ffi tl. Endre Skjervø t2. Line Skøii Vennesland 16. lngen vara møtte for Harald Danielsen, RU L0. Oddleif Olavsen

Transkript

1 ffi LANDSSTYRET Dato: kl. 1-2:00 Sted: Scandic hotell, Fornebu Tilstede: HOVEDSTYRET L. Gunn Marit Helgesen 2. Mette Gundersen 3. BjØrn Arild Gram 4. Jørund A. Ruud 5. lngen vara møtte for Kristina Hansen 6. Ole Haabeth 7. lvar Johansen 8. Jenny Følling 9. Hilde Onarheim L0. Oddleif Olavsen tl. Endre Skjervø t2. Line Skøii Vennesland 13. Torhild Bransdal 14. Gunn Berit Gjerde 15. Mette Qvortrup 16. lngen vara møtte for Harald Danielsen, RU LANDSTINGSVALGTE L lngen vara møtte for lngvild Kjerkol Siv Anita Johnsen Brekke - vara for Harry Herstad Nils Henning Hontvedt -vara for Siri Hov Eggen lngen vara møtte for Nils RØhne Sidsen Rykhus - vara for Libe Rieber-Mohn Roger Ryberg Harald Espelund - vara for Yngve Brox Siv Høgtun - vara for Jonni H. Solsvik Ann Sire Fjerdingstad lngen vara møtte for Hans Seierstad lngen vara møtte for lngunn Dalaker Øderud Arne Bergsvåg Helge Andre Njåstad Eva Kristin Andersen Anne Lise Skarstad - vara for Widar Skogan lngen vara møtte for Olaug Bollestad lna Spinnangr Gunn-Torill Homme Mathisen - vara for Runar Bålsrud Kirsten Hasvoll

2 FYLKESSTYRELEDERE lnger Lise Skartlien Lene Winger Conradi lngen vara møtte fra Dag RØnning Bjørn lddberg Rune Kjølstad Aina Dahl /yvind Tveit lngen vara møtte fra Toril Runden Ole-Tom Guse Marit Aksnes Aase Olav Lunden Knut Støbakk Per Kristian Skjærvik Marit Voll Jann Arne LØvdahl Marianne Bremnes Frank Martin lngilæ Per Olav Pettersen Østfold - vara for Ole Haabeth Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold - vara for Petter Berg Telemark - vara for Jørund A. Ruud Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane - vara for Jenny Føll ng Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-T16ndelag Nordland Troms Finnmark - vara for Kristina Hansen Bedriftsstyret Forfall: Kristina Hansen, Ole Haabeth, lngvild Kjerkol, Harry Herstad, Siri Hov Eggen, Nils Røhne, Liebe Rieber- Mohn, Yngve Brox, Jonni H.Solsvik, Hans Seierstad, lngunn Dalaker Øderud, Widar Skogen, Olaug Bollestad, Runar Bålsrud, Kristin Vinje, Hildegunn Bjelde, Arne Thomassen Fra administrasjonen: Sigrun Vågeng, Ledergruppen, Tor Magne Fredriksen, Morten Dahl Dagsorden: 1. Kommuneøkonomiproposisjonen og RNB. Felles med kom m u n eøkono m i ko nfera nsen. 2. Konstituering. a. Godkjenning av innkalling b. Valg av 2 til å skrive under protokollen c. Valg av møteleder og l til å skrive under protokollen for årsberetning og årsregnska p Kvalitet og gjennomføring av hele utdanningsløpet 4. Arsberetning og årsregnskap for KS og generalforsamling i KS Holding. 5. RØd sak, valg av revisor. 6. Uttalelser fra Landsstyret. 1. KommuneØkonomiproposisjonen og RNB. Felles med kommuneøkonomikonferansen. lnnledning ved Kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete. Kommentar ved styreleder Gunn Marit Helgesen.

