Videreutdanning i stråleterapi. Further Education in Radiotherapy. 60 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Videreutdanning i stråleterapi Further Education in Radiotherapy 60 studiepoeng Heltid Vedtatt av avdelingsstyret for Avdeling for helsefag Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag Fakultet for helsefag Institutt for radiografi og tannteknikk Programplanen gjelder for kull

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer Emneplaner STRÅL6000 Onkologi, kreftomsorg, realfag og kvalitetssikring i stråleterapi STRÅL6100 Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi STRÅL6200 Fordypningsoppgave Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 2

3 1. Innledning Videreutdanning i stråleterapi er et heltidsstudium over ett år. Fullført studium gir 60 studiepoeng (60 ECTS). Fullført studium kvalifiserer til selvstendig arbeid som stråleterapeut i henhold til Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 45: Ved stråleterapi skal personell som betjener apparaturen selvstendig, ha profesjonsutdanning som stråleterapeut på bachelornivå eller videreutdanning innen stråleterapi etter annen helsefaglig utdanning på samme nivå som bachelornivå. Stråleterapifaget er i stadig utvikling. Den medisinsk-tekniske utvikling skjer raskt og i et betydelig omfang. Ny kunnskap vinnes innen onkologi, strålebiologi og klinisk fysikk. Informasjonsmengden om den enkelte pasient øker, og behandlingsmulighetene blir mer avanserte. Dette muliggjør mer individuelt tilpasset behandling med bedrede leveutsikter og/eller bedret livskvalitet for pasientene som mål. Kvaliteten på behandlingstilbudet avhenger av at det blir utdannet stråleterapeuter med gode kvalifikasjoner innen alle områder av stråleterapifaget. Videreutdanning i stråleterapi gir et nødvendig grunnlag for arbeidet som stråleterapeut og et grunnlag for senere kontinuerlig faglig oppdatering som utviklingen i faget krever. Stråleterapeuter møter pasienter i en alvorlig sykdomssituasjon, noe som stiller store krav til fagutøvelsen. Kreftpasienter skal ha en tett oppfølging med god informasjon, omsorg og nødvendige pleietiltak. Mange pasienter får behandling over en lengre periode, og ofte er stråleterapipersonalet da deres primære kontakt. Stråleterapi er i stor grad en virksomhet der suksess er avhengig av godt samarbeid mellom flere fagdisipliner. Forbedringer innen stråleterapi avhenger av at de ulike profesjonene har god innsikt i hverandres fagfelt. Stråleterapeuter må derfor ha god innsikt i onkologenes og de medisinske fysikernes fagområder. Programplanen er hjemlet i lov nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Planen tar videre hensyn til European core curriculum for stråleterapeuter fra European Society for Radiotherapy and Oncology (ESTRO). Programplanen har først en generell del som gjelder studiet som helhet. Deretter følger emneplaner med beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i undervisningsplanen. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er radiografer. 3. Opptakskrav Det kreves bachelorgrad i radiografi eller annen 3-årig radiografutdanning. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 3

4 Rangering Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Tilleggspoeng for relevant yrkespraksis gis til søkere med yrkespraksis som radiograf eller liknende. Tilleggspoeng for relevant utdanning gis til søkere med annen utdanning innen radiografi eller tilsvarende. Det kan i tillegg gis inntil 10 tilleggspoeng før søkere som mottar lønn/stipend fra stråleterapisentrene i studietiden. Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus for nærmere bestemmelser om opptakskrav, rangering og poengberegning. 4. Læringsutbytte Formålet med videreutdanning i stråleterapi er å utdanne pasientorienterte, selvstendige og reflekterte stråleterapeuter som skal inngå i et tverrprofesjonelt faglig samarbeid. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med gjeldende krav og retningslinjer. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om onkologi og kreftomsorg relevant for stråleterapipasienter og deres pårørende har bred kunnskap om de medisinske og biologiske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi har bred kunnskap om de fysikalske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi har bred kunnskap om stråleterapiprosessen, behandlingsforberedelser og behandlingsforløp i stråleterapi har bred kunnskap om kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon i stråleterapi har kunnskap om lover, forskrifter og anbefalinger for stråleterapi Ferdigheter Kandidaten kan identifisere og ivareta hver enkelt pasients behov for omsorg og oppfølging ved strålebehandling kan anvende kommunikasjonsteknikker og kommunikativ kompetanse i møte med pasienter og deres pårørende har praktiske ferdigheter og viser selvstendighet i gjennomføringen av stråleterapi Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 4

