Studieplan for videreutdanning i stråleterapi

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i stråleterapi Advanced Course in Radiotherapy 60 studiepoeng Kull Institutt for radiografi og tannteknikk Fakultet for helsefag Vedtatt av avdelingsstyret for Avdeling for helsefag Siste endring vedtatt av studieutvalget for Fakultet for helsefag

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Læringsutbytte...4 Innhold...5 Organisering...5 Praksisstudier...5 Arbeidsformer...6 Internasjonalisering...7 Obligatorisk studiedeltakelse...7 Vurdering...7 Pensum...7 Emne 1: Onkologi, kreftomsorg, realfag og kvalitetssikring i stråleterapi...8 Emne 2: Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi Emne 3: Fordypningsoppgave

3 Innledning Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år. Fullført studium gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Studieplanen er hjemlet i lov nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Studieplanen tar videre hensyn til European core curriculum for stråleterapeuter fra European Society for Radiotherapy and Oncology (ESTRO). Fullført studium kvalifiserer til selvstendig arbeid som stråleterapeut i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 45: Ved stråleterapi skal personell som betjener apparaturen selvstendig, ha profesjonsutdanning som stråleterapeut på bachelornivå eller videreutdanning innen stråleterapi etter annen helsefaglig utdanning på samme nivå som bachelornivå. Stråleterapifaget er i stadig utvikling. Den medisinsk-tekniske utvikling skjer raskt og i et betydelig omfang. Ny kunnskap vinnes innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Informasjonsmengden om den enkelte pasient øker, og behandlingsmulighetene blir mer avanserte. Dette muliggjør mer individuelt tilpasset behandling med bedrede leveutsikter og/eller bedret livskvalitet for pasientene som mål. Kvaliteten på behandlingstilbudet avhenger av at det blir utdannet stråleterapeuter med gode kvalifikasjoner innen alle områder av stråleterapifaget. Videreutdanning i stråleterapi gir et nødvendig grunnlag for arbeidet som stråleterapeut og et grunnlag for senere kontinuerlig faglig oppdatering som utviklingen i faget krever. Stråleterapeuter møter pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon, noe som stiller store krav til fagutøvelsen. Kreftpasienter skal ha en tett oppfølging med god informasjon, omsorg og nødvendige pleietiltak. Mange pasienter får behandling over en lengre periode, og ofte er stråleterapipersonalet da deres primære kontakt. Stråleterapi er i stor grad en virksomhet der suksess er avhengig av godt samarbeid mellom flere fagdisipliner. Forbedringer innen stråleterapi avhenger av at de ulike profesjonene har god innsikt i hverandres fagfelt. Stråleterapeuter må derfor ha god innsikt i onkologenes og de medisinske fysikernes fagområder. Studieplanen har først en generell del som gjelder studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i undervisningsplanen. Målgruppe Studiets målgruppe er radiografer. Opptakskrav Det kreves bachelorgrad i radiografi eller annen 3-årig radiografutdanning. Rangering Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant yrkespraksis gis til søkere med yrkespraksis som radiograf eller liknende. Tilleggspoeng for relevant utdanning gis til søkere med annen utdanning innen radiografi eller tilsvarende. Det kan i tillegg gis inntil 10 tilleggspoeng før søkere som mottar lønn/stipend fra stråleterapisentrene i studietiden. 1 Fra og med høsten 2012 vil ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres gjeldende for studiets studenter. 3