3 2. Konstituering. a. Godkjenning av innkalling lnnkalling godkjent. Navneopprop. b. Valg av 2 t l å skrive under protokollen Lene Winger Conradi og Marit Voll ble valgt til å skrive under protokollen. c. Valg av møteleder og l til å skrive under protokollen for årsberetning og årsregnskap 2OL2. Bjørn lddberg ble valg som møteleder og Siv Høgtun ble valgt til å skrive under protokollen. 3. Kvalitet og gjennomføring av hele utdanningsløpet lnnledning ved Kun nskapsminister Kristin Halvorsen Følgende hadde ordet i debatten: Olav Lunden, Kirsten Hasvoll, Gunn Berit Gjerde, Jenny Tveit, Marit Voll, Oddleif Olavsen 4. t3ll : Ärsberetning og årsregnskap for KS 2Ot2 oggeneralforsamling i KS Holding Saksfremlegg datert Lt.O4.2OL3. Vedtak: Landsstyret godkjenner årsberetning og årsregnska p for 2OL2 slik det er lagt fram. 5. L3/2 O8loLO94-62: RØd sak - Valg av revisor Saksfrem legg datert i.3. Vedtak: Ernst & Young velges som revisjonsselskap for KS og alle tilhørende selskaper i konsernet også for 2073, i samsvar med styrets anbefaling. 6. Uttalelser fra Landsstyret. Uttalelse nr. 1 Framleis gode tenester - men stramt i mange kommunar: lnnanfor veksten i inntekten e i 2Ot4 som kommunesektoren har fått lovnad om i kommuneproposisjonen 2oL4, vil eit godt kommunalt og fylkeskommunalt tenestetilbod kunne førast vidare. Samstundes må mange kommunar framleis vera budd på krevjande omstillingar og kutt i ulike løyvingar for å kunne prioritera dei viktigaste og lovpålagde oppgåvene i Regjeringa har varsla ein vekst i dei frie inntektene ut over kompensasjon for løn- og prisvekst på 5-5% mrd kroner, og ein vekst i dei samla inntektene på 6-6 L/Z mrd kroner. Om lag 700 mill kroner av veksten i frie inntekter vert samstundes grunngjeve

4 med ei ynskja styrking av vedlikehald av fylkesvegar, og ei ny satsing på sku leh elsetenesta og helsestasjonstenesta. KS landsstyre syner til veksten i innbyggartalet, som krev at tenestetilbodet i kommunesektoren vert bygd vidare ut i Det er sannsynleg at pensjonskostnadene vil veksa klårt òg i Veksten i frie inntekter i er derfor naudsynt. Landsstyret vil streke under at det er opp til kommunesektoren sjølv å nytte all vekst i frie inntekter til beste for innbyggjarane ut frå lokale høve. Landsstyret vil særleg peika på at ei sterkare prioritering av skulehelseteneste og helsestasjonsteneste vil vera særs formålstenleg i mange kommunar. Men det må vera opp til den einskilde kommune å vurdere korleis dette skal skje, og eventuelt om tidlegare lokale satsingar innan sektoren gjev grunn til å prioritere den frie inntektsveksten til andre føremå1, meiner landsstyret. Landsstyret er glad for at Regjeringa ikkje pressar fram ei rask innføring av ei ny betalingsordning for rus- og psykiatripasientar, med særs usikre konsekvensar for både pasienthandsaminga og Økonomien i mange kommunar. Landsstyret oppmodar om at vidare utvikling av slike ordningar skjer i nært samarbeid med KS, og med ei betre pasienthandsaming og eit likeverdig samarbeid og økonomisk innsyn og kontroll mellom spesialisthelsetenesta og kommunane som må. Landsstyret vil halde fast på kravet om fullfinansiering av samhandlingsreforma. Landsstyret er glad for at verkemidla som kommunane har for å oppfylle ansvaret sitt for busetjing og integrering av flyktningar vert styrka. Landsstyret oppmodar kommunane til å vurdere om dette gir grunnlag for å auke ytterlegare lovnadene om busetjing samanlikna med tidlegare år. Landsstyret er positiv til at minstetilskotet til private barnehagar vert auka i 2013, og legg til grunn at målet om 100 pst likehandsaming vert nådd i 201,4. Det gjer det enno meir naudsynt at Stortinget no styrker kommunane sin rett til å pålegge likehandsaming mellom eigne barnehagar og private barnehagar når det gjeld opptak. I dag har kommunane plikt til å sikre barnehageplass til alle barn med lovfesta rett til plass. Samtidig har dei private barnehagane ikkje nokon plikt til å prioritere desse barna ved opptak. Dette er ein urimeleg skilnad i handsaminga mellom kommunale og private barnehagar som KS krev vert retta opp. Landsstyret syner til omtalen i kommuneproposisjonen om framlegg om bemanningsnorm i barnehagar. Landsstyret er kritisk til innføring av bemanningsnormer i barnehage og skule, og meiner at slike normer i realiteten er ei ny form for statleg Øyremerking. Varslinga av bemanningsnorm for barnehage innan 2020, og lovproposisjon med forslag til heimel om forskriftsfesting av forholdstal på elevar og lærarar, vil vere ei kraftig innsnevring av det kommunale handlingsrommet. Samstundes meiner Landsstyret at bemanningsnormer er eit dyrt og lite eigna verkemiddelfor heving av kvaliteten i barnehage- og skuletilbodet. Mange profesjonsgrupperingar presser på for bemanningsnormer, og Landsstyret ynskjer at staten vel ein styringspraksis med grunnlag isitt eiga råd formulert istortingsmelding 12. stat og kommune - styring og samspel (20LL-2012): <Det bør ikkje innførast

