Decent Work in Global Supply Chains

Transkript

1 Decent Work in Global Supply Chains Av Sini Heikkinen, Bent Andersen og Geir Røsvoll Produksjonen av varer er i de siste årene i større grad flyttet til land i sør. Det kommer stadige rapporter og avsløringer om at de som produserer disse produktene har svært dårlige arbeidsforhold. Tvangsarbeid, barnearbeid, lønninger arbeiderne ikke kan leve av og at de har arbeidsplasser som er langt fra en god nok standard er noe av det som trekkes opp. Produksjon av tjenester er også et tema i denne sammenhengen. Hvordan stiller Norge, Finland og Norden seg til disse problemstillingene? Vi forsøker å gi noen svar i denne oppgaven.

2 Oppgave A Företagens social ansvarighet och en etisk och rättvis global handel och leverantörskedja är frågor som intresserar konsumenter samt också många företag i Finland i allt ökande grad. I Norge har det over lang tid vært mye diskusjon om etisk handel, og i 2009 ble det blant annet utarbeidet en veileder fra regjeringen om retter søkelyset på offentlig sektors rolle som kunde og forbruker. Det er langt mellom ord og handling, men et av målene med denne veilederen var at offentlige virksomheter bør gå foran og være ansvarlige forbrukere som etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Det blir understreket at etiske krav gjelder alle ledd i produksjonen for å være med på å skape anstendige arbeidsvilkår i globale leverandørkjeder. Som sagt er det langt mellom ord og handling. I Norge at det er store utfordringer blant annet fordi en stor del av det staten kjøper inn, produseres i fattlige lavkostland og hvor man ikke har oversikt over brudd på arbeids- og menneskerettigheter. Innkjøp av produkter til bruk i helse og omsorg er blant annet blitt sterkt kritisert i det siste. Norge sitter i ILOs styre fra I den forbindelse har Arbeids- og Sosialdepartementet i tillegg til Utenriksdepartementet utarbeidet en ILO-strategi for styreperioden. Det er høyt prioritert for Norge å bidra til et anstendig arbeidsliv som fremmer grunnleggende og universelle arbeidstakerrettigheter, jobbskaping og sysselsetting, sosial beskyttelse og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet. Et anstendig arbeidsliv er et grunnleggende mål i seg selv, men også et sentralt premiss for en sosialt bærekraftig verdensøkonomi. De nordiske landene har ratifisert alle de åtte kjernekonvensjonene. Norge har også ratifisert de viktigste øvrige konvensjonene som nevnes i forbindelse med GSP. Finland har ratificerat alla gällande ILO-konventioner, men det kan utlåtas sig att attityden hos den höger-populistisk regeringen i Finland har blivit sämre än vad den var med tidigare regeringar. Den ultraliberala Samlingspartiet är framför allt intresserad av förminskande av arbetarrättigheter och försämring av arbetsvillkor och fackförbunden samt vinstmaximering för storföretag, medan den populistiska Sannfinnarna är besatta med kritik och motviljan mot invandrare samt flyktningar och grovt sagt anser att utvecklingsbistånd är onödig. Regeringen har drastiskt minskat finansiering av olika utvecklings- och samarbetsorganisationer som t.ex. SASK osv. Oppgave B Företagen, åtminstone se större företagen, är mer intresserad av frågan än regeringen, för social ansvar och etisk handel är ju bra för business och image, och många finska företag har antingen sin egen audit-system eller tillhör någon initiativ liksom Förenta Nationernas Global Compact -initiativ och BSCI, som till exempel de nordiska alkoholmonopoler Alko i Finland och Systembolaget i Sverige är medlemmar av. Alla de nordiska alkoholmonopolerna samarbetar också för t.ex. främjande av ansvarig anskaffning och etisk handel.

3 I princip finns det lagstiftning om beställarens ansvarighet, dvs att beställaren (dvs företag) av t.ex. någon service eller dylikt är ansvarig för hela underleveranskedjan, men detta gäller bara i Finland och inte på globala nivån. Tyvärr är det också inte ovanligt att ett finskt företag såsom sellulosaföretag UPM Pulp är väldigt ansvarig och miljövänlig i Finland, men i utomlands, t.ex. i Uruguay, är inte alls intresserad av arbetarrättighet, miljöansvar osv och det är ett problem. Fackförbunden i Finland har en väldigt positiv attityd mot Decent Work initiativet och att se till att genom hela globala leveranskedja tillämpas ordentliga arbetsvillkor och människorättigheter hedras. Fackförbunden i Finland har en samarbetsorganisation för solidaritet och utveckling, The Trade Union Solidarity Centre of Finland SASK. Dess viktigaste funktion tillhör att få slut till barnarbete och utnyttjande av billig arbetskraft att samt att förbättra ohälsosamma och farliga arbetstillstånd. Internationella samarbetspartner till SASK tillhör bl.a. Global Union Federations. SASK är också den ansvarig institution som ordnar den nationella Decent Work dag Nenäpäivä samt andra Decent Work evenemanger. Förutom SASK inom de globala ärenden är Finnwatch, som stötts av fackförbunden och samtliga miljö-, och utvecklingsorganisationer, en viktig institution som fokuserar sin verksamhet på global företagsansvar och undersöker inverkan av global affärsverksamhet inom u-länder och vilkas syfte är att se till att globala företag handlar på ekologiskt, socialt samt ekonomiskt ansvarig sätt. Den norske regjeringen har de siste årene skrevet flere stortingsmeldinger, rapporter, om temaet. I kom stortingsmeldingen «ST 29, Felles arbeid for et godt og anstendig arbeidsliv» og i «ST29 Globalisering og handel» Regjeringa i Norge har også, i 2008, laget en strategi for anstendig arbeidsliv hvor de har skissert opp en del grunnleggende faktorer. Norge skal styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette skal skje gjennom regjeringens politikk overfor ILO og gjennom utenriks-, bistands-, handels-, eierskaps-, og arbeidslivspolitikken. Regjeringen har også som mål at dette i større grad skal samordnes. Norges politikk overfor ILO skal gis et løft ved å øke det økonomiske bidraget il ILO og ved forsterket kontakt og samarbeid med ILO. Arbeidet med arbeidstakeres rettigheter i andre land skal opprioriteres i utenriks- og bistandspolitikken. Norge skal være en pådriver for Decent Work også i handelspolitikken, herunder bilaterale handelsavtaler. Ivaretakelse av arbeidstakerrettigheter i andre land skal være et viktig element i regjeringens næringspolitikk og i politikken for å bidra til at norske selskaper tar samfunnsansvar. Det skal settes inn en særlig innsats for å styrke kontroll med og håndheving av lover og regler for arbeidslivsstandarder. Norske erfaringer skal utnyttes for å forbedre arbeidsmiljøovervåkningen i andre land. Arbeidsgiversiden: I NHO sitt politikkdokument skriver de blant annet at i regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv går regjeringen bredt ut når det gjelder virkemidler, både