4 Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning. Læringsutbytte Formålet med videreutdanning i stråleterapi er å utdanne pasientorienterte, selvstendige og reflekterte stråleterapeuter som skal inngå i et tverrprofesjonelt faglig samarbeid. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med gjeldende krav og retningslinjer. Kandidatens kvalifikasjoner etter fullført utdanning defineres som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (2009). Kandidaten skal ha følgende totale læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten - har bred kunnskap om onkologi og kreftomsorg relevant for stråleterapipasienter og deres pårørende - har bred kunnskap om de medisinske og biologiske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi - har bred kunnskap om de fysikalske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi - har bred kunnskap om stråleterapiprosessen, behandlingsforberedelser og behandlingsforløp i stråleterapi - har bred kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon - har kunnskap om lover, forskrifter og anbefalinger for stråleterapi Ferdigheter Kandidaten - kan identifisere og ivareta hver enkelt pasients behov for omsorg og oppfølging ved strålebehandling - kan anvende kommunikasjonsteknikker og kommunikativ kompetanse i møte med pasienter og deres pårørende - har praktiske ferdigheter og viser selvstendighet i gjennomføringen av stråleterapi - kan kritisk vurdere planlagt strålebehandling ut fra fysikalske og biologiske aspekter - kan vurdere kvalitetssikring og kvalitetskontroller i stråleterapi - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, samt fremstille dette slik at det belyser en problemstilling - kan organisere og gjennomføre et prosjekt basert på vitenskapelig(e) metode(r) - kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen Generell kompetanse Kandidaten - kan møte mennesker med empati og respekt - kan utøve forsvarlig praksis i henhold til juridiske krav og etiske normer for profesjonell yrkesutøvelse 4

5 - kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre alle sider ved sitt arbeid - har forståelse for stråleterapifaget og behersker fagområdets uttrykksformer - kan utøve kunnskapsbasert praksis for å sikre oppdatert fagutøvelse og fagutvikling - har evne til samarbeid og forståelse for andre profesjoners kompetanse og arbeids- og ansvarsområder Innhold Studiet er delt inn i tre obligatoriske emner: Emne 1: Realfag, kvalitetssikring, onkologi og kreftomsorg -del 1: Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi -del 2: Onkologi og kreftomsorg Emne 1 omhandler grunnleggende kunnskap om strålebehandling; klinisk fysikk, dosimetri, apparatlære, kvalitetssikring, onkologi og kreftomsorg. Emne 2: Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring Emne 2 omhandler behandlingsopplegg, behandlingsplanlegging, vurdering av strålebiologiske effekter samt kvalitetssikring i stråleterapi. Emne 3: Fordypningsoppgave Emne 3 består i sin helhet av prosjektarbeid. Organisering Studiets organisering fremgår av figuren nedenfor. Emnene bygger på hverandre med faglig progresjon og stigende krav til kunnskap og forståelse av stråleterapifaget. Alle emner avsluttes med eksamen. 1. semester 2. semester Emne 1, del 1: Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi 15 sp Emne 2: Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring 20 sp Emne 1, del 2: Onkologi og kreftomsorg 15 sp Emne 3: Fordypningsoppgave 10 sp Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksisstudier Klinisk praksis skal sikre at studentene deltar i reelle aktiviteter som gir innsikt og erfaring i problemstillinger innenfor en stråleterapeuts arbeidsområde. e får mulighet til å prøve ut, bearbeide og utvikle kunnskap innhentet gjennom andre arbeidsformer. Klinisk praksis tilsvarer en arbeidsmengde på 12 studiepoeng. e utplasseres i ekstern praksis for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet. På bakgrunn av teori og erfaringer som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral i praksisfeltet. 5

6 Studiet har to praksisperioder: -Ved behandlingsapparat, emne 1. Perioden tilsvarer en arbeidsmengde på 6 studiepoeng. -Ved behandlingsapparat og planleggingsavnitt, emne 2. Perioden tilsvarer en arbeidsmengde på 6 sp. Praksisstudier kan foregå ved alle stråleterapisentrene i Norge. Det kan bli aktuelt med praksisstudier i utlandet. Arbeidsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeidsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess. Arbeidsformene skal fremme læringsprosesser som bygger på studentenes egenaktivitet og ansvar for egen læring. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evner både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Studiet legger opp til følgende arbeidsformer: forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, selvstudier samt prosjektarbeid og annen oppgaveløsning i grupper eller individuelt. Det kan også bli aktuelt med ekskursjoner. e får jevnlig veiledning og tilbakemelding gjennom hele studiet, både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige arbeider og praksis. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og forelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Teoriundervisningen foregår ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet. Seminarer Seminar brukes til å fokusere på et særskilt tema og forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av faglige problemstillinger. Det arrangeres seminarer innenfor forskningsmetode, oppgaveskriving og kreftomsorg. Ferdighetstrening og laboratorieøvelser Ferdighetstrening og laboratorieøvelser foregår i mindre grupper. I fagområdet praktisk stråleterapi er det ferdighetstrening på ulike modaliteter der studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening og refleksjon. I klinisk fysikk og dosimetri er det lagt opp til laboratorieøvelser der det gis undervisning i utførelse av ulike målinger. Skriftlige oppgaver e skal i løpet av studiet arbeide kontinuerlig med skriftlige rapporter og prosjektoppgaver, individuelt eller i gruppe. Det kan også være aktuelt med presentasjoner i plenum for medstudenter, lærere og andre. Arbeidet skal gi studentene erfaring i å presentere sine kunnskaper, erfaringer og meninger, skriftlig og muntlig. Det gis tilbakemelding på et utvalg av de skriftlige arbeidene fra veileder og/eller medstudent. I studiet benyttes mappe som gjennomgående arbeids- og vurderingsform. En mappe er en systematisk samling av ulike typer skriftlige arbeider som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring. Gjennom mappeoppgaver får studenten trening i å skrive faglige tekster relatert til faglitteratur, erfaring og refleksjon. I sin ferdige form skal arbeidsmappen ved slutten av studiet dokumentere studentens faglige kompetanse. Et utvalg av oppgavene inngår i vurderingsmappen og danner grunnlag for avsluttende vurdering, jfr. avsnittet om "vurdering" i emne 2. 6

7 Internasjonalisering Litteraturen som benyttes i studiet vil i hovedsak være internasjonal, engelskspråklig fag- og forskningslitteratur. Det kan tilrettelegges for praksisstudier i utlandet. Undervisningspersonellet holder seg faglig oppdatert gjennom deltagelse på internasjonale kurs, konferanser og møter. Studiet tilrettelegger for internasjonale gjesteforelesninger. Obligatorisk studiedeltakelse Det vises til fellesbestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse ved Avdeling for helsefag av Det kreves minimum 90 % obligatorisk studiedeltakelse ved introduksjon til studiet, praksisstudier, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, seminarer og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid. Dette er for å sikre at studentene oppnår tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter som er av avgjørende betydning for pasientenes sikkerhet. Kravene til obligatorisk studiedeltakelse må være tilfredsstilt for å fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil det bli stilt krav som kan kompensere for fraværet. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt under hvert enkelt emne i studieplanen. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring, samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av Studiekrav Studiekrav er obligatorisk arbeid som må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen. Bestemmelsene er hjemlet i fellesbestemmelser om studiekrav ved Avdeling helsefag av Emne 1 har studiekrav, se emnebeskrivelsen for nærmere bestemmelser. Praksis Klinisk praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravene til obligatorisk studiedeltakelse og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. Praksis må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen. To av emnene har praksisstudier: emne 1 og 2. Se emnebeskrivelsene for nærmere bestemmelser. Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen. Alle karakterer som utløser studiepoeng vil fremkomme på vitnemålet. For å fremstille seg til eksamen må studiekrav og praksisperioder være bestått og obligatoriske krav til studiedeltakelse være tilfredsstilt. Det vises til emnebeskrivelsene og retningslinjer for den enkelte eksamen for nærmere bestemmelser. Studieprogresjon Læringsutbyttene i emne 1 legger det faglige grunnlaget som er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene i emne 2 og 3. e må derfor ta emnene i den oppsatte rekkefølgen. Se vilkårene for å fremstille seg til eksamen i emnebeskrivelsene. Pensum Godkjent av instituttleder Det tas forbehold om endringer. Pensum utgjør totalt ca sider. I tillegg kommer studentenes eget utvalg av litteratur i forbindelse med skriftlige oppgaver, fordypningsoppgaven og selvvalgt pensum i metode for fordypningsoppgaven. Pensum er angitt under hvert enkelt emne. 7

8 Emne 1: Onkologi, kreftomsorg, realfag og kvalitetssikring i stråleterapi Oncology, Cancer Care, Scientific Subjects and Quality Assurance in Radiotherapy 30 studiepoeng 1. semester Emnet tar for seg grunnleggende kunnskap i de medisinske, omsorgsmessige, fysikalske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi. Emnet skal stimulere til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse og at studentene utvikler evne til å reflektere over sin virksomhet og begrunne sin fagutøvelse ut fra faglige og etiske perspektiver. Delemne 1 tar for seg basisfagene klinisk fysikk, dosimetri, terapimaskiner samt kvalitetssikring relatert til strålebehandling. Delemne 2 tar for seg generell og spesiell onkologi og omsorg for kreftpasienten. skal lære seg å identifisere og ivareta hver enkelt pasients behov for omsorg og oppfølging i alle fasene av et strålebehandlingsforløp. Den kliniske og praktiske tilnærmingen til basisfagene og kreftomsorg utdypes i faget praktisk stråleterapi. Praktisk stråleterapi inngår i begge delemner. Omfang delemne 1 Klinisk stråleterapi fysikk Terapimaskiner Dosimetri Kvalitetssikring Praktisk stråleterapi 15 studiepoeng 5 studiepoeng 3 studiepoeng 2 studiepoeng 1 studiepoeng 4 studiepoeng Omfang delemne 2 Generell onkologi Spesiell onkologi Kreftomsorg Praktisk stråleterapi 15 studiepoeng 3 studiepoeng 5 studiepoeng 5 studiepoeng 2 studiepoeng Læringsutbytte i delemne 1 - realfag og kvalitetssikring i stråleterapi Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om strålefeltets egenskaper og faktorer som påvirker dosefordelingen - kan gjøre rede for sentrale begreper som brukes i stråleterapi, herunder dosedefinisjoner og normering - kan beskrive oppbygging og virkemåte for stråleterapimaskiner og annet utstyr brukt i stråleterapi - har kunnskap om radioaktive nuklider som benyttes i stråleterapi 8

9 - har kunnskap om størrelser, enheter og målemetoder i dosimetri - kan gjøre rede for lovgivning, forskrifter og retningslinjer for stråleterapi - har kunnskap om strålevern ved ekstern og intern strålebehandling - kan gjøre rede for kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling i stråleterapi - kan gjøre rede for systemer for avvikshåndtering Ferdigheter - kan utføre strålebehandling - kan utføre grunnleggende doseplanlegging og simulering - kan utføre nødvendige beregninger innenfor geometri og doseberegning - behersker teknikker for kontroll av stråleterapiutstyr og planlagt behandling Generell kompetanse - kan formidle realfaglige problemstillinger og løsninger i stråleterapi - har forståelse for kvalitetssikring, avvikskultur og avvikhåndtering - har innsikt i stråleterapeutens yrkesfunksjon, ansvar og rolle og kan justere egen faglig utøvelse under veiledning Læringsutbytte i delemne 2 onkologi og kreftomsorg Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om etiologi, epidemiologi og forebygging av kreft - har kunnskap om tumorpatologi, spredningsveier og klassifisering av kreftsykdom - har kunnskap om diagnosemetoder og behandlingsmodaliteter ved kreftsykdom - har kunnskap om de enkelte kreftsykdommer - kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori - har inngående kunnskap om kreftpasientens situasjon og behov for oppfølging, ernæring, pleie og omsorg - har inngående kunnskap om behandlingsrelaterte bivirkninger hos stråleterapipasienter Ferdigheter - kan planlegge og legge til rette for pasientomsorg ved strålebehandling - kan kommunisere og samarbeide med pasient og pårørende - kan anvende teoretisk kunnskap om onkologi i pasientomsorg 9

10 Generell kompetanse - har innsikt i egen rolle og egne reaksjoner i møtet med pasient og pårørende - har innsikt og forståelse for det å leve med livstruende og dødelige sykdommer - fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekter - har innsikt i helse- og yrkesetikk og kan identifisere etiske problemstillinger i kreftomsorg Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, selvstudier, seminarer, prosjektoppgaver, ferdighetstreninger og laboratorieøvelser, samt teorioppgaver med veiledning. I emnet inngår 4 uker klinisk praksis ved behandlingsapparat. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i introduksjon til studiet, praksisstudier, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, seminarer og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid. Vurdering Studiekrav Tema: Prosjektoppgave: Realfag i stråleterapi Innhold: Følgende læringsutbytter i delemne 1: nr. 1 og 2 under kunnskap, nr. 2 under ferdigheter og nr. 1 under generell kompetanse Form Individuell skriftlig oppgave på ca ord Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Faglærer vurderer alle oppgaver. Praksis Vurderingsuttrykk: Varighet: Tidspunkt: Bestått /ikke bestått 4 uker 1. semester Faglærer og praksisveileder vurderer alle studenter. Eksamen - 30 sp Studiekravet og praksisperioden i emne 1 må være bestått, og kravene til obligatorisk studiedeltakelse tilfredsstilt, før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Kombinert eksamen: 1. Individuell prosjektoppgave, omfang ca ord. Innlevering før individuell skriftlig eksamen 2. Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Bokstavskala A-F. Det gis én samlet karakter basert på følgende vekting av eksamensdelene: prosjektoppgave 30 %, skriftlig eksamen 70 %. Begge eksamensdeler må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i én av eksamensdelene, må denne delen tas på nytt. Slutten av 1. semester Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser. 10

11 Pensum Pensum utgjør totalt ca sider, hvorav del 1 utgjør ca. 800 sider og del 2 ca sider. I tillegg kommer studentens eget utvalg av litteratur i forbindelse med skriftlige oppgaver. Bøker som må anskaffes av studentene er merket med **. Øvrig pensumlitteratur (kompendier, artikler) er tilgjengelig på utdanningen eller i utdanningens bibliotek. Delemne 1 Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi Bjerke, H., Olerud, H.M., Saxebøl, G., Avset B.A., Hult, E.A. (2005) Veileder om strålevern ved stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder: nr. 6, Østerås: Statens strålevern. 61 sider. Griffiths, S.E. (2007) Positioning the patient and the target tissue in the radiation beam. I: Radiotherapy: Principles to Practice, 2 nd ed. Leeds: The University of Leeds Media Services, sider. **Khan, F.M., Gerbi, B.J. (2012) Treatment Planning in Radiation Oncology, 3 rd ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 1, 5, 11, 19 og sider. Rødal, J. (2007) Monitorberegning målvolum, måldose (dokument 2-KR.FMF , versjon 4.00). Oslo: Radiumhospitalet. 26 sider. Rødal, J. (2007) Dosimetri. Kompendium for Videreutdanning i stråleterapi. Oslo: Radiumhospitalet. 33 sider. **Stanton, R. and Stinson, D. (2009) Applied Physics for Radiation Oncology. 2.ed. Medical Physics Publishing Corporation. 392 sider. Strålevernforskriften (2010) Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Hentet fra 21 sider. Strålevernloven (2000) Lov om strålevern og bruk av stråling [strålevernloven]. Hentet fra 75 sider. Tverå, K. (revidert av Bergstrand, E.S.) (2012) Stråleterapimaskiner. Kompendium for videreutdanningen i stråleterapi. Oslo: Høgskolen i Oslo. 75 sider. Delemne 2 Onkologi og kreftomsorg Butcher, K., Williamson, K. (2012) Management of erythema and skin preservation; advice for patients receiving radical radiotherapy to the breast: a systematic literature review. Journal of Radiotherapy in Practice, 11; sider. Halkett, G.K., Kristjanson, L.J., Lobb, E., Little, J., Shaw, T., Taylor, M., Spry, N. (2012) Information needs and preferences of women as they proceed through radiotherapy for breast cancer. Patient Education and Counseling, 86 (3); sider. Halkett, G.K., Short, M., Kristjanson, L.J. (2009) How do radiation oncology health professionals inform breast cancer patients about the medical and technical aspects of their treatment? Radiotherapy and oncology, 90; sider. Halkett, G.K., Kristjanson, L.J. (2007) Patients perspectives on the role of radiation therapists. Patient Education and Counseling 69, sider. 11