5 føresegner om faglege kompetansekrav, krav til visse leiarfunksjonar, bemanningsnormer og liknande>. I Kommuneproposisjonen2OT4legg Regjeringa fram sin strategifor innovasjon i kommunesektoren. Strategien peikar på at den nyleg framlagte stortingsmeldinga <Morgendagens omsorg> må sjåast i samanheng med denne strategien. KS har peika på at det manglar eit eige innovasjonssystem for kommunesektoren, på linje med det som er bygd opp for næringslivet. Tiltaka til Regjeringa er ein god start på oppbygginga av eit slikt system. Landsstyret meiner at oppbygging av sektorverkemiddel og tiltak slik stortingsmeldinga om omsorg foreslår, gjer kommunane sitt arbeid med en heilskapleg tilnærming til kommunal innovasjon vanskeleg. Ved å legge innovasjonsverkemidla til statlege sektorinstansar innsnevrar ein kommunane sitt høve til eit heilskapleg innovasjonsarbeid. Regjeringas strategi for innovasjon i kommunesektoren varslar etablering av eit senter for kommunal innovasjon. Landsstyret slutter seg til ei slik etablering, men stiller seg tvilande til Fylkesmannen si rolle i finansieringa av innovasjonsprosjekt i kommunane. Landsstyret meiner IKT-utvikling i offentleg sektor må samordnast, og nye modeller for finansiering og organisering må utviklast. IKT er nasjonal infrastruktur, og det trengs ein overordna plan for utbygging av slik infrastruktur etter mønster frå <NasjonalTransportplanl. Landsstyret meiner Regjeringa må auke løyvinga til å fullføre pågåande arbeid med meldingsutbreiing i helsesektoren for å effektivisere og kvalitetssikre samhandling i helse- og omsorgssektoren. Landsstyret er glad for vidare støtte til arbeid med KommlT-programmet, men forventar at også sektordepa rtementa bidra r til dette a rbeidet. Uttalelsen enstemmig vedtatt. Uttalelse nr. 2 Stort løft - store behov: KS Landsstyre viser til at Regjeringen har foreslått i Nasjonal Transportplan (NTP) å øke årlige bevilgninger til samferdselsformål i statsbudsjettet fra saldert budsjett med L6,7 mrd kroner i NTP-perioden samlet (+ 49 pst). Dersom dette følges opp i faktiske bevilgninger fra Stortinget gjennom perioden, vil det representere et betydelig og etterlengtet løft for vedlikehold av og investeringer i sa mferdselskorrid ore n e ove r hele landet. La n dsstyret u nderstreker at gjennomføringskraften av planen i de kommende budsjettene er avgjørende. Samtidig understreker også landsstyret at behovene for oppgradering av samferdselsnettet er enorme, og at finansieringen av flere svært viktige prosjekter - både kollektivprosjekter og vegprosjekter - fortsatt er uavklart etter framleggelsen av planen. Fungerende kollektivtransport, tilrettelegging for gående og syklende og god infrastruktur er avgjørende for attraktive bo- og arbeidsmarkeder over hele landet, for regionforstørring rundt bysentraene, for næringsutvikling, og for at målene om en klimavennlig utvikling av transportsektoren skal nås. Landsstyret er tilfreds med at det legges opp til økt statlig forpliktelse til medfinansiering av kollektivutbygging i byområdene, og til at fylkeskommuner og

