Globalisering og europeisk integrasjon utfordringer for lønnsdannelsen og kollektivavtalene i de nordiske land

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Globalisering og europeisk integrasjon utfordringer for lønnsdannelsen og kollektivavtalene i de nordiske land"

Transkript

1 Report No 7:2002 Globalisering og europeisk integrasjon utfordringer for lønnsdannelsen og kollektivavtalene i de nordiske land Jon Erik Dølvik og Juhana Vartiainen SALTSA JOINT PROGRAMME FOR WORKING LIFE RESEARCH IN EUROPE The National Institute for Working Life and The Swedish Trade Unions in Co-operation

2 SALTSA is a collaboration programme for occupational research in Europe. The National Institute for Working Life in Sweden and the Swedish confederations of trade unions SACO (the Swedish Confederation of Professional Associations), LO (the Swedish Trade Union Confederation) and TCO (the Swedish Confederation of Professional Employees) take part in the programme. Many problems and issues relating to working life are common to most European countries, and the purpose of the programme is to pave the way for joint research on these matters from a European perspective. It is becoming increasingly obvious that long-term solutions must be based on experience in and research on matters relating to working life. SALTSA conducts problem-oriented research in the areas labour market, employment, organisation of work and work environment and health. SALTSA collaborates with international research institutes and has close contacts with industry, institutions and organisations in Europe, thus linking its research to practical working conditions. Contact SALTSA Labour Market Programme Lars Magnusson, National Institute for Working Life, Tel: , Torbjörn Strandberg, LO, Tel: , Work Organisation Programme Peter Docherty, National Institute for Working Life, Tel: , Mats Essemyr, TCO, Tel: , Programme for Work Environment and Health Per Malmberg, National Institute for Working Life, Tel: , Anders Schaerström, SACO, Tel: , National Institute for Working Life and authors 2002 SE Stockholm, Sweden Tel: (+46) , fax: (+46) Web: Printed at Elanders Gotab ISSN: X

3 Innhold Forord 1 Kontaktadresser 3 1. Innledning 5 Bakgrunn 6 Analytisk perspektiv, problemstillinger og oppbygging 9 2. Teoretiska perspektiv och strukturella förändringar Inledning Ekonomiska argument kring kollektiv lönebildning 13 Inledning 13 Lokal och kollektiv förhandling kompletterar varandra 15 Kollektivavtal som försäkring 19 Makroekonomiska externaliteter 20 Löneförhandlingssystemet och penningpolitiken 21 Omvandlingar i arbetslivet En tentativ syntes: ekonomisk strukturförändring och kollektivavtalets roll Utviklingstrekk i de nordiske land Introduksjon: Likheter og forskjeller i de nordiske forhandlingssystem Danmark: Fra krise til mirakel? 35 Innledning 35 Den danske modellen: Opprinnelse og hovedtrekk tallet: Fra krise og kartoffelkur til desentraliserte forhandlinger tallet: Organisert desentralisering eller sentralisering på sektornivå? 41 Avslutning: Stabilisering eller fragmentering? Sverige: från förvirring till omorganisering av avtalsmodellen? 47 Den klassiska arbetsmarknadsmodellen och 70-talets radikalisering 49 Sammanbrott för formell centralisering 50 Makroekonomiska regimskifter och omvandlingar 50 Mot en ny modell? 51 Samarbetsavtalens betydelse 54 Kollektivavtalets minimiökning som "stupstock" 56 Slutsatser har den svenska modellen återupprättats? 56 1

4 3.4 Finland: fortsatt förtroende för korporativism och statlig inkomstpolitik 59 Den korporativistiska traditionen 59 Konsolidering av inkomstpolitiken 60 Kollektivavtalens funktionssätt 61 Depressionsårens utmaningar 63 Arbetsmarknaden under krisen 64 Återkomst till brett samarbete 65 Framtidens utmaningar Norge: Forvitring eller fornyelse av inntektspolitikken? 69 Innledning 69 Den norske modellen: Opprinnelse, aktører og hovedtrekk 70 De turbulente årene: Overoppheting og sprekk I og II årene: Krise, vekst og ny ustabilitet 78 Perspektiver framover: Økt konfliktnivå, regimeskift eller nye kriseforlik? 81 Avslutning scenarier framover Nordiske forhandlingsregimer i forandring: Sammenliknende oppsummering Mot en europeisering av lønnsforhandlinger? 101 ØMU s virkemåte en kort beskrivelse 102 Økt behov for økonomisk-politisk samordning 104 Virkninger for nasjonale forhandlinger 105 Mot en europeisering av lønnsforhandlinger? 107 En toveis modell for samordning av lønnspolitikken over landegrensene? 112 Avslutning Oppsummering og perspektiver framover 115 Internasjonalisering ingen ny utfordring for de nordiske arbeidslivsregimene 115 Forhandlingssystemer i endring: Reformer, konsolidering og desentralisering. 118 Forvitrings og sentrifugalkrefter 121 Stabiliserende krefter 124 Fra nasjonal til europeisk samordning? 127 Avslutning 128 Litteratur 130 Tabellannex 142 2