12 Häggmark, C. et al. (2001) Effects of information supply on satisfaction with information and quality of life in cancer patients receiving curative radiation therapy. Patient Education and Counseling, 45; sider. **Khan, F.M., Gerbi, B.J. (2012) Treatment Planning in Radiation Oncology, 3 rd ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap sider. Kelsey, S.G. (2004) The experience of radiotherapy for localized prostate cancer: the men s perspective. European Journal of Cancer care, 13; sider. **Kåresen, R., Wist, E. (red.) (2009) Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell. 3.utg. Gyldendal Akademisk. Del sider. Martin, K.L, Hodgson, D. (2006) The role of counseling and communication skills: how can they enhance a patient s first day experience? Journal of Radiotherapy in Practice, 5, sider. Novartisserien. (2004) Skjelettmetastaser. Diagnostikk og behandling. Faghefte nr. 7. Oslo: Novartis Norge AS. 50 sider. Odle, T.G (2009) The Metastatic Process. Radiation Therapist. Vol. 18, No sider **Reitan, A.M., Schjølberg, T.K. (red.) (2010) Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 3. utg. Oslo: Akribe. 686 sider. Siekkinen, M. et al. (2008) Quality of care experienced by Finnish cancer patients during radiotherapy. European Journal of Cancer care, 17; sider. Wells, M., MacBride, S. (2003) Radiation skin reactions. I: Faithfull, S., Wells, M. (eds.) Supportive care in radiotherapy. Eastbourne: Churchill Livingstone s sider. 12

13 Emne 2: Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi Radiobiology, Treatment Planning and Quality Assurance in Radiotherapy 20 studiepoeng 2. semester Emnet har fokus på fiksering, doseplanlegging, simulatorinnstilling samt gjennomføring og kvalitetssikring av planlagt strålebehandling. I tillegg tar emnet for seg grunnleggende kunnskap i strålebiologi og vurdering av strålingseffekter på tumor og normalvev ved stråleterapi. Emnets omfang: Strålebiologi Behandlingsplanlegging Kvalitetssikring Praktisk stråleterapi 20 studiepoeng 7 studiepoeng 4 studiepoeng 2 studiepoeng 7 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har bred kunnskap om strålebiologiske effekter på molekyl- og cellenivå - har bred kunnskap om virkningen av ioniserende stråling på normalvev og tumorvev - har bred kunnskap om biologiske aspekter og strålebiologiske modeller som ligger til grunn for planlegging og utførelse av strålebehandling - har bred kunnskap om tredimensjonal anatomi og ulike bildemodaliteter i behandlingsplanlegging og kvalitetssikring - har bred kunnskap om behandlingspresisjon og -nøyaktighet, verifikasjon og bildeveiledet stråleterapi - har bred kunnskap om margin-, targetvolum-, og risikoorgandefinisjoner - har bred kunnskap om behandlingsprinsipper og behandlingsteknikker ved stråleterapi - har bred kunnskap om kriterier og verktøy for vurdering av dosefordelinger - har bred kunnskap om anbefalinger og retningslinjer for behandlingsplanlegging - har bred kunnskap om kvalitetskontroll, prosedyrer og dokumentasjon av planlegging og behandling Ferdigheter - kan begrunne valg av fikseringsmetode, pasientposisjon og behandlingsteknikk - har praktiske ferdigheter i doseplanlegging, simulering og behandling - kan vurdere behandlingsopplegg ut fra gitte kvalitetskriterier - kan vurdere biologiske effekter av strålebehandling på tumor, risikoorganer og normalvev 13