6 kommunene selv skal avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette. Det er viktig at innsatsen rettes mot hvordan avtalte mål om miljøvennlig transportutvikling i de berørte områdene skal nås. Landsstyret er enig i at gjensidig forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommuner og kommuner er avgjørende for å nå felles forpliktende må1. Landsstyret mener imidlertid at finansieringen av økte driftsutgifter for fylkeskommunal kollektivtrafikk og fergedrift må forbedres klart i forhold til NTPforslaget. Dette er nødvendig for at fylkeskommunene får dekket de økte driftsutgiftene som vil følge av et kollektivtrafikktilbud som sammen med sykkel/gange kan håndtere den forventede persontrafikkveksten i byområdene. Landsstyret verdsetter også løftet om i underkant av 700 mill kroner ärligi2ol4-17 gjennom fylkeskommunenes rammetilskudd til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. Den varslede økningen på 90 mill kroner i bevilgninger til ras- og skredsikring av fylkesvegnettet er også et bidrar også til å styrke trafikksikkerheten. Sett i lys av størrelsen på vedlikeholdsetterslepet og ras- og skredsikringsbehovet på fylkesveiene, er bel6pene likevel små. Midlene bidrar til kun til å stoppe ytterligere forfall og redusere etterslepet over tid. Økningen ikke vil gi rom for å oppgradere fylkesvegnettet til nye standardkrav. Landsstyret ville sett det som en klar fordel om en større del av NTP-planens foreslåtte bevilgningsøkning til disse formålene ble plassert i første del av perioden. Landsstyret støtter arbeidet med å forenkle og slå sammen bompengeselskapene, og at fylkeskommunene får en sentral rolle i dette. Landsstyret mener at selv om godstransport langs veg fortsatt vil være næringslivets viktigste samferdselskanal, er det et stort potensiale for å flytte godstransport over fra veg til sjø- og bane. Landsstyret støtter en strategi med utvikling av logistikknutepunkter og effektive terminaler både når det gjelder sjøtransport og jernbanetransport. Samtidig mener landsstyret at transportårene i sterkere grad må ses i sammenheng med transportsystemet i Norden og Nordkalotten for øvrig, og oppfordrer Regjeringen til å ta initiativ til et mer forpliktende transportsamarbeid/planlegging sammen med nabolandene ved neste rullering av NTP. Landsstyret savner en sterkere vektlegging av det nordiske perspektivet i NTP, blant annet i forhold til grensekryssende transport. Det må tas initiativ til et mer forp li kten d e ska nd i n avisk tra nsportsa ma rbeid. Uttalelsen enstemmig vedtatt Tilleggsforslag fra Marianne Bremnes, Ap, KS Troms: I tillegg må skadelidende kommuner sikres best mulig erstatning og lavest mulig egenandel etter alle typer naturskader. Ti I leggsforsla get sen des Hovedstyret for vid ere op pføl gi n g Uttalelse nr. 3 Bedre gjennomf6ring og økt kvalitet i utdanningsløpet:

