverk. Denne funksjonen blir i disse dager erstattet av prosessen Styre endringer. EDI Electronic Data Interchange Elektronisk overføring av «forretningsdata» mellom EDBsystemer i standardiserte formater. Med forretningsdata menes informasjon som elektroniske, strukturerte dokumenter og blanketter. Typiske eksempler fra helsesektoren er resepter, laboratoriesvar og legeregningsoppgjør. EDI spesifiserer både hva som skal utveksles, og hvilke avtalte behandlingsprosedyrer som hører med. ESB Enterprise Service Bus tjenestebuss. ESB er en åpen standard for meldingsbaserte integrasjonsløsninger som tilbyr meldingsutveksling mellom ulike ressurser som for eksempel applikasjoner, plattformer, informasjon mv. ESB er en softwareplattform, men begrepet brukes både om integrasjonsmodellen som støttes og den programvaren som installeres. Ethernet En av flere typer lokalnett. To ulike standarder er definert, med hastighet 10 eller 100 Mbps. FTP File Transfer Protocol kommunikasjonsprotokoll for filoverføring. GIS Geografisk InformasjonsSystem. Grensesnitt Grensesnitt brukes om interaksjonsflatene mellom IKT-systemer (programmeringsgrensesnitt), mellom maskinvare/ programvare (kabler, operativsystem) eller mellom brukere og IKT-systemene (brukergrensesnitt). Grensesnitt muliggjør kommunikasjon mellom to eller flere enheter/brukere. 40

42 I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N : : 9 D E F I N I S J O N E R / F O R KO RT E L S E R HPGL Hewlett Packard Graphics Language. HTML Hypertext Markup Language. Det grunnleggende dataspråket for Internettsteder og WWW. HTTP Hypertekst Transfer Protocol. Kommunikasjonsprotokoll som benyttes for å koble seg til servere på internett (web). Primærfunksjonen er å etablere forbindelse med webserver(e), og overføre HTML sider til brukerens nettleser. IEEE Institute of Electrical an Electronics Engineers. Informasjon Data med mening. Måten data sammenstilles på og sammenhengen de inngår i, gir dem mening. Informasjonsarkitektur Informasjonsarkitektur er beskrivelsen av informasjon samt sammenhengen mellom informasjon, informasjonskildene og forbrukerne av informasjon. Den omfatter felles datagrunnlag (begreper, termer, definisjoner, datasett, kodeverk, klassifikasjoner etc), fellesinformasjon (registre, databaser, kataloger) og måter å tilgjengeliggjøre dette på. Informasjonsflyt Flyt av informasjon (data og metadata) mellom prosesser, og mellom IKT-systemer. Informasjonssystem Samlebegrep på samtlige aktiviteter og deres innbyrdes relasjoner, ressurser, ledelse og målsettinger i et system for innsamling, koordinering og spredning av informasjon. Eksempelvis vil kartotekkort for gjenfinning av bøker i et bibliotek kunne betegnes som et informasjonssystem. Informasjonssikkerhet Fellesbetegnelse på tiltak som sikrer informasjonens konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet. 41

43 9 D E F I N I S J O N E R / F O R KO RT E L S E R : : I T E TAT S S TA N D A R D E R F O R S TAT E N S V E G V E S E N Infrastruktur Infrastruktur er beskrivelsen av det underliggende fundament som systemene er bygget på dvs. den underliggende teknologien som muliggjør en effektiv utnyttelse av de tjenester som er vitale for Statens vegvesen. Eksempler på infrastrukturelementer er servere, svitsjer. Integrasjonsarkitektur Integrasjonsarkitektur er beskrivelsen av hvordan systemer skal utveksle informasjon og samvirke for å støtte funksjoner i virksomheten Intranett Internett for en enkelt organisasjon hvor data kun er tilgjengelig for organisasjonen. ISO Den Internasjonale StandardiseringsOrganisasjonen. IT-infrastruktur Den tekniske og funksjonelle plattform som må være på plass for å kunne utvikle og bruke IKT-løsninger og systemer. IKT-system En eller flere applikasjoner som samvirker for å dekke et funksjonelt område / del av eller hele prosesser. Se Applikasjon for figur som illustrerer. ITIL IT Infrastructure Library - Et rammeverk som beskriver hvordan IT tjenestestyring (Service management) er implementert i en virksomhet med gode erfaringer (beste praksis). Kanal Sluttbrukers mottaksmuligheter (eksempelvis e-post, web, POB, mobiltelefon). Kjerneprosesser Prosesser som etaten gjennomfører for å oppfylle sitt mandat overfor staten (Stortinget, Regjeringen og Departementet). Alle leveranser som Statens vegvesen er pålagt å yte, må være ivaretatt gjennom en kjerneprosess. Kjerneprosessene er beskrevet i etatens styringssystem. Se også Ledelsesprosesser og Støtteprosesser. Klassifisering En avtalt struktur på hvordan feil, forespørsler, bestillinger og endringer etc. skal kategoriseres og prioriteres, for å sikre gode rutiner for eskalering, varsling rapportering og gjenfinning. 42