5 Forord Utarbeidingen av denne rapporten er et ledd i forskningsprogrammet Globalisering, regionalisering og arbeidslivsorganisering: Endringer i de nordiske fagorganisasjonenes nasjonale handlingsvilkår og internasjonale strategier som Fafo, Institutt for arbeidsliv-og velferdsforskning, organiserer i samarbeid med Arbetslivsinstitutet i Stockholm (ALI), Löntagarnas Forskningsinstitut i Helsinfors, og FAOS Forskningscenter for Arbejdsmarkeds og organisationsstudier ved Sociologisk Institut, Universitetet i København. I arbeidet med rapporten har vi, som det framgår av språket, fordelt ansvaret for første utkast til de ulike kapitlene, men vi har i felleskap gått gjennom det hele og står sammen om ansvaret for rapporten. Mye av Juhana Vartiainens innsats er gjort ved Fackföreningsrörelsens Institut för Ekonomisk Forskning (FIEF) i Stockholm. Takk til Torbjørn Strandberg, Saltsa, for språkgjennomgang og all hjelp med prosjektet, og til Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo, for alle oppklarende kommentarer og referanser! Ved siden av bevilgninger til Fafo s Strategiske Instituttprogram fra Norges Forskningsråd (NFR), har programmet fått økonomisk støtte fra Nordiska Nämnden för Samhällsforskning (NOS-S), SALTSA (LO, TCO og SACO s program for arbeidslivsforskning i Europa), Nordisk Metall, og medlemsorganisasjoner i Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS). Programmet startet opp høsten 2000 og vil avsluttes i 2003 med en serie delrapporter på Arbetslivsinstitutets rapportserie Working Life Research in Europe. Delrapportene bygger på sammenliknende landstudier og vil blant annet omhandle følgende tema: Gjennomføring og konsekvenser av europeiske avtaler og direktiv i de nordiske land case-studier av avtalene om deltidsarbeid og midlertidig ansatte. (Koordinator: Søren Kaj Andersen, FAOS) Surveyundersøkelse av nordiske forbunds internasjonale arbeid (Koordinator: Kristine Nergaard, Fafo) Case-studier av fagorganisasjonenes internasjonale arbeid i tre bransje-og forbundsområder: Metall (Koordinatorer: Paula Blomqvist og Jan Ottosson, ALI) Landtransport (Koordinator: Ralf Sund, Løntagarnas Forskningsinstitut.) Telekommunikasjon. (Koordinator: Christina J. Colclough, FAOS). De nordiske hovedorganisasjonenes internasjonale faglige arbeid (Koordinator: Jon Erik Dølvik, Fafo) 1

6 Det planlegges også en sammenfattende sluttrapport, samtidig som mindre notater og artikler legges ut på (http://www.fafo.no/pro/sip-g-ap.htm), programmets hjemmeside, med linker på de medvirkende instituttenes hjemmesider (kontaktadresser, neste side). Vi vil benytte anledningen til å takke alle bidragsyterne til programmet for deres økonomiske støtte. En spesiell takk går til alle de personene i fagorganisasjonene som har delt sin tid og kunnskap med oss. Det gjelder også en rekke informanter på arbeidsgiversiden og hos myndighetene som har bidratt med nyttig informasjon. Sist, men ikke minst, en stor takk til alle forskerne og deres institutter som entusiastisk har medvirket til å gjøre dette nordiske samarbeidsprosjektet mulig. Oslo, November 2002, Jon Erik Dølvik 2

7 Kontaktadresser: Et viktig mål for programmet er å styrke samarbeidet mellom nordiske arbeidsforskningsmiljøer og fagorganisasjoner. Ta derfor gjerne kontakt med oss, vi er å finne på følgende adresser: Fafo, Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning Postboks 2924 Tøyen, N-0608 Oslo, Norge Tlf: Fax: , Jon Erik Dølvik (prosjektleder), Kristine Nergaard (surveystudie), Bård Jordfald (telekommunikasjon), Mona Bråten (metallsektoren), Espen Løken (landstransport), Arbetslivsinstitutet (ALI) Stockholm, Sverige Tlf: Fax: Jan Ottosson (prosjektansvarlig), Paula Blomqvist (metall), Sofia Murhem (telekommunikasjon), Malin Junestav (landtransport), FAOS Forskningscenter for Arbejdsmarkeds- og Organisationsstudier, Sociologisk Institut, Linnésgade 22, 1361 København K, Danmark Tlf: Fax: Søren Kaj Andersen (prosjektansvarlig), Christina Jayne Colclough (metall, tele, landtransport), Malene Nordestgaard (metall, tele, landtransport), Löntagarnas forskningsinstitut Pitkänsillanranta 3 A, 6. krs, Helsinki Tlf: Fax: Ralf Sund, Juhana Vartiainen c/o Fackföreningsrörelsens Institut för Ekonomiskt Forskning (FIEF), Wallingatan 38, SE Sverige, Tlf: , fax , For øvrig bidrar Niklas Bruun og Kerstin Ahlberg, Arbetslivsinstitutet, og Asløg Rask, Hanken, til delrapporten om europeiske avtaler. Delrapporter fra programmet kan bestilles via Arbetslivsinstitutet. S Stockholm, Sverige, Tlf: Fax: , eller Fafo, Postboks 2947 Tøyen N-0609 Oslo, Norge, Tlf: , Fax: , eller 3

8 4

9 1. Innledning Globalisering, europeisk integrasjon og murens fall har bragt nye muligheter og utfordringer for aktørene i nordisk arbeidsliv. De siste tiårs markedsintegrasjon har gitt økt handel, kapitalmobilitet, kamp om investeringer, og konkurranse over landegrensene, parallelt med et markant skift til lavinflasjonsregimer i de fleste land. Samtidig vokser det fram et økonomisk og arbeidslivspolitisk regime i EU. Den Økonomiske og Monetære Unionen (ØMU) ble opprettet med euro som felles valutaenhet og erstattet euro og cent medlemslandenes sedler og mynter. Disse endringene har forandret de nasjonale vilkårene for politisk styring, kollektiv organisering og regulering av arbeidslivet. Siden slutten av 1970-tallet har det vært en utbredt ideologisk oppfatning at den internasjonaliserte kapitalismens krav til konkurransedyktighet og fleksibilitet presser fram deregulering av arbeidsmarkedet, desentralisering av kollektivforhandlinger og underminering av arbeidslivsregimer av nordisk støpning. Denne debatten fikk fornyet aktualitet under de økonomiske krisene på 80-og 90- tallet, skjøt ny fart under striden om Maastricht-traktaten og EU-medlemskap, og står i dag sentralt i dragkampene om globalisering, økonomisk utvikling og reformer i nordisk arbeidsliv. Formålet med dette notatet er å analysere de viktigste endringene som har funnet sted i institusjonene for lønnsforhandlinger og kollektivavtaler i de nordiske landene i løpet av de siste tiårene med internasjonalisering. Det økonomiske krakket og endringene i avtalemønstret i Sverige tidlig på 90-tallet ble ofte sett som et varsel om den nordiske modellens sammenbrudd i møtet med den globale kapitalismen, men utviklingen i 90-årene tyder på at de nordiske arbeidslivsregimene er mer robuste og tilpasningsdyktige enn som så. I Finland og Norge spilte gjenopplivingen av det sentraliserte trepartssamarbeidet en nøkkelrolle i å komme over 90-tallskrisen, og reformene i det danske avtalesystemet på 80-tallet medvirket til at Danmark de seinere år er utpekt som et arbeidsmarkedspolitisk foregangsland i Europa. Etter at støvet la seg viste det seg også at krisen i Sverige snarere utløste fornyelse enn oppløsning av de kollektive avtalene. Større spillerom for lokal lønnsfastsettelse innenfor de kollektive avtalene synes å være en felles trend, men de institusjonelle og politisk-økonomiske rammene for desentraliseringen varierer fra land til land. Gitt de historiske fellestrekkene mellom de nordiske landene og deres ulike tilknytning til EU, ØMU og den globale økonomien, vil en sammenliknende 5

10 analyse av endringer i de nordiske arbeidslivsregimene de seinere år også være av interesse for den internasjonale arbeidslivsforskningen. 1 Med utgangspunkt i et riss av nyere teorier om kollektivavtalenes mikro og makro-økonomiske virkninger ønsker vi i denne delrapporten, for det første, å belyse hva som kjennetegner endringene i lønnsforhandlingssystemene i de nordiske landene de siste tiår; for det andre, hvilken sammenheng disse endringene har hatt med internasjonaliseringen av økonomien, og, for det tredje, hvilke nye utfordringer globalisering og europeisk integrasjon reiser for aktørene i de nordiske forhandlingssystemene. Mens noen hevder at sentrale kollektivavtaler vil bli erstattet av lokale, individuelle kontrakter og andre tar til orde for transnasjonale forhandlinger på europeisk eller globalt plan, er vår tese at kapasiteten til samordning på nasjonalt plan vil være et kritisk element for fagbevegelsens evne til å mestre internasjonaliseringens motsetningsfylte krav til lokal fleksibilitet, makroøkonomisk disiplin og grenseoverskridende samarbeid. Bakgrunn På 1970-tallet ble det vanlig å oppfatte de nasjonale arbeidslivsregimene i Norden som varianter av en felles modell, som internasjonalt ofte ble assosiert med utviklingen i Sverige. Utover på 80-og 90-tallet ble det tydeligere at arbeidslivsinstitusjonene i de nordiske landene på viktige punkter var ganske forskjellige for eksempel når det gjelder forholdet mellom lov og avtaleverk, tvisteløsninger og statens rolle i forhandlingssystemet og at de ikke utviklet seg i samme takt og retning. Dette gjaldt også landenes økonomier, internasjonale relasjoner og dermed måten de ble påvirket av internasjonale endringer. Etter at Danmark siden 1972 hadde vært det eneste nordiske medlem i EF, ble Finland og Sverige medlem i 1995, mens Norge og Island ble værende igjen i EFTA og EØS-samarbeidet. I tillegg har de nordiske EU-medlemmene foreløpig valgt ulike strategier i forhold til EU s Økonomiske og Monetære Union (ØMU); mens Finland gikk rett inn og danskene to ganger har sagt nei i folkeavstemning, har svenskene valgt å stå utenfor inntil videre. 2 Dette betyr at de nordiske landene har et bredt spekter av tilknytningsformer til EU s økonomisk-politiske regime. Når det gjelder virkningene for lønnsforhandlinger går det et skille mellom landene innenfor/utenfor ØMU, samt mellom land med et pengepolitisk regime basert på fast vekslingskurs til euro (Danmark) og flytende valutakurs (Sverige, 1 I sammenliknende samfunnsforskning betegnes dette gjerne som analyse av mest mulig like enheter ( most similar cases ) for å redusere kompleksiteten samtidig som landene varierer klart langs noen av de sentrale uavhengige faktorene (EU/pengepolitikk) vi er interessert i virkningen av. 2 Opinionen i Sverige og Danmark har det siste året delvis svingt i favør av euro-deltakelse. Sverige planlegger folkeavstemning om overgang til euro i 2003, mens det i Danmark er spekulasjoner om en ny folkeavstemning om euro og de øvrige danske forbehold i

11 Norge). 3 Gitt de historiske fellestrekkene mellom de nordiske forhandlingssystemene, gir ulikhetene i ØMU-tilknytning og pengepolitisk regime en interessant mulighet til å belyse virkningene av forskjellige typer samspill mellom lønnspolitikk og pengepolitikk. Tabell 1. De nordiske lands tilknytning til ulike deler av EU-regimet Indre Marked Arbeidslivs- Sysselsettings- ØMU Politisk (EU/EØS) regulering Strategien deltakelse Finland Danmark Sverige Norge Island Siden 70-tallet har det gått en stor internasjonal debatt om hvorvidt land med sentraliserte eller desentraliserte tarifforhandlinger, og uavhengige eller politisk styrte sentralbanker, oppnår best resultater når det gjelder sysselsetting og inflasjon (se OECD 1997, Holden 2001). Litteraturen om korporatisme argumenterte, ofte med henvisning til de nordiske land, for at sentralisert inntektspolitikk basert på kollektive organisasjoner som var omfattende nok til å ta hensyn til de samfunnsmessige effektene av tariffavtalene for sysselsetting og prisstigning og dermed la til rette for en vekstorientert makroøkonomisk politikk gav best resultater når det gjaldt sysselsetting, likhet og inflasjon (Schmitter 1974, Cameron 1984, Crouch 1993). I takt med at kombinasjonen av inntektspolitikk og keynesiansk finanspolitikk i mange land viste seg ute av stand til å løse 70-tallets stagflasjonskrise dvs lav vekst og høy prisstigning ble oppmerksomheten rettet mot betingelsene for effektiv samordning og, seinere, mot samspillet mellom lønnspolitikk og pengepolitikk. Calmfors & Driffill (1988) mente å ha funnet en pukkelformet sammenheng mellom sentraliseringsnivå og økonomiske resultater, dvs at enten sterkt sentraliserte eller helt desentraliserte markedsstyrte forhandlinger av britisk-amerikansk type var best. Mellomløsninger med industri/forbundsvise forhandlinger var i følge dette synet klart dårligst, fordi lønnsforhandlerne da verken ble disiplinert av markedet eller av hensynet til økonomien som helhet. Soskice (1990) kritiserte denne teorien ved å påvise at land med forbundsvise forhandlinger basert på samordning gjennom frontfagslogikken, slik som i Tyskland, ofte oppnådde vel så gode resultater, og at nøkkelfaktoren var (horisontal) koordinering snarere enn sentraliseringsgrad. Denne forståelsen er 3 Mens Norge under Solidaritetsalternativet prøvde å holde en fast valutakurs, betyr det nåværende norske regimet, som bygger på inflasjonsmål og en målsetting om å holde valutakursen stabil over tid, i praksis at kronen flyter. 7