4 gjennom støtte til ILO, tilby norsk kompetanse, og sette krav der Norge bidrar med økonomisk bistand. NHO er positiv til de fleste elementene i denne strategien, men ser ikke handelspolitikken som et naturlig sted å fremme dette hensynet. Arbeidsminister Robert Erikson fra FRP i Solberg-regjeringa uttalte dette i 2014: Et anstendig arbeidsliv er et grunnleggende mål i seg selv, men også et sentralt premiss for en sosialt bærekraftig verdensøkonomi. Land som respekterer prinsippene for anstendig arbeidsliv, har tydeligere og mer vedvarende utviklingsresultater og er mer stabile og forutsigbare enn land som ikke respekterer slike prinsipper. Dette bidrar til en tryggere og åpnere verden, noe som også er i Norges egeninteresse. ILO vil derfor i årene framover være en viktig medspiller for Norge på den internasjonale arena. Styreplassen aktualiserer dette ytterligere, og Norge vil legge vekt på nordisk samarbeid i tilnærmingen til styrearbeidet. Oslo, oktober 2014 Robert Eriksson Fagforeningers standpunkt i Norge: Ivaretakelse av arbeidstakernes interesser er et viktig mål for Unios politikk både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom et internasjonalt engasjement holder Unio trykket oppe på temaer som er særlig viktige for Unios medlemmer. Offentlig sektor, kunnskap, likestilling, klima og velferd er viktige stikkord i denne forbindelse. For å ivareta medlemmenes interesser, må Unio påvirke der beslutninger fattes. Derfor er Unio engasjert i flere internasjonale fora som nordisk, europeisk og global fagbevegelse, EFTA, ILO, OECD/TUAC. Unio arbeider blant annet for: - et internasjonalt samarbeid for full sysselsetting, gode lønns- og arbeidsvilkår, likestilling, bærekraftig utvikling og sosial trygghet - at utdanningsgruppenes interesser blir ivaretatt i europeisk og internasjonal fagbevegelse - å tilegne seg kunnskap om og påvirke politiske prosesser i Europa og globalt, som får konsekvenser for Unios medlemmer - å videreutvikle Unios arbeid overfor ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work) - å følge opp prosjektsamarbeidene under EØS-fondet for et anstendig arbeidsliv og trepartssamarbeid LO: LO forventer at norske bedrifter som etablerer seg i utlandet tar med seg våre tradisjoner for samarbeid på arbeidsplassen. Norske selskaper må sørge for at det er samarbeid på alle nivåer i virksomheten, uansett hvor selskapet har etablert seg i verden. Kravene til anstendighet og etikk må gjelde hele produksjonskjeden. Staten må i sterkere grad bruke de etiske retningslinjene i forvaltningen av Statens Pensjonsfond der virksomheter bryter med grunnleggende faglige rettigheter som ILOs kjernekonvensjoner.

5 Oppgave C Fackförbunden gör samarbeten med andra nordiska fackförbunden samt genom europeiska och global organisationer såsom t.ex. UniEuropa eller UniGlobal. Unio og Nordens fackliga Samorganisasjon (NFS) Unio er også medlem av Nordens Fackliga Samorganisasjon (NFS). NFS er et samarbeidsorgan for de faglige hovedorganisasjonene i Norden. NFS har femten medlemsorganisasjoner som representerer mer enn ni millioner arbeidstakere i hele Norden. I ETUC-spørsmål (European Trade Union Confederation har det også vært en tradisjon for at nordiske fagforeninger står samlet. Dette fordi de nordiske organisasjonene har relativt like synspunkter, og fordi en samlet nordisk stemme øker sjansene for gjennomslag i europeisk sammenheng. I disse sammenhengene har NFS fungert som et koordinerende ledd. LO vil ha et tettere nordisk samarbeid både politisk og faglig. LO samarbeider om og samordner det faglige engasjementet gjennom den Nordiske Faglige Samorganisasjonen. Norske myndigheter må bidra til at både norske og nordiske interesser i Europa styrkes gjennom et aktivt nordisk samarbeid. Nordisk ministerråd: