PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG

Transkript

1 PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG AV A. HEINTZ et er ikke lett å gi en kort oversikt over professor Kiærs arbeider D om fossile fisk. Det falt i hans lodd å fordype og utvide vår kunnskap om de eldste hvirveldyr i en ganske sjelden grad. Hans spesielle interesse for de eldste fisk blev vekket, da Isachsens Spitsbergensekspedisjon (1908) bragte hjem de første rester av fossile fisk fra fjellene i Red-Bay. Kiær blev med en gang klar over den overordentlig store videnskabelige verdi av disse funn. En rekke senere ekspedisjoner fikk derfor til opgave å utforske devon feltet på N.-Spitsbergen og innsamle fossile fisk. Imidlertid gav et heldig funn her i Norge professor Kiær også anledning til å innsamle et næsten likeså viktig og rikholdig materiale fra norsk downtonien. Han fant i 1909 på Ringerike et usedvanlig stort materiale av downtonisk fisk og krepsdyr. Dette funn optok nu hele hans interesse, og han begynte først og fremst å bearbeide disse former. Allerede i 1911 utkom den første oversikt med en kort beskrivelse av de nye former, mens første del av hans planlagte monografi over Ringerikesfauna først utkom i I mellemtiden publiserte Kiær to mindre arbeider om fossile fisk. I arbeidet om "Upper Devonian Fish Remains from Ellesmereland", som utkom i 1915, har han for første gang mere inngående behandlet den mikroskopiske bygning av panseret hos Psammosteus og Drepanaspis, og kunde på grunnlag herav sikkert fastslå det nære slektskap mellem disse to former og bekrefte Traquair's antagelse om deres slektskap med Pteraspider. Det andre arbeide er av mere stratigrafisk art. Det handler om de meget sparsomme og dårlig opbevarte rester av fossile fisk fra den devoniske sandsten på Norges vestkyst. ( 1918.)

2 422 A. HEINTZ Før jeg går over til å omtale de viktigste arbeider av professor Kiær vil jeg bare i korthet nevne hans tale på det 16. Skandinaviske N aturforskermøte i og hans beskrivelse av Botriolepis-faunaen fra Novaja Zemlja. I sitt foredrag gav Kiær for første gang et lite innblikk i den overordentlig rike fiskefauna innsamlet på Spitsbergen. Han nevnte de 4 største grupper av fiskeformer: Heterostraci med slekten Pteraspis og Palæaspis, Cephalaspidomorjer, Arthrodira med den eiendommelige slekt Acanthaspis og tilslutt Crossopterygerier med en rekke slekter. Ialt kunde Kiær adskille omtrent nye arter. Det lille arbeide om Fisker ester fra N. Z. ( 1926) er praktisk talt udelukkende av stratigrafisk interesse og bekrefter at lagrekken hvor fiskene blev funnet tilhørte overdevon. Når vi nu ser på professor Kiærs monografi over Anaspida ( 1929) en av de to fiskegrupper, som han fant på Ringerike, så må det først fremheves, at disse former var overordentlig lite kjent fra før. Og nu kunde Kiær beskrive tre nye slekter av denne eiendommelige gruppe som også viste sig å være meget godt opbevart. jeg vil i all korthet nevne hovedtrekkene i bygningen av disse former. Man får best inntrykk og forståelse av dem ved å se på de rekonstruksjoner og detaljtegninger som Kiær har gitt i sin bok. Vi ser at hodet var dekket med en rekke tynne lange skjell, som er meget varierende anordnet hos de tre norske former Pterolepis, Rhyncholepis og Pharyngolepis. Særlig stor er forskjellen av deres anordning rundt munnåpningen. Pinealåpningen ligger mellem de forholdsvis små øinene. U middel bart foran denne er den u parre de neseåpning. Antallet av de runde gjelleåpninger, som ligger i en rekke på hver side av hodet varierer fra 8 til 15. Kropsskjellenes anordning i vinkelformige og delvis siksakformige enkelte tverrekker, tyder på at de var anlagt helt efter muskelsegmentene i de store sidemuskler. Langs ryggen går en rad av eiendommelige pigger, men der er ikke utviklet nogen ryggfinne. Til gjengjeld er analfinnen merkelig og varierende utviklet hos alle former. Mest interessant er dog bøiningen av halen som i motsetning til alt hvad man kjente før viser sig å være omvendt heterocercal, d. v. s. kropsaksen fortsetter ikke over i den øverste haleflikk som er almindelig hos mange former, men danner den kraftig utviklede nederste flik av halen. Meget interessant er også påvisningen av en eiendommelig utviklet brystfinne som i form av et par små pigger er plasert umiddelbart bak gjelleåpningene.