14 - kan vurdere metoder og resultater fra verifikasjon og bildeveiledet stråleterapi - kan planlegge og gjennomføre informasjon og veiledning med pasienter og pårørende Generell kompetanse - kan diskutere og analysere faglige problemstillinger ved behandlingsplanlegging og utførelse av stråleterapi - kan selvstendig og aktivt bidra i stråleterapiprosessen - kan formidle valg og vurderinger i forbindelse med kvalitetssikring av stråleterapi - kan reflektere over ulike aspekter ved egen og andres profesjonelle praksis Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, selvstudier, seminar, prosjektoppgaver og ferdighetstreninger, samt teorioppgaver med veiledning. I emnet inngår 4 uker klinisk praksis ved behandlingsapparat og planleggingsavsnitt. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praksisstudier, ferdighetstreninger, seminar og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid. Vurdering Praksis Vurderingsuttrykk: Varighet: Tidspunkt: Bestått / ikke bestått 4 uker 2. semester Faglærer og praksisveileder vurderer alle studenter. Eksamen - 20 sp må ha bestått eksamen i emne 1 for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. I tillegg må emnets praksisperiode være bestått og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Kombinert eksamen: I. Individuell mappeeksamen bestående av skriftlige oppgaver, totalt ca ord 2. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Bokstavskala A-F. Det gis én samlet karakter basert på følgende vekting av eksamensdelene: mappeeksamen 70 %, muntlig eksamen 30 %. Alle oppgaver i mappen må hver for seg være bestått (A-E) før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Dersom studenten får karakteren F på muntlig eksamen, må denne tas på nytt. Slutten av 2. semester Sensur Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser. 14

15 Pensum Pensum utgjør totalt ca sider. I tillegg kommer studentens eget utvalg av litteratur i forbindelse med skriftlige oppgaver. Bøker som må anskaffes av studentene er merket med **. Øvrig pensumlitteratur (kompendier, artikler) er tilgjengelig på utdanningen eller i utdanningens bibliotek. Emami, B., Lyman, J., Brown, A., Coia, L., Goitein, M., Munzenrider, J.E., Shank, B., Solin L.J., Wesson, M. (1991) Tolerance of normal tissue to therapeutic irradiation. I: Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 21, No.1, May 15, pp sider. **Joiner, M., van der Kogel, A. (eds) (2009) Basic Clinical Radiobiology, 4 th ed. London: Hodder Arnold. Kap sider. **Khan, F.M., Gerbi, B.J. (2012) Treatment Planning in Radiation Oncology, 3 rd ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 2, 4, 6 9, 12 18, sider. Marks, L.B. (1996) The impact of organ structure on radiation response I: Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 34, No. 55, pp sider. Marks, L.B. et al. (2010) Use of normal tissue complication probability models in the clinic. International journal Radiation Oncology Biology Physics. Vol.76, no.3 supplement s sider. Kutcher, G.J. (1996) Quantitative plan evaluation: TCP/NTCP Models. I: Meyer J.L. og Purdy, J.A. (eds): 3-D Conformal Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Vol. 29, Basel: Karger. 14 sider. Lawrence, T.S., Kessler, M.L., Haken R.K.T. (1996) Clinical Interpretation of Dose-Volume Histograms: The Basis for Normal Tissue Preservation and Tumor Dose Escalation. I: Meyer J.L. og Purdy, J.A. (eds): 3-D Conformal Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Vol. 29, Basel: Karger. 10 sider. Low, D. (2011) 4D imaging and 4D radiation therapy: a new era of therapy design and delivery. I: Meyer, J.L. (ed) IMRT, IGRT, SBRT Advances in the treatment planning and delivery of Radiotherapy, 2 nd ed. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology. Basel, Karger, vol. 43, pp sider. Degerfält, J., Moegelin, I., Sharp, L. (2009) Kap. 7 Dosplanering. I: Strålbehandling. 2.utg. Studentlitteratur sider. Levernes, S., Johannessen, D.C. (2003) Volum og doser i strålebehandling. Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering. Strålevernrapport 2003: 12. Østerås: Statens strålevern. 27 sider. Mzenda, B. et al. (2009) Determination of target volumes in radiotherapy and the implications of technological advances: a literature review. Journal of Radiotherapy in Practice. 8, sider ICRU report 62 (1999) Prescribing, Recording and Reporting Photon Beam Therapy (suppl. to ICRU report 50). Bethesda ICRU. 47 sider. ICRU report 83 (2010) Prescribing, Recording and Reporting Intensity-Modulated Photon-Beam Therapy (IMRT). Oxford University Press: The International Commission on Radiation Units and Measurements. S sider. de Boer, H.C.J. et al. (2007) enal: An extension of the NAL setup correction protocol for effective use of weekly follow-up measurements. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 67, No.5, pp sider. 15