5 kan kritisk vurdere planlagt strålebehandling ut fra fysikalske og biologiske aspekter kan vurdere kvalitetssikring og kvalitetskontroller i stråleterapi kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, samt fremstille dette slik at det belyser en problemstilling kan organisere og gjennomføre et prosjekt basert på vitenskapelig(e) metode(r) kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen Generell kompetanse Kandidaten kan møte mennesker med empati og respekt kan utøve forsvarlig praksis i henhold til juridiske krav og etiske normer for profesjonell yrkesutøvelse kan organisere, kritisk vurdere og kvalitetssikre alle sider ved sitt arbeid har forståelse for stråleterapifaget og behersker fagområdets uttrykksformer kan utøve kunnskapsbasert praksis for å sikre oppdatert fagutøvelse og fagutvikling har evne til samarbeid og forståelse for andre profesjoners kompetanse og arbeids- og ansvarsområder 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er delt inn i tre obligatoriske emner: STRÅL6000 Onkologi, kreftomsorg, realfag og kvalitetssikring i stråleterapi -del 1: Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi -del 2: Onkologi og kreftomsorg Emnet omhandler grunnleggende kunnskap om strålebehandling; klinisk fysikk, dosimetri, apparatlære, kvalitetssikring, onkologi og kreftomsorg. STRÅL Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi Emnet omhandler behandlingsopplegg, behandlingsplanlegging, vurdering av strålebiologiske effekter samt kvalitetssikring i stråleterapi. STRÅL Fordypningsoppgave Emnet består i sin helhet av prosjektarbeid. Studiets oppbygging fremgår av figuren nedenfor. Emnene bygger på hverandre med faglig progresjon og stigende krav til kunnskap og forståelse av stråleterapifaget. Alle emner avsluttes med eksamen. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 5

6 Figur 1. Studiets oppbygging 1. semester 2. semester STRÅL6000, del 1 Realfag og kvalitetssikring i stråleterapi 15 sp STRÅL6100 Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi 20 sp STRÅL6000, del 2 Onkologi og kreftomsorg 15 sp STRÅL6200 Fordypningsoppgave 10 sp Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess. Arbeidsformene skal fremme læringsprosesser som bygger på studentenes egenaktivitet og ansvar for egen læring. Det forventes at studentene arbeider problemløsende og utvikler evner både til samarbeid og til å jobbe selvstendig. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Studiet legger opp til følgende arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, praksisstudier, selvstudier samt prosjektarbeid og annen oppgaveløsning i grupper eller individuelt. Det kan også bli aktuelt med ekskursjoner. e får jevnlig veiledning og tilbakemelding gjennom hele studiet, både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige arbeider og praksis. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet der sentralt fagstoff skal presenteres. Forelesningene har til hensikt å synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor temaer og for å formidle relevante problemstillinger. Teoriundervisningen foregår ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet. Seminarer Seminar brukes til å fokusere på et særskilt tema og forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av faglige problemstillinger. Ferdighetstrening og laboratorieøvelser Ferdighetstrening og laboratorieøvelser foregår i mindre grupper. I fagområdet praktisk stråleterapi er det ferdighetstrening på ulike modaliteter der studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening og refleksjon. I klinisk fysikk og dosimetri er det lagt opp til laboratorieøvelser der det gis undervisning i utførelse av ulike målinger. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 6

7 Skriftlige oppgaver e skal i løpet av studiet arbeide kontinuerlig med skriftlige rapporter og prosjektoppgaver, individuelt eller i gruppe. Det kan også være aktuelt med presentasjoner i plenum for medstudenter, lærere og andre. Arbeidet skal gi studentene erfaring i å presentere sine kunnskaper, erfaringer og meninger, skriftlig og muntlig. Det gis tilbakemelding på et utvalg av de skriftlige arbeidene fra veileder og/eller medstudent. I studiet benyttes mappe som gjennomgående arbeidsform. En mappe er en systematisk samling av ulike typer skriftlige arbeider som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring. Gjennom mappeoppgaver får studenten trening i å skrive faglige tekster relatert til faglitteratur, erfaring og refleksjon. I sin ferdige form skal arbeidsmappen ved slutten av studiet dokumentere studentens faglige kompetanse. Et utvalg av oppgavene inngår i vurderingsmappen og danner grunnlag for avsluttende vurdering, jfr. avsnittet om "vurdering" i emnet STRÅL6100. Praksisstudier Klinisk praksis skal sikre at studentene deltar i reelle aktiviteter som gir innsikt og erfaring i problemstillinger innenfor en stråleterapeuts arbeidsområde. e får mulighet til å prøve ut, bearbeide og utvikle kunnskap innhentet gjennom andre arbeidsformer. Klinisk praksis tilsvarer en arbeidsmengde på 12 studiepoeng. e utplasseres i ekstern praksis for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet. På bakgrunn av teori og erfaringer som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral i praksisfeltet. Studiet har to praksisperioder: Ved behandlingsapparat i emnet STRÅL6000. Perioden tilsvarer en arbeidsmengde på 6 studiepoeng. Ved behandlingsapparat og planleggingsavsnitt i emnet STRÅL6100. Perioden tilsvarer en arbeidsmengde på 6 studiepoeng. Praksisstudier kan foregå ved alle stråleterapisentrene i Norge. Det kan bli aktuelt med praksisstudier i utlandet. 7. Internasjonalisering Litteraturen som benyttes i studiet vil i hovedsak være internasjonal, engelskspråklig fag- og forskningslitteratur. Det kan tilrettelegges for praksisstudier i utlandet. Undervisningspersonellet holder seg faglig oppdatert gjennom deltagelse på internasjonale kurs, konferanser og møter. Studiet tilrettelegger for internasjonale gjesteforelesninger. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 7

8 Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og prosjektoppgave. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 90 % obligatorisk studiedeltakelse ved introduksjon til studiet, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, seminarer og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid. Dette er for å sikre at studentene oppnår tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter som er av avgjørende betydning for pasientenes sikkerhet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Prosjektoppgave I emnet STRÅL6200 skal studentene gjennomføre en individuell prosjektoppgave knyttet til temaet "realfag i stråleterapi". Dersom oppgaven ikke blir godkjent, må den forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering i emnet. har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen. 9. Vurderings-/eksamensformer Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring, samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Vurdering av eksamener og kliniske studier gjennomføres etter gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Figur 2. Oversikt over studiets eksamensordning Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 1 STRÅL6000 Onkologi, kreftomsorg, realfag og kvalitetssikring i stråleterapi 30 Kombinert eksamen: 1) Individuell skriftlig eksamen, 6 timer 2) Individuell prosjektoppgave, ca ord Gradert skala A-F 2 STRÅL6100 Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi 2 STRÅL6200 Fordypningsoppgave 20 Individuell mappeeksamen bestående av 3 skriftlige oppgaver, totalt ca ord. 10 Skriftlig oppgave i gruppe på 2-5 studenter med individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Oppgaven skal ha et omfang på ca ord. Gradert skala A-F Gradert skala A-F Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 8

9 Vurdering i praksis Klinisk praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har tilfredsstilt kravene til obligatorisk tilstedeværelse og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. I klinisk praksis må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet og må sees i forhold studentens individuelle utdanningsplan. Studieprogresjon For å fremstille seg til eksamen må arbeidskrav være godkjent og praksisperioder bestått. Se vilkårene for å fremstille seg til eksamen i emneplanene. Læringsutbyttene i STRÅL6000 legger det faglige grunnlaget som er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene i STRÅL6100 og STRÅL6200. e må derfor ta emnene i den oppsatte rekkefølgen. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 9

10 10. Emneplaner STRÅL6000 Onkologi, kreftomsorg, realfag og kvalitetssikring i stråleterapi Engelsk navn Oncology, Cancer Care, Scientific Subjects and Quality Assurance in Radiotherapy Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i stråleterapi Studiepoeng 30 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler grunnleggende kunnskap i de medisinske, omsorgsmessige, fysikalske og tekniske aspektene som ligger til grunn for stråleterapi. Emnet skal stimulere til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse. Del 1 tar for seg basisfagene klinisk fysikk, dosimetri, terapimaskiner samt kvalitetssikring relatert til strålebehandling. Del 2 tar for seg generell og spesiell onkologi og omsorg for kreftpasienten. Den kliniske og praktiske tilnærmingen til basisfagene og kreftomsorg utdypes i faget praktisk stråleterapi. Praktisk stråleterapi inngår i både del 1 og 2. Omfang del 1 Klinisk stråleterapi fysikk Terapimaskiner Dosimetri Kvalitetssikring Praktisk stråleterapi Omfang del 2 Generell onkologi Spesiell onkologi Kreftomsorg Praktisk stråleterapi 15 studiepoeng 5 studiepoeng 3 studiepoeng 2 studiepoeng 1 studiepoeng 4 studiepoeng 15 studiepoeng 3 studiepoeng 5 studiepoeng 5 studiepoeng 2 studiepoeng Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte i del 1 realfag og kvalitetssikring i stråleterapi Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om strålefeltets egenskaper og faktorer som påvirker dosefordelingen kan gjøre rede for sentrale begreper som brukes i stråleterapi, herunder dosedefinisjoner og normering Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 10