7 Kommunene og fylkeskommunene står samlet i et sterkt Ønske om å fortsette den forsterkede innsatsen for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen også etter KS landsstyre oppfordrer Regjeringen til å videreføre og forsterke statens egne budsjettiltak for dette formålet også etter 2OI3, og bruke midlene strategisk i partnerskap med lokale og regionale myndigheter. KS landsstyre visertil at Ny GIV satsingen utløper i 20L3. Statistikken viser så langt at målet om minst 75 pst gjennomføring i videregående skole blir utfordrende å nå innen utl6pet av KS landsstyre oppfordrer Regjeringen til å videref6re og forsterke den statlige budsjettstøtten pä220 mill kr i 2013 til Ny GIV inn ien ny programperiode, men legge til rette for at satsingen i større grad kan gjennomføres basert på regionalt forankrede strategier. Samtidig oppfordrer KS landsstyre fylkeskommunene og kommunene til å bygge videre på partnerskap og regionale strategier for målrettet satsing på bedre gjennomføring med sammenhengende tiltakskjeder fra barnehage til videregående opplæring. KS landsstyre registrerer at Ny GIV skoleringen som tilbys til utvalgte lærere på alle landets ungdomsskoler har blitt svært godt mottatt. KS landsstyre ber Regjeringen om å styrke lærerutdanningen med tanke på å kunne tilby den type etterutdanning som de nasjonale kompetansesentrene har levert gjennom Ny GlV. Dette vil gjøre etterutdan nin gen lettere tilgjengelig for fylkeskommunale og kommunale skoleeiere over hele landet. Også videre satsing på GNIST er viktig for å styrke kvaliteten i grunnopplæringen Antall elever med flerspråklig bakgrunn Øker innenfor alle skoleslag. Det er nødvendig å satse på både på kvalitet og kvantitet i norskopplæringen for flerspråklige. KS ønsker å bidra til at dette fagfeltet får økt fokus. KS landsstyre er fornøyd med at Regjeringen i St.meld. 20 ( ) signaliserer økt fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen, blant annet gjennom å åpne for rett til påbygging etter fullført fagutdanning, gi rett til praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, gi fylkeskommunene større mulighet til å myke opp fag- og timefordelingen, og øke mulighetene for å gå fra fullført fagutdanning til høyere utdanning (<y-veien>). Dette vil bidra til at yrkesfagene får økt attraktivitet, og styrke fylkeskommunenes mulighet til å øke gjennomf6ringsgraden i yrkesfaglig studieretning. Landsstyret forutsetter at tiltakene fu llfina nsieres. Landsstyret peker på at antallet godkjente lærekontrakter i kommunesektoren økte noe fra utgangen av 2011 tt Det er imidlertid fortsatt en stor utfordring for kommunesektoren å tilby flere læreplasser itråd med målsetningen i samfunnskontrakten for læreplasser, og gjennom dette legge til rette for god rekruttering til viktige oppgaver i kommunesektoren i årene framover. Landsstyret utfordrer fylkeskommunene og kommunene til å intensivere arbeidet med å skape og tilby flere gode læreplasser. Samtidig vil landsstyret oppfordre staten til å øke lærlingtilskuddet ti I lærebedriftene.

8 Det vil bli en stor utfordring å skaffe nok fagarbeidere i Norge i årene framover. Noe av dette kan dekkes hvis flere innvandrere får mulighet til å fullføre/bygge på sin utdanning fra hjemlandet, slik at utdanningen kan godkjennes i Norge. For å få det til må det også satses på voksenopplæring og et tett samarbeid med næringslivet. Karrieresentrene kan bidra til å øke kvaliteten på veiledningen overfor disse gruppene, og fylkeskommunene må ha myndighet til å godkjenne utdanning på videregående skoles nivå. KS landsstyre viser til at evalueringen av Kunnskapsløftet dokumenterer at reformens vektlegging av kvalitet og resultatoppfølging ble ønsket velkommen av kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere, men at gjennomføringen av reformen har blitt svekket av en overivrig aktivitets- og t ltaksstyr ng som til dels har hatt dårlig forankring hos lokale og regionale skolemyndigheter. Den nylig vedtatte fireårige prøveordningen med forsterkede lærerressurser på enkelte ungdomsskoler er et eksempel på et slikt tiltak som har en positiv intensjon, men som bestemmes og gjennomføres uten å benytte seg av lokale skolemyndigheters kunnskap om de lokale utfordringer i skolene. KS landsstyre mener at denne satsingen ville kunne g tt klart bedre resultater dersom lokale myndigheter selv hadde fått råderett over de tilførte pedagogressu rsene. Forskning viser at mobbing kan ha svært alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt for dette, og at det koster samfunnet store midler på sikt. Tiltak for å forhindre mobbing må fortsatt gis prioritet i alle skoleslag. KS landsstyre oppfordrer staten til å bygge det videre arbeidet med bedre gjennomførlng og økt kvalitetsheving i grunnopplaeringen på de lokale og regionale partnerskapene, og vise varsomhet med aktiviteter og tiltak som ikke er forankret og drevet fram i samarbeid med disse partnerskapene. Samtidig oppfordrer landsstyret til fortsatt økt lokal og regional politisk kompetanseheving om hva det innebærer å være aktive skoleeiere, og viser til KS skoleeierprogram som et godt redskap for å styrke denne forankringen. Uttalelsen enstemmig vedtatt Landsstyremøtet ble avsluttet kl *J* e Winger Conradi ari,l t)ut1 Marit Voll