12 seinere videreutviklet av Traxler et al. (2001) som har påvist at resultatene også avhenger sterkt av kapasiteten for vertikal samordning, dvs de sentrale forhandlernes evne til å sikre at lokale aktører overholder sentrale avtaler, som igjen avhenger av de rettslige rammene for tvisteløsninger og fredsplikt i avtaleperioden (samt allmenngjøring av tariffavtaler). I land med svak vertikal samordning har sentralisert inntektspolitikk i følge Traxler et al. (2001) gitt svært dårlige resultater. Som følge av de europeiske landenes vansker med å ta knekken på lønns og prisspiralen på tallet, kom forholdet mellom pengepolitikken og forhandlings-systemet stadig mer i fokus i forskningslitteraturen (Hall 1994). De nordiske erfaringene tydet på at sentralisert samordning av forhandlinger er avgjørende for å kontrollere kostnadsutviklingen i land med politisk styrte sentralbanker som legger mer vekt på sysselsetting enn å bekjempe prisstigning (Holden 2001). Erfaringene med samspillet mellom en uavhengig, inflasjonsbekjempende sentralbank og sterke, koordinerte industriforbund i Tyskland, og etter hvert i hele DM-sonen (Østerrike, Benelux), pekte imidlertid i retning av at forbundsvise oppgjør i en slik situasjon kan gi like gode resultater som sterkt sentraliserte eller sterkt desentraliserte forhandlinger (Iversen 1999, Iversen & Pontusson 2000, OECD 1997). I land som kun har bedriftsforhandlinger eller fragmenterte forbundsvise oppgjør vil det, slik de britiske og sør-europeiske erfaringene på 80-tallet tydet på, i følge dette synet kreves kraftigere bruk av rentevåpenet og høyere arbeidsledighet for at pengepolitikken skal dempe inflasjonen (Crouch 2000). Kapittel 2.2 redegjør nærmere for teorier og forskning om sammenhengen mellom lønnsforhandlinger og pengepolitikk. Under Bretton-Woodssystemet med faste vekselkurser mot dollar og kontroll med kapitalbevegelsene hadde alle de nordiske landene politisk styrte sentralbanker som førte lavrentepolitikk og brukte kredittrasjonering til å stabilisere økonomien (Mjøset 1986). Som følge av Bretton-Woodssystemets sammenbrudd i 1971 på grunn av Vietnamkrigen og USA s store underskudd i handelsbalansen, det første oljeprissjokket, og at kontrollen med internasjonale kapitalbevegelser ble stadig mer gjennomhullet, liberaliserte de nordiske landene kreditt-og kapitalmarkedene utover på 80-tallet. I kombinasjon med fortsatt lavrentepolitikk og generøse rentefradrag utløste dette kredittdrevne vekstbobler, som i noe ulik takt tvang fram endringer i landenes pengepolitiske regimer og strategier. Dette hadde som vi skal se i kapittel 3 sterk innvirkning på økonomien og systemene for lønnsforhandlinger. Danskene gikk tidlig inn i det europeiske monetære samarbeidet (EMS) og knyttet i 1982 kronen til D-Mark, slik at pris-og lønnsstigningen måtte skygge den tyske for å unngå at renten og arbeidsledigheten skulle stige til stadig høyere nivå. D-Marken ble altså brukt som anker for den nasjonale politikken. Norge fulgte etter i Sverige og Finland holdt stand lenger, men skiftet til hardvalutaregimer ved å innføre fast vekselkurs mot 8

13 ECU under krisen ved inngangen til 90-tallet, da begge landene opplevde storstilet kapitalflukt og bunnen gikk ut av finnenes sovjetiske markeder. Unntatt i Danmark, lyktes disse første skrittene mot et troverdig lavinflasjonsregime dålig, da rentene gikk til himmels og fastkurspolitikken sprakk kort tid etterpå. Fra 1992 gikk derfor Sverige, Finland, og delvis Norge, over til flytende valutakurs. Siden den gang har de nordiske landene fulgt ulike pengepolitiske strategier, gjennomgått svært forskjellige økonomiske utviklingsforløp, og foretatt ulike reformer i sine forhandlingssystem. Et fellestrekk er likevel at de etter hvert har bragt inflasjonen ned til europeisk nivå (jf.tabell A5). Danmark og Norge opplevde store økonomiske tilbakeslag på 80-tallet, men gjennomførte svært ulike tilpasninger i forhandlingsregimene danskene desentraliserte, mens nordmennene re-sentraliserte. Begge landene har imidlertid vist en svært positiv utvikling i vekst og sysselsetting på 90-tallet. Det økonomiske krakket kom seinere, men rammet hardere i Sverige og Finland. I Sverige brøt den formelle sentraliseringen sammen, men utover på 90-tallet vokste det fram sterkere meklingsinstitusjoner og nye samordningsformer på forbundsnivå. Den finske tradisjonen for sentralisering viste seg mer robust og etter en noen forsøk på desentralisering gikk man tilbake til sentralisert inntektspolitikk. Etter en dyp nedgangs-periode, opplevde begge landene en kraftig økonomisk oppgang på slutten av 90-tallet. Samlet sett har altså de nordiske landene stått overfor ganske likeartete endringer i sine internasjonale økonomiske omgivelser, men disse har hatt ulike konsekvenser og utløst forskjellige nasjonale responser når det gjelder økonomisk-politisk strategier og reformer i kollektivavtalesystemene. Snarere enn en felles strategi i møtet med det nye Europa og den globale økonomien, har de nordiske arbeidslivsaktørene gjort noe ulike politiske og institusjonelle veivalg. Et viktig fellestrekk er likevel at de nordiske landene, trass i innstramminger og tøffe omstillinger, fortsatt ligger i verdenstoppen når det gjelder sysselsettingsnivå, likhet og velferdsytelser. Det siste årets nedgang i verdensøkonomien, utvidelsen av EU østover, og innføringen av euroen fra , bærer imidlertid bud om nye utfordringer i årene som kommer. Analytisk perspektiv, problemstillinger og oppbygging I den arbeidslivspolitiske forskningslitteraturen kan en finne ulike oppfatninger av hvilke konsekvenser økonomisk globalisering og innføringen av pengeunionen i EU har for nasjonale forhandlingssystem. Likeledes finnes det ulike og delvis motstridende teorier om de mikro og makroøkonomiske virkningene av kollektivavtaler. I kapittel 2 vil vi redegjøre nærmere for disse teoriene og hvilke konsekvenser de har for forståelsen av kollektivavtalenes funksjon. Mens det er vanlig blant nyklassiske økonomer å oppfatte kollektivavtaler som et hinder for fleksibel tilpasning i arbeidsmarkedet, gir nyere teorier argumenter for at 9