11 kan beskrive oppbygging og virkemåte for stråleterapimaskiner og annet utstyr brukt i stråleterapi har kunnskap om radioaktive nuklider som benyttes i stråleterapi har kunnskap om størrelser, enheter og målemetoder i dosimetri kan gjøre rede for lovgivning, forskrifter og retningslinjer for stråleterapi har kunnskap om strålevern ved ekstern og intern strålebehandling kan gjøre rede for kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling i stråleterapi kan gjøre rede for systemer for avvikshåndtering Ferdigheter kan utføre strålebehandling kan utføre grunnleggende doseplanlegging og simulering kan utføre nødvendige beregninger innenfor geometri og doseberegning behersker teknikker for kontroll av stråleterapiutstyr og planlagt behandling Generell kompetanse kan formidle realfaglige problemstillinger og løsninger i stråleterapi har forståelse for kvalitetssikring, avvikskultur og avvikshåndtering har innsikt i stråleterapeutens yrkesfunksjon, ansvar og rolle og kan justere egen faglig utøvelse under veiledning Læringsutbytte i del 2 onkologi og kreftomsorg Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om etiologi, epidemiologi og forebygging av kreft har kunnskap om tumorpatologi, spredningsveier og klassifisering av kreftsykdom har kunnskap om diagnosemetoder og behandlingsmodaliteter ved kreftsykdom har kunnskap om de enkelte kreftsykdommer kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori har inngående kunnskap om kreftpasientens situasjon og behov for oppfølging, ernæring, pleie og omsorg har inngående kunnskap om behandlingsrelaterte bivirkninger hos stråleterapipasienter Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 11

12 Ferdigheter kan planlegge og legge til rette for pasientomsorg ved strålebehandling kan kommunisere og samarbeide med pasient og pårørende kan anvende teoretisk kunnskap om onkologi i pasientomsorg Generell kompetanse har innsikt i egen rolle og egne reaksjoner i møtet med pasient og pårørende har innsikt og forståelse for det å leve med livstruende og dødelige sykdommer - fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekter har innsikt i helse- og yrkesetikk og kan identifisere etiske problemstillinger i kreftomsorg Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, selvstudier, seminarer, prosjektoppgaver, ferdighetstreninger og laboratorieøvelser, samt teorioppgaver med veiledning. Praksis I emnet inngår 4 uker klinisk praksis ved behandlingsapparat. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse i introduksjon til studiet, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, seminarer og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid. - prosjektoppgave innen temaet "realfag i stråleterapi", individuell skriftlig oppgave på ca ord Vurdering/eksamen Praksis Vurderingsinnhold: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Kriterier for praksis Vurdering gjennomføres av praksisveileder og faglærer ved høgskolen. Bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 12

13 Eksamen For å kunne fremstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent og praksis være bestått. Eksamensinnhold: Eksamensform: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Kombinert eksamen: 1. Individuell skriftlig eksamen, 6 timer 2. Individuell prosjektoppgave, omfang ca ord. Innlevering etter skriftlig eksamen. Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser Gradert skala A-F. Det gis én samlet karakter basert på følgende vekting av eksamensdelene: prosjektoppgave 30 %, skriftlig eksamen 70 %. Begge eksamensdeler må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i én av eksamensdelene, må denne delen tas på nytt. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca sider, hvorav del 1 utgjør ca. 800 sider og del 2 ca sider. I tillegg kommer studentens eget utvalg av litteratur i forbindelse med skriftlige oppgaver. Del 1 realfag og kvalitetssikring i stråleterapi Griffiths, S. E. (2007). Positioning the patient and the target tissue in the radiation beam (kap.14) (2. utg.). Leeds: The University of Leeds Media Services. 16 sider. Khan, F. M. & Gerbi, B. J. (2012). Treatment Planning in Radiation Oncology (3. utg.). Philadelpia: Lippinkott Williams & Wilkins. Kap.1, 5,11,19 og sider. Rødal, J. (2007). Dosimetri. Kompendium for Videreutdanning i stråleterapi. Oslo: Radiumhospitalet. 33 sider. Rødal, J. (2007). Monitorberegning - målvolum, måldose (dokument 2-KR.FMF , versjon 4.00). Oslo: Radiumhospitalet. 26 sider. Stanton, R. & Stinson, D. (2009). Applied Physics for Radiation Oncology (2. utg.). Madison, Wisconsin: Medical Physics Publishing Corporation. 392 sider. Statens strålevern. (2005). Veileder om strålevern ved stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk avstråling. (Veileder nr. 6). Østerås. 61 sider. Strålevernforskriften. (2010). Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Hentet 30/ fra 21 sider. Strålevernloven. (2000). Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Hentet 30/ fra 75 sider. Tverå, K. & Bergstrand, E. S. (2012). Stråleterapimaskiner. Kompendium for videreutdanning i stråleterapi. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. 75 sider. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 13