16 Engeseth, G.M og Husevåg T. (2010) Geometriske usikkerheter og korreksjonsstrategier innen stråleterapi. Hold Pusten nr.9 s sider. Griffiths, S.E. (2007) Treatment reproducibility, verification and correction. I: Radiotherapy: Principles to Practice, 2 nd ed. Leeds: The University of Leeds Media Services, sider. Hurkmans, C.W., Remeijer, P., Lebesque, J.V., Mijnheer, B.J. (2001) Set-up verification using portal imaging; review of current clinical practice. I: Radiotherapy and Oncology, Vol. 58, sider. Langen, K.M., Jones, D.T.L. (2001) Organ motion and its management. Int. J. Radiation Oncology Biol. Phys., Vol. 50, No.1, pp sider. Levernes, S., Johannessen, D.C. (2006) Avvikshåndtering ved norske stråleterapisentre. Felles system for avvikshåndtering utarbeidet av arbeidsgruppe oppnevnt av Statens Strålevern som del av arbeidet med kvalitetssikring i stråleterapi (KVIST). Strålevernrapport 2006: 3. Østerås: Statens strålevern. 27 sider. Mileusnic, D. (2005) Verification and correction of geometrical uncertainties in conformal radiotherapy. Review article. Arch Oncol; 13 (3-4): sider. RCR, The Royal College of Radiologists, Institute of Physics and Engineering in Medicine, Society and College of Radiographers (2008) On target: ensuring geometric accuracy in radiotherapy. 40 sider. van Herk M. (2007) Different styles of image-guided radiotherapy. Seminars in Radiation Oncology, Vol. 17 (4), pp sider. van Herk, M. (2004) Errors and margins in Radiotherapy. I: Seminars in Radiation Oncology, Vol. 14, No. 1 (January): pp sider. 16

17 Emne 3: Fordypningsoppgave Thesis 10 studiepoeng 2. semester e skal fordype seg i forsknings- og utviklingsarbeid innen stråleterapi. Hensikten med oppgaven er at studentene utvikler sin evne til å arbeide målrettet og systematisk gjennom å anvende vitenskapelige arbeidsmetoder for å belyse en problemstilling. e må selv velge en relevant problemstilling, samt initiere og gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid. Prosjekter i stråleterapiavdelinger er ofte samarbeidsoppgaver. Fordypningsoppgaven skal derfor skrives som en gruppeoppgave slik at studentene får videreutviklet sine samarbeidsevner. Emnets omfang: Forskningsmetode Fordypningsoppgave 10 studiepoeng: 2 studiepoeng 8 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om vitenskapelige metoder og arbeidsformer - har bred kunnskap om nyere forskning innen fordypningsoppgavens tema - har kunnskap om forskningsetiske retningslinjer Ferdigheter - kan definere og utarbeide en problemstilling og prosjektbeskrivelse - kan foreta og begrunne valg av metode i forhold til valgt problemstilling - kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder - kan planlegge og gjennomføre et vitenskapelig prosjektarbeid - kan strukturere teori, metode, diskusjon og konklusjon i en vitenskaplig tekst Generell kompetanse - kan formidle og diskutere resultater fra eget prosjektarbeid - kan kritisk reflektere over forskningsetiske spørsmål Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene i emnet består av seminar, selvstudier og prosjektarbeid. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres som et prosjektarbeid i grupper på 2-5 studenter. Hver gruppe tilbys inntil 6 timers veiledning på fordypningsoppgaven. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse på seminar og det forventes aktiv deltakelse i prosjektarbeidet. 17

18 Vurdering må ha bestått eksamen i emne 1 for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. I tillegg må kravet til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Kombinert eksamen: 1. Skriftlig fordypningsoppgave i gruppe på 2-5 studenter, omfang på ca ord 2. Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Bokstavskala A-F. Det gis én samlet karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: skriftlig oppgave 70 %, muntlig eksamen 30 % Den skriftlige oppgaven må være bestått (A-E) før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Dersom studenten får karakteren F på muntlig eksamen, må denne tas på nytt. 2. semester Sensur Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser. Pensum Pensum består av egendefinert litteratur (minimum 200 sider) og selvvalgt pensum i metode (ca. 300 sider) i forbindelse med fordypningsoppgaven. 18