14 kollektivavtaler både kan virke fleksibilitetsfremmende og ha en forsikringsfunksjon som gir større forutsigbarhet i aktørenes arbeidsmarkedstilpasning (Agell 1999, Teulings & Hartog 1998). Når det gjelder globalisering er det i den politiske og vitenskaplige debatten pekt på ulike mekanismer som kan påvirke betingelsene for nasjonale lønnsforhandlinger: (1) Skjerpet handels-og investeringskonkurranse øker presset for produktkvalitet og lønnsmoderasjon spesielt i internasjonalt rettete næringer. (2) Friere kapitalmobilitet gir multinasjonale selskap og institusjonelle investorer større spillerom for oppkjøp, sammenslåinger, omstrukturering og utvikling av produksjonskjeder over landegrensene, samtidig som trusselen om utflagging styrker arbeidsgivernes forhandlingsmakt. (3) Raskere informasjonsflyt medvirker til økt omstillingstakt i produksjonsmetoder og ledelsesformer. (4) Bevegelsene i de globale finansmarkedene og frykten for kapitalflukt skjerper kravene til makroøkonomisk stabilitet og lav/moderat inflasjon, og legger dermed større byrder på lønns og pengepolitikken når det gjelder å tackle økonomiske sjokk og svingninger. Hvis i tillegg renten er bundet til å sikre en fast valutakurs (som i Danmark og tidligere i Norge), eller styres av den Europeiske Sentralbanken (ESB), betyr det at det nasjonale lønnsforhandlingssystemet blir en enda viktigere kilde til å ivareta den makroøkonomiske tilpasningsevnen (Boyer 2000). Det ser altså ut til at globaliseringen reiser motsetningsfylte krav til lønnsfastsettelsen: Markedskonkurransen skaper større press for lokal lønnsfleksibilitet (desentralisering), mens de endrete vilkårene for stabilisering av økonomien og sysselsettingen øker behovet for makrofleksibilitet, som erfaringsmessig er lettest å oppnå ved sentral samordning av lønnsforhandlinger (Dølvik 2002). Samtidig som mange foretak oppfatter kollektivavtaler som en hindring, ønsker de forutsigbarhet og moderasjon i lønnsdannelsen, kanskje uten å innse at det første, slik arbeidslivet er organisert i de nordiske land, er en forutsetning for det andre. For å vurdere styrken og effektene av disse endringene, og hvilke reaksjoner som er fornuftige, er det, for det første, grunn til å understreke at dette ikke er nye utfordringer. Historisk er de nordiske forhandlingssystemene (formalisert i Aukrust-og EFO-modellene) nettopp utformet med sikte på å håndtere ytre svingninger og konkurranse i små åpne økonomier. Internasjonal forskning har derfor ofte fremhevet at små land med utviklete ordninger for korporatistisk inntektssamarbeid og velferdstatlige buffere har vist stor fleksibilitet i å mestre internasjonale svingninger (Katzenstein 1985, Moene 2000). For det andre, er det grunn til å peke på at globaliseringen i vår del av verden fortsatt i hovedsak dreier seg om strømmer av investeringer og handel med andre høykostland i OECDområdet, og Vest-Europa spesielt (Maddison 2001, OECD 2001). Slik sett er dette utfordringer de nordiske forhandlingssystemene har levd med i hele 10

15 etterkrigstiden, selv om konkurransepresset nå er blitt hardere og gjelder større deler av økonomien. Den største endringen er derfor at skiftet til et universelt lavinflasjonsregime og frie kapitalbevegelser som de nordiske landene tilpasset seg i løpet av årene legger større begrensninger på den økonomiske politikken og lønnsforhandlingene. I kapittel 3 analyserer vi hvordan de kollektive aktørene i de nordiske landene har tilpasset seg disse endringene, og hvilke spenninger dette har skapt. ØMU innebærer kvalitative endringer for de kollektive aktørene i de landene som deltar (foreløpig kun Finland fra nordisk side), men legger også viktige føringer for de andre nordiske landene. Mens tapet av nasjonal pengepolitikk svekker evnen til å håndtere nasjonale økonomiske sjokk, vil en større og mer robust fellesvaluta isolert sett kunne beskytte hver enkelt medlemsland mot direkte de-stabiliserende virkninger av bevegelser i finansmarkedene, og gi mulighet til mer slagkraftige kollektive pengepolitiske tiltak ved felles nedgangskonjunkturer. Men ØMU s spesifikke utforming, basert på Den Europeiske Sentralbankens strikte mål om prisstabilisering og den restriktive Stabilitetspakten som skal motvirke finanspolitisk løssluppenhet, har skapt usikkerhet om i hvilken grad disse potensialene vil bli utnyttet. Temaet her er imidlertid virkningene for lønnsforhandlingene i medlemslandene, som i prinsippet vil være de samme for land som har koplet valutaen til euroen (slik som Danmark). Den viktigste endringen er at ØMU-landene ikke kan bruke renteendringer eller de/revaluering til å stabilisere økonomien og sysselsettingen. Dette innebærer også at myndighetene ikke kan bruke rentevåpenet som et ris bak speilet til å disiplinere lønnsforhandlerne. Ansvaret for å sikre moderat pris- og lønnsstigning og full sysselsetting veltes dermed i sterkere grad over på forhandlingssystemet (og finanspolitikken, hvor handlingsrommet er begrenset av den vaklende Stabilitetspakten). Nasjonale lønnsforhandlere oppnår altså større frihet (fra sentralbanken) men også større forpliktelser i forhold til sysselsettingen. I europeisk fagbevegelse har dette skapt bekymring for at fagorganisasjonene i ulike land vil kaste seg inn i en spiral med konkurrerende lønnsdumping og utløst initiativ til europeisk samordning av lønnsforhandlinger (se kap. 4). I forskningslitteraturen er det i lys av overnevnte betraktninger lansert ulike scenarier for utviklingen av lønnsforhandlingssystemene under ØMU: 1. markedsstyrt desentralisering med økt vekt på fleksibilitet; 2. oppblomstring av nasjonalt trepartssamarbeid og sosialpakter; 3. europeisering av kollektivforhandlinger. I kapittel 2 redegjør vi nærmere for det analytiske grunnlaget og drivkreftene for utviklingen i forhandlingssystemene, og beskriver kort hvordan de kollektive aktørene i ulike europeiske land har forsøkt å tilpasse seg endrete ytre vilkår. I 11