14 Anbefalt litteratur Bentel, G. C. (1996). Radiation Therapy Planning (2. utg.). New York: McGraw-Hill. Bomford, C. K. & Kunkler, I. H. (2003). Walter and Miller's Textbook of Radiotherapy (6. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone. Del 2 Onkologi og kreftomsorg Butcher, K. & Williamson, K. (2012). Management of erythema and skin preservation; advice for patients reciving radical radiotherapy to the breast: a systematic litterature review. Journal of Radiotherapy in Practice, 11(1), sider. Halkett, G. K. & Kristjanson, L. J. (2007). Patients perspectives on the role of radiation therapists. Patient Education and Counseling, 69, sider. Halkett, G. K., Kristjanson, L. J., Lobb, E., Little, J., Shaw, T., Taylor, M. & Spry, N. (2012). Information needs and preferences of women as they proceed through radiotherapy for breast cancer. Patient Education and Counseling, 86(3), sider. Halkett, G. K., Short, M. & Kristjanson, L. J. (2009). How do radiation oncology health professionals inform breast cancer patients about the medical and technical aspects of their treatment? Radiotherapy and oncology, 90, sider. Häggmark, C., Bohman, L., Ilmoni-Brandt, K. & Näslund, I. (2001). Effects of information supply on satisfaction with information and quality of life in cancer patients receiving curative radiation therapy. Patient Education and Counseling, 45, sider. Kelsey, S. G., Owens, J. & White, A. (2004). The experience of radiotherapy for localized prostate cancer: the men s perspective. European Journal of Cancer care, 13, sider Khan, F. M. & Gerbi, B. J. (2012). Treatment Planning in Radiation Oncology (3. utg.). Philadelpia: Lippinkott Williams & Wilkins. Kap sider. Kåresen, R. & Wist, E. (Red.). (2012). Kreftsykdommer - en basisbok for helsepersonell (4 utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Del sider. Martin, K. L. & Hodgson, D. (2006). The role of counseling and communication skills: how can they enhance a patient s first day experience? Journal of Radiotherapy in Practice, 5(3), sider. Novartisserien. (2004). Skjelettmetastaser. Diagnostikk og behandling (Faghefte nr.7). Oslo: Novartis Norge AS. 50 sider. Odle, T. G. (2009). The Metastatic Process. Radiation Therapist, 18(1), sider. Reitan, A. M. & Schjølberg, T. K. (Red.). (2010). Kreftsykepleie: Pasient - Utfordring - Handling (3 utg.). Oslo: Akribe. 686 sider. Siekkinen, M., Laiho, R., Ruotsalainen, E., Katajisto, J., Pyrhönen, S. & Leino-Kilpi, H. (2008). Quality of care experienced by Finnish cancer patients during radiotherapy. European Journal of Cancer care, 17, sider. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 14

15 Wells, M. & MacBride, S. (2003). Radiation skin reactions. I: S. Faithfull, & M. Wells (Red.), Supportive care in radiotherapy (s ). Eastbourne: Churchill Livingstone. 25 sider. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 15