3 PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG 423 Kiær fremhever mange karakterer i Anaspidenes bygning, som utvilsomt beviser at de systematisk står nær Cyclostomer. Også Cephalaspidene står dem nær. På den måte forener Kiær disse primitive former i en felles gruppe som han kaller Monorhina (med enkelt neseåpning) i motsetning til alle andre høiere fisk som kan betegnes som Diplorhina (med dobbelt neseåpning). Hans arbeide vakte stor opsikt bland! videnskapsmenn hele verden over, og vi finner det citert i alle senere arbeider omfattende de eldste fisk, hvirveldyrenes fylogeni o. s. v. jeg vil bare til slutt nevne at Kiær i den siste tid arbeidet med undersøkelse av den mikroskopiske bygning av Anaspida-skjell. Dessværre har jeg ikke været istand til å finne nogenslags notater om disse hans iakttagelser blandt hans efterlatte papirer. Når vi nu skal gå over til Kiærs arbeider om jiskerester fra Spitsbergen må jeg nevne at allerede i 1922 blev en del av materialet sendt til Stensiø, og i 1925 fikk jeg i opdrag å undersøke Arthrodirarester funnet på Spitsbergen. På den måte har Kiær konsentrert sig udelukkende om den del av materialet som bestod av de s. k. Heterostraci (Coelolepider, Psammosteider, Cyathaspider og Pteraspider). Desværre fikk han ikke tid til å fullføre dette stort anlagte arbeide, men publiserte bare to korte arbeider om "The Structure of the Mouth of the oldest known Vertebrates, Pteraspids and Cephalaspids" ( 1927) og et annet "Ctenaspis a new Genus of Cyathaspidian Fis hes" ( 1930). Et stort manuskript for første del av monografien (Cyathaspida) på omtrent 300 sider tekst og l 00 plansjer er dog så langt fremskredet at det forhåbentlig snart kan bli publisert. For å få en forestilling om størrelsen av materialet fra Spitsbergen, som Kiær holdt på å bearbeide, kan jeg nevne at i det paleontologiske museum har vi nu omtrent l eksemplarer av Heterostraci. Bare å bringe i orden og grovbestemme alle disse former var et meget stort arbeide som tok lang tid. Foruten alt materialet fra Spitsbergen fikk Kiær også tilsendt en rekke eksemplarer fra utlandet. I innledningen til sitt ufullførte arbeide foreslår Kiær følgende systematiske inndeling av H eterostraci: Orden H eterostraci Suborden Psammosteida Suborden Cyathaspida Suborden Pteraspida

4 424 A. HEINTZ Sammen med en parallel orden Telodonti- med bare en suborden Coelolepida danner disse former en stor gruppe av Agnathe vertebrater nemlig Diplorhina. En annen stor gruppe dannes av Monorhina som omfatter Anaspida, Cephalaspida og Cyclostoma. Såvidt jeg kan forstå har Kiær tenkt å publisere minst 4 monografier med beskrivelse av de viktigste diplorhine subordener. I de siste år arbeidet han dog hovedsakelig med subordenen Cyathaspida, men foretok samtidig undersøkelser av de tre andre grupper. jeg vil bare nevne her at ved undersøkelsen av et usedvanlig rikholdig fund fra oversilur på Oesel kunde han påvise, at Coelolepida ikke hadde yttre gjelleåpninger. Desværre er dette arbeide ikke fullført, men jeg har dog kunnet forberede en liten artikkel om disse former. De tre grupper: Psammosteida, Cyathaspida og Pteraspida er alle rikt representert i materialet fra Spitsbergen. Som sagt rak Kiær bare å beskrive en av disse grupper, nemlig Cyathaspida. Han deler dem i to store grupper: Porasp dei og Cyathaspidei, den første med 5, den annen med fire familier, med tilsammen 42 arter. Av disse er de fleste nye og bare kjent fra Spitsbergens downtonian. Det er helt umulig å gjennemgå alle de utallige former her. jeg skal derfor bare prøve i all korthet å gi en beskrivelse av de mest karakteristiske trekk i deres bygning. Hodet og forreste del av kroppen var dekket med et solid panser, bestående av en stor dorsal, en stor ventral og l par små branchiale plater. Bakerste del av kroppen og halen var dekket med store solide skjell. Ingen parrede eller uparrede finner var utviklet. Panserplatene viser en meget innviklet bygning under mikroskop. Øverst lå et dentinlag, så reticular-iag, så conceller-iag og nederst basale lameller. I hoderegionen finner vi forholdsvis små sidestillede øine, midt mellem dem ligger en pineal area. Foran på siden av munnspalten var neseåpningene plasert. Munnen var meget eiendommelig utviklet, med en rekke langsgående små plater. De arbeidet med sin øverste del mot en brem på undersiden av dorsalskjoldet. En forholdsvis stor gjelleåpning på hver side av kroppen lå temmelig langt bakover. Av avtrykkene på innersiden av dorsalskjoldet kan man tydelig se at det var utviklet 7 gjellesekker. Ogsi'! avtrykk av likevektsorganer og den bakre del av hjernen kan sees. Sanselinjene var særdeles tydelige. De dannet lukkede rør, som lå i panserets canceller-iag og åpnedes utad med en rekke porer. Deres anordning og utvikling er meget karakteristisk for enkelte grupper.

5 PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG 425 Det siste arbeide som Kiær har publisert er en liten avhandling om jiskefaunaen fra jeløen. Den har også hovedsakelig stratigrafisk betydning, da de beskrevne former allerede er godt kjent fra Skottland og England. Hvis vi nu til slutt prøver å kaste et tilbakeblikk på det som Kiær har gitt i sine ichtyologiske arbeider, så ser vi at hans undersøkelser har i en betydelig grad forandret hele vår opfatning av de eldste vertebrater. De spredte og ufullstendig bevarte fiskerester som av forskjellige forfattere var tolket på de forskjelligste måter, er nu detaljert beskrevet og deres innbyrdes slektskap og deres forbindelse med de nulevende former er mere eller mindre sikkert opklaret. Kiær har beriket videnskapen med en mengde nye fakta, med mange iakttagelser og med nye synspunkter og tolkninger av hvirveldyrenes fylogeni. Hans arbeider har sin store betydning ikke bare for paleontologer men også for zoologer og fylogenetikere. Derfor vil hans navn aldri bli glemt og hans store innsats i videnskapen skal stå for alltid.