16 kontrast til tesen om at globale endringer driver fram konvergens (ensartethet) i retning av den amerikanske modellen, har mangfold og motstridende tendenser preget utviklingen i forhandlingsordninger i Vest-Europa. Mens radikal desentralisering har kjennetegnet utviklingen i England, har en i overgangsperioden til ØMU sett en oppblomstring av sentrale sosialpakter i en rekke andre land, og i den tidligere D-marksonen har hovedtrekket vært organisert desentralisering (Traxler 1998, Fajertag & Pochet 2000, Crouch 2000). I Norden, som analyseres i kapittel 3 (se også sammenliknende statistikk i tabellannexet bak i rapporten), har en sett elementer av alle disse tendensene og det er usikkert hvor veien videre går. De finske partene i arbeidslivet har videreført det inntektspolitiske samarbeidet og forsøkt å utvikle alternative tilpasningsmekanismer (såkalte bufferfond ), et tema som også diskuteres i den svenske debatten om ØMU-medlemskap (SOU 2002:16). Mens desentralisering og framvekst av nye former for samordning på sektornivå tilsynelatende har vært vellykket i Sverige og Danmark, har det norske Solidaritetsalternativet brutt sammen og det er uklart hvor veien videre går. Spørsmålet om nasjonale løsninger er tilstrekkelige drøftes i kapittel 4, som redegjør for den europeiske fagbevegelsens initiativ til å samordne lønnsforhandlinger på tvers av landegrensene og diskuterer hvilke spenninger som kan oppstå mellom ønsker om nasjonal og europeisk samordning. I lys av kravene globaliseringen og den europeiske integrasjonen reiser til de nordiske systemene for lønnsforhandlinger, er formålet med denne delrapporten altså å foreta en sammenliknende analyse av hvilke tilpasninger som faktisk er gjort i løpet av 80-og 90-årene og dermed bidra til diskusjonen om endringsbehov og mulige strategier for å møte utfordringene framover (kapittel 5). I motsetning til konvensjonell økonomisk tenkning er vår antakelse at endringene i de internasjonale omgivelsene vil øke behovet for nasjonal samordning, men at interne strukturendringer i sysselsettings og organisasjonsmønstret kan svekke aktørenes evne til slik samordning. Hvis dette viser seg å holde stikk, er utfordringene for de nordiske forhandlingssystemene ikke først og fremst av ytre, menavindrekarakter. 12

17 2. Teoretiska perspektiv och strukturella förändringar 2.1 Inledning Vi skall i detta kapitel analysera löneförhandlingssystemets roll i ekonomin ur två perspektiv. För det första, skall vi uppdatera våra (och förhoppningsvis läsarens) kunskaper om vad den senaste ekonomiska teorin kan lära oss om den kollektiva löneförhandlingens betydelse för ekonomins funktionssätt. I motsats till den slentrianmässiga synen om kollektivavtalet som ett hinder för en bra fungerande marknadsekonomi, bjuder den nyare arbetsmarknadsforskningen en betydligt mera nyanserad bild av kollektivavtalet och fackföreningarnas roll i ekonomin. För det andra skall vi utnyttja den teoretiska litteraturens argument för att uppskatta effekten av omvandlingar i den ekonomiska omgivningen för det europeiska och i synnerhet det nordiska kollektivavtalssystemet. Här kommer vi att fästa uppmärksamhet vid följande faktorer: a) förändringarna i den penningpolitiska omgivningen; den låga inflationen och verkningarna av en gemensam europeisk penningpolitik; och b) strukturella förändringar i arbetslivet, i synnerhet organiseringen av produktionen inom företagen och allokeringen av arbetskraften till olika sektorer av ekonomin. 2.2 Ekonomiska argument kring kollektiv lönebildning Inledning Om en marknad fungerar fullständigt bra och alla ekonomiska agenter är fullt informerade om priser, genererar en decentraliserad marknadsprocess ett fullt effektivt utfall. Denna marknadsteorins slutsats innebär att man alltid måste komma fram med någon invändning mot marknadsteorins antaganden om man vill motivera en annorlunda slutsats som ifrågasätter marknadsprocessens optimalitet. Marknadsprocessen innebär en prissättning som är flexibel och kontinuerlig på det sättet att priserna uppdateras kontinuerligt när ny ekonomisk information flödar in och marknadsparternas förhandlingsstyrka varierar. Från denna synvinkel förefaller kollektivavtalet och fackföreningarnas strävanden alltid som störande och skadande. Dock kan man fråga sig om kollektivistiska och korporativistiska institutioner alls hade kunnat varit så livskraftiga i flera länder om det inte fanns djupare mekanismer som innebär att man kan med kollektiva åtgärder förbättra ekonomins funktionssätt. Arbetsmarknaden präglas ju av flera särdrag som gör det positivt förståeligt och kanske också normativt motiverat att prissättningen inte motsvarar den 13