16 STRÅL6100 Strålebiologi, behandlingsplanlegging og kvalitetssikring i stråleterapi Engelsk navn Radiobiology, Treatment Planning and Quality Assurance in Radiotherapy Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i stråleterapi Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet har fokus på fiksering, doseplanlegging, simulatorinnstilling samt gjennomføring og kvalitetssikring av planlagt strålebehandling. I tillegg tar emnet for seg grunnleggende kunnskap i strålebiologi og vurdering av strålingseffekter på tumor og normalvev ved stråleterapi. Emnets omfang: Strålebiologi Behandlingsplanlegging Kvalitetssikring Praktisk stråleterapi 20 studiepoeng 7 studiepoeng 4 studiepoeng 2 studiepoeng 7 studiepoeng Forkunnskapskrav Bestått STRÅL6000. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om strålebiologiske effekter på molekyl- og cellenivå har bred kunnskap om virkningen av ioniserende stråling på normalvev og tumorvev har bred kunnskap om biologiske aspekter og strålebiologiske modeller som ligger til grunn for planlegging og utførelse av strålebehandling har bred kunnskap om tredimensjonal anatomi og ulike bildemodaliteter i behandlingsplanlegging og kvalitetssikring har bred kunnskap om behandlingspresisjon og -nøyaktighet, verifikasjon og bildeveiledet stråleterapi har bred kunnskap om margin-, targetvolum-, og risikoorgandefinisjoner har bred kunnskap om behandlingsprinsipper og behandlingsteknikker ved stråleterapi har bred kunnskap om kriterier og verktøy for vurdering av dosefordelinger har bred kunnskap om anbefalinger og retningslinjer for behandlingsplanlegging har bred kunnskap om kvalitetskontroll, prosedyrer og dokumentasjon av planlegging og behandling Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 16

17 Ferdigheter kan begrunne valg av fikseringsmetode, pasientposisjon og behandlingsteknikk har praktiske ferdigheter i doseplanlegging, simulering og behandling kan vurdere behandlingsopplegg ut fra gitte kvalitetskriterier kan vurdere biologiske effekter av strålebehandling på tumor, risikoorganer og normalvev kan vurdere metoder og resultater fra verifikasjon og bildeveiledet stråleterapi kan planlegge og gjennomføre informasjon og veiledning med pasienter og pårørende Generell kompetanse kan diskutere og analysere faglige problemstillinger ved behandlingsplanlegging og utførelse av stråleterapi kan selvstendig og aktivt bidra i stråleterapiprosessen kan formidle valg og vurderinger i forbindelse med kvalitetssikring av stråleterapi kan reflektere over ulike aspekter ved egen og andres profesjonelle praksis Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, selvstudier, seminar, prosjektoppgaver og ferdighetstreninger, samt teorioppgaver med veiledning. Praksis I emnet inngår 4 uker klinisk praksis ved behandlingsapparat og planleggingsavsnitt. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse på ferdighetstreninger, seminar og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid Vurdering/eksamen Praksis Vurderingsinnhold: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Kriterier for praksis Vurdering gjennomføres av praksisveileder og faglærer ved høgskolen. Bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse og oppfylt kriteriene for den enkelte praksisperiode Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 17

18 Eksamen For å kunne fremstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent og praksis være bestått. Eksamensinnhold: Eksamensform: Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell mappeeksamen bestående av 3 skriftlige oppgaver, totalt ca ord Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser Gradert skala A-F. Det gis én samlet karakter på mappen. Oppgavene i mappen veier likt ved fastsetting av karakter. For å bestå eksamen må alle oppgaver i mappen hver for seg være bestått (A-E) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Pensum Pensum utgjør totalt ca sider. I tillegg kommer studentens eget utvalg av litteratur i forbindelse med skriftlige oppgaver. de Boer, H. C. J. & Heijmen, B. J. M. (2007). enal: An extension of the NAL setup correction protocol for effective use of weekly follow-up measurements. International Journal of Radiation Oncology Biology, Physics, 67(5), sider. Degerfält, J., Moegelin, I. & Sharp, L. (2009). Dosplanering (kap.7). I: J. Degerfält, I. Moegelin, & L. Sharp (Red.), Strålbehandling (2. utg.): Studentliteratur. 10 sider. Engeseth, G. M. & Sulen, T. H. (2010). Geometriske usikkerheter og korreksjonsstrategier innen stråleterapi. Hold Pusten(9), sider. Griffiths, S. E. (2007). Treatment reproducibility, verification and correction (kap.13) (2. utg.). Leeds: The University of Leeds Media Services. 8 sider Hall, E. C. & Giaccia, A. J. (2012). Radiobiology for the radiologist (kap20) (7. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. 28 sider. ICRU report 62. (1999). Prescribing, Recording and Reporting Photon Beam Therapy (suppl. to ICRU report 50). Bethesda: International Commission on Radiation Units and measurements. 47 sider. ICRU report 83. (2010). Prescribing, Recording and Reporting Intensity-Modulated Photon- Beam Therapy (IMRT) s.33-79: The International Commission on Radiation Units and Measurements. 47 sider. Joiner, M. & van der Kogel, A. (Red.). (2009). Basic Clinical Radiobiology (kap.1-19) (4 utg.). London: Hodder Arnold. 270 sider. Khan, F. M. & Gerbi, B. J. (2012). Treatment Planning in Radiation Oncology (3. utg.). Philadelpia: Lippinkott Williams & Wilkins. Kap. 2, 4, 6-9, 12-18, sider. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 18