18 walrasianska 4 auktionsmekanismen. I grund och botten handlar det sig nästan alltid om en av följande mekanismer: 1) Asymmetrisk information. I motsats till varumarknadernas situation, är det omöjligt för de individuella arbetsmarknadsparterna att ha till sitt förfogande all relevant information om den ömsesidiga transaktionen. När företaget anställer en ny medarbetare, kan den inte fullt förutspå kvaliteten av dennes arbetsinsats. På ett motsvarande sätt är arbetaren ofullständigt informerad om det nya jobbets alla egenskaper. Denna bristfällighet i informationen gör att det inte är lika lätt att komma fram till ett bindande avtal som i en varutransaktion. Men det finns ytterligare en annan form av bristfällig information som sannolikt spelar en lika stor roll. Denna har att göra med det faktum att parterna inte heller vet alla detaljer om samarbetets nettovärde för den andra parten. Arbetaren kan inte vara helt säker om hur värdefull just hans eller hennes insats är för företaget och vilka alternativa samarbetsparter som kanske står till företagets förfogande. Företaget kan på sin sida inte veta om eventuella alternativa erbjudanden som arbetaren har fått. Som vi kommer att se, innebär denna asymmetri att det inte är lätt att upprätthålla effektiva beslut om huruvida arbetaren borde stanna i företaget eller lämna det. 2) Samarbetets långvarighet och incitament till specifika investeringar i långvariga samarbetsförhållanden. Det är typiskt för arbetsförhållanden att de är långvariga och att deras produktivitet beror på båda parternas investeringar som ofta är specifika. Med detta menar man att dessa investeringar inte genererar samma avkastning om samarbetet avbryts genom att arbetaren lämnar företaget eller blir uppsagd. Hos ett annat företag kan arbetaren inte utnyttja alla sina kunskaper från ett tidigare jobb. I sådana fall är det typiskt att incitamenten till investeringar inte är optimala, eftersom en investering som ökar den gemensamma kakan också förändrar förhandlingsstyrkan hos båda parterna. Detta innebär att en del av avkastningen av investeringen går till den andra parten. Detta problem kan lindras om det är möjligt att komma överens om långvariga löneavtal som bestämmer fördelningen av det gemensamma förädlingsvärdet under olika omständigheter. Detta är en potentiell fördel med kollektivavtal. Med hjälp av kollektivavtal blir det möjligt att etablera långvariga princip om fördelningen, så att båda parters osäkerhet minskar. 3) Fördelningen av risker mellan företaget och löntagaren. Det är en allmän uppfattning att de flesta löntagarna hellre vill undvika inkomstosäkerhet medan 4 Nationalekonomer kallar den marknadsmässiga prisbildningen för "walrasiansk", efter Léon Walras som först analysera denna mekanism med matematiska metoder. 14

19 företagen (och i sista hand deras aktieägarna) bättre kan utstå svängningarna i inkomster. Detta innebär att kollektiva arrangemanger som dämpar inkomstförändringarna kan förbättra arbetarnas välfärd utan att minska aktieägarnas. Lönearbete kan alltså innehålla ett element av försäkring. Denna poäng är väl känt inom den ekonomiska litteraturen och gör det förståeligt att lönerna är förhållandevis stela även om företagets vinster varierar kraftigt. En sådan stelhet kan dock åstadkommas med lämpliga avtal mellan löntagarna och företaget och förutsätter inga kollektiva avtal. En nyare forskningsinsats har dock betonat att det kan vara rationellt för hela löntagarkåren att genom kollektivavtal och solidarisk lönebildning minska den långvarigare och mer strukturella osäkerhet om hur bra individen presterar i arbetslivet. Jonas Agell (1999) har analyserat den solidariska lönepolitiken just ur detta perspektiv. Det är en intressant poäng att litteraturen kring alla dessa tre teman faktiskt understöder och legitimerar nominellt stela lönearrangemang och kanske en viss jämkning av lönerna. Detta gäller både i positiv och normativ bemärkelse. Om man utgår från antagandet att arbetsmarknaden präglas av just fenomen (1)-(3) ovan, kan man både förstå varför rationella aktörer på arbetsmarknaden tar till sig sådana avtalsformer som de nuvarande, och samtidigt bedöma huruvida nuvarande avtalsformer motsvarar något effektivitetskriterium. En central slutsats av den ekonomiska litteraturen är alltså att ekonomisk effektivitet kan förutsätta att löneavtalen är nominella och tämligen långvariga, dvs. "stela". Vi skall nu något närmare behandla dessa tre inriktningar i den ekonomiska litteraturen. Lokal och kollektiv förhandling kompletterar varandra Argumentet kring den asymmetriska informationen har med arbetskraftens rörlighet att göra. Utgå från förhållandet mellan ett företag och dess personal, och anta att företagets styrelse inte vet hur lockande alternativa jobberbjudanden kommer till personalen. Personalen däremot vet inte exakt hur värdefullt samarbetet är för företaget. Företaget har den bästa informationen om produktpriser och produktionens lönsamhet. I ett sådant läge kan rörligheten av personalen och den konjunkturmässiga variationen av sysselsättning bli större än vad ekonomisk effektivitet skulle förutsätta. Det kan alltså hända att en medarbetare antingen blir uppsagd eller frivilligt lämnar företaget även om hans eller hennes bästa alternativa sysselsättning skulle generera ett mindre förädlingsvärde än en fortsatt arbetsinsats den hos nuvarande arbetsgivaren. Intuitionen för detta resultat har just med den ömsesidiga osäkerheten att göra. Om företaget hamnar i ett svårt läge p.g.a. att priserna på dess produkter går ner, kan fallet vara att man kan bevara arbetsplatserna endast med lönesänkningar. Men detta innebär inte att personalen skall acceptera en lönesänkning. Om 15