19 Kutcher, G. J. (1996). Quantitative plan evaluation: TCP/NTCP Models. I: J. L. Meyer, & J. A. Purdy (Red.), 3-D Conformal Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology (Vol. 29, s ). Basel: Karger. 14 sider. Langen, K. M. & Jones, D. T. L. (2001). Organ motion and its management. International Journal of Radiation Oncology Biology, Physics, 50(1), sider. Lawrence, T. S., Kessler, M. L. & R.K.T, H. (1996). Clinical Interpretation of Dose-Volume Histograms: The Basis for Normal Tissue Preservation and Tumor Dose Escalation. I: J. L. Meyer, & J. A. Purdy (Red.), 3-D Conformal Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology (Vol. 29, s ). Basel Karger. 10 sider. Levernes, S. (2012). Volum og doser i ekstern stråleterapi - Definisjoner og anbefalinger. (StrålevernRapport 2012:9). Østerås: Statens Strålevern. 51 sider. Levernes, S. & Johannessen, D. C. (2006). Avvikshåndtering ved norske stråleterapisentre (Strålevernrapport 2006: 3). Østerås: Statens strålevern. 27 sider. Low, D. I. (2011). 4D imaging and 4D radiation therapy: a new era of therapy design and delivery. I: J. L. Meyer (Red.), IMRT, IGRT, SBRT. Advances in the treatment planning and delivery of Radiotherapy. Frontiers of Radiation Therapy and Oncology (2. utg., Vol. 43, s ). Basel: Karger. 19 sider. Marks, L. B. (1996). The impact of organ structure on radiation response. International Journal of Radiation Oncology Biology, Physics, 34(55), sider. The Royal College of Radiologists, Institute of Physics and Engineering in Medicine & Society and College of Radiographers. (2008). On target: ensuring geometric accuracy in radiotherapy. London: The Royal College of Radiologists. 40 sider. van Herk, M. (2004). Errors and margins in Radiotherapy. Seminars in Radiation Oncology, 14(1,January), sider. van Herk, M. (2007). Different styles of image-guided radiotherapy. Seminars in Radiation Oncology, 17(4), sider. Anbefalt litteratur Aaltonen, P., Brahme, A., Lax, I., Levernes, S., Näslund, I., Reitan, J. B. & Turesson, I. (1997). Specification of dose delivery in radiation therapy. Recommendations by the Nordic Association of Clinical Physics (NACP). Acta Oncologica, 36(suppl.10). Bentel, G. C. (1996). Radiation Therapy Planning (2. utg.). New York: McGraw-Hill. Bomford, C. K. & Kunkler, I. H. (2003). Walter and Miller's Textbook of Radiotherapy (6. utg.). Edinburgh: Churchill Livingstone. Booth, J. T. & Zavgorodni, S. F. (1999). Set-up error & organ motion uncertainty: A Review*. Australasian Physical & Engineering Sciences in Medicine, 22(2), de Boer, H. C. J. & Heijmen, B. J. M. (2001). A protocol for the reduction of systematic patient setup errors with minimal portal imaging workload. International Journal of Radiation Oncology, Biology, Physics, 50(5), Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 19

20 Goitein, M. (2004). Organ and tumor motion: An overview. Seminars in Radiation Oncology, 14(1), 2-9. Hong, T. S., Ritter, M. A., Tomé, W. A. & Harari, P. M. (2005). Intensity-modulated radiation therapy: emerging cancer treatment technology. British Journal of Cancer, 92, ICRU report 50. (1992). Prescribing, Recording and Reporting Photon Beam Therapy. Bethesda MD: International Commission on Radiation Units and measurements. Levernes, S. & Johannessen, D. C. (2003). Volum og doser i strålebehandling. Definisjoner, retningslinjer for bruk, dokumentasjon og rapportering. (Strålevernrapport 2003: 12). Østerås: Statens strålevern. Ling, C. C. & Greco, C. (2007). Expanding the Horizon of Image-Guidance in Radiation Oncology (kap.27). I: R. F. Mould (Red.), Choices in Advanced Radiotherapy (s ). Nederland: Nucletron. McKenzie, A. L. (2003). Geometric uncertainties in radiotherapy treatment planning. Defining the Planning Target Volume. London: The British Institute of Radiology. Mzenda, B., Hosseini-Ashrafi, M. E., Palmer, A., Hodgson, D. F., Liu, H. & Brown, D. J. (2009). Determination of target volumes in radiotherapy and the implications of technological advances: a literature review. Journal of Radiotherapy in Practice, 8, Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2006). Faglige anbefalinger for preoperativ strålebehandling ved rektumcancer. Hentet fra Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2007). Faglige anbefalinger for postoperativ strålebehandling ved rektumcancer. Hentet fra Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2010). Faglige anbefalinger for behandling ved analcancer. Hentet fra Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2011). Faglige anbefalinger for strålebehandling ved øsofaguscancer. Hentet fra Norsk Lunge Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2011). Faglige anbefalinger for småcellet lunge cancer (SCLC). Hentet fra Norsk Lunge Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2012). Faglige anbefalinger for ikke småcellet lunge cancer (NSCLC). Hentet fra Norsk Lunge Cancer Gruppe (NGICG) & KVIST gruppen. (2012). Faglige anbefalinger for lindrende strålebehandling ved lungecancer. Hentet fra Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 20

21 QUANTEC. (2010). Quantitative Analyses of Normal Tissue Effects in the Clinic fra Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU). (2003). Radiotherapy for cancer. A critical review of the literature. Volume 2 (report nr. 162/2). Göteborg: Elander Graphic Systems. Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU). (2003). Strålbehandling vid cancer. En systematisk litteraturöversikt Volum 1 (report nr. 162/1). Göteborg: Elander Graphic Systems. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 21

22 STRÅL6200 Fordypningsoppgave Engelsk navn Thesis Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i stråleterapi Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning e skal fordype seg i forsknings- og utviklingsarbeid innen stråleterapi. Hensikten med oppgaven er at studentene utvikler sin evne til å arbeide målrettet og systematisk gjennom å anvende vitenskapelige arbeidsmetoder for å belyse en problemstilling. e må selv velge en relevant problemstilling, samt initiere og gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid. Prosjekter i stråleterapiavdelinger er ofte samarbeidsoppgaver. Fordypningsoppgaven skal derfor skrives som en gruppeoppgave slik at studentene får videreutviklet sine samarbeidsevner. Emnets omfang: Forskningsmetode Fordypningsoppgave 10 studiepoeng: 2 studiepoeng 8 studiepoeng Forkunnskapskrav Bestått STRÅL6000. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om vitenskapelige metoder og arbeidsformer har bred kunnskap om nyere forskning innen fordypningsoppgavens tema har kunnskap om forskningsetiske retningslinjer Ferdigheter kan definere og utarbeide en problemstilling og prosjektbeskrivelse kan foreta og begrunne valg av metode i forhold til valgt problemstilling kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder kan planlegge og gjennomføre et vitenskapelig prosjektarbeid kan strukturere teori, metode, diskusjon og konklusjon i en vitenskapelig tekst Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 22

23 Generell kompetanse kan formidle og diskutere resultater fra eget prosjektarbeid kan kritisk reflektere over forskningsetiske spørsmål Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av seminar, selvstudier og prosjektarbeid. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres som et prosjektarbeid i grupper på 2-5 studenter. Hver gruppe tilbys inntil 6 timers veiledning på fordypningsoppgaven. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 90 % deltakelse på seminar Vurdering/eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig oppgave i gruppe på 2-5 studenter med individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Oppgaven skal ha et omfang på ca ord Sensorordning: Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelser Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. får én samlet karakter. Den skriftlige oppgaven må være bestått (A-E) før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Hele karakterskalaen (A-F) benyttes når samlet karakter settes. Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på den skriftlige delen av eksamen. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt på skriftlig del av eksamen. får utdelt et eksemplar av sin fordypningsoppgave på muntlig eksamen. Pensum Pensum består av egendefinert litteratur (minimum 200 sider), samt selvvalgt pensum i metode (ca. 300 sider) i forbindelse med fordypningsoppgaven. Anbefalt litteratur Bjørndal, A. & Hofoss, D. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. Rognsaa, A. (2003). Prosjektoppgaven - Krav til utforming (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Programplan for videreutdanning i stråleterapi kull Side 23