20 personalen alltid gick med på lönesänkningar, skulle det vara attraktivt för företaget att (oärligt) vädja till dåliga konjunkturer även när läget är bra. Således kan utfallet bli att personalen vägrar att över huvudtaget sänka lönerna och en del får sparken när produktpriset går ner (se Teulings och Hartog 1998, samt Hall och Lazear 1984 för en mera elaborerad argumentation). På samma sätt, antag ett läge där en anställd får en bättre löneerbjudan från någon annan arbetsgivare. Det kan då vara mer lönsamt för den nuvarande arbetsgivaren att öka den anställdes lön så att den skulle motsvara det alternativa erbjudandet. Om detta är fallet så vore det effektivt att den anställde stannar hos den nuvarande arbetsgivaren. 5 Men om en anställd försöker att öka sin lön genom att vädja till ett alternativt jobberbjudande, är det högst osannolikt att arbetsgivaren skulle gå med i detta. Om arbetsgivaren i ett sådant fall skulle acceptera ett högre lönekrav, skulle det faktiskt bli attraktivt för alla anställda att vädja till alternativa jobberbjudande även om sådana inte finns. Av den anledningen är det sannolika utfallet att företaget säger nej och den anställda lämnar företaget även om effektiviteten skulle ha förutsatt att han stannar. På det sättet blir rörligheten för hög. Denna frågeställning analyserades först av Robert Hall och Edward Lazear (1984). En bok av Coen Teulings och Joop Hartog (1998) analyserar samma modell. Hur stora förluster denna bristfälliga information framkallar beror på avtalsarrangemangen. Om lönebildningen är decentraliserad och "monopsonistisk" så att företaget kan bestämma individens lön, kan man visa att det uppkommer ineffektiva separationer (jobbskift). En medarbetare kan avskedas även om det faktiskt inte finns någon bättre användning för hans produktiva insats. Man kan också visa att ett stelt (långvarigt) löneavtal kan förbättra situationen även om det slutliga utfallet inte blir fullt effektivt heller i detta fall (se Hall & Lazear 1984 och Hartog & Teulings 1998 för detaljer av argumentet). Det andra argumentet för stela löneavtal har att göra med specifika investeringar. Vi skall i det följande försöka klargöra hur specifika investeringar innebär att ett stelt löneavtal eventuellt kan fungera bättre än en kontinuerlig och flexibel omförhandling och uppdatering av lönerna (se i synnerhet Macleod och Malcomson 1993). Utgå från ett samarbetsförhållande mellan ett företag och dess arbetare. Sådana förhållanden är typiskt långvariga. Därutöver beror produktiviteten på 5 Anta alltså att den nuvarande lönen är w och att löntagarnas produktivitet (hos den nuvarande arbetsgivaren) är q, och att q>w. Anta att det andra företaget erbjuder en lön w' som överskrider w så att w'>w. Dock kan det vara fallet att arbetarens produktivitet i det andra företaget, q', är lägre än q, så att rankeringen av dessa variabler är w<w'<q'<q. Den ekonomiskt effektiva lösningen vore att arbetaren stannar och hans lön höjs till w'' som ligger mellan w' och q. 16

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl

Fellesgrader i nordisk perspektiv. Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl Fellesgrader i nordisk perspektiv Trondheim, 6. mars 2014 Etelka Tamminen Dahl 60 år med et felles nordisk arbeidsmarked i 2014! Siden 1957 har vi hatt en avtale om opphevelse av passkontrollen ved internordiske

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

Er eurotilknytning så ille?

Er eurotilknytning så ille? Arne Jon Isachsen Espen Moen November 1999 Handelshøyskolen BI Er eurotilknytning så ille? Tiden baner veien for euro i Norge Sammendrag Blant flere av Norges mest fremtredende økonomer råder det skepsis

Detaljer

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Kåre Hagen I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt Den konvensjonelle innsikt (anno 1990) Den politisk styrte, omfordelende

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007

Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007 Side: 1 av 5 Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007 Bakgrunn for GNA- prosjektet (Felles nordisk anleggsmarked) Prosjektet Gemensam Nordisk Anläggningsmarknad,

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

MIN ANTECKNINGSBOK MITT NOTATHEFTE

MIN ANTECKNINGSBOK MITT NOTATHEFTE MIN ANTECKNINGSBOK MITT NOTATHEFTE Projektet finansieras av: Europeiska Unionen, Europeiska regionala utvecklingsfonden, Region Värmland, Hedmarks-, Østfold- ochav: Akershus Fylkeskommuner. Projektet finansieras

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern

Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Regelverket i Danmark og Sverige 1. Danmark Kapitaldekningsregler for kredittinstitusjoner og holdingselskaper i finanskonsern Kapitaldekningsreglene i Danmark innebærer at pengeinstitutter (banker) ved

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 INTERREG IV 2007-2013 EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 Interregs historie Interreg etablert i 1991 Norge og Sverige deltatt siden 1996 (Interreg II) Interreg III 2000-06 Interreg

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Energimerkeordningen

Energimerkeordningen Energimerkeordningen «Det norska energideklarationssystemets konsekvenser för äldre byggnaders karaktärsbärande värden.» «Granskad och förvanskad? en undersökning av det svenska energideklarationssystemets

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

Norges fremtid - i skyggen av Europa?

Norges fremtid - i skyggen av Europa? Norges fremtid - i skyggen av Europa? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Statsrådens gruppe for tillitsvalgte, Nærings- og handelsdepartementet, 16. juni 2010 HCB (BI) Norges fremtid 16/06/10 1 / 18

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007.

makroperspektiv. Ragnar Nymoen Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. http://folk.uio.no/rnymoen/ Økonomisk institutt Universitetet i Oslo. Arbeidsmarked, lønn og økonomisk politikk, 23. januar 2007. .. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?" Disposisjon.. "Hva skjer...?"

Detaljer

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1.

Whittington, R. (2002). Hva er strategi? : og spiller den noen rolle? Oslo: Abstrakt forl. ISBN 82-7935-036-5, 978-82-7935-036-1. Litteraturlista (MPA 7) Organisationsteori och strategi (10 hp) Busch T, Johnsen E, Valstad, S J och Vanebo, J O (2007): Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Universitetsforlaget: Oslo (kap10) (15

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

inntar kirken Konfirmantene Bli med alle sammen på gudstjenesten lørdag kl.16 kl 20 Korøvelse kl 20 Innebandy MANDAG 11. FEBRUAR:

inntar kirken Konfirmantene Bli med alle sammen på gudstjenesten lørdag kl.16 kl 20 Korøvelse kl 20 Innebandy MANDAG 11. FEBRUAR: facebook.com/sjomannskirken.dubai www.sjomannskirken.no/dubai www.svenskakyrkan.se/dubai Tlf.: 04-33 700 62 Mob.: 050 6535631 (norsk prest) Mob.: 050-55 068 19 (svensk prest) e-post: dubai@sjomannskirken.no

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn

Allmenngjøring og minstelønn Allmenngjøring og minstelønn - Norge og Europa Line Eldring Fafo Østforum, 27. januar 2015 Landbruk Verftsindustri Arbeidstilsynet A Likeverdige vilkår ESA Innsynsrett TransportA Informasjonsog påseplikt

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Veitransport av gods i et grenseløst europeisk marked: Utfordringer for nordiske fagforbund

Veitransport av gods i et grenseløst europeisk marked: Utfordringer for nordiske fagforbund Report No 9:2003 Veitransport av gods i et grenseløst europeisk marked: Utfordringer for nordiske fagforbund Jon Erik Dølvik og Espen Løken (red.) Med bidrag fra Christina J. Colclough Malin Junestav Malene

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011 Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september Pengepolitiske regimer i Norge etter 86 86 8 84 874 9 9 946 August 97 Desember